Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms

Transkript

1 Prosjekt Bedre innlandsfiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1-7 Fiskefaglig aktivitet i 7 og Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1 - Antall sider : 7 Statkraft Energi AS, Troms Kraft Produksjon AS, Kvænangen kraftverk AS, Hålogaland kraft, Nord-Troms kraftlag AS og Fylkesmannen i Troms. side.

2 Tittel : Fiskefaglig aktivitet i 7 og Forfatter : Øyvind Kanstad Hanssen Referat: I perioden 7 til har prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms gjennomført fiskebiologiske undersøkelser, fulgt opp og evaluert fiskestellstiltak i åtte ulike reguleringsområder. I Kåfjordelva ble biotopforbedrende tiltak gjennomført i 7, og tiltakene ble evaluert i og vil følges opp videre frem til 1. I Skibotnvassdraget er det etablert en målestasjon for gassmetning og en 5-årig overvåkingsfase avsluttes i 9 og vil rapporteres i 1. Ungfiskregistreringer inngår i denne overvåkinga. Gytefisketelling vil gjennomføres i Skibotnelva i 9 og 1. I Lysbotnvassdraget er det utført prøvefiske i Mellomvatn og Lysvatn, og det er foretatt ungfiskregistrering i Lyselva. I 9 vil det utføres en gytefisktelling i vassdraget. I Divielva og øvre del av Målselva ble det gjennomført ungfiskregistreringer i 7 som viste at ungfisktettheten, sammenligna med tall fra 1997, hadde avtatt noe i Divielva men var uforandra i Målselva. En årlig overvåking av ungfisktetthetene i Divielva ble anbefalt. I Barduvassdraget ble overvåkinga av Veslevatn videreført også i 7 og. Etter den ekstraordinære nedtappingen av magasinet i ble røyebestanden kraftig redusert, og overvåkingen viser at gjenoppbyggingen av bestanden går tregt. Det vil fortsatt være fornuftig å unngå beskatning, men ei forsiktig beskatning kan vurders. Biotopforbedrende tiltak i Østerdalselva ble evaluert i 7 og, og tilakene viser seg å ha ønska effekt og i stor grad synes tiltakene å være selvforsterkende. I Barduelva er det gjennomført både prøvefiske og bonitering. I løpet av di siste ti årene har fisketettheten endra seg lite, men ørret har vært i sterk fremvekt på bekostning av røya. Det kan ikke dokumenteres klare negative virkninger av effektkjøringa i Strømsmo kraftverk på fiskebestandene i elva. Det anbefales imidlertid å overvåke fiskebestandene i øvre del av elva i årene fremover. Ved Øse ble Øsevatn, Langvatn, Storvatn, Reisvatn, Hestvatn og Bjørnarvatn prøvefiska i 7. I alle innsjøene var kvaliteten på både ørreten og røya god. Med unntak for Øsevatn og Storvatn dominerte ørret, noe som avviker fra registreringene ved forrige prøvefiske i 199 der røye dominerte i alle innsjøene. I Øsevatn anbefales et tynningsfiske og potensialet for å bli et meget godt fiskevatn er godt. Tynningsfiske kan også vurderes i Storvatn. Prøvefiske i skoddebergvatn viste at utviklingen fortsatt er svært positiv, og innsjøen tilbyr i dag et meget godt fisktilbud. Prøvefiske i Saltvatn viser at det ny-oppstarta tynningsfiske begynner å gi utslag i form av en markert forbedring av ørretbestanden. Det er foreløpig mindre endringer i røyebestanden. Prøvefiske ble gjennomført i Storvatn (Gausvik) i, men resultatene vil først rapporteres til 1. Juli 9 Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms er et samarbeidsprosjekt mellom offentlig fiskeforvaltning (Fylkesmannen i Troms) og vassdragsregulantene (kraftprodusentene) i fylket. Prosjektet forestår fiskebiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag - og arbeider aktivt for fiskeforbedrende tiltak gjennom utforming av tiltaksplaner, iverksetting av tiltak, faglig oppfølging av lokalt tiltaksarbeid og utredning av effektive kultiveringsmodeller. Prosjektledelse: Telefon / , e-post o-khan@online.no, adresse postboks 17, 11 Lødingen Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Statkraft Energi AS, Troms Kraft Produksjon AS, Kvænangen kraftverk AS, Hålogaland kraft, Nord-Troms kraftlag AS og Fylkesmannen i Troms. side 1.

3 Forord Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms utfører fiskebiologiske undersøkelser og fiskefaglige utredninger på oppdrag for fylkets vassdragsregulanter. Prosjektet har en varighet på fem år, fra 7 til 11. Denne prosjektrapporten oppsummer den årlig aktiviteten så langt i prosjektet, og presenterer resultater og konklusjoner. Rapporten oppdateres hvert år, og vil være tilgjengelig på Fylkesmannen s hjemmesider og på vassdragsregulantenes hjemmesider. Lødingen, juni 9 Øyvind Kanstad Hanssen prosjektleder side.

4 Innhold Forord Innledning..... Metoder Garnfiske Ungfiskregistrering (elektrofiske) Bonitering Habitatkartlegging Mesohabitatkartlegging Annen metodikk Gytefisktelling Resultater og konklusjoner Guolasreguleringen Områdebeskrivelse Oppfølging/evaluering av tiltak Skibotnreguleringen Områdebeskrivelse Overvåking av gassovermetning Ungfiskregistreringer ifbm. gassovermetning Gytefisktelling.. 1. Lysbotnreguleringen Områdebeskrivelse Prøvefiske i Mellomvatn Prøvefiske i Lysvatn Ungfiskregistrering i Lyselva Gytefisktelling.. 1. Divdalsreguleringen Områdebeskrivelse Fiskebiologiske undersøkelser i Divielva og øvre Målselv...5 Altevatn-/Bardureguleringen Områdebeskrivelse Altevatn..5. Veslevatn/Innsetvatn Østerdalselva Barduelva.. Øsereguleringen Områdebeskrivelse. 5.. Prøvefiske i Øsevatn.... Prøvefiske i Langvatn... Prøvefiske i Storvatn....5 Prøvefiske i Reisvatn.... Prøvefiske i Hestvatn....7 Prøvefiske i Bjørnarvatn..7 Skoddebergreguleringen Områdebeskrivelse..7. Oppfølging av tynningsfiske i Skoddebergvatn Oppfølging av tynningsfiske i Saltvatn.. 5. Gausvikreguleringen Områdebeskrivelse Oppfølging av tynningsfiske i Storvatn.. 5. Litteratur... 5 side.

5 1. Innledning I Troms fylke er 1 vassdrag regulert til kraftproduksjon (anlegg <1MV per 1.7), og 5 innsjøer og 5 større lakseførende elver er påvirket av reguleringene (figur 1.1). I fase 1 (199-1) av prosjektet Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms ble status for fiskebestandene i de fleste av disse innsjøene kartlagt, og behov for kompenserende/avbøtende tiltak ble avklart (Kanstad Hanssen ). Prosjektet ble videreført i fase (-7), og en målsettingene var å vurdere ulike metoder for å kultivere overtallige røyebestander. Kultiveringstiltak ble i denne sammenheng iverksatt og fulgt opp i flere innsjøer (Kanstad Hanssen a,b). Utover dette utførte prosjektet også forefallende oppgaver knyttet til forvaltningen av fiskebestandene i de regulerte vassdragene. I perioden 7-1 er prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms inne i sin tredje fase. Prosjektet har som målsetting å følge opp tidligere anbefalinger til tiltak, og overvåke lokaliteter med stor brukermasse. Figur 1.1 Kart som viser de ulike vassdragsreguleringene (<1Mw per 1.7) i Troms fylke. side.

6 . Metoder.1 Garnfiske Det er benyttet oversiktsgarn i alle innsjøene. På grunn av overgang til norsk standard for garnfiske (NS 955 og NS-EN 1757) er det imidlertid benyttet to ulike typer oversiktsgarn. Den gamle typen oversiktsgarn (ovg), som er benyttet ved undersøkelser i regulerte innsjøer i Nordland og Troms frem til og med 7, er m lange, og henholdsvis 1.5 og m dype (bunn- og flytegarn). Hvert garn består av 1 ulike maskevidder (- 5 mm målt fra knute til knute). Nordisk oversiktsgarn (Novg) er m lange og 1.5 m dype garn med 1 ulike maskevidder (5-5 med mer.) Garn i strandsonen (litoralsonen) settes ut fra land og ned til 15- m dyp. I dypområdene (profundalsonen) blir garnene satt fra 15- m dyp og ned mot 5 m. Eventuelle flytegarn settes i overflaten i et område som er dypere enn 1-15 m. Garnfangstene er fremstilt som fangst per garnnatt (CPUE- antall fisk/1 m garn/natt). Siden mange av undersøkelsene følger opp tidligere registreringer utført med den gamle garnserien (ovg) oppgis ofte både en faktisk fangst per garnnatt og en korrigert fangst per garnnatt. Korrigert fangst er fangst på maskevidder større eller lik mm (alle maskevidder på ovg og 1 av 1 maskevidder på Novg ). All fisk veies på digital vekt med nøyaktighet på 1 g., og lengde måles til nærmeste med mer fra snute til halefinnens midtstråle (gaffellengde). Kjønn bestemmes og modningsstadium vurderes ut fra Sømme s skala (Sømme 191). Lengde ved kjønnsmodning defineres som den lengdegruppe der om lag 5 % av hofisken er kjønnsmoden. Otolitter tas ut og lagres på 9 % etanol og aldersbestemmes under stereolupe. Antall cyster av bendelmarkene måsemark og fiskeandmark (Diphyllobotrium dentriticum og D. Ditremum) registreres i henhold til fire kategorier ingen parasitter, liten infeksjon (1-5), middels infeksjon (-) og høy infeksjon (>) på hver enkelt fisk. Kjøttfarge registreres i kategoriene hvit, lys rød og rød. I tilfeller der diettanalyser gjennomføres tas mager fra inntil 1 fisk fra hvert område. Magens fyllingsgrad vurderes, og mageinnhold bestemmes og den relative betydningen av de ulike byttedyrgruppene bestemmes. Kondisjonsfaktor, som er et uttrykk for forholdet mellom vekt og kroppslengde, beregnes etter Fulton s formel (Fulton 19): Kondisjonsfaktor = vekt (gram) x 1/. Ungfiskregistrering (elektrofiske) Tetthetsregistreringer av ungfisk utføres med elektrisk fiskeapparat. Avhengig av ønska nøyaktighet fiskes en lokalitet eller et område en eller tre omganger. Ved en omgangs fiske forutsettes en fangbarhet på 5 % (jfr.svenning m. fl. 199, Svenning & Kanstad Hanssen ). Ved tre omgangers fiske oppbevares fisken mellom hver omgang ( minutters opphold mellom omgangene). Tettheten av ungfisk beregnes så ut fra fangsten på hver av omgangene (Zippin 195). På grunn av lav fangbarhet tas ikke årsyngel (+) med i tetthetsberegningene, og beregningene omfatter derfor bare fisk som er ett år eller eldre. Dersom estimert populasjonsstørrelse er lavere enn 5 individer på det lokale fiskearealet, vil ikke Zippin-estimatet gi et tilfredsstillende estimat (innenfor 9% konfidensintervall), og i så fall oppgis ikke konfidensintervallet. Ved elektrofiske holdes som regel all fisk levende, og settes tilbake i elva etter lengdemåling. Ved behov for aldersbestemmelse avlives -5 fisk. side 5.

7 . Bonitering..1 Habitatkartlegging Beskaffenheten av et område vurderes med hensyn på substrat, vannhastighet, vanndybde, grad av begroing og hulrom i substratet i henhold til følgende skala: Substrat : (Dy) Dynn (Sa) Sand - diameter < 1 cm (G) Grus - stein diameter 1-1 cm (S) Stein - stein diameter 11-5 cm (B) Blokk - stein diameter > 5 cm (Be) Berg - fast fjell Som regel vil substratet på en lokalitet bestå av mer enn en kategori (f.eks. stein og blokk). Prosentvis fordeling av ulike substrat-kategorier oppgis da etter avtakende betydning. Vannhastighet : (L) Lav - -, m/s (M) Middels -, -,5 m/s (S) Sterk -, - 1, m/s (Si) Stri - < 1, m/s () Stri - > 1, m/s Vanndybde : Minste og største dyp (dominerende) angitt i centimeter. Begroing : () ingen begroing (1) lite begroing () middels begroing () kraftig begroing Hulrom (skjulmuligheter) : () ingen hulrom (1) små hulrom, noe skjul () mye rund stein, middels skjul () rund stein og relativt grove masser, godt skjul Kriterier for et godt gyteområde vil være grus og stein med diameter opp mot 1-15 cm, lite finstoff (sand/dynn) og middels til sterk vannhastighet (Crisp & Carling 199, Gibson 199). Et godt oppvekstområde for årsyngel og ungfisk av laksefisk har gjerne middels til sterk vannhastighet og har et substrat dominert et stein, der mye hulrom og begroing som regel innvirker positivt for egnetheten av et område (Heggenes m. fl. 1999, Heggens 199). Årsyngel utnytter ofte områder med større andel grus (finere substrat) enn eldre fisk. side.

