Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: , kl 13:30 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 13/ Christin Kristoffersen leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 8/15 Godkjenning av protokoll fra møte PS 9/15 Arealplan for Longyearbyen planområde PS 10/15 PS 11/15 Årsrapport Longyearbyen brann og redning Endring - Tillatelse til virksomhet etter Svalbardmiljøloven for Longyear Energiverk Orienteringssaker: - Arbeidet med arealplanen Side 2

3 PS 8/15 Godkjenning av protokoll fra møte Side 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/ Linn Tautra Grønseth Arealplan for Longyearbyen planområde Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 9/ Anbefaling: 1. Med hjemmel i svalbardmiljøloven (sml) 50 vedtar Teknisk utvalg at det varsles oppstart av planarbeid, for revisjon av arealplan for Longyearbyen planområde etter sml Forslag til planprogram, datert , legges ut på høring. 3. Teknisk utvalg gir administrasjonen fullmakt til å foreta eventuelle justeringer i planprogrammet på bakgrunn av høringsuttalelser. Saksopplysninger: Gjeldende arealplan for Longyearbyen planområde ble vedtatt i november Iht. svalbardmiljøloven 49 skal arealplanen eller deler av den, tas opp til revisjon etter som forholdene gjør det påkrevd. Den planansvarlige bør minst hvert fjerde år vurdere om revisjon bør foretas. Longyearbyen lokalstyre har fått i oppgave å revidere arealplanen, og sendte i den forbindelse ut en invitasjon (april 2014) til å komme innspill til planprogram for arealplanen. Det kom 12 innspill. Administrasjonen har bl.a. med bakgrunn i innspillene utarbeidet et forslag til planprogram. Planprogrammet omtaler hvilke utredningstemaer det skal tas stilling til i arealplanarbeidet. Planprogrammet vil fungere som et arbeidsdokument og disposisjon for planarbeidet, og det er viktig at aktuelle utredningstemaer tas med i programmet. Planprogrammet legges ut på høring, samtidig som det annonseres oppstart av planarbeid. Berørte organer og organisasjoner mv. skal gis anledning til å uttale seg. Bakgrunn for og formål med arealplanrevisjonen er videre utdypet i utkast til planprogram. Vurdering: Planprogrammet legger opp til en revisjon som skal forbedre arealplanen som et styringsverktøy for administrasjonen. Det er også ønskelig med en større forutsigbarhet og fleksibilitet for tiltakshavere. I tillegg er lokalsamfunnet i Longyearbyen i endring, og en revisjon av arealplanen er påkrevd for å kunne legge til rette for nødvendig og ønskelig utvikling. Behov for utvikling av havneområdene er et viktig tema i areaplanrevisjonen, og vil bli tillagt vekt i arbeidet. Det er vesentlig for administrasjonen at en slik utvikling tar nødvendige hensyn både til drifts- og lokalsamfunnsbehov, samt miljø og naturverdier. Det er viktig for Longyearbyen lokalstyre å sikre en bred deltakelse i utarbeidelse av arealplanen, og både næringsliv og lokalbefolkning oppfordres til å engasjere seg i arbeidet. Det skal avholdes åpne møter både under høring av planprogram og offentlig ettersyn av planforslaget. Administrasjonssjefen anbefaler at det varsles oppstart av planarbeid, for revisjon av arealplan for Longyearbyen planområde, og at forslag til planprogram legges ut på høring. Teknisk utvalg gir Side 4

5 2014/ Side 2 av 3 administrasjonen fullmakt til å foreta eventuelle justeringer i planprogrammet på bakgrunn av høringsuttalelser. Eksterne innspill til planprogram: Før arbeidet med planprogram startet opp ble berørte organisasjoner invitert til å komme med innspill til planprogrammet i april Det kom 12 innspill. Disse er lagt til grunn som en del av kunnskapsgrunnlaget og i vurderinger som gjelder bruk av kunnskapsgrunnlaget i planprogrammet. Enhet for barn og unge i Longyearbyen lokalstyre, datert (journalpost 2014/314-3) Ny akebakke/alpinbakke, med nødvendige sikkerhetstiltak ifht. Snøskutertrafikk, foreslås mellom Gruvedalen og spisshusene. Skuterparkering, utenfor byen. Hindre konflikt mellom barn og skuterkjøring. Skilting av byens lekeplasser Sysselmannen på Svalbard, datert (journalpost 2014/314-4) Eksisterende arealplan fungerer ikke som et tilfredsstillende verktøy for hensiktsmessig planlegging og utvikling. Kommer med innspill under planarbeidet. Bistår gjerne. 1 Klima- og miljødepartement, datert (journalpost 2014/314-5) Klimatilpasning må være et tema, herunder ras, flom og sikring. Det er behov for nye og oppdaterte risikovurderinger for de ulike delene av planområdet. Viser til st.meld. 33 ( ): regnmengder, dypere tining, kysterosjon, revisjon av ROS for Svalbard, skred og flom. Store Norske Spitsbergen kullkompani, datert (journalpost 2014/314-6) Boligutvikling: ny og vurdering av eksisterende, transformasjon av sjønære områdene. Lekeplasser: kartlegge eksisterende lekeplasser, utvikle flere og ta vare på eksisterende, vurdere behov for offentlige lekeplasser. Scooterparkeringsplasser: dagens plassering i kulturminne-, natur og friluftsområder. Må anlegge felles plasser flere steder i Lyb. Gruvemuseum / vitensenter: muliggjøre bygging av gruvemuseum og vitensenter med overnattingsmuligheter. Gruvevirksomhet: ivareta dagens aktivitet gruve 7, hindre utvikling til andre formål som kan begrense driften. Næringsutvikling: få med næringsutvikling i planen, lett og tung. Hotellneset og Svalbard lufthavn. Standsone: her er det Svalbardmiljøloven som gjelder. Svalbard reiseliv AS, datert (journalpost 2014/314-7) Det må avklares hensiktsmessige og attraktive arealer for nye reiselivsanlegg, aktiviteter og tilhørende handels- og servicetilbud (langsiktig perspektiv). Trafikksituasjonen for myke og harde trafikanter (inkl. veien til flyplassen og forbindelse til havna). Offentlige møteplasser og trygge «vandreruter». Skilting, estetikk, design og visuelle kvaliteter Svalbard som identitet. Arealløsninger i strandsonen, korridorer mellom byen og naturen, samt siktlinjene i byen. Kystverket Troms og Finnmark, datert (journalpost 2014/314-8) Samordne tidligere vedtatte planer/plandokumenter Benytte Kystverkets karttjeneste i planleggingsfasen. LL har myndighet etter havne- og farvannsloven i hele planområdet for Longyearbyen. De plikter å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet innenfor planområdet i Lyb. Nødhavner KAN kartfestes som informasjon. Svalbard science forum, datert (journalpost 2014/314-9) Opplyser om at innspillet kommer 2.juni. 1 Longyearbyen lokalstyre kan ikke se å ha mottatt noen innspill. Side 5

6 2014/ Side 3 av 3 Forskningsrådet, datert (journalpost 2014/314-10) Eksisterende og planlagt forskning og overvåkning må komme godt med i plangrunnlaget. Smidige bestemmelser og avgrensede forskningsområder i plankartet. Involvering av forskningsmiljøet. Hensiktsmessige generelle bestemmelser gom gir mulighet til å etablere midlertidige forskningsinstallasjoner/-instrumenter. Forenkle melding- og søknader. Legge inn bestemmelse om at det er obligatorisk å registrere prosjekter i RiS (research in Svalbard). AVINOR, datert (journalpost 2014/314-11) Revidert restriksjonsplan bør oppdateres i arealplanen. Hovedformålet med restriksjonsplanen må fremgå av arealplanen. I tillegg restriksjoner mht. byggehøyder innenfor de delene som berøres av lufthavnas hinderflate. For områdene Hotellneset/kullkaia og hovedkaia er det viktig med høyderestriksjoner (større cruisebåter). Beskrivelse av hovedtrekkene i kravene for hinderflatene for de enkelte områdene innenfor arealplanen. Nasjonale og internasjonale forskrifter har bestemmelser som skal sikre at nødvendige arealer og luftrom rundt flyplasser beskyttes mot aktiviteter og utbygging som vil begrense bruken av flyplassen. Mdir har retningslinjer for minsteavstand mellom flyplass og søppel- / avfallsdeponi. Se vedlagte retningslinjer for regulerings- og restriksjonsplaner. Miljødirektoratet, datert (journalpost 2014/314-12) Ta opp forholdene mellom de ulike arealbruksinteressene på østsiden av forskningsparken (S9 og S10, samt nærliggende strandsone). Redegjøre for kunnskap vedr verdien av strandsonearealet som fuglelivsområde, foreslår å endre arealbruken i denne delen av planområdet. Redegjøre for forventede virkninger for utslipp, naturmangfold og friluftsliv for nye byggeområder. Færre delplaner. Direktoratet for mineralforvaltning, datert (journalpost 2014/314-13) Viktig at det avsettes tilstrekkelig arealer til råstoffutvinning. Masseuttak bør legges inn i arealplanen dersom disse skal videreføres (Adventdalen). Polaravdelingen, datert (journalpost 2014/314-14) Visert til forskrift nr om beredskapsplikt for Longyearbyen. Samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid som må integreres i arealplanen etter svalbardmiljøloven kap. IV må tas med. Vedlegg: 1 Planprogram - arealplan for Longyearbyen Side 6

