Ferskvannsbiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag i Lofoten i 2017

Transkript

1 . Rapport 1-5 Ferskvannsbiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag i Lofoten i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Morten Halvorsen

2 Rapport nr. 1-5 sider - 7 Tittel - Ferskvannsbiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag i Lofoten i 17 ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen, Morten Halvorsen 1) 1) Nordnorske Ferskvannsbiologer Oppdragsgiver - Lofotkraft Produksjon AS Referat: Som et ledd i arbeidet med vanndirektivet var det et behov for kunnskap om status for fiskebestandene i regulerte innsjøer i Lofoten. Med bakgrunn i overvåkingsbehov beskrevet av Fylkesmannen i Nordland, og gjennom dialog med Vannområde Lofoten, påtok Lofotkraft Produksjon As seg det økonomiske ansvaret for å utføre undersøkelser i 17 i ni ulike reguleringsmagasiner og innsjøer påvirket av reguleringsinngrep. De to regulerte sjøene i Kvitforsvassdraget; Øvre og Nedre Kvitfossvatn, er begge ganske brådype botnsjøer uten gytemuligheter på innløpsbekkene. Siden begge har brukbare ørretbestander, må reproduksjonen sannsynligvis foregå på grunnvann som trenger inn i innsjøene. Øvrevatnet hadde best bestand, men Nedre er også absolutt godkjent. I mellom de to regulerte sjøene ligger det to grunne tjern som også gir brukbare fiskemuligheter, men fisken her er ikke av samme kvalitet som i de regulerte sjøene. Svartvatnet er en regulert innsjø som ligger ovenfor Svolværvatnet, og denne botnsjøen hadde en noe for tett ørretbestand, hvor det med fordel skulle fiskes mere. Svolværvatnet har i dag gode bestander av sjøørret og sjørøye, men ørretbestanden er begrenset av gytearealet på utløpselva. Vatn 9 og Austre Nøkkevatn er overført fra nedslagsfeltet til Svolværvassdraget til Kongsvatnreguleringen. Vatn 9 hadde en grei ørretbestand, mens A. Nøkkvatn hadde en noe bedre ørretbestand, pluss en ok røyebestand. I Store og Lille Kongsvatn hadde begge overtallige røyebestander, noe som også går utover ørretbestandene. For å få en bedre tilstand, bør tynningsfiske i røyebestandene vurderes. Lødingen/Sortland, mai 1 Postadresse : postboks 17 Eidsfjordveien Lødingen Sortland Telefon : / E-post : oyvind@ferskvannsbiologen.net nordnorske@gmail.com

3 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Forord Alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 955 og dens understandarder). Oppdraget er utført som et samarbeid mellom Ferskvannsbiologen AS og Nordnorske Ferskvannsbiologer. Oppdragsgiver har vært Lofotkraft Produksjon AS. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Roar Bårdsen. På Vestvågøya ble det planlagt undersøkelser i Skrådalsvatnet (-13 moh.), som er inntaksmagasin for Saupstadfossen kraftverk. Prøvefiske ble imidlertid ikke gjennomført på grunn av manglende samtykke fra grunneiere. Cand. Scient. Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen og skrevet rapporten i samarbeid med Dr. scient. Morten Halvorsen fra Nordnorske Ferskvannsbiologer. Feltarbeid ble utført av Vidar Carlsen, Jon Frank, Trond V. Johnsen, Helle Jørgensen, Martin Sletbakken og Morten Halvorsen. Innhold Forord 1 Innledning 3 Områdebeskrivelse 3 Metoder 5 Resultater 7.1 Øvre Kvitfossvatn 7. Nedre Kvitfossvatn.3 Tjern 9 og 3 9. Svartvatnet 1.5 Svolværvatnet 11. Vatn Austre Nøkkvatn. Store Kongsvatn 17.9 Litl-Kongsvatnet 19.1 Solbjørnvatnet 5 Diskusjon Kvitfoss kraftverk 1 5. Sætra kraftverk 5.3 Kongsmarka og Leirosen kraftverk 5. Solbjørn kraftverk 5 Litteratur Vedlegg 7 NB! Denne rapporten er å betrakte som et utkast til endelig rapport. Pga. tap av data må den endelige rapporten avvente et nytt prøvefiske i Solbjørnvatnet høsten 1. Øyvind K. Hanssen prosjektleder side 3

4 Ferskvannsbiologen Rapport Innledning Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å etterfølge EU s rammedirektiv for vann («Vanndirektivet»), som gjennom ett av sine hovedformål skal sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Dette innebærer om nødvendig å iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i vassdrag. Fylkestinget i Nordland vedtok i desember «Regional plan for vannforvaltning for vannregion Nordland og Jan Mayen (1-1)» med tilhørende tiltaks- og handlingsprogram. Planen ble godkjent av Klima og miljødepartementet i juli 1. Problemkartlegging for å forbedre kunnskapsgrunnlaget er ett av flere elementer i tiltaksprogrammet for vannområde Lofoten. I samsvar med vanndirektivets krav til overvåking har Fylkesmannen i Nordland foreslått overvåkning i flere vassdrag som er påvirket av inngrep i forbindelse med kraftproduksjon, der en stor del av kostnadene forventes dekket gjennom frivillig tilslutning fra aktører som omfattes av prinsippet «forurenser betaler». De fleste reguleringsinngrepene for kraftproduksjon i Lofoten er -1 år gamle, og fra en tid der det ofte ikke ble stilt omfattende krav om å gjennomføre miljøovervåking eller til andre typer miljøtiltak. Sammenlignet med øvrige deler av Nordland fylke, har det derfor i liten grad blitt utført undersøkelser av fiskebestandene i reguleringsmagasiner og berørte innsjøer i reguleringsområdene i Lofoten. I tråd med vannforvaltningsplanen har Fylkesmannen i Nordland foreslått overvåking i flere av vassdragene som er påvirket av reguleringsinngrep. Lofotkraft Produksjon AS drifter åtte kraftverk, med seks ulike tilhørende reguleringsområder. Innenfor disse reguleringsområdene er 1 innsjøer regulert, mens fem er indirekte påvirket av vassdragsreguleringene gjennom overføringer av vann. De fleste innsjøene klassifiseres i vanndirektivet som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), og i tråd med vanndirektivet er miljømålet for de enkelte innsjøene satt til «godt økologisk potensiale». Imidlertid er klassifiseringen av et flertall av innsjøene basert på mangelfull informasjon, noe som utløser behov for oppdatert kunnskap for å definere eventuelle miljøtiltak. Gjennom Vannområde Lofoten ble Lofotkraft Produksjon AS invitert til dialog om å få gjennomført undersøkelser som skulle vise status for fiskebestandene innenfor reguleringsområdene. Gjennom en frivillig avtale påtok Lofotkraft Produksjon As seg hovedansvaret for å finansiere de foreslåtte undersøkelsene. Undersøkelsene omfattet tre av seks reguleringsområder, og ble delt i to ulike oppdrag. Det ene oppdraget gikk ut på å overvåke oppvandringen av anadrom fisk til Svolværvatnet (Kanstad-Hanssen mfl. 1), mens alt prøvefiske i innsjøene ble samlet i et eget oppdrag. Den frivillige avtalen som ble inngått med Lofotkraft Produksjon AS hadde en økonomisk ramme som tilsa at 11 innsjøer kunne undersøkes. Utvalget av innsjøer ble basert på tilgjengelighet, antatt brukermasse og status på fiskebestandene, og undersøkelser i Krokvatnet og Tennesvatnet, samt i de tre Heimerdalsvatnene ble da nedprioritert.. Oppdraget på prøvefiske i til sammen 11 innsjøer ble utført som et samarbeid mellom Nordnorske Ferskvannsbiologer og Ferskvannsbiologen AS, side 3

