Betongforskriften - nyttiggjøring av betong Avfall Norges deponigruppes møte med Miljødirektoratet 13. juni 2018

Transkript

1 Betongforskriften - nyttiggjøring av betong Avfall Norges deponigruppes møte med Miljødirektoratet 13. juni 2018 v Randi W. Kortegaard (NG) med støtte fra Avfall Norges arbeidsgruppe for forurenset grunn og eponier hvor Lindum, Franzefoss, Sirkula, ROAF, Oslo kommune REN og IHM er representert

2 Avfall Norge og Faggruppen for deponi og forurenset grunn Bak Avfall Norge står 200 medlemsbedrifter fra privat og offentlig sektor Avfall Norge representerer både offentlige og private avfalls- og gjenvinningsselskap, gründere, leverandører og miljøkonsulenter. Til sammen er våre medlemmer ansvarlig for 95 prosent av alt husholdningsavfall i Norge, såvel som store mengder næringsavfall Faggruppen for deponier og forurenset grunn består av både kommunale, interkommunale gjenvinningselskap og private selskaper

3 Bakteppet Know your playground

4 Transportselskaper Graveentreprenør Riveentrepnør Verdistrøm mineralmassehåndtering i Norge Entreprenør Mottakskontroll Miljøkartlegging Avfallsproduksjon Disponeringsløsning Kontroll Bygge/gravebransjen Rivningsbransjen Tiltakshaver Tiltakshaver Betong Plan- og bygningsloven Tek10 Jord F-loven Forurensning s-forskriften 2 Fraværende Basiskarakterisering avfallsforskr. 9 & 11 Nyttinggjøringsprosjekter Med tillatelse (ff 2) Uten tillatelse (ff 2) Kjemisk vask av jord Tillatelse F-lov 11 Gjenbruks-/deponier Tillatelse F-lov HA 2 OA 3 - IA? Ferdigattest Planavd kommunen Egenkontroll rapport Årshjul Tilsyn Avfallsforskr. 9 & 11 Industrien Fraværende Rene massemottak Med tillatelse (PBL)? Uten tillatelse Kilde: NGm 3 4

5 Masser på avveie- ulovlig massehåndtering

6 Bakteppe - Avfallstyper og kategori deponi Kategori deponi Type avfall Kategori 1 Farlig avfallsdeponi FA IRFA Kategori 2 Ordinært avfallsdeponi OA IRFA IA Kategori 3 Inert avfallsdeponi OA IA R = Reaktivt FA= Farlig avfall IR = Ikke reaktivt OA=Ordinært avfall IA= Inert avfall Kilde: NGm 3

7 Gjenbruk og deponier Myter og fakta

8 Deponier og gjenbruk Deponier + Gjenbruk = SANT Flere deponier i dag fyller opp til nyttig formål I Akershus og Østfold har det siste 3-4 årene kommet flere inerte deponier fyller opp til fylkesveg, støyvoll, nytt landbruksareal eller golfbane I Trøndelag og i Østfold benyttes avfall til å erstatte rene masser og gjenfyller pukkverkshull som sår i terrenget for å reetablere til tidligere terreng

9 Deponier og mottakskontroll Sentralt På vekta På deponiet 1. Dok.kontroll 2. Forhåndsgodkjenning 3. Innveiing visuell kontroll registrering 4. Stikkprøvekontroll 5. Visuell kontroll utdosing Kilde: NGm 3 1. Dokumentasjonskontroll Kunden overlevere basiskarakteriserings (BK)- dokumentasjon i tillegg til kartleggingsrapport og/eller analyserapporter i forkant av levering 2. Forhåndsgodkjenning; Dokumentasjon vurderes opp mot kravene til mottak på deponiet. Godkjennes dersom innenfor kravene ellers avvises prosjektet. Alle vurderinger dokumenteres. 3. Innveiing, registrering og visuell kontroll i vekta Bruk av vekt med bom. Tonnasje registrert og arkivert i vektsystemet der tilhørende dokumentasjon allerede foreligger Sjåfør registrer leveransen og kun mulig om prosjektet er forhåndsgodkjent Fotoboks tar bilder av registreringsnummer, samt last i bil og henger 4. Stikkprøvekontroll Stikkprøve av 1 av 100 leveranser for kjemiske analyse. Automatisk varsling i vektsystemet Resultatene vil bli vurdert mot basiskarakterisering og analyseresultater levert av kunde. Informasjon fra stikkprøvene og analyseresultatene journalføres og arkiveres. 5. Visuell kontroll i deponiet; Massene vil bli losset i henhold til anvisning gitt av områdeoperatør og undergå visuell inspeksjon. Visuell kontroll utgjør dermed en del av kontrollen både ved vekta og ved utdosing. Kompetansekrav mangler alle aktører for mottak av potensielt forurensede masser bør ha krav om at de har personer med kjemisk bakgrunn/kompetanse som vurderer alle prosjekter 9