7 Arealplan for Longyearbyen Utkast til planprogram, datert Saksnr.: 2014/314 Planprogrammet er utarbeidet av: Longyearbyen lokalstyre. I Side 7

8 Versjonsnummer Utarbeidet Faglig godkjent System-godkjent Sist revidert - Dato 1 Side 8

9 1. Bakgrunn Formål Planprogram Planansvarlig Lovverk og føringer Planområde Utforming av plandokumenter Utredningstemaer Analyser Planprosess og fremdrift Organisering av planarbeidet Medvirkning og informasjon Side 9

10 1. Bakgrunn Iht. svalbardmiljøloven (sml) 49, skal arealplanen, eller deler av den, tas opp til revisjon ettersom forholdene gjør det påkrevd. Den planansvarlige bør minst hver fjerde år vurdere om revisjon bør foretas. Gjeldende arealplan for Longyearbyen ble vedtatt 23.november I Longyearbyen lokalstyre sin Lokalsamfunnsplan , vedtatt , fremgår det at behov for revisjon skal vurderes så tidlig som mulig i hver valgperiode. Det er besluttet at planen nå skal revideres. Det er to overordnede endringer som er ønskelig i revisjonen; tilstrebe ett plannivå og gjøre de utfyllende bestemmelsene til arealdelen mindre rigide. Iht. Svalbardmiljøloven eksisterer det kun ett plannivå, men det kan lages delplaner for mindre områder eller spesielle temaer. Det er i dag flere delplaner innenfor arealplanområdet, og det er ønskelig at disse implementeres i arealplanen. Erfaring med dagens arealplan viser at den ikke på en god nok måte legger til rette for ønsket og nødvendig utvikling. Bestemmelsene gir for lite handlingsrom i enkelte saker, og fremtvinger dispensasjonssøknader for tiltak som bør avklares på arealplannivå. Longyearbyen lokalstyre ønsker å gjøre arealplanen mer fleksibel for å unngå utstrakt bruk av dispensasjoner og planrevisjoner, dette er i tråd med veilederen som følger loven. Samtidig er det et overordnet mål at planen skal være tilstrekkelig detaljert for å sikre svalbardmiljølovens formål. 2. Formål Planlegging etter kapittel VI i svalbardmiljøloven skal legge til rette for samordning av de ulike interessene som knytter seg til arealdisponering og utforming av bebyggelsen i planområdet. Den skal gi grunnlag for beslutninger om bruk og vern av ressurser og om utbygging, og bidra til å fremme estetiske hensyn. Longyearbyen lokalstyre skal ha en arealplan med utfyllende bestemmelser som viser eksisterende og fremtidig arealbruk. Detaljeringsgraden kan variere etter konkrete behov for å styre arealbruken. 3. Planprogram Iht. sml 50, 3.ledd skal det ved revisjon av arealplanen utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal klargjøre hvilke forhold det skal redegjøres for i planen. Berørte organer og organisasjoner mv. som har særlig interesse for planarbeidet skal gis anledning til å uttale seg til planprogrammet. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring av at planarbeidet blir igangsatt. Longyearbyen lokalstyre sendte ut brev til berørte myndigheter i april 2014, og inviterte til å komme med innspill til planprogrammet. Det kom til sammen 12 tilbakemeldinger. Innspillene understreker behovet for en revisjon av arealplanen. Det er flere forhold som med fordel kan konkretiseres og omtales i den reviderte arealplanen. I tillegg til lokalstyrets punkter, jf. brev sendt ut i april, har det kommet innspill som bl.a. omhandler flyplassen, strandsonen, risiko og sårbarhet og utvikling av næringsvirksomhet. Det har også kommet konkrete innspill som gjelder hensynet til barn og unge, der i blant trafikksikkerhet og tilrettelegging for skianlegg. 3 Side 10

11 4. Planansvarlig Longyearbyen lokalstyre er planansvarlig i planområde for Longyearbyen, inkludert hytteområdet på Vindodden 5. Lovverk og føringer Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven), ikrafttredelse Vedtatt endring i forskrift etter svalbardmiljøloven, ikrafttredelse Lov om Svalbard (svalbardloven), sist endret Svalbardmeldingen , (St.meld. nr. 22), godkjent i statsråd 17.april Lokalsamfunnsplan , vedtatt av lokalstyret Lov om forvaltning av naturens mangfold kap. VII, ikrafttredelse Forskrift om havner og farvann på Svalbard, ikrafttredelse Planområde Miljøverndepartementet har siden forrige rullering vedtatt endring i forskrift om konsekvensutredninger og avgrensning av planområdene på Svalbard, med ikrafttredelse Endringen innebærer at hele Adventfjorden innlemmes i Longyearbyen planområde. Tidligere kunne planområdet gå inntil 100 meter ut i sjø. I pressemeldingen til regjeringen skrev klima- og miljøminister Tine Sundtoft: det er viktig at Longyearbyen lokalstyre gis tilstrekkelig mulighet til å forvalte sjøområdene i Adventfjorden, og dette mener vi kan gjøres enklest ved at planområdet utvides til å omfatte hele fjorden. Figur 1 Planområdet etter endring i forskrift, Side 11

12 7. Utforming av plandokumenter Detaljering av plankart Det er et mål at plankartet skal bli mer detaljert, og i større grad enn i dag tilpasses fremtidig utvikling. De delplanene som ønskes videreført skal så langt det er mulig implementeres i arealplanen. Delplaner som fremdeles skal gjelde listes opp i arealplanbestemmelsene. Det skal vurderes for hver enkelt delplan hvordan denne skal videreføres. Mulige utfall: a) Delplanene er utdatert og skal ikke skal gjelder mer; arealplanen overstyrer med ny arealbruk. b) Planene er ferdig utbygd og legges inn med korrekt arealbruk, ev. bestemmelser som skal videreføres legges inn i arealplanens bestemmelser. c) Delplanene er ikke ferdig utbygd og har en detaljeringsgrad som tilsier at de ikke kan implementeres inn i arealplanen. Delplanen skal fremdeles gjelde. d) Det er pågående delplanarbeid som behandles uavhengig av arealplanen. I fremtidige utbyggingsområder hvor det er behov for detaljer utover det hensiktsmessige arealplanbestemmelser kan angi (eks. høyder, byggegrenser, utforming av enkelt prosjekter), vil arealplanen stiller krav om delplan før det kan gis tillatelse til nye virksomheter. Arealplanen skal i større grad enn i dag ta høyde for fremtidig bruk. Loven krever at fremtidig arealbruk skal vurderes med en realistisk tidshorisont. Det bør ikke settes av mer areal til et formål enn det som er realistisk å gjennomføre i løpet av 10 år. Normalt bør det begrenses til hva man kan forvente blir gjennomført i løpet av 4-5 år. Det er ønskelig å gå bort ifra hvite felter for delplanområder på arealplankartet. Det kan med fordel legges inn kartunderlag som viser overordnet arealbruk, veier, strandlinje etc. før å øke lesbarheten. Delplanområder som fremdeles skal gjelde må likevel sikres en tydelig markering / angivelse i kartet. Innhold i planbestemmelsene Bestemmelsene er rettslig bindende, de skal utfylle og utdype den fastsatte arealbruken. Bestemmelsene skal være konkrete og entydige, og skal danne grunnlag for behandlingen av meldinger og tillatelser til virksomheter. Aktuelle bestemmelser fra delplaner som skal videreføres skal implementeres i bestemmelsene. Det er forventet at ny arealplan får flere og mer detaljerte bestemmelser. Dette i tråd med ønske om å ha en mer detaljert og robust plan, og unngå behov for delplaner. Temaer i planbeskrivelse (konsekvensutredning) En oppbygging av planbeskrivelsen tar utgangspunkt i dagens arealplan, og dokumentet som ble utformet den gang: 1. Formelle krav til planprosessen, 2. Planprosess, 3. Vurderingskriterier, 4. Arealutvikling, 5. Behovsberegning, 6. Planforslaget og 7. Konsekvenser. For planområdene på Svalbard er konsekvensutredninger integrert i planprosessen. Plandokumentene skal gi en beskrivelse av virkningene av planen og samvirke mellom disse. Konsekvenser skal beskrives i forhold til planer, målsetninger og retningslinjer for miljø, naturressurser og samfunn i berørte områder. Vurdering av konsekvensene skal ses i sammenheng med ønsket samfunnsutvikling og langsiktig arealstrategi. 5 Side 12