5 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Områdebeskrivelse Solbjørnvatn kraftverk har det nær 5 km store Solbjørnvatnet (7- moh.) som reguleringsmagasin (figur 1, tabell 1). Solbjørnvatnet får overført vann fra Fageråvatnet, som ellers ikke er påvirket gjennom noen regulering av vannstand. Utløpselva fra både Solbjørnvatnet og Fageråvatnet har kun vannføring fra et lite restfelt. Tilgjengeligheten til Solbjørnvatnet er god, og det er vei nesten helt opp til innsjøen. Innsjøen ligger i et statlig sikret friluftsområde. På Austvågøya ligger Sætra kraftverk som har Svartvatn (1-11 moh.) som inntaksmagasin. Kraftverket munner ut i innerenden av Svolværvatnet ( moh.). Vannstanden i Svolværvatnet påvirkes bare.3 m som en følge av reguleringen av Svartvatnet (Holst 191). Svolværvatnet påvirkes primært av overføringer av vann til Kongsmarka kraftverk, som har sitt utløp i Store Kongsvatn (9,-33,5 moh.). Dette kraftverket har Store Nøkkvatn (- moh.) som reguleringsmagasin. Store Nøkkvatn hadde tidligere avrenning til Svolværvatnet, og i tillegg blir Vatn 9 overført til Austre Nøkkvatn (9 moh.). Store Kongsvatn og Litl-Kongsvatn (1- moh.) er reguleringsmagasiner for Leirosen kraftverk, som har utløp i Leirospollen. Øvre Kvitforsvatn Tjern 39 Solbjørnvatnet Tjern 5 Nedre Kvitforsvatn SVOLVÆR Svartvatn Vatn 9 Austre Nøkkvatn Svolværvatnet Litl-Kongsvatn Stor-Kongsvatn Figur 1 Kartutsnitt av undersøkelsesområder. side

6 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Tabell 1 Innsjøer som ble prøvefisket høsten 17. Reguleringsområde Lokalitet Areal (km ) HRV (moh) LRV (moh) Kategori Økologisk potensial / tilstand Kvitfossen kv. Øvre Kvitfossvatn, SMVF Godt Nedre Kvitfossvatn, 5 9 SMVF Godt Tjern 9,1 5 Tjern 3 <,1 39 Sætra kv. Svartvatn, SMVF Godt Kongsmarka/ Svolværvatnet,9 - SMVF Godt Leirosen kv. Vatn 9,1 9 - Udefinert Austre Nøkkvatn, 9 - Udefinert Stor-Kongsvatn 1,71 33,5 9, SMVF Godt Litl-Kongsvatn,3 1 SMVF Godt Solbjørn kv. Solbjørnvatn,9 7 SMVF Godt Lengre nord-øst på Austvågøya ligger Kvitfossen kraftverk, som har Øvre Kvitfossvatn (3-3 moh.) og Nedre Kvitfossvatn (9-5 moh.) som reguleringsmagasiner. Mellom disse to reguleringsmagasinene ligger to tjern (9 og 3 moh.) som blir påvirket av reguleringen av Øvre Kvitfossvatn. Vassdraget munner ut i Vestpollen. 3 Metoder Alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 955 og dens understandarder). Ved prøvefisket ble det benyttet oversiktsgarn (Nordisk serie) som er 3 m lange og har 1 ulike maskevidder fra 5-5 mm, samt oversiktsgarn som er m lange og som har maskevidder fra - mm. Garnene ble satt i strandsonen, og i dypområder i de innsjøene der dypet oversteg m. Garnfangster oppgis som CPUE (antall fisk/1m garnareal/natt). Tabell Oversikt over fiskedato og garninnsats i de ulike innsjøene som ble undersøkt høsten 17. Innsjø Dato Litoral garninnsats Profundal garninnsats Total garninnsats Nordisk Multi Nordisk Multi Nordisk Multi Øvre Kvitfossvatn 1-/ Tjern 3 1-/1 Tjern 9 1-/1 Nedre Kvitfossvatn 1-/1 Svartvatn 19-/ 9 9 Svolværvatn 1-19/ Vatn /9 1 Austre Nøkkvatn 1-13/ Store Kongsvatn -3/ + 1-/ Litl-Kongsvatn 1-/ Solbjørnvatn* 11-1/9 * * * * *Pga. datatap (skadet fil) må Solbjørnvatn fiskes på nytt i 1 side 5

7 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Følgende ble registrert på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster), middels (5- cyster) og kraftig (> cyster). Marine parasitter: Sikre kjennetegn på opphold i havet er infeksjon av en eller flere av de marine parasittene sortprikk, lakselus og/eller kveis (Halvorsen 1). Fisken ble aldersbestemt ved analyse av otolitter. Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hunnfiskene er kjønnsmodne, det vil si at fisken vil gyte inneværende høst. Alle elver og bekker rundt innsjøene, som ble antatt å ha vannføring gjennom hele året, ble befart høsten 17. Forekomst av ungfisk ble dokumentert ved bruk av elektrisk fiskeapparat (Geomega AS) der hvor fisk fra innsjøene kunne vandre opp i elvene/bekkene. Under befaringen ble vandringsmulighetene for fisk vurdert, og mulighetene for å utbedre vandringshindre ble kartlagt. Behovet for eventuell utbedring av vandringshindre og habitatjusterende tiltak ble vurdert ut fra i hvor stor grad tiltakene ville gi fisk fra innsjøene tilgang til egnede gyte- og oppvekstområder. NB! Data fra fangsten fra Solbjørnvatn gikk tapt på grunn av en excel-fil som ble ødelagt, og det må derfor utføres et nytt fiske i innsjøen i 1. side