8 .. Mesohabitatkraftlegging Dette er en metodikk som er basert på vurderinger av vanndyp, vannhastigheter, fallgradienter og overflatebølger som vist i tabell..1 (Borsànyi m.fl. ). Dette er en grovere metodikk en tradisjonell habitatkartlegging (jfr. kap...1), og beskriver i mindre grad bunnsubstrat Tabell..1 System for klassifisering av mesohabitat (etter Borsanyi m.fl.) Overflate (surface pattern) Stille / små bølger (smooth/little waves) Strømskavler/krusning (broken/riffling) Fallgradient overflate (surface gradient) Høy Moderat Høy Moderat Overflate vannhastighet (surface velocity) Høy (fast) Lav (slow) Høy (fast) Lav (slow) Høy (fast) Lav (slow) Høy (fast) Lav (slow) Vanndyp (water depth) Kode (code) Navn (name) Dyp (deep) A Run Grunn (Shallow) Dyp (deep) Grunn (Shallow) Dyp (deep) B1 Deep glide Grunn (Shallow) B Shallow glide Dyp (deep) C Pool Grunn (Shallow) D Walk Dyp (deep) E Rapid Grunn (Shallow) F Cascade Dyp (deep) Grunn (Shallow) Dyp (deep) G1 Deep splash Grunn (Shallow) G Shallow splash Dyp (deep) Grunn (Shallow) H Rill.. Annen metodikk I en del tilfeller vurderes beskaffenheten/egnetheten til ei elv eller en elvestrekning ved å utføre overflatedriv (i dykkerdrakt, maske og snorkel). Det gis da en subjektiv vurdering av egnethet som gyteområde og oppvekstområde for henholdsvis årsyngel og ungfisk på en skala fra uegnet til meget godt egna (-). Vurderingene tar utgangspunkt i kriterier som fremgår av kap Gytefisktelling Gytefisktelling utføres i henhold til norsk standard 95. Registreringene utføres ved overfaltedriv i dykkerdrakt og utføres når fisken (laks, sjøørret eller sjørøye) har etablert seg på gyteområdene. Normalt vil horisontal sikt på minimum - m være en forutsetning for å gjennomføre en drivtelling, og avhengig av sikt svømmer observatørene normalt med en avstand på -1 m mellom hverandre. Utover å skille observasjoner på art og kjønn registreres laks i størrelsesgruppene 1- kg, -7 kg og < 7 kg. Sjøørret og sjørøye registreres også i en størrelsesgruppe > 1kg. side 7.

9 . Resultater & konklusjoner. 1 Guolas-reguleringa.1.1 Områdebeskrivelse Guolasjåkka kraftverk har Guolasjavri som inntaksmagasin, og utnytter i tillegg vannføringen i flere sideelver gjennom seks bekkeinntak på vestsida av dalen (figur.1.1). Hovedelva (Kåfjordelva) er periodevis tørrlagt på strekningen fra Guolasjavri og ned til utløpet fra kraftverket. Nedenfor kraftverket preges elva kraftig av kraftverksdriften, og på grunn av effektkjøring kan relativt store og raske vannføringsendringer forekomme. Vassdraget har oppvandring av anadrom laksefisk, og både laks og sjøørret fanges i elva. Undersøkelser på slutten av 199-tallet viste imidlertid at forekomsten av laks er tynn, og det ble reist tvil om elva har en egen laksestamme (Jørgensen & Halvorsen 1). Som følge av undersøkelsene står laksebestanden i dag kategorisert som ikke selvreproduserende. Ørret opptrer i om lag samme tettheter som laks i hovedelva, men utnytter også sideelvene slik den samla forekomsten av ørret er høyere enn laks. For å styrke fiske og forbedre fiskemulighetene i elva ble det framsatt forslag om tiltak som enkle habitatforbedrende tiltak i hovedelva og gjenåpning av avsnørte sideløp. Dette ble beskrevet i en tiltaksplan i (Kanstad Hanssen ), og de beskrevne tiltakene ble utført i 7 og. Etablering av vandringssperre ved kraftverket gjenstår, og er under prosjektering. Figur.1.1 Kartutsnitt av reguleringsområdet til Guolasjåkka kraftverk..1. Oppfølging/evaluering av tiltak Byggingen av en celleterskel m nedstrøms Nedre Holmen bru og utlegging av steingrupper nedstrøms Øvre Holmen er tiltak som primært skal skape standplasser for voksen fisk og derigjennom skape bedre fiskemuligheter i elva (figur.1.). Det er ikke lagt opp til fiskebiologiske undersøkelser side.

10 knyttet til evaluering av disse tiltakene. For å øke produksjonsarealet, primært for ørret, ble et gammelt sideløp som på grunn av flomforbygging har vært avsnørt fra hovedelva gjenåpnet. Et gammelt sideløp, som på grunn av flomforbygning har vært avsnørt fra hovedelva, ble gjenåpnet for å øke produksjonsarealet for spesielt ørret. Fiskeforekomsten i dette nye elveløpet skal overvåkes, og virkningene av tiltaket evalueres. Sideløpet ble befart og elektrofiske gjennomført høsten. Elveleiet har foreløpig i liten grad fått tilbake den naturlige elvebunnen. Stein og grus var i stor grad dekket av dynn og døde planterester, og store deler av sideløpet bar fortsatt preg av stillestående vann og/eller lav vannutskifting. Vi fisket med elektrisk fiskeapparat langs store deler av sideløpet, og registrerte kun 5 ungfisk av ørret (ett- og toåringer). Vanngjennomstrømmingen i sideløpet ble som følge av vanninntregning på noen eiendommer som tilstøter sideløpet redusert i forhold til opprinnelig plan. Vannføringssituasjonen er nå så lav at det anses som usikkert om tiltaket vil få gjenoppretta sideløpet som et produksjonsareal for ungfisk. Det er imidlertid for tidlig å konkludere at tiltaket ikke vil få den tiltenkte effekten. Tiltaket vil følges opp med nye undersøkelser (elektrofiske) i perioden Figur.1. Bildet til venstre viser området med utlagte steingrupper, bildet til høyre viser den anlagte celleterskelen i Kåfjordelva. side 9.

11 . Skibotn-reguleringa..1 Områdebeskrivelse Skibotn-reguleringa består av Skibotn kraftverk og Lavkajåkka kraftverk (figur..1). Rieppejavri er hovedmagasin til Skibotn kraftverk og får via Roggejavri overført vann fra Galgojavari og bekkeinntak i Didnojohka På grunn av disse overføringene er restvannføringen lav i øvre del av Skibotnelva Fra Rieppejavri tas vannet i tunnel ned til Skibotn kraftverk. Til sammen fem bekkeinntak fører vann fra sideelver inn på driftstunnelen fra Rieppejavri. Lavkajåkka kraftverk har Lavkajavri som inntaksmagasin, men Govdajavri er hovedmagasinet for kraftverket. Lavkajåkka kraftverk er tilkoblet driftstunnelen fra Rieppejavri. De regulerte innsjøene, samt Roggejavri og Helligskogvatn, ble undersøkt i fase 1 av prosjektet, og det er foreløpig ikke vurdert som nødvendig med ytterligere/nye undersøkelser i innsjøene. Skibotnelva har bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Vassdraget er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og den fiskefaglige aktiviteten i Skibotnelva har inntil nylig hatt fokus på denne problemstillingen. I ga imidlertid funn av død ungfisk nedstrøms kraftverket mistanke om en mulighet for at gassovermetning kan oppstå i driftsvannet fra kraftverket og medføre dødelighet hos fisk i elva. I 5 ble en tiltaksplan for overvåking av mulig gassovermetning iverksatt, og en kontinuerlig overvåking av gassmetningen ble etablert i utløpskanalen fra kraftverket (Kanstad Hanssen 5). Et tre-årig program for registrering av ungfisktetthet ble også iverksatt, og er seinere forlenga med to år. Et nytt tilfelle av omfattende fiskedød ble registrert i, og gassovermetning ble da påvist å være årsaken (Kanstad Hanssen m.fl. b). Overvåkingen (loggingen) av gassmetningen i elva vil pågå i årene fremover, og de årlige ungfiskregistreringene som ble påbegynt i 5 skal også utføres i 9. Det er i tillegg planlagt å gjennomføre gytefisktelling i elva både i 9 og 1. Figur..1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Skibotn og Lavkajåkka kraftverk. side 1.

12 .. Overvåking av gassmetning Overvåkingsperioden avsluttes i 9, og resultatene rapporteres og evalueres i 1... Ungfiskregistreringer ifbm. gassovermetning Den vedtatte overvåkingen av ungfisktetthetene langs elva utføres en årlig kontroll på til sammen 11 lokaliteter, fire oppstrøms utløpet fra kraftverket, tre i området rett nedstrøms utløpet og fire i nedre del av elva (figur..). Figur.. Kart over Skibotnelva med markering for lokaliteter for elektrofiske i forbindelse med tiltaksplan for overvåking av mulig gassovermetning i Skibtonelva. De 11 lokalitetene er valgt ut for å representere relativt like habitater langs elva og representere typiske ørret-habitater (tabell..1). Hver lokalitet fiskes tre ganger (i 5 ble fire av lokalitetene fisket kun en gang) og tettheten beregnes etter Zippin (195). Fremstilling av resultater fra elektrofiske vil ikke fremlegges i denne rapporten før overvåkingsperioden er over i 9. Arbeidet evalueres imidlertid årlig av en nedsatt lokal prosjektgruppe. side 11.

13 Tabell..1 Bonitering av elektrofiske-lokaliteter i Skibotnelva. Metodikk for habitatkartlegging fremgår av kapitel..1. Lokalitet Areal Bunn-substrat Vannhastighet Vanndybde Begroing Hulrom Egnethet gyting Egnethet oppvekst 1 1 S(1-)/B M/S 1-1 / Uegna Meget bra 1 G/S(1-)/Sa M 5-1/ 1 Dårlig Bra/Dårlig (//) 1 S(1-)/G (9/1) M/S 1-1 Dårlig Bra/Meget bra 5 1 S(1-)/G M 5-1 Dårlig Bra (/) 7 1 G/S(1-) M 5-1 Bra Bra/Dårlig (5/5) 1 S(1-) L/M 5-1 Bra Bra/Meget bra 9 1 S(1-)/G M/L 1-1/ Bra Bra (/) 1 1 S(1-) M 1- /1 Bra Bra 11 1 S(5-) M/S 1-1 Bra Bra/Dårlig.. Gytefisktelling Utføres i 9 og 1 side 1.

14 . Lysbotn-reguleringa..1 Områdebeskrivelse Lysbotn kraftverk mottar via Mellomvatn og Lappegamvatn vann fra reguleringsmagasinene Svartholvatn og Nedre Hestvatn. Kraftverket har utløp i Lysvatn (figur..1). De regulerte innsjøene, samt Mellomvatn og Lappegamvatn, ble undersøkt under fase 1 av prosjektet. Det er foreløpig ikke vurdert som nødvendig med ytterligere/nye undersøkelser i Nedre Hestvatn, Svartholvatn og Lappegamvatn. I Mellomvatn ble det startet opp et tynningsfiske med teiner i, og utviklingen i fiskesamfunnet er fulgt opp annet hvert år siden kultiveringen startet. Resultatene av tynningsfiske frem til fremgår av en samle-rapport for resultater fra tynningsfiske i tre regulerte innsjøer (Kanstad Hanssen ). Røyebestanden er kraftig redusert og ørretbestanden har i stor grad overtatt de grunne områdene i Mellomvatn. Kvaliteten på fisken er svært god men foreløpig har tynningsfiske i liten grad resultert i forbedra vekst. Tynningsfiske ble innstilt i, og nye kontroller av fiskebestandene (i og 1) vil avdekke videre behov for tiltak i innsjøen. Vassdraget nedstrøms av kraftverket har bestander av laks og sjøørret, og prosjektet vil i løpet av fase foreta et prøvefiske i Lysvatn, samt registrere ungfisktettheter og utføre gytefisktelling i Lyselva. Figur..1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Lysbotn kraftverk... Prøvefiske i Mellomvatn Prøvefiske ble utført 9-. august i. Det ble fisket med 1 oversiktsgarn (Novg), hvorav 11 i strandsonen og i dypet. Den samla fangsten var 7 fisk, hvorav ørret og røyer ble fanget i strandsonen og røyer ble tatt i dypet. Tabell..1 Fangst per garnnatt (CPUE) for røye og ørret fra Mellomvatn i perioden -. 1 Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Strandsone-ant,7,,7 15, 5, 1,5 7,. - kg 1,,5, 1,1,17,75, 1,7 Dypområde-ant, -,,7 1, -, - - kg,5 -,,7,9 -,5 - Samlet 1,, 19, 1, side 1.

15 År ROYE ROYE ORRET ORRET 1 Figur År 1.. Artsfordeling i litorale garnfangster fra % -v is fo rd e lin g Mellomvatn i perioden -. Tabell.. Antall teinedøgn (innsats), total fangst (kg) og antall kg per teinedøgn under kultiveringsfiske i Mellomvatn i perioden -. År Innsats Fangst(kg) Ant.kg /teinedøgn 5 1,9 5 1, 5 5 7,1 5,1 ROYE 7 7 5, ORRET 7 5,7 A n t a ll rø ye n= A n t a ll ø rre t 5 n= A n t a ll rø ye 1 n= A n t a ll ø rre t n= rø ye 1 n = 1 ø rre t 1 1 n = rø y e 1 1 n = ø rre t n = Figur.. Lengdefordeling av garnfanget røye og ørret fra Mellomvatn i årene,, og. Sorte søyler markerer kjønnsmoden hofisk mens grå markerer kjønnsmoden hannfisk. side 1.

