STUDIEPLAN FOR SØRLANDETS FAGSKOLE. Fagretning bygg, anlegg og KEM. Fordypning Bygg

Transkript

1 STUDIEPLAN FOR SØRLANDETS FAGSKOLE Fagretning bygg, anlegg og KEM Fordypning Bygg

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Generelt om fagskoleutdanning i tekniske fag Fagretning bygg, anlegg og KEM fordypning Bygg Aktuelle arbeidsfelt Læringsutbyttebeskrivelser Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole Opptak Vurdering og eksamen Disiplinære sanksjoner Klage og klagebehandling Dokumentasjon Andre bestemmelser Organisering Planverk Emner i utdanningen Studies omfang Arbeidsformer pedagogisk opplegg Vurdering Eksamen Studieplan og studieinnhold Bygg Læringsutbytte etter endt utdanning Innhold I utdanningen Fordypning bygg Emner i utdanningen Redskapsemner Realfaglig redskapsemne Yrkesrettet kommunikasjon LØM Grunnlagsemner Samordnet byggeprosess Byggesaken Fordypningsemner 23 2

3 6.4.1 Konstruksjon bygg m/faglig ledelse Drift/produksjon bygg m/faglig ledelse Spesialiseringsemne Spesialisering i dimensjonering av betong, stål -og tredimensjonering Hovedprosjekt Litteraturliste nettressurser 31 3

4 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i tekniske fag Tilbudet av fagskoleutdanninger i tekniske fag i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. «Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.» (Lov om fagskoleutdanning 2007, 1) Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i tekniske fag (NUTF)) utarbeider generelle og fagspesifikke planer som gir rammene for innholdet i utdanningene. Dette sikrer at utdanningene er enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av tilbyder og at de er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger nasjonalt og internasjonalt. (Jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)/ European Qualification Framework (EQF)). Denne Studieplanen er utarbeidet på bakgrunn av fagspesifikk plan fagretning bygg, anlegg og KEM, fordypning bygg. Godkjenning av Studieplaner foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Fullført toårig fagskoleutdanning inne byggfaget gir etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler og universiteter. 2.0 Fagretning bygg, anlegg og KEM Bygg- og anleggsbransjen er en viktig bransje hvor utviklingen skjer i høyt tempo. Det er stort behov for kompetanse i byggeprosjekter både i nye bygg og restaurering av gamle byggverk. Det kreves kunnskap og ferdigheter i å beregne og planlegge koordinering av produksjon, innkjøp og personressurs i byggeprosjekter. Fagskole tilbyr utdanning som ivaretar samfunnets etterspørsel for denne kompetansen. Fagretningen omfatter fordypningene: Bygg Anlegg Klima, energi og miljø (KEM) Fordypning bygg Fordypningen bygg omfatter opplæring om forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, bygningsfysikk, bygningsproduksjon, betong-, tre- og stålkonstruksjoner. Fordypningen gir grunnlag for å beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurser i et byggeprosjekt. Videre gir utdanningen lederkompetanse som kan brukes på mange nivå i bygg- og anleggsbransjen. 2.1 Aktuelle arbeidsfelt Fagskoleutdanningen i fagretning bygg, anlegg og KEM med fordypning bygg kvalifiserer blant annet for arbeid som: Kommunal Saksbehandler Byggeleder Starte og drive eget/ andres firma Uavhengig kontrollerende Lærer (med tilleggsutdanning i pedagogikk) 4

5 Prosjektering i gjeldende tiltaksklasse Anbudsberegning Kontraktarbeid Lederroller innen offentlig/ privat sektor Kundebehandler 3.0 Læringsutbyttebeskrivelser Fagskole med to- års varighet er plassert på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen fordypning bygg følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet. Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes: Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. 4.0 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole er publisert på Kapittel 1: Generelle bestemmelser Kapittel 2: Opptak Kapittel 3: Vurdering og eksamen Kapittel 4: Disiplinære sanksjoner Kapittel 5: Klage og klagebehandling Kapittel 6: Annullering av eksamen m.m. Kapittel 7: Dokumentasjon Kapittel 8: Avsluttende bestemmelser 4.1. Opptak Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 2-1 Søknad 2-2 Generelt opptaksgrunnlag 2-3 Opptak på grunnlag av realkompetanse 2-4 Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning 5

6 2-5 Poengberegning og rangering ved opptak 2-6 Innpassing og fritak 2-7 Krav til politiattest (ikke aktuelt for fordypning bygg) 2-8 Politiattest med merknad (ikke aktuelt for fordypning bygg) 2-9 Skikkethetsvurdering Opptak For opptak til fagskoleutdanning i fagretning bygg, anlegg og KEM, fordypning bygg kreves fullført videregående opplæring fra studieretning bygg og anlegg eller tilsvarende realkompetanse. Fagbrev innen tømrerfaget, murerfaget, betongfaget, anleggsmaskinfører, anleggsgartner, jernbinderfaget, fjell og bergverksfaget, vei og anleggsfaget, stillasbyggerfaget og malerfaget kvalifiserer for opptak til fagskoleutdanning i fordypning bygg. Opptak, poengberegning og rangering gjøres av en egen opptaksnemnd, som består av fagskolens studieledere og rektor. Rektor leder opptaksnemnda og fatter vedtak om opptak. Poengberging og rangering ved opptak er beskrevet i 2-5 i fagskolens forskrift. Ved realkompetansevurdering utvides opptaksnemnda med kvalifisert faglærer fra utdanningen det søkes til. Innpassing og fritak For fritak i tekniske fag gjelder i tillegg følgende regler 1 Det gis ikke fritak i emnene yrkesrettet kommunikasjon og realfaglige redskap. Det gis fritak i LØM-emnet i henhold til avtale med Mesterbrev. Det gis fritak i grunnlagsemner dersom søker kan dokumentere utdanning som sammenfaller med alle læringsutbyttebeskrivelsene i det aktuelle emnet. Det gis fritak i fordypningsemner dersom søker kan dokumentere utdanning som sammenfaller med alle læringsutbyttebeskrivelsene i det aktuelle emnet. Det gis kun fritak i spesialiseringsemner/valgbare emner dersom dette kan dokumenteres med sertifikater fra kvalifiserende utdanninger. Det gis ikke fritak for hovedprosjektet. 4.2 Vurdering og eksamen Vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 3 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser, temaer, samt lærings- og vurderingsformer. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 3-1 Vurdering 3-2 Vurderingsformer 3-3 Karaktersystem 3-4 Emnevurdering 3-5 Rett til å gå opp til eksamen 3-6 Gyldig fravær ved eksamen 3-7 Utsatt eksamen og forbedringseksamen 3-8 Gjennomføring av eksamen etter avbrutt studium 3-9 Eksamen under særlige vilkår 3-10 Sensur 3-11 Fusk eller forsøk på fusk 1 Anbefalte regler for fritak i tekniske fagskoleutdanninger vedtatt av Rådet for offentlige fagskole (RFF), publisert på 6