13 Aktuelle temaer i konsekvensvurderingen tar utgangspunkt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin veileder T-1493 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Relevante miljø- og samfunnstemaer kan være: Forurensning Transportbehov, energiforbruk og løsninger Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Landskap Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Tilgjengelighet til uteområder og gang-/sykkelveinett Kriminalitetsforebygging Beredskaps- og ulykkesrisiko Risiko ved havstigning Barn og unges oppvekstsvilkår 8. Utredningstemaer Før arbeidet med utarbeiding av nye plandokumenter starter, må forutsetningene for planen klarlegges. Tilgjengelig informasjon, analyser, rapporter skal samles inn for å synliggjøre rammebetingelsene. I dette inngår også politiske vedtak og føringer, bl.a. Lokalsamfunnsplan Foreløpige temaer som er aktuelle å utrede i arealplanrevisjonen er: 1. Adventfjorden, sikkerhet og fremkommelighet Kunnskapsgrunnlag: Kystverkets karttjeneste, Havne- og farvannsloven. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Det skal legges til rette for sikkerhet og fremkommelighet innenfor planområdet. Samordne tidligere planer og dokumenter vedr. sjøområdene. 2. Utvikling av havneområde, inkl. Hotellneset og campingplassen. Kunnskapsgrunnlag: Strategisk havneplan for Longyearbyen, datert , Strategisk næringsplan for Longyearbyen, datert og øvrige delplaner for havneområdet. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Legge til rette for utvidelse av havnen på en måte som tar hensyn til natur, miljø og samfunnsutvikling. Fremtidig press på og etterspørsel av havnetjenester og bruk av Longyearbyen til internasjonal sjøtransport. Behov for bygninger på land og installasjoner til sjøs. Vurdere omfang av tiltak i sjøen. Ønsker om industrikai ved Hotellneset. 3. Næringsutvikling Kunnskapsgrunnlag: Strategisk næringsplan for Longyearbyen, datert Bruk av kunnskapsgrunnlag: Vurdere arealer og bestemmelser som må sikres i arealdelen for å imøtekomme næringsstrategien til Longyearbyen. 4. Ny ake-/alpinbakke og skilekområde Kunnskapsgrunnlag: Barn og unge trenger bedre forhold for ski- og alpinaktiviteter. Longyearbyen skal være et levende familiesamfunn. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Avsette arealer til skilek, ake- og alpinbakke mellom Gruvedalen og spisshusene. Trafikksikkerhet og ev. konflikt med skutertrafikk må tas hensyn til. Vurdere adkomst for biler og ev. parkeringsarealer. 6 Side 13

14 5. Trafikksikkerhetstiltak og forbindelsesårer i byen Kunnskapsgrunnlag: Trafikksikkerhetsplan for Longyearbyen , vedtatt Svalbard reiseliv AS sin uttalelse til utarbeidelse av planprogram. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Det må undersøkes hvilke tiltak som må forankres i arealplanen for gjennomføring. Trygghet for skolebarn, sammenhengende gang- og sykkelveinett og definerte ferdselsårer for skutertrafikk er viktige tema. Se på egnede nye og utbedring av eksisterende forbindelseslinjer til havnen og flyplassen. Det må sikres siktlinjer gjennom byen, og korridorer mellom by og natur. Knytte byen og sjøen sammen. 6. Skuterparkeringer Kunnskapsgrunnlag: Utfordringer knyttet til parkering, lagring og trafikksikkerhet ved bruk av snøskuter. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Legge bedre til rette for parkering av skutere, hindre blanding med myke trafikanter. Opprette funksjonelle og tilgjengelige p-plasser i tilknytning til boligene. Mulige arealer som kan tilrettelegge er ved Nybyen, Blåmyra, Haugen og ev. i Adventdalen. Ansvarliggjøring av brukerne for å hindre hensetting av skutere. 7. Containere som lager Kunnskapsgrunnlag: Ønsker en opprydding av containerplasseringer. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Vurdere om det skal settes av områder til plassering av containere som brukes til lager. 8. Søppelcontainere Kunnskapsgrunnlag: Rydde opp i gatebilde, unngå kartfestet plassering på delplankart. Kan være behov for flytting etter erfart bruk (pga. lokalklima, snøansamling etc.). Bruk av kunnskapsgrunnlag: Legge inn generelle bestemmelser om plassering av søppelcontainere som gjelder innenfor hele planområdet. 9. Hundegårder Kunnskapsgrunnlag: Gjeldende arealplan fører til uønskede dispensasjonssøknader. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Legge inn tilstrekkelig areal i planen for etablering av nye og utvidelse av eksisterende hundegårder der dette er ønskelig. Legge inn bestemmelser i arealplanen som er mer fleksible. Må legge føringer for den varierte arealbruken som er mulig innenfor områdene. 10. Hytteområder Kunnskapsgrunnlag: Noen delplanområder ligger feil i dagens arealplan. Det mangler bestemmelser for hytter i KNF-områder. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Endre delplanavgrensninger i tråd med vedtatte planer. Markere alle hyttepunktene i arealplanen. Lage bestemmelser for hytter utenfor hytteområdene, sjekke godkjenninger av eksisterende hytter. 11. Implementering av restriksjonsplan for Longyearbyen lufthavn Kunnskapsgrunnlag: Revidert restriksjonsplan for Svalbard lufthavn, , utforming og krav til hinderflater fastsatt av internasjonale luftfartsorganisasjoner (International Civil Aviation Organization) og Bestemmelser for Sivil luftfart. 7 Side 14

15 Bruk av kunnskapsgrunnlag: Implementere nødvendige forhold fra restriksjonsplanen i arealplanen, bl.a. byggehøyder innenfor de delene som berøres av lufthavnas hinderflate og andre krav innenfor disse områdene. 12. Implementering av delplaner Kunnskapsgrunnlag: Tilstrebe ett plannivå så langt som mulig. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Vurdere og sjekke alle delplaner. Legge eksisterende og gjennomførte delplaner inn i arealplankartet. Øke detaljering i fremtidige byggeområder for å begrense bruk at delplan i kommende planperiode. Enkelte delplaner må trolig videreføres. 13. Klimatilpasning Kunnskapsgrunnlag: Klima- og miljødepartementet sin uttalelse til planprogrammet. St.meld. 33 ( ). Mulige klimaendringer og ev. konsekvenser for bruk av arealer og særlige hensyn som må tas. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Vurdere arealers bebyggbarhet i lys at klimaendringene. Utarbeide nye og oppdaterte risikovurderinger for de ulike delene av planområdet. Estimere regnmengder, dypere tining, kysterosjon, flom- og skredfare etc. og legge inn eventuelle spesialområder. 14. Strandsonen Kunnskapsgrunnlag: Natur- og miljøverdier. Ønskelig med tilgjengelighet til strandsonen / kyststi. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Ivareta strandsonen i arealplanen. Sikre kyststi langs strandsonen, vurdere ny trase, legge inn bestemmelser som at det skal være fremkommelighet, sikre omlegging av kyststi i nye delplaner der dette er formålstjenlig. Legge inn bestemmelser som angir hva som er tillatt. 15. Lekeplasser / offentlige møteplasser Kunnskapsgrunnlag: Uttalelser til planprogrammet. Sikre eksisterende og opprette nye lekeplasser. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Lage temakart for alle lekeplasser, både eksisterende og forslag til nye. Vurdere om arealplanen kan definere arealer eller legge inn bestemmelser som er med på å sikre trygge lekeplasser og møteplasser, både i sentrum og i boligområder. 16. Kulturminner Kunnskapsgrunnlag: Noen kulturminneområdet er trolig feil i dagens kart. Sysselmannen skal bistå. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Gå igjennom nyregistreringer og korrigere ev. feil i dagens kart, legge inn korrekte hensynssoner. 17. Veier og annen teknisk infrastruktur Kunnskapsgrunnlag: Noen veier er ikke registrert i arealplanen. Teknisk avdeling. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Legge inn alle veier. Vurdere hvilken teknisk infrastruktur som skal fremgå av arealplankartet. Vurdere behov for bestemmelser om restriksjonssoner for tiltak og virksomheter. 18. Plassering av gruvemuseum / vitensenter Kunnskapsgrunnlag: Store Norske Spitsbergen Kullkompani ønsker å bygge gruvemuseum og vitensenter, med overnattingsmuligheter. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Foreslått lokalisert ved gruve 3. Muliggjøre bruk av eksisterende bygningsmasse til endret bruk i arealplanen. Trolig stille krav om delplan ved ev. utvidelser eller nye bygg. Bestemmelsene må si noe om utforming etc. av hensyn til historisk uttrykk på bygg, samt stille krav om utomhusplan til byggesaken. 8 Side 15