16 Resultater Røye og ørret utgjorde henholdsvis 5 % og % av fangsten i strandsonen i (figur..). De ørretene i strandsonen utgjorde en fangst (CPUE) på. fisk/garnatt (1m garn per natt). Ørretene var fra 7,5 cm til 7,5 cm, og gjennomsnittslengda var 1, cm (figur..). Det ble ikke registret kjønnsmodne hofisk, og kun tre modne hannfisk. De to største ørretene i fangsten, hhv og 51 cm, var begge umodne. Lengde ved kjønnsmodning kunne dermed ikke fastsettes. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,1. Bendelmakk ble ikke påvist i noen av ørretene, og kjøttfargen var lys rød eller rød i 1 % av fisken. De røyene i strandsonen utgjorde en fangst (CPUE) på 7. fisk/garnatt (1m garn per natt). røyene var fra 1,7 til 51,5 cm, og gjennomsnittslengda var 1, cm (figur..). Det ble kun registret tre kjønnsmodne hofisk, og to modne hannfisk. Lengde ved kjønnsmodning vurderes å være større enn 5 cm. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,9±,7. Bendelmakk ble ikke påvist i noen av røyene, og kjøttfargen var lys rød eller rød i 59 % av fisken. Oppsummering/konklusjon Både ørreten og røya i Mellomvatnet fremstår med god kvalitet, og generelt kjønnsmodner fisken seint og har et godt vekstpotensial. Uttynningsfiske med teiner har pågått i perioden -, og fangsten av røye har gradvis avtatt gjennom perioden. Fangst per teinedøgn har falt fra. kg i til bare,7 kg i, og samtidig har fangstene av røye under prøvefiske med garn vist samme trend frem til og med. Ørreten økte kraftig i antall når uttynningsfiske på røya startet, men har avtatt ut gjennom perioden. Den totale fiskemengden i innsjøen syntes de første årene å bli lite påvirka av tynningsfiske, men fra til har det skjedd en markert reduksjon. Det kan nå se ut til at ørretbestanden er i ferd med å stabilisere seg etter en voldsom ekspansjon rett etter at tettheten av røye avtok. Målet med å tynne røyebestanden har vært å øke den individuelle veksten for både røye og ørret. Forruten å registrere faktiske endringer i lengde ved alder (vekst) for fisk ved prøvefiske, vil lengde og alder ved kjønnsmodning være et godt mål for hvordan fisken opplever næringstilgangen i innsjøen. Dersom lengde ved kjønnsmodning øker indikerer det at fisken opplever økt næringstilgang og økt vekst. I Mellomvatnet har andelen av kjønnsmodne fisk avtatt, og både hos røye og ørret vurderes kjønnsmodning nå å inntre først når fisken er nærmer seg cm. Hos ørret kan det se ut til at noen individer ikke kjønnsmodner før ved størrelser om kring 1,5- kg. Tynningsfiske med teiner ble innstilt etter vinteren, og videre behov for kultiveringstiltak vurderes på bakgrunn av prøvefiske annet hvert år. Prøvefiske i viser at utviklingen i innsjøen utvilsomt er positiv, og ørretbestanden som en stund så ut for å kunne bli noe overtallig synes nå å stabilisere seg på et ønska nivå. Det vurderes som fornuftig å avvente eventuelle nye kultiveringstiltak til resultatene av prøvefiske i 1 foreligger. side 15.

17 .. Prøvefiske i Lysvatn Prøvefiske ble utført -. september i. Det ble fisket med oversiktsgarn (15 Novg og 9 ovg), hvorav 19 ble satt i strandsonen og 5 i dypet. Den samla fangsten var ørret, 1 røyer og 1 laks. hvorav var sjøørret, 9 var sjørøye og var voksen laks. Med unntak for 9 røyer og en ørret fanget i dypet ble all fisk fanget i strandsonen. Siktedypet var 11 m og vannfargen gullig grønn. Resultater Det ble fanget til sammen 1 laks, hvorav tre var voksen laks (figur..). De ni ungfiskene var fra 9, cm til 1,1 cm. All ungfisk var umoden og tre år gammel. Voksen laks var fra 5cm til cm, og ble ikke aldersbestemt. De 7 ørretene i strandsonen utgjorde en fangst (CPUE) på 9,5 fisk/garnatt (1m garn per natt). Fangsten i dypet utgjorde, fisk/garnnatt. Ørretene var fra 7, til 7 cm, og gjennomsnittslengda var, cm (figur..5a). Blant 19 ørret større enn 5 cm ble 17 kategorisert som sjøørret på bakgrunn av ytre karakterer og marine parasitter. Blant 7 ørret mindre enn 5 cm ble 9 kategorisert som sjøørret. Ørreten kjønnsmodner ved lengder over cm, og kun en modne hofisk ble registrert blant fisk mindre enn cm. Alder ved kjønnsmodning er trolig >1 år, og de fire modne hofiskene yngre enn 1 år var 5, og år gamle (figur..5b). Det ble fanga ørret med alder fra , og -7 årig ørret dominerte mens det ble fanga få ett- og toåringer. Sjøørreten i innsjøen var fra 5-1 år, mens vi ikke registrerte stasjonær ørret eldre enn 1 år (figur..7). Stasjonær ørret ser ut for å vokse jevnt helt frem til i allefall ti års alder, og veksten frem til alder 5+ var om lag, cm/vekstsesong (figur..5d). Sjøørreten utviser et noe mer uryddig vektsmønster, og muligens er materialet noe for lite til å gi uttrykk for faktisk tilvekst hos sjøørreten. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,1. De fleste ørretene (n=7) var ikke infisert av bendelmakk, mens 5 var lite infisert, middels og 9 kraftig infisert. Kjøttfargen var hvit hos % av ørreten, lys rød på 9 % og rød på 9 % (figur..5c). Det ble fanga røyer i strandsonen, noe som tilsvarte en fangst (CPUE) på, fisk/garnatt (1m garn per natt). Fangsten i dypet utgjorde fisk/garnnatt. røyene var fra 7,7 til,5 cm, og gjennomsnittslengda var 1, cm (figur..a). Blant 9 røyer større enn 5 cm ble kategorisert som sjørøye på bakgrunn av ytre karakterer og marine parasitter. Blant røyer mindre enn 5 cm ble 1 kategorisert som sjørøye. Røya kjønnsmodner trolig ikke før ved lengder nærmere cm, og det ble ikke registrert moden hofisk mindre enn 7 cm. Alder ved kjønnsmodning var år (figur..b).. Det ble fanga røye med alder fra , og - åriger utgjorde en topp i alderfordelinga. Veksten frem til alder + var om lag, cm/vekstsesong, og fra +-5+ om lag, cm/sesong (figur..d). Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,15±,11. De fleste røyene (n=) var ikke infisert av bendelmakk, mens var lite infisert, middels og 1 kraftig infisert. Kjøttfargen var hvit hos kun ei røye, lys rød på % og rød på 77 % av røyene (figur..c). 1 n=9 + > 5 cm Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga laks i Lysvatnet i. side 1.

18 1 a) n= b) n= + 5 > 5 cm Alder c) d) L e n g d e (c m ) Alder Figur..5 a) Lengdefordeling av garnfanga ørret I Lysvatnet i. Kjønnsmoden hannfisk er markert med grå søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Aldersfordeling av garnfanga ørret. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. c) Lengdefordeling av garnfanga ørret der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. d) Lengde ved alder (vekstplot) av garnfanga ørret i Lysvatnet i. 1 a) n=1 b) n= Alder c) d) 5 Lengde (c m ) Alder Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga røye i Lysvatnet i. Kjønnsmoden hannfisk er markert med grå søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Aldersfordeling av garnfanga røye. Kjønnsmoden hannfisk er markert med grå søyler og moden hofisk med sorte søyler. c) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. d) Lengde ved alder (vekstplot) av garnfanga røye i Lysvatnet i. side 17.

19 75 a) b) 5 L e n g d e (c m ) 5 L e n g d e (c m ) Alder Figur..7 Spredningsplot for fiskelengde mot alder for a)ørret og b) røye fanga ved garnfiske i Lysvatn i. Hovedtyngden av anadrom fisk (sjøørret og sjørøye) er ringa inn på figurene. Alder Oppsummering/konklusjon: Prøvefiske i Lysvatn viste at innsjøen har en ørretbestand med en stor andel sjøørret, og en tynn røyebestand der de aller fleste røyene før eller siden blir sjørøye. Videre viste garnfangstene at laksunger i en viss utstrekning utnytter innsjøen som oppvekstområde. Ørretbestanden hadde en høy andel av sjøørret, der 17 av 19 fisk større enn 5 cm var sjøørret. Noe mangelfull registrering av marine parasitter på fisk under 5 cm har trolig underestimert andelen av sjøørret blant fisk mindre enn 5 cm, slik at den totale sjøørretandelen trolig var høyere enn vi har fremstilt. Stasjonær ørret kjønnsmodner relativt seint og fisken vokser jevnt helt frem mot 1 års alder. Kvaliteten på den stasjonære ørreten er i tillegg god i og med at de fleste fiskene er lys rød eller rød i kjøttet, og kun noen få individer er kraftig infisert av bendelmark. Sjøørreten i innsjøen smoltifiserer trolig fra den er -5 år gammel. Sjøørret med alder mellom fem og åtte år varierte lite i størrelse, noe som kan være en indikasjon på at en del førstegangsutvandrende sjøørret er opp mot åtte år gammel. Dette innebærer i så fall at stasjonær ørret med alder 7- år fortsatt kan være potensiell sjøørret, og eventuell selektiv beskatning på stasjonær ørret ikke bør skje på fisk under - cm. Røyebestanden i Lysvatn er relativt tynn, og innsjøen er klart dominert av ørret. Ut fra prøvefiskematerialet blir tilnærma all røye sjørøye, og blant fisk større enn 5 cm var åtte av ni fisk sjørøyer. Ut fra lengdefordeling (ingen fisk mellom 1 og 5 cm) og vekstplott (ikke overlapp i alder mellom stasjonær anadrom røye) kan det være grunn til å anta at enkelte årsklasser av sjørøye blir svake enten på grunn av få smolt eller på grunn av høy dødelighet under første sjøopphold. Uavhengig av om røye har vært i havet eller ikke fremsto den med svært god kvalitet, der all fisk i fangbar størrelse var lys rød eller rød i kjøttet og infeksjonsgraden av bendelmark var lav. Fangsten av ni laksunger under garnfiske i Lysvatn viser at innsjøen har områder som er egna som oppvekthabitat for laksunger. Dette er med på å øke produksjonen av laks i vassdraget utover de beregninger som er utført for Lyselva (jfr kap...). Produksjonen i innsjøen er imidlertid vanskelig å kvantifisere, men det at innsjøen er et oppvekstområde bør tas hensyn til i forbindelse med vurdering av gytebestandsmål for laksebestanden i vassdraget. Alt i alt fremstår Lysvatn som en innsjø med et rikt fisketilbud, med godt fiskbare bestander av både stasjonær og sjøvandrende ørret, sjørøye og til dels laks. side 1.

20 .. Ungfiskregistreringer i Lyselva Elektrofiske og ungfiskregistrering ble utført 1. august 7. Lyselva ble bonitert fra Sjøvatnet og opp til Lysvatn, og til sammen 5 lokaliteter ble fisket med strøm (figur..). Generelt fremstår Lyselva som ei produktiv elv med store områder med et bunnsubstrat og vannhastighet som er velegna for ungfisk av både laks og ørret (tabell..1). Elva har lite fall, og få områder har vannhastigheter som er for høye for ungfisk. Det er kun i de helt øvre og nederste delene av elva at vannhastigheten er lav, og disse områdene er ikke optimale for ungfisk. Bunnsubstratet er variert og steinbunn dominerer langs store deler av elva. En del grus fyller imidlertid til dels igjen hulrommene i substratet, særlig i den nedre halvdelen av elva. Også i partiet opp mot Lysvatnet er det en del områder med liten hulrom i substratet. Begroinga av moser og alger er utbredt langs hele elva, men er kraftigst i den øvre halvdelen. Tabell..1 Bonitering av Lyselva. Metodikk for habitatkartlegging fremgår av kapitel..1. Område Lokalitet Areal Bunn-substrat Vannhastighet Vanndybde Begroing Hulrom Egnethet gyting Egnethet oppvekst 1 1 G/S(5-) (7/) 15 S(5-)/G (75/5) 1 S(1-/B/G (5/1/5) 15 S(1-)/G (/) 5 15 S(1-)/G/B (/1/1) M/S 1-1 Dårlig Bra M/S 1-1 Bra Meget bra M/S Bra Meget bra M/L 1- / 1 Dårlig Bra/meget bra S/M 1- Dårlig Meget bra Figur.. Lyselva med markering for elektrofiske-lokaliteter. De fem lokalitetene som ble fisket med elektrisk fiskeapparat vurderes å være representative for store deler av Lyselva. De mest stillestående partiene av elva (øvre 1 m opp mot Lysvatnet og nedre 15 m ned mot Sjøvatnet) er ikke overfisket, og dette arealet inngår ikke i vår vurdering av Lyselva. side 19.

21 Den gjennomsnittlige beregna tettheten av laksunger eldre enn + (årsyngel) på de fem undersøkte lokalitetene var ind/1 m (tabell..). Variasjonen var stor mellom lokalitetene, og tettheten av laksunger større enn årsyngel var fra -91 laksunger/1 m. Den laveste tettheten ble registrert på den nederste lokaliteten. I midtpartiet av elva var tetthetene relativt like, mens det øvre partiet av elva som generelt har noe høyere vannhastighet enn resten av elva hadde de høyeste tetthetene. Med unntak for lokalitet ble årsyngel påvist i gode tettheter langs hele elva. Basert på lengdefordelingen av fangsten ved elektrofiske var andelen av laksunger eldre enn + relativt lav (figur..), og dette indikerer at andelen av tre-årig smolt kan være høy i elva. Ørret ble registrert i langt laver tettheter enn laksunger, og den gjennomsnittlige beregna tettheten var fisk/1m (tabell..). Fangstene av ørret økte noe oppover langs elva, men antall fisk er for lavt til å kunne ta dette som et uttrykk for fordelingen av ørret i elva. Tabell.. Beregna tetthet av laks og ørret basert på en omgang elektrofiske i Lyselva 1. August 7. Beregna tetthet (antall fisk eldre enn + /1m ) tar utgangspunkt i en fangbarhet på,5 (jfr. metodekapitel) Laks Beregna Ørret Beregna Lokalitet Areal Eldre tetthet Eldre tetthet Samla la k s u n g e r Lengde (mm) Figur.. Lengdefordeling av laksunger fra tre lokaliteter ved elektrofiske i Lyselva 1. August 7. Konklusjon : Lyselva fremstår som en relativt produktiv elv, og de observerte og beregna tetthetene av laks må anses som gode. Det er laksungene som dominerer i elva, og ørret opptrer kun i lave tettheter. Det er ikke gjennomført vekststudier, men basert på lengdefordelinga av fisk som ble fanga ved elektrofiske var andelen av fisk eldre enn år lav. Dette tas som en indikasjon på at en del av treåringer og i stor grad all fisk eldre enn år har smoltifisert og forlatt elva. Lyselva er nær km lang, eller om lag,5 km om de stilleflytende og antatt lite produktive områdene nær Lysvatnet og Sjøvatnet regnes bort. Med en gjennomsnittlig bredde på 5 m tilsvarer dette 5 m. Med utgangspunkt i den registrerte tettheten av -åringer og eldre fisk, samt naturlig dødelighet frem mot smoltifisering er det sannsynlig at elva produserer 5 smolt/1 m. Smoltproduksjonen i Lyselva kan da utgjøre i størrelsesorden -5 individer. I en rapport som omhandler gytebestandsmål for laksebestander i Norge legges en overlevelse fra rogn til smolt på,19-,1 % til grunn for beregningene i flere elver på Senja og Andøya (Hindar m.fl. 7). Overført til Lyselva tilsvarer da -5 smolt mellom 1 og 1 rogn eller,-,9 rogn/m. For å oppnå denne rogntettheten må kg hunnlaks gyte i elva hvert år. Ut fra siste års statistikk for laksefangstene i Lyselva er snittvekta på holaksen trolig rundt kg, og det bør dermed være - holaks som gyter i elva hvert år. Undersøkelsene i Lysvatnet i viste at laksunger i en viss utstrekning utnytter innsjøen som oppvekstområde (jfr. kap...). Denne side.