7 4.3 Disiplinære sanksjoner Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 4 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 4-1 Utestengning og bortvisning 4.4 Klage og klagebehandling Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Sørlandets fagskole har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 5 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 5-1 Klageordning og klageorgan 5-2 Fremgangsmåte og frister 5-3 Klage på formelle feil ved eksamen 5-4 Rett til begrunnelse. Klage over karakterfastsetting 5-5 Uttalerett ved vurdering av disiplinære sanksjoner 4.5 Dokumentasjon Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 7 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 7-1 Vitnemål 7-2 Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål Når studenten har bestått alle emner generes vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. Vitnemålet skal inneholde: Skolens navn og år for fullført utdanning Det overordnede læringsutbyttet Emner NKR nivå og kvalifikasjon som oppnås (fagskole 2) Karaktersystemet som benyttes (A F «bestått» / F «ikke bestått») Antall fagskolepoeng Avsluttende vurdering /eksamenskarakterer Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner får utstedt karakterutskrift. 4.6 Andre bestemmelser Andre bestemmelser er beskrevet i kapittel 6 og 8 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 6-1 Annullering av eksamen 8-1 Mindre endringer i forskriften 8-2 Ikrafttredelse 7

8 5.0 Organisering 5.1 Planverk Studieplanen inngår som en del av skolens planverk og revideres årlig. I tillegg til studieplanen gir arbeidsplanen utfyllende informasjon til studenten. Timeplaner legges ut på fagskolens digitale læringsplattform FRONTER. 5.2 Emner i utdanningen Fagskoleutdanningen har en samlet normert studietid på 2 år, som gir 120 fagskolepoeng. Sørlandets fagskole tilbyr fagskoleutdanning i fagretning bygg, anlegg og KEM, fordypning bygg som heltids- og deltidsstudium. Arbeid med studiet inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, ekskursjoner, øvingstid og individuelt arbeid. Redskapsemner Redskapsemnene danner grunnlaget for fagteknikerutdanningen og skal brukes som støtte i utdanningen og anvendes i de øvrige emnene. Emnet 1, realfaglige redskap består av anvendt matematikk og anvendt fysikk. Emnet 2 yrkesrettet kommunikasjon består av norsk kommunikasjon og engelsk kommunikasjon Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM - emnet) LØM-emnet skal gi studentene kompetanse på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. LØM-emnet består av temaene: Markedsføringsledelse Organisasjon og ledelse Økonomistyring Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad yrkesrettes og integreres i opplæringen. Grunnlagsemner, fordypningsemner og lokalt valgbart emne Grunnlagsemner er betegnelsen på emner som er felles for flere fordypninger innen en fagretning. I grunnlagsemner der det er relevant, gjennomføres praktisk laboratoriearbeid. Fordypningsemner er betegnelsen på emner som er spesifikke for den enkelte fordypning. I fordypningsemner der det er relevant, gjennomføres det praktisk laboratoriearbeid. Lokalt valgbart emne/spesialiseringsemne skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. Hovedprosjekt Hovedprosjektet er et fagspesifikt fordypningsemne. Prosjektet skal være tverrfaglig og relevant i henhold til fordypningsfagene og kan ha tilknytning til relevante oppgaver i det lokale næringslivet eller offentlig forvaltning. 8

9 5.3 Studies omfang Emnekode Emnenavn Undervisning Øvingstimer Selvstudium Sum 400TE03A 00TE03B Realfaglige redskap Yrkesrettet kommunikasjon Heltid 2 år Deltid 4år Heltid 2 år Deltid 4 år Heltid 2 år Deltid 4 år TX00A LØM TB00D Samordnet byggeprosess TB00E Byggesaken TB01F 00TB01G 70040TB01 H Konstruksjon bygg m/faglig ledelse Drift/produksjon bygg m/faglig ledelse Spesialisering i dimensjonering av betong, stål og tredimensjonering TB01I Hovedprosjekt Totalt Arbeidsformer pedagogisk opplegg Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studie skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studie legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Et viktig fokus i studiet er å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske vurderinger. Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. 9

