Off. ettersyn REGULERINGSPLAN. Prosjekt: E6 Helgeland. Parsell: Krokstrand - Bolna Kommune: Rana Kommune

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Off. ettersyn Prosjekt: E6 Helgeland Parsell: Krokstrand - Bolna Kommune: Rana Kommune Region nord Bodø, R.vegktr Juni 2018

2 Innhold Tittel:... 0 På forside skal det også fremgå nasjonal arealplan-id BRUK AV MAL FOR PLANBESKRIVELSE... 1 Klart språk! Sammendrag Innledning Bakgrunn for planforslaget Planområdet Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for E6 Krokstrand - Bolna Målsettinger for planforslaget Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Planprosess og medvirkning Varsel om planoppstart Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Vannforskriften Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Beliggenhet Dagens og tilstøtende arealbruk Trafikkforhold Teknisk infrastruktur Landskapsbilde/bybilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Grunnforhold Beskrivelse av forslag til detaljregulering Planlagt arealbruk Tekniske forutsetninger Nærmere beskrivelse av planstrekningen Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger Framkommelighet Samfunnsmessige forhold

3 7.3 Avlastet veg og forslag til omklassifisering Naboer Byggegrenser Gang- og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Støy og vibrasjoner Massehåndtering Vannforskriften Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Gjennomføring av forslag til plan Vedlegg Forslag til plankart Forslag til bestemmelser Andre dokumenter (utredninger etc.)

4 5

5 1 Sammendrag 2 Innledning Med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7 har Statens vegvesen i samarbeid med xx kommune, utarbeidet for strekningen E6 Krokstrand - Bolna. Hva er en detaljregulering? En detaljregulering er et detaljert plankart med planbestemmelser og planbeskrivelse. Detaljregulering skal følge opp og konkretisere overordnet arealdisponering i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller områderegulering. Formålet med en detaljregulering er derfor å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planområdet (?) skal utnyttes eller vernes. Detaljreguleringen er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. Statens vegvesen har ansvaret for planarbeidet til og med merknadsbehandling etter høringsperioden. Deretter mottar xx kommune planbeskrivelse, plankart og plan til politisk behandling. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for standardklasse H3 90 km/t på strekningen.. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 annonsert i Rana Blad februar

6 Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble sendt ut til offentlige instanser samt grunneiere og andre berørte. Planforslaget består av følgende deler: Plankart Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tiden på følgende steder: Rana kommune, servicetorget, rådhuset, Mo i Rana Statens vegvesen, Region Nord, Mo i Rana Internett: Varsel om offentlig ettersyn blir kunngjort i Rana Blad. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser. Eventuelle merknader til planforslaget må innen sendes skriftlige til: Statens vegvesen Region Nord, Postboks 1403, 8002 Bodø eller firmapost nord@vegvesen.no Kontaktperson i Rana kommune: Arnt Eirik Myrvang, tlf Kontaktperson i Statens vegvesen: Svein Bjørgo Larsen, tlf e post: svein.larsen@vegvesen.no Statens vegvesen lager en oppsummering av innkomne merknader, og foretar eventuell justering av planforslaget før dette sendes kommunen for politisk behandling. Kommunens vedtak kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet iht. Plan og bygningslovens Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen. 7

