Krogstad Miljøpark AS Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark Utgave: 2 Dato:

2 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Forslag til reguleringsplan med KU Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark Plan l Overordna plan Aasne Haug Kjell Terje Nedland/Jan Martin Ståvi

3 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 3 FORORD Asplan Viak var i 2009 engasjert av Sørum kommune ved for å bistå i arbeidet med reguleringsplan for Krogstad Miljøpark. Denne planen ble vedtatt i Endrede forutsetninger for utvikling av området gjør at det nå søkes om en omregulering av området. Endringene består i at matavfallshåndteringsanlegg tas ut av planen og erstattes med næringsbebyggelse. Slambehandlings,- og biogassanlegg er fremdeles del av planen. ROS-analysen som ble utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanen er derfor oppdatert i tråd med endrede forutsetninger. Hogne Røisheim i har vært Asplan Viaks kontaktperson for oppdraget. Kjell Terje Nedland og Jan Martin Ståvi har bidratt i arbeidet med revidering av analysen. ROS-analysen er å anse som et vedlegg til reguleringsplanen. For utfyllende informasjon om utredningene som danner grunnlaget for analysen, og om reguleringsplanens innhold henvises til rapportene Omregulering av Krogstad Miljøpark og Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Aasne Haug har vært Asplan Viaks ansvarlige for omreguleringen. Sandvika, Aasne Haug Oppdragsleder Jan Martin Ståvi Kvalitetssikrer

4 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Om ROS- analyser Metodikk Om tiltaket Dagens situasjon Planens formål Risikoelementer i anlegget Analysen Innledning Risikovurdering Tiltaksvurdering...18

5 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 5 1 INNLEDNING Reguleringsplan for Krogstad Miljøpark omfatter, etter omregulering, anlegg for energi, renovasjon og øvrige kommunaltekniske anlegg (ERK) og næring (N). I tillegg omfatter reguleringsplanen endret kjøremønster på Rv. 170 med ny avkjøring til anleggsområdet. Hensikten med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er å kartlegge mulige uønskede hendelser, konsekvenser av disse, og å foreslå tiltak. Det er ikke gjennomført egen konsekvensutredning i forbindelse med omregulering, men tidliger utførte utredninger vil fremdeles i stor grad være relevante også etter omregulering. ROS- analysen omfatter følgende temaer som er utredet gjennom delutredninger i reguleringsplanens konsekvensutredning. Noen av temaene omfatter både anleggsfase og driftsfase, mens andre omfatter bare anleggs- eller bare driftsfase: - lukt - trafikk og atkomst - støy - vann og avløp - vannmiljø og forurensning - grunnforhold/grunnvann - kulturminner - landskap og estetikk - friluftsliv - ennergiforsyning Deltemaene støy, trafikk, forurensning til bekken, påvirkning av grunnvann/hydrologi og lukt omhandles også i miljøoppfølgingsprogram. Denne analysen inneholder momenter fra konsekvensutredningene nevnt over. I tillegg tar ROS- analysen for seg noen anleggstekniske forhold i driftsfasen av anlegget: - maskinhavari - brann/eksplosjon - skumming ROS- analysen er basert på veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser utgitt av Direktoratet for Sivilt Beredskap i 1994 og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001). 1.1 Om ROS- analyser Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS- analyser) er et verktøy kommunale og private aktører kan benytte for å kartlegge risiko og sårbarhet forbundet med uønskede hendelser. Uønskede hendelser er hendelser som medfører tap av verdier, deriblant menneskers liv og helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. ROS- analyser kan utføres både på overordnet nivå, som del av et internkontrollsystem, som en analyse av et spesifikt fagområde eller for et geografisk avgrenset område (Fylkesmannen i Rogaland, 2008). Generell fremgangsmåte for utarbeidelse av risikovurderinger i ROS-analyser er

6 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 6 beskrevet i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. En riktig utført ROS- analyse kan bl.a. komme til nytte i følgende situasjoner (Fylkesmannen i Troms, 2008): I kommunens ordinære planleggings- og beslutningsprosesser, deriblant budsjettarbeid, arealplanlegging etc. Som grunnlag for utarbeidelse av kommunens kriseplaner For å avklare samarbeids- og koordineringsmuligheter mellom kommunen og andre offentlige instanser Som planleggingsgrunnlag for andre myndigheter eller virksomheter For å dokumentere behov overfor andre offentlige og private aktører I forbindelse med planlegging og utførelse av beredskaps- og katastrofeøvelser Som grunnlag for opplæring og kompetanseheving Det er krav i pan- og bygningslovens 4-3 om å utarbeide ROS- analyser for alle arealplaner for utbygging.