8 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Resultater.1 Øvre Kvitfossvatn Fangsten bestod av 7 ørreter, og samtlige ble fanget i strandsonen. Dette tilsvarte en fangst per innsatsenhet (CPUE) på 1, (SD=,9). Ørretene hadde lengder fra 11, til 51 cm med et gjennomsnitt på, cm (SD=,) (figur ). Det var en topp i lengdeområdet -5 cm, og 3 % av ørretene var større enn 5 cm. Ørretene var fra -11 år, og tre- og fire-åringer dominerte i materialet. Fra fisken er -7 år var den gjennomsnittlige årlige lengdeøkningen,5 cm, men deretter flater vekstkurven ut. Det var få kjønnsmodne hofisk i fangsten, men det er sannsynlig at fisken blir større enn 35 cm og 7 år før den gyter. Det ble ikke påvist bendelmark i ørretene. De fleste (57 %) var hvite i kjøttet. Imidlertid var nær all fisk større enn cm rødfarget i kjøttet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,37 for hele fiskematerialet. 1 1 a) b) c) d) Alder Figur Lengdefordelinger av garnfanget ørret fra Øvre Kvitfossvatn høsten 17. De ulike figurene viser a) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b) kjøttfarge, c) grad av bendelmarkinfeksjon, der lys grått er lav infeksjon, grått middels infeksjon og sort høy infeksjon og d) aldersfordeling og vekstplot. side 7

9 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5. Nedre Kvitfossvatn Den samlede garnfangsten var 7 ørret, og all fisk ble fanget i strandsonen. Dette tilsvarte en fangst per innsatsenhet (CPUE) på,1. Ørretene var fra 11,7 til 7, cm med et gjennomsnitt på 1,3 cm (SD=3,7) (figur 3). Det var en topp i lengdefordelinga fra - 5 cm, og % av ørretene var større enn 5 cm. Ørretene var fra 1-9 år, og 5-7 åringer dominerte i materialet. Det var for få fisk med alder under fem år til at vi kunne beregne gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst hos ungfisken. Veksten flatet imidlertid ut når fiskene ble 3-5 cm, eller eldre enn fem år. Dette indikerer at fisken i gjennomsnitt vokser ca. cm hvert år. Lengde ved kjønnsmodning ser ut til å være mellom 5-3 cm, og fisken er da 7- år. Det ble ikke påvist bendelmark i ørretene, og de fleste (5 %) var hvite i kjøttet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1, a) b) c) d) Alder Figur 3 Lengdefordelinger av ørret fra Nedre Kvitfossvatn. a) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b) kjøttfarge, c) grad av bendelmarkinfeksjon, der lys grått er lav infeksjon, grått er middels i og sort er høy infeksjon og d) aldersfordeling og vekstplot. side

10 Ferskvannsbiologen Rapport Tjern 9 og 3 (Kvitfossvassdraget) Fangsten i Tjern 3 var 13 ørret. Dette tilsvarte en CPUE på 1,. Ørretene var fra -31 cm, og gjennomsnittslengden var 5,1 cm (SD=5,) (figur ). Om lag 5 % av ørretene var større enn 5 cm, og kun ett individ var mindre enn cm. Den eneste hofisken i fangsten var 7 cm og kjønnsmoden. Det ble ikke påvist bendelmark i fisken, og samtlige var hvite i kjøttet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,. Fangsten i Tjern 9 var 5 ørret. Dette tilsvarte en CPUE på,. Ørretene var fra 1, til 3, cm, med et gjennomsnitt på 1, cm (SD=,5). De fleste var - cm, og ca. 1 % var større enn 5 cm. Lengde ved kjønnsmodning var 3- cm. Det ble ikke påvist bendelmark i ørretene, og all fisk var hvite i kjøttet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,1 for hele fiskematerialet a) Tjern 3 b) Tjern c) Tjern 9 1 d) Tjern Figur Lengdefordelinger av garnfanget ørret fra Tjern 3 og 9 høsten 17. De ulike figurene viser: a,c) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b,d) kjøttfarge. side 9

11 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5. Svartvatnet Den samlede garnfangsten var 11 ørret, og all fisk ble fanget i strandsonen. Dette tilsvarte en fangst per innsatsenhet (CPUE) på,9 (SD=5,9). Ørretene var fra 1,3 til cm, med et gjennomsnitt på, cm (SD=5,) (figur 5). Det var en topp i lengdefordelingen fra 3-7 cm, og 3 % av ørretene var større enn 5 cm. Ørretene var fra -11 år, med unntak for en fisk som var 1 år. Materialet var dominert av fisk med alder 3-7 år. Lengde ved kjønnsmodning var -3 cm, og fisken er da 5- år. Fram til kjønnsmodning vokste fisken i gjennomsnitt 3,5 cm per år. Fra fisken er -11 år var den gjennomsnittlige årlige lengdetilveksten.1 cm. Det ble ikke påvist bendelmark i ørretene, og all fisk var hvite i kjøttet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,1 for hele materialet, og 1, hos umoden ørret a) b) c) d) Alder Figur 5 Lengdefordelinger av t ørret fra Svartvatnet. a) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b) kjøttfarge, c) grad av bendelmarkinfeksjon, der lys grått er lav infeksjon, grått er middels og sort er høy infeksjon og d) aldersfordeling og vekstplot. side 1

12 Ferskvannsbiologen Rapport Svolværvatnet Fangsten bestod av 1 fisk, hvorav 77 var ørret og 71 var røye. De fleste ørretene (n=) ble fanget i strandsonen, mens de fleste røyene (n=) ble fanget i dyp-områdene. Den samlede fangsten av ørret tilsvarte en CPUE på,9, mens CPUE kun for fangsten i strandsonen var 11,1 (SD=1,7) og 1, (SD=,5) i dypet. Tilsvarende var total CPUE for røye 5,, mens CPUE for fangsten i strandsonen var,5 (SD=1,5) og i dypet 3,9 (SD=,). Ørretene hadde lengder fra 1,3 - cm, med et gjennomsnitt på 3,3 cm (SD=1,) (figur 9). Gjennomsnittslengden var noe høyere i det nedre bassenget (,1 cm) enn i det øvre (, cm). Vel % av ørretene var større enn 3 cm. Ørretene hadde alder fra -13 år, men 3- og --åringer dominerte materialet. Fra fisken er -5 år var den gjennomsnittlige årlige lengdetilveksten 3, cm, mens fisken vokste i gjennomsnitt 5 cm per år fra og med fem års alder. Lengde ved kjønnsmodning var større enn 3 cm, og fisken er da minst åtte år gammel. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,. De fleste (5 %) var ikke infisert av bendelmark, mens resten (35 %) hadde lav infeksjonsgrad. Nær % av ørret større enn 5 cm var rødfarget i kjøttet, og all fisk <5 cm var hvite i kjøttet. Marine parasitter ble registrert på, % av ørretene (dvs. at 1 individer var sjøørreter), og det var ingen forskjell mellom de to bassengene i innsjøen a) b) c) d) e) Alder Figur 9 Lengdefordelinger av ørret fra Svolværvatnet a) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b) kjøttfarge, c) grad av bendelmarkinfeksjon, der lys grått er lav infeksjon, grått er middels og sort er høy infeksjon og d) sort markerer individer med marine parasitter og e) aldersfordeling og vekstplot. NB! En fisk på cm er ikke avmerket i figurene. side 11

