TV/ Tromsø 27. juni 2012

Transkript

1 TV/ Tromsø 27. juni 2012 Fiskeri- og kystdepartementet NOTAT VEDRØRENDE UTVIKLINGEN AV SELFANGSTNÆRINGEN Innledning De siste 8 årene er det lagt frem 2 stortingsmeldinger der sjøpattedyr og selfangstnæringen er behørig omtalt. Målsettingen med politikken har vært å øke uttaket av sel og redusere støtten til selfangsten. I dette notatet vil Fiskebåt gå igjennom innholdet i stortingsmeldingene og utviklingen av næringa. Norsk Sjøpattedyrpolitikk (St.meld. nr ) I meldingen ble det uttalt følgende om hensikten med å lage meldingen: å legge fram for Stortinget et forslag til en ny, helhetlig og aktiv forvaltning av sjøpattedyr som bygger på moderne prinsipper for forvaltning av arter, habitater og økosystemer. Forvaltningen skal ivareta så vel vern som bærekraftig bruk av sjøpattedyr. Følgende spesifikke tiltak rettet mot selfangstnæringen ble tatt opp: Øke fangstkvotene betraktelig for bestandene av grønlandssel i forhold til dagens nivåer, for å få disse bestandene ned på nivåer som gir størst langsiktig avkastning av sel. Forvaltning av grønlandssel i Østisen må gjennomføres i samarbeid med Russland Iverksette tiltak for å bedre kunnskapen om bestandsstørrelse og bestandsbiologi hos klappmyss Legge om støtten til Selfangstnæringen for å utvikle næringens lønnsomhet, slik at det legges større vekt på produktutvikling, videreforedling og markedsføring. En bedriftsøkonomisk lønnsom næring er en forutsetning for vedvarende økt høsting av sel Oppmuntre næringen til å etablere fellesprosjekter med russiske selskaper med sikte på økt selfangst i Østisen. Det finnes finansieringsmuligheter for slike prosjekter i Næringsfondet for Nordvest-Russland og Investeringsfondet for Nordvest-Russland Vurdere behovet for mobile slakterianlegg for sel Videre uttalte regjeringen: Selfangstnæringen er fortsatt svært sårbar. Det er derfor nødvendig med særskilte tiltak i en overgangsfase. Meldingen drøfter en ordning med «kvotebonus» for fartøyer som allerede er aktive i fiskeriene hvis disse i tillegg engasjerer seg i selfangst. Støtteordningene vil bli utformet slik at de bidrar til å skape forutsigbare og trygge rammebetingelser og på den måten bidra til at næringen blir selvfinansierende. Regjeringen foreslår således å videreføre støtten til selfangsten. Begrunnelsen for dette er først og fremst at det er viktig å opprettholde kunnskapen om hvordan selfangst drives siden beskatning av sel er et viktig ledd i økosystembasert ressursforvaltning. Bevaring av den

2 tradisjonsrike kystkulturen og aktivitet i visse kystsamfunn basert på denne næringen, er også viktige elementer. Det er en stor utfordring, men likevel nødvendig, å stimulere til mer effektiv ressursbruk og å bedre økonomien i fangstleddet. Dette kan bl.a. skje ved reduksjon av kostnadene og bedre utnyttelse av tilgjengelige kvoter. En økning av fangstvolumet vil senke enhetskostnadene og gi lønnsomhet i mottaksleddet på land. Det er ikke mulig å drive selfangst i Vesterisen og i de områdene i russisk sone i Østisen som Norge i dag har adgang til uten finansiell støtte. Dette har sammenheng med at det kreves store båter som kan gå inn i isen med utrustning for flere ukers tokt. Store båter med isklasse er kapitalkrevende i drift samtidig som fangstformen gjør det vanskelig å få tatt så mange dyr at kapitalen kan forrentes. Problemet oppsto da det ble slutt på fangsten av kvitunger i kastelegrene på isen. De mest attraktive dyrene er nå ikke-diende unger. Disse ligger ikke i store kolonier på isen, men oppholder seg ved iskanten. Følgen av dette er at fangsten blir mer arbeidsintensiv. Prisene på skinn og andre produkter styres av verdensmarkedet, og selv om det har vært en positiv utvikling de siste årene, er ikke prisene i førstehåndsomsetningen tilstrekkelig til at det kan gi lønnsomhet i fangstleddet uten subsidier. Selfangsten vil derfor i overskuelig fremtid være avhengig av støtte både for å få modernisert flåten slik at man kan få tatt tilgjengelige kvoter og, ikke minst viktig, utnytte bedre alle deler av selen. Uten videreføring av støtten vil ikke selfangsten kunne fortsette. Regjeringen mener imidlertid at Norge bør konsentrere støtten til selfangsten til den aktiviteten som foregår i de norske områdene i Vesterisen. I Vesterisen har Norge hovedansvaret for forvaltningen, og det er der Norge har kontroll med reguleringen. Bestanden av grønlandssel i Vesterisen har vokst, og siden den er på næringsvandring inn i Barentshavet i sommermånedene, er beskatning av denne bestanden viktig i flerbestandsperspektiv. Regjeringen vil imidlertid etter hvert vri bruken av offentlige støttemidler til selfangstnæringen fra ordinær driftsstøtte til produktutviklings- og markedsføringsarbeid. Støtte til selfangsten vil betale seg i form av større utbytte fra fiskeriene. Norge har en annen grunnholdning enn vernelandene når det gjelder beskatning av sjøpattedyr, og regjeringen mener det fortsatt er nødvendig at Norge går i bresjen i forsvaret av prinsippene om bærekraftig høsting av naturens overskudd. Det er derfor viktig med bred nasjonal forankring for en fremtidsrettet politikk på dette området. I lys av den betydning fiske og fangst har for norsk økonomi, går regjeringen inn for at arbeidet med informasjon om norsk ressursforvaltning videreføres. Arbeidet med meldingen har vakt stor interesse blant aktørene i hval- og selfangstnæringen. Som følge av dette er det kommet flere forslag både til temaer som bør drøftes, og til mulige løsninger. Disse forslagene er omtalt i meldingen uten at det alltid er spesielt nevnt hvem eller hvor mange som har vært opptatt av de forskjellige sidene ved forvaltningen av sjøpattedyr. Kort oppsummert skulle myndighetene bidra med bl.a. følgende: 1. Øke fangstkvotene 2. Hyppigere bestandsundersøkelser 3. Legge om støtten for å fremme lønnsomhet 4. Støtte til produktutvikling 5. Oppmuntre til samarbeid med russerne om uttak i Kvitsjøen

3 6. Vurdere behov for mobile slakteri 7. Konsentrere støtten om Vestisen 8. Konsesjonsordning for sel og kvalfangst 9. Informasjon internasjonalt om norsk ressursforvaltning videreføres Norsk Sjøpattedyrpolitikk (St.meld. nr ) Meldingen er en oppfølging av forrige stortingsmelding, der en gikk igjennom tiltakene og hvordan de har virket og hvilke tiltak regjeringen vil prioritere fremover. I meldingen går det frem at regjeringen mener den har satt i verk tiltakene for å nå målene i den forrige sjøpattedyrmeldingen. Følgende er hentet fra siste stortingsmelding: Bestandsovervaking og -forvaltning - Det er gjennomført teljing av bestandane i Vestisen i 2006 og Resultata er innarbeidde i råd om kvotefastsetjing. - Utkast til forvaltningsplanar med langsiktige mål for bestandsutviklinga er utarbeidd og lagt fram for evaluering av ICES. - Grønlandsselen i Vestisen er truleg på sitt maksimale nivå og bestandstilveksten er stoppa opp. Bestanden er liten samanlikna med bestanden i Austisen. Tiltak for å regulere mengda av grønlandssel som beiter på fiskefelta i Barentshavet vil ha størst verknad dersom dei er retta inn mot den talrike bestanden i Austisen. - Fangstane av klappmyss har vore små dei seinare åra og den siste halveringa av ungeproduksjonen kjem truleg ikkje av fangsten. Årsaka til den negative utviklinga kan skuldast reduksjon i areal av eigna drivis eller sjukdomstilstandar i bestanden. Forsking på årsakene til nedgangen i bestanden bør intensiverast, blant anna for å sikre bevaring av bestanden. - For klappmyss, der bestanden truleg berre er om lag 5 6 prosent av opphavleg storleik, skal fredinga vidareførast til bestanden viser gjenvekst. Målet er å kunne ha ein bestand som gir eit stabilt fangstutbytte. - Ved ein mogleg framtidig selinvasjon, slik som den vi hadde av grønlandssel langs kysten av Finnmark i 1987, vil regjeringa setje av midlar for å avgrense skadar og innverknad på næringsverksemd langs kysten. - Overvakning av storleiken på bestandane og reproduksjonsevna skal vidareførast slik at bestandane av grønlandssel og klappmyss i Vestisen kan klassifiserast som datarike etter terminologien nytta av ICES. - Arbeidet med innsamling av data for bruk i økosystembasert forvaltning skal vidareførast og styrkast. Det er særleg viktig å leggje vekt på den romlege utbreiinga av grønlandsselen i høve til kommersielle fiskeslag i Barentshavet. - Det er eit mål å halde oppe selfangsten i Vestisen. - Stønaden til selfangsten skal rettast mot prosjekt som gir størst mogleg avkastning i form av lønnsemd og økosystembasert verknad. - Økonomiske rammevilkår - Den økonomiske stønaden frå staten har teke sikte på å leggje til rette for ei lønnsam næring ved støtte til produktutvikling, vidareforedling og investeringar i fangsteffektiviserande tiltak. - Fartøystønaden har vore utforma slik at han så langt råd er har vore verdibasert. - Resultata frå den norske selfangsten dei siste fem åra viser at næringa framleis er ulønnsam og avhengig av offentleg stønad. - Det har vore ytt støtte til samarbeidsprosjekt med russiske selskap med sikte på auka selfangst i Austisen. Prosjektet hadde lenge ei positiv utvikling, men endringane i rammevilkåra på russisk side frå og med 2009 har ført til at det framover er avgrensa høve til selfangst i Austisen. - Stønaden til å oppretthalde norsk fangst i Vestisen skal vidareførast. Stønaden skal sikte mot å leggje til rette for ei lønnsam næring og skal vere verdibasert.

4 - Stønaden til selfangst i Austisen skal vidareførast i form av støtte til samarbeidsprosjekt med russiske selskap for auka uttak av sel i Austisen dersom dette igjen blir aktuelt. Formålet med stønaden er å medverke til ei sjølvberande selfangstnæring i Kvitsjøen. - Eventuell stønad til samarbeidsprosjekt må difor sjåast i lys av utviklinga i rammevilkåra på russisk side. Handel med selprodukt Regjeringa vil motarbeide EUs foreslegne forordning. Det er vedteke at Noreg skal be om tvisteløysingskonsultasjonar i WTO så snart som forordninga er formelt vedteke i Ministerrådet i EU. Utviklingen for selfangstnæring Kvoteråd og norske kvoter 2000 til 2012 Årstall Grønl.sel Vestisen Kvote Klappm Kvote Kvoteråd Østisen Kvote Selfangst fra 1946 til 2011 Totale årsfangster av grønlandssel (unger og 1+ dyr) i Vesterisen i perioden

5 Totale årsfangster av klappmyss (unger og 1+ dyr) i Vesterisen i perioden Russerne har ikke fanget sel eller klappmyss i Vestisen siden i 1994 og klappmyssfangsten etter 2006 er kun et fåtall dyr til forskning. Totale årsfangster av grønlandssel (unger og 1+ dyr, i noen år er kun totaltallene tilgjengelige) i Østisen/Kvitsjøen i perioden I 2012 har 2 skuter tatt i underkant av 6000 grønlandssel i Vestisen. Ingen fangst i Østisen. Fra galt til verre Etter at den første Stortingsmeldingen ble laget har det skjedd en rekke hendelser som har vært svært negativ for utviklingen av norsk selfangst: - Stopp i fangst av klappmyss fra og med 2007 (bestandsnedgang) - Kraftig prisfall på selskinn fra 2008 (finanskrisen) - Fangstforbud for årsunger i RØS fra EU forbyr import og transitt av selprodukter i Rieber legger ned sitt selmottak i Tromsø i Russland forbyr import i 2011 Resultatet av disse hendelsene kan leses rett ut av prislisten til Rieber. Fra en topp i 2007 på 375 kroner per skinn av prima svartunge, til 85 kroner i Etter dette har prisene ligget på

6 samme lave nivå og det lave volumet gjør det lite attraktivt for Rieber å i det hele tatt ta i mot skinn. Tabellen under viser prisene for enkelte typer skinn fra 2007 til 2012 I 2007 kunne Rieber betalt 700 kroner for blueback, men fangsten ble som tidligere nevn stoppet etter Etter forbudet mot import og transitt av selprodukter til eller i transitt gjennom EU oppstod det en rekke problemer i forbindelse med eksporten. EU er ikke et stort marked for selskinn, da det er først og fremst Russland og Kina som kjøper skinn. Det russiske forbudet kom overraskende og er svært ødeleggende for selfangstnæringene både i Norge, Grønland og Canada. Markedet for selskinn er dermed marginalisert og med betydelig eksporttrøbbel i tillegg, kan selfangstnæringen ikke regne med store inntekter fra skinn. Fra 2010 har Fiskeri- og kystdepartementet redusert støtten til skutene til 7,5 millioner kroner, mot 13 millioner i Støtten var også lav i 2008, men da var det kun ei skute som deltok. En kan med rette si at departementet reduserer støtten til skutene når problemene er størst og flere aktører i næringen tror dette er starten på en ønsket avvikling av selfangsten. Dersom næringen skal overleve må det avsettes vesentlig mer midler til selfangstskutene. Figuren under viser total støtterammen til selfangstskutene fra 2000 til og med 2012.