7 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 7 2 METODIKK Generell framgangsmåte for utarbeidelse av risikovurderinger er beskrevet i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Risiko kan i følge NS 5814:2008 defineres som produktet av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse: RISIKO = SANSYNLIGHET х KONSEKVENS Risikoen forbundet med uønskede hendelser skal så sammenlignes med gitte risikoakseptkriterier for å vurdere om risikoen ved en uønsket hendelse bør reduseres. Risikoen ved en uønsket hendelse kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for og/eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Prosessen for en risikovurdering som dekkes av NS 5814:2008 er skissert i figuren på neste side. Definere rammebetingelser Etablere risikoakseptkriterier Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering Organisering av arbeidet Planlegging Valg av metoder og datagrunnlag Etablering av systembeskrivelse Identifikasjon av farer og uønskede hendelser Analyse av årsaker og sannsynlighet Analyse av konsekvenser Risikoanalyse Beskrivelse av risiko Sammenlikning med risikoakseptkriterier Identifisering av mulige tiltak og deres risikoreduserende effekt Risikoevaluering Dokumentasjon og konklusjoner Risikohåndtering

8 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 8 3 OM TILTAKET 3.1 Dagens situasjon Området ligger i Krogstad skog i Blaker, Sørum, om lag 1,7 km sør for Rv Planområdet for anlegget er 49 daa og i tillegg kommer vegarealer og grøntareal. Området har adkomst fra Rv. 170 og har en skjermet beliggenhet inne i skogen i Djupedalen. Sørvest for planområdet finnes en rekke sjøer og vann. Nordvest for området ligger Krogstad gård med et åpent jordbruksareal. Anlegget ligger i umiddelbar nærhet til en bekk. For nærmere beskrivelse av planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen. 3.2 Planens formål Formålet med planarbeidet er å etablere et anlegg som kan behandle avløpsslam fra regionen, med mulighet for utvikling av biogass. I tillegg ønsker man å legge til rette for etablering av næringsutvikling. Det legges til grunn i de vurderingene som gjøres her at dimensjoneringer og andre vurderinger som er fremkommet gjennom konsekvensutredningene overholdes. Tiltakshaver for reguleringsplanen for Krogstad Miljøpark er. 3.3 Risikoelementer i anlegget Når det gjelder arbeid inne på selve anlegget vil deler av dette være forbundet med en viss risiko. Det gjelder forhold som; arbeid med kjemikalier,, mulig innånding av gass m.m. For alle arbeidsplasser har arbeidsgiveren ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og i samsvar med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven med forskrifter. Ulike oppgaver i tilknytning til HMS- arbeidet kan også delegeres, men arbeidsmiljøet forblir arbeidsgivers ansvar. Arbeidsgivers plikter er fastsatt i arbeidsmiljølovens kapittel 2. Pliktene omfatter blant annet å: sørge for at lokaler og arbeidsplasser er i tråd med de krav regelverket setter sørge for løpende kartlegging av arbeidsmiljøet ift. risikoforhold, helsefare og velferd og iverksette nødvendige tiltak sørge for løpende kontroll av arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse, når det kan være fare for å utvikle helseskader på lang sikt. organisere og tilrettelegge arbeidet i forhold til de ulike arbeidstakernes alder, kyndighet og arbeidsevne skaffe sakkyndig bistand til å foreta kontroller, målinger etc når det er nødvendig sørge for at lovens bestemmelser om vernetjeneste gjennomføres sørge for at arbeidstakerne får den opplæring og instruksjon som er nødvendig i arbeidet