7 Eventuell klage stiles til Fylkesmannen og sendes til kommunen. Planforslaget er utarbeidet i regi av Statens vegvesen, region Nord ved: Bård Nyland prosjektleder Svein Bjørgo Larsen planleggingsleder/ prosessleder May Brith Holand prosjekteringsleder Henrik Lissman fagansvarlig geotekniker Per Christian Enger fagansvarlig grunnerverv Konsulent: Aas-Jakobsen / ViaNova 3 Bakgrunn for planforslaget E6 på Helgeland er en viktig del av den nasjonale transportkorridoren mellom Nord- og Sør-Norge. Samtidig knytter transportkorridoren i stor grad sammen regioner (eks. Helgeland og Saltenregionen) og kommunesentra til felles boog arbeidsmarkedsområder. Prosjekt E6 Helgeland omfatter en strekningen på ca. 26 mil som strekker seg fra Nord-Trøndelag grense til Bolna i Rana. Strekningen har stedvis en dårlig til svært dårlig vegstandard som hindrer effektiv transport. Hovedproblemet er at E6 er smal og svingete. I tillegg er dekket dårlig på deler av strekningen og vegen har stedvis for dårlig bæreevne. Flere partier på E6 har telehiv, spor og ujevnheter. Manglende gang- og sykkelveger samt bebyggelse og mange avkjørsler langs vegen skaper også trafikksikkerhetsutfordringer. Det skjer årlig om lag 40 trafikkulykker med personskader på strekningen Nord-Trøndelag grense til Bolna i Rana. I disse ulykkene blir 2-3 personer drept og ytterligere 5-6 personer hardt skadd hvert år. Utforkjøringer er dominerende ulykkestype med over 45% av ulykkene, mens møteulykker utgjør nesten 25%. Den dårlige vegstandarden gir kraftig redusert kjørehastighet, spesielt for næringstransport, dårlig trafikksikkerhet og ulemper for naboer langs vegen. Med bakgrunn i dette er det et stort behov for å gjennomføre en utbedring og ombygging av lange strekninger av E6 på Helgeland. 8

8 Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 som eliminerer dagens risikoforhold på strekningen og legger til rette for effektiv transport. Detaljreguleringsplanen skal videre legge til rette for at ny E6 kan driftes og vedlikeholdes på en enkel måte i fremtiden. 3.1 Planområdet 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for E6 Krokstrand - Bolna Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 som eliminerer dagens fremkommelighetsproblemer på strekningen. Ny veg vil i all hovedsak følge eksisterende veg med nødvendige kurveutbedringer. Planen skal vise alle arealinngrep som er nødvendig i forbindelse med bygging av vegen, og den skal avklare framtidig arealbruk i planområdet. Tiltaket vil være med på å skaffe Helgeland et bedre hovedvegnett, og er en del av utbedring av E6 gjennom Rana kommune. Framkommelighet og trafikksikkerheten bedres ved at man: 9

9 Reduserer transportkostnadene for næringslivet. Bedrer bo- og leveforholdene for beboerne langs vegen. Reduserer antall ulykker for alle trafikantgrupper. Reguleringsplankart m/reguleringsbestemmelser vil være juridisk bindende i forhold til hvilke tiltak Statens vegvesen kan gjennomføre i forbindelse med vegbyggingen. Vedtatt reguleringsplan gir også hjemmel for å erverve nødvendig grunn for gjennomføring av tiltaket. Planen skal også vise hvilke tiltak som skal gjennomføres for å bøte på negative effekter av vegbyggingen. Gjennom en reguleringsplanprosess i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser skal en også sikre seg at alle grunneiere og berørte instanser har mulighet til å ivareta sine egne interesser gjennom informasjon og medvirkning. 3.3 Målsettinger for planforslaget Målet er å utarbeide en detaljregulering for E6 på strekningen er tilrettelegging for standardklasse H3 med 90 km/t. 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Statens vegvesen har i samråd med ansvarlig myndighet, Rana kommune, vurdert planen til ikke å falle inn under oppfangskriteriene jfr. 2, 3 og 4 i forskrift om konsekvensutredninger. 4 Planprosess og medvirkning Med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7 har Statens vegvesen i samarbeid med Rana kommune, utarbeidet revidert detaljreguleringsplan for E6 Krokstrand - Bolna. En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. En reguleringsplan 10

