Off. ettersyn REGULERINGSPLAN. Prosjekt: E6 Helgeland. Parsell: Krokstrand - Bolna Kommune: Rana Kommune

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Off. ettersyn Prosjekt: E6 Helgeland Parsell: Krokstrand - Bolna Kommune: Rana Kommune Region nord Bodø, R.vegktr September 2018

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn for planforslaget Planområdet Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for E6 Krokstrand - Bolna Målsettinger for planforslaget Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Planprosess og medvirkning Varsel om planoppstart Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Vannforskriften Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Beliggenhet Dagens og tilstøtende arealbruk Trafikkforhold Teknisk infrastruktur Landskapsbilde/bybilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Grunnforhold Beskrivelse av forslag til detaljregulering Planlagt arealbruk Tekniske forutsetninger Kryss og avkjørsler Nærmere beskrivelse av planstrekningen Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger Framkommelighet Samfunnsmessige forhold Avlastet veg og forslag til omklassifisering Naboer Byggegrenser

3 7.6 Gang- og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Støy og vibrasjoner Massehåndtering Vannforskriften Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Vedlegg Forslag til plankart Forslag til bestemmelser Andre dokumenter (utredninger etc.)

4 1 Sammendrag Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 som eliminerer dagens fremkommelighetsproblemer på strekningen. Ny veg vil i all hovedsak følge eksisterende veg med nødvendige kurveutbedringer. Planen skal vise alle arealinngrep som er nødvendig i forbindelse med bygging av vegen, og den skal avklare framtidig arealbruk i planområdet. 2 Innledning Med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7 har Statens vegvesen i samarbeid med Rana kommune utarbeidet detaljregulering for strekningen E6 Krokstrand - Bolna. Hva er en detaljregulering? En detaljregulering er et detaljert plankart med planbestemmelser og planbeskrivelse. Detaljregulering skal følge opp og konkretisere overordnet arealdisponering i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller områderegulering. Formålet med en detaljregulering er derfor å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planområdet skal utnyttes eller vernes. Detaljreguleringen er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. Statens vegvesen har ansvaret for planarbeidet til og med merknadsbehandling etter høringsperioden. Deretter mottar Rana kommune planbeskrivelse, plankart og plan til politisk behandling. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for standardklasse H3 med fartsgrense 90 km/t på strekningen. 3

5 Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 annonsert i Rana Blad februar Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble sendt ut til offentlige instanser samt grunneiere og andre berørte. Planforslaget består av følgende deler: Plankart Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Fagrapporter, Miljørapport, Ingenørgeologisk rapport, Skredfarevurdering, Geoteknisk vurdering og Støyrapport Planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tiden på følgende steder: Rana kommune, servicetorget, rådhuset, Mo i Rana Statens vegvesen trafikkstasjon, Svortdalen, Mo i Rana Internett: Internett: Varsel om offentlig ettersyn blir kunngjort i Rana Blad. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser. Eventuelle merknader til planforslaget må innen sendes skriftlige til: Statens vegvesen Region Nord, Postboks 1403, 8002 Bodø eller: firmapostnord@vegvesen.no Kontaktperson i Rana kommune: Arnt- Eirik Myrvang, tlf Kontaktperson i Statens vegvesen: Svein Bjørgo Larsen, tlf e post: svein.larsen@vegvesen.no 4

6 Statens vegvesen lager en oppsummering av innkomne merknader, og foretar eventuell justering av planforslaget før dette sendes kommunen for politisk behandling. Kommunens vedtak kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet iht. Plan og bygningslovens Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen. Eventuell klage stiles til Fylkesmannen og sendes til kommunen. Planforslaget er utarbeidet i regi av Statens vegvesen, region Nord ved: Bård Nyland prosjektleder Svein Bjørgo Larsen planleggingsleder/ prosessleder May Brith Holand prosjekteringsleder Henrik Lissman fagansvarlig geotekniker Per Christian Enger fagansvarlig grunnerverv Konsulent: Aas-Jakobsen/Selberg/ ViaNova /GeoVita/ NGI/Sweco/Brekke Strand 5

7 3 Bakgrunn for planforslaget E6 på Helgeland er en viktig del av den nasjonale transportkorridoren mellom Nord- og Sør-Norge. Samtidig knytter transportkorridoren i stor grad sammen regioner (eks. Helgeland og Saltenregionen) og kommunesentra til felles boog arbeidsmarkedsområder. Prosjekt E6 Helgeland omfatter en strekningen på ca. 26 mil som strekker seg fra Trøndelag grense til Bolna i Rana. Strekningen har stedvis en dårlig til svært dårlig vegstandard som hindrer effektiv transport. Hovedproblemet er at E6 er smal og svingete. I tillegg er dekket dårlig på deler av strekningen og vegen har stedvis for dårlig bæreevne. Flere partier på E6 har telehiv, spor og ujevnheter. Manglende gang- og sykkelveger samt bebyggelse og mange avkjørsler langs vegen skaper også trafikksikkerhetsutfordringer. Det skjer årlig om lag 40 trafikkulykker med personskader på strekningen Trøndelag grense til Bolna i Rana. I disse ulykkene blir 2-3 personer drept og ytterligere 5-6 personer hardt skadd hvert år. Utforkjøringer er dominerende ulykkestype med over 45% av ulykkene, mens møteulykker utgjør nesten 25%. Den dårlige vegstandarden gir kraftig redusert kjørehastighet, spesielt for næringstransport, dårlig trafikksikkerhet og ulemper for naboer langs vegen. Med bakgrunn i dette er det et stort behov for å gjennomføre en utbedring og ombygging av lange strekninger av E6 på Helgeland. Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 som eliminerer dagens risikoforhold på strekningen og legger til rette for effektiv transport. Detaljreguleringsplanen skal videre legge til rette for at ny E6 kan driftes og vedlikeholdes på en enkel måte i fremtiden. 6

8 3.1 Planområdet 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for E6 Krokstrand - Bolna Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 som eliminerer dagens fremkommelighetsproblemer på strekningen. Ny veg vil i all hovedsak følge eksisterende veg med nødvendige kurveutbedringer. Planen skal vise alle arealinngrep som er nødvendig i forbindelse med bygging av vegen, og den skal avklare framtidig arealbruk i planområdet. Tiltaket vil være med på å skaffe Helgeland et bedre hovedvegnett, og er en del av utbedring av E6 gjennom Rana kommune. Framkommelighet og trafikksikkerheten bedres ved at man: Reduserer transportkostnadene for næringslivet. Lik standard for E6 på hele strekningen. Reduserer antall ulykker for alle trafikantgrupper. Reguleringsplankart m/reguleringsbestemmelser vil være juridisk bindende i forhold til hvilke tiltak Statens vegvesen kan gjennomføre i forbindelse med 7

