MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILTET I HEMNE KOMMUNE

Transkript

1 MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILTET I HEMNE KOMMUNE ELG HJORT RÅDYR Foto: Johan Arnt Lian Behandlet i Viltnemnda , sak 3/12. Behandlet i Driftsutvalget , sak 33/12. Vedtatt i Hemne kommunestyre , sak 43/12.

2 1 Innhold 1 Innhold Innledning Revisjon av planen og prosessen Bestandsplaner og organisering Indikatorer i forvaltningen Oppsummering av siste planperiode Mål og retningslinjer for forvaltning av hjorteviltet i Hemne kommune Nasjonale målsettinger Innspill fra driftsplanområdene Hovedmål for forvaltning av hjorteviltet i Hemne Delmål for perioden Bærekraftig utvikling Regionalt samarbeid Organisering Samarbeid og ansvarsfordeling mellom Hemne kommune og rettighetshaverne Næring/rekreasjon Trafikkpåkjørsler Beiteskader på skog og dyrkamark Andre interesser, som småviltjakt og friluftsliv Forvaltning av hjort Forvaltning av elg Forvaltning av rådyr Fellingsavgifter Avvik fra bestandsplanene Nedklassifisering av dyr med lave slaktevekter Rapportering og bearbeiding av fellingsdata Varighet og revidering Vedlegg

3 2 Innledning Hjorteviltbestandene har utviklet seg til å bli en naturressurs av stor samfunnsøkonomisk betydning. Samtidig som hjorteviltet betyr mye for lokal verdiskaping, både i form av kjøtt og som grunnlag for jakt og andre opplevelsesbaserte aktiviteter, berører det også virksomheten i andre samfunnssektorer på både positive og negative måter. Viltloven, sammen med Naturmangfoldloven setter rammene for all forvaltning av vilt. Formålsbestemmelsene i begge lovene danner sammen med forvaltningsprinsippene i naturmangfoldloven en solid basis og rettesnor for forvaltningen. Kommunenes myndighetsansvar innebærer at det må utøves faglig skjønn i mange saker. Det kreves fagkunnskap og lokalkunnskap for å utøve et godt skjønn i viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. En lokaltilpasset forvaltning vil nødvendigvis føre til noe forskjellig praksis mellom områder, og fylkeskommunene vil ha en viktig funksjon i å veilede og samordne kommuner innenfor sin region. Kommunenes ansvar er knyttet til biologisk mangfold, men også de problemene som hjorteviltet kan skape, blant annet for trafikk. Ansvaret inkluderer også opplevelsesverdiene knyttet til hjorteviltet som for eksempel jakt. Kommunene har ansvar og utfordringer knyttet til jaktrettshavernes rettigheter og rettssikkerhet ved å fastsette forskrifter og fatte enkeltvedtak. I revidert forskrift om forvaltning av hjortevilt, som trådte i kraft 15. februar 2012, videreutvikles og fremheves kommunenes rolle, og legger samtidig opp til at forvaltningen skal bli mer planmessig. Blant annet skal kommunene utarbeide mål for hvordan hjorteviltbestandene skal utvikle seg. Slike kommunale målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. De bør derfor være realistiske og ha en tidsramme slik at de kan evalueres i forhold til enkle kriterier. Indekser som kan bidra til kartlegging av status og bestandsutvikling skal brukes. Den reviderte forskriften holder fast på at det er lokale grunneiere og andre jaktrettshavere som har ansvaret for organisering og tilrettelegging av jakt og forvaltningstiltak i hvert vald. Hemne kommune utarbeidet og vedtok mål og retningslinjer for forvaltning av hjorteviltet i Hemne første gang i Det er denne planen som nå fremmes for revisjon. 3