16 19. Forskningsaktiviteter (midlertidige forskningsinstallasjoner / instrumenter) Kunnskapsgrunnlag: UNIS har behov for å avklare mulige forskningsområder i arealplanen. Ønsker en enklere saksbehandling uavhengig av delplaner. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Kartlegge hva som er behovet og omfanget av dette. Definere hvilke områder som kan benyttes for ulike tiltak. UNIS må bistå for å redegjøre for behov i kommende periode. 20. Tilrettelegging for friluftsliv Kunnskapsgrunnlag: Mangel på utfartsparkering. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Tilrettelegge for lovlige parkeringsplasser for utfart / friluftsliv. Registrere hvilke områder som brukes i dag, vurdere nye hensiktsmessige plasser. 21. Råstoffutvinning og masseuttak Kunnskapsgrunnlag: Direktoratet for mineralforvaltning sin uttalelse til planprogrammet. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Sette av tilstrekkelig arealer til råstoffutvinning. Kartlegge om masseutttak skal videreføres, og ev. utvide mulighet for dette i arealplanen. 22. Samfunnssikkerhet og beredskap Kunnskapsgrunnlag: ROS analysen til Sysselmannen. Beredskapsplan for Longyearbyen lokalstyre. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Gå igjennom alle fareområder i dagens plan, gjøre ev. nødvendige justeringer. For øvrig samme som pkt. 13 om Klimatilpasning. 9. Analyser Det legges til grunn rapporter og utredninger som er utarbeidet i tidligere planarbeid. Arealplanen har ikke som intensjon å legge inn nye, store utbyggingsområder. Den største arealbruksendringen vil bestå i kaiområdet som planlegges utvidet. Dersom det er avdekkes behov for analyser som er nødvendig på arealplannivå, vil dette blir gjort som en del av planarbeidet. Analyser og utredninger som kan knyttes til enkelttiltak vil bli ivaretatt gjennom planbestemmelsene, med krav om at dette gjøres til byggesaken. For sentrumsområdene bør arealplanen legge noen føringer for fremtidig stedsutvikling. Elementer fra LPO arkitekter sin rapport fra (Bymiljøtilak i Longyearbyen) bør legges til grunn og vurderes videreført i plandokumentene. Elvesletta bør vurderes som en del av et fremtidig sammenhengende sentrumsområde. En samlet analyse og styringsdokument for byutvikling bør vurderes lagt til grunn for fremtidig utbygging/fortetting i sentrum. Det kan være aktuelt å legge inn bestemmelse om krav til delplan. Analysefasen skal inkludere medvirkning fra aktuelle fagmiljøer i samfunnet. Konklusjonene i analyser og utredninger skal legge grunnlag for utforming av plandokumentene. 10. Planprosess og fremdrift Hovedfaser Tidsrom Kommentar Utarbeidelse av planprogram Februar 2015 Politisk behandling av planprogram m/høring Februar/mars 2015 Planprogram legges ut på høring samtidig som det varsles planoppstart. 9 Side 16

17 Hovedfaser Tidsrom Kommentar Fastsettelse av planprogram April 2015 Planprogrammet bearbeides på bakgrunn av innkomne uttalelser, og endelig planprogram kunngjøres av planansvarlig. Utarbeidelse av planforslag Vår 2015 Arbeidsgruppa jobber med plandokumenter, innhenter informasjon fra ressursgrupper og relevant analysemateriale. Politisk behandling av planutkast September 2015 Offentlig ettersyn September/oktober 2015 Utkast til plan legges ut til offentlig ettersyn og sendes til uttalelse hos berørte organer og organisasjoner mv. som har særlig interesser i planarbeidet. Frist for uttalelser skal være minimum 30 dager. Legge frem endelig plan for Sysselmannen Januar 2016 Ferdigbehandlet planforslag legges frem for Sysselmannen eller den departementet bestemmer. Planvedtak Februar 2016 Sysselmannen kan treffe vedtak om å godkjenne planen når det ikke foreligger innsigelse, eller hvis ev. innsigelser er tatt hensyn til i planen. Alternativt må planen sendes til departementet for endring / godkjenning. Kunngjøring av planvedtak Februar 2016 Den planansvarlige kunngjør godkjent plan. 11. Organisering av planarbeidet Ansvaret for utarbeidelse av arealplanen ligger hos Longyearbyen lokalstyre. Prosjekteier er administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre, ved sektorsjef for teknisk Marianne Stokkereit Aasen. Arealplanlegger Linn Tautra Grønseth er prosjektleder. Administrasjonsutvalget skal fungere som styringsgruppe. 10 Side 17

18 Arbeidsgruppe skal bestå av representanter fra administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre (LL) og representant fra Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK). I tillegg trekkes ressurstyper inn i løpet av planarbeidet når arbeidet med problemstillinger / temaer i planen gjør det hensiktsmessig. Ressurstype 1 (bistand til utforming av plandokumenter): Klima- og miljødepartementet, Justisdepartementet, Sysselmannen på Svalbard, kartteknisk bistand. Ressurstype 2 (innspill til ulike fag- og interesseområder): Sysselmannen på Svalbard, Klima og miljødepartementet, Svalbard næringsforening og UNIS. 12. Medvirkning og informasjon Det skal avholdes folkemøter under høring av planprogrammet og offentlig ettersyn av planforslag. Planprogram og planforslag legges ut på Longyearbyen lokalstyre sin hjemmeside, samt annonseres i Svalbardposten. For øvrig skal svalbardmiljøloven sine krav om å tilskrive berørte organer og organisasjoner følges. 11 Side 18

19 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2009/ Jan Olav Sæter Årsrapport Longyearbyen brann og redning Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 10/ Lokalstyret Anbefaling: Årsrapport 2014 fra brann og redning tas til orientering. Saksopplysninger: Longyearbyen Lokalstyre viser til Forskrift om brannvern for Svalbard av 20. august 1993, hvor det i 2-2 stilles krav til rapportering til DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) vedr. arbeid innen brannvern for Longyearbyen Lokalstyrets myndighetsområde. Med bakgrunn i ovennevnte har Longyearbyen brannvesen utarbeidet rapport over utført arbeid innen brannvern for Rapporten forelegges Longyearbyen Lokalstyre som orientering, og videresendes Sysselmannen på Svalbard og DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Vurdering: Vedlegg: 1 Årsrapport Longyearbyen brann og redning Side 19

20 Side 0 av 26 Årsrapport 2014 Longyearbyen brann og redning Side 20

21 Side 1 av 26 Jan Olav Sæter Brannsjef Longyearbyen Lokalstyre viser til Forskrift om brannvern for Svalbard av 20. august 1993, hvor det i 2-2 stilles krav til rapportering til DSB(Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) vedr. arbeid innen brannvern for Longyearbyen Lokalstyrets myndighetsområde. Med bakgrunn i ovennevnte har Longyearbyen brannvesen utarbeidet rapport over utført arbeid innen brannvern for Rapporten forelegges Longyearbyen Lokalstyre som orientering, og videresendes Sysselmannen på Svalbard og DSB(Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Brannstasjonen i Longyearbyen Rapporten omhandler følgende forhold: Målsetting HMS Beredskap Brannutrykninger Ambulanseoppdrag Kompetanse/opplæring Brannøvelser Bilpark Brannmateriell Branntekniske kontroller, avtaler 110 varslingssentral Branntilsyn i særskilte brannobjekter Informasjons og motivasjonstiltak Oljevern Lov og forskriftsverk Side 21

22 Side 2 av 26 MÅLSETTING Innenfor brannvesenets forvaltningsområde, å drive forebyggende arbeide og effektiv utrykningstjeneste for å sikre Longyearbyens innbyggere og materielle verdier mot ulykker og skader som følge av brann, eksplosjon, kjemikalieulykker, uhell ved transport av farlig gods og forurensning. Brannvesenet skal være konkurransedyktig innenfor sine arbeidsområder - både service- og kostnadsmessig. Brann- og redningstjeneste Når brann og andre ulykker inntrer, uten unødvendig tidstap kunne yte effektiv innsats for å berge liv og materielle verdier. Ambulansetjeneste Tjenesten må drives optimalt innenfor den standard og beredskap som er fastsatt av Longyearbyen sykehus i h.h.t. avtale. Forebyggende brannvern Brannforebyggende tiltak og tilsyn gjennomføres i h.h.t. Forskrift om brannvern for Svalbard. Aktiv drift med kontinuerlig informasjon og motivasjonstiltak vedrørende brannforebyggende arbeid ovenfor næringsvirksomhet, institusjoner og innbyggere i Longyearbyen. Varslingstjeneste Tjenesten må være driftssikker. Alle nødmeldinger må uten unødig tidstap nå frem til rette vedkommende. Tjenesten må også fungere i krisesituasjoner. HELSE MILJØ OG SIKKERHET 2014 har også vært et år med fokus på HMS-arbeid. Brannvesenet bruker flere systemer for å ivareta HMS og internkontroll. Adapt IT blir benyttet av mange kommuner og større brannvesen nede på fastlandet, og er spesialtilpasset brann og beredskapsvirksomhet. Systemet ivaretar dokumentasjonsgrunnlag for personell vedrørende øvelseskrav og opplæring. TQM, avvik og forbedringssystem. Blir kollektivt tatt i bruk av LL vinter Isy Jobtech. FDV-verktøy for LL. Brannvesenet oppfattes i dag til å ha et godt utviklet HMS-system. System og internkontroll er godt forankret i virksomheten. Tilsyn fra DSB Det har ikke vært gjennomført tilsyn fra sentrale myndigheter (DSB) i Side 22