9 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 9 Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet skal være systematisk og løpende. Dette er fastslått i "forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene - internkontrollforskriften. Arbeidsgiver har ansvar for å innføre og vedlikeholde et system for internkontroll. De arbeidsoppgavene som foregår på anlegget skal altså dekkes av et system for internkontroll. Vi går derfor her ikke inn på mulige risikoer knyttet opp mot arbeid på anlegg (verken under bygging eller når anlegget er i drift). Vi vil i denne analysen bare påpeke et par viktige moment: Maskinhavari: Selv om anlegget havarerer vil det produseres gass. Det skal etableres en gassfakkel for å kunne brenne av eventuell overskuddsgass. Dersom også gassfakkelen slutter å virke vil konsekvensen bli den at gassen forsvinner ut og blander seg med luft. Konsentrasjonen av metan vil da bli veldig liten. Følgene av dette vil kunne være lukt i området. Dette vil igjen kunne gi anlegget et dårlig rykte, og vi vil kunne få negative holdninger i befolkningen Eksplosjon/brann/håndtering av kjemikalier: Bassenget som skal etableres på området skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne slukke i minimum 1 time. For et anlegg hvor det produseres metangass er det en viss risiko for eksplosjon. Når vi har mellom 5 13 % metangass i luften blir den eksplosiv. Utsig av metangass vil vi kunne ha i forbindelse med tømming av råtnetanker og via lekkasjer på rør og ventiler. For å redusere sannsynligheten for eksplosjon må det utarbeides egne prosedyrer for blant annet tømming av råtnetanker. Konsekvensreduserende tiltak kan være for eksempel: - etablering av sikkerhetssoner rundt råtnetankene. Innenfor disse sonene er det ikke lov å utføre arbeid/ha aktivitet som kan skape gnister - etablere sikkerhetsvegger rundt tankene - ha god ventilasjon Surgjøring / Skumming: Bakteriekulturene i råtnetankene er følsomme for visse endringer. Slike endringer kan være; for høy belastning av anlegget, ujevn mating over døgnet, for store temperatursvingninger, tilsats av ulike stoffer som bakteriene ikke tåler. Endringer kan føre til redusert gassproduksjon og det kan komme skum i gassledningene. I tillegg kan det dannes for mye flyktige syrer slik at ph i tankene blir for lav dersom metanbakteriene blir helt slått ut. Skumming vil da kunne forekomme og føre til luktutslipp. Konsekvensene for produksjonen kan altså bli store, og vi kan dessuten få visse konsekvenser for de som arbeider på anlegget og for den øvrige befokningen i området. For å kompensere for skumdannelsen må det tilsettes skumdempere. Sannsynlighetsreduserende tiltak vil være å følge gitte prosedyrer for drift av anlegget. Det er at de metanproduserende bakteriene kan bli slått ut som er hovedproblemet, skummingen er en sekundær effekt. Hvis tanken går sur er det vanskelig å få den i gang igjen, og den må kanskje tømmes. For å hindre dette må det måles flyktige syrer i råtnetankene under driften, og tilsettes natriumbikarbonat (bakepulver) dersom det blir for høy konsentrasjon av flyktige syrer i en tank.

10 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 10 4 ANALYSEN 4.1 Innledning I dette kapitlet vurderes sårbarheten ut fra mulige hendelser. De ulike hendelsene vil bli vurdert ut fra sannsynligheter og konsekvenser for å bedømme risikoaspektet. Hendelsene som blir analysert er i hovedsak basert på delutredningene i konsekvensutredningen og gjennom samtaler med personer i referansegruppen. I tillegg har vi ved bruk av egen sjekkliste basert på DSB kommet frem til til hvilke punkt vi skal gjøre en risikovurdering av: Hendelse/Situasjon Aktuelt? Risikovurdering; Hendelse nr /kommentar Naturrisiko Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred nei 2. Snø-/isras nei 3. Flomras Ja 1 4. Flodbølge Nei Området ligger ikke i tilknytning til sjø 5. Undersjøisk ras deponi Nei Ingen deponi i tilknytning til området 6. Tidevannsflom/stormflo Nei Området ligger ikke i tilknytning til sjø 7. Radongass Nei Ikke radonømfintlig virksomhet. Området ligger dessuten ikke innenfor verken høy el moderat fare (Statens Strålevern/NGU) Vær, vindeksponering. Er området: 8. Vindutsatt Nei 9. Nedbørutsatt Nei Sårbare naturområder og kulturmiljøer mm. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 10. Sårbar flora Nei 11. Sårbar fauna, vannlevende organismer Ja Fauna land Ja Verneområder Nei 14. Vassdragsområder Ja Automatisk fredete kulturminner nei 16. Kulturminne/-miljø nyere tid Nei 17. Område for idrett/lek Nei 18. Friluftsområde Ja 5 Teknisk og sosial infrastruktur Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 19. Vei Nei