4 3 Revisjon av planen og prosessen I møte mellom Hemne kommune og driftsplanområdene i Hemne 7. februar 2012, ble det orientert om oppstart av revisjon av kommunale mål og retningslinjer for forvaltning av hjorteviltet. Alle driftsplanområdene har etter oppfordring kommet med innspill om ønsket målsetting/utvikling av hjorteviltbestandene for kommende planperiode. Innspillene oppsummeres under kapitlet mål og retningslinjer for forvaltning av hjorteviltet i Hemne kommune. Oppbyggingen av revidert plan er litt forskjellig fra planen fra Statusdelen i revidert plan er gitt litt mindre tyngde enn gammel plan. Statistikk er i sin helhet gitt i vedlegg. Statistikken er viktige indekser som bidrar til kartlegging av status og bestandsutvikling. Måloppnåelse i forhold til målsettinger i gammel plan er kommentert. 4 Bestandsplaner og organisering Bruk av bestandsplan skal være hovedregelen ved forvaltning av elg og hjort. Det er i første rekke jaktrettshavernes ansvar å planlegge forvaltningen og avskytingen i det enkelte bestandsplanområde og i vald som tilfredsstiller arealkravet til å få godkjent en bestandsplan. All forvaltning av hjortevilt i Hemne kommune på eiendommer der det ønskes jakt, unntatt en eiendom, skjer i dag i henhold til bestandsplaner. Valdinndeling i Hemne kommune Vald nr Vald navn Første plan f.o.m. år Tellende areal elg Tellende areal hjort/rådyr 1 Hollamarka og Roberget Vinje Storviltområde Driftsplanområde Vest Hellandsjøen og omegn Singsdal Ikke plan SUM I forskrift om forvaltning av hjortevilt - 19 Bestandsplan for elg og hjort står følgende: Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf. 3. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. 4

5 Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. Kommunen skal påse at bestandsplanens målsetting og den planlagte avskytingen er i samsvar med målene kommunen har vedtatt. Måloppnåelsen i planen skal løpende evalueres i forhold til de overordna målsettingene som kommunen har vedtatt for sitt område. En god og dynamisk oppfølging av slike bestandsplaner vil gi kommunen bedre styring med hva som er den reelle utviklingen av hjorteviltbestandene. 5 Indikatorer i forvaltningen Hjorteviltforvaltningen skal være kunnskapsbasert. I forbindelse med utarbeidelse og gjennomføring av bestandsplaner i privat regi er det derfor en forutsetning at de mål og virkemidler som utformes, er basert på eksisterende kunnskap. Dette gjelder både kunnskap om hjorteviltbestandene, leveområdet og hvordan hjorteviltet påvirker andre samfunnsinteresser lokalt. Noen av dagens viktigste kunnskapskilder i forbindelse med planlegging av bestandsutvikling i Hemne kommune er: Fellingsstatistikk Slaktevekter Sett hjort registreringer Sett elg registreringer Vårtellinger av hjort Overvåkingsprogrammet for hjort Statistikk irregulær avgang Merkeprosjekter Rapporter om skader forårsaket av hjortevilt Ingen av kildene gir eksakt informasjon om hvor stor hjorteviltbestandene er, men kan gi informasjon om hvordan bestandene og andre forhold endrer seg over tid. Ovennevnte kunnskapskilder er brukt i vurderingene av måloppnåelsen i planen fra 2009, og i fastsettelsen av reviderte målsettinger. 5

6 6 Oppsummering av siste planperiode Delmål Målsetting i planperioden Måloppnåelse/kommentarer Bærekraftig utvikling Regionalt samarbeid Organisering Næring/ rekreasjon Hjorteviltet skal forvaltes med tanke på å oppnå stabile bestander på et bærekraftig nivå i forhold til naturgrunnlag og skader på andre interesser. Det skal også legges vekt på bevaring av det biologiske mangfoldet Hemne kommune skal samarbeide med nabokommuner for å oppnå en så god forvaltning av hjorteviltet som mulig. Kommunen er i dag medlem av hjorteviltregion 2, Sør-Tr.lag og Møre og Romsdal. Et fortsatt medlemskap og samarbeid her er helt naturlig Forvaltningen av hjorteviltet skal være bestandsrettet og baseres på bestandsplaner. Hemne kommune ser helst at planene har en varighet på 3 år. En vald-/bestandsplan-inndeling som er oppnådd pr i dag er fornuftig. Tellende areal: Rettighetshaverne ønsker at tellende areal skulle ha vært revidert. Dette kan i dag gjøres digitalt til en svært god nøyaktighet. Bakgrunnen for ønsket er å enklere intern administrasjon, blant annet fordeling av utbytte og kvoter. Revisjon av tellende areal kan organiseres som et eget samarbeidsprosjekt mellom rettighetshaverne og Hemne kommune. Forvaltningen av hjorteviltet skal gi muligheter for næringsinntekter og rekreasjon. Trafikkpåkjørsler: Påkjørsler av hjortevilt kan forekomme over hele kommunen. En bør tilstrebe at kjente viltoverganger blir ryddet for kratt og skog. Ansvaret for rydding av viltoverganger kan tillegges både rettighetshavere, veimyndighetene og Hemne kommune. Vi har ingen indikatorer som tyder på forringelse av det biologiske mangfoldet. Hemne kommune deltar i overvåkingsprogrammet for hjort. I en kommentar fra forsker Vebjørn Veiberg framkommer følgende: Hjortebestanden i Hemne virker å være sunn med god kjønnsbalanse både i den levende bestanden og i jaktuttaket Regionsamarbeidet har fungert i planperioden. Utredning av et tettere samarbeid mellom Hemne, Aure og Halsa kommuner er igangsatt. Ingen endringer i vald- /bestandsinndelingen. Alle 4 driftsplanområdene har hatt 3 års planer. Disse skal revideres f.o.m Prosjektet er igangsatt. Metodikken har vært presentert for viltnemnd og driftsplanområdene. En har som mål at revidert tellende areal kan vedtas og tas i bruk fra Antall påkjørte og drepte hjorter har vært stabil på mellom stk pr år i planperioden. Antall påkjørte og drepte rådyr og elg har blitt færre siste år enn første år i planperioden. Eget prosjekt med rydding langs off. veier er blitt gjennomført. Viltfondsmidler er bevilget til formålet. 6