10 kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering. I denne planprosessen er det utarbeidet en detaljreguleringsplan ihht. pbl Skjematisk kan planprosessen skisseres som vist i figuren under. Grønn bakgrunnsfarge henspeiler på når det er mulig å komme med innspill til planprosessen. PLANOPPSTART KUNNGJØRES STATENS VEGVESEN UTARBEIDER FORSLAG TIL DETALJREGULER - INGSPLAN HØRING/ OFFENTLIG ETTERSYN DETALJREGULER- INGSPLAN VEDTAS AV GRANE KOMMUNESTYRE PBL Skissert PBL planprosess 12-8 PBL Ved planoppstart skal berørte offentlige organer, grunneiere og andre interesserte varsles om at planarbeidet er igangsatt. Innen en nærmere angitt frist kan berørte parter sende inn forslag til endringer, merknader eller kommentarer til planforslaget. Alle innspill vil bli vurdert og eventuelt tatt med i den videre planleggingen. Når Statens vegvesen har utarbeidet et forslag til detaljreguleringsplan vil planforslaget bli lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Ved utleggelse til offentlig ettersyn har igjen berørte parter mulighet til å sende inn forslag til endringer, merknader eller kommentarer til planforslaget. Alle forslag og innspill vil bli vurdert av Statens vegvesen gjennom en såkalt merknadsbehandling og eventuelt bli innarbeidet i detaljreguleringsplanen. Planforslaget vil deretter bli overlevert Rana kommune til sluttbehandling. Rana kommune overtar da det formelle ansvaret for den videre saksbehandling og vedtak av detaljreguleringsplanen. Vedtatt detaljreguleringsplan vil utgjøre hjemmelsgrunnlaget for innløsning / ekspropriasjon av nødvendig veggrunn og rettigheter, samt bygging av ny E6. 11

11 Vedtatt detaljreguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter 1-9. Eventuell klage sendes via Grane kommune. 4.1 Varsel om planoppstart Ved varsel om planoppstart ble det sendt brev til samtlige grunneiere innen planområdet. Likelydende informasjon ble annonsert i lokalavisen (Rana Blad), samt oversendt sektormyndighetene. 4.2 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Statens vegvesen har i samråd med ansvarlig myndighet, Rana kommune, vurdert planen til ikke å falle inn under oppfangskriteriene jfr. 2, 3 og 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Når det ble varslet oppstart for denne planstrekningen var det med utgangspunkt i utbedring av dagens E6 og vedtatt reguleringsplan fra Endringene i planforslaget omfatter justering av planlagt kurvatur med hensyn til å oppfylle krav til H3 standard, dvs. 90 km/t på hele strekningen. 4.3 Vannforskriften Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Med vannforekomst menes det en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse. Det er et mål i vannforskriften at overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forberedes og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst klassifisering god økologisk og kjemisk tilstand. 12

12 5 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet 5.1 Beliggenhet Området ligger i nordenden av Dunderlandsdalen på vei opp mot Saltfjellet 13

13 5.2 Dagens og tilstøtende arealbruk I kommuneplanens arealdel ( ) er alt landareal i planområde, bortsett fra veg, avsatt til LNFR område. Reguleringsplaner for E6 Krokstrand og Krokstrand Bolna vil bli erstattet av denne planen. 53 Trafikkforhold Dagens vei ble utbedret på 90 tallet med breddeutvidelse, nytt asfaltdekke og noen høybrekk ble utbedret. Vegen har delvis dårlig bæreevne og preges fortsatt av dårlig horisontal og vertikalkurvatur i forhold til den standarden man ønsker på E6 gjennom Nordland. I perioden er det registrert i alt 17 politirapporterte personskadeulykker. Av disse er 12 ulykker med lettere personskade, 3 alvorlig skadd og 2 med dødsfall. Vanligste ulykkestype er utforkjøringsulykker og møteulykker. Ulykkesfrekvensen (antall ulykker pr 14

14 mill. kjøretøypasseringer) er på 0,45 som er litt over dobbelt så høyt som normalt for tilsvarende strekninger. 5.4 Teknisk infrastruktur E6 blir krysset av høgspentledninger flere plasser. 5.5 Landskapsbilde/bybilde Vegen ligger i lengdesnitt gjennom to landskapstyper slik de er beskrevet og klassifisert i NIJOS inndeling i landskapsregioner i Norge: Indre Rana som del av innlandsbygdene i Nordland. Saltfjellet som del av høgfjellet i Nordland og Troms. Den altoverveiende delen av dette ligger i den førstnevnte av disse landskapsregionene. Ranelva er nervestrengen og ledetråden gjennom så å si hele denne landskapssekvensen, og dagens veg følger sammen med Nordlandsbanen elva nesten slavisk. Bosettingen er tett knyttet til vegen, jernbanen og elva. Først opp mot snaufjellet løser det karakteristiske tverrsnittet med elva, vegen og bosettingen i dalbunnen seg opp. Det er langt mellom bosettingskonsentrasjonene etter Mo og Selfors. Skonseng/Røssvoll og Storforshei er de eneste større konsentrasjonene av bebyggelse lengre opp i dalen. Ellers er det hovedsakelig mindre grendelag ved Nevermoen, Dunderland, Storvollen og Krokstrand. Jordbruk og gårdsbebyggelse finnes der det er elvesletter med løsmasseavsetninger i noe omfang. Naturgeografisk inneholder Ranlandskapet mange interessante trekk. Mye av berggrunnen består av glimmerskifer, og det er også store områder med kalksteinforekomster. Dette gir landskapsbildet en høy grad av frodighet når man ser dette i forhold til områdets nordlige beliggenhet klimatisk sett. Grana har sin naturlige nordgrense i Rana. Den finnes i en veksling fra bortimot ren bestand til blandingsbarskog med bjørk og med overgang til 15