23 Side 3 av 26 BEREDSKAP Longyearbyen Brann og redning er byens brann og redningskorps. Vi skal verne om innbyggernes liv, helse, miljø og materielle verdier. Beredskapsstyrken består av 24 personer, 3 personer på heltid, og 21 deltidsmannskaper. Mannskapene er fordelt på 5 vaktlag. De går en dreiende vaktsyklus med en uke på vakt, hver 5. uke. Samtlige brannmannskaper er oppsatt med personsøkere. Brannvesenets beredskapssituasjon er rimelig god. Vi er som resten av byens næringsvirksomheter berørt av årlig turnover blant egne ansatte. Statistikk forteller oss at nåværende turnover i Longyearsamfunnet er på omkring 20%. Blant våre deltids brannmannskaper ser vi at denne statistikken er korrekt. Det benyttes derfor mye tid og ressurser på progressiv og nødvendig opplæring av personellet for å ivareta HMS og kompetansebehov. Brannvernarbeidet generelt har økt følge av utviklingen i Longyearbyen de siste årene. Innbyggertallet er i dag rundt Alarmering skjer via FAS varslingssentral som er plassert på energiverket, og betjenes av maskinistene der. Store deler av byens bygningsmasse er tilkoblet varslingssentralen. Dette er en stor betryggelse for oss, for huseiere og ikke minst beboere. Tidlig deteksjon og tidlig varsling er en meget viktig faktor for at vi skal klare å opprettholde en tilfredsstillende beredskap. Dette for at vi i det hele tatt skal ha en mulighet til å gjøre en rask, sikker og god innsats. I 2014 har flere potensielle, større branner vært avverget på grunn av direktevarsling til 110- sentralen. Brann og redning har over flere år strategisk jobbet med å få byens boliger på direktevarsling opp imot 110 varslingssentral. Longyearbyen lokalstyre iverksatte samarbeid med Statsbygg og Store Norske Boliger AS for etablering av dette i sine boliger. Prosjektet ble ferdigstilt mars 2014, og ca 350 boliger ble da koblet opp imot 110. Flere av de andre store byggeierne i byen har også i løpet av året koblet sine boliger på direktevarsling mot brann. Resultat av dette er helt klart av stor brannforebyggende betydning. Av siste års hendelser med brann og branntilløp ser vi at innbyggerne i Longyearbyen har fokus og positive holdninger på verdien av brannforebyggende tiltak som gjennomføres. ROS analyse fra Sysselmannen vedrørende fare for større bybrann, konkluderer med at Longyearbyens samlede bygningsmasse bør kobles opp imot 110 varslingssentral. Slagkraften er begrenset, vi kan ikke ringe nabokommune for å få nødvendige støttestyrker. Det er derfor av stor betydning at vi foretar nødvendige brannforebyggende/kompenserende tiltak, for å minimere risiko til uønskede hendelser og større bygningsbranner. Arktisk byggeskikk i Longyearbyen er noe spesiell med at hus/bygningsmasse settes opp på pæler, noe som under byggverk fører til høy luftgjennomstrømning. Varmekabler går i rørkasser under boligene. Den arktiske luften er rimelig tørr, noe som over tid gjør materialer lett antennelig. Longyearbyen er gjerne utsatt for relativt mye vind, fra øst eller vest, noe som gir stor spredningsfare ved bolig/bygningsbrann. Side 23

24 Side 4 av 26 BRANNUTRYKNINGER Brannutrykninger Definerte utrykninger 2014 Falsk alarm 32 Unødig alarm 107 Bilbrann 0 Scooterbrann 0 Brann i fritidsbåt 0 Brann i bygning/branntilløp 14 Brannhindrende tiltak 3 Trafikk-ulykke 0 Vannskade 1 Akutt forurensing 0 Annen assistanse 24 Ambulanseoppdrag 159 Utrykninger totalt: 340 Unødige alarmer går i all hovedsak på matlaging/steikos og hendelser med vanndamp ifra bad/dusj/vaskerom, som er gått opp i detektor. Vi ser at det er generelt dårlig avtrekk på kjøkken i eldre bygningsmasse, noe som medfører at detektorer unødig utløses som følge av matlaging. Vi ser også at det er generelt dårlige rutiner på reingjøring av komfyr/steikovner, noe som resulterer i mye steikos ved matlaging. Det er viktig at røykdetektorer plasseres hensiktsmessig for optimal funksjon. Man unngår da unødige alarmer i boligen, samt unødige utrykninger fra brannvesenet. Side 24

25 Side 5 av 26 Falske alarmer går gjerne på teknisk feil med alarmsentral, detektor. Gjerne også i forbindelse med oppussingsarbeider og rundvask i objektene. Registrerte tørrkokinger er generelt personer som har sovnet ifra mat på komfyren, da gjerne på nattestid som følge av høyt alkoholkonsum. Registrerte brann/branntilløp Tirsdag , kl Røykutvikling matavfallskvern. Nybyen. 2. Fredag , kl Tørrkoking. Vei Fredag , kl Tørrkoking. Vei Søndag , kl Tørrkoking. Vei Onsdag , kl Tørrkoking. Vei Søndag , kl Tørrkoking. Vei Torsdag , kl Stearinlys, røykutvikling. Vei Fredag , kl Batterilader/batterier antent. Vei Lørdag , natt. Mulig røyking på senga. Vei Torsdag , kl Tørketrommel. Vei Onsdag , kl Smeltet plastpose på kokeplate. Vei Lørdag , kl Tørrkoking. Vei Søndag , kl Tørrkoking. Vei Fredag , kl Batterilader/batterier antent. Vei 232. Brann og redning assisterer også ved andre akutte hendelser i Longyearbyen. Her hjelper vi til med å få bil opp på veien igjen. Side 25

26 Side 6 av 26 Vi hadde 26 flere brannutrykninger i 2014 enn Målsettingen blir for oss å ha en kontinuitet med forebyggende informasjon og motivasjonstiltak vedrørende brannvern ovenfor innbyggerne i Longyearbyen. Da med fokus på bevisstgjøring, holdninger og positivt adferdsmønster. Vi ser at automatisk deteksjon av branngasser/røyk med direktevarsling til 110 er avgjørende for utfallet av flere hendelser. Tidsfaktor er hele tiden fellesnevner for utfallet ved brann/brannspredning. Automatisk deteksjon/varsling har absolutt skadereduserende virkning. Dette medfører rask respons, samt muligheten for å nøytralisere/ begrense brann/branntilløp og skadeomfang. Bilder fra brann i vei A, oktober I februar/mars 2014 ferdigstilte vi prosjektet med direktevarsling til 110 av boligene til Statsbygg, Store Norske boliger AS og Longyearbyen lokalstyre. Dette innebar at ca 350 boliger var tilknyttet direktevarsling av brann. Prosjektet hadde en kostnadsramme rundt 4 mill kr. 2 uker etter at prosjektet var ferdigstilt ble en større boligbrann avverget, takket være automatisk deteksjon og varsling.. Kostnader vedrørende prosjekt med direktevarsling til 110 av boliger har betalt seg selv flere ganger i 2014, ved at bygningsbranner og tap av store materielle verdier er blitt avverget. Side 26