10 Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I studiet benyttes i hovedsak arbeidsmetoden mappe der tverrfaglige problemstillinger fra arbeidslivet benyttes for å få sammenheng og helhet i læringsprosessen. Andre metoder som brukes er veiledning, logg, dialogundervisning, forelesning, samtale- og arbeidsgrupper, rollespill, film med påfølgende diskusjoner og nettstøtte ved bruk av Fronter. Det legges vekt på skape godt læringsmiljø for studentene. Det vil derfor ved studiestart bli gjennomført en obligatorisk kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og muligheten for å tilrettelegge for særskilte behov. Mappemetodikk Mappemetodikk er et læringsverktøy som benyttes gjennom hele studiet. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Hvert emne har en arbeidsmappe hvor studentene leverer sine arbeidskrav. Innleverte arbeidskrav er et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med og ikke nødvendigvis et avsluttet arbeid. Dette fører til tett dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Ved slutten av hvert emne skal studenten lage et refleksjonsnotat om egen progresjon og læringsprosess, dette leveres i arbeidsmappen for det enkelte emne. Utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappene og avsluttende refleksjonsnotat for emne samles i en vurderingsmappe og danner grunnlag for vurdering av oppnådd læringsutbytte i emnet. Dette spesifiseres i arbeidsplaner for tema som utgis av faglærer. Tverrfaglig prosjektarbeid En metode i mappemetodikk er tverrfaglig prosjektarbeid som tar utgangspunkt i praktiske situasjoner fra bransjen og gir gode muligheter for åpne problemstillinger. Dette utfordrer studentene til å søke faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Denne læringsformen har vist seg å være godt egnet for voksne med yrkes- og livserfaring, som dermed har nødvendig forforståelse til å sette teori i perspektiv mot praksis. Ved å arbeide i grupper kan studentene benytte hverandres kunnskap og forståelse. Særlig nyttig kan denne undervisningsmetoden være ved fordypning og bearbeiding av problemstillinger som er mangeartede og kompliserte. Prosjektarbeid er en studentstyrt læringsform, hvor lærer inntar veilederrollen. Veiledning Målet med veiledning er at studentene lærer å reflektere over egen faglig utvikling og læringsutbytte, og dermed bygger opp sin yrkesidentitet og kompetanse i arbeidet. Forelesninger Forelesninger er en undervisningsform som egner seg godt til presentasjon av basiskunnskaper. Denne form for undervisning vil være mer eller mindre vektlagt alt etter hvordan studiet er organisert. Eksterne forelesere/ekskursjoner Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet. Skolen deltar også på aktuelle eksterne kurs. Medansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp er at studentene har medansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å 10

11 tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene er bevisste i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Læringsplattform Fronter e bruker Fronter som et digitalt kommunikasjonsverktøy. Studenter og faglærere kommuniserer med hverandre, oppgaver lastes inn for tilbakemelding og vurdering, planer og aktuell informasjon legges ut. Dette vil kreve at studentene får god innføring i verktøyet fra skolens side før de tar det i bruk. e må ha egne PCer. Selvstudium Der studietiden ikke er timeplanlagt, forventes det at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene. Litteratur I tillegg til obligatorisk pensumlitteratur, benyttes det nettressurser for å dekke utdanningens temaer. Dette blir også regnet som obligatorisk litteratur. 5.5 Vurdering Vurdering fremmer kontinuerlig læring og utvikling hos studenten. Nasjonal plan, generell del, gir retningslinjer for hvordan vurdering skal gjennomføres for å sikre at studentene får et likeverdig tilbud. Det foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Formål med vurdering å informere studenten og læreren underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til emnets læringsutbytte å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig å informere arbeidsgiver og samfunnet om studentens læringsutbytte ved endt utdanning Det foretas både underveisvurdering og sluttvurdering. Denne kan være både muntlig og skriftlig, og skal være dokumentert. Underveisvurdering Underveisvurdering har til hensikt å gi studentene og lærerne informasjon om studentens faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger motiverer studenten til videre innsats og er til hjelp i læringsarbeidet. medvirker aktivt for å lære av underveisvurderingen. Sluttvurdering Sluttvurderingen dokumenterer studentens helhetlig kompetanse knyttet til beskrevet læringsutbytte i det enkelte emne. s vurderingsmappe danner grunnlag for sluttvurdering i emne. Hvert emne vurderes med en emnekarakter. 11

12 5.5.1 Eksamen Eksamen i LØM - emnet LØM-emnet avsluttes med en sentralgitt tverrfaglig eksamen. Eksamensformen er skriftlig og individuell. o Eksamen utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning. o Studenter som får godkjent toårig teknisk fagskoleutdanning som tilsvarende mesterutdanning ved søknad om mesterbrev, må ha fullført fagskoleutdanningen og oppnådd minst karakteren D i alle grunnlags- og fordypningsemner. Eksamen i fordypningsemner Det gjennomføres en trekkeksamen. o Redskapsemner og grunnlagsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men skal inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Tverrfaglig avsluttende eksamen Studiet avsluttes med en individuell tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat av hovedprosjektet og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. Alle emner må være gjennomført og bestått før tverrfaglig prosjekteksamen kan avlegges. Skolens forskrift gir utfyllende beskrivelse om organiseringen rundt eksamen. Karakterskala Det kreves karakter E for bestått emne/eksamen. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 12

13 6.0 Studieplan og studieinnhold 6.1 Bygg Fordypningen bygg er en utdanning som omfatter opplæring om forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, bygningsfysikk, bygningsproduksjon, betong-, tre- og stålkonstruksjoner. Fordypningen gir grunnlag for å beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurser i et byggeprosjekt. Videre gir utdanningen lederkompetanse som kan brukes på mange nivå i bygg- og anleggsbransjen. 6.2 Læringsutbytte etter endt utdanning Ved fullført fagskoleutdanning i fagretning bygg, anlegg og KEM med fordypning bygg skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap: Kandidaten har kunnskap om byggeteknikker, materialer, begreper, teorier, beregningsmodeller og verktøy for å kunne prosjektere bygg i tiltaksklasse 1 har kunnskap om økonomistyring, personalledelse, markedsføringsledelse og bransjenormer for å kunne lede byggeprosjekter til og med tiltaksklasse 2 kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav innen byggebransjen; som krav til kvalitetssikring og dokumentasjon har kunnskap om byggebransjen og om hva som inngår i et byggeprosjekt kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap ved å følge med på nye krav til bygg, nye materialer og teknikker gjennom kurs og videreutdanning, faglig litteratur og lovverk kjenner til byggebransjens historie med tidligere byggeskikker og teknikker, for å kunne ivareta bygningstradisjoner, egenart og plass i samfunnet har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen byggebransjen Ferdigheter: Kandidaten kan gjøre rede for valg om konstruksjoner og materialer til å beregne og velge løsninger som oppfyller byggetekniske krav kan bidra til ledelse og drift av en byggeprosess på en mest mulig effektiv, økonomisk og sikker måte har innsikt i Plan- og bygningsloven med relevante forskrifter til å utarbeide og behandle byggesøknader kan reflektere over egen faglig utøvelse opp mot gjeldende lovverk og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, som regelverk, avtaleverk og forskrifter og vurdere relevansen for byggfaglige problemstillinger kan kartlegge en situasjon, som å gjennomføre en tilstandsanalyse på et bygg, og identifisere faglige problemstillinger og iverksette eventuelle byggetekniske tiltak kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg. 13

14 Generell kompetanse: Kandidaten kan planlegge og gjennomføre en byggeprosess alene eller som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer, som klare ansettelses- og arbeidsforhold og med tanke på samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt kan som ansatt i et firma med nødvendige godkjenninger både søke om, prosjektere og lede utførelsen av større og mindre byggeprosjekter etter kunders behov, samt vurdere behov for vedlikehold på bygg og planlegge og lede gjennomføringen av vedlikeholdsarbeid i samarbeid med eiere og eventuelle bygningsmyndigheter kan prosjektere og lede gjennomføring av ulike typer byggeprosjekter der det blir gjennomført livsløpsanalyser og vurdert energiforbruk, miljøbelastninger og økonomi, med ryddige ansettelses- og arbeidsforhold kan bygge relasjoner med fagfeller innen byggebransjen og på tvers av fag, samt med byggherrer og myndigheter for å utvide egen kunnskap kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor byggebransjen og delta i diskusjoner om optimale løsninger på utfordrende byggeprosjekter kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen byggfaget, som kan føre til nyskapning og innovasjon innenfor bransjen 6.3 Innhold I utdanningen Fordypning bygg Studieplanen i fordypning bygg består av 9 emner. Emnene vil til sammen bidra til at studenten oppnår beskrevet overordnet læringsutbytte for utdanningen Emner i utdanningen Felles emner Redskapsemner Ledelse økonomistyring og markedsføringsledelse (LØM) Hovedprosjekt Realfag: Matte og fysikk Yrkesrettet kommunikasjon: Engelsk og norsk 20 fp 10 fp 10 fp Spesifikke emner for utdanningen Grunnlagsemner Samordnet byggeprosess 20 fp Byggesaken 10 fp Spesialiseringsemne Fordypningsemner Faglig ledelse er integrert Konstruksjon bygg Drift/produksjon bygg Spesialisering i dimensjonering av betong, stål -og tredimensjonering 15 fp 20 fp 15 fp 120 fp 14

15 6.4 Redskapsemner Redskapsemnene danner grunnlaget for fagteknikerutdanningen og skal brukes som støtte i utdanningen og anvendes i de øvrige emnene. Emne 1, realfaglige redskap består av anvendt matematikk og anvendt fysikk. Emne 2, yrkesrettet kommunikasjon består av norsk kommunikasjon og engelsk kommunikasjon Realfaglig redskapsemne Emne 00TE01A Realfaglige redskap (Omfang 10 fp) Læringsutbytte Tema Matematikk Fysikk Kunnskaper har kunnskap om realfag som redskap innen sitt fagområde har kunnskap om realfaglige begreper, teorier, analyser, strategier, prosesser og verktøy som anvendes for å utføre nødvendige beregninger, dimensjoneringer, overslag og annen problemløsning med utgangspunkt i relevante praktiske situasjoner og problemstillinger innen fagretningen har kunnskap om matematiske og fysiske lover, formler og symboler som er relevante for fagretningen kan vurdere eget arbeid i forhold til matematiske og fysiske lover har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet en har valgt og om hvilken betydning realfaglige redskap har for fagretningen kan oppdatere sine kunnskaper innen realfag kjenner til matematikkens og fysikkens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen realfag Ferdigheter kan gjøre rede for valg av regneoperasjoner som anvendes for fagspesifikke problemstillinger kan gjøre rede for digitale verktøy som anvendes til problemløsninger innen realfaglige tema kan reflektere over egen faglig utøvelse og vurdere resultater av beregninger og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff i formelsamlinger og fagbøker og vurdere relevansen for en realfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon og identifisere realfaglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe med å anvende realfag i tråd med etiske krav og retningslinjer kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov kan bygge relasjoner med fagfeller innenfor realfag og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper 15

16 kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/yrket og delta i diskusjoner for å vurdere fagspesifikke problemstillinger med bruk av realfag kan bidra til organisasjonsutvikling Temaer Matematikk Fysikk Matematiske metoder og praktiske anvendelser, matematisk tenkning, enheter, målestokk, algebra, formelregning, trigonometri, funksjoner, ligningssystemer, polynomfunksjoner, derivasjon, statistikk Fysiske størrelser, tallformer, omgjøring mellom enheter. Rettlinjet bevegelse. Kraft og bevegelse, vektorer (ekstra fokus Bygg, El) Newtons lover. Arbeid og energi, effekt, virkningsgrad. Grunnleggende statikk. Fysikk i væsker og gasser. Enkle beregninger innen varme, indre energi, faseoverganger Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter. Arbeidskrav spesifiseres i periodeplanen for hvert tema som utgis av faglærer Yrkesrettet kommunikasjon Emne 00TE03B Yrkesrettet kommunikasjon (10 fp hvorav 2 fp legges til hovedprosjektet) Tema Norsk Engelsk Læringsutbytte Kunnskaper : har kunnskap om språket som verktøy for god kommunikasjon og kjenner til norsk og engelsk fagterminologi innen sitt fagområde har kunnskap om grammatikk, sjangerforståelse samt språklige, stilistiske og grafiske virkemidler i tekst. har kunnskap om relevante dataverktøy som benyttes ved kommunikasjon kjenner til ulike former for prosjektdokumentasjon, avtaler og kontrakter. kjenner til ulike metoder for forhandlinger kan reflektere over kulturelle forskjeller i arbeidsliv og samfunn Ferdigheter : kan kommunisere på norsk og engelsk, skriftlig og muntlig, både om generelle emner og yrkesrettede. er bevisst på kulturelle forskjeller i all kommunikasjon kan bruke relevante kommunikasjonsverktøy og medier i kommunikasjonsprosessen kan sette opp en agenda og skrive referat fra møter kan skrive en god teknisk rapport etter en gjeldende standard kan holde presentasjoner og innlegg i ulike fora kan instruere og veilede andre kan skrive formelle tekster, arbeidsavtaler og kontrakter 16

17 kan analysere informasjon og anvende denne i ulike sammenhenger Generell kompetanse : kan kommunisere på en tydelig og forståelig måte kan utvise etikk og gode holdninger i arbeidslivet kan reflektere over ulike verdier og tenkemåter i samfunnet har kompetanse i effektiv bruk av IKT og korrekt kildebruk kan delta i planlegging, gjennomføring og presentasjoner av et prosjekt. kan representere sin bedrift i møter og befaringer kan lede arbeidet med løpende og avsluttende prosjektdokumentasjon kan lede og gjennomføre møter med tverrfaglig deltagelse på arbeidsplassen kan vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.j Temaer Norsk Engelsk Yrkesrettet skriving. Rapport, formelle brev, søknad, CV, referat. Argumenterende skriving. Studieteknikk. Skriveregler, grammatikk. Samarbeidslæring, oppgaveløsning. Evaluering, tilbakemelding. Yrkesrettet muntlig kommunikasjon. Instruksjoner, presentasjoner, framlegg, diskusjon, ulike roller i kommunikasjon. Norsk språk, kommunikasjon på arbeidsplassen. Lese ulike sjangere, snakke om tekster. Massemedier, sosiale medier. Digitale verktøy. Mål- og mottakeranalyse. Kildebruk. Engelsk fagterminologi fra eget fagområde, generelt ordforråd, sjangerforståelse, kjennskap til formelt og uformelt språk og forskjellene mellom disse, kjennskap til formelle og uformelle tekster og forskjellene mellom disse, skrive formelle (forretningsbrev, jobbsøknad/cv, rapport) og uformelle tekster, kjennskap til relevante kulturelle forskjeller, telefonsamtaler på engelsk, engelsk grammatikk/idiomatikk, uttale. Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter. Arbeidskrav spesifiseres i periodeplanen for hvert tema som utgis av faglærer. 17

18 6.2 LØM Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse LØM-emnet skal gi studentene kompetanse på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. Emne 00TX00A LØM (10 fp) Tema Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse Læringsutbytte Kunnskaper har kunnskap om organisasjonsteori, organisasjonskultur, ledelsesteori og motivasjonsteori har innsikt i aktuelle lover innenfor LØM-emnet og forstår hvilken betydning disse har for bedriftens arbeidsbetingelser har kunnskap om kjøpsatferd og markedsplanlegging har kunnskap om sentrale økonomibegreper, bedriftsetablering, enkle kalkyler, lønnsomhetsbetraktninger, budsjettering og regnskapsanalyse har erfaringsbasert kunnskap om bransjens økonomiske utvikling og bransjens ledelsesutfordringer Ferdigheter kan forstå og analysere et regnskap, og kan anvende denne informasjon for iverksetting av tiltak kan utarbeide et budsjett og sette opp enkle kalkyler kan utarbeide en markedsplan kan gjøre rede for og vurdere menneskelige, arbeidsmiljømessige, etiske og økonomiske utfordringer i lys av gjeldende lovkrav og bedriftens og bransjens behov kan kartlegge en bedrifts arbeidsbetingelser, identifisere faglige problemstillinger, utarbeide mål og iverksette begrunnede tiltak kan innhente, formidle og presentere faglig informasjon, ideer og løsninger både muntlig og skriftlig Generell kompetanse kan innen gitte tidsfrister, alene og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor LØM-emnet. kan kommunisere på en tydelig og forståelig måte, og kan utveksle faglige synspunkter med medarbeidere, kunder og andre interessenter har kompetanse i effektiv bruk av IKT og kan bruke regneark til å løse oppgaver innenfor økonomistyring kan utarbeide og følge opp planer kan utøve personalledelse og lede medarbeidere kan behandle medarbeidere, kunder og andre med respekt kan utøve samfunnsansvar og bidra til organisasjonsutvikling 18

19 Temaer Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse Lovverk, budsjett, regnskapsanalyse, kapitalbehov, kalkyler. Investeringsanalyser, lønnsomhetsanalyser Lovverk, avtaleverk, etikk, etablering/avvikling, organisasjons og ledelsesteorier og praksis, organisasjonskultur, motivasjonsteorier, HMS. Lovverk, markedsplan, situasjonsanalyse, markedsmiks, markedsstrategi. Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter og kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav spesifiseres i periodeplanen for hvert tema som utgis av faglærer. 6.3 Grunnlagsemner Grunnlagsemnene er felles for flere fordypninger innen en fagretningen bygg og anlegg. I grunnlagsemnene gjennomføres praktisk laboratoriearbeid der det er aktuelt Samordnet byggeprosess Emne 00TB00D Samordnet byggeprosess (20 fp) Læringsutbytte Tema Bygg- og anleggskonstruksjoner Tekniske installasjoner i bygg Energi- og miljøeffektive bygg og anlegg Dokumentasjonsforståelse og DAK Materialteknologi Geomatikk Kunnskap: har kunnskap om begreper, teorier, modeller og prosesser og verktøy som anvendes innenfor en samordnet byggeprosess har kunnskap om bruk av relevant IT-verktøy i en byggeprosess og utarbeide enkle bransjerelaterte tegninger ved hjelp av et relevant DAK-verktøy kan beskrive krefter som virker på enkle konstruksjonselementer og forklare hvilke belastninger dette vil gi på de ulike deler og sammenføyninger har kunnskap om byggeprosesser for utendørs anlegg og konstruksjoner og har innsikt i tekniske standarder og krav har kunnskap om byggematerialenes oppbygning, karakteristiske egenskaper og bruksområde har kunnskap om bygg-, anleggs- og VVS-tekniske tegninger (både digitale og papirutgaver) har kunnskap om teori, data og utstyr til bransjerelevant geomatikk har kunnskap om energieffektive bygningskonsepter med lav miljøbelastning og godt inneklima har kunnskap om miljøutfordringer knyttet til både det ytre miljø, inneklima, byggematerialer, røranlegg (VA), utendørs konstruksjoner og bearbeiding, og kjenner til vanlig brukt utstyr innenfor bygg og anlegg har kunnskap om lydforhold i bygninger 19

20 har kunnskaper om branntekniske forutsetninger og brannstrategier i bygninger har kunnskap om krav og sertifiseringsordninger for byggematerialer kan vurdere nøyaktigheten på kartbaser, beregne koordinater på objekter (bygninger) og sette objektene ut i terrenget og måle inn ferdige objekter(bygninger) og legge dette inn på kartet kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende regelverk, som bygningslovgivning, forskrifter, tekniske standarder, avtaler og krav til kvalitet kan vurdere energitekniske løsninger på byggkonstruksjoner og tekniske installasjoner har bransjekunnskap, kjennskap til gjennomføring av byggeprosesser, hvilke aktører som inngår og deres roller kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap kjenner til bygg- og anleggsbransjens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet har innsikt i egne utviklingsmuligheter Ferdigheter: kan gjøre rede for faglige valg, utstyr og metoder i en byggeprosess kan gjøre rede for krefter i konstruksjonselementer og kan utføre enkle statiske beregninger kan gjøre rede for krav i standarder og sertifiseringer kan reflektere over aktuelle krav og metoder i forbindelse med grunnarbeider knyttet til ulike bygg og anleggskonstruksjoner kan reflektere over brann- og lydtekniske forhold i byggeprosjekter samt prosjektenes innvirkning på miljø og samfunn kan finne og henvise til relevant fagstoff og utføre enkle, termodynamiske og energitekniske beregninger, relatert til bygg og anleggsbransjen og aktuelle arbeidsoppgaver Generell kompetanse: kan planlegge og gjennomføre bygg- og anleggsprosjekter i alle faser av et bygg eller anlegg, som deltaker eller leder i gruppe i tråd med etiske krav om bærekraftige bygg og anlegg og gjeldende retningslinjer kan utføre arbeidet etter kunders behov og myndigheters krav i en samordnet byggeprosess kan bygge relasjoner med fagfeller innen bygg- og anleggsbransjen og på tvers av fag, samt med byggherrer og myndigheter for å utvide egen kunnskap kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bygg- og anleggsbransjen og delta i diskusjoner om optimale løsninger på utfordrende bygg- og anleggsprosjekter kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen bygg- og anleggsfaget Temaer Bygg- og anleggskonstruksjoner Tekniske standarder og krav. Sertifiseringsordninger. Miljøkrav. Utendørs anlegg. Utstyr på en byggeplass. Byggemetoder. Grunnarbeider. VVS installasjoner 20

21 Tekniske installasjoner i bygg Energi- og miljøeffektive bygg og anlegg Dokumentasjonsforståelse og DAK Materialteknologi Geomatikk Gjennomgang av forskjellige tekniske anlegg, elektro: lys, varme, lover og regler, problemstillinger med tanke på lyd og brann Samt ny teknisk teknologi i bygg Energi- og miljøeffektive bygg: Bærekraftig energibruk i bygninger, Endring av byggemetoder mot passiv-hus-, null-hus- og pluss-husstandard, myndighetskrav vedr. energibruk. Inneklima: Anbefalt termisk inneklima, myndighetskrav til luftkvalitet. Energivurdering og energimerking. (Nye og eksisterende bygg): Oppvarmings/energikarakter, beregning av energibruk i forhold til gjeldende regelverk/standarder, forslag til energieffektiviserende tiltak, lønnsomhetsberegninger vedr. ENØK-tiltak, statlige tilskuddsordninger vedr. ENØK-tiltak. Generell kunnskap om tegneforståelse. Kunne lese og forstå forskjellige typer tegninger, og å tolke bruke den informasjonen. Tegne i forskjellige tegneprogrammer; Sketchup, Revit Archtecture og Archicad. Utarbeide tegningsdokumenter. Materialenes oppbygning. Materialenes karakteristiske egenskapet. Miljøkrav. Nye byggematerialer. Laboratorieøvelser. Kartforståelse. Nivellering. Koordinatregning. Lengdeprofil. Tverrprofil. Masseberegning. Tomteberegning Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter og kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav spesifiseres i periodeplanen for hvert tema som utgis av faglærer Byggesaken Emne 00TB00E Byggesaken (10 fp) Læringsutbytte Kunnskap: 21 Tema Søknadsprosedyrer Anbud og kontrakter Kvalitetsstyring og HMS har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som benyttes i alle faser av byggesaker, fra søknadsprosedyrer til kontraktsskrivning og oppfølging av HMS har kunnskap om aktuelle krav til godkjennings-, sertifiserings- og kontrollordninger har kunnskap om aktuelle lover, forskrifter, vedtekter og standarder innen byggesaker har kunnskap om anbudsprosessen og kontraktsinngåelse har kunnskap om kvalitet og HMS som en viktig del av all prosjektering, planlegging og utførelse innen byggesaker har kunnskap om registrering og oppfølging av avvik i en byggesak kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav har kunnskap om byggebransjen og kjennskap til søknadsprosesser, anbudsrunder og kontraktsskriving og om hvordan bransjen forholder seg til kvalitetsstyring og HMS