15 mer ensartet bjørkeskogbestand opp mot fjellet. På tørre områder opptrer også furua som dominerende treslag. Det finnes rester av gamle beitepregede kulturmarkstyper, men disse er mange steder i ferd med å gro igjen, og er ikke spesielt rikt representert i dalen. Berggrunnen har også gitt opphav til Ranas særmerkte leveveg, gruvedriften. Jernverket setter sitt markante preg på bymiljøet i Mo, og det er kraftige spor i landskapet der gruvedriften har tatt ut masser, f.eks. ovenfor Storforshei og ved Eiteråga. Også på elva setter bergartene sitt preg. Mange steder har elva gravet seg ned i det relativt bløte og kalkrike berget, som står igjen som framspring og skrenter over elveløpet. Det er gjennomgående en harmonisk veksling mellom stryk og stille partier, men også med dramatiske fossefall. Dagens riksveg har på størstedelen av strekningen mer karakter av livsnerve enn av barriere. Den følger i store trekk hoveddragene i landskapet uten å bryte markant med dets egne former. Dessuten er trafikkbelastningen de fleste steder så liten at barrierevirkningen ikke er påtrengende, men det kan være et negativt trekk at den i så stor grad begrenser adkomsten til elva. 5.6 Nærmiljø/friluftsliv Områdene langs planstrekningen er populære friluftsområder. Desto lengre opp mot Saltfjellet man kommer øker aktiviteten. Området rundt Bolna har verdi som svært viktig friluftsområde i friluftskartleggingen. Bolna er et sentralt område for flere turløyper i området. Kartlegging er gjort i henhold til Miljødirektoratets veileder, DN håndbok , og finnes i naturbasen (miljodirektoratet.no). Ranelva er også en populær elv å fiske i. 16

16 5.7 Naturmangfold I Direktoratet for Naturforvaltnings sin Naturbase er det ikke registrert noen viktige naturtyper eller artsforekomster innenfor planområdet. Deler av planområdet er vist som et viktig beiteområde for elg. Dette gjelder for hele Dunderlandsdalen. 5.8 Kulturmiljø I forbindelse planarbeidet i forrige runde ble Sametinget, kulturminneavdelingen engasjert, for å befare området i forhold til kulturminner det er ikke registrert noen så lang. Men de minner om varslingsplikten dersom det skulle dukke opp noen. Nordland fylkeskommune har heller ikke registrert noen kulturminner innenfor planområdet. Vi er kjent med at det er kulturminner fra krigen i området Grunnforhold Berggrunn Dunderlandsdalen kan ut fra berggrunnen deles i hovedsakelig 2 områder. Det går et skille i nordøst-sørvest ved Krokstrand. Øst for dette ligger det større partier med granittiske bergarter hvor topografien går på tvers av 17