13 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Røyene hadde lengder fra, til,5 cm, med et gjennomsnitt på,5 cm (SD=1,) (figur 1). Gjennomsnittslengden var vesentlig høyere) i det øvre bassenget (3 cm) enn i det nedre (1 cm). Materialet var dominert av røye mindre enn cm, og kun 7 % av røyene var større enn 5 cm. Røyene var fra 1-1 år. Fra fisken er 1-1 år er den gjennomsnittlige årlige lengdetilveksten 3, cm, og veksten har vært relativt jevn fra år til år. Lengde ved kjønnsmodning ser ut til å være nærmere 35 cm, og fisken er da 7- år. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,3. De fleste (ca. 9 %) var ikke infisert av bendelmark, mens ca. 1 % hadde lav infeksjonsgrad. De fleste (75 %) av røyene større enn cm var rødfarget i kjøttet. Marine parasitter ble registrert på 7 % av røyene fanget i det øvre bassenget, men kun på 13 % av røyene i det nedre bassenget i innsjøen. Dvs. at flesteparten av sjørøyene oppholdt seg i det øvre bassenget. 1 1 a) b) c) d) e) Alder Figur 1 Lengdefordelinger av røye fra Svolværvatnet a) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b) kjøttfarge, c) grad av bendelmarkinfeksjon, der lys grått er lav infeksjon, grått er middels og sort er høy infeksjon og d) sort markerer individer med marine parasitter og e) aldersfordeling og vekstplot. side 1

14 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Den eneste elve-/bekkestrekningen rundt Svolværvatnet som er egnet eller tilgjengelig for fisk fra innsjøen er utløpselva, Strandelva. Elva ble befart, og undersøkt ved el-fiske (tabell 3). Store deler av elva har områder som er bra til meget bra egnet for gyting. Egnetheten som oppvekstområde er stort sett bra i midtre og nedre del av elva, mens øvre del av elva er dårlig egnet som oppvekstområdet siden den er så stilleflytende (figur 11). Ungfisktetthetene var generelt lave. Tabell 3 Stasjoner med el-fiske i Strandelva i 17. Substrat beskrives med forkortelsene; Sa- sand, G- grus, GG- grov grus, S- stein diameter i cm i parantes, B- blokk og Be- berg. Strøm, dvs. vannhastighet beskrives som L- lav (<, m/s), M- middels (,-,5 m/s), S- sterk (,5-1 m/s) og Si- stri (>1 m/s). Dyp angis som dominerende dyp i cm. Begroing oppgis fra lav til kraftig med tallene 1-3, og egnethet for gyting eller oppvekst oppgis som U- uegnet, D- dårlig, B- bra og MB- meget bra. Lokalitet 1 Nederst Midten 3 Øverst UTM-ref Areal (m ) Substrat B/S(3-5)/GG S(5-5)/B S(1-5)/B Strøm S/M M/S L Dyp (cm) Begroing Gyting B/D B/MB B Oppvekst B+ B+ D Ørret + 1+ E Laks 1+ E Tetthet /1 m /1 m /1 m 1/1 m 5 3 Figur 11 Bilder fra Strandelva. Bildet til venstre er representativt for midtre og nedre del av elva, mens bildet til høyre er typisk for øvre del av elva. side 13

15 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5. Vatn 9 Fangsten bestod av 3 ørreter, hvorav ble fanget i strandsonen og 3 i dypet. Den samlede fangsten tilsvarte en CPUE på 9,5, mens CPUE for fangsten i strandsonen var 11,1 (SD=,). Ørretene hadde lengder fra 11, - 31,7 cm, med et gjennomsnitt på,1 cm (SD=5,) (figur 1). Det var en topp i lengdefordelingen mellom cm, og 1 % av ørretene var større enn 5 cm. Ørretene var fra 3-9 år gamle, og -åringer dominerte materialet. Fra fisken er 3- år var den gjennomsnittlige årlige lengdetilveksten, cm, men fra og med alder seks år øker lengdetilveksten til cm per år. Lengde ved kjønnsmodning inntrer når fiskene er 3-5 cm, og fisken er da 7- år. Men det må bemerkes at det er mye umoden fisk også etter denne lengden. Det ble ikke påvist bendelmark i ørretene, og de fleste var hvite, mens 1 % var rød i kjøttet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1, a) b) c) d) Alder Figur 1 Lengdefordelinger av ørret fra Vatn 9 a) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b) kjøttfarge, c) grad av bendelmarkinfeksjon, der lys grått er lav infeksjon, grått er middels og sort er høy infeksjon og d) aldersfordeling og vekstplot. side 1

16 Ferskvannsbiologen Rapport Austre Nøkkvatn Fangsten bestod av 79 fisk, fordelt på 3 ørreter og 7 røyer. All ørret og de fleste (n=1) røyer ble fanget i strandsonen. Ørretfangsten tilsvarte en CPUE på 7,1 (SD=,1). Tilsvarende utgjorde røyefangsten i strandsonen en CPUE på 9, (SD=,9), mens fangsten i dypet tilsvarte en CPUE på, (SD=,5). Ørretene hadde lengder fra,1 til 9,5 cm, med et gjennomsnitt på 3,7cm (SD=9,) (figur 13). Det var flest ørreter med lengder rundt 5 cm, og 53 % av ørretene var større enn 5 cm. Ørretene var fra - 13 år, og 5 og 7-åringer dominerte materialet. Fra fisken er -13 år er den gjennomsnittlige årlige lengdetilveksten 3,7 cm. Ørretene blir kjønnsmodne ved lengder over 5 cm. Det ble ikke påvist bendelmark i ørretene, og 37 % av fiskene var rødfarget i kjøttet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,. 1 1 a) b) c) d) Alder Figur 13 Lengdefordelinger av ørret fra Austre Nøkkvatn a) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b) kjøttfarge, c) grad av bendelmarkinfeksjon, der lys grått er lav infeksjon, grått er middels og sort er høy infeksjon og d) aldersfordeling og vekstplot. side