22 kan oppdatere sin kunnskap innen byggesaker ved å følge med på nye krav og retningslinjer i byggebransjen Ferdigheter: kan gjøre rede for søknadsprosedyrer, anbudsprosesser og kontraktsinngåelse i en byggesak kan gjøre rede for krav i standarder og sertifiseringer som angår kvalitet og HMS i byggesaker kan reflektere over egen faglig utøvelse i byggesaker og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff angående byggesaker og aktuelle arbeidsoppgaver Generell kompetanse: kan planlegge og utarbeide søknad om byggetillatelse for aktuelle tiltaksklasser alene og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav, aktuelle lover, vedtekter, standarder og forskrifter kan planlegge og følge opp anbud, tilbud, kontrakter, HMS/KS-krav i en byggesak alene og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer for å ivareta kontraktsmessige forpliktelser og rettigheter kan utarbeide og følge opp en KS/SHA-plan etter godkjennings-, sertifiserings- og kontrollordninger kan utføre arbeidet etter kunders behov og myndigheters krav i en byggesak kan bygge relasjoner med fagfeller innen bygg- og anleggsbransjen og på tvers av fag, samt med byggherrer og myndigheter for å utvide egen kunnskap angående byggesaker kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bygg- og anleggsbransjen og delta i diskusjoner om utfordringer i byggesaker kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på nye krav og retningslinjer i byggesaker Temaer Søknadsprosedyrer Anbud og kontrakter Kvalitetsstyring og HMS Plan og bygningsloven. TEK10. SAK10. Arealplaner. Søknadsskjema. Ansvarsrett. Søknad om tiltak. Kontroll. Uavhengig kontroll. Utarbeide FDVdokumentasjon til tiltakshaver. Kommunal saksbehandling. Kartforståelse. Entrepriseformer. Pristyper. Forbrukerkontrakter. Bustadoppføringslova. Håndverkertjenesteloven. Ansettelse og oppsigelse av arbeidstakere. Arbeidskontrakter. Registrering og oppstart av firma. Norsk bygge- og anleggskontrakt. Selskapsformer. Mva. Offentlige anskaffelser Arbeidsmiljøloven. Miljøbevissthet. Sosial kompetanse. Kvalitetsstyringssystem. Organisasjonsplan. Sjekklister. Avviksbehandling. Byggherreforskriften. Internkontrollforskriften. Arbeidsplassforskriften. Forskrift om organisering ledelse og medvirkning. Forskrift om utførelse. Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter og kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav spesifiseres i periodeplanen for hvert tema som utgis av faglærer. 22

23 6.4 Fordypningsemner Fordypningsemnene er spesifikke for den enkelte fordypning. I fordypningsemner der det er relevant, gjennomføres det praktisk laboratoriearbeid. Faglig ledelse Faglig ledelse skal integreres i fordypningsemnene. Følgende læringsutbyttebeskrivelser for faglig ledelse skal danne grunnlaget for integreringen. Kunnskap har kunnskap om formål og prinsipper ved planlegging og samordning kan forklare sammenhengen mellom planlegging og beslutninger og hvordan dette kommuniseres kjenner organiseringen av arbeid på en arbeidsplass med tanke på planlegging, fordeling av arbeid, kontroll av kvalitet samt kontroll av framdrift og effektivitet. kan forklare de etiske, juridiske og økonomiske forutsetningene som gjelder for arbeidet. kjenner metoder for kontinuerlig forbedring kan forklare sammenhengen mellom tid, penger og kvalitet i en arbeidsprosess. Ferdigheter kan gjøre rede for valg av verktøy og metoder for planlegging av et prosjekts aktiviteter, ressurser osv. kan gjøre rede for verktøy og metoder for oppfølging og styring av et prosjekt kan gjøre rede for verktøy og metoder for å ivareta samarbeidet på en arbeidsplass på best mulig måte kan samordne alle grupper av leverandører og spesialister som jobber på arbeidsplassen kan håndtere alle typer arbeidskraft Generell kompetanse kan arbeide i team som har ansvar for flere fag, sikkerhet, kvalitet, økonomi og teknikk. kan ta ansvar for dokumentasjon av utførelse og kontroll av utførelse/dokumentasjon. kan bidra til å utvikle helhetlig planleggingskultur og teamcoaching (analytisk tankegang og innovasjon). kan lede personer, enkelte lag og hele arbeidsstyrken på arbeidsplassen - engasjere og motivere. kan vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Konstruksjon bygg m/faglig ledelse Emne 00TB01F Konstruksjon bygg m/faglig ledelse (15 fp) Tema Faglig ledelse (integrert) Betongkonstruksjoner Konstruksjonslære Tre- og stålkonstruksjoner Bygningsfysikk 23

24 Læringsutbytte Kunnskap: har kunnskap om konstruksjonsløsninger på bygg i ulike materialer, som tre, stål og betong har kunnskap om hvordan en beregner laster på bygningskonstruksjoner har kunnskap om dimensjonering av enkle betongdekker, bjelker og søyler har kunnskap om aktuelle prøvemetoder har kunnskap om forskrifter for bærekonstruksjoner og brannkrav har kunnskap om gjeldende Euronormer kan vurdere konstruksjonsløsningen i forhold til gjeldende standarder for last, materialer og dimensjonering kan vurdere brannbeskyttelse i forhold til brannkrav som gjelder for bygningsdeler og bærekonstruksjoner har kunnskap om bransjen som driver med konstruksjon av bygg kan oppdatere sin kunnskap om konstruksjoner av bygg kjenner til byggkonstruksjonsbransjens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen konstruksjon av bygg Ferdigheter: kan gjøre rede for valg av konstruksjonsløsning ut fra tekniske og økonomiske forhold kan gjøre rede for valg av materialkvalitet til ulike konstruksjoner kan gjøre rede for hvordan en dimensjonerer konstruksjoner i tre og stål etter gjeldende standarder i tiltaksklasse 1 kan gjøre rede for hvordan man leser og tegner enkle betong- og armeringstegninger kan reflektere over hvilke løsninger som er tatt for konstruksjoner på bygg og justere disse under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff om konstruksjoner av bygg og vurdere relevansen for et byggeprosjekt kan kartlegge konstruksjonen av et bygg og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse: kan planlegge og gjennomføre konstruksjonsarbeid for byggverk som deltaker eller leder av gruppe og i tråd med krav og standarder som gjelder for helse, miljø og sikkerhet kan utføre et konstruksjonsarbeid etter kundens ønsker og myndigheters krav kan bygge relasjoner med fagfeller innen konstruksjon av bygg og på tvers av fag som designere og ingeniører, samt med eksterne målgrupper kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor konstruksjon av bygg og delta i diskusjoner om sikker, økonomisk og miljøvennlig praksis kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom proaktiv rapportering om eventuelle hendelser 24