10 Deponier og utslipp Deponier er tryggere løsning for avfall enn nyttiggjøringsprosjekter uten tillatelse Deponier skal i utgangspunktet sikre at vann ikke renner inn og ha kontrollert sigevannsavrenning, samt rensing ved behov Nye ordinære deponier som bygges tett og som etablerer høyteknologisk rensing kan ha lave utslipp Inerte deponier tar imot avfall med lav utlekkingsrisiko slipper ikke ut forurensning av betydning Deponier er ingen onde men en samfunnsnyttig og ikke minst trygg og sikker løsning som reduserer forurensnings- og spredningsrisiko

11 Betongforskriften Myter og fakta

12 Tjener intensjonen hensikten? 1. Øke gjenbruksgraden Gjenbruksgraden er langt høyere enn det som ligger i nasjonal statistikk. Vi registrerer at rapporterte tall for mottak av betong i nyttigjøringsprosjekter som også er deponier IKKE er rapportert som gjenbruk av betong, men ligger registrert som betong til deponi tonn til deponi i Over tonn er til gjenbruk. Ergo er gjenbruksgraden av betong HØY 2. Isolere PCB Å tillate økt bruk av forurenset betong til nyttiggjøringsprosjekter øker risikoen for feilhåndtering av masser grunnet manglende dokumentasjon før og etter mottak, og dermed økt risiko for spredning av PCB

13 Betongforskrift - sikring av miljørisiko? I utkast av forskrift har Miljødirektoratet stilt vilkår om at betongen skal under 0,5 m jord eller fast dekke, men over grunnvannstand Foreløpig ingen absolutte funksjonskrav til tetthet som hindrer nedbørsinfiltrasjon og spredning av finknust maling I et slikt tilfelle vil nedbør i kontakt med avfallet kunne genere spredning av malingspartikler, samt knust og oppløste tungmetaller

14 Nyttiggjøringsprosjektene Hvordan sikre at de ikke tar imot mer forurenset avfall enn det som er tillatt? Det bør stilles krav til internkontrollrutiner som ivaretar dokumentasjonskontroll og arkivering De må dokumentere volumbehov av uavhengig firma De må angi volum fra samtlige prosjekter de tar imot betong (riveavfall), og ha dokumentasjon fra kunden om at det forurensede andelen fra bygget ikke er blandet inn med øvrig volum

15 Hva er «ren» betong? To forhold som avgjør forurensningsgrad - hvilken verdi man skal bruke og selve grensene Metode for angivelse av forurensningsgrad Sammenligning av forurensning-grad opp mot grenseverdier i forskrift Betong og maling er nå ett produkt i stedet for to ifølge Miljødirektoratet. Krever gjennomsnittsberegning av hele betonglagets tykkelse for å komme frem til en verdi. Jo tykkere jo mindre forurenset. «Kontroversiell tolkning, sier noen «Fortynning av forurensning», sier andre Verdien fra snittberegningen brukes til å sammenligne med Grenseverdiene som fastsettes i ny forskrift Så lenge man gjør en snittberegning av hele betongkjernen inkl. malingslaget, og ikke fastsetter flere saneringsgrenser, så vil forurensningsgraden i malingen ha lite å si

16 Saneringsgrenser for flere stoffer Sink med nivåer over farlig avfall vil bli lettforurenset dersom betongveggen er tykk nok Eks. betong med maling som har mg/kg Zn vil ved snitt beