Kommunedelplan for skuleanlegg - skulebruksplan

Transkript

1 Planprogam Kommunedelplan for skuleanlegg - skulebruksplan Høyringsframlegg Føremål med planarbeidet Kommunane har ansvar for grunnskuleopplæringa, og skal sørgje for tenlege grunnskular. Kommunedelplan for skuleanlegg, skulebruksplanen, skal sikra ei planstyrt utvikling av

2 skuleanlegga i Stord kommune. Planen blir utarbeidd som ein kommunedelplan etter planog bygningslova Stord skal ha gode og likeverdige skuletilbod, som fremjar helse, trivsel og utvikling for den einskilde, og medverkar til berekraftige og attraktive nærmiljø. Skulebruksplanen skal medverka til at denne målsetninga blir nådd. Bakgrunn for revideringa Gjeldande skulebruksplan blei vedteken Stord kommunestyre vedtok , i samband med sak om budsjett for 2018 og økonomiplan , at skulebruksplanen skulle rullerast: Kommunestyret ber rådmannen om å fremja sak om rullering av skulebruksplanen med særleg fokus på å få til varige løysingar og krinsgrenser for barneskulane. Framtidig løysing for Langeland skulekrins der elevane aust for E39 tilhøyrer oppvekstområde sentrum skal leggast fram. OUT skal fastsetja endeleg omfang for rulleringa av planen. Fleire skular i Stord kommune har liten kapasitet til auke i elevtalet. Dette gjeld særleg for barneskulane Leirvik og Langeland. Det har difor blitt arbeidd med krinsgrensene, og det er gjort avtale om å kjøpa tilleggsareal ved Langeland skule. Dei andre barneskulane i kommunen, Rommetveit, Hystad, Sagvåg, Litlabø og Tjødnalio har god kapasitet. Kommunestyret vedtok ei rettleiande forskrift om endring i krinsgrenser Etter lovlegkontroll av vedtaket frå kommunestyrerepresentantane Framnes, Angeltveit og Særstein, oppheva Fylkesmannen i Hordaland vedtaket i brev dagsett Med bakgrunn i kommunestyret sitt vedtak om rullering av skulebruksplanen frå , Fylkesmannen i Hordaland sitt opphevingsvedtak og kort tid til skulestart, blei forskriftsarbeidet lagt vekk. Kommunestyret gjorde følgjande vedtak: 1. Kommunestyret viser til saksutgreiinga og deler rådmannen si vurdering av at Langeland skule er bygningsmessig, pedagogisk og skjønsmessig full. 2. Kommunestyret legg bort saka med Rettleiande forskrift om krinsgrenser for grunnskulane i Stord kommune. Grunngjevinga for dette er at det no er kort tid til skulestart og at det ikkje bør skapast meir uvisse om kva skule dei aktuelle elevane skal sokna til. Kommunestyret viser også til tidlegare vedtak om å rullera skulebruksplanen. Ein premiss for dette arbeidet er at E39 skal utgjera krinsgrensa mellom Sentrum og Sagvåg bydel. 3. Kommunestyret løyver kr over investeringsbudsjettet til ein forstudie for å utvida skulekapasiteten i bydel sentrum. Rådmannen får i oppdrag å leggja forstudien fram for Komité for oppvekst og utdanning i forkant av handsaming av budsjettet for Kommunestyret vil ta stilling til finansiering av forstudien i samband med budsjettrevisjon for andre tertial. Kommuneplanen legg opp til fortetting. Skulekapasiteten kan dei neste åra hindra utvikling og utbygging av bustadareal i delar av kommunen. Fleire aktuelle utbyggingsprosjekt i krinsane Leirvik og Langeland kan bli påverka av manglande skulekapasitet. I områdereguleringsplanen Heiane sør, vedteken , er det sett rekkefølgjekrav om at det skal dokumenterast nok skulekapasitet før ein får byggjeløyve. Det er vanskeleg å oppfylla slike rekkefølgjekrav, sidan Langeland skule er som full. 2