9 vegbyggingen. Vedtatt reguleringsplan gir også hjemmel for å erverve nødvendig grunn for gjennomføring av tiltaket. Planen skal også vise hvilke tiltak som skal gjennomføres for å bøte på negative effekter av vegbyggingen. Gjennom en reguleringsplanprosess i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser skal en også sikre seg at alle grunneiere og berørte instanser har mulighet til å ivareta sine egne interesser gjennom informasjon og medvirkning. 3.3 Målsettinger for planforslaget Målet er å utarbeide en detaljregulering for E6 på strekningen er tilrettelegging for standardklasse H3 med fartsgrense 90 km/t. 3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Statens vegvesen har i samråd med ansvarlig myndighet, Rana kommune, vurdert planen til ikke å falle inn under oppfangskriteriene jfr. 2, 3 og 4 i forskrift om konsekvensutredninger. 8

10 4 Planprosess og medvirkning Med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7 har Statens vegvesen i samarbeid med Rana kommune, utarbeidet revidert detaljreguleringsplan for E6 Krokstrand - Bolna. En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. En reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering. I denne planprosessen er det utarbeidet en detaljreguleringsplan ihht. Pbl Skjematisk kan planprosessen skisseres som vist i figuren under. Grønn bakgrunnsfarge henspeiler på når det er mulig å komme med innspill til planprosessen. PLANOPPSTART KUNNGJØRES PBL 12-8 STATENS VEGVESEN UTARBEIDER FORSLAG TIL DETALJREGULER - INGSPLAN HØRING/ OFFENTLIG ETTERSYN PBL DETALJREGULER- INGSPLAN VEDTAS AV RANA KOMMUNESTYRE PBL Skissert planprosess PBL Ved planoppstart skal berørte offentlige organer, grunneiere og andre interesserte varsles om at planarbeidet er igangsatt. Innen en nærmere angitt frist kan berørte parter sende inn forslag til endringer, merknader eller kommentarer til planforslaget. Alle innspill vil bli vurdert og eventuelt tatt med i den videre planleggingen. 9

11 Når Statens vegvesen har utarbeidet et forslag til detaljreguleringsplan vil planforslaget bli lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Ved utleggelse til offentlig ettersyn har igjen berørte parter mulighet til å sende inn forslag til endringer, merknader eller kommentarer til planforslaget. Alle forslag og innspill vil bli vurdert av Statens vegvesen gjennom en såkalt merknadsbehandling og eventuelt bli innarbeidet i detaljreguleringsplanen. Planforslaget vil deretter bli overlevert Rana kommune til sluttbehandling. Rana kommune overtar da det formelle ansvaret for den videre saksbehandling og vedtak av detaljreguleringsplanen. Vedtatt detaljreguleringsplan vil utgjøre hjemmelsgrunnlaget for innløsning / ekspropriasjon av nødvendig veggrunn og rettigheter, samt bygging av ny E6. Vedtatt detaljreguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter 1-9. Eventuell klage sendes via Rana kommune. 4.1 Varsel om planoppstart Ved varsel om planoppstart ble det sendt brev til samtlige grunneiere innen planområdet. Likelydende informasjon ble annonsert i lokalavisen (Rana Blad), samt oversendt sektormyndighetene. Det ble gjennomført oppstartsmøte med Rana kommune og planoppstart ble varslet Innspill til oppstartsvarselet: Ellen Johanne Krokstrand GBnr 74/3 og 73/4 Ønsker adkomst til parseller som ligger på andre siden av gården samt en parallell veg langs E6 for å nå skogteiger. Statens vegvesen: Dette innspillet er videreformidlet til parsellen Raufjellfors Krokstrand. Der er det regulert inn avkjørsel til teiger på andre siden av vegen. Jørn Ivan Rødahl GBFnr 75/1/6 Har hytte med adkomst fra E6 håper at denne adkomsten eller adkomst i nærheten blir opprettholdt. Statens vegvesen: Alle hytter på planstrekningen har fått avkjørsel og parkeringsplass. Ikke alle har fått avkjørsel der de hadde det før men alle er sikret adkomst til hyttene sine. 10

12 Ståle Krokstrand, representant for alle fritidseiendommer, 8stk, rett nord for Krokstrand bru 1. Plassering av avkjørsel hytteområde Krokstrand nord 2. Trafikksikkerhet Krokstrand bru I dag har vi avkjørsel rett nord for Krokstrand bru. Har forståelse for reduksjon av antall avkjørsler. Dersom avkjørsler skal samles med avkjørsel til Krokstrand stasjon ønsker vi denne avkjørsel plassert nærmest mulig ny bru som i dag. Dette for å ha kort vei til Krokstrand Sør samt å begrense utgifter til brøyting vinterstid. Sommer og vinter bruker vi området på andre siden av elven, og har derfor behov for å kunne krysse den nye brua på trygt og forsvarlig vis. Det er ønske om gang og sykkelveg over brua. Statens vegvesen: Avkjørsel til de hyttene som ligger like nord for Krokstrand bru er koblet sammen med avkjørsel til Krokstrand stasjon. Dette er utformet som et kryss. Avstanden fra dagens avkjørsel kommer av krav til avstand mellom kryss på veg med standardklasse H3 og fartsgrense 90 km/t. Ny bru er ikke utformet med 3m G/S- bane da vi mener det ikke er behov for dette med den trafikken vi har i området. Direktoratet for mineralforvaltning Ut ifra oversiktskart over planområdet kan DMF se at den omsøkte strekningen går gjennom forekomster av pukkressurser som av NGU er registrert som lokalt viktige. I forbindelse med utarbeidingen av planforslaget forventer DMF at det gis vurdering av hvilke konsekvenser planen kan få for mineralforekomsten ved Krokstrand samt Krokstrand steinbrudd. Statens vegvesen: Innspill tas til orientering. Rana turistforening Rana turistforening har et hyttetun på Bolna. De har egen avkjørsel fra E6 med tilhørende parkeringsplass. Den ene av de to hyttene på tunet er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Det er viktig for turistforeningen at dette blir hensyntatt under planlegging av ny E6. Dagens parkeringsplass har plass til 8-10 biler. Statens vegvesen: Planforslaget tar hensyn til Rana turistforening sitt innspill. Bjørn Krokstrand og Anne-Gerd Sollie GBnr 75/1/5 Har følgende innspill til omreguleringen: Støyvoll Ber om at det blir bygd en støyvoll på strekningen mellom ny bru og forbi de to fritidsboligene som ligger i området. Avkjøring Dagens avkjørsel er i dag plassert like nord for dagens bru, i gjeldende reguleringsplan er den flyttet litt nordover, vi frykter at den blir flyttet lengre nordover mot avkjørsel til 11

13 Krokstrand stasjon. Dette vil gi oss en vesentlig lengre adkomst med økte utgifter til drift og vedlikehold. Trafikksikkerhet Ny bro bør bygges med egent gang- og sykkelfelt til de myke trafikantene. Alternativet er at dagens bro med kulvert under dagens bro som alternativ til myke trafikanter. Statens vegvesen: Støy: støyberegninger viser at det ikke er krav til støyvoll på strekningen. Avkjøring: Avkjørsel til de hyttene som ligger like nord for Krokstrand bru er koblet sammen med avkjørsel til Krokstrand stasjon. Dette er utformet som et kryss. Avstanden fra dagens avkjørsel kommer av krav til avstand mellom kryss på veg med standardklasse H3 og fartsgrense 90 km/t. Trafikksikkerhet: Ny bru er ikke utformet med 3m G/S- bane da vi mener det ikke er behov for dette med den trafikken vi har i området. STATSKOG Viktig at avkjørsler til fritidsbebyggelse, festetomter, langs E6 opprettholdes. Statskog har en hytte på Krokstrand til utleie viktig at den også får avkjørsel. Statens vegvesen: All fritidsbebyggelse er sikret adkomst. Statskog sin hytte på Krokstrand er sikret adkomst. Ståle Krokstrand Har tidligere sendt innspill til oppstartsvarselet. Følger her opp med konkret forslag: Mål for Statens vegvesen, færrest mulig avkjørsler i 90 sonen på E6 Middel: Beholde gammelbrua på Krokstrand Kulvert under ny E6 rett øst for ela og ny bru. Moveien brukes som i dag. Avkjørsel til Krokstrand kafe også for: Hyttefolk, Statskog hytte, Krokstrand stasjon Ny vei til Krokstrand stasjon anlegges parallelt langs ny E6 Gammel E6 brukes som vei til Statskog hytta. Statens vegvesen: Den gamle brua på Krokstrand må rives da den er i så dårlig forfatning at den ikke bør brukes lengre enn til ny veg står ferdig. Statens vegvesen vil ikke ha ansvaret for drift og vedlikehold for brua i fremtiden. Tove Rakvaag, Krokstrand kafe og overnatting AS Tidligere beregninger tilsier lydisolering av eksisterende bygg på Krokstrand. Regner med at det blir utført før oppstart av anleggsarbeidet. Statens vegvesen: Boliger som har krav til støyisolering vil bli støyisolert innen ny E6 skal åpne. 12

14 4.2 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Statens vegvesen har i samråd med ansvarlig myndighet, Rana kommune, vurdert planen til ikke å falle inn under oppfangskriteriene jfr. 2, 3 og 4 i forskrift om konsekvensutredninger. 4.3 Vannforskriften Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Med vannforekomst menes det en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse. Det er et mål i vannforskriften at overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forberedes og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst klassifisering god økologisk og kjemisk tilstand. 13

15 5 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet 5.1 Beliggenhet Området ligger i nordenden av Dunderlandsdalen på vei opp mot Saltfjellet. Planforslaget strekker seg fra Krokstrand i sør til like nord for Bolna. Planstrekningen er på ca. 13 km. 14

16 5.2 Dagens og tilstøtende arealbruk Utsnitt av kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel ( ) er alt landareal i planområde, bortsett fra veg, avsatt til LNFR område. Reguleringsplaner for E6 Krokstrand, plan Id 6021, og E6 Krokstrand - Bolna, plan Id 6024, begge vedtatt , vil bli erstattet av det nye planforslaget. Areal som er regulert i gjeldende reguleringsplaner vises som rødt areal og ligger opp på planforslagets reguleringsformål. Slik er det det enkelt å oppfatte hvor planforslaget er utvidet i forhold til gjeldende reguleringsplaner. Samtidig kommer det frem hvilke reguleringsformål som skal reguleres inn på ny plan. 15

17 16

18 17

19 18

20 19

21 20

22 5.3 Trafikkforhold Dagens vei ble utbedret på 90 tallet med breddeutvidelse, nytt asfaltdekke og noen høybrekk ble utbedret. Vegen har delvis dårlig bæreevne og preges fortsatt av dårlig horisontal og vertikalkurvatur i forhold til den standarden man ønsker på E6 gjennom Nordland. I perioden er det registrert i alt 5 politirapporterte personskadeulykker. Av disse er 2 ulykker med lettere personskade, 2 alvorlig skadd og 1 med dødsfall. Vanligste ulykkestype er utforkjøringsulykker og møteulykker. 5.4 Teknisk infrastruktur Det er fleire plasser i planområdet at høgspentledninger krysser E6. 21

23 5.5 Landskapsbilde/bybilde Vegen ligger i lengdesnitt gjennom to landskapstyper slik de er beskrevet og klassifisert i NIJOS inndeling i landskapsregioner i Norge: Indre Rana som del av innlandsbygdene i Nordland. Saltfjellet som del av høgfjellet i Nordland og Troms. Den altoverveiende delen av dette ligger i den førstnevnte av disse landskapsregionene. Ranelva er nervestrengen og ledetråden gjennom så å si hele denne landskapssekvensen, og dagens veg følger sammen med Nordlandsbanen elva nesten slavisk. Bosettingen er tett knyttet til vegen, jernbanen og elva. Først opp mot snaufjellet løser det karakteristiske tverrsnittet med elva, vegen og bosettingen i dalbunnen seg opp. Det er langt mellom bosettingskonsentrasjonene etter Mo og Selfors. Skonseng/Røssvoll og Storforshei er de eneste større konsentrasjonene av bebyggelse lengre opp i dalen. Ellers er det hovedsakelig mindre grendelag ved Nevermoen, Dunderland, Storvollen og Krokstrand. Jordbruk og gårdsbebyggelse finnes der det er elvesletter med løsmasseavsetninger i noe omfang. Naturgeografisk inneholder Ranlandskapet mange interessante trekk. Mye av berggrunnen består av glimmerskifer, og det er også store områder med kalksteinforekomster. Dette gir landskapsbildet en høy grad av frodighet når man ser dette i forhold til områdets nordlige beliggenhet klimatisk sett. Grana har sin naturlige nordgrense i Rana. Den finnes i en veksling fra bortimot ren bestand til blandingsbarskog med bjørk og med overgang til mer ensartet bjørkeskogbestand opp mot fjellet. På tørre områder opptrer også furua som dominerende treslag. Det finnes rester av gamle beitepregede kulturmarkstyper, men disse er mange steder i ferd med å gro igjen, og er ikke spesielt rikt representert i dalen. 22

24 Berggrunnen har også gitt opphav til Ranas særmerkte leveveg, gruvedriften. Jernverket setter sitt markante preg på bymiljøet i Mo, og det er kraftige spor i landskapet der gruvedriften har tatt ut masser, f.eks. ovenfor Storforshei og ved Eiteråga. Også på elva setter bergartene sitt preg. Mange steder har elva gravet seg ned i det relativt bløte og kalkrike berget, som står igjen som framspring og skrenter over elveløpet. Det er gjennomgående en harmonisk veksling mellom stryk og stille partier, men også med dramatiske fossefall. Dagens riksveg har på størstedelen av strekningen mer karakter av livsnerve enn av barriere. Den følger i store trekk hoveddragene i landskapet uten å bryte markant med dets egne former. Dessuten er trafikkbelastningen de fleste steder så liten at barrierevirkningen ikke er påtrengende, men det kan være et negativt trekk at den i så stor grad begrenser adkomsten til elva. 5.6 Nærmiljø/friluftsliv Områdene langs planstrekningen er populære friluftsområder. Desto lengre opp mot Saltfjellet man kommer øker aktiviteten. Området rundt Bolna har verdi som svært viktig friluftsområde i friluftskartleggingen. Bolna er et sentralt område for flere turløyper i området. Kartlegging er gjort i henhold til Miljødirektoratets veileder, DN håndbok , og finnes i naturbasen (miljodirektoratet.no). Ranelva er også en populær elv å fiske i. 5.7 Naturmangfold Når det gjelder de akvatiske verdiene på strekningen er det først og fremst Ranelva som er av stor verdi. Ranelva fører opprinnelig anadrom fisk opp til Raufjellforsen, men på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro) har det ikke vært laks i øvre del av elva siden Elva har vært rotenonbehandlet ved fleire anledninger og ble friskmeldt i 2009, men Gyro ble påvist i 2014 med etterfølgende ny behandling. Det er trolig mange år til det blir aktuelt å slippe laks og sjøørret opp til øvre deler av elva, men Ranelva med sideelver og bekker skal hensyntas som om det hadde vært anadrom fisk der i dag. I og med at parsell 9 og 10 ligger godt ovenfor Raufjellforsen er ikkje Ranelva lakseførende langs prosjektstrekningen. 23

25 Likevel kan utslipp til elva potensielt påvirke den anadrome delen og det må være fokus på å unngå forurensning til vann i anleggsperioden. Veilinja krysses av en rekke bekker på prosjektstrekningen og det er viktig at det bygges fiskevennlige bruer/kulverter der det er behov for dette. Det er registrert noen verdifulle naturtyper i influensområdet. Utbyggingen vil legge beslag på deler av den viktige naturtypen kilder og kildebekker. Det er ikke registrert hekkende rovfugl innenfor influensområdet. Områdene kan bli mindre attraktive under anleggsperioden på grunn av økt støy og aktivitet. Dette gjelder både fugl og andre pattedy, men det finnes gode habitater i nærheten som kan benyttes. 5.8 Kulturmiljø I forbindelse med utarbeidelse av gjeldende planer for strekningen ble Sametinget, kulturminneavdelingen i Nordland fylkeskommune engasjert, for å befare området i forhold til kulturminner. Det ble befart langs hele E6 med en brei korridor til begge sider. Det ble ikke funnet automatiske fredede kulturminner eller spor etter dette. Men de minner om varslingsplikten dersom det skulle dukke opp noen. Vi er kjent med at det er kulturminner fra krigen i området, Bolna fangeleir og Randalsvollen fangeleir og gravplass. Bolna fangeleir: 24

26 Randalsvollen gravplass: 5.9 Grunnforhold Berggrunn Dunderlandsdalen kan ut fra berggrunnen deles i hovedsakelig 2 områder. Det går et skille i nordøst-sørvest ved Krokstrand. Øst for dette ligger det større partier med granittiske bergarter hvor topografien går på tvers av strøkretningene og vest for dette mer forvitret, kalkrik glimmerskifer med omfangsrike belter av marmor og kalkstein. Dette næringsrike og lett forvitrede berget gir flere viktige særtrekk ved Rananaturen. Det er flere større grottesystemer og underjordiske vannfar enn i noe annet norsk landskap. 25

27 Kvartærgeologi Forekomster av løsmasser varierer i hele dalføret, og knytter seg hovedsakelig til dalbunnen. I dalbunnen av Dunderlandsdalen finner en mest breelvsedimenter. Her er vegetasjonen karrig og jorda har mindre produksjonspotensialet enn dalsidenes tynne jordsmonn. Nord øst for Messingen finnes morene av større mektighet i et bredere belte i dalprofilet. Dette gir grunnlag for jordbruket ved Krokstrand og Storvollen. Hele prosjektområdet ligger over marin grense som er på ca. 125 moh. 26

28 Det er utarbeidet egen ingeniørgeologisk rapport for hele strekningen, se vedlegg. 27

29 6 Beskrivelse av forslag til detaljregulering 6.1 Planlagt arealbruk Reguleringsformål og løsninger Utsnitt reguleringsplan Bildet over viser typisk utsnitt av reguleringsplanen som viser de ulike formålene: - Grått område- veg, rasteplass - Mørkegrønt område - grøntområde - Grønt område landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift - Rød skravur - fareområde høyspent - Svart skravur over område betyr midlertidig bruk i anleggsfasen. For nærmere detaljer om formål og bestemmelser til de ulike formålene se på reguleringsplantegninger og bestemmelser. Det som er regulert til veg og vegformål skal eies av Statens vegvesen. 28

30 6.2 Tekniske forutsetninger Kjøreveger Planen skal sikre areal til utbedring av vegen, sikre adkomst til eiendommer langs vegen. I tillegg er detaljerte løsninger for veg tatt med så langt dette har vært mulig på dette nivå. Reguleringsplanen har en rekke bestemmelser og funksjonskrav som sikrer at ulike forhold ivaretas i de framtidige prosesser tilknyttet detaljprosjekteringen. Planen legger til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 med slake kurver og akseptable stigningsforhold på strekningen Krokstrand - Bolna slik at en kan oppnå fartsgrense 90 km/t standard på hele strekningen. Areal til vegformål avsettes noe bredere enn det fysiske inngrepet vegbyggingen medfører. Bakgrunnen for dette er at vegvesenet gjennom denne detaljreguleringsplanen også ønsker å legge til rette for at vegen kan driftes og vedlikeholdes (rydding av kantvegetasjon og andre sikkerhetstiltak) på en enkel måte i fremtiden, tilpasset en vegutviklingskontrakt. Valgt entreprenør får muligheten til å kunne foreta mindre justeringer av veglinjen innenfor regulert ramme når det detaljprosjekteres og hvis justeringen blir investerings- og driftsmessig fordelaktig. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) på planstrekningen for året 2017 var ca. 800 kjøretøy. Når Statens vegvesen utbedrer/lager ny veg dimensjoneres vegen for trafikkmengde beregnet 20 år frem i tid etter åpningsdato. Det tilsier at vegen skal dimensjoneres ut fra forventet trafikkmengde i år For denne vegstrekningen er det predikert en ÅDT på 950 kjøretøy i år