27 Side 7 av 26 Ut ifra brann og rednings vaktlogg ser vi at hendelsene for oss i Longyearbyen gjenspeiler fastlandsstatistikk i Norge. Mange bolig og dødsbranner starter på kjøkkenet. Tidspunkt oftest nattestid mellom kl i kombinasjon med alkohol, hvor beboer har sovnet fra mat i stekeovn eller på kokeplater. Svidd pizza Grandiosa møter ofte brann og redning ved utrykning nattestid, og da gjerne med beboer som har sovnet ifra maten, påvirket av alkohol personer omkommer som følge av brann, hvert år i Norge. Vi vil ikke at Longyearbyen skal være registrert på denne statistikken. Det er derfor av betydning at samtlige innbyggere her oppe er seg sitt ansvar bevisst, da med hensyn til holdninger og adferdsmønster. Her har vi alle et kollektivt ansvar. Branntilløp, batterier til lading. Branntilløp med levende lys. Feil på elektrisk utstyr og feil bruk av elektrisk utstyr er blant de hyppigste årsakene til branner/tilløp til brann. Vi omgås i dag mye elektronikk i våre husholdninger. Det er derfor viktig at vi følger produsentens anvisninger ved bruk av dette. Feil bruk medfører brannfare. Side 27

28 Side 8 av 26 AMBULANSEOPPDRAG Ambulansetjenesten er en avtale mellom Longyearbyen sykehus og Longyearbyen brann og redning. Tilbakemeldingen ifra sykehuset er at det utføres en god tjeneste fra oss. Ambulansen eies av sykehuset, men driftes av brann og redning og står parkert nede på brannstasjonen. Mannskap som inngår i ambulansetjenesten gjennomfører årlig repetisjon og opplæring med personell ifra sykehuset. Dette i hht avtale med sykehuset. Ambulanseoppdrag Ambulanseoppdrag Det har vært en generell økning på antall ambulanseoppdrag de siste årene. Igjen er prognoser og fremtidig statistikk uforutsigbare. Økning av oppdrag med ambulansen gjenspeiler gjerne økt aktivitet i Longyearbyen og nordområdene rundt Spitsbergen for øvrig. Ambulanseoppdrag, høst Side 28

29 Side 9 av 26 KOMPETANSEHEVING OG OPPLÆRING Brann og redning er på lik linje med andre bedrifter og virksomheter i Longyearbyen, berørt av turnover. For å opprettholde en tilfredsstillende beredskap har vi fokus på kontinuerlig kompetanseheving/utvikling i form av teori og praktiske øvelser for våre mannskaper. Dette er en nødvendighet når vi ser på vår geografiske beliggenhet. Man kan ikke ringe nabokommuner for å rekvirere støttestyrker og materiell om behovet skulle kreve det. Her må vi takle situasjonene som måtte komme, med de mannskaper og materiell som er til vår disposisjon. Februar/mars 2014 hadde vi opptak av nye mannskaper til Longyearbyen brann og redning. Søkere må bestå nasjonal fysisk test for brannmannskaper før opptak og internopplæring gjennomføres. Vi prøver til enhver tid å ha 4-5 personer i vikarbank som tilkalles ved behov. 40-timers intern grunnopplæring av nye Øvelse, Intern opplæring av nye mannskaper, mars 2014 brannmannskaper. Teori og praktiske øvelser. Opplæring nye mannskaper hos Longyearbyen brann og redning, mars Motiverte aspiranter med brannmester og instruktør Geir Hekne ute på brannøvingsfeltet. Fra venstre: Jonas Gresseth, Tarjei Våtvik, Klaus Ryberg, Kim Rune Røkenes, Thomas Nilsen, Knut Breivegen og Piotrek Jankowski. Side 29

30 Side 10 av 26 Kompetansehevende gjennomførte tiltak i 2014: 2 brannmannskaper gjennomførte 40 timers førstehjelpskurs i regi av Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps, med instruktører fra Norsk Luftambulanse. 5 brannmannskaper gjennomførte nettbasert grunnleggende brannvernkurs hos Norges brannskole. 7 aspiranter gjennomførte 40-timers internopplæring hos Longyearbyen brannvesen. Befalsgruppe gjennomførte høst 2014 opplæring på vår nye brannlift. Da med instruktører fra produsent i Sverige. Befalsgruppe gjennomførte igjen opplæring for respektive vaktlag. BRANNØVELSER Befalsgruppa har i samråd utarbeidet øvelsesplan for brannvesenet. Planen tar for seg øvelser med forskjellige temaer, hovedvekt på røykdykkerinnsats og praktisk bruk av nødvendig utstyr. Øvelsene er satt opp med naturlig progresjon og vanskelighetsgrad. Vi har fokus på å øve opp imot det vi kan forvente oss og bli stilt ovenfor ved hendelser i Longyearbyen. Øvelse vinter 2014, Bilbrann. Øvelse sommer Bruk av havarisag på bil. Longyearbyen brannvesen har 5 vaktlag. Vaktbytte er hver torsdag, påfulgt av 4 timers øvelse. Hvert vaktlag gjennomfører samme øvelse, dvs at hver øvelse går igjen over en 5-ukers periode. Varme røykdykkerøvelser gjennomføres i hht krav i røyk og kjemikaliedykkerveiledningen. Nødvendig og lærerikt for brannmannskaper å få kjenne at bekledning og utstyr tåler Side 30

31 Side 11 av 26 varmebelastninger man kan bli eksponert for. Samtidig får man her en føling av fysiske og psykiske påkjenninger menneskekroppen kan utsettes for ved skarpe hendelser. Varm røykdykkerøvelse i overtenningscontainer, vinter Til venstre: Tauredningsøvelse inne på energiverket, våren Under: Utrykning, oppmarsjøvelse mot Næringsbygget, sommer Side 31

32 Side 12 av 26 BRANNØVINGSFELT Øvingsanlegget består av forevisnings/ overtenningscontainer, søkscontainere for varme øvelser, farlig gods tank, Avinor sin flybrannsimulator, samt undervisningsrom. Feltet er asfaltert, slik at reinhold, drift og vedlikehold fungerer hensiktsmessig. Brannøvelsesanlegget er et sameie med LL ved brann og redning, Avinor og Store Norske Spitsbergen Grubekompani. Partene gjennomfører 2-3 brukermøter i året. Vi kan nå gjennomføre all praksis ute på feltet, noe som mannskapene tidligere måtte ned til brannskolen eller andre godkjente anlegg for å gjøre. Anlegget er for oss et uvurderlig hjelpemiddel mht øvelser og drilling av mannskapene. Anlegget er godkjent av DSB(Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) og Norges brannskole, med hensyn til utdanning av egne innsatsmannskaper. Vi har etablert egen HMS for brannøvingsfeltet hvor all aktivitet, forbruk av trevirke, forbruk av brennbare væsker og type øvelser loggføres. Hvert år sendes årsrapport til miljøvernavdeling hos Sysselmannen på Svalbard. Det er også utarbeidet en grundig ROS-analyse for brannøvingsfeltet i samarbeid med Avinor og Store Norske. Avinor har akkurat gjennomført øvelse mot flybrann-simulator. Sommer Det er etablert et nært og godt samarbeid mellom brann og redning, Avinor og SNSK AS. Brann og redning deltar årlig på Avinors pålagte storøvelse fra luftfartsmyndighetene. Dette er svært lærerike og nødvendige øvelser hvor de fleste nødetatene deltar. Side 32

33 Side 13 av 26 BILPARK Vognpark, Longyearbyen brann og redning Vognparken til brann og redning har god standard, noe som er av stor nødvendighet for å ivareta tilfredsstillende beredskap. Vedlikehold og service gjennomføres i hht periodisk vedlikeholdsplan. Sommeren 2014 fikk vi hentet vår etterlengtede nye Bronto 32M brannlift. Vi har nå følgende kjøretøy i beredskap: Scania 4x4, 2003 modell. 3400L vanntank. Mannskapsvogn/førsteutrykningsenhet. Scania 4x4, 2009 modell. 9500L vanntank. Tankvogn. Scania 4x4, 2014 modell. 32M brannlift. Toyota Hi-Ace, 2008 modell. Driftsbil. Toyota Pro Ace, 2 stk, 2013 modell. Driftsbil. Toyota Landcruiser, 2006 modell. Vakt/kommandobil. Fases etter planen ut vinter 2016, og erstattes med Toyota Rav4. 2 stk eldre ambulanser. Eies av Longyearbyen sykehus v/ UNN HF. Ny etterlengtet brannlift ble hentet hos Braco AS i Lierskogen, august Side 33

34 Side 14 av 26 Etter brannen ved energiverket desember 2012 ble det gjort vedtak hos Longyearbyen lokalstyre om kjøp av ny brannlift. Vi fikk utarbeidet kravspesifikasjoner innenfor gitte rammer, og disse ble sendt ut på anbud. Valgte leverandør var Braco AS. Det var ett års ventetid mellom bestilling til levering. I august 2014 dro undertegnede sammen med underbrannmester Jann-Egil Gjerde ned til Lierskogen for overlevering og henting av brannliften. Denne ble kjørt opp til Tromsø som en kvalitetssikring på at ingen «barnesykdommer» oppstod underveis. Deretter med båtfrakt opp til Svalbard. Praktisk opplæring av mannskaper på brannlift, september Teoretisk opplæring av mannskaper på brannlift fra leverandør/produsent. Brannliften er et uvurderlig verktøy ved branninnsats og arbeid i høyden. Vi vil i 2015 ha fokus på trening og oppmarsjøvelser mot objekter i Longyearbyen, hvor bruk av lift vil være aktuelt ved innsats. Det er nå viktig at vi lærer å kjenne kjøretøyets muligheter og begrensninger. Kurs og opplæring, september Noen data på vår nye brannlift: 32m løftehøyde. 4x4 (Firehjulstrekk) Stige langs bom med muligheter for evakuering av personell. Plass til 5 personer i kurv. Vannkanon montert i kurv. Kurv dimensjonert for sykebåre og rullestolbrukere. Luftuttak til 4 røykdykkere oppe i kurv. Lift og vannkanon kan kjøres med fjernkontroll fra bakkenivå. Automatisk utkjøring og nivellering av støttelabber. Strømaggregat med uttak for 220V/400V oppe i kurv. Sprinklet med vanndyser under kurv. Side 34

35 Side 15 av 26 BRANNMATERIELL Longyearbyen brann og redning innehar mye materiell av god kvalitet, noe som er en betingelse for å opprettholde en tilfredsstillende beredskap. Det er av stor viktighet at vi innehar nødvendig materiell for å få utført oppdrag man kan bli stilt ovenfor her i Longyearbyen. Brann og redning kjøpte inn en del nye brannslanger i Den tørre arktiske luften gjør at slangene over tid morkner opp og blir ubrukelige. Slangene trykksettes med 15 bar en gang i året. Defekt slangemateriell må fases ut hvert år og erstattes med nytt. Dette i hht oppsatt vedlikeholdsplan. Mye av vårt utstyr er spesialtilpasset brann og redningstjenesten, og innehar strenge krav til vedlikehold, service og utskifting. Underbrannmester Jann-Egil Gjerde gjennomfører kontroll, vedlikehold og service av røykdykkerutstyr. Det er etablert vedlikeholdsplan for brannvesenets materiell som gir oss god oversikt og forutsigbarhet med hensyn til vedlikehold, service og kostnader på virksomhetens materiell. Vedlikeholdsplan er lagt inn i FDV-verktøyet ISYJobTech, hvor periodisk vedlikehold og service på utstyr daglig følges opp i hht produsentenes anvisninger. Side 35

36 Side 16 av 26 BRANNTEKNISKE KONTROLLER Longyearbyen brannvesen har inngått avtale med flere virksomheter og institusjoner om årlige branntekniske kontroller av bygnings/boligmasse. Kontroll relateres til service og vedlikehold av håndslukkere, husbrannslanger, kontroll av nødutganger, bytte av batterier på røykvarslere inkl kontroll og funksjonstest. I 2014 gjennomførte vi kontroll og service for: Polar Eiendom AS Haugen pensjonat LL, eiendom Materiallageret AS Bjørnøya og Hopen Svalbardhallen Kings Bay AS, Ny Ålesund Mary Ann`s Polarrigg Huset AS Isfjord Radio, Kapp Linnè UNIS Guesthouse Lompensenteret Telenor Svalbard AS IGP AS Basecamp Spitsbergen AS UNIS Svalbardbutikken Spitsbergen Travel Forskningsparken ISS VARSLINGSSENTRAL Varslingssentral er plassert på energiverket i Longyearbyen som er døgnbemannet. Maskinistene som betjener varslingssentralen gjør en glimrende jobb, og varsling ut til vaktlag og øvrige mannskaper fungerer meget godt. På bildet ser vi maskinist Kjell Hauso inne i kontrollrommet på energiverket i Longyearbyen. Maskinistene sørger for strømforsyning og fjernvarme til byens innbyggere, samtidig som de betjener 110-varslingssentral. Side 36

37 Side 17 av 26 Antall tilknytninger til sentralen øker for hvert år. I utgangen av 2014 hadde vi ca 85 bygg, og ca 350 boliger tilknyttet brannalarm. Da også 20 objekter med tekniske alarmer. Vi har inngått serviceavtale med leverandør av FAS varslingssentral, hvor software og hardware årlig blir oppdatert og vedlikeholdt. Her ser vi skjermbilde fra FAS 110-sentral. Som dere ser har vi her også mulighet for umiddelbar kontakt mot politi, sykehus, elektro og rørleggervakt om det skulle være behov for det. Brann og redning har i dag mulighet for å sjekke status mot alarmoverføringsenhetene rundt om i byen. Tidligere gikk slike overføringer via telefonkabel. Ved brudd på kabel kunne berørte objekter da være uten alarmoverføring til 110 i lang tid før feil ble avdekket. Dagens system går via GPRS/GSM-nett, noe som innebærer bedre overvåkning og oppe-tid. Skjermbilde fra vårt web-baserte overvåkningssystem mot alarmoverføringsenhetene til 110-sentral som er montert i Longyearbyen. Side 37

38 Side 18 av 26 TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Brann og redning gjennomfører årlige branntilsyn i Longyearbyen. Her kontrolleres det at objektene er bygget, utstyrt og vedlikehold i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebyggelse av brann. Videre er det fokus på internkontroll med dokumentasjon vedrørende rutiner, prosedyrer og instrukser opp imot brann og personsikkerhet for respektive virksomheter. Definering av særskilte tilsynsobjekter: Type A: Hotell, sykehus, skoler, barnehager, salgslokaler og forsamlingslokaler Type B: Verksteder, kraftstasjonen, tele-kommunikasjons-knutepunkter og andre samfunnmessige viktige bygninger for offentlige etater. Type C: Industribedrifter Type D: Museer og fredet bebyggelse Longyearbyen brann og redning bistår Sysselmannen med branntilsyn i bosetningene utenfor Longyearbyen. I 2014 ble det foretatt tilsyn i Svea, Ny Ålesund, Pyramiden, Barentsburg, Kapp Linnè, Hopen og Bjørnøya. Fra branntilsyn i Barentsburg, høst Her blir det gjennomført tilsyn ved Hotellet, Sykehuset, Kulturhuset, idrettshall, skole og barnehage. Trust Arktikugol har gjennomført store rehabiliteringer av bygningsmassen de siste årene. Sysselmannen gjennomfører også med bistand fra brann og redning, årlige branntilsyn ved næringshyttene på Svalbard. Branntilsyn Slettebu, Van Mijenfjorden Branntilsyn Adolfbukta, Billedfjorden Side 38

39 Side 19 av 26 BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJONS OG MOTIVASSJONSTILTAK Brannvernuke 2014 ble tradisjon tro gjennomført med åpen dag på brannstasjonen. Tidspunkt var lørdag 27. september. Dette er blitt en årlig ubetinget stor suksess, med godt oppmøte fra store og små. Gjennomføring av åpen dag er blitt et godt innarbeidet samarbeidsprosjekt mellom brann og redning, Sysselmannen, Avinor, Longyearbyen sykehus og Tv-aksjonsgruppa. Brannvernuka er nasjonalt tiltak som gjennomføres over hele Norge. Åpen dag, 27. september Ny brannlift var populær Åpen dag Kafe med salg av kaffe, saft og kaker hvor inntekter gikk til årets TV-aksjon. Rikhart O. Ingerø og Geir Hekne deler ut brannhjelmer og diplomer etter endt innsats fra små og store. Longyearbyens yngste og tøffeste brannkonstabel overvåker området og aktivitetene rundt brannstasjonen under åpen dag, lørdag 27. september 2014 Spyling på blink er gøy Brannkonstabel Andreas Eriksson bistår ivrige deltakere. Side 39

40 Side 20 av 26 BRANNVERNKURS Vi gjennomførte i 2014 flere kurs, øvelser og opplæring rettet mot næringsvirksomhet og institusjoner i Longyearbyen. Dette er noe vi har fokus på, og som har høy prioritet. Slike kurs gir helt klart en målbar brannforebyggende effekt. Gjennom kurs og opplæring får vi formidlet forebyggende informasjon - og holdningsskapende adferdsmønster. Som følge av turnover i Longyearbyens næringsvirksomheter ser vi også at det må holdes hyppigere pålagte kurs relatert til brannvern. Dette gjelder spesielt brannvernledere som jobber i særskilte brannobjekter i Longyearbyen. Det ble gjennomført 1 stk brannvernlederkurs i Samtidig ble det gjennomført 2 stk varme arbeider-kurs rettet mot industri og håndverkere. Brannvernlederkurs, vinter Brannmester Geir Hekne som instruktør. Deltakere på brannvernlederkurs, gruppeoppgaver. Brannvernkurs. Praktisk slukkeøvelse. Brann og redning har god dialog og godt samarbeid mot mange av byens virksomheter. Vi får gode tilbakemeldinger på gjennomført opplæring og kurs. Flere av bedriftene gjennomfører årlige repetisjonskurs hos oss. Noe som er veldig positivt og i henhold til våre intensjoner med informasjon og motivasjonstiltak. Side 40