11 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 11 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Risikovurdering; Hendelse nr /kommentar 20. Havn, kaianlegg Nei Ikke ved sjø 21. Sjøkabler Nei 22. Sykehus/-hjem, kirke Nei 23. Brann/politi/sivilforsvar Ja Kraftforsyning Ja Vannforsyning naboskap Ja 11. Muligens kan eksisterende grunnvannsuttak påvirkes 26. Vannforsyning prosess-/ industrivann Ja Forsvarsområde Nei 28. Tilfluktsrom Nei Virksomhetsrisiko Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 29. Akutt forurensning Nei 30. Permanent forurensning Nei 31. Støv og støy; industri Nei 32. Støv og støy; trafikk nei 33. Støy; andre kilder Nei 34. Forurenset grunn Nei 35. Forurensning i sjø/vassdrag Nei 36. Høyspentlinje (stråling) Nei 37. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei 38. Avfallsbehandling Nei 39. Oljekatastrofeområde Nei Forurensning. Medfører planen/tiltaket: 40. Fare for akutt forurensning Ja 2,6 og Støv fra trafikk Nei 42. Støy fra trafikk Ja Støy og støv fra andre kilder Ja 16. Støy ved drift av anlegget 44. Forurensning til sjø/vassdrag (overflatevann) 45. Forurensning av dypvann og sjøbunn 46. Fare for uhell ved bruk av kjemikalier, eksplosiver osv Ja 2,6 og 7 Nei Ja 8 Transport. Er det risiko for: 47. Ulykke med farlig gods Ja 2, og 9. Håndteres dessuten gjennom normal beredskapsplanlegging i kommunen 48. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Nei

12 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 12 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Risikovurdering; Hendelse nr /kommentar Trafikksikkerhet: 49. Ulykke i av-/påkjørsler Ja Ulykke med gående/syklende Ja Andre ulykkespunkter Nei Andre forhold: 52. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? 53. Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? 54. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 55. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 56. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Ja 10 Nei Nei Ja 20 Nei Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 57. Tilrigging, anleggsvirksomhet Ja 2. Håndteres ved gjennomføring av Miljøoppfølgingsprogram. Ellers HMS og Internkontroll for å ivare ta annen sikkerhet 58. Trafikk Ja 9 I tillegg er følgende inkludert punkt i analysen: - lukt - stopp i behandlingsanlegget - skumming - kulde For hver enkelt uønsket hendelse gjennomføres følgende: 1. Vurdering av risiko 2. Vurdering av konsekvens 3. Fastsetting av risiko 4.2 Risikovurdering For de ulike hendelser vil følgende tankegang bli brukt for å bedømme risiko: Sannsynlighet for at en hendelse oppstår deles i 4 grupper: S- NIVÅ KRITERIER S1: Lite sannsynlig A: Hendelsen er ukjent B: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes C: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er lite sannsynlig