31 6.3 Kryss og avkjørsler Statens vegvesen vil av trafikksikkerhetshensyn aktivt sikre at det blir færrest mulig direkteavkjørsler ut på ny E6. Dette sikres først og fremst gjennom måten vegen blir planlagt og bygd på, men også ved at det vil bli gjennomført en streng vurdering av nye avkjørsler i fremtiden. Følgende avkjørsler vil bli tillatt på ny E6. Tabell 1 Oversikt over avkjørsler/kryss på planstrekningen Profil Regulert Type avkjørsel Bruksrett nr. som o_sv1 Kanalisert kryss Offentlig Med pil Fritidsbebyggelse Privat (Statskog) f_sv1 Atkomstveg til fritidsbebyggelse Kanalisert kryss Felles privat veg for Gnr. 75/1, 75/3, 75/4, 75/5, 75/6, 75/7, 75/11, 75/13, 75/14, 75/15, 75/16 75/17, 75/18, 75/19, 75/23, 75/24, 75/1/1, 75/3/1 og 75/1/ Med pil Fritidsbebyggelse/Bolig Privat Med pil Driftsavkjørsel Privat Med pil Driftsavkjørsel Privat o_sv1 Kryss til Virvassdalen Offentlig 30

32 41020 Med pil Driftsavkjørsel Privat Med pil Fritidsbebyggelese Privat f_sv2 Samleveg fritidsbebyggelse Med pil Fritidsbebyggelese Felles privat veg for Gnr. 75/1, 75/1/12 og 75/1/8 Privat parkeringsplasser f_sv3 Atkomstveg til fritidsbebyggelse og Bane Nor Felles privat veg for Gnr. 75/1, 75/10, 75/1/7, 75/1/10, 75/1/11 parkeringsplasser Med pil Fritidsbebyggelese Privat parkeringsplasser Med pil Fritidsbebyggelese Privat parkeringsplasser f_sv4 Dagens avkjørsel til Nasa Felles privat veg for Gnr. 147/15, 147/15/14, 147/15/31, Med pil Driftsavkjørsel Privat 147/15/ Med pil Fritidsbebyggelese Parkeringsplasser Privat Med pil Fritidsbebyggelese Parkeringsplasser Privat Med pil Framtidig atkomst til Nasa Privat 31

33 48150 Med pil Fritidsbebyggelese Bane Nor Privat, rettighet som i dag o_sv2 Bolnastua Parkeringsplass Offentlig Med pil Fritidsbebyggelese Parkeringsplasser Privat o_sv3 Kryss til Bolna stasjon Offentlig o_sv3 Parkeringsplasser Offentlig Bolna f_sv5 Veg til Bolna stasjon Med pil Fritidsbebyggelese Parkeringsplasser f_sv6 Atkomstveg til fritidsbebyggelse Felles privat veg for Gnr. 147/8, 147/10, 147/15, 147/20 147/75 og 147/76 Privat Felles privat veg for Gnr. 147/15, 147/54, 147/15/ f_sv7 Atkomstveg til Bane Nor Felles privat veg for Gnr. 147/8 og 147/15 Vi ber spesielt grunneiere og rettighetshavere om at de går gjennom listen og sjekker at deres rettigheter og behov er ivaretatt. 6.4 Nærmere beskrivelse av planstrekningen Hovedformålet med justeringen er å legge til rette for en H3 standard med fartsgrense 90 km/t på hele strekningen. I gjeldende plan for strekningen var det tilrettelagt for fartsgrense 80 km/t. 32

34 Ny veg er planlagt bygd litt sideforskjøvet i forhold til dagens veg. Denne løsningen er valg for å kunne bygge ny veg uten å forstyrre dagens trafikk i anleggsperioden. Prosjektet starter ved Krokstrand i sør og strekker seg til nord for Bolna i Nord. Planstrekningen er på ca 13 km. Utsnitt vegmodell Planstrekningen starter sør for Krokstrand. Det er planlagt kanalisert kryss med venstre og høyresvingefelt til Krokstrand kro og camping. Det skal etableres en ny rasteplass i tilknytning til kroa på Krokstrand. Her vil det også bli etablert oppstillingsplasser for store kjøretøy, dimensjonert for modulvogntog. 33

35 Rasteplass Krokstrand Det skal etableres en ny rasteplass i tilknytning til kroa på Krokstrand. Her vil det også bli etablert oppstillingsplasser for store kjøretøy, dimensjonert for modulvogntog. 34

36 Utsnitt vegmodell Det etableres ny bru over Ranelva nedstrøms dagens bru. De som tidligere kunne kjøre av rett etter brua var passert må nå kjøre opp til avkjørselen til jernbanen, som etableres som kanalisert kryss med venstresvingefelt, for så å kjøre sørover igjen. Dette kommer av krav til avstander mellom kryss. Gammel bru ved Krokstrand rives. 35

37 Adkomst til Virvassdalen blir på samme sted som i dag. Krysset vil bli opparbeidet som et kanalisert kryss med venstresvingefelt. Avkjørsel til gamle Nasa gruver blir som i dag. Hvis det skal settes i gang med gruvedrift i området skal det etableres en ny avkjørsel lengre nord i henhold til gjeldende reguleringsplan for Nasa gruver. 36

38 I tilknytning til turistforeninghytten, Bolnastua, og kryss til Bolna stasjon etableres de to større parkeringsplasser til utfartsparkering. På høyre side av vegen i nordgående retning etableres det parkeringsplass for private hytter i området. 37

39 Avkjørsel til de hyttene som ligger helt i enden av prosjektet vil bli lagt om og trukket sørover. Dette for å sikre god sikt i avkjørselen. Ny bomstasjon vil bli etablert like etter kryss til Bolna stasjon. Ny bomstasjon er planlagt etablert rett etter krysset til Bolna stasjon 38