3 I den same reguleringsplanen er det sett av ei tomt til skule, som ikkje ligg inne i eksisterande skulebruksplan. Utbyggjarane har meldt eit ønskje om å endra reguleringsplanen for å ta vekk tomta, og har fått tilbakemelding frå kommunen om at dette må avklarast i skulebruksplanen. Det er kome inn krav frå grunneigar om innløysing av skuletomta. Overordna rammer Dei siste åra er det gjort store investeringar innan skulesektoren i Stord kommune, og det skal brukast store ressursar på skuleanlegg dei neste åra. Det er difor viktig at planverket no blir oppdatert. Gjeldande kommuneplan peikar på at «Det skal setjast fokus på utvikling av bydelar og lokalsenter i tillegg til Leirvik sentrum». Eit av tiltaka som blir peika på for Heiane/Digernes/Eldøy er å «lokalisera tomt for barneskule, barnehage, idrettsanlegg». Skulebruksplanen skal vurdere tilstanden til eksisterande skuleanlegg og trongen for utbetringar. I tillegg skal planen vurdera kva potensiale som ligg for utviding ved eksisterande skuleanlegg, trongen for endringar i skulestrukturen og nye skuleanlegg. Bakgrunnen for denne vurderinga er kunnskap om kva som utgjer gode skuleanlegg i tillegg til folketalsutvikling og utbyggingsmønster i kommunen. Skulekrinsane er definerte ut frå kapasiteten ved den einskilde skule og opplæringslova sitt prinsipp om eleven sin nærskule. Planen vil difor greia ut om det er hensiktsmessig med endringar i krinsgrensene basert på folketalsframskrivingar og framlegg til utvikling av skuleanlegga. Kommunestyret har likevel lagt ein premiss for dette arbeidet, i sitt vedtak om at ei framtidig løysing for Langeland skulekrins der elevane aust for E39 tilhøyrer oppvekstområde sentrum skal leggast fram. Det er ikkje trong for ei omfattande vurdering av skuleanlegga for ungdomsskulane, sidan det er gjort vedtak om å byggje ny Nysæter ungdomsskule, Stord ungdomsskule er nett teken i bruk og Nordbygdo ungdomsskule er av nyare årstal. Ein vil likevel gjera ei vurdering av tilstanden for sistnemnde, og vurdera i kva grad skuleareala er tilstrekkelege for folketalsutviklinga. Kommuneplanen skildrar eit mål om at elevane skal få ein time fysisk aktivitet/friluftsliv kvar dag, og skuleanlegga og nærmiljøet må leggja til rette for dette. Trafikksikre nærmiljø og skulevegar er viktig for elevane sin tryggleik, men òg for å leggja til rette for fysisk aktivitet og gode levevanar. Etter gjeldande kommuneplan skal Stord kommune redusera transportbehovet og bilbruken gjennom å etablera samanhengjande nettverk av gang- og sykkelvegar mellom bustadområde, sentrum, skular, friluftsområde og andre viktige knutepunkt. Ein skal i tillegg sikra friområde i nærleiken av skular, barnehagar og bustadfelt. Planprogrammet Etter plan- og bygningslova 4-1 skal det lagast planprogram for alle kommuneplanar. Planprogrammet skal skildra føremålet med planarbeidet, planprosessen med fristar og deltakarar, opplegget for medverknad, kva alternativ som vil bli vurdert og trongen for utgreiingar. 3

4 Planprogrammet blir normalt fastsett av kommunestyret, jf. plan- og bygningslova 11-13, men mynde kan delegerast. Stord kommunestyre sitt vedtak i PS 59/17 gjev utval for oppvekst og utdanning fullmakt til å fastsetje planprogrammet. Nasjonale føringar Opplæringslova regulerer kommunen sine pliktar knytt til grunnskuleopplæringa. 9 A-7 skildrar det fysiske skulemiljøet: «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid tilrår. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak.» Opplæringslova 8-1 skildrar elevane sin rett til å gå på den skulen som ligg nærast eller den skulen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gje forskrifter om kva skule dei ulike områda i kommunen soknar til. Opplæringslova 13-4 skildrar i tillegg at kommunen svarar for skyss av grunnskuleelevar på grunn av særleg farleg eller vanskeleg skuleveg. Elles er fylkeskommunen ansvarleg for skyss av elevar på fyrste trinnet som har lengre enn to kilometer til skulen frå heimen, medan grensa for elevar på dei andre grunnskuletrinna er på fire kilometer. Plan- og bygningslova med forskrifter har detaljerte krav til utforming av nye bygg og ombygging av eksisterande bygg. Kommuneplanen har sin heimel i plan- og bygningslova. Arbeidsmiljølova skildrar mellom anna krava til det fysiske arbeidsmiljøet for dei tilsette i skulane. Arbeidstilsynet følgjer opp at nye bygg eller ombyggingar som er søknadspliktige etter plan- og bygningslova får utforming som er i tråd med eit godt arbeidsmiljø. Folkehelselova legg til kommunen å fremja helse, trivnad, gode sosiale og miljømessige tilhøve og bidra til å førebyggje psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding, bidra til utjamning av sosiale helseskilnadar og bidra til å verna innbyggjarane mot faktorar som kan ha negativ innverknad på helsa. Kommunen skal fremje folkehelse innan dei område og oppgåver som er lagt til kommunen, slik som lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tenesteyting. Skulen er ein særskilt viktig arena for helsefremjande arbeid. Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular har sin heimel i folkehelselova og tobakksskadelova. Forskrifta inneheld krav til det fysiske og sosiale miljøet, og gjev krav til bl.a. ansvarstilhøve, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjonar og klage. Føremålet med forskrifta er å bidra til at miljøet i barnehagar og skular fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige tilhøve samt førebygger sjukdom og skade. 4