22 produksjonen kommer i tillegg til produksjonen i Lyselva, men kan tenkes innvirke på nødvendig gytebiomasse for å opprettholde lakseproduksjonen totalt i vassdraget...5 Gytefisktelling Utføres i 9. side 1.

23 . Dividals-reguleringa..1 Områdebeskrivelse Dividalen kraftverk har Devdisjavri som inntaksmagasin, og har utløp i Divielva ved Svalheim om lag km nedstrøms av vandringshinderet for laks (figur..1). Divielva har en lakseførende strekning på km. Reguleringa av Devdisjavri medfører en reduksjon i midlere sommervannføring i Divielva på - %. Elva påvirkes også av Altevannsreguleringa gjennom overføringen av Multujavri og Irgasjavri til Altevatn. Denne overføringa representerer en reduksjon i midlere sommervannføring på 5 % i øvre del av Divielva. Fiskebestandene i Devdisjavri ble undersøkt i fase 1 av prosjektet, og røya var av god kvalitet og veksten var god (Kanstad Hanssen ). Det ble ikke vurdert å være noe behov for kultiveringstiltak i innsjøen. I Divielva ble det utført ungfiskregistreringer i perioden i forbindelse med Dividalsskjønnet (Andersen & Langeland 19), og i 1997 etter pålegg fra Direktoratet for Naturforvaltning (Svenning m. fl. 199). Verken Andersen & Langeland (19) eller Svenning m.fl (199) kunne på bakgrunn ev ungfiskregistreringene påvise klare negative effekter av reguleringene. Figur..1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Dividalen kraftverk... Fiskebiologiske undersøkelser i Divielva og øvre Målselv Ungfiskregistreringer : Divielva og øvre del av Målselva utgjør om lag 9 % av gyte- og oppvekstarealet for laks i vassdraget. Den vel km lange lakseførende delen av Divielva anses derfor som svært viktig for rekrutteringa av laksefisk i Målselva. Fra lokalt hold har det i de seinere år vært hevda at både fangstene av voksen laks og rekrutteringa av laksunger har avtatt i Divielva, og at denne utviklinga er forskjellig fra utviklinga i Målselva for øvrig. Det ble derfor vedtatt å gjennomføre nye ungfiskregistreringer i 7. side.

24 Undersøkelene i Divielva inngikk i et større undersøkelsesprogram i /7 og full rapportering av arbeidet er gitt i NINA Rapport 1 (Svenning & Kanstad Hanssen ). Vi gir her kun et utdrag av resultater og konklusjoner av undersøkelsene i Divielva. Samtlige lokaliteter som ble fisket med strøm i Divielva i 1997 ble også fisket i 7. I tillegg ble fire lokaliteter i Målselva valgt ut som referanser (figur..). Figur.. Kart over Målselvvassdraget, der lokaliteter for elektrofiske i 1997 er avmerket (fra Svenning m.fl. 199). Under elektrofiske i 7 ble det fisket på de fire lokalitetene 1.1, 1., 1.5 og 1. i Målselva, samt på alle åtte lokalitetene i Divielva. Det ble fanget 7 laksunger i Divielva og 7 laksunger i Målselva ved elektrofisket i 7. I tillegg ble det fanget henholdsvis 7 og 1 ørretunger. Estimert tetthet av laksunger (fiske eldre enn +) på de åtte lokalitetene i Divielva i 7 varierte fra - 5. fisk per 1 m vannareal, og med gjennomsnittlig tetthet på.7 fisk/1 m (tabell..1). I 1997 varierte tettheten på de samme lokalitetene fra 15.5 til 1,5 fisk/1 m, mens gjennomsnittlig tetthet var 51. fisk/1 m. På fem av lokalitetene var fisketettheten signifikant lavere i 7 (ANOVA, p<.5). På en av lokalitetene (.) var tettheten uforandret, mens to av lokalitetene (.1 og.7) hadde signifikant høyere tetthet i 7. Økningen i ungfisktetthet på lokalitet.1 er statistisk usikker, da lokaliteten ble fisket noe grunnere og ved lavere vannhastighet i 7 enn i side.

25 Gjennomsnittlig estimert tetthet på de fire lokalitetene som ble elektrofisket i Målselva i 1997 og 7, var henholdsvis 7. og 7.9 laksunger/1 m. En av lokalitetene hadde noe høyere tetthet i 7 (1.1), mens et av områdene (1.) hadde lavere tetthet i 7. Estimert tetthet varierte også noe mer i 1997 (1-15 fisk/1 m ) sammenlignet med 7 (5-19 fisk/1 m ). Totalt sett vurderer vi tettheten av laksunger i Målselva som relativt lik i 1997 og 7. Tabell..1 Estimert tetthet av laksunger (> + ) per 1 m på hver lokalitet i Divielva og Målselva i 1997 og 7, samt gjennomsnittlig total tetthet i begge elvene. For Målselva i 1997 er gjennomsnittlig fangst for de fire utvalgte lokalitetene i 7 angitt, mens gjennomsnittet for alle lokalitetene er vist i ( ). Divielva Målselva Lokalitet Lokalitet ,5, 1.1 1, 5,. 5, +,, + 9, 1., ,7 +, 1,1 1., , +,1 5, +,1 1.,9,5.5 1,5 +,5,9 + 11, , +,1 9, + 1,1. 1,9 + 1,5, 1. 9, --.7,1 +,9 9, 1.7, --.,5 + 7, 17, 1. 15, + 1, 19,5 +, 1.9, -- Gjennomsnitt 51,,7 7, (,) 7,9 Lengde- og aldersfordelingen av lakseunger fanget ved elektrofiske er signifikant forskjellig mellom 1997 og 7 for begge elvene (Mann-Whitney; p<.5). I Målselva dominerte 1-åringene i 7, med en estimert gjennomsnittlig tetthet (fire lokaliteter) på 5 fisk/1m, mens tettheten for - og -åringer var henholdsvis og 1 fisk per 1 m (figur..). I 1997 var tettheten av 1-, - og -åringer henholdsvis 15, og fisk/1m, dvs. med en total dominans av -åringer. Samme trend ble funnet i Divielva, dvs. med dominans av 1-åringer i 7 og dominans av -åringer i 1997 (figur..). Tettheten av alle årsklassene var lavere i Divielva enn i Målselva både i 1997 og 7, mens forskjellen mellom 1-åringene var spesiell stor i 7 (figur..) Divielva År Målselva Figur.. Lengdefordeling av total fangst av laksunger fanget ved elektrofiske i Divielva og øvre del av Målseleva i 1997 og 7. År A ntall laks/1m A ntall laks/1m Alder (år) Divielva 1997 Divielva Alder (år) Målselva 1997 Målselva 7 Figur.. Estimert antall laksunger i hver årsklasse fanget ved elektrofiske i Divielva og øvre Målselv i 1997 og 7. side.

26 Fangst av laks i Divielva : Basert på offentlig fangsstatistikk av laks (Lakseregisteret og Fylkesmannens grunnlagsdata) har vi fremstilt prosentvis fangst av oppvandret laks (fangstrater) i Divielva og i Målselva ovafor fossen (figur..5). I Diveelva har det vært en økning i fangstratene i perioden , fra,7 % i 1997 til, % i 7. Fangstratene i Målselva ovafor fossen viser i samme tidsrom en positiv trend frem mot mens utviklingen deretter er klart negativ. Vi har ikke skilt mellom ulike størrelsesgrupper av laks, da videobildene i laksetrappa ikke ga grunnlag for å skille sikkert mellom små-, mellom- og storlaks. Fangstene av ulike størrelsesgrupper av laks i Øvre Målselv og Divielva har imidlertid vært rimelig lik de siste årene (figur..). F a n g s tra te (% ) i D iv ie lv a 5 1 D i v i e l v a M a l s e l v a 5 1 F a n g s tra te (% ) i M å ls e lv a Figur..5 Fangstrate (%-vis andel) i Øvre Målselv og Divielva av laks som har vandret opp laksetrappa i perioden Siden det ikke var mulig å skille sikkert mellom små-, mellom- og storlaks ved videoregistreringene i trappa, er alle størrelsesgruppene slått sammen År F a n g s t i D iv ie lv a (a n ta ll) 1 1 M a ls e lv 1 F a n g s t i M å ls e lv a (a n ta ll) F a n g s t i D iv ie lv a (a n ta ll) M a l s e l v a D i v i e l v a F a n g s t i M å ls e lv a (a n ta ll) År År Figur.. Fangst av smålaks (venstre figur) og mellom-/storlaks (høyre figur) i Divielva og Målselva i perioden Konklusjon : Estimatet av gjennomsnittlig tetthet av laksunger, basert på elektrofiske på åtte lokaliteter i Divielva, var høyere i 1997 (51. fisk/1m ) enn i 7 (.7 fisk/1 m ). Estimatet var lavere på fem av lokalitetene, relativt likt på en og høyere på to av lokalitetene. I øvre deler av Målselva, hvor det ble elektrofisket på fire lokaliteter, fant vi ingen forskjell i gjennomsnittlig tetthet av laksunger i 1997 (7. fisk/1 m ) sammenlignet med 7 (7.9 fisk/1m ). Dette kan tyde på at rekrutteringen av laksunger i Divielva har avtatt de senere årene. I både Målselva og Divielva dominerte -åringene i fangstene i 1997, mens 1-åringene dominerte i 7. Selv om antall individer avtar med økende alder i en stabil populasjon, vil fangbarheten som oftest kompensere for overlevelsen, slik at - og -årige laksunger ofte opptrer hyppigst i fangstene. Den lave andelen -åringer i fangstene i 7, kan skyldes få gytere i /, eller spesiell lav overlevelse årene etter. Et lavt antall -åringer kan også skyldes lavere side 5.

27 smoltalder, dvs. at en stor andel av -åringene allerede har vandret ut vassdraget. Basert på skjellmaterialet fra fangstene i Målselva var smoltalderen hos laks fanga i perioden , - og etter henholdsvis 9.9, 7.5 og 5. %. Dette antyder at smoltalderen muligens har avtatt de siste årene, og kan være en alternativ årsak til at så få -åringer ble fanget i 7. Dette vil eventuelt bli bekreftet når skjellprøvene fra laks fanga i -1 er analysert. Selv om alderssammensetningen i fangstene fra elektrofisket i 1997 og 7 samsvarer mellom Divielva og Målselva, er tetthetsestimatene i Divialva i 7 noe lavere enn i Det var ingen tendens til at tettheten hadde endret seg mer i øvre sammenlignet med nedre del av Divielva, og vi fant for eksempel ingen forskjeller mellom lokaliteter ovafor og nedafor Dividalen kraftverk. Vi anbefaler at det velges ut seks-åtte lokaliteter som overvåkes årlig fremover, og at skjellanalyser og smoltalder inngår som en viktig del i videre undersøkelser. Sett i forhold til oppvandringen av laks i trappa har fangstraten i Divielva økt fra,7 % i 1997 til, % i 7. I samme tidsrom var det totalt sett en svak negativ trend i fangstratene totalt ovafor fossen. Størrelsesfordelingen på laks fanga i Divielva og i Øvre Målselv har vært relativt lik i denne perioden, og det er derfor lite sannsynlig at det har skjedd en nedgang i fangstraten av for eksempel storlaks i Divielva i denne perioden. Vi finner derfor ingen klare indikasjoner på at fangstene eller fangstratene har avtatt i Divielva de senere årene, og heller ikke sammenlignet med de øvrige fangstområdene ovafor fossen. Anbefalinger til oppfølgende undersøkelser : Elektrofiske i 7 viste at tettheten av laksunger i Divielva var lavere enn ved forrige undersøkelse i I Øvre Målselv var ungfisktettheten å anse som uforandret. I tillegg var aldersfordelingen svært forskjellig, og mens treåringer dominerte i både Divielva og Målselva i 1997 var det en sterk dominans av ett-åringer i begge elvene i 7. De siste 1 årene har andelen av tre-årig smolt økt, og lavere smoltalder antas å kunne forklare hvorfor det fanges så få treåringer i 7. Med tanke på at ungfiskproduksjonen i Divielva er viktig for vassdraget, vurderer vi det som viktig å overvåke utviklingen av både ungfisktetthet, aldersfordeling og smoltalder i Divielva i årende fremover. side.