17 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Røyene hadde lengder fra,3 -, cm, med et gjennomsnitt på 1, cm (SD=5,9) (figur 1). Det var en topp i lengdefordelingen i området mellom 13 og 17 cm, og 17 % av røyene var større enn 5 cm. Røyene var fra 1-9 år, og ung, umoden røye med alder fra -5 år dominerte materialet. Fra fisken er - år var den gjennomsnittlige årlige lengdetilveksten 3,3 cm, men deretter stagnerte veksten og utgjorde,7 cm per år. Lengde ved kjønnsmodning var - cm, og fisken er da -7 år. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,9. Det ble ikke påvist bendelmark hos røyene, og kun to individer (, %) var rødfarget i kjøttet. 1 1 a) b) c) d) Alder Figur 1 Lengdefordelinger av røye fra Austre Nøkkvatn a) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b) kjøttfarge, c) grad av bendelmarkinfeksjon, der lys grått er lav infeksjon, grått er middels og sort er høy infeksjon og d) aldersfordeling og vekstplot. side 1

18 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5. Store Kongsvatnet Den samlede garnfangsten var 19 fisk, fordelt på ørreter og 177 røyer. All ørret, unntatt tre individer, og 1 røyer ble fanget i strandsonen. Den samlede fangsten av ørret tilsvarte en CPUE på,9, men CPUE i strandsonen utgjorde,3 (SD=1,1). Den samlede fangsten av røye utgjorde en CPUE på 1,, og mens CPUE i strandsonen tilsvarte 11,3 (SD=,) så utgjorde fangsten i dypet 1,5 fisk (SD=3,3). Ørretene var fra 1,1 til 1 cm, med et gjennomsnitt på, cm (SD=5,1) (figur ). Det var en topp i lengdefordelingen mellom og 3 cm, og 1 % av ørretene var større enn 5 cm. Ørretene var fra - år, og fire-åringer dominerte materialet. Fra fisken er - år er den gjennomsnittlige årlige lengdetilveksten 3, cm, og veksten var jevn fra år til år. Ørreten kjønnsmodner ved lengder rundt cm m, og fisken er da -5 år gammel. De fleste ørretene (3 %) var ikke infisert av bendelmark, og resten hadde lav infeksjonsgrad. Kun 5 % av ørretene var rødfarget i kjøttet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1, materialet, og 1,5 hos umoden ørret. 1 1 a) b) c) d) Alder Figur Lengdefordelinger av ørret fra Store Kongsvatnet a) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b) kjøttfarge, c) grad av bendelmarkinfeksjon, der lys grått er lav infeksjon, grått er middels og sort er høy infeksjonsgrad og d) aldersfordeling og vekstplot. side 17

19 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Røyene hadde lengder fra,1 til ca. 5 cm, med et gjennomsnitt på 1, cm (SD=,) (figur 1). Lengdefordelingen var svakt bi-modal (to topper), med konsentrasjon av fisk i områdene 9-1 cm og 19-3 cm. Ingen røyer var større enn 5 cm. Røyene var fra -7 år, og tre-åringer dominerte materialet. Lengde ved kjønnsmodning var 19- cm, og fisken er da -5 år gammel. Fra fisken er -7 år var den gjennomsnittlige årlige lengdetilveksten.5 cm, men frem til kjønnsmodning vokste fisken i gjennomsnitt 3, cm per år. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,1 for hele materialet. De fleste (93 %) av fiskene var ikke infisert med bendelmark, men 7 % hadde lav infeksjonsgrad. Kun to røyer (1,1 %) var røde i kjøttet a) b) c) 5 d) Alder Figur 1 Lengdefordelinger av røye fra Store Kongsvatnet a) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b) kjøttfarge, c) grad av bendelmarkinfeksjon, der lys grått er lav infeksjon, grått er middels og sort er høy infeksjonsgrad og d) aldersfordeling og vekstplot. side 1

20 Ferskvannsbiologen Rapport Litl-Kongsvatnet Fangsten bestod av fisk, hvorav 9 var ørret og 131 røye. De fleste ørretene (n=) ble fanget i strandsonen, mens flesteparten av røyene ble fanget i dypet. Den samlede fangsten av ørret tilsvarte en CPUE på,, mens CPUE i strandsonen utgjorde 1,7 (SD=,7) og 1,1 (SD=,5) i dypet. Den samlede fangsten av røye utgjorde en CPUE på 1,5, og mens CPUE for fangsten i strandsonen tilsvarte 5,9 (SD=1,3) så utgjorde fangsten i dypet 1, (SD=,). Ørretene hadde lenger fra 11-3,5 cm, med et gjennomsnitt på,1 cm (SD=,) (figur 17). Det var en topp i lengdefordelingen i området 3-7 cm, og 3 % av ørretene var større enn 5 cm. Ørretene var fra -11 år, med unntak av en fisk som var 1 år. Materialet er dominert av 3-,-, - og 7-åringer. Lengde ved kjønnsmodning var -3 cm, og fisken er da 5- år gammel. Fra fisken er -11 år er den gjennomsnittlige årlige lengdetilveksten.1 cm, men frem til kjønnsmodning vokste fisken i gjennomsnitt 3,5 cm per år. Et flertall av fiskene var ikke infisert av bendelmark, men 9 % hadde lav infeksjon. De fleste var hvite i kjøttet, mens 1 % var rødfarget. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,1 for hele fiskematerialet, og 1, hos umoden ørret. 1 1 a) b) c) d) Alder Figur 17 Lengdefordelinger av ørret fra Litl-Kongsvatnet. a) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b) kjøttfarge, c) grad av bendelmarkinfeksjon, der lys grått er lav infeksjon, grått er middels og sort er høy infeksjonsgrad og d) aldersfordeling og vekstplot. side 19

21 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Røyene hadde lengder fra 1 til 3, cm, med et gjennomsnitt på 1, cm (SD=3,5) (figur 1). Det var en topp i lengdefordelingen mellom 3 og 7 cm, og 3 % av røyene var større enn 5 cm. Røyene var fra -11 år, med unntak av en fisk som var 1 år. Materialet domineres av 3-,-, og 5-åringer. Lengde ved kjønnsmodning var 1- cm, og fisken er da 5- år gammel. Fram til kjønnsmodning vokste fisken i gjennomsnitt 3,5 cm per år. Fra fisken er -11 år var den gjennomsnittlige årlige lengdetilveksten.1 cm. De fleste fiskene var ikke infisert av bendelmark, men 13 % hadde lav infeksjongrad. De fleste var hvite i kjøttet, mens 7 % var rødfarget. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,1 for hele materialet, og 1, hos umoden røye a) b) c) d) Alder 3 1 Figur 1 Lengdefordelinger av røye fra Litl-Kongsvatnet. a) kjønnsmoden fisk, der grått er hannfisk og sort er hunnfisk, b) kjøttfarge, c) grad av bendelmarkinfeksjon, der lys grått er lav infeksjon, grått er middels og sort er høy infeksjonsgrad og d) aldersfordeling og vekstplot..1 Solbjørnvatnet På grunn av data-tap (korrupt fil) må det utføres et nytt prøvefiske i Solbjørnvatnet i 1. Det ble fanget 11 ørret høsten 1, hvorav 111 ble fanget i strandsonen og 3 i dypet. Fangsten i strandsonen tilsvarte en CPUE på 1,3 fisk (SD=1,5). side