17 strøkretningene og vest for dette mer forvitret, kalkrik glimmerskifer med omfangsrike belter av marmor og kalkstein. Dette næringsrike og lett forvitrede berget gir flere viktige særtrekk ved Rananaturen. Det er flere større grottesystemer og underjordiske vannfar enn i noe annet norsk landskap. Kvartærgeologi Forekomster av løsmasser varierer i hele dalføret, og knytter seg hovedsakelig til dalbunnen. Deler av løsmassene på Storforshei ligger under marin grense, og består av elv og fjordavsetninger. Ved Storforshei ligger markerte myrsystemer på disse massene. I dalbunnen av Dunderlandsdalen finner en mest breelvsedimenter. Her er vegetasjonen karrig og jorda har mindre produksjonspotensiale enn dalsidenes tynne jordsmonn. Nord øst for Messingen finnes morene av større mektighet i et bredere belte i dalprofilet. Dette gir grunnlag for jordbruket ved Krokstrand og Storvollen. 6 Beskrivelse av forslag til detaljregulering 6.1 Planlagt arealbruk Reguleringsformål og løsninger 18

18 Utsnitt reguleringsplan Bildet over viser typisk utsnitt av reguleringsplanen som viser de ulike formålene: - Grått område veg - Grønt område landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift - Rød skravur er fareområde høyspent For nærmere detaljer om formål og bestemmelser til de ulike formålene se på reguleringsplantegninger og bestemmelser. 6.2 Tekniske forutsetninger Kjøreveger Planen skal sikre areal til utbedring av vegen, sikre adkomst til eiendommer langs vegen. I tillegg er detaljerte løsninger for veg tatt med så langt dette har vært mulig på dette nivå. Mange av detaljene må avklares i en videre detaljprosjektering. Med den nye kontraktsformen som Vegvesenet vil gjennomføre her, såkalt vegutviklingskontrakt, vil entreprenøren ha ansvar for prosjektering. Reguleringsplanen har en rekke bestemmelser og funksjonskrav som sikrer at ulike forhold ivaretas i de framtidige prosesser tilknyttet detaljprosjekteringen. 19

19 Planen legger til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 med slake kurver og akseptable stigningsforhold på strekningen Lille Majavatn Brenna slik at en kan oppnå 90 km/t standard på hele strekningen. Areal til vegformål avsettes noe bredere enn det fysiske inngrepet vegbyggingen medfører. Bakgrunnen for dette er at vegvesenet gjennom denne detaljreguleringsplanen også ønsker å legge til rette for at vegen kan driftes og vedlikeholdes på en enkel måte i fremtiden, og da ikke minst med hensyn til at det skal inngås en vegutviklingskontrakt. Entreprenør som får vegutviklingskontrakten skal få muligheten til å kunne foreta mindre justeringer av veglinjen innenfor regulert ramme når det detaljprosjekteres og hvis justeringen blir investerings- og driftsmessig fordelaktig. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) på planstrekningen for året 2015 var ca. 800 kjøretøy. Når Statens vegvesen utbedrer/lager ny veg dimensjoneres vegen for trafikkmengde beregnet 20 år frem i tid etter åpningsdato. Det tilsier at vegen skal dimensjoneres ut fra forventet trafikkmengde i år For denne vegstrekningen er det predikert en ÅDT på 1100 kjøretøy i år Nærmere beskrivelse av planstrekningen Hovedformålet med justeringen er å legge til rette for en H3 standard på hele strekningen. I gjeldende plan for strekningen var det ikke tilrettelagt for H3. 20

20 Veglinja er justert litt sideveis i forhold til gjeldende plan for å lette gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet starter ved Krokstrand i sør og strekker seg til litt nord for Bolna i Nord. Største endringen i det nye planforslaget er at de som tidligere hadde avkjørsel mot nord rett nord for Krokstrand bru nå må kjøre opp til avkjørselen til Krokstrand stasjon. For så å kjøre tilbake langs en parallell veg. 7Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger 7.1 Framkommelighet Ved en realisering av planforslaget oppnås en fremtidsrettet E6 som eliminerer dagens fremkommelighetsproblemer på strekningen. Eksisterende E6 og ny E6 blir for øvrig ca. like lange. 7.2 Samfunnsmessige forhold Ved en realisering av planforslaget oppnås en fremtidsrettet E6 som eliminerer dagens fremkommelighetsproblemer på strekningen. 21

21 7.3 Avlastet veg og forslag til omklassifisering Deler av gammel E6 vil bli tilbakeført til terreng. 7.4 Naboer Berørt bebyggelse Ingen bygninger blir direkte berørt av tiltaket. Innløsning av bebyggelse Det er to hytter som foreslås innløst i planprosessen. Begge grunneierne er kontaktet av Statens vegvesen i forkant av at plan er lagt ut på høring. Avkjørsler og andre naboforhold Ny E6 vil føre til en del endrede adkomstforhold for eiere av fritidsbebyggelse langs dagens veg. All fritidsbebyggelse er sikret adkomst. 7.5 Byggegrenser Generell byggegrense langs riksveg er 50 meter jfr. Vegloven Gang- og sykkeltrafikk Det finnes ikke noe sammenhengende gang- og sykkelvegnett i planområdet langs E6. I planområdet finnes det bare fritidsboliger. Tilrettelegging for gangog sykkeltrafikk er ikke noe effektmål i forbindelse med dette planarbeidet. 7.7 Kollektivtrafikk Tilrettelegging for kollektivtrafikk er ikke noe effektmål i forbindelse med dette planarbeidet. Illustrasjonstegninger og reguleringsplanen viser stopplommer å langs hele vegstrekningen. Ingen fastboende i området. 7.8 Nærmiljø/friluftsliv Friluftsliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i friluft og fritid, med sikte på miljøforbedring, mosjon og naturopplevelser. 22

22 Friluftsliv i planområdet er mye knyttet til den spredte fritidsbebyggelsen i området, områdene langs elva brukes av sportsfiskere og området ellers som brukes til turer i skog og mark. Det drives også jakt i området. Det antas at det som berøres av nytt terreng ikke er områder som har spesielt stor betydning i forhold til friluftsaktiviteter. 7.9 Naturmangfold Se vedlagt rapport, Sweco 7.10 Kulturmiljø Det er ingen kjente kulturminner i planområdet, men skulle det dukke opp noe under gjennomføringen av anlegget vil kulturminnemyndighetene bli varslet. Kjente krigsminner i planområdet blir ikke berørt av planforslaget Naturressurser Jordbruk I og med at det ikke finnes jordbruksareal av en viss bonitet langs vegstrekningen blir jordbruksinteresser ikke berørt av plantiltaket. Skogbruk Siden det bare finnes barskog av lav og middels bonitet vurderes plantiltaket å ikke ha vesentlige virkninger for skogbruk. Reindrift Planområdet ligger etter våre opplysninger innenfor Ildgruben og Saltfjellet reinbeitedistrikter. Vi kjenner foreløpig ikke til spesielle konflikter mellom reindriften og plassering av ny veg. Tiltaket berører for øvrig ikke sentrale flyttleier eller beiteområder. Videre opplyses det at både Ildgruben- og Saltfjellet reinbeitedistrikt har nærliggende beiteområder til planområdet, noe som medfører at rein i området må påregnes. 23

23 7.12 Støy og vibrasjoner Retningslinjer for behandling av støy i arealplaner, T-1442 kommer til anvendelse ved bygging av nye veger. Utbedring av E6 på denne strekningen vil ikke føre til noen endrede støyforhold til noen av naboene til vegen Massehåndtering Massehåndtering vil i utgangspunktet skje innenfor areal avsatt til vegformål og deponi/riggområde. Det er videre mulig at areal avsatt til vegformål, deponiområder eller riggområder på tilgrensede parseller tas i bruk Vannforskriften Med tanke på hvordan tiltaket kan påvirke vannkvaliteten må en generelt skille mellom virkninger knyttet til anleggsfasen og permanente virkninger. I anleggsfasen vil det foregår sprenging og partikler / næringsstoffer som slippes ut vil være en del av avrenning. Løsmasser og partikler fra vegfyllinger vil med tiden vaskes ut, men det legges opp til bruk av rene fyllingsmasser. Forurensninger kan videre oppstå i forbindelse med graving, masseforflytning, mellomlagring og deponering av masser. Søl av olje og drivstoff i forbindelse med anleggsmaskiner og vedlikehold av maskiner kan være en annen forurensningskilde. Med tanke på ferdigstilt veganlegg finnes det forskjellige miljøgifter, dvs. tungmetaller, som kan knyttes til bruk av kjøretøy. Forurensningskilden er bremser, dekk, karosseri, forbrenning og oljeutslipp. En annen forurensningskilde er selve vegbelegget / asfalten. I områder der dagens veglinje flyttes vil slike forurensninger følge etter. I nærføring til vann og vassdrag vil faren for å påvirke vanntilstanden være høyere, mens områder med torv, humusdekke og myr vil forhindre at partikler fra veg ledes direkte ut i vannet. Justert veglinje kommer ikke vesentlig nærmere vann og vassdrag enn dagens. I driftsfasen vil avrenning av tungmetaller og partikler fra vegtrafikk være avhengig av flere faktorer, bl.a. tidspunkt og mengde av nedbør. 24