28 . 5 Altevatn-/Bardu-reguleringa.5.1 Områdebeskrivelse Altevanns-reguleringa : Altevatn er hovedmagasin for Innset og Straumsmo kraftverk. Altevatn får overført vann fra nedslagsfeltet til Divielva gjennom overføringen av Irgasjavri og Multujavri, og mottar også vann fra et bekkeinntak i Salvasskradelva (figur.5.1). Fra Altevatn føres vannet til Innset kraftverk, som har utløp i Innsetvatn/Veslvatn. Innsetvatn er igjen inntaksmagasin for Straumsmo kraftverk. Elva mellom Altevatn og Innsetvatn har svært lav restvannføring, og er mer eller mindre tørrlagt. Fra Innsetvatn og ned til utløpet fra Straumsmo kraftverk gir tilsiget fra restfeltet en viss vannføring. Fra Straumsmo kraftverk og ned mot Setermoen påvirkes Barduelva av kjøremønsteret i kraftverkene, og seinere års effektkjøring medfører store daglige vannføringsendringer. Fiskebiologiske undersøkelser i Altevatn ble utført i 191 og 19 (Svenning, 191,19,199) samt i / (Kanstad Hanssen & Svenning ). Undersøkelsene i / danner grunnlag for anbefalinger til kompenserende kultiveringstiltak i Altevatn. I fase 1 av prosjekt Bedre fiske i regulerte ble fiskebestandene i Irgasjavri og Innsetvatn/Veslvatn undersøkt. Det ble da ikke funnet behov for tiltak. I forbindelse med reparasjoner på inntaket i Innsetvatn sommeren ble magasinet tappet raskt ned og vannstanden senka til LRV over et langt tidsrom. Undersøkelser viste at røyebestanden ble kraftig redusert som følge av dette. Tiltak og overvåking av tiltakene pågår fortsatt i innsjøen (jfr kap..5.) I fase ble Østerdalselva (mellom Innsetvatn og Straumsmo) kartlagt, og habitattiltak ble gjennomført på strekningen mellom Solbukulpen og Straumsmofossen (Kanstad Hanssen b). Disse tiltakene følges fortsatt opp (jfr. kap..5.). Fiskesamfunnet i øvre del av Barduelva ble undersøkt i 195 (Svenning 19) og i 199 (svenning & Kanstad Hanssen 1997). I fase har nytt prøvefiske og bonitering blitt gjennomført i 7/ (jfr. kap..5.). Figur.5.1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Innset og Straumsmo kraftverk. side 7.

29 Bardu-reguleringa : Bardufoss kraftverk, som ligger nedenfor Bardufossen, utnytter nedre del av Barduelva som inntaksmagasin (figur.5.). Ei demning rett oppstrøms Bardufossen hever vannstanden og stuving av vannmassene påvirker elva helt opp mot Setermoen. Fiskesamfunnet i nedre del av Barduelva (elve-magasinet) er undersøkt midt på 19-tallet (Svenning 19) og i 1995/9 (Svenning & Christensen 199; Svenning & Kanstad Hanssen 1997). Nytt prøvefiske samt bonitering av Barduelva er gjennomført i fase av prosjekt Bedre fiske i regulerte (jfr. kap.5.). Figur.5. Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Bardufoss kraftverk..5. Altevatn Undersøkelene i Altevatn inngikk i fase av prosjektet og full rapportering av arbeidet er gitt i Rapport 1-, Fiskebiologisk status i Altevatn og vurdering av kultiveringsalternativer (Kanstad Hanssen & Svenning ). Rapporten er tilgjengelig på hjemmesiden til Fylkesmannen i Troms (LINK). Vi gir her kun et sammendrag av resultater og konklusjoner av undersøkelsene i Altevatn : I 1/ ble det planlagt et uttak av røye fra Altevatn til bruk som settefisk i Villmarkfisk s produksjonsanlegg i Bardu. Med bakgrunn i fremtidige kultiveringsbehov og planer i innsjøen ble det besluttet at det var nødvendig med en fiskebiologiskk undersøkelse for å oppdatere status for fiskebestandene i innsjøen, samt å tilråde et forsvarlig uttak av røye og vurdere mulige kultiveringstiltak i Altevatn. side.

30 Tradisjonelt prøvefiske med garn ble gjennomført samt at røyebestandens størrelse ble forsøkt estimert ved hjelp av ekkolodd. Prøvefiske viste at røyebestanden bestod av saktevoksende fisk av dårlig kvalitet. Det var relativt ubetydelige endringer i røyebestanden i forhold til forrige prøvefiske i 191. Forsøkene med å estimere røyebestandens størrelse med ekkolodd var ikke vellykket, og store deler av bestanden ble trolig ikke registrert på grunn av begrensninger i metodikken. Fisketettheten i Altevatn ble allikevel anslått til å være om lag 5 fisk/ha, eller.. individer. Dette anslaget baserer seg på resultatene fra ekkoloddregistreringer, garnfangster og teinefangster i Altevatn og Foldvikvatn, samt gjentatte merke/gjenfangst-estimater i Foldvikvatn. Uttaket av røye i regi av Villmarksfisk kunne bare delvis evalueres på grunn av sviktende rutiner for fangstrapportering. Det er imidlertid sannsynlig at uttaket har tilsvart, kg/ha/år i hele Altevatn. Dette uttaket vurderes ikke å være i konflikt med eventuelle fremtidige utsettinger av stor fisk i kultiveringssammenheng. Sett i lys av nye erfaringer med hensyn til kultivering av røyebestander i reguleringsmagasiner anses tynningsfiske med teiner å kunne være et alternativ for å forbedre kvalitet og vekst hos røya i Altevatn. Utsetting av stor ørret vurderes fortsatt som et alternativ, spesielt med tanke på bevaring av en viktig storørretstamme. Utsetting av stor røye vurderes å kunne erstatte ørret dersom bevaringsaspektet ikke vektlegges. En kultiveringsmodell basert på både tynningsfiske og utsetting av stor fisk vurderes også som aktuell i Altevatn..5. Veslevatn/Innsetvatn Etter å ha fulgt utviklingen i røyebestanden i perioden - ble det klart at gjenoppbyggingen av bestanden etter den ekstraordinære nedtappingen av magasinet i gikk svært sakte. Det ble derfor beslutta å fange inn små, ung røye med teiner i Altevatn og sette fisken ut i Innsetvatn for å styrke rekrutteringa. I 7 ble det satt ut vel røyer i størrelsen 1-15 cm, og i ble det satt ut røyer i størrelsen 1-1 cm. Utsettingen ble begge år utført i slutten av mai. All utsatt fisk ble merka ved å klippe av fettfinna. Prøvefiske ble i 7 utført september og -. september i. Det ble fiska med 9 oversiktsgarn (ovg) i 7 og 15 oversiktsgarn (Novg) i. I 7 ble det fanga røyer og lake, mens fangsten i var 7 røyer, 11 lake og om lag ørekyt. Resultater: Røyefangsten i 7 og utgjorde hhv. 11,5 og 1, fisk/garnnatt eller 1, og 1, kg/garnnatt (tabell.5.1). Garnfangstene av røye synes dermed å ha øka jevnt siden, men er ennå langt lavere enn i 199 (før nedtappingen). Fangsten av ett-åringer i var den høyeste siden nedtappingen i. Andelen av ungfisk synes å være økende, men fortsatt er antall og andel gytemoden røye lav. I var kun av 7 fisk kjønnsmodne, og blant 7 fisk større enn cm var kun ei røye moden. Det ble registrert tre utsatte røyer (fettfinneklipt) på 17, til, i 7 hvorav ei røye var kjønnsmoden, og to utsatte umodne røyer på hhv. 1, og 1. cm i. Tabell.5.1 Fangst per garnnatt (antall fisk/1m garn/natt) for røye under prøvefiske i Innsetvatn i 199,,,, 7 og Antall,1,5,5 11,5 1, Kg,,57,9, 1, 1,5 side 9.

31 1 9 9 n = 9 1 n = n = n = n = 1 n = Figur.5. Lengdefordeling av garnfanga røye fra Innsetvatn/Veslvatn i tidsrommet 199 til. Kjønnsmoden fisk er avmerka med grå skravering for hannfisk og sort for hofisk. Garninnsatsen har vært lik alle årene n = 1 n = Alder (år) n = 9 Alder (år) 7 n = Alder (år) n = Alder (år) n = Alder (år) Alder (år) Figur.5. Aldersfordeling av garnfanga røye fra Innsetvatn/Veslvatn i tidsrommet 199 til. Kjønnsmoden fisk er avmerka med grå skravering for hannfisk og sort for hofisk. Garninnsatsen har vært lik alle årene. side.

32 Konklusjon Tettheten av røye har øka jevnt men sakte siden, og utgjør fortsatt kun % av tettheten i 199. Også andelen av ungfisk (ett- og toåringer) har økt de siste årene, og viser at rekrutteringen tar seg sakte men sikkert opp igjen. Det er imidlertid forstsatt svært lite kjønnsmoden fisk i fangstene, og rekrutteringspotensialet synes dermed fortsatt å være noe svakt. Dette innebærer at bestanden fortsatt vurderes å være sårbar for beskatning. Kanstad Hanssen (7) konkluderte med at -årsklassen trolig var den første årsklassen etter nedtappinga som kan gi et betydelig gytebidrag i innsjøen, men at dette forutsatte at fisken ikke ble beskatta i tiden frem mot kjønnsmodning (-5 år). Denne årsklassen utgjør to-, tre- og fireåringer i hhv., 7 og og vi ser at årsklassen dominerer garnfangstene i alle disse årene. I var ettåringer (-årsklassen) godt representert i fangsten. Selv om -årsklassen har vært dominerende i fangstene er andelen av kjønnsmodne individer lavt, og foreløpig har årsklassen i svært liten grad bidratt til rekrutteringen til røyebestanden. Forutsatt at bestanden ikke beskattes eller beskattes forsiktig i de neste - årene bør -årsklassen kunne gi et betydelig gytebidrag, og sikre reetableringa av bestanden. Dersom røya beskattes gjennom garnfiske i årene fremover bør uttaket primært rettes mot fisk i umoden størrelse, det vil si fisk mindre enn -5 cm. Ved prøvegarnsfiske har gjenfangstene av den utsatte Altevass-røya utgjort om lag - % av fangsten innenfor størrelsesintervallet som den utsatte røye forventes å være innenfor høsten etter utsetting. Gjenfangstene har vært lave, til sammen 5 fisk i 7 og, og av disse var ei cm lang røye moden. Det er med andre ord sannsynlig at relativt få av de utsatte røyene kjønnsmodner tidlig, og således bidrar til en rask økning i gytebiomassen i innsjøen. Betydningen av de utsatte fiskene er noe uklar i og med at innslaget i prøvefiske har vært lavt og at fiskene i liten grad har gytt enda. Rapporter fra fiskefangster utenom prøvefiske beskriver imidlertid høyere innslag av merka, utsatt fisk og kan tilsi at utsettingen har større betydning en prøvefiskefangstene tilsier. Basert på innslaget av utsatt fisk i prøvefiskene bør det vurderes om det er hensiktsmessig å fortsette utsettingene, mens de innmeldte og noe høyere gjenfangstene fra øvrig fiske tilsier en noe større betydning av den utsatte fisken. På bakgrunn av registrering av gjenfangst i fiskefangstene i løpet av 9 og beskatningstrykket vil det bli tatt stilling til om styrkende utsettinger gjenopptas i 1. side 1.

33 .5. Østerdalselva I forbindelse med at det ble utført biotopjusternde tiltak i elva (på strekningen Solbukulpen til Straumsmofossen) i har prosjekt Bedre fiske i regulerte overvåket både den fysiske utviklinga i elveleiet og status for ørretforekomsten i området. Målsettinga med tiltakene var å etablere kulper og dyp-områder for å bedre levevilkårene for stor fisk i området. Den fysiske utviklinga, altså hvordan de utførte justeringene i elveleiet endrer seg over tid, overvåkes ved å fotografere tiltakene hvert år. Det vurderes hvorvidt tiltakene er stabile og om ønska effekter i form av selvrensing og graving har oppstått. Så langt viser overvåkingen at tiltakene fysisk/vassdragsteknisk sett har vært svært vellykka. Utgravde dypåler og små kulper fremstår i stor grad uforandra og til dels forsterka tre år etter etableringa (figur.5.5) Figur.5.5 Bilder av tiltak i Østerdalselva. Bildene til venstre viser situasjonen rett etter utføring av tiltakene i og bildene til høyre viser situasjonen i. Forekomsten av ørret innenfor tiltaksområdet ble kartlagt i 1 og i, rett før gravearbeidene startet. Målsettingen i forbindelse med gjennomføringen av de biotopjusterende tiltakene var å overvåke utviklingen i ørretforekomsten innenfor tiltaksområdet. Elvestrekningen forandret karakter kraftig etter tiltakene, og der elva før tiltakene få steder var dypere enn - cm er det nå små kulper og djupåler med dyp opp mot 1,5 - m. Rent metodisk gjør dette at fangsteffektiviteten ved elektrofiske blir svært ulik før og etter tiltak (dårlig fangseffektivitet ved vanndyp over -5 cm). Elektrofiske ble imidlertid utført i. I 1 ble to områder på til sammen 1 m fisket en gang, og i og ble fire områder på til sammen m fisket en gang (tabell.5.). side.