13 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 13 S2: Middels sannsynlig A: Tilsvarende anlegg har opplev at hendelsen har inntruffet de siste 5 år B: Faglig skjønn og føre- var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde for at hendelsen kan oppstå de neste år C:Trusselvurdering tilsier at hendelsen er middels sannsynlig S3: Stor sannsynlighet A: Hendelsen kan forekomme årlig B: Tilsvarende anlegg har opplevd enkeltstående tilfeller, eller at hendelsen nesten har inntruffet C: Faglig kjønn og føre- var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i løpet av de neste 1 10 år D: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor sannsynlighet S4: Svært stor sannsynlighet A: Hendelsen vil forekomme oftere enn en gang pr år B: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor sannsynlighet Det er tilstrekkelig at ett kriterium er innfridd for et S-nivå. Konsekvensene vurderes ut fra tre ulike aspekt: Konsekvens for mennesker Konsekvens for miljø Konsekvens for materielle verdi K- NIVÅ KRITERIER : Liten konsekvens A: Mennesker: Ingen personskader B: Miljø: Ingen miljøskader C: Materielle verdier: Omdømme ikke truet. Systembrudd er uvensentlig K2: Middels konsekvens A: Mennesker: Få og små personskader B: Miljø: Mindre miljøskader C: Materielle verdier: Omdømme truet. Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke finnes K3: Stor konsekvens A: Mennesker: Få men alvorlige personskader B: Miljø: Omfattende skader på miljøet C: Materielle verdier: Omdømme kortvarig tapt. System settes ut av drift over lengre tid. Alvorlig skade på eiendom K4: Svært stor konsekvens A: Mennesker: Mange og alvorlige personskader. Død B: Miljø: Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet C: Materielle verdier: Omdømme langvarig tapt. System settes varig ut av drift. Uopprettelig skade på eiendom

14 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 14 Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens og fremstilles som vist i figuren under: SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Liten K2 Middels K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor Gul Rød Rød Rød S3 Stor Grønn Gul Rød Rød S2 Middels Grønn Grønn Gul Rød S1 Liten Grønn Grønn Grønn Gul Hendelser i røde felt: Tiltak er nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres Analysen en gjennomført etter sjekklisten i kapittel 4.1. Der hvor svaret på om hendelsen er aktuell er JA, er det gått videre med en analyse av sannsynlighet og konsekvens. Skjemaet under er utarbeidet på bakgrunn av dagens situasjon. Der hvor det ligger til grunn forutsetninger utover det som eksisterer i dag er dette kommentert i kommentarfeltet 1. Flom i bekken B: miljø K2 S2 C: materiell verdi K3 Bekken varierer mye i vannstand. Det skal tas ut grunnvann, som kan påvirke matingen til bekken i negativ forstand. Det skal også anlegges grønne belter og hensynssoner mellom bekken og planområdet. Skadene kan likevel bli store dersom bekken flommer over 2. Fiskedød/tilslamming/forringelse av vannkvalitet/algeoppblomstring B: miljø S2 K4 C: materiell verdi Utarbeide Miljøoppfølgingsprogram 3. Mindre mating av vann til bekken B: miljø K3 S1 C: materiell verdi Avhenger av hvor mye grunnvann som tas ut. Uttak av grunnvann må godkjennes av NVE. Eventuelle avbøtende tiltak som etter konsekvensutredningen 4. Brudd i vannforsyning S1 B: miljø Siden flere grunnvannsbrønner skal etableres og det skal lages et

15 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 15 C: materiell verdi K3 høydebasseng er sannsynligheten for langvarig avbrudd liten. Pumper ut fra høydebassenget må ha nødstrøm for ivaretakelse av brannvannskrav. 5. Forringelse av området for bruk til friluftsliv (estetisk og praktisk) K2 B: miljø S2 K2 C: materiell verdi En bør gjøre et bevisst valg av materialbruk og fargebruk på anlegget. Etablere parkeringsplass for utfart ved dagens skogsbilvei 6. Opphoping av avløpsvann B: miljø S2 K2 C: materiell verdi For å redusere sannsynligheten for tilbakestuvning av kloakk, er det viktig med vedlikehold av avløpsledning og pumper 7. Feil på overløp fra slamlager og/eller rejektvannsbasseng B: miljø K2 S1 (c) C: materiell verdi K2 Dersom overløpet /pumpestasjon ikke fungerer vil materielle verdier kunne gå tapt. Muligens vil forurensende stoffer i bassengvannet kunne bli ledet til bekken. Tiltak er inspeksjon, alarm og fornuftig plassering av bassenget. Dersom dette skjer vil overløpsvannet renne via rejektvannsledningen 8. Brann/eksplosjon K3 B: miljø K2 S3 C: materiell verdi K3 Anlegget må bygges i hht gjeldene lover og regler. Det må utarbeides internkontrollsystem for anlegget med prosedyrer/driftsinstrukser. Den største risikoen er knyttet til reparasjoner og arbeid på anlegget. 9. Trafikkulykke K3 B: miljø S2 K2 C: materiell verdi Det vil alltid være en viss risiko for trafikkulykker. Tiltak er å bergrense kjøringen mest mulig i hht. til konsekvensutredningen 10. Hærverk/innbrudd/sabotasje S2 B: miljø Det vil alltid være en viss fare for innbrudd og hærverk. Sannsynligheten