24 Hele strekningen skal kartlegges for fremmede arter (planter) før anleggsarbeidet settes i gang. Dette for å unngå spreding av disse ved flytting av jordmasser Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Rasfare Rasfare er vurdert ut fra samt erfaringer fra drift av eksisterende E6. I følge skrednett ligger deler av ny E6 i utkant av rasområder (snø). Vi har ingen registrerte hendelser av hverken stien eller snø på dagens E6. Vår vurdering er derfor at ny E6 vil ikke være utsatt for rasfare (snøskred, steinsprang, o.l) Flomfare Dagens E6 følger Ranelva gjennom hele parsellen. Opp mot Saltfjellet, ved Bolna er det tett nærføring med elva. Vi er ikke kjent med at det har vært noen flomproblematikk i dette området. Vind Vegvesenet er ikke kjent med at det er spesielt vanskelige vindforhold i området. Menneske- og virksomhetsbasert fare Planområdet er tilnærmet ubebygd, foruten noen hytter langs vegen. Det er ingen menneske- og virksomhetsbaserte farer innen planområdet. Beredskap Vegstegning kan være sannsynlig i kortere perioder i forbindelse med ulykker eller uvær. Det finnes ingen omkjøringsalternativer. Det kan være risiko for terroraksjoner, sabotasje og hærverk, selv om sannsynligheten for alvorlige aksjoner på denne strekningen anses som liten. Med de lave trafikktallene vi opererer med på denne strekningen vil sannsynligheten for tap av menneskeliv i tilknytning til eventuelle aksjoner på E6 vurderes som liten. Trafikksikkerhet Ny veg bygges med en standard og geometri som skal redusere risiko for trafikkulykker, som igjen vil bidra til å redusere skadeomfanget i de ulykker som skjer. Forurensning Dersom det finnes private brønner som er i bruk, og man ser at nedslagsfeltet og/eller selve brønnen berøres av riksvegutbyggingen, bør disse der det er praktisk mulig forsynes fra ny brønn. 25

25 8 Gjennomføring av forslag til plan Bygging av strekningen er godt i gang. Denne reguleringsplanen utarbeides for å oppnå H3 på hele strekningen. 9 Vedlegg 1. Forslag til plankart 2. Forslag til bestemmelser 3. Andre dokumenter (utredninger etc.) Planbestemmelser 1 GENERELT 1.0 Formål Detaljregulering for E6 krokstrand - Bolna skal legge til rette for bygging av ny E6, samt sikre fremtidig arealdisponeringen rundt ny E Planavgrensning Det regulerte området er vist med plangrense på plankart, sist revidert mai 2018 i målestokk 1:2000. Planens avgrensning er fra Krokstrand til Bolna. 1.2 Planområdets arealformål og hensynssoner Området reguleres til følgende formål, jfr plan- og bygningsloven 12-5 og 12-6: 12-5 nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg o_sv, f_sv, SKV,o_SV Annen veggrunn o_svt 12-5 nr. 5 Landbruks-, natur-, og friluftsformål samt reindrift 26

26 LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag Områdebestemmelser Anlegg- og riggområde 12-6 Faresone Høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler) H370 27