22 Ferskvannsbiologen Rapport Diskusjon 5.1 Kvitfoss kraftverk Øvre Kvitforsvatn er en bøtte- eller trauformet botnsjø, hvor ørreten ikke har muligheter for å vandre på noen gytebekk (Vedlegg 1). Vi vet ikke hvordan det var før demningen ble bygd, men det synes klart at i dag er innsjøgyting på inn-/oppkommende grunnvann eneste mulighet for rekruttering til bestanden. Innsjøgyting fins nok mange steder under liknende forhold, og et eksempel er en botnsjø øverst i Roksdalsvassdraget på Andøya (Halvorsen 199). Imidlertid er reguleringshøyden i Øvre Kvitfossvatn 1 m, noe som kan redusere mulighetene for innsjøgyting. Det ser likevel ut til at rekrutteringen er i god balanse i forhold til næringstilgang og beskatningen. For bestanden var meget god. Fisken blir stor (35- cm) før den kjønnsmodner, kjøttfargen er rød hos de aller fleste individ over 5 cm, og det var ingen bendelmark. Det var også overraskende god vekst og kondisjonsfaktor, forholdene tatt i betraktning. En bøtteformet sjø, som Øvre Kvitfossvatn, har jo lite produktiv strandsone, som ørreten prefererer. Det var derfor overraskende god vekst og kondisjonsfaktor hos ørreten. Vi har ingen informasjon som fiskebestanden i innsjøen før reguleringsinngrepene, men bortfall av eventuelle gamle gyteområder i utløpselva og en betydelig reguleringshøyde har mest sannsynlig redusert gytemulighetene og rekrutteringen av ørret til innsjøen. Relativt storvokst ørret, med god vekst og høy kondisjonsfaktor tilsier imidlertid at det kan være bra at rekrutteringen ikke er for stor. I praksis er nok beskatningen veldig lav, innsjøen ligger et stykke unna vei, men det er samtidig ingen kunst å vandre oppover til innsjøen, så den bør absolutt brukes mere. Fisketettheten er lav (vel 1 fisk per garnnatt), og eventuell økt beskatning kan gi seg utslag i lite gytefisk, og dermed endre dagens bestandsstruktur. Nedre Kvitforsvatn har samme form som Øvre, men det er litt mere strandsone i øvre enden, dvs. ved innløpselva (Vedlegg ). Fisk kan imidlertid ikke vandre mer enn noen meter oppover denne elva, og her er altfor grovt substrat til at det er mulig å grave gytegroper (Vedlegg ). Det er mulig fisken gyter foran elva, men uansett er svaret innsjøgyting også her. Vi fikk mye mer fisk per garnnatt i Nedre enn i Øvre Kvitfossvatn, dvs. at bestanden er mye tettere (CPUE=). Pga. den forholdsvis tette bestanden, stopper veksten opp ved lengder litt over 5 cm, så den er akkurat over grensen til å kunne kalles overtallig (overbefolket). Bestanden er også et klassisk eksempel på at fisken får sterkt redusert vekst, og dør ut etter kjønnsmodning. I praksis finner du få fisk med lengder over 5-3 cm i denne sjøen. Kvaliteten på fisken er imidlertid god, så det er absolutt ingen grunn til ikke å fiske her. Kondisjonsfaktoren er god, en del av fisk er rød i kjøttet, og det er ingen bendelmark. Strandsonen i øvreenden gjør også fisken lettere tilgjengelig enn i Øvre Kvitforsvatn. Det kan synes som et paradoks at en innsjø der ørreten ikke har tilgang til en gyteelv, og hvor reguleringshøyden er 1 m, har en nær overtallig ørretbestand. Det er tidligere rapportert at det kan opptre tette ørretbestander i innsjøer med kun mulighet for innsjøgyting (Halvorsen 199), men sammenlignet med Øvre Kvitfossvatn er det fortsatt overraskende at fisketettheten er så mye høyere i Nedre Kvitfossvatn. Vi har heller ikke kjennskap til eldre undersøkelser i Nedre Kvitfossvatn, og det vites ikke om dette er en naturtilstand eller en konsekvens av reguleringen. Vi satte også garn i de to grunne tjerna (3 og 9 moh), som ligger mellom de to regulerte innsjøene. De kunne fungere som alternative fiskeplasser dersom de to regulerte sjøene var i en dårlig tilstand. Nå var det absolutt ikke tilfelle, og de to bestandene i tjerna var ikke av samme gode kvalitet som i de regulerte innsjøene. Det ble fanget litt lite fisk i tjern 3, og dette kan ha noe med garnsettingen å gjøre. To garn i lenke rakk akkurat over tjernet, men når de sank ned, ble de dradd et stykke fra land, side 1

23 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 hvor vi som oftest får mest fisk. Med ett unntak, var alle ørretene kjønnsmodne, noe som ikke er et godt tegn. I tillegg var kvaliteten dårlig. Materialet er imidlertid så lite at det ikke er så mye å diskutere. I det nederste tjernet (9) var det gode gytemuligheter, spesielt på innløpselva (Vedlegg 3). I så grunne basseng fanger også garn veldig godt, så det er vanskelig å sammenlikne CPUE direkte med andre sjøer. Også i tjern 9 var det mye kjønnsmoden fisk, og bestanden må kunne betegnes noe overtallig. Det var ikke bendelmark i fisken, men i likhet med i tjernet ovenfor, var alle hvite i kjøttet. Konklusjonen er at de to regulerte sjøene har den beste fisken, men de to tjerna i mellom har de beste fiskemulighetene. 5. Sætra kraftverk Svartvatnet er i likhet med Øvre og Nedre Kvitforsvatn en brådyp botnsjø, og innsjøen (tidligere kalt Langstrandvannet) er tidligere grundig undersøkt limnologisk i en hovedoppgave, bl.a. er største dyp målt til m (Holst 191). Vi fant ingen gytemuligheter på innløpsbekker, dvs. at det nok er innsjøgyting også her (Vedlegg ). I nedre enden er det en demning, og vi kjenner ikke til om det har vært gytemuligheter her før reguleringen på slutten av -tallet. Rekrutteringen er uansett mer enn god nok, og bestanden er noe for tett (overtallig). Det gjør at fisken kjønnsmodner tidlig, og veksten reduseres sterkt. Vi ser også at alle er hvite i kjøttet, men heldigvis er det ikke bendelmark i fisken. Det er derfor ikke noe i veien for å fiske her, og det er en fordel med økt beskatning. Det fins også eksemplar som er relativt store ( cm). Svolværvatnet mottar vannmassene fra Sætra kraftverk, og vannstanden varierer med kun 3 cm som en følge av reguleringen av Svartvatnet (Holst 191). Reguleringen og driften av Sætra kraftverk har dermed trolig liten betydning for fiskebestandene i Svolværvatnet. 5.3 Kongsmarka og Leirosen kraftverk Det er overføringene av tre innsjøer; Vatn 9, Auste Nøkkvatn og Store Nøkkvatn, fra Svolværvassdragets nedslagsfelt til Kongsvatnvassdraget og Kongsmarka kraftverk, som i størst grad påvirker Svolværvatnet. Det overførte nedslagsfeltet utgjør 5, km, eller 31 % av Svolværvassdragets nedslagsfelt. Svolværvatnet har vært prøvefisket flere ganger tidligere. Ved et fiske i 199 ble det brukt multigarn (1-5 mm), og 1 ørretgarn («Jensen», 1-39 mm), i et døgn (Halvorsen 1993). Fangsten bestod av 1 ørret og 5 røyer, derav var det kun 3 sikre sjøørreter som alle var svært små. Ved et fiske i 1999 med 1 oversiktsgarn og standard garn, ble det fanget 113 røyer og kun 1 stor sjøørret (Kanstad Hansen & Svenning 1999). I 17 ble det fisket med mulitigarn som fanget 77 ørret og 71 røye, og fangsten per garnnatt (CPUE) var lav for begge artene (hhv.,9 og 5,). Registreringene av marine parasitter viste at % av ørretene som var større enn cm hadde vært i sjøen (var sjøørret), mens 97 % av røyene større enn cm hadde vært i sjøen. Det øvre bassenget ser ut til å være sjørøyas tilholdssted, mens sjøørreten er mer knyttet til nedre basseng. På grunn av ulik garninnsats er det vanskelig å sammenligne disse eldre undersøkelsene med resultatene fra 17. Resultatene kan imidlertid indikere at fiskesamfunnet i innsjøen har endret seg mye opp gjennom årene. side