5 Den einskilde skule og barnehage skal godkjennast etter forskrifta. Dette gjeld òg for nye anlegg. Det er kommunelegen som er godkjenningsmynde i Stord kommune. Regionale føringar Regional plan for attraktive senter i Hordaland (2015) Regional plan for folkehelse (2014) Kommunale føringar Kommuneplanen (2011) Budsjett og økonomiplan (årleg rullering) Strategi for ein inkluderande barnehage og skule (under utarbeiding) Trafikksikringsplan (2014) Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv (2015) Bygningsvernplan (2009) Klima- og energiplan (2008) Oversiktsdokument folkehelse «korleis har me det på Stord?» (2016) Folkehelsearbeidet i Stord prioritering (2016) Kommunestyret sine vedtak av i PS 59/2017 og i sak PS 24/2018 legg føringar for utforminga av ny skulebruksplan. Grunnlagsmateriale - Rettleiarar frå Utdanningsdirektoratet om fysisk læringsmiljø og planlegging av skulestruktur - Gjeldande skulebruksplan Læreplanverket for Kunnskapsløftet (under revisjon ny generell del er vedteken) - Plan for kvalitetsutvikling fokusområde for oppvekst (2014) - Prinsipp for skulebygg i Stord kommune (2007) - Rapport vurdering av fareklassar skulevegar i Stord kommune (2017) - Rapport møteplassar og nærmiljø frå innspelsprosjektet (2017) Utgreiingar og vurderingstema Skulebruksplanen skal gje ei oppdatert oversikt over skuleanlegga i Stord kommune, greie ut kva endringar som bør gjerast, og gje ei vurdering av kva konsekvensar desse endringane vil gje. Vurderinga skal vera basert på beste praksis for skuleanlegg i Noreg. Målsettinga for arbeidet med planen er å gje ei heilskapleg oversikt, der ein ser ulike omsyn i samanheng. Samstundes som skulane skal vera gode læringsmiljø for elevane, skal dei fungera som arbeidsplassar for lærarane, lokale for frivillige organisasjonar og møteplassar for nærmiljøet. Det blir lagt opp til at skulebruksplanen skal gjelda for perioden Stord kommune har ein kompakt geografi, noko som viser att i kommunen sine inntekter. Det må leggjast opp til ein drift av skulesektoren som er i tråd med kommunen sitt inntektsgrunnlag. Ein driftseffektiv og rasjonell skulestruktur må difor liggja til grunn. Dei siste folketalsframskrivingane gjev lågare folketalsvekst i kommunen enn det som har vore prognosane tidlegare. Samstundes har det kome til utbyggingsområde sidan sist kommuneplan, noko som gjer at det er press på skulekapasiteten i delar av kommunen. Det er særskilt sentrum barneskulekrins, med skulane Leirvik og Langeland som har 5