40 7 Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger 7.1 Framkommelighet Ved en realisering av planforslaget oppnås en fremtidsrettet E6 som eliminerer dagens fremkommelighetsproblemer på strekningen. Eksisterende E6 og ny E6 blir for øvrig ca. like lange. 7.2 Samfunnsmessige forhold Ved en realisering av planforslaget oppnås en fremtidsrettet E6 som vil gi bedre fremkommelighet og større trafikksikkerhet både for næringslivet og personbiltrafikken. 7.3 Avlastet veg og forslag til omklassifisering Deler av dagens E6 vil bli brukt som adkomstveg til fritidsbebyggelse. Resterende deler av gammel E6 skal fjernes og tilbakeføres til terreng. 7.4 Naboer Innløsning av bebyggelse Det er to hytter som foreslås innløst i planprosessen. Hyttene foreslås innløst da planforslaget gir dårlige adkomstforhold til hyttene. Begge grunneierne er kontaktet av Statens vegvesen i forkant av at plan er lagt ut på høring. Avkjørsler og andre naboforhold Ny E6 vil føre til en del endrede adkomstforhold for eiere av fritidsbebyggelse langs dagens veg. All fritidsbebyggelse er sikret adkomst eller parkering i tilknytning til fritidsbolig. 7.5 Byggegrenser Generell byggegrense langs riksveg er 50 meter jfr. Vegloven Gang- og sykkeltrafikk Det finnes ikke noe sammenhengende gang- og sykkelvegnett i planområdet langs E6. I planområdet finnes det bare fritidsboliger. Tilrettelegging for gangog sykkeltrafikk er ikke aktuelt pga. lav ÅDT og lite bebyggelse på strekningen. 39

41 7.7 Kollektivtrafikk Tilrettelegging for kollektivtrafikk er ikke noe effektmål i forbindelse med dette planarbeidet. Det eksisterer ikke noen busstopp innenfor planområdet i dag. Det er derfor ikke noe tilrettelegging for kollektivtrafikk. 7.8 Nærmiljø/friluftsliv Friluftsliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i friluft og fritid, med sikte på miljøforbedring, mosjon og naturopplevelser. Friluftsliv i planområdet er mye knyttet til den spredte fritidsbebyggelsen i området, områdene langs elva brukes av sportsfiskere og området ellers som brukes til turer i skog og mark. Det drives også jakt i området. Det antas at det som berøres av nytt terreng ikke er områder som har spesielt stor betydning i forhold til friluftsaktiviteter. Planforslaget legger til rette for bruk av friluftsområdene ved at adkomster sikres og det etableres parkeringsplasser på Krokstrand og Bolna. På Krokstrand planlegges det også etablering av fiskeplasser i tilknytning til rasteplassen. 7.9 Naturmangfold Det vises til vedlagt rapport for Naturmangfold Forholdet til Naturmangfoldloven 8-12 Tiltak som berører naturmangfold skal vurderes opp mot prinsippene 8-12 i Naturmangfoldloven og legges til grunn ved skjønnsutøving, jf. Naturmangfoldloven 7. Det skal gjøres en vurdering av om kunnskapsgrunnlaget for tiltaket er godt og den samlede belastningen som naturmangfoldet blir/vil bli utsatt for ( 10). Kostnadene ved miljøforringelse som vedtaket innebærer skal bæres av tiltakshaver ( 11), og det skal legges vekt på miljøforsvarlig driftsmetoder, teknikker og lokalisering ( 12). Vet man lite om virkningene av tiltaket, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt i saken. 40

42 8 Kunnskapsgrunnlaget. Det er tidligere utført kartlegging av biologisk og miljøregistreringer i skog i kommunen. I tillegg ble det gjennomført befaring/feltarbeid på planstrekningen i august Kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor å være godt. 9 Føre-var prinsippet Det er lite trolig at tiltaket vil medføre omfattende, utforutsatte miljøkonsekvenser utover det som er vurdert i denne rapporten. Kunnskapen om naturverdier i området og hvordan tiltaket vil påvirke disse ses på som tilstrekkelig slik at føre-var-prinsippet ikke vil komme til anvendelse. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er registrert to viktige naturtyper i influensområdet. Dette er kilder og kildebekker ved Randalsvollen og gammel barskog ved Neset. Det er registrert kilder og kildebekker spredt rundt i Rana, men det regnes som sannsynlig at det forekommer et større antall enn det som er kartlagt pr. i dag. (Gaarder m.fl 2012). Påvirkningen av kildebekken ved Randalsvollen vil uansett være negativ og øke den samlede belastningen på naturtypen. Den samlede belastningen på furuskog vil også øke dersom det blir inngrep i denne naturtypen. Tiltaket medfører noe arealbeslag på myr. Oppgraving av myr vil ha en negativ klimaeffekt da karbon som er lagret i myra frigjøres som karbondioksid. Inngrep i myr kan også føre til at vannbalansen endres noe som igjen vil være negativt i forhold til artsmangfoldet. Tiltaket vil medføre økning i den samlede belastningen til klimaet og naturmangfoldet. Vegtraseen vil i hovedsak gå i dagens trase og vil ikke føre til ytterligere fragmentering av leveområder for vilt. Det er ikke grunn til å tro at påkjørselsfrekvensen vil øke. Dette vil i så fall være marginalt. Tiltaket vurderes derfor å ikke øke den samlede belastningen for vilt. Påvirkningen på ferskvannsmiljøet vurderes etter anleggsperiodens slutt å være liten og vil derfor ikke bidra til å øke den samlede belastningen på denne type miljø. 41

43 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Kostnadene ved gjennomføring av avbøtende tiltak og bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder dekkes av Statens Vegvesen. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. I rapporten er det beskrevet ulike tiltak som kan gjøres for å minimere skade på viktige naturområder i planområdet. Ved å tilpasse utstyr og tidspunkt for utførelse kan man redusere effektene av inngrep. Dersom dette utføres som beskrevet, ses tiltak på å ha liten innvirkning på det naturmangfoldet som er registrert i dag. Metodene som benyttes skal omtales i plan for ytre miljø (YM-plan) som utarbeides i forbindelse med byggeplanen. Statens vegvesen er ansvarlig for at dette blir gjennomført. Kravene i naturmangfoldloven 12 blir ivaretatt gjennom denne prosessen Kulturmiljø Det er ingen kjente kulturminner i planområdet, men skulle det dukke opp noe under gjennomføringen av anlegget vil kulturminnemyndighetene bli varslet. Fangeleiren på Bolna vil bli berørt av planforslaget. Området som fangeleiren lå i har vært bruk til riggområde til forskjellige andre tiltak i området og det er få spor av leiren igjen. Det har vært foretatt utgraving i et område av der leiren lå. Det ble gjort mange funn av diverse ting. Massene er samlet på et sted utenfor anleggsområdet for å kunne se etter flere funn. 42

44 Bilde av funn som er gjort Dette er avklart med Nordland fylkeskommune og Helgeland museum. Minnesmerke etter gravplassen på Randalsvollen blir ivaretatt av planforslaget og det vil bli tilrettelagt for å kunne besøke området. Minnesmerke 43

45 Minnestein etter fangeleiren på Randalsvollen vil bli flyttet på slik at denne ikke blir skadet eller ødelagt i anleggsperioden. Vi vil i samarbeid med Helgeland museum finne ny plassering. Minnestein 7.11 Naturressurser Jordbruk I og med at det ikke finnes jordbruksareal av en viss bonitet langs vegstrekningen blir jordbruksinteresser ikke berørt av plantiltaket. 44

46 Skogbruk Siden det bare finnes barskog av lav og middels bonitet vurderes plantiltaket å ikke ha vesentlige virkninger for skogbruk. Reindrift Planområdet ligger innenfor Saltfjellet reinbeitedistrikt. Vi kjenner foreløpig ikke til spesielle konflikter mellom reindriften og plassering av ny veg. Tiltaket berører ikke sentrale beiteområder. Videre opplyses det at Saltfjellet reinbeitedistrikt har nærliggende beiteområder til planområdet, noe som medfører at rein i området må påregnes. Det er en flyttlei som blir berørt av tiltaket. Det er gitt bestemmelser om utslaking av fyllinger der flyttlei krysser E6. Kart som viser hvor flyttlei krysser E6, innenfor planområdet 45

47 7.12 Støy og vibrasjoner I anleggsperioden må det påregnes noen ulemper i form av støy, støv og vibrasjoner. Statens vegvesen og entreprenør avholder som regel folkemøter før anleggsstart slik at den enkelte nabo skal få kunnskap om hva som skjer og hvem som er anleggets nabokontakt hos Statens vegvesen og entreprenør Massehåndtering Massehåndtering vil i utgangspunktet skje innenfor areal avsatt til vegformål og deponi/riggområde. Det er videre mulig at areal avsatt til vegformål, deponiområder eller riggområder på tilgrensede parseller tas i bruk Vannforskriften Med tanke på hvordan tiltaket kan påvirke vannkvaliteten må en generelt skille mellom virkninger knyttet til anleggsfasen og permanente virkninger. I anleggsfasen vil det foregårsprenging og partikler / næringsstoffer som slippes ut vil være en del av avrenning. Løsmasser og partikler fra vegfyllinger vil med tiden vaskes ut, men det legges opp til bruk av rene fyllingsmasser. Forurensninger kan videre oppstå i forbindelse med graving, masseforflytning, mellomlagring og deponering av masser. Søl av olje og drivstoff i forbindelse med anleggsmaskiner og vedlikehold av maskiner kan være en annen forurensningskilde. Med tanke på ferdigstilt veganlegg finnes det forskjellige miljøgifter, dvs. tungmetaller, som kan knyttes til bruk av kjøretøy. Forurensningskilden er bremser, dekk, karosseri, forbrenning og oljeutslipp. En annen forurensningskilde er selve vegbelegget / asfalten. I områder der dagens veglinje flyttes vil slike forurensninger følge etter. I nærføring til vann og vassdrag vil faren for å påvirke vanntilstanden være høyere, mens områder med torv, humusdekke og myr vil forhindre at partikler fra veg ledes direkte ut i vannet. Justert veglinje kommer ikke vesentlig nærmere vann og vassdrag enn dagens. I driftsfasen vil avrenning av tungmetaller og partikler fra vegtrafikk være avhengig av flere faktorer, bl.a. tidspunkt og mengde av nedbør. 46

48 7.15 Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Rasfare/flomfare Rasfare er vurdert ut fra samt erfaringer fra drift av eksisterende E6. I følge skrednett ligger deler av ny E6 i utkant av rasområder (snø). Vi har ingen registrerte hendelser av hverken stein eller snø på dagens E6. Vår vurdering er derfor at ny E6 vil ikke være utsatt for rasfare (snøskred, steinsprang, o.l). Det er utarbeidet en egen rapport for skredfarevureringer på parsellen. Den konkluderer med at det ikke er noen stor fare for skred på vegen da jernbanen ligger som en buffer. Det kan være fare for sørpe- og flomskred i tilknytning til de største bekkene. Dette må det tas høyde for under planlegging og dimensjonering av kulverter og stikkrenne. Vind Vegvesenet er ikke kjent med at det er spesielt vanskelige vindforhold i området. Menneske- og virksomhetsbasert fare Planområdet er tilnærmet ubebygd, foruten noen hytter langs vegen. Det er ingen menneske- og virksomhetsbaserte farer innen planområdet. Beredskap Vegstegning kan være sannsynlig i kortere perioder i forbindelse med ulykker eller uvær. Det finnes ingen omkjøringsalternativer. Det kan være risiko for terroraksjoner, sabotasje og hærverk, selv om sannsynligheten for alvorlige aksjoner på denne strekningen anses som liten. Med de lave trafikktallene vi opererer med på denne strekningen vil sannsynligheten for tap av menneskeliv i tilknytning til eventuelle aksjoner på E6 vurderes som liten. Trafikksikkerhet Ny veg bygges med en standard og geometri som skal redusere risiko for trafikkulykker, som igjen vil bidra til å redusere skadeomfanget i de ulykker som skjer. 47

49 Forurensning Dersom det finnes private brønner som er i bruk, og man ser at nedslagsfeltet og/eller selve brønnen berøres av riksvegutbyggingen, bør disse der det er praktisk mulig forsynes fra ny brønn. Geotekniske utfordringer 48

50 9 Vedlegg 1. Forslag til plankart 2. Forslag til bestemmelser 3. Andre dokumenter (utredninger etc.) 49

51 Planbestemmelser 1 GENERELT 1.0 Formål Detaljregulering for E6 Krokstrand - Bolna skal legge til rette for bygging av ny E6, samt sikre fremtidig arealdisponeringen rundt ny E Planavgrensning Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med Plan Id 6034, sist revidert mai 2018 i målestokk 1:2000. Planens avgrensning er fra Krokstrand til Bolna. 1.2 Planområdets arealformål og hensynssoner Planområdets arealformål, hensynssoner og bestemmelsesområder Området reguleres til følgende arealformål, henssynssoner og bestemmelsesområder, jfr plan- og bygningsloven 12-5, 12-6 og 12-7: 12-5 nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg o_sv, f_sv, Annen veggrunn o_svt Annen veggrunn o_svg 12-5 nr. 5 Landbruks-, natur-, og friluftsformål samt reindrift LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag Hensynssoner Faresone Høyspenningsanlegg sonen angir fare H Bestemmelser Anlegg og Riggområde (#) 50