41 Side 21 av 26 Brann og redning får årlig besøk av elever fra Longyearbyen skole, og unger fra byens barnehager. Slike besøk er alltid hyggelige, og noe vi setter stor pris på. Vi deltar gjerne på brann og evakueringsøvelser til barnehagene i Longyearbyen. Det er imponerende å se hvor flinke og disiplinerte ungene er på disse øvelsene. Besøk fra Longyearbyen barnehage, juni Brannmester Johnny Rognmo assisterer. Servering av boller og saft Lunchpause med barnehagen inne på brannstasjonen. Deltakelse på brann og evakueringsøvelse hos Kullungen barnehage, mars Vi har bistått barnehagene som observatører over flere år på disse øvelsene. Evakuering av mange små barn kan være en stor utfordring nå alarmen går, og det viser seg at regelmessige øvelser gir god effekt. Side 41

42 Side 22 av 26 «Fagdag» med 4. klasse ved Longyearbyen skole ute på brannøvingsfeltet, juni Andre året på rad vi gjennomfører dette, og noe som viser seg å være et positivt tiltak. BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING PÅ SVALBARD Longyearbyen lokalstyre og brann og redning inngår sammen med SNSK, LNS Spitsbergen, Avinor og Kings Bay, som en del av UA Svalbard(Utvalg mot akutt forurensning). Oljeverndepot med nødvendig utstyr er lokalisert ved Sysselmannsgarasjen. Depotstyrken består av totalt 20 mannskaper. Styrken inngår i statlig beredskap hos Kystverket, og kan ved behov benyttes i innsats nede på fastlandet. Normalt har innsatsmannskaper i regi av Kystverkets beredskapsavdeling i Tromsø, 2 samlinger i året. Da med depot/utstyrsgjennomgang på våren, påfulgt av land/sjøbasert øvelse på høsten. Det ble i hht Kystverkets terminliste gjennomført depotgjennomgang og utstyrssjekk i Longyearbyen, 8. og 9. april september 2014 gjennomførte depotstyrken en sjøgående og landbasert øvelse i Adventfjorden. Side 42

43 Side 23 av 26 Oljevern depotgjennomgang, vår Oljeverndepot ved Sysselmannsgarsjen, vår Opprigging og testkjøring av materiell. Oljevern øvelse, høst Oljevern. Utsett av lensesystem for sjøgående øvelse i Klargjøring av «Harbourmaster» lensesystem. Adventfjorden, høst LOV - OG FORSKRIFTSVERK VEDRØRENDE BRANNVERN PÅ SVALBARD Longyearbyen brann og redning forvalter på vegne av Longyearbyen lokalstyre følgende lover og forskrifter: Lov om brannfarlige varer, væsker og gass under trykk, med tilhørende forskrift. Lov om eksplosiver, med tilhørende forskrift. Forskrift 20. august 1993 nr 815 om brannvern på Svalbard. På fastlandet gjelder «Brann og eksplosjonsvernloven» med flere forskrifter. Side 43

44 Side 24 av 26 Av utviklingen i Longyearbyen/Svalbard ser vi at eksisterende hjemlingsverk for brannvesenet er «gått ut» på dato. Forskrift om brannvern på Svalbard fungerer ikke hensiktsmessig og tilfredsstillende opp imot andre gjeldende lov og forskriftsverk, og da spesielt mot Teknisk forskrift til plan- og bygningslov som er blitt gjort gjeldende i Longyearbyen. DSB(Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har på direktiver fra Justisdepartementet etablert en arbeidsgruppe som arbeider med implementering av brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter på Svalbard. Siste møte vi hadde med respektive instanser var i september Vi mottok ikke tilbakemelding på progresjon og status dra JD og DSB i løpet av Vi håper snarlig på å få et godt fungerende, og hensiktsmessig hjemlingsverk vedrørende brann og eksplosjonsvern her i Longyearbyen. Forskrift om brannvern for Svalbard er gjeldende forskrift vedrørende brannvern. Forskriften er noe «gått ut på dato» og samsvarer ikke optimalt mot øvrig forskriftverk, blant annet mot plan og bygningslov og tilhørende teknisk forskrift. Vi hadde vårt første møte med representanter fra Justisdepartementet og DSB i 2011 vedrørende implementering av nytt og ajourført lov og forskriftsverk for Svalbard. Brann og redning håper at videreføring og progresjon vedrørende dette arbeidet prioriteres fra sentralt hold i løpet av Kommentar Vi ser at det er en jevn etterspørsel på brannvesenets leveranse av varer og tjenester. Bedrifter, institusjoner og virksomheter i byen kontakter oss jevnlig med ønske om gjennomføring av teoretiske og praktiske brannvernkurs for sine ansatte. Dette er meget positivt. Våre ønsker og intensjoner er å tilfredsstille behovet hos virksomhetene og innbyggerne i Longyearbyen, da også beboere på øygruppa for øvrig. Longyearbyens geografiske beliggenhet gjør at vi må ha konstant fokus på en god og effektiv beredskap, samt å gjøre vårt ytterste for å ivareta personsikkerhet, miljø og materielle verdier. Vi er særdeles sårbare om en større brann skulle oppstå. Da er det viktig at samtlige innbyggere er seg sitt ansvar bevisst med hensyn til å minimere risiko for uønskede hendelser. Turnover blant innbyggerne i Longyearbyen er ikke noe ukjent fenomen. For brann og Side 44

45 Side 25 av 26 redning generer dette derimot bruk av mye tid og ressurser. Da med hensyn til rekruttering, opptak og nødvendig opplæring/kompetanseheving av deltidsmannskaper. Turnover er ikke positivt for brann og redning, men er noe vi har måtte lært oss å leve med. Det er viktig at vi hele tiden tilpasser oss utviklingen i Longyearbyen, og gjennomfører tiltak som sikrer hensiktsmessig og forsvarlig beredskap. Med vennlig hilsen for Longyearbyen Lokalstyre Jan Olav Sæter Brannsjef, Longyearbyen brann og redning Side 45

46 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/93-1- Kim Rune Røkenes Endring - Tillatelse til virksomhet etter Svalbardmiljøloven for Longyear Energiverk Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 11/ Anbefaling: Teknisk utvalg tar orienteringen til etterretning og anbefaler administrasjonen å implementere energiledelse innen utgangen av Saksopplysninger: Miljødirektoratet har varslet om endring i Tillatelse til virksomhet etter Svalbardmiljøloven for Longyear Energiverk. Endringen gjelder vedlegg 1 til tillatelsen og pkt. 8 Energi, der det er kommet inn krav om etablering av energiledelse. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse. Vurdering: Vi har så langt ikke hatt mulighet til å se på hvilke følger endringen vil få for den daglige driften ved energiverket, eller hvor arbeidskrevende det vil være å implementere ordningen. I tillatelsen er det sagt at systemet skal være etablert innen Vi vil så snart vi har fått på plass ny avdelingsleder vedlikehold begynne å jobbe med det, og se på hva som må utarbeides av rutiner og prosedyrer og om vi eventuelt trenger ekstern bistand for å komme i mål. Alternativs vurdering: Siden utslippstillatelsen er gitt av miljødirektoratet ser vi ikke at det er mulig å komme utenom kravet. Det kan imidlertid være en mulighet å søke om forlenget frist når vi har oversikt over arbeidsomfanget. Administrasjonen anbefaler at vi prøver å arbeide for å få implementert ordningen innen Ser vi at vi trenger tilførte midler ut over budsjett vil vi komme tilbake med en ny politisk behandling av tillatelsen. Vedlegg: 1 Utkast - Endring i tillatelse til virksomhet etter Svalbardmiljøloven for Longyear Energiverk Side 46

47 Tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven for Longyear energiverk Tillatelsen er gitt i medhold av lov om miljøvern på Svalbard av , nr. 79 (svalbardmiljøloven) 63 og forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard av , nr. 724, 5 annet ledd, jfr. også svalbardmiljølovens 4, annet ledd. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av og opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden, samt søknad av Vilkårene framgår på side Denne tillatelsen gjelder fra med endring av , , og Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende Miljødirektoratet en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Miljødirektoratet kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedriftsdata Bedrift Longyearbyen lokalstyre Longyear Energiverk Beliggenhet/gateadresse Vei Postadresse Postboks 350, 9171 Longyearbyen Kommune og fylke Longyearbyen Org. nummer (bedrift) NACE-nummer og bransje Generell (overordnet) offentlig administrasjon og økonomiforvaltning Miljødirektoratets referanser Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse T Tillatelse gitt: Endringsnummer: 4 Sist endret: Harald Sørby seksjonsleder Gunn Sørmo sjefingeniør Side 47