6 kapasitetsproblem. Planen må leggja til rette for at kommunen har tilstrekkeleg kapasitet ut planperioden, med nok reserve til å handtera eit avvik frå framskrivingane. - Skildring av oppdatert kunnskap om faktorane som utgjer eit godt skulemiljø knytt til: o Læring o Helse, miljø og tryggleik o Trivnad o Folkehelse o Universell utforming o Leksehjelp og skulefritidsordning o Skuleveg o Skulane som arbeidsplassar o Utleige og anna bruk av skuleanlegga o Skulane som nærmiljøanlegg - Prinsipp for fysisk utforming av skuleanlegg og skuledrift - Vurdering av lovkrav til skuleanlegg og nærskuleprinsippet - Endringar sidan sist skulebruksplan - Elevtalsprognose for kommunen og dei ulike skulekrinsane - Standard-, areal-, kostnads- og kapasitetsanalyse for dei ulike skulane - Drøfting av tiltak tilpassa skuleanlegga til elevtalsprognosar o Endringar ved skuleanlegga o Oppretting eller nedlegging av skuleanlegg o Vurdering av krinsgrenser - Tilråding med konsekvensvurdering og risiko- og sårbarheitsanalyse Kommunestyret sitt vedtak , punkt 2, gjev at E39 skal utgjera krinsgrensa mellom bydelane sentrum og Sagvåg. Stord kommune kjøpte i november 2017 eit areal på omlag 17 mål som tilleggsareal til Langeland skule. Dette gjev rom for å vurdera ei utviding av skuleanlegget ved skulen. Stord kommune har innleia ei drøfting med Hordaland fylkeskommune om eventuell kommunal overtaking av Stord vidaregåande skule avdeling Saghaugen, til ny barneskule i Leirvik. Dersom dei innleiande undersøkingane og drøftingane tilseier at det er aktuelt med kjøp av dette anlegget, vil dette bli vurdert i skulebruksplanen. Prosess og involvering Arbeidet med skulebruksplanen er organisert med kommunestyret som prosjekteigar, med komité for oppvekst og utdanning som styringsgruppe og kommunalsjef Mariann Jacobsen Hilt er prosjektansvarleg. Ei prosjektgruppe nedsett av rådmannen vil stå for utarbeiding av planen. Gruppa vil bli leia av kommuneplanleggar, og elles bestå av folkehelsekoordinator, tilsette frå fagavdeling oppvekst og utdanning, økonomi og rekneskap, Stord kommunale eigedom og representantar frå barne- og ungdomsskulane. Tillitsvalde frå Utdanningsforbundet og Fagforbundet og representant frå kommunalt foreldreutval vil òg bli invitert med i gruppa. Skulebruksplanen blir utarbeidd som ein kommunedelplan etter plan- og bygningslova Dette gjev krav om at offentlege organ som saka vedkjem og andre interesserte blir varsla om føremålet og viktige problemstillingar for planarbeidet etter lova Vidare skal oppstarten etter same føresegn bli kunngjort i minst éi avis som er alminneleg lest på staden, og gjennom elektroniske media. Det er krav om planprogram og høyring av planprogram etter Fristen for å gje merknad er minst seks veker frå kunngjering. 6

7 Oppstarten av denne planprosessen og framlegg til planprogram er kunngjort i avisa Sunnhordland og på kommunen sin nettstad. Sunnhordland er einaste papiravis utgjeven i Stord kommune, og listeført for statsannonser. Varsel om oppstart er sendt til følgjande instansar: - Fylkesmannen i Hordaland - Hordaland fylkeskommune - Hordaland fylkeskommune - Skyss - Statens vegvesen - Sør-vest politidistrikt - Fitjar kommune - Bømlo kommune - Sveio kommune - Tysnes kommune - Kvinnherad kommune - Trygg Trafikk Hordaland - Kommunalt foreldreutval - Foreldreutval i barnehagar - Foreldrerådets arbeidsutval ved grunnskulane - Samarbeidsutvala ved grunnskulane - Skulemiljøutvala ved grunnskulane - Elevråda ved grunnskulane - Foreldreråda ved grunnskulane - Foreldreråda ved dei offentlege og private barnehagane - Samarbeidsutvala ved dei offentlege og private barnehagane - Stord ungdomsråd - Råd for funksjonshemma - Innvandrarrådet - Stord idrettsråd - Barne- og ungdomsskulane - Offentlege og private barnehagar - Barnerepresentanten - Kulturtenester - Førebyggjande tenester - Stord kulturskule - Stord kommunale eigedom - Stord kommunalteknikk - Stord brann og redning - Kommunelegen - Regulering, byggesak, oppmåling - Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor - SLT-koordinator - Fagforbundet - Utdanningsforbundet Framlegg til skulebruksplan skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn, bli kunngjort i minst éi avis som er alminneleg lest på staden og gjerast tilgjengeleg gjennom elektroniske media. Fristen for å gje merknad skal vera minst seks veker. Framlegget til skulebruksplan vil gå til dei same organa som oppstartsmeldinga. Det vil bli lagt opp til at skulane og barnehagane skal få høve til å henta inn elevane sine meiningar om kva som er viktig for dei, og om framlegg til endringar i skulebruksplanen. Informasjon som er henta inn i samband med folkehelsekartlegginga og nærmiljøprosjektet vil bli nytta i arbeidet. 7

8 Dersom det blir lagt fram tilrådingar som i særskilt grad råkar ein eksisterande skule eller ein skulekrins, vil det bli halde informasjons- og høyringsmøte i krinsen i løpet av høyringsperioden. Involvering av innbyggjarane utover det som er skildra i dette kapitlet vil bli vurdert undervegs i prosessen, basert på kor store endringar som blir lagt fram. Tidsplan vedtak i komité for oppvekst og utdanning om å leggje planprogram ut til offentleg høyring høyringsfrist vedtak av planprogram i komité for oppvekst og utdanning Mars 2019 fyrstegangshandsaming av plan i komité for oppvekst og utdanning utlegging til offentleg ettersyn Mai 2019 handsaming av plan i komité og kommunestyret Framsidefoto: Øyvind Hjelmen/Stord kommune 8