16 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 16 C: materiell verdi K3 reduseres ved å gjerde inn anlegget og konsekvensen reduseres ved å ha innbruddsalarm. Dersom dette likevel skulle bli et problem er det mulig å etablere en vaktordning for området 11. Påvirkning av grunnvann B: miljø S1 C: materiell verdi Grunnvannet vil bli påvirket siden det skal tas ut grunnvann. Uttaket vil kunne skape negative konsekvenser for de beboerne som benytter grunnvann i dag, men det er få som vil bli berørt. Det er signalisert at bonden vil få ny grunnvannsbrønn 12. Lukt/giftdannelse i lange overføringsledninger/på anlegget K3 B: miljø S2 C: materiell verdi H 2S gass er giftig og konsekvensene av slik gass vil derfor kunne bli store. Alle ansatte vil ha gassmålere med alarm som automatisk utløses ved for store verdier. Tiltak vil være å dekke til basseng og suke ut luft fra under dekket. 13. Luktdannelse fra anlegget B: miljø K2 S2 C: materiell verdi K2 Luktspredning vil avhenge av blant annet konstruksjon og driftsrutiner på anlegget. Det anbefales derfor at det i den videre prosjekteringen, etter hvert som de tekniske løsningene blir valgt, utarbeides risikoanalyser for luktspredning som også inkluderer uønskede hendelser (f. eks driftsstans eller vedlikehold). 14. Stopp i behandlingsanlegget/maskinhavari B: miljø K2 S2 C: materiell verdi K2 Selv om anlegget stopper vil det fortsatt produseres gass. Avhengig av hvor lenge stoppen varer vil dette kunne påvirke prosessen. En stopp vil dessuten kunne gi luktdannelse. Det skal etableres reservepumper og buffertanker. Tilførsel kan stoppes ved feil på anlegg. 15. Skumming B: miljø S1 C: materiell verdi K2 Kan føre til stopp i produksjon pga stopp i råtnetanker med følgende tømming og gjenstart, Noe lukt kan da forekomme. Anlegget må bygges i hht gjeldene lover og regler. Mulig eksplosjonsfare ved eventuell tømming. Det må utarbeides internkontrollsystem for anlegget med prosedyrer/driftsinstrukser.

17 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark Støy B: miljø S2 C: materiell verdi Økning i støy i både anleggsfasen og drifstfasen vil være neglisjerbar. Støyen kan påvirke dyreliv i umiddelbar nærhet. 17. Kulde/frost B: miljø S2 C: materiell verdi K2 Området er utsatt for kulde. Det må tas høyde for dette når anlegget skal prosjekteres. Det sammer gjelder f. eks. vann og avløpsledninger 18. Påvirkning av fauna på land (bever, ulike fugler) B: miljø S3 K2 C: materiell verdi Fugl vil sannsyligvis bli påvrket i anleggsfasen. Bever er allerede flyttet ut av området. 19. Kraftforsyning B: miljø 1 C: materiell verdi Uttak av strøm fra dagens høyspentanlegg vil kunne få konsekvenser for eksisterende kunder. Det skal lages ny trafo på området 20. Terrengformasjone som utgjør fare K3 B: miljø S2 C: materiell verdi Det er farlige terrengformasjoner på området som må sikres. Dette vil skje gjennom oppsetting av gjerde på toppen av fremtidig fjellskjæring. Oppsummert får vi da denne tabellen: SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Liten K2 Middels K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor S3 Stor S2 Middels 1,2,5,6,9,10,11, 12,13,14,16,17,20 1,5,6,9,13,14,17 1,8,9,10,12,20 2 S1 Liten 3,4,7,19 7,15 3,4