34 Tabell.5. Fangst av ørret ved elektrofiske innenfor tiltaksområdet på strekningen mellom Solbukupen og Straumsmofossen i 1, og. År Areal + 1+ Eldre På grunn av at områdene som ble fiska før tiltakene delvis er tørrlagte eller har endra karakter fullstendig er de undersøkte områdene i nye lokaliteter, og fisketetthetene før/etter tiltakkan derfor ikke sammenlignes direkte. Ut fra fangstene ved elektrofiske kan det se ut som at tettheten av fisk har økt etter tiltakene. Vi vektlegger imidlertid ikke disse registreringene, og velger i større grad å bruke endringen i størrelssammensetning som en indikator på effekter av tiltakene. Som det fremgår av figur.5.x ble det registrert flere store fisker (>1-11 cm) i enn i 1/. Det kan dermed se ut til at økt tilgjengelighet av kulper og dype områder har medført at området har en del større fisk nå enn tidligere. Vi vil gjøre nye registreringer i 9, men elektrofiske er vanskelig i tiltaksområdet på grunn av at store områder er for dype til å fiskes effektivt. I tillegg er elektrofiske ikke en god metode for å registrere forekomsten av større fisk (>15 cm). Den endelige vurderinga av om målsettinga med tiltakene er oppnådd må derfor til en viss grad baseres på rapporter fra fiskere i området. ø rre t 1 ø rre t Lengde (mm) Figur.5.x Lengdefordeling av ørret fanget ved elektrofiske før (1 og ) og etter () biotopjusterende tiltak i Østerdalselva.. Før tiltak (1,) Etter tiltak ().5.5 Barduelva Prøvefiske og bonitering ble utført i 7 og. Resultatene er fremstilt i egen rapport Rapport 1-9, Fiskebiologiske undersøkelser i Barduelva i 7 og (Kanstad Hanssen 9). Rapporten er tilgjengelig på hjemmesiden til Fylkesmannen i Troms (LINK). Vi gir her kun et sammendrag av resultater og konklusjoner av undersøkelsene i Barduelva : Sammenligna med undersøkelser i elva på midten av 199-tallet fremsto fisketettheten i 7/ som tilnærma uforandra. Ørret dominerte imidlertid garnfangstene i både nedre og øvre del av elva, noe som innebærer at ørret opptrer i større antall i nedre del av elva nå enn for 1 år siden. Veksten hos både ørret og røye var god, men røya vokser dårligere nå enn tidligere. Ut fra garnfangstene har andelen av ørret og røye større enn 5 cm gått tilbake i de seinere årene. Innføringa av effektkjøring tidlig på -tallet har vært antatt å ha negative effekter for fiskesamfunnet i elva. Resultatene fra vårt prøvefiske i 7/ synes for øvre del av elva kun delvis å underbygge disse antakelsene i og med at ørretbestanden fremstår omtrent som den gjorde ved forrige prøvefiske noen år før innføringa av effektkjøring. Det ble imidlertid påvist raskere vekst hos ørret nede i elva enn oppe i elva, noe som kan være et utslag av effektkjøringa. I nedre del av elva vokste røye klart dårligere nå enn for 1 år siden, og andelen av stor fisk var også langt lavere. Nedre del av elva burde forventes side.

35 å være mindre påvirka av effektkjøring enn øvre del av elva, og den negative utviklingen i røyebestanden kan trolig i stor grad tilskrives økt konkurranse fra en ørretbestand i fremvekst. Bonitering (og elektrofiske) i sideelvene til Barduelva viste at det kun er Skoelva og Sørdalselva som har et visst potensial som rekrutteringsområder for fiskebestandene i hovedelva. Bonitering av hovedelva viste at relativt store områder har bunnsubstrat som er egna for gyting, og spesielt øverst og midt i elva er bunnsubstratet velegna for ungfisk. Endringene i vanndekt areal mellom full drift og stans i Strømsmo kraftverk er beregna og utgjør i gjennomsnitt % i området fra Strømsmo til Storholmen. Det er på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsene i elva i 7 og ikke grunnlag for å hevde at effektkjøring har hatt en klar negativ innvirkning på fiskesamfunnet, verken med hensyn til rekruttering eller vekst og næringstilgang. Dette forholdet står noe i kontrast til beskrevne virkninger av effektkjøring i andre vassdrag og den foreløpige dokumentasjonen på lave tettheter av bunndyr i Barduelva. Det anbefales derfor å overvåke både fiskesamfunn og bunnfauna i årene for å avdekke eventuelle langtidseffekter som foreløpig ikke er klart uttalte. side.

36 . Øse-reguleringa..1 Områdebeskrivelse Storforsen kraftverk har sitt inntak i en mindre dam i elva om lag på høyde med Bjørnarvatn. De tre innsjøene, Øsevatn, Langvatn og Storvatn utgjør hovedmagasinet for kraftverket, men også Reisvatn reguleres noe. I dag reguleres ikke Hestvatn og Bjørnarvatn, selv om det foreligger en gammel konsesjon på regulering av Hestvatn (figur..1). Fiskebestandene i de seks innsjøene ble sist undersøkt i 19 (Jørgensen m.fl.1991). Undersøkelsene viste at i de tre øverste innsjøene, Øsevatn, Langvatn og Storvatn var det kun røye (en ble fanga i Langvatn) som generelt var småvokst, kjønnsmoden og av relativt dårlig kvalitet. I Reisvatn, Hestvatn og Bjørnarvatn var det både røye og ørret, med en overvekt av røye. Røya vokste bedre i de tre nederste innsjøene enn i de tre øverste. Kvaliteten var også bedre nede i vassdraget. Ørreten var generelt både større og av bedre kvalitet enn røye i disse tre innsjøene. Gode fangster av ung og umoden ørret ble lagt til grunn for at reguleringene ikke hadde medført rekrutteringssvikt for ørret. Med bakgrunn i ny konsesjonsbehandling i vassdraget blir samtlige innsjøer prøvefisket i fase av prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms. Figur..1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Storforsen kraftverk. side 5.

37 .. Prøvefiske i Øsevatn Prøvefiske ble utført -. august i 7. Det ble fisket med 1 oversiktsgarn (ovg), hvorav 7 i strandsonen og i dypet. Den samla fangsten var 1 røye og 17 ørret, hvorav 9 røye og all ørret ble fanget i strandsonen og røye i dypet. Resultater De 9 røyene i strandsonen utgjorde en fangst (CPUE) på, fisk/garnatt (1m garn per natt). Fangsten i dypet utgjorde 1,9 fisk/garnnatt. Røyene var fra 9, til, cm, og gjennomsnittslengda var 1, cm (figur..). Lengde ved kjønnsmodning var 15-1 cm, og blant røye større enn cm var nesten alle modne. Røya var fra ett til 1 år gammel og gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst frem til alder 1 år var, cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,1. Bendelmakk ble registrert på 5 % av røyene, der % var lett infisert (1-5 parasitter) og 1 % var middels infiser (5- parasitter). Kjøttfargen var lys rød eller rød hos 9 % av fisken. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var 7 % og ingen av de analyserte magene var tomme (tabell..1). Dietten var dominert av marflo, overflateinsekt samt dyreplankton, men det var også innslag av vårfluer, overflateinsekt, snegl og muslinger. Ørretfangsten representerte fisk/garnnatt. Ørretene var fra 9,7 cm til,1 cm, og gjennomsnittslengda var 1, cm (figur..). Ørretmaterialet var for lite til å kunne bestemme lengde ved kjønnsmodning. Ørretene var fra til syv år. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,17±,1. Bendelmakk ble ikke påvist i noen av ørretene, og kjøttfargen var lys rød eller rød hos all ørret større enn 15 cm. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var 7 % og ingen av de analyserte magene var tomme (tabell..1). Dietten var dominert av marflo og dyreplankton, men det var også innslag av muslinger. 1 a) n=1 b) c) d) 1 Lengde (c m ) Alder Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga røye i Øsevatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for røye. side.

38 Tabell..1 Mageanalyser (diett) for garnfanga røye og ørret i Øsevatn -. august 7 med gjennomsnittlig fyllingsgrad (FG) i magene, volumprosent og frekvens av hvert byttedyrkategori. Overflateinsekt Plankton Vårflue Marflo Snegl Musling Annet m/u hus Røye Volum-%,,,1,,,, Gj.snitt FG 7% Frekvens FG= - ingen Ørret Volum-% 9, 1,,, 1, Gj.snitt FG 7% Frekvens FG= - ingen 1 a) n=17 1 b) c) d) Alder Lengde (c m ) 1 Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga ørret i Øsevatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga ørret der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga ørret med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for røye. Oppsummering/konklusjon Fiskesamfunnet i Øsevatn domineres av røye, og ørretbestanden må anses som tynn. Både røya og ørreten var av god kvalitet, der mesteparten av fisken var rødfarga i kjøttet og de aller fleste fiskene var fri for bendelmark eller kun lett infisert. Lengde ved kjønnsmodning hos røya var imidlertid lav, fisken var saktevoksende og svært få fisk var større enn 5 cm. Forrige prøvefiske i innsjøen i ble utført i 19, og da ble det kun fanga røye (Jørgensen m.fl. 1991). Det ble da fiska med en utvida Jensen-serie, altså kun med standardgarn med maskevidder fra 1 mm og oppover. Om vi skal sammenligne fangstene fra 19 med fangstene i 7 må vi regne bort fangsten på maskevidder mindre enn 1 mm (15.5) i 7. Vi får da at fangsten i 19 var 1 røyer/garnnatt mot røyer /garnnatt i 7. Med andre ord var tettheten av røye langt høyere i 7 enn i 19. I tillegg var det i 7 også en lav tetthet av ørret i innsjøen, noe det ikke ble registret i 19. I 19 ble lengde ved kjønnsmodning vurdert til å være 17-1 cm, nær % av røya var hvit i kjøttet, 71 % var infisert av bendelmark og dietten var dominert av insekter. Marflo utgjorde anslagsvis kun 5 % av mageinnholdet. Foruten lengde ved kjønnsmodning var dermed tilstanden til røyebestanden side 7.

39 mye bedre i 7 enn ti år tidligere i og med at flere fisk var rød i kjøttet og færre fisk var infisert av bendelmark. Videre var marflo det dominerende byttedyret for begge artene. Dette til tross for at fisketettheten tilsynelatende er høyere nå enn tidligere. Selv om fisken i dag generelt er småvokst vurderes Øsevatn å tilby et rimelig godt fiske siden kvaliteten er svært bra. Potensialet for å bli et meget godt fiskevatn vurderes å være stort dersom fisketettheten reduseres noe slik at den individuelle tilveksten øker og andelen av stor fisk øker. Gjeldende reguleringsregime synes ikke å påvirke fisk og dens byttedyr i nevneverdig grad... Prøvefiske i Langvatn Prøvefiske ble utført september i 7. Det ble fisket med 9 oversiktsgarn (ovg), hvorav 7 i strandsonen og i dypet. Den samla fangsten var røye og ørret, hvorav 1 røye og all ørret ble fanget i strandsonen og 1 røye i dypet. Resultater De 1 røyene i strandsonen utgjorde en fangst (CPUE) på, fisk/garnatt (1m garn per natt). Fangsten i dypet utgjorde 11,7 fisk/garnnatt. Røyene var fra 1, til 7 cm, og gjennomsnittslengda var 1,7 cm (figur..). Lengde ved kjønnsmodning var 1-15 cm, og blant røye større enn 1 cm var alle modne. Røya var fra - år, og gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst fra - år var 1-1,5 cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,11. Bendelmakk ble registrert på 7 % av røyene, der % var lett infisert (1-5 parasitter) og 5 % var middels infiser (5- parasitter). Kjøttfargen var lys rød eller rød hos 9 % av fisken. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var 7 % og av analyserte mager var tomme (tabell..). Dietten var dominert av marflo og dyreplankton, men det var også innslag av vårfluer og muslinger. Ørretfangsten representerte 7, fisk/garnnatt. Ørretene var fra 1,1 cm til 1, cm, og gjennomsnittslengda var,1 cm (figur..5). Lengde ved kjønnsmodning var cm, og 7 av 9 ørret større enn 5 cm var modne. Ørreten var fr - år, og gjennomsnittlig tilvekst fra - års alder var om lag cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,17±,9. Bendelmakk ble ikke påvist i noen av ørretene, og kjøttfargen var lys rød eller rød hos 1 % av ørreten og nesten all ørret større enn cm var rødfarga i kjøttet. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var % og 1 av analyserte mager var tomme (tabell..). Dietten var dominert av marflo og overflateinsekt, men det var også innslag av vårfluer, plankton og muslinger. Tabell.. Mageanalyser (diett) for garnfanga røye og ørret i Langvatn september 7 med gjennomsnittlig fyllingsgrad (FG) i magene, volumprosent og frekvens av hvert byttedyrkategori. Overflateinsekt Plankton Vårflue Marflo Snegl Musling Annet m/u hus Røye Volum-% 5 Gj.snitt FG 7 % Frekvens FG= % Ørret Volum-% Gj.snitt FG % Frekvens FG= - % side.

40 5 a) n= 5 b) c) d) Alder Lengde (c m ) Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga røye i Langvatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for røye a) n= b) c) d) Alder Lengde (c m ) 5 1 Figur..5 a) Lengdefordeling av garnfanga ørret i Langvatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga ørret der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga ørret med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for røye. side 9.