7 Muligheter fremover Inntektsmulighetene til næringa slik det ser ut i dag, ligger først og fremst i olje og kjøtt. Selolje er attraktiv og har påviselige gunstig helseeffekt. For å få full uttelling må en ha næringsmiddelgodkjente mottak, i tillegg til at håndteringen om bord må være i tråd med hygienekrav. Selolje til helsekost, kosttilskudd eller til medisinsk bruk er godt betalt, mens pris som ordinær industriolje er lav. Det er usikkert hvor mye det norske marked kan ta unna. Selkjøtt er i hovedsak to produkter: Saltkjøtt fra ungdyr (sveiver) og biff fra 1+ dyr. Saltkjøttet har tradisjonelt et begrenset marked i Tromsøområdet, og kjøpergruppen er godt voksne. Hovedsakelig selges saltkjøttet direkte fra skutene til konsument, men noe selges også fra bil. Biffkjøttet fryses inn om bord og selges både fra kai direkte til konsument, men også fra butikk. Dersom næringa skal overleve må en ta vare på de markedene en har innenlands. Saltkjøtt har sine kunder, men det vil være en betydelig utfordring å utvikle dette markedet. Biffkjøttet kan om en endrer opplegget om bord, bli et mer attraktivt produkt. Skutene vil her trenge å investere i frysekapasitet for raskere innfrysing, samt vakumpakking og bedre egenkontrollsystemer. Spekket kan ved opparbeidelse av et helsekostmarked eller medisinsk marked for olje, gi gode muligheter for fortjeneste. Avspekking om bord i skutene og forsvarlig håndtering av spekket kan være en utfordring. Når det gjelder skinnmarkedet er det svært usikkert om dette vil fungere igjen og dette beror i stor grad på om Russland opprettholder importforbudet og om Rieber (eller andre) ønsker å jobbe videre med selskinn. Fornying av flåten Dagens tilgjengelige flåte er som følger: Fartøy Lengde Isklasse Byggeår Alder (i 2012) Kvitbjørn 57,65 Sealer Kvitungen 46,59 NSC Havsel 33,28 Isfarvann I Meredian 29,18? Polynya Viking 62,43 1A Gjennomsnitt 45,82 37 Det er lite trolig at flåten kan fornyes og om det kommer nye fartøy inn i fangsten, vil det mest sannsynlig være rimelige brukte fartøy. Økonomien i fangsten og den korte driftstiden per år gjør det umulig å bygge nye selfangstskuter. For å opprettholde fangsten må en derfor ta vare på de fartøy som er inne i fangsten i dag. Konklusjon Dersom Norge skal bli i stand til å ta kvotene med grønlandssel og eventuelle fremtidige kvoter av klappmyss, må det sikres nok penger til drift av alle de 5 nevnte skutene. Uten et visst volum i fangsten vil det være svært vanskelig å utvikle næringa videre. Fangst i Østisen bør også støttes, da det er vanskelig å se vesensforskjeller i lønnsomhet om en fanger voksne kontra ungdyr. Myndighetene må legge til rette for stabile rammebetingelser ved å lage en konsesjonsordning for selfangstskuter. Dette sammen med en langsiktig støtteordning, hvor mulig deltakelsen er kjent, kan gjøre det mer interessant for rederiene å investere i skutene. Bedre mulighet til å ta vare på produkter og kanskje økt fangstkapasitet vil kunne bedre lønnsomheten. Effektivisering som kan redusere antall folk om bord vil også gi bedre lønnsomhet for rederiene.

8 Myndighetene må bidra med rammebetingelser og garantert støtte til videre drift, for eksempel i 5 eller 10 år fremover. Det vil i overskuelig fremtid være behov for driftsstøtte og det er også behov for støtte til investeringer i fartøyene. Rederiene på sin side må bidra aktivt i oppgradering av skuter og driftsopplegg for økt lønnsomhet. Dersom myndighetene mot formodning skulle ønske å avvikle selfangsten, må dette snarest meddeles selfangstrederiene slik at de kan avvikle driften uten unødige nyinvesteringer. Fiskebåt legger imidlertid til grunn at departementet vil jobbe aktivt for å oppfylle intensjonene i Stortingsmeldingen og dermed ønsker å sette i verk tiltak for å styrke næringen. Dette må skje raskt da Fiskebåt kjenner til at det er rederier som vurdere å avvikle satsingen på selfangst. Fiskebåtrederenes Forbund vil avslutningsvis etterlyse svar på vår forespørselen i brev av 30. mars om nedsettelse av et utvalg for å vurdere nærmere sjøpattedyrnæringenes fremtid. Fiskebåt mener det haster med å lage en fremtidsrettet politikk for å opprettholde selfangsten og forventer et snarlig svar fra departementet. Vennlig hilsen FISKEBÅTREDERNES FORBUND Sekretariatet Audun Maråk Tor Are Vaskinn Kopi: Fiskeridirektoratet Norges Fiskarlag