7 Forvaltning av hjort Forvaltning av elg Forvaltning av rådyr Beiteskader på skog og dyrka mark: Hjorteviltstammene skal ikke bli så stor at dette går vesentlig ut over skog og dyrkamark. Likevel må en være klar over at vekster i skog, det være seg trær eller annet, og vekster på dyrka mark er en del av det naturlige beitegrunnlaget til hjorteviltet. Andre jaktinteresser: Det skal kunne drives småvilt- og storviltjakt samtidig i områder hvor dette er naturlig. Annet friluftsliv: Jakt må ikke drives slik at det kan oppfattes frastøtende overfor andre friluftsaktiviteter. Hjortestammen i Hemne, bør reduseres litt i forhold til dagens nivå (2009) Elgstammen i Hemne kan økes noe i forhold til dagens nivå (2009). Innad i kommunen varierer tettheten mye fra område til område. Rådyrstammen i Hemne kan økes noe i forhold til dagens nivå (2009). Til tross for at mye tyder på at hjortebestanden er redusert, rapporterer en del områder om periodevis mye hjort som forvolder skader og avlingstap på innmark. Det foreligger ingen rapporterte beiteskader av elg. En har ikke mottatt signaler som indikerer at småvilt og storviltjakt ikke kan drives samtidig i områder hvor dette er naturlig En har ikke mottatt signaler på at jakt drives slik at det kan oppfattes frastøtende overfor andre friluftsaktiviteter Økte kvoter og økt andel tildeling av produktive hunndyr var tiltak som ble iverksatt. Fellingsstatisstikk, vårtellinger, analyser av Sett hjort data, og ikke minst observasjoner fra jegere/rettighetshavere tyder på at bestanden samlet sett innenfor kommunen er redusert. Statistikk fra våre nabokommuner viser også lavere fellingsresultat siste jaktår enn tidligere. Indekser for status og bestandsutvikling viser at elgbestanden ikke har økt i planperioden. Høyt uttak av produktive kyr i jakta og avgang av flere kyr utenom jakta (påkjørte og andre årsaker), kan forklare noe om hvorfor målet om å øke elgbestanden ikke ble nådd. Indekser for status og bestandsutvikling viser at rådyrbestanden ikke har økt i planperioden. Avskytingen har vært stabil rundt 80 dyr pr år. Uttak av geit har vært lavt i perioden. Avgang av rådyr utenom jakta var stor de 2 første åra i perioden, med hhv 44 og 43 dyr. Også andre forhold, som predasjon av rev, 2 harde vintrer i 2009 og 2010 m.v., kan forklare noe om at målet om økt rådyrbestand ikke er nådd. 7