41 Oppsummering/konklusjon I strandsonen og de grunne områdene av Langvatnet er det ørreten som dominerer, men tettheten av både ørret og røye er generelt lav. I de dypere områdene av innsjøen var det kun røye, og her var tettheten høyere enn i de grunnere områdene. Kvaliteten på ørreten er god i og med at nesten all fisk er rødfarga i kjøttet og uten bendelmark. Ørreten kjønnsmodner også ved en akseptabel størrelse og når andelen av stor ørret (>5 cm) var på % må bestanden vurderes å representere er godt fisketilbud. Kvaliteten på røya kan ikke settes like høy som hos ørreten. Til tross for at de aller fleste røyene var rødfarga i kjøttet var andelen av røye som var infisert av bendelmark noe høy. I tillegg var lengde ved kjønnsmodning lav, veksten dårlig og det var lite større røye (>5 cm) i fangstene. Røyebestanden vurderes derfor ikke å representere et fisketilbud på linje med ørreten. Ved forrige prøvefiske i 19 ble det fanga røye men bare en ørret i Langvatnet (Jørgensen m. fl. 1991). Om vi sammenligner den samla fangsten av røye og ørret på like maskevidder i 19 og 7 blir fisketettheten 1 fisk/garnnatt i 19 og om lag 1 fisk i 7. Denne forskjellen er så liten at den totale fisketettheten ikke kan betraktes som forskjellig årene i mellom. Langvatnet har dermed endra seg fra å være et omtrent reint røyevatn til nå å ha en svak overvekt av ørret. Utover dette synes ikke lengde ved kjønnsmodning og kvalitetsparametre for røyebestanden å ha endra seg i løpet av de siste ti årene. Diettanalyser i 19 viste at insekter var dominerende mens marflo ble påvist i lave antall. Jørgensen m.fl (1991) konkluderte at marflo fantes i innsjøene (Øsevatn, Langvatn og Storvatn) men trolig kun i lave tettheter. Diettanalysene fra 7 viser at marflo var dominerende næringsemne for fisken i Storvatnet. Generelt oppfattes fisketettheten i Langvatn som lav, men ørreten har god kvalitet og fin størrelse. Røyebestanden derimot fremstår ikke som like bra. Det vurderes imidlertid ikke å være samme potensial for forbedring av fiskebestanden i Langvatn som i Øsevatn, og et tynningsfiske forventes ikke å gi nevneverdige effekter... Prøvefiske i Storvatn Prøvefiske ble utført 1-. august i 7. Det ble fisket med oversiktsgarn (ovg), hvorav 7 i strandsonen og ett i dypet. Innsjøen har kun et lite område med dyp over 15 meter (maks. 5 m). Den samla fangsten var røye og ørret. Resultater De røyene utgjorde en fangst (CPUE) på 1,9 fisk/garnatt (1m garn per natt). Røyene var fra 9, til 5, cm, og gjennomsnittslengda var 1,1 cm (figur..). Lengde ved kjønnsmodning var 15-1 cm, og all røye større enn cm var modne. Røya var fra - år, og gjennomsnittlig tilvekst fra - års alder var om lag 1-1,5 cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,11±,11. Bendelmakk ble registrert på % av røyene, der 7 % var lett infisert (1-5 parasitter) og 5 % var middels infiser (5- parasitter). Kjøttfargen var lys rød eller rød hos 9 % av fisken. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var 7 % og av analyserte mager var tomme (tabell..). Dietten var dominert av marflo, men det var også innslag av dyreplankton, vårfluer, muslinger og overflateinsekt. Ørretfangsten representerte, fisk/garnnatt. Ørretene var fra 1, cm til,1 cm, og gjennomsnittslengda var 1 cm. Fangsten av ørret var for liten til å kunne fastsette lengde ved kjønnsmodning. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,15. Bendelmakk ble ikke påvist i noen av ørretene, og kjøttfargen var lys rød eller rød hos av ørret. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i de analyserte magene var 7 % og 1 av analyserte mager var tomme. Dietten var helt dominert av marflo. Tabell.. Mageanalyser (diett) for garnfanga røye i Storvatn 1-. august 7 med gjennomsnittlig fyllingsgrad (FG) i magene, volumprosent og frekvens av hvert byttedyrkategori. Overflateinsekt Plankton Vårflue Marflo Snegl Musling Annet m/u hus Røye Volum-% 1 1,5 Gj.snitt FG 7 % Frekvens 1 1 FG= % side.

42 15 1 a) n= 15 b) c) d) Lengde (c m ) Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga røye i Storvatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for røye. Alder Oppsummering/konklusjon Fiskesamfunnet i Storvatn domineres av røye, og ørretbestanden er svært tynn. Røya kjønnsmodner tidlig, er saktevoksende og det var svært lite større røye (>5 cm) i garnfangstene. Med unntak for ei røye var all røye rødfarga i kjøttet og andelen av røya som var infisert av bendelmark var lav. Kvaliteten på røya må derfor anses som meget god, men innsjøen mangler fisk av attraktiv størrelse. De eldste fiskene i våre garnfangster var seks år, noe som indikerer at de største og eldste individene i bestanden beskattes hardt. De få ørretene i fangsten var av fin kvalitet. Ved forrige prøvefiske i 19 ble det kun fanga røye i Storvatn (Jørgensen m. fl. 1991). Om vi sammenligner fangsten av røye på like maskevidder i 19 og 7 blir fisketettheten 7, fisk/garnnatt i 19 og om lag 1 fisk i 7. Det bør dermed være trygt å konkludere med at fisketettheten har øka betydelig i Storvatnet de siste 1 årene. For øvrig har røyebestanden trolig forandra seg relativt lite, og den eneste klare forskjellen er at infeksjonsgraden av bendelmark har avtatt. Dette kan trolig forklares med at plankton (les:hoppekreps) er mindre viktig i dietten i 7. Bendelmark (måse- og fiskeandmark) har hoppekreps som mellomvert, og ved at marflo nå sannsynligvis er dominerende i dietten i store deler av vekstsesongen reduseres mengden av bendelmark i røya. Røyebestanden i Storvatn er av fin kvalitet, men fisken er generelt småvokst. Fisketettheten er imidlertid ikke spesielt høy, og et eventuelt tynningsfiske for å forbedre veksten kan innebære en uønska lav fisketetthet. Et ønske om større gjennomsnittsstørrelse på fisken bør derfor vurderes opp mot de negative sidene ved laver fisketetthet. Når så er sagt vil et lett tynningsfiske med stor sannsynlighet gi gode resultater i form av flere store røyer av flott kvalitet i Storvatn. side 1.

43 ..5 Prøvefiske i Reisvatn Prøvefiske ble utført oktober i 7. Det ble fisket med 5 oversiktsgarn (ovg), alle satt i strandsonen. Innsjøen har ingen områder dypere enn 15 meter. Den samla fangsten var røye og ørret. Resultater De røyene utgjorde en fangst (CPUE) på 7,7 fisk/garnatt (1m garn per natt). Ørretene var fra til, cm, og gjennomsnittslengda var 15,1 cm (figur..7). Lengde ved kjønnsmodning var om lag cm. Ørreten var fra 1-7 år, og gjennomsnittlig tilvekst fra -5 års alder var om lag cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,1. Bendelmakk ble ikke registrert hos ørreten. Kjøttfargen var lys rød eller rød hos % av fisken. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var % og 1 % av de analyserte magene var tomme (tabell..). Dietten var dominert av marflo, men det var også innslag av overflateinsekt, dyreplankton, vårfluer og muslinger. Røyefangsten representerte,7 fisk/garnnatt. De to røyene var hhv., og,7 cm. Begge røyene var modne, bendelmark ble påvist i den ene røya og begge fiskene var røde i kjøttet. Røyene var og år gammel, noe som tilsier at veksten har vært god (> 5 cm/sesong). Dene ene røye var tom i magen mens den andre var helt full av plankton. Tabell.. Mageanalyser (diett) for garnfanga ørret i Reisvatn oktober 7 med gjennomsnittlig fyllingsgrad (FG) i magene, volumprosent og frekvens av hvert byttedyrkategori. Overflateinsekt Plankton Vårflue Marflo Snegl Musling Annet m/u hus Ørret Volum-% Gj.snitt FG % Frekvens 15 9 FG= 1 % 5 a) n= 5 b) c) d) 1 Lengde (c m ) Figur..7 a) Lengdefordeling av garnfanga ørret i Reisvatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter. d) Lengde ved alder (vekstplot) for røye. Alder side.

44 Oppsummering/konklusjon Fiskesamfunnet i Reisvatn domineres av ørret, og røyebestanden er svært tynn. Ørreten kjønnsmodner tidlig, er saktevoksende og det var ingen fisk større enn cm i garnfangstene. All ørret større enn cm er trolig lys rød eller rød i kjøttet, og uten skjemmende parasitter. Kvaliteten på ørreten må derfor anses som tilfredsstillende, men innsjøen mangler fisk av attraktiv størrelse. De to røyene i garnfangsten var av fin kvalitet og var de største fiskene i garnfangsten. Ved forrige prøvefiske i 19 var det en svak overvekt av røye (57 %) i fangsten (Jørgensen m. fl. 1991). Om vi sammenligner fangsten av røye og ørret på like maskevidder i 19 og 7 var fisketettheten tilnærma helt lik (5, fisk/garnnatt i 19 og i overkant av 5 fisk i 7). Det ser dermed ut til at ørreten etter hvert har utkonkurrert og fortrengt røya i innsjøen. Reisvatn har i dag en ørretbestand med brukbar kvalitet, men det er trolig langt mellom fisk av en i sportsfiskesammenheng attraktiv størrelse. I og med at fisketettheten er relativt lav vurderes det ikke som hensiktsmessig å tynne bestanden for å oppnå bedre vekst og noe større fisk i Reisvatn... Prøvefiske i Hestvatn Prøvefiske ble utført -. august i 7. Det ble fisket med 5 oversiktsgarn (ovg), alle satt i strandsonen. Innsjøen har et maksimalt dyp på 1-1 m. Den samla fangsten var røye og ørret. Resultater De ørretene utgjorde en fangst (CPUE) på 1, fisk/garnatt (1m garn per natt). Ørretene var fra 1,5 til, cm, og gjennomsnittslengda var 1,5 cm (figur..). Lengde ved kjønnsmodning var om lag cm, og vel % av ørretene større enn cm var modne. Ørreten var fra -7 år, og gjennomsnittlig tilvekst fra - års alder var om lag cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,±,1. Bendelmakk ble registrert på en ørret, mens kjøttfargen var lys rød eller rød hos % av fisken. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var 5 % og 1 % av de analyserte magene var tomme (tabell..5). Dietten var dominert av marflo, men det var også innslag av dyreplankton og overflateinsekt. Røyefangsten fangsten representerte 1, fisk/garnnatt. Røyene var fra 1, cm til, cm, og alle var modne. Bendelmakk ble ikke påvist i noen av røyene, og kjøttfargen var lys rød eller rød hos alle. Den ene røya var tom i magen, mens de to andre var helt fulle av plankton og marflo. Tabell..5 Mageanalyser (diett) for garnfanga ørret i Hestvatn -. august 7 med gjennomsnittlig fyllingsgrad (FG) i magene, volumprosent og frekvens av hvert byttedyrkategori. Overflateinsekt Plankton Vårflue Marflo Snegl Musling Annet m/u hus Ørret Volum-% Gj.snitt FG 5 % Frekvens 1 7 FG= 1 % Oppsummering/konklusjon Fiskesamfunnet i Hestvatn domineres av ørret, og røyebestanden er svært tynn. Ørreten kjønnsmodner tidlig, men vokser relativt godt og bestanden har en del store individer. All ørret større enn cm er trolig lys rød eller rød i kjøttet, og uten skjemmende parasitter må kvaliteten anses som god. De tre røyene i garnfangsten var av fin kvalitet. Ved forrige prøvefiske i 19 var det overvekt av røye (7 %) i fangsten (Jørgensen m. fl. 1991). Om vi sammenligner fangsten av røye og ørret på like maskevidder i 19 og 7 var fisketettheten,7 fisk/garnnatt i 19 og om lag fisk i 7. Det ser dermed ut til at tettheten av røye har gått tilbake, mens tettheten av ørret er omtrent uforandra. Totalt sett har imidlertid fisketettheten avtatt betraktelig. Dette gjenspeiles i veksten som generelt er bedre nå enn tidligere. Det vurderes ikke å være behov for tiltak for å forbedre fiskebestandene i Hestvatn. side.

45 5 a) n= b) c) d) Lengde (c m ) Figur.. a) Lengdefordeling av garnfanga ørret i Hestvatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for ørret. Alder..7 Prøvefiske i Bjørnarvatn Prøvefiske ble utført -. august i 7. Det ble fisket med 5 oversiktsgarn (ovg), alle satt i strandsonen. Innsjøen har ingen områder med dyp over 1-15 meter. Den samla fangsten var ei røye og 1 ørret. Resultater De 1 ørretene utgjorde en fangst (CPUE) på 1, fisk/garnatt (1m garn per natt). Ørretene var fra, til, cm, og gjennomsnittslengda var 15, cm (figur..9). Lengde ved kjønnsmodning var om lag cm. Ørreten var fra 1-7 år, og gjennomsnittlig tilvekst fra 1- års alder var om lag cm/sesong. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,5±,1. Bendelmakk ble ikke påvist, og kjøttfargen var lys rød eller rød hos 9 % av fisken og hos all fisk større enn 1 cm. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i analyserte mager var 5 % og 1 % av de analyserte magene var tomme (tabell..). Dietten var dominert av overflateinsekt, men det var også innslag av marflo, dyreplankton og vårfluer. Det ble kun fanga ei røye som var, cm, moden, lys rød i kjøttet og middels infisert av bendelmark. Tabell.. Mageanalyser (diett) for garnfanga ørret i Bjørnarvatn -. august 7 med gjennomsnittlig fyllingsgrad (FG) i magene, volumprosent og frekvens av hvert byttedyrkategori. Overflateinsekt Plankton Vårflue Marflo Snegl Musling Annet m/u hus Ørret Volum-% Gj.snitt FG 5 % Frekvens FG= 1 % side.

46 5 1 a) n=1 5 b) c) d) Lengde (c m ) Figur..9 a) Lengdefordeling av garnfanga ørret i Bjørnarvatnet i 7. Kjønnsmoden hannfisk er markert med gra søyler og moden hofisk med sorte søyler. b) Lengdefordeling av garnfanga røye der åpne søyler viser fisk som er hvit i kjøttet, grå søyler lys rød og sorte søyler rød kjøttfarge. c) Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter, d) Lengde ved alder (vekstplot) for ørret. Alder Oppsummering/konklusjon Fiskesamfunnet i Bjørnarvatn domineres av ørret, og røyebestanden er svært tynn. Ørreten kjønnsmodner tidlig, men vokser relativt godt og bestanden har trolig del store individer. De fleste ørretene som er større enn cm er lys rød eller rød i kjøttet, og siden fisken heller ikke er infisert av bendelmark må kvaliteten anses som god. Den ene røya i garnfangsten var også av fin kvalitet. Ved forrige prøvefiske i 19 var det om lag like fordeling av røye og ørret i fangsten (Jørgensen m. fl. 1991). Om vi sammenligner fangsten av røye og ørret på like maskevidder i 19 og 7 var fisketettheten, fisk/garnnatt i 19 og i overkant av fisk i 7. Det ser dermed ut til at mens den totale fisketettheten trolig er uforandra, har tettheten av røye gått tilbake, mens tettheten av ørret er har øka. Tilbakegangen i røyebestanden er mest sannsynlig et resultat av sterk konkurranse fra ørretbestanden. Ørretbestanden fremstår med tilfredsstillende kvalitet, og har trolig innslag av fisk med attraktiv størrelse. Det anses ikke å være behov for fiskestell-tiltak i Bjørnarvatn. side 5.