25 Temaer (faglig ledelse integrert) Betongkonstruksjoner Lastberegning. Dimensjonering av betongdekket. Dimensjonering av betongbjelker. Dimensjonering av betongsøyler. Gjeldende standarder. Beregning av laster. Kontrollberegning av eksisterende konstruksjoner. Byggeplassledelse. Dokumenthåndtering. Valg av betongkvalitet og armering. Konstruksjonslære Tre- og stålkonstruksjoner Bygningsfysikk Statisk likevekt. Arealmoment. Motstandsmoment. Spenningstyper. Elastisitet. Sikkerhetsfaktor. Temperaturspenning. Bøyespenninger. Skjærkrefter Lastberegning. Bruksgrenseberegning. Bruddgrenseberegning. Flatetrykk ved opplegg. Dimensjonering av tresøyler og trebjelker. Dimensjonering av stålsøyler og stålbjelker. Dimensjonering av strekkstaver i stål. Dimensjonering av bolteforbindelser. Dimensjonering av sveiseforbindelser. Brannkrav. Lydkrav. Brannbeskyttelse. Fukt. Varmeisolering. Innemiljø. Vær og klima Arbeidskrav Alle obligatoriske arbeidskrav må være bestått for å få emnekarakter og kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav spesifiseres i periodeplanen for hvert tema som utgis av faglærer Drift/produksjon bygg m/faglig ledelse Drift/produksjon bygg m/faglig ledelse (20 fp) Læringsutbytte Kunnskap: bygg som kan benyttes Tema Faglig ledelse (integrert) Bygningsproduksjon/byggeplassledelse Anleggsdrift FDV/prosjektadministrasjon har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som benyttes for drift og produksjon av har kunnskap om metoder for å undersøke grunnens bæreevne og om hvilke fundamenter har kunnskap om hvordan en kan beregne jordtrykk mot grunnmurer og enkle støttemurer har kunnskap om hvordan masse forflyttes på en sikker og effektiv måte har kunnskap om utarbeidelse av tekniske beskrivelser av bygg med grunnlag i tegninger og aktuelle Norske standarder har kunnskap om ombygging og restaurering av bygg med tanke på praktiske, estetiske, økonomiske og miljømessige krav, samt lovverk, reguleringsplaner og planer for kommunen har kunnskap om hvordan en bygge- og anleggsplass ledes og driftes, som hvordan en leder et byggemøte og hvordan en endringshåndtering gjennomføres 25

26 kan vurdere om bygningsproduksjon og drift holder mål i forhold til lovverk, byggeforskrifter, HMS, bransjestandarder, avtaleverk og krav til dokumentasjon har kunnskap om bransjen innen drift og produksjon av bygg kan oppdatere sin kunnskap om drift og produksjon av bygg kjenner til byggverks historie, byggetradisjoner, byggeskikker og byggekulturen i samfunnet har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen drift og produksjon av bygg Ferdigheter: kan gjøre rede for hvordan bygg produseres og driftes ut fra tekniske, estetiske og økonomiske forhold kan gjøre rede for kvaliteten på en bygningsmasse kan gjøre rede for dimensjoneringsgrunnlag for bygg, veityper og veiklasser kan reflektere over hvilke løsninger som er tatt for drift og produksjon av bygg og justere disse under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff om drift og produksjon av bygg og vurdere relevansen for et byggeprosjekt kan kartlegge et bygg og identifisere behov for restaurering og ombygging etter byggeskikker og normer Generell kompetanse: kan planlegge og gjennomføre et byggeprosjekt med tanke på drift og produksjon av bygg som deltaker eller leder av gruppe og i tråd med estetiske, økonomiske og miljømessige krav og retningslinjer kan planlegge og gjennomføre prosjekter som utbygging, ombygging og vedlikeholdsarbeid av bygg som deltaker eller leder av gruppe og i tråd med planer, tegninger og tekniske beskrivelser kan produsere eller drifte et bygg etter byggherrens ønsker og myndigheters krav kan bygge relasjoner med fagfeller innen produksjon og drift av bygg og på tvers av fag som bygningsantikvarer og arkitekter, samt med eksterne målgrupper kan utveksle synspunkter på kvalitet på bygningsmasse og driftsmessige utfordringer med andre med bakgrunn innenfor drift, vedlikehold og produksjon av bygg og delta i diskusjoner om god praksis for kommunen kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom proaktiv rapportering om eventuelle hendelser Temaer (faglig ledelser er integrert) Bygningsproduksjon/byggeplassledelse Anleggsdrift Teknisk beskrivelse. Fremdriftsplaner. Riggplan. Kvalitetssikring på byggeplassen. Oppstartsplan. Ressursplan. Innkjøpsplan. Økonomisk styring. Rent bygg. Dokumentbehandling. Anbudsregning. Byggeplassledelse Grunnens bæreevne. Byggeplassledelse. Fundamentering. Jordtrykk. Veityper. Vegklasser. VAanlegg. Masseforflytning. 26