8 7 Mål og retningslinjer for forvaltning av hjorteviltet i Hemne kommune 7.1 Nasjonale målsettinger DN-rapport nr , Strategi for forvaltning av hjortevilt, er et resultat av et omfattende arbeid over flere år, som har involvert personer med bakgrunn fra de fleste aktuelle forvaltningsnivåer, organisasjoner og sektorer. Strategien trekker opp viktige linjer for den framtidige hjorteviltforvaltningen, og beskriver hvilke aktører som er sentrale i arbeidet med forvaltningen på alle nivå. Strategien definerer 5 konkrete mål: Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter. 7.2 Innspill fra driftsplanområdene Alle driftsplanområdene er oppfordret til å komme med innspill om nye målsettinger til revidert plan. Tabellen under viser svarene fra alle de 4 driftsplanområdene om ønsket målsetting/utvikling av hjorteviltbestandene i kommende planperiode. Dpo nr Elg Hjort Rådyr 1 Økning Stabilisere Økning 2 Moderat økning Stabiliseres Ønskes økt 3 Stabilisere Stabilisere Stabilisere 4 Økning Stabilisering Økning 7.3 Hovedmål for forvaltning av hjorteviltet i Hemne Hemne kommune skal bevare og forvalte livskraftige bestander av elg, hjort og rådyr i et langsiktig perspektiv, hensyn tatt til biologiske prosesser, ressursgrunnlag, samfunns- og næringsinteresser. 7.4 Delmål for perioden Bærekraftig utvikling Hjorteviltet skal forvaltes med tanke på å oppnå stabile bestander på et bærekraftig nivå i forhold til naturgrunnlag og skader på andre interesser. Det skal også legges vekt på bevaring av det biologiske mangfoldet. 8

9 7.4.2 Regionalt samarbeid Hemne kommune skal samarbeide med nabokommuner for å oppnå en så god forvaltning av hjorteviltet som mulig. Kommunen er i dag medlem av hjorteviltregion 2, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Hemne kommune skal aktivt ta del i bestandsretta forvaltning av hjorteviltartene på tvers av kommunegrensene Organisering Forvaltningen av hjorteviltet skal være bestandsrettet og baseres på bestandsplaner. En vald- /bestandsplan-inndeling som er oppnådd pr i dag er fornuftig. Det er et mål å forhindre oppsplitting av vald. Hemne kommune ser helst at planene har en varighet på 3 år, og er bygd opp slik som beskrevet i Vedlegg 2-Bestandsplaner krav til innhold/oppsett Samarbeid og ansvarsfordeling mellom Hemne kommune og rettighetshaverne Det overordnede kommunale ansvaret ligger i regulering av størrelsen på de ulike bestandene. Kommunen har også ansvar for å ivareta jaktretthavernes rettigheter og rettssikkerhet gjennom å fastsette forskrifter og fatte enkeltvedtak. Jaktrettshaverne har ansvar for den detaljerte bestandsplanleggingen. Kommunen ønsker å fortsatt ha god dialog med jaktrettshaverne gjennom å invitere til årlige fellesmøter om hjorteviltforvaltningen Næring/rekreasjon Forvaltningen av hjorteviltet skal gi muligheter for næringsinntekter og rekreasjon Trafikkpåkjørsler Påkjørsler av hjortevilt kan forekomme over hele kommunen. En bør tilstrebe at kjente viltoverganger blir ryddet for kratt og skog. Ansvaret for rydding av viltoverganger kan tillegges både rettighetshavere, veimyndighetene og Hemne kommune Beiteskader på skog og dyrkamark Hjorteviltstammene skal ikke bli så stor at dette går vesentlig ut over skog og dyrkamark. Likevel må en være klar over at vekster i skog, det være seg trær eller annet, og vekster på dyrka mark er en del av det naturlige beitegrunnlaget til hjorteviltet Andre interesser, som småviltjakt og friluftsliv Det skal kunne drives småvilt- og storviltjakt samtidig i områder hvor dette er naturlig. Jakt må ikke drives slik at det kan oppfattes frastøtende overfor andre friluftsaktiviteter. 9

10 7.4.9 Forvaltning av hjort Hjortestammen i Hemne bør stabiliseres på dagens nivå (2011). Tiltak: Redusert uttak/kvoter. År 1. i planperioden skal kvotene reduseres med minst 10 % i forhold til forrige planperiode. Områder med stor tetthet av hjort, og som har problemer med svært høyt beitepress bør ta ut dyr tidlig i jakta og spare på de trekkende bestandene. Det oppfordres til økt samarbeid mellom jaktfelt innad i driftsplanområdene. Planlagt uttak skal i driftsplanene være definert i alle kjønns og alderskategorier. Eldre bukk skal ha et uttak på maksimalt 20 %. Eldre kolle skal ha et uttak på maksimalt 25 %. Kalv og ungdyr skal minimum utgjøre 55 % av uttaket, der uttaket kalv skal være minimum 20 %. Kalv og ungdyr kan felles i stedet for eldre dyr. En skal ta i betrakting at den ordinære jakttiden på hjort er utvidet til å gjelde fra 1. september til 23. desember. Forvaltning av hjort skal evalueres av kommunestyret innen utgangen av april Forvaltning av elg Selv om tettheten av elg innad i kommunen varierer, er det et overordna mål at bestanden økes i forhold til dagens nivå (2011). Tiltak: Planlagt uttak skal i driftsplanene være definert i alle kjønns og alderskategorier. Uttak av eldre elgkyr bør holdes på et minimumsnivå, maksimum ei voksen ku pr driftsplanområde og år. Uttaket av voksne hanndyr bør også holdes lavt. Kalv og ungdyr kan felles i stedet for eldre dyr Forvaltning av rådyr Det ønskes en større rådyrstamme enn i dag (2011). Tiltak: Uttak av eldre hodyr bør være lavt. Øke uttaket av kje. Driftsplanområdene oppfordres til økt jakt/uttak av rev. 10

11 8 Fellingsavgifter Kommunen fastsetter fellingsavgiftene innenfor de til en hver tid gjeldende rammer. Fellingsavgiftene som ble fastsatt i K.sak nr 144/06 gjelder inntil det foreligger momenter som tilsier at avgiftene bør endres. Det er et mål at det utarbeides retningslinjer for tilbakeføring av en del av kommunalt viltfond til driftsplanområdene. 9 Avvik fra bestandsplanene Bestands-/ avskytningsplanen er en bindende avtale mellom driftsplanområdet/valdet og kommunen. Dersom det oppstår vesentlige avvik fra det planlagte årlige totaluttaket av dyr og antallet av de ulike kategoriene, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. I retningslinjene til forskrift om forvaltning av hjorteviltet, defineres det ikke eksakt hva som er vesentlige avvik. Det vil være opp til den enkelte kommune å utvise skjønn i forhold til avvikets omfang målt opp mot planens og kommunens mål. Generelt er det slik at både en underbeskatning og en overbeskatning i forhold til planlagt årlig kvote, både i antall totalt eller for en spesifikk kjønns- eller alderskategori vil ha konsekvenser i forhold til planens måloppnåelse. Kommunen bør vurdere om avvikene fører til et jaktuttak som ikke er forenelig med målsettingene til kommunen og bestandsplanen. Det må utvises en betydelig grad av skjønn fra kommunens side i slike saker, men det antydes i retningslinjene at avvik i størrelsesorden over 10 % normalt skal regnes som vesentlige. Det vil ikke være anledning til å overføre en større del av en ubenyttet kvote fra ett år til et annet. Kommunene kan imidlertid godkjenne at en mindre ubenyttet kvote, her anslås samme størrelsesorden som ovenfor, overføres til neste års kvote. Hvis kommunen finner avvikene vesentlige skal godkjenningen av bestandsplanen trekkes tilbake. Det kan da fremmes en revidert plan for ny godkjenning i kommunen, eller kommunen kan tildele fellingstillatelser i samsvar med 21 Målrettet avskyting. 10 Nedklassifisering av dyr med lave slaktevekter Jfr. retningslinjer til forskrift om forvaltning av hjortevilt, bør bruk av vektgrenser som hovedregel ikke implementeres i bestandsplanene. Ut fra ønsker om å premiere uttak av små dyr i bestandene, og likhet mellom driftsplanområdene i Hemne kommune, innføres følgende nedklassifiseringsordning for elg og hjort. Bestemmelsene skal evalueres etter 1. året i planen, for å se om intensjonen med ordningen fungerer. 11