18 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark Tiltaksvurdering På bakgrunn av analysen følger en oppsummering av hvilke tiltak som bør utføres. Tiltakene fremkommer også for noen av punktene gjennom konsekvensutredningene. Mer utfyllende opplysninger kan derfor finnes der. Vurderingene er hele tiden gjort under de forutsetningene som er presisert underveis. Hendelse 2. Fiskedød/tilslammin g/forringelse av vannkvalitet/ algeoppblomstring Beskrivelse/tiltak - Anlegge en jordvoll el liknende langs både hovedbekk og sidebekk slik at overflatevann fra sprengingsarbeid ikke renner direkte til bekken. I minimum et år etter sprengning skal det også være et belte på 5-6 meter som ligger uberørt inntil jordvollen. - Prøvetakingsprogam for overvåking av vannkvalitet i bekken - Massedeponi: Alternative tiltak: Legge massedeponi på høytliggende områder slik at mengde overflatevann reduseres til nedbør på selve deponiet, alternativt tildekking av deponiet med tett duk. Legges dessuten lengs mulig unna bekken Anlegge avskjærende grøfter slik at ikke overflatevann renner inn i deponiet Etablere graskledd buffersone nedstrøms deponi eller etablere sedimenteringsdam nedstrøms deponi hvis buffersonen ikke er tilstrekkelig Ha fokus på masseforflytninger i perioder med lite nedbør, alternativt suksessivt revegetering etter hvert som nye områder blottlegges - Overvåke vannkvaliteten i hht utarbeidet Miljøoppfølgingsprogram. - Iverksette ytterligere tiltak ved høy ph eller høy konsentrasjon av fastsatte parametre - Hvis mulig bør ikke anleggsarbeidet gjennomføres i de mest kritiske periodene av året for fisken. De mest kritiske periodene er vanligvis september (gyteperiode), samt i perioden med rogn og nyklekket yngel. Dette betyr vanligvis perioden september til mai neste år. Fullstendig stans i arbeidet er ikke realistisk i den kritiske perioden, men særlige avbøtende tiltak bør iverksettes. Tilførsel av grunnvann til bekken i kritiske perioder, kan være et aktuelt tiltak. Grunnvannskvaliteten må analyseres før dette evt. gjennomføres. - Tiltakshaver skal bekoste utsetting av fisk som erstatning for svært dårlige årsklasser hvis det kan sannsynliggjøres at uhellssituasjoner

19 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 19 eller anleggets forbruk av grunnvann har påført bestanden skade. Det anbefales også å koordinere overvåkingen av bekken med overvåkingen av vassdragene ellers i Sørum kommune. 8. Brann/eksplosjon Det må utarbeides sikkerhetstiltak (på bakgrunn av blant annet en brannteknisk vurdering) for å begrense konsekvensene ved en eksplosjon (ihht Brann og eksplosjonsvernloven). Disse må inkluderes i planleggingsfasen av anlegget (sikkerhetsvegger/sikkerhetssoner m.m.). For øvrig må brannvannsmagasin bygges i henhold til konsekvensutredning 9. Trafikkulykke - Utforme tomten slik at masseflytning ut av tomteområdet begrenses til et minimum. - Bygge om kryss ved Rv. 170 i henhold til krav fra Statens Vegvesen. Er utført. - Begrense kjøringen 10.Hærverk/ innbrudd/sabotasje 18. Biologisk mangfold 20.Terrengformasjoner som utgjør fare - Gjerde inn anlegget. - Etablere innbruddsalarm med oppkobling til politi el annen instans - For øvrig må anlegget også ha brannalarm. Veien inn til anlegge skal ha låsbar bom. Hvis hærverk eller liknende blir et problem må det vurderes å innføre vaktordning på anlegget - Bevare en tilstrekkelig skjerm med skog på østsiden av bekken og mot nord. - Det bør ikke gjennomføres anleggsarbeid på vegen og selve anlegget i etableringsperioden for hønsehauk, dvs fra midten av mars til første halvdel av mai. - - Gjennomføre tiltaket uten bekkelukninger og evt. kryssinger bør skje uten å hindre fiskens bevegelser - Ved tapping/prøvepumping av grunnvannsbrønnene skal vannet ledes inn i rejektvannledning og slippes i bekk nedstrøms gytestrekningen referert i konsekvensutredning. Farlige formasjoner må sikres 1. Flom i bekken Det skal utføres tiltak som mest sannsynlig vil redusere flomfaren. Hvilke flomfare som eksisterer er ikke kartlagt. En slik kartlegging bør gjøres. 3. Mindre vann til bekken 6. Opphopning av avløpsvann 5. Forringelse av området for bruk til friluftsliv Det bør tilføres vann fra grunnvannsbrønnene til bekken ( i samarbeid med fiskeriforvaltningen) dersom vannmengden i bekken går under et kritisk nivå. - Utarbeide spyleplan for avløpsledningene. - Utarbeide rutine for vedlikehold og tilsyn av alle pumpestasjoner - Etablere elektronisk driftskontrollsystem. Alle pumper og overløp kobles mot dette og har alarm - Gjøre et bevisst valg av materialbruk og fargebruk på anlegget. - Etablere parkeringsplass for utfart ved dagens skogsbilvei. Er gjennomført. - Tilpasse høyden på bygningene til terrenget - Sikre almennheten tilgang til områdene innenfor ved å regulere