24 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Lengdefordelingen av ørreten viser i 17 et klassisk mønster; vi ser ungfisken fram til 1 cm, så kommer sjøørreten inn med førstegangsvandrere rundt 1- cm, så er det et hopp til neste årsklasse osv. Fisk over 3 cm er gjerne rød i kjøttet, og veksten øker fra vel 3 cm/år til ca. 5 cm pr år når fisken blir eldre enn 5 år. Selv om vi fant marine parasitter kun hos % av ørretene som var større enn cm, eller eldre enn 5 år, er det nok sjøørretene som bidrar til den gode gjennomsnittlige veksten hos stor ørret. fisk større enn cm går sterkt ned, og er et resultat av den store dødeligheten i havet. Fisken kjønnsmodner ved lengder 3- cm, som er vanlig for sjøørret. Selv om mange av de større ørretene ikke hadde marine parasitter, bærer likevel bestanden preg av å være dominert av sjøvandrende fisk. Rekrutteringen av ørret er ganske begrenset i Svolværvatnet, og det er stort sett bare den korte utløpselva som er mulig å bruke etter at Hans Meyerelva og elva fra Svartevatn stort sett er tørr etter reguleringen. Når det er ørret til stede i et vassdrag, må røya som oftest ta til takke med å gyte i innsjøene. Røya har egg med mindre diameter, og er ikke så avhengig av høy oksygentilførsel som laks og ørret. Det er betydelig oksygensvinn i dypet av Svolværvatnet (Holst 191), så røyene gyter nok grunt. I likhet med ørret, viste lengdefordelingen av røyene en bestandsstruktur typisk for sjørøye. Nesten all røye over cm (kun ett unntak) som vi fanget i Svolværvatnet hadde da også marine parasitter, dvs. at de hadde vært i havet, og disse var samtidig lys rød eller rød i kjøttet. Røya kjønnsmodner nå fra en lengde omkring 35 cm, og det er for så vidt «normalt» i sjørøyebestander (Jørgensen & Kristoffersen 1995). Ved tidligere undersøkelser i Svolværvassdraget har en funnet at det fins noen få stasjonære røyer, dvs hofisk som kjønnsmodner uten å ha vært i havet (Halvorsen1993, Kanstad Hanssen & Svenning 1999). Denne gang fikk vi ingen slike, og det er jo positivt. Det er selvfølgelig en del tidlig kjønnsmodne hanner, men det fins hos både laks, sjøørret og sjørøye. Sammenliknet med tidligere undersøkelser, er det stor framgang, og sjørøyebestanden i Svolværvatnet er i dag i en veldig god tilstand. Ut fra garnfangstene kan vi oppsummere at spesielt røyebestanden er dominert av sjørøye, men at også en stor andel av ørretbestanden blir sjøørret. Garnfangstene var imidlertid relativt lave, og indikerer dermed at bestandene ikke er store. Registreringen av oppvandringen av sjøvandrende laksefisk i utløpselva (Strandelva) fra Svolværvatnet, viste imidlertid at vel 1 sjøørreter og vel 3 sjørøyer vandret opp i vassdraget i 17. (Kanstad-Hanssen et al. 1). Dette var et svært positivt resultat sammenliknet med de tidligere undersøkelsene, og indikerer at det kan være vanskelig å bedømme størrelse på bestander av sjøvandrende fisk basert på garnfiske. Kanstad-Hanssen et al. (17) viste til at det ble registrert lakselus og skader fra lakselus på en høy andel av fiskene, spesielt på sjøørretene. I garnfangsten så vi at om lag halvparten av ørretene med lengder mellom 19- cm hadde marine parasitter, dvs. at de hadde vært i sjøen. Når den samme garnfangsten viser at sannsynlig smoltlengde ligger mellom -17 cm, kan påvisningen av marine parasitter på fisk mellom 19- cm indikere såkalt «prematur» tilbakevandring. Dette kan dermed være med å underbygge antakelsen om at at lakselus er en betydelig negativ påvirkningsfaktor, spesielt for førstegangsvandrende fisk fra vassdraget. Vatn 9 er, som Kvitfossvatnene og Svartvatnet, også en brådyp botnsjø, omgitt av Botntinden og Rismålstindan. Dvs. at det ikke er noen tilgjengelige gytebekker, og at rekrutteringen kommer fra «innsjøgyting», eller gyting på grunnvann. Materialet gir ikke grunn til å konkludere når det gjelder lengde ved kjønnsmodning, i og med at tre fisk er tidlig modne, men så fins det en del fisk som er både større og umodne. Dette medfører også at vekstkurven blir noe uregelmessig, og det kan se ut til at veksten øker etter at fisken er år. Et slikt mønster kan vi få dersom fisken skifter beite, f.eks går over på å beite på fisk. side 3