12 Elg Kalv under 34 kilo belastes ikke kvoten, den rapporteres som kalv. Det betales fellingsavgift på ordinær måte, men denne refunderes av kommunen. 1 ½ åring av begge kjønn under 85 kilo godkjennes som kalv, den rapporteres som 1 ½ åring. Det betales fellingsavgift for voksen, det refunderes et beløp av kommunen, slik at valdet dekker fellingsavgift for kalv. Eldre dyr, 2 ½ år og eldre, under 130 kilo godkjennes som 1 ½ åringer, men rapporteres som voksen. Hjort Kalv under 18 kilo belastes ikke kvoten, den rapporteres som kalv. Det betales fellingsavgift på ordinær måte, men denne refunderes av kommunen. 1 ½ åring av begge kjønn under 38 kilo, godkjennes som kalv, den rapporteres som 1 ½ åring. Det betales fellingsavgift for voksen, det refunderes et beløp av kommunen, slik at valdet dekker fellingsavgift for kalv. Eldre koller, 2 ½ år og eldre, under 48 kilo, godkjennes som 1 ½ åring, men rapporteres som voksen. Eldre bukker, 2 ½ år og eldre, under 55 kilo, godkjennes som 1 ½ åring, men rapporteres som voksen. Nedklassifiserte dyr, både elg og hjort, skal føres på Sett elg/sett hjort skjema og rapporteres i den klasse de egentlig hører til. I tillegg må det leveres en egen oversikt der det framkommer hvilke dyr som er nedklassifisert. Kontrollordninger organiseres av driftsplanområdene selv. Vektene refererer til slaktevekt, og veiing skal foretas umiddelbart etter at dyret er flådd, seinest dagen etter. Slaktevekt er dyrets vekt uten innvoller, skinn, hode og klauver. Hode og klauver kappes på vanlig måte. Skuddskadet kjøtt regnes med. Dyr som har skade, feil eller sykdom før det blir påskutt og felt skal vurderes enkeltvis av kommunen. 11 Rapportering og bearbeiding av fellingsdata Felt hjortevilt skal i henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt, rapporteres inn til kommunen innen 14 dager etter jaktas utløp. Samme tidsfrist settes på annet materiell som kommunen skal ha oversikt over, som Sett Elg-skjema, Sett Hjort-skjema, kjever av elg og hjort m.v. Hemne kommune skal i henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt rapportere fellingsresultatene gjennom Hjorteviltregisteret innen 30 dager etter siste jaktdag. 12 Varighet og revidering Målene og retningslinjene bør revideres i forkant av driftsplanområdenes revisjon av planer, dvs. neste gang i Målene skal uansett vurderes fortløpende i forhold til utvikling i bestandene, og ved tilgang på ny kunnskap, samt ved andre forhold som gjør revidering nødvendig. 12

13 13 Vedlegg Vedlegg 1 Statistikk Vedlegg 2 Bestandsplaner krav til innhold/oppsett Vedlegg 3 Overvåkingsprosjektet hjort 13

14 1) Vedlegg: Statistikk Tildelt og felt elg - Hemne kommune Antall Tildelt Felt År Antall tildelte elg Antall skutte elg Fellings- År Hann Hunn Kalv Frie Total Hann Hann Hann Ho Ho Ho Totalt prosent eldre 1 1/2 kalv eldre 1 1/2 kalv , , , , , , , ,9 Prosentvis avskyting elg fordelt på kjønn % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Eldre ho Eldre hann 1 1/2 år ho 1 1/2 år hann Kalv ho Kalv Hann 20 % 10 % % År 14

15 Fellingsresultat ELG pr år og sum i planperioden pr DPO Fellingsstatistikk ELG - DPO 1 - Perioden År hann>2,5 ho>2,5 hann1,5 ho1,5 hann0,5 ho0,5 sum Sum % 19,6 6,5 10,9 6,5 37,0 19,6 Mål % Avvik -0,4 1,5-4,1-3,5 12,0-5,4 Fellingsstatistikk ELG - DPO 2 - Perioden År hann>2,5 ho>2,5 hann1,5 ho1,5 hann0,5 ho0,5 sum Sum % 24,4 22,2 11,1 4,4 15,6 22,2 Mål % Avvik 9,4 7,2-13,9-20,6 5,6 12,2 Fellingsstatistikk ELG - DPO 3 - Perioden År hann>2,5 ho>2,5 hann1,5 ho1,5 hann0,5 ho0,5 sum Sum % 13,6 6,8 15,9 6,8 27,3 29,5 Mål % Avvik -0,4 0,8-4,1-13,2 7,3 9,5 Fellingsstatistikk ELG - DPO 4 - Perioden År hann>2,5 ho>2,5 hann1,5 ho1,5 hann0,5 ho0,5 sum Sum % 26,1 8,7 4,3 8,7 21,7 30,4 Mål % 13,3 6, Avvik 12,8 2,0-10,7-6,3-3,3 5,4 15