27 2 FELLESBESTEMMELSER 2.0 Der ikke annet er vist i plankartet gjelder veglovens 29 om byggegrensen 50 meter fra senterlinje riksveg. Forbudet gjelder ikke tekniske bygg i tilknytning til veganlegget. 2.1 Kommer det fram gjenstander eller spor etter menneskelig aktivitet ved gravearbeid som omfattes av kulturminnelovgivningen skal arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune, kulturetaten. 2.2 Anbefalingene i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442(2012), tabell 3» skal overholdes så langt det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig etter kost/nytte-vurderinger(ambisjonsnivåmetoden). Skjermingstiltak kan være voller, skjermer eller tiltak på fasaden slik at det oppnås tilfredsstillende støynivå på privat uteplass. Plassering og utstrekning av støyvoller/skjermer framgår av plankartet. Behov for ytterligere vurderinger i byggeplanfasen (fasadetiltak, plassering av lokalt skjermet uteplass, etc) fremgår av X-tegninger. Før ny E6 kan tas i bruk skal støyskjerming være etablert. 2.3 Veganlegget og de elementene som inngår skal gis en god terrengbehandling og utforming. Terrenginngrep i forbindelse med veganlegg skal skje mest mulig skånsomt og innordnes i øvrig landskap. Vegskjæringer og fyllinger, rigg og deponi områder skal revegeteres og behandles på en tilfredsstillende måte. Før arealer til veg, vegens sidearealer, rigg og deponi tas i bruk skal vekstmasser fra området avdekkes og mellomlagres. Det skal utarbeides rigg- og marksikringsplan dersom deponiområder tas i bruk. Rigg- og marksikringsplanen skal sette en ytre grense for arbeidet, og 28

28 omfatte arealer midlertidig deponi, permanente deponi, rigg- og anleggsområde, samt hvordan ulike masser skal håndteres på en forsvarlig måte. Planen skal godkjennes av byggherre. 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 3.1 Generelt Formålet omfatter arealer til offentlig veg, vegkryss, stopplommer, grøft- og skråningsareal, rekkverk og andre anlegg som naturlig tilhører ny veg. I gjennomføringsfasen tillates arealet benyttet til all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget, herunder midlertidige bygninger og anlegg, lagring mm Vegfyllinger skal slakes ut mot overflatedyrka mark Vegfyllinger skal slakes ut til minimum 1:7, utenfor vegens sikkerhetssone, og revegeteres tilsvarende tilstøtende areal alle steder hvor det i dag er overflatedyrka mark. Unntaket er dersom geotekniske vurderingsrapporter (eksisterende og fremtidige) fraråder en slik utslaking. De deler av eksisterende E6 som ikke tjener noe formål skal fjernes og området revegeteres til omkringliggende områder samtidig som veganlegget ferdigsstilles Flyttleier for reindrifta Alle steder reindrifta har flyttleier skal det søkes å etablere skråningshelning 1:4 eller slakere Justeringer i byggeplanfase Om det i byggeplanen skulle vise seg at det er formålstjenlig å gjøre endringer på vegen som går inn på formålet annen veggrunn, vurderes dette ikke å være i strid med planen. Tilsvarende vurderes små justeringer av senterlinje og vegskulder ikke å være i strid med planen. 29

29 3.2 Offentlige veger Offentlig veg o_sv1 Formålet omfatter arealer til kjøreveg, vegkryss, avkjørsler, stopplasser, kulvert, bruer, grøft- og skråningsareal, bruer, rekkverk, støttemurer, støytiltak, bomstasjon og andre anlegg som naturlig tilhører ny veg. Hele eller deler av private veger kan også ligge innenfor området Annen veggrunn o_svt Formålet omfatter arealer til grøft og skråningsareal, rekkverk, støttemurer, støytiltak, sikring av skjæringer, belysning og andre anlegg og inngrep som naturlig tilhører arealformålet veg. Arealet kan benyttes som rigg og midlertidig deponiområde under anleggsperioden. Vegbyggingsmaterialer kan hentes fra området. Etter endt anleggsperiode skal området opparbeides i tråd med vegvesenets håndbøker. 3.4 Felles privat veg f_sv1, f_sv2, f_sv3, f_sv6, f_sv7, Adkomstveger vil bli opparbeidet som vist i plan og er regulert som felles privat veg. I tabellen i planbeskrivelsen vises det til profilnummer og hvilke gnr. som er tilknyttet til de respektive adkomstene. 30

30 Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Postboks BODØ Tlf: (+47) vegvesen.no Trygt fram sammen