20 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark Feil på overløp fra basseng 11. Påvirkning av grunnvann 12. Lukt/gassdannelse pga overføring av rejektvann 13. Lukt pga anlegget 14. Stopp i behandlingsanlegg/ maskinhavari vegen utenom anleggsområdet Vannet transporteres bort i rejektvannsledningen. - Etablere elektronisk driftskontrollsystem. Alle pumper og overløp kobles mot dette og har alarm - Etablere målprogram for å vurdere påvirkning i eksisterende privatbrønner prøvebrønner, produksjonsbrønner og peilebrønner. - Overvåke vannkvaliteten ved å ta ut vannprøver i private borebrønner som analyseres mhp drikkevannsparametre. Er gjennomført. Ansatte på anlegget går med måleutstyr som piper ved gasslekkasje - Utarbeide driftsinstruks dersom gasskonsentrasjonene er for høye - God rensing, tildekking og punktavsug, høye avkast, gode rutiner og fokus på lukt. - Gjøre vurderinger av luktrisiko også for uønskede hendelser. Denne vurderingen bør inngå i anleggsprosjekteringen og utføres etter hvert som de tekniske løsningene blir valgt - Etablere et system for registrering av uønskede hendelser og avvik fra normalsituasjon når anlegget er i drift. - Utføre jevnlig kontroll av kjente utslippspunkt - Porter inn til mottak og prosesshall holdes mest mulig lukket og tidspunkt og varighet for åpning loggføres elektronisk - Legge til rette for at kjøretøy som kjører inn og ut av området er tilstrekkelig rene i forhold til lukt og ikke har luktlekkasjer - Etablere en nabodialog i forhold til lukt Etablere reservepumper og buffertanker 15. Skumming Kan føre til stopp i produksjon pga stopp i råtnetanker med følgende tømming og gjenstart, Noe lukt kan da forekomme. Anlegget må bygges i hht gjeldene lover og regler. Mulig eksplosjonsfare ved eventuell tømming. Det må utarbeides internkontrollsystem for anlegget med prosedyrer/driftsinstrukser. 17. Kulde Det må tas høyde for, i detaljprosjektering, at anlegg og ledninger må kunne tåle mye kulde 19. Kraftforsyning Anlegget vil tilkoples høyspentanlegget. I tillegg bør det etableres nødstrøm. For øvrig skal anlegget ha gassgeneratorer som skal produseredrivstoff og strøm. Anlegget vil derfor være godt sikret dersom strømbrudd skulle inntreffe. Uttak av strøm fra eksisterende nett vil ikke kunne påvirke forsyning til andre kunder.

21 Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan Krogstad Miljøpark 21 Andre relevante forhold: Internkontroll ved tilrigging/ anleggsvirksomhet Det må utarbeides et system for internkontroll. Dette må inkludere blant annet driftsinstrukser/prosedyrer for de ulike arbeidene med anlegget og håndtere HMS. Internkontroll ved arbeid på ferdig anlegg Det må utarbeides et system for internkontroll. Dette må inkludere blant annet driftsinstrukser/prosedyrer for de ulike arbeidene på anlegget og håndtere HMS. God opplæring og gode rutiner er en forutsetning for å minimere risikoen for ulykker