25 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Fiskespising kan føre til at predatoren (rovfisken) kan bli svært stor, men det er ikke lett å spore i materialet. Kvaliteten på fisk er imidlertid ok, uten parasitter, og brukbar kjøttfarge etter lengde ca. cm. Dvs., alt i alt en helt grei fiskebestand. Austre Nøkkvatn er ikke så brådyp som Vatn 9, og her er det både ørret og røye. Ørretbestanden har en viss likhet med forrige innsjø (Vatn 9), i og med at det er noen få kjønnsmodne hofisk ved lengder omkring 5 og 3 cm. I Austre Nøkkvatn forekommer det imidlertid noen større fisker, og vi kan se et omslag i veksten til det bedre, og denne gang er det mer sannsynlig at det er et omslag til fiskespising som er årsaken. Her er det dessuten røye å beite på, noe som gjør byttefisk lettere tilgjengelig. Positivt er det også at det ikke er bendelmark i fisken, og en stor del var rødlig i kjøttet. Dette er absolutt en brukbar ørretbestand. Røyebestanden står også til godkjent. Den kjønnsmodner ved lengder omkring 5 cm, og den er fri for parasitter, men kun noen få har rødlig kjøttfarge. Vi ser også at veksten avtar sterkt når fisken kjønnsmodner, og fisken dør ut. Alt i alt en helt grei bestand, som man ikke trenger å gjøre noe med. Hverken Vatn 9 eller Austre Nøkkvatn skal anses som påvirket av overføringene av vann mot Store Nøkkvatn og Kongsmarka kraftverk. Store Kongsvatn har også både ørret og røye. Ved første garnfiske fikk vi så lite ørret at vi satte ei natt til på strandsonen, men fangstene av ørret økte ikke av den grunn. Forklaringen fikk vi da vi undersøkte gytebekkene; dvs de fins omtrent ikke. Utløpselva (Kongselva) er stengt med en demning, og vi vet ikke hvordan forholdene var før reguleringen. Det gikk et lite sik ned en kanal mot et lite tjern kalt Mellomvatnet, og derfra går det en bekk ned til LitIkongevatnet (Vedlegg 5). I tillegg var det en bekk som kom inn fra Kolbenndalen (ved skytebanen) helt vest i innsjøen. Denne var imidlertid uegnet som gyte og oppvekstområde, og bestod av blokk og berg, og etter kort tid hinder av samme. Ovenfor var elva stilleflytende, og dårlig egnet. Rekrutteringen av ørret til Store Kongsvatn er dermed minimal, og det er vanskelig å se hvor de i det hele tatt kan gyte i dette systemet. Det ser ut til at de få ørretene har sterk konkurranse fra den forholdsvis tette røyestammen. Det er fire kjønnsmodne hofisk med lengder omkring cm, men samtidig er det en del umoden fisk større enn dette. Men vi ser også at det er mye kjønnsmodne hanner, noen som ofte tyder på ressursmangel, og kun et par ørreter (5%) hadde rødlig kjøttfarge. I tillegg er 17 % av ørretene infisert av bendelmark, noe som trolig skyldes beiting på trepigget stingsild. Det er for så vidt dårlig rekruttering av ørret, men det er røya som gjør at de ikke gjør noen stor suksess i denne innsjøen. For røyebestanden opplever også ressursbegrensning, og kjønnsmodner tidlig. Allerede før fiskene er cm flater veksten ut, og fisken ser ut til å dø ut ved lengde 5 cm. Bestanden må dermed kunne betegnes som overtallig/overbefolka. Kun et par røyer (1 %) har rødlig kjøttfarge,og enkelte (7%) har bendelmark. Det kan den få i seg direkte via å spise plankton, eller indirekte via spising av stingsild. Konklusjonen er at Store Kongsvatn har en for tett røyebestand som også ødelegger for den tynne ørretbestanden. Eneste kjente tiltak her er å tynne røyebestanden, ved teinefiske eller ved garnfiske med småmaska garn. Imidlertid er fisketettheten lav, og det vil være et spørsmål om verdien av fiskebestandene etter en bestandsreduksjon som er stor nok til å endre vekstpotensialet. Litlkongsvatnet hadde forholdsvis mere ørret enn i innsjøen ovenfor, og garnfangsten (CPUE) i strandsonen var omtrent 3 ganger så stor i Litlkongsvatnet (1.7 mot.3). Egenskapene til ørretbestanden var imidlertid ikke så ulik den i Store Kongsvatn, med mye kjønnsmodne hofisk side

26 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 omkring -3 cm, og noen få som hadde rødlig kjøttfarge. Denne bestanden opplever også ressursmangel, og veksten stopper opp etter kjønnsmodning. Årsaken ser ut til å være den samme som i Store Kongsvatn - sterk konkurranse fra røya. Røyebestanden kjennetegnes av tidlig kjønnsmodning (< cm), og maks størrelse ser ut til å ligge i størrelsesområdet 5 cm. Noen få hadde rødlig kjøttfarge, og vel 1 % hadde bendelmark. Konklusjonen er den samme som for Store Kongsvatn, dvs. røyebestanden bør tynnes. Det vil sannsynligvis også gi ørreten bedre levevilkår, og ørretbestanden kan bli tettere og ha bedre kvalitet. 5. Solbjørn kraftverk side 5

27 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Referanser Halvorsen, M Sjøvandrende og stasjonær røye og ørret i vassdrag i Lofoten og Vesterålen. Rapport. Tromsø Museum, Zool. Avd. 5 s. Halvorsen, M Reguleringen av Stortindvatnet til Nordmela vannverk, Andøy. - Fiskeribiologiske etterundersøkelser. Rapport. Tromsø Museum, zool. avd. 13 s. Halvorsen, M. 1. Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 1 av mulige. En zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene. Utredning for DN 1-1. Direktoratet for naturforvaltning/ Museum Nord. 3 s. Holst, J En limnologisk undersøkelse av vann på Austvågøy. Hovedfagsoppgave i limnologi. Universitetet i Oslo. 93 s. Jørgensen, L. & Kristoffersen, K Sjøvandrende og stasjonær røye og ørret i vassdrag i Troms. Rapport nr.. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. 97 s. Kanstad Hanssen, Ø. & Svenning, M.-A Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland del. NINA oppdragsmelding : 1-1. Kanstad Hanssen, Ø., Lamberg, A. & Gjertsen, V. 1. Oppvandring av anadrome fisk i Svolværvassdraget i 17. SNA-rapport /1. 7 s. side

28 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Vedlegg Vedlegg 1 Bilde fra Øvre Kvitfossvatn. Bratte fjellsider uten bekker. Vedlegg Bilder av innløpselva til Nedre Kvitfossvatn. side 7

29 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Vedlegg 3 Bilde av innløpsbekk til Tjern 9. Vedlegg Bilde av innløpsbekker i Svartvatnet. side

30 Ferskvannsbiologen Rapport 1-5 Vedlegg 5 Bilde av demning i Store Kongsvatn, og liten bekk ned mot Litl-Kongsvatnet. side 9