16 Tildelt og felt hjort - Hemne kommune Antall Tildelt Felt År Antall tildelte hjort Antall skutte hjort Fellings- År Hann Hunn Kalv Frie Total Hann Hann Hann Ho Ho Ho Totalt prosent eldre 1 1/2 kalv eldre 1 1/2 kalv , , , , , , , ,5 Prosentvis avskyting hjort fordelt på kjønn 100 % 90 % % % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Eldre ho Eldre hann 1 1/2 år ho 1 1/2 år hann Kalv ho Kalv hann År 16

17 Fellingsresultat HJORT pr år og sum i planperioden pr DPO Fellingsstatistikk HJORT - DPO 1 - Perioden År hann>2,5 ho>2,5 hann1,5 ho1,5 hann0,5 ho0,5 sum Sum % 23,8 17,5 16,1 13,3 17,1 12,2 Mål % ,5 12,5 100 Avvik -1,2 2,5 1,1-6,7 4,6-0,3 Fellingsstatistikk HJORT - DPO 2 - Perioden År hann>2,5 ho>2,5 hann1,5 ho1,5 hann0,5 ho0,5 sum Sum % 27,9 17,2 16,8 18,4 13,5 6,1 Mål % Avvik 7,9-2,8-3,2-1,6 3,5-3,9 Fellingsstatistikk HJORT - DPO 3 - Perioden År hann>2,5 ho>2,5 hann1,5 ho1,5 hann0,5 ho0,5 sum Sum % 19,0 11,7 30,7 16,4 12,0 10,2 Mål % Avvik -1,0-0,3 0,7-1,6 2,0 0,2 Fellingsstatistikk HJORT - DPO 4 - Perioden År hann>2,5 ho>2,5 hann1,5 ho1,5 hann0,5 ho0,5 sum Sum % 14,8 27,6 15,3 15,3 15,3 11,6 Mål % ,5 12,5 100 Avvik -5,2-2,4 0,3 5,3 2,8-0,9 17

18 Tildelt og felt rådyr - Hemne kommune Antall Tildelt Felt År Vårtelling hjort Felte hjort og vårtelling hjort, Hemne kommune Antall Felte hjort i Hemne kommune Høyeste ant. telt av 4 dgr Laveste ant. telt av 4 dgr Gj. sn. av 4 dager vårtell År 18

19 Fellingsstatistikk nabokommuner Antall felte hjort Antall felte hjort Hemne Snillfjord Orkdal Aure Halsa Rindal År Antall tildelt hjort Hemne Snillfjord Antall Orkdal Aure Halsa Rindal År 19

20 Irregulær avgang (* irregulær avgang for 2011/12 er pr 09. mars 2012) Irregulær avgang hjortevilt Hemne kommune Antall Rådyr Annet Elg Annet Hjort Annet Rådyr Trafikk Elg Trafikk Hjort Trafikk Jaktår Avgang hjortevilt Hemne pga Trafikk - etter jaktår 50 Antall Rådyr Trafikk Elg Trafikk Hjort Trafikk Jaktår 20

21 Uttak/avgang eldre hunndyr elg - i siste planperiode År Eldre kyr felt under jakta Irregulær avgang av eldre kyr Sum Sum antall felte elg + irregulær avgang % elgkyr av totalt avgang elg = = = SUM Vektstatistikk Elg kalv og ungdyr f.o.m t.o.m Kjønn Ant. elgkalver totalt Ant. Elgkalver 35 kg eller mindre % kalver under 35 kg av tot. Snittvekter ( ) Hann ,5 % 60,52 Ho ,3 % 57,87 Sum ,0 % Kjønn Antall 1,5 års totalt Ant. 1,5 år 95 kg eller mindre % 1,5 års under 95 kg av tot. Snittvekter ( ) Hann ,4 % 128,35 Ho ,5 % 122,46 Sum ,4 % 21

22 2) Vedlegg: Bestandsplaner krav til innhold/oppsett 1. Beskrivelse av hele planområde Valdets beliggenhet og grenser Valdets totale og tellende areal Hvordan valdet er organisert i jaktfelt 2. Planperiode 3. Hvordan valdet er organisert i styre, samarbeid med andre vald, andelslag mm. 4. En del data for valdet Fellingsdata Sett elg og hjort Beiteskader på innmark/skog Utbredelse og trekkforhold Irregulær avgang (funnet døde dyr både i og utenom jakta) Hvordan er forhold til annen jakt (småviltjakt) og andre brukergrupper (friluftsliv) 5. Målsettinger Hovedmål Delmål Sammensetning av bestanden Størrelse i bestanden 6. Virkemidler Avskyting Felling av skadedyr / Fallvilt Tiltak mot skade på innmark og skog Skjøtselstiltak i planområde 7. Avskytningsplan Antall dyr og prosentvis fordeling mellom kjønn og alder Årlig fellingsrapport til kommunen. 8. Reaksjonsbestemmelser. MAL AVSKYTINGSPLAN AV (hjorteviltarten) I AVTALEPERIODEN: Avskyting av xxxxx i planperioden: Rammer for årlig avskyting av xxxxxx: År Maks. antall Dyrekategori % dyr pr år 20xx xxx Eldre hanndyr (2 ½ år og eldre) xx 20xx xxx Eldre hunndyr (2 ½ år og eldre) xx 20xx xxx 1 ½ år hanndyr xx SUM xxx 1 ½ år hunndyr xx Kalv xx SUM

23 3) Vedlegg: Overvåkingsprosjektet hjort Kort oppsummering av overvåkingsdata fra hjortejakta Hemne kommune (*data for 2011 var pr ikke tilgjengelig). Data tolket og framstilt av forsker Vebjørn Veiberg v/ Norsk institutt for naturforskning (NINA). Overvåkingsprogrammet for hjortevilt utføres av NINA på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Talgrunnlag Grunnlagsdata Det finst datamateriale ogsåtilbake til 1971, men omfanget er relativt lite. Derfor er det ikkje tatt med. Vekter og mål er ikkje korrigert for fellingsdato 23

24 Utvikling i snittalder for bukkar og koller Kommentarar til jakttrykk og snittalder Jaktuttaket i kommunen verkar åvere godt kjønnsbalansert. Jakttrykket påbukkane har avtatt. Dette har gitt seg utslag i auka gjennomsnittsalder for bukkar 2 år og eldre. Resultata frå sett hjort indikerer eit stabilt bukk-kolle forhold. Basert på gjennomsnittsalderen hos kollene verkar å jakttrykket pådesse åvere stabilt til avtakande. 24

25 Kommentarar til utviklingstrendar Både kjevemål og slaktevekter hos eittåringane viser ein stabilt nedadgåande trend gjennom heile overvakingsperioden. For vektregistreringane er det snakk om ein reduksjon påom lag 12 % i forhold til 1989-vektene for både koller og bukkar. Den viktigaste årsaken til dette skuldast auke i bestandstettleik. For å motverke denne utviklinga må bestanden stabiliserast/reduserast. Alternativet er at jegerane vert betre til åselektere ut dei minste dyra innan kvar aldersklasse. Ein vedvarande bestandsvekst vil resultere i fortsatt vektreduksjon og medfølgjande redusert produktivitet. Utvikling i kjevemål for ungdyr 25

26 Utvikling i vekter for ungdyr Sluttkommentarar Hjortebestanden i Hemne verkar åvere sunn med god kjønnsbalanse både i den levande bestanden og i jaktuttaket. Det er likevel ein svak men nedadgåande trend både for reproduksjon, vekter og vekstmål. Samtidig har det vore ein tydeleg vekst i uttaket. Bestandsutviklinga verkar åvere under god kontroll. Ein bør likevel vurdere åauke avskytinga ytterlegare for dei komande åra, dersom ein ønskjer åmotverke/stoppe dei nedadgåande trendane. Det er ikkje behov for endringar i avskytingsprofilen, med mindre det er konkrete ønskjer om åendre bestandssamansettinga frå dagens profil. 26

27 Sett hjort Samanstilling av informasjon fråsett hjort registreringa. Berre observasjonar der tal jegerar og jaktinnsats er registrert inngår. Totalt 3184 jaktøkter som er differensiert mellom innmark og utmark. Dette skiljet forutset at alle jakt som ikkje er registrert som innmarksjakt er jakt i utmark hadde vesentleg færre registreringar enn dei andre åra. I tillegg manglar observasjonsdata fråmange jaktfelt. Dette er sannsynlegvis årsaka til at resultata frådet første året avvik ein del frå resten av tidsserien for enkelte av indeksane. Sett kolle per bukk 27

28 Tal hjort observert i forhold til jegertime og jegerøkt fordelt på innmarks- og utmarksjakt Fordeling av jegerane sin jaktinnsats 28

29 Kalv sett per kolle 29