47 . 7 Skoddeberg-reguleringa.7.1 Områdebeskrivelse Skoddebergvatn er magasin for Skoddeberg kraftverk, som har utløp i Tømmerelva som igjen renner ut i Saltvatn. Hellern kraftverk ligger helt nede ved havet og har Saltvatn som inntaksmagasin (figur.7.1). Prøvefiske ble utført i Skoddebergvatn i 19 og i 199 (Jørgensen m. fl. 1991; Svenning upubl.), og begge undersøkelsene beskriver en innsjø med en typisk overtallig røyebestand og en meget tynn ørretbestand. Som en følge av undersøkelsene ble et tynningsfiske med teiner igangsatt i 199, og pågikk helt frem til. Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms har overvåket kultiveringsarbeidet siden 199, og har dokumentert svært positive effekter av kultiveringa (Kanstad Hanssen ). Utviklingen i fiskebestandene overvåkes fortsatt i fase av prosjektet. Saltvatn ble prøvefisket i 199, i fase 1 av prosjektet. Tynningsfiske ble anbefalt, men gitt lavere prioritet enn kultiveringsarbeidet i Skoddebergvatn. Imidlertid er tynningsfiske nå satt i gang (fra ), og kultiveringsarbeidet overvåkes gjennom fase av prosjektet. Figur.7.1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Skoddeberg og Hellern kraftverk..7. Oppfølging av tynningsfiske i Skoddebergvatn Prøvefiske ble utført 19-. september i. Det ble fisket med 1 oversiktsgarn, hvorav (ovg) i strandsonen og (Novg) i dypet. Den samla fangsten var ørret og 7 ørret, hvorav ørret og 1 røyer ble fanget i strandsonen og ørret og 5 røyer i dypet. side.

48 Resultater I strandsonen dominerte ørret, og utgjorde 7 % av garnfangsten (figur.7.), mens røya dominerte i dypområdene hvor det kun ble tatt 7 % ørret. De ørretene i strandsonen utgjorde en fangst (CPUE) på 1 fisk/garnatt (1m garn per natt). Fangsten i dypet utgjorde 1, fisk/garnnatt. Ørretene var fra 1 til 7 cm, og gjennomsnittslengda var, cm (figur.7.). Hele % av ørretene var større enn 5 cm. Lengde ved kjønnsmodning var større enn cm, og kun av 1 fisk større enn cm var moden. De aller fleste ørretene større enn cm var lys rød eller rød i kjøttet, mens kun en fisk under cm var lys rød i kjøttet (figur.7.). De 1 røyene i strandsonen utgjorde en fangst (CPUE) på, fisk/garnatt (1m garn per natt). Røyefangsten i dypet utgjorde 5,5 fisk/garnnatt. Røyene var fra 9 til 9 cm, og gjennomsnittslengda var, cm (figur.7.). Det var generelt lite små/ung røye i fangsten, og det ble ikke fanga røye i størrelsesintervallet 1-7 cm. De fleste røyene i garnfangsten var mellom og 9 cm, og 5 % av røyene var større enn 5 cm. Lengde ved kjønnsmodning er vanskelig å fastsette i og med at det ble fanga få fisk i størrelser mellom 15 og cm. Blant røye større enn cm var kun en av røyer moden. I overkant av % av røyene var lys rød eller rød i kjøttet, og fisk helt ned til 1-15 cm var røde i kjøttet (figur.7.). % -v is fo rd e lin g 1 Røye ROYE Ørret ORRET ROYE ORRET Figur.7. Fangstfordeling mellom røye og ørret i strandsonen i Skoddebergvatn i perioden Tabell Fangst per garnnatt (CPUE) for røye og ørret fra Skoddebergvatn i perioden Data for 199 er hentet fra Svenning upubl Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Røye Ørret Strandsone -ant 1, 1,, 7,7 1,7 11,,,,,7 1,7,, 1, - kg,,1,11,5 1,5,9,7,9,7,7,15,57 1,, Dypområde -ant 5, - 11, - 7,1-1, - 1,5-7,9-5,5 1, - kg 1,7 -, -, - 1,17 -,57 -,5 -,1, Samlet -ant 1,7 1, 5,,7 11, 9, 1, Røye- 1 Ørret Figur.7. Lengdefordeling av garnfanget røye og ørret fra Skoddebergvatn i. Sorte søyler markerer fisk med rød kjøttfarge, grå med lys rød kjøttfarge og åpne søyler markerer fisk med hvit kjøttfarge. side 7.

49 A ntall ørret A ntall ørret A ntall ø rret A ntall ø rret A ntall ø rret A ntall ø rret A ntall ø rret Røye Røye-199 n = Røye- n = Røye- n = Røye- n = Røye- n = Røye- n = n = 7 A ntall ørret A ntall ørret A ntall ørret A ntall ørret A ntall ørret A ntall ørret A ntall ørret 5 Ørret Ørret-199 n = Ørret- n = Ørret- n = Ørret- n = Ørret- n = Ørret- n = n = Figur.7. Lengdefordeling av garnfanget røye og ørret fra Skoddebergvatn i perioden 199 til. Sorte søyler markerer kjønnsmoden hofisk mens gra markerer kjønnsmoden hannfisk. side.

50 Oppsummering/konklusjon Prøvefiske høsten viser at fiskebestandene i Skoddebergvatn fortsetter å utvikle seg i en positiv retning. Ørret fortsetter å dominere i strandsonen, og bestanden har en høy andel av store individer med gjennomgående god kvalitet. Sammenligna med tidligere år var fangsten av ørret uttrykt som biomasse (kg) den høyeste som er registret i tidsrommet 199 til. Fangsten uttrykt i antall ørret var tilsvarende høy i, men da var fisken gjennomgående små og biomassen følgelig lav. Selv om ørretfangsten inneholdt mye stor fisk stod mengdene av ungfisk og voksen fisk i et greit forhold til hverandre. Status for ørretbestanden må i anses som meget bra. I likehet med ørret var fangsten av røye høy sammenlignet med tidligere år, og også hos røya var fangsten uttrykt i biomasse den høyeste som er registrert, og den totale fangsten av røye (strandsone og dypområde) viser at røya fortsatt er mer tallrik i innsjøen enn ørret. Det er imidlertid i dypområdene røya er mest tallrik. Stor røye (>cm) utgjorde en svært høy andel av fangsten, og få ungfisk og nær ingen fisk mellom 15- cm tilsier at det har vært noe lav rekruttering i de siste årene med teinefiske (-). Dette viser at det var korrekt å innstille teinefiske i, og at det foreløpig ikke er behov for å starte opp med et vedlikeholdsfiske med teiner. Status for røyebestanden kan til tross for lite ungfisk betegnes som god, og den høye andelen av stor fisk av god kvalitet bør representere et meget attraktivt fisketilbud. I sum fremstår ørret- og røyebestandene i Skoddebergvatn som et solid bevis på at tynningsfiske med teiner kan gjenskape tapte fiskeressurser. Skoddebergvatn må i dag anses å tilby et meget godt sportsfiske etter til dels storvokst ørret og røye av flott kvalitet. side 9.

51 .7. Oppfølging av tynningsfiske i Saltvatn Prøvefiske ble utført oktober i. Det ble fisket med 1 oversiktsgarn, hvorav (ovg) i strandsonen og (Novg) i dypet. Den samla fangsten var 9 ørret og 17 røye, hvorav 9 ørret og 5 røyer ble fanget i strandsonen og ørret og 9 røyer i dypet. Resultater De 9 ørretene i strandsonen utgjorde en fangst (CPUE) på 1, fisk/garnatt (1m garn per natt). Fangsten i dypet utgjorde 1, fisk/garnnatt. Ørretene var fra 1 til cm, og gjennomsnittslengda var 19, cm (figur.7.5). Det ble fanga få kjønnsmodne hofisk, og spredingen i lengde for disse var stor (fra 1- cm). Lengde ved kjønnsmodning kunne derfor ikke fastsettes for ørretbestanden. All ørret større en 5 cm og de fleste større enn cm var lys rød eller rød i kjøttet (figur.7.). Totalt var 7 % av ørretene i garnfangsten lys rødfarga i kjøttet. Bendelmark ble registrert på 7 % av ørreten, og % av ørreten var middels til kraftig infisert (figur.7.7). 5 Røye Ørret Røye Ørret Figur.7.5 Lengdefordeling av garnfanget røye og ørret fra Saltvatn i 199 og. Sorte søyler markerer kjønnsmoden hofisk mens grå markerer kjønnsmoden hannfisk. 1 Røye- 1 Ørret Figur.7. Lengdefordeling av garnfanget røye og ørret fra Saltvatn i. Sorte søyler markerer fisk med rød kjøttfarge, grå med lys rød kjøttfarge og åpne søyler markerer fisk med hvit kjøttfarge. 1 Røye- 1 Ørret Figur.7.7 Lengdefordeling av garnfanga røye med markering for infeksjon av bendelmark, der hvit= parasitter, lys grå=1-5 parasitter, grå=5- og sort=> parasitter side 5.

52 De 5 røyene i strandsonen utgjorde en fangst (CPUE) på 1, fisk/garnatt (1m garn per natt). Røyefangsten i dypet utgjorde 1, fisk/garnnatt. Røyene var fra 1 til cm, og gjennomsnittslengda var 17,7 cm (figur.7.5). Lengde ved kjønnsmodning var 1- cm, men det var også en lavere andel av moden hofisk i størrelsesintervallet 1- cm. Nesten 7 % av røya var lys rød eller rød i kjøttet, og selv hos røye helt ned mot 1-1 cm var andelen med rødfarge i kjøttet høy (figur.7.). Bendelmark ble registrert på % av røya, hvorav 1 % var lite infisert og 1 5 var middels infisert (figur.7.7). Oppsummering/konklusjon Det var en svak overvekt av ørret ( %) i strandsonen, mens røya er omtrent enerådende i dypområdene. Det er imidlertid røya som er mest tallrik hele innsjøen sett under ett. Mens røyebestanden synes å kjønnsmodne relativt tidlig og trolig har relativt få store individer, så inntrer trolig kjønnsmodning i ørretbestanden når fisken er større enn cm og bestanden har trolig en viss andel store individer. Med bakgrunn i at andelen av moden fisk generelt er lav (1%) i ørretbestanden har de fleste fisken fortsatt et godt vekstpotensial, og det forventes at andelen av stor ørret øker i årene fremover. Røyebestanden bærer fortsatt preg av at fisketettheten er noe for høy gjennom tidlig kjønnsmodning og relativt mange fisk med bendelmark. Kvalitetsmessig frestår imidlertid røyebestanden som bra i og med at infeksjonen av bendelmark generelt er lav og de aller fleste røyene er rødfarga i kjøttet. Den tidlige kjønnsmodninga tilsier at andelen av store individer er lav. Tynningsfiske har pågått i år, og ut fra en sammenligning av resultatene fra prøvefiske i 199 og er den mest åpenbare endringen en generelt høyere fisketetthet og en styrking av ørretbestanden som også har en del stor fisk. I 199 var all ørret hvit i kjøttet og infeksjonen av bendelmark var lav. I var nesten all ørret større enn cm rød i kjøttet, men infeksjonen av bendelmark var øke markert siden 199. Røya har gjennomgående blitt av bedre kvalitet, og mens bare 15 % av røya var rødfarga i kjøttet var 7 % rødfarga i. Samtidig har andelen røye med bendelmark øka fra 1 % i 199 til % i, men infeksjonsgraden var lav. Lengde ved kjønnsmodning har øka fra 15-1 cm i 199 til 1- cm i, og på sikt vil denne endringa bidra til en større andel stor fisk i røyebestanden i og med at veksten i stor grad stagnerer ved kjønnsmodning. Selv om det har pågått tynningsfiske i fire år var fisketettheten vesentlig høyere i enn i 199. Samla fangst per garnnatt for røye og ørret i 199 var 1, fisk mens tilsvarende i var hele, fisk. Denne økningen i fisketetthet kan delvis være et utslag av fisketidspunkt i og med at den største forskjellen i fangst årene i mellom var en ti-dobling av røyefangsten i dypområdet, men er nok i størst grad et resultat av økt tetthet av ørret og generelt høyere tettheter av ungfisk i begge bestandene. side 51.

53 . Gausvik-reguleringa..1 Områdebeskrivelse Storvatn er hovedmagasin for reguleringa, og Øvrefoss kraftverk kjøres på vann fra Storvatnmagasinet. Øvrefoss kraftvark har utløp til Haukebøvatn, som er inntaksmagasin for Gausvik kraftverk (figur..1). Tidligere var det også et kraftverk mellom Haukebøvatn og Nydammen, men dette er nylig tatt ut av drift og Nydammen som tidligere var inntaksdam for Gausvik kraftverk reguleres derfor ikke lengre. I 1999 ble Øvrefossdammen og Nydammen prøvefisket (Kanstad Hanssen ). Det var relativt lav fisketetthet i begge lokaliteten, og ørret dominerte over røya. Det ble ikke funnet behov for tiltak. Fiskebestandene i Storvatn og Haukebøvatn ble kartlagt i 199 (Jørgensen m.fl.1991), og på bakgrunn av resultatene fra disse undersøkelsene ble det satt i gang med tynningsfiske med teiner i 199/1999 i både Storvatn og Haukebøvatn. I Haukebøvatn ga teinefiske svært lave fangster og aktiviteten ble avsluttet i løpet av to sesonger. I Storvatn pågår uttynningsfiske fortsatt, og prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms har overvåket kultiveringsarbeidet siden 199. Resultatene frem til fremgår av Kanstad Hanssen (), og overvåkingen videreføres i fase av prosjektet. Figur..1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Gausvik kraftverk. side 5.