52 2 FELLESBESTEMMELSER 2.0 Der ikke annet er vist i plankartet gjelder veglovens 29 om byggegrensen 50 meter fra senterlinje riksveg. Forbudet gjelder ikke tekniske bygg i tilknytning til veganlegget. 2.1 Kommer det fram gjenstander eller spor etter menneskelig aktivitet ved gravearbeid som omfattes av kulturminnelovgivningen skal arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune, kulturetaten. 2.2 Miljøverndepartementets retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder (jfr. rundskriv T-1442) skal legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen. Dette innebærer at ambisjonsnivået ved gjennomføringen av planen er at eksisterende bygninger med støyfølsomme bruksformål Ikke utsettes for et utendørs støynivå som overstiger Lden 55dB på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Eller maksimalt utendørs støynivå nattestid som overstiger L5AF 70 db utenfor rom med støyfølsom bruk. For innendørs støynivå (LpAeq24) er ambisjonsnivået i henhold til PBL standard NS Støytiltak Det planlegges ingen støyskjermer /voller på parsellen. Fasadetiltak og lokale skjermer: For eiendommer med utendørs oppholdsareal som ettter de fastlagte tiltakene likevel får et støynivå som overskrider de anbefalte støygrensene til rundskriv T-1442, skal det gis tilbud om lokal skjerm og/eller fasadetiltak i forbindelse med gjennomføringen av byggeplanen, dersom dette er nødvendig for å tilfredsstille kravene til støynivå på uteplass (Lden 55 db) eller kravene til innendørs støynivå (NS 8175). Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandling, dersom tiltaket er søknadspliktig. Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til teknisk forskrift i plan- og bygningsloven. 51

53 Støy i bygge og anleggsfasen: Plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre ulemper i bygge og anleggsfasen skal være utarbeidet før anleggsstart. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. Før å oppnå tilfredsstillende miljøforhold i anleggsfasen skal støygrenser som angitt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2016, legges til grunn. 2.3 Veganlegget og de elementene som inngår skal gis en god terrengbehandling og utforming. Terrenginngrep i forbindelse med veganlegg skal skje mest mulig skånsomt og innordnes i øvrig landskap. Vegskjæringer og fyllinger, rigg og deponi områder skal revegeteres og behandles på en tilfredsstillende måte. Før arealer til veg, vegens sidearealer, rigg og deponi tas i bruk skal vekstmasser fra området avdekkes og mellomlagres. 2.4 Krokstrand Bru Gamle Krokstrand bru skal erstattes av en ny bru nedtrøms dagens bru. Brua består at to spenn, hvor akse 2 skal bygges i Ranelva. Oppstart er august 2018, og arbeidene i elva skal avsluttes før vinteren. I anleggsperioden bygges det en midlertidig fylling ut til akse 2. I denne perioden senkes også vannstanden i Ranelva ved å grave et midlertidig hull i terskel nedstrøms ny Krokstrand bru. Alt arbeid med terskel skal avklares med NVE før oppstart. I anleggsperioden skal entreprenøren ha en beredskap for å fjerne fyllinga raskest mulig i tilfelle flom. 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 3.1 Generelt Formålet omfatter arealer til offentlig veg, vegkryss, stopplommer, grøft- og skråningsareal, rekkverk og andre anlegg som naturlig tilhører ny veg. I gjennomføringsfasen tillates arealet benyttet til all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget, herunder midlertidige bygninger og anlegg, lagring mm. 52

54 3.1.1 De deler av eksisterende E6 som ikke tjener noe formål skal fjernes og området revegeteres til omkringliggende områder samtidig som veganlegget ferdigstilles Flyttlei for reindrifta Der reindrifta har flyttlei skal det søkes å etablere fyllinger 1:4 eller slakere Justeringer i byggeplanfasen Om det i byggeplanen skulle vise seg at det er formålstjenlig å gjøre små justeringer av senterlinje og vegskulder innen samferdselsformålet ansees det ikke å være i strid med planen. Rana kommune skal orienteres om eventuelle justeringer. 3.2 Offentlige veger Offentlig veg o_sv1,2 og 3 Formålet omfatter arealer til kjøreveg, vegkryss, avkjørsler, stopplasser, kulvert, parkeringsplasser, grøft- og skråningsareal, bruer, rekkverk, støttemurer, støytiltak, bomstasjon og andre anlegg som naturlig tilhører ny veg. Hele eller deler av private veger kan også ligge innenfor området. Arealet kan benyttes som rigg og midlertidig deponiområde under anleggsperioden. Vegbyggingsmaterialer kan hentes fra området. Etter endt anleggsperiode skal området opparbeides i tråd med vegvesenets håndbøker Annen veggrunn o_svt Formålet omfatter arealer til rasteplass, grøft, skråningsareal, rekkverk, støttemurer, støytiltak, sikring av skjæringer, belysning og skal opparbeides i henhold til godkjent illustrasjonsplan. Arealet kan benyttes som rigg og midlertidig deponiområde under anleggsperioden. Vegbyggingsmaterialer kan hentes fra området. Etter endt anleggsperiode skal området opparbeides i tråd med vegvesenets håndbøker. 53

55 3.2.3 Annen veggrunn grøntareal O_SVG Formålet omfatter arealer som til grøft, skråningsareal, rekkverk, støttemurer, støytiltak, sikring av skjæringer, belysning og andre anlegg og inngrep som naturlig tilhører arealformålet veg. Arealet kan benyttes som rigg og midlertidig deponiområde under anleggsperioden. Vegbyggingsmaterialer kan hentes fra området. Etter endt anleggsperiode skal området opparbeides i tråd med vegvesenets håndbøker. 3.4 Felles privat veg f_sv1, f_sv2, f_sv3, f_sv4, f_sv5, f_sv6, f_sv7, Adkomstveger vil bli opparbeidet som vist i plan og er regulert som felles privat veg. I tabellen i planbeskrivelsen vises det til profilnummer og hvilke gnr. som er tilknyttet til de respektive adkomstene. 5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT 5.1 Arealene reguleres til LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (LNFR). 6 HENSSYNSSONER 6.1 Høyspenningsanlegg (H370) Arealene reguleres til faresone høyspenningsanlegg. 8 RIGG- OG ANLEGGSOMRÅDER # Deponiområder og fyllingsfoter skal ikke komme i berøring med Ranelva. #1 og 2 Arealet kan i anleggsperioden benyttes som massedeponi, riggområde og uttak av fjell til vegbyggingsmateriale. De deler av området som tas i bruk skal etter anleggsperioden tildekkes med stedegne vekstmasser, revegeteres og tilbakeføres til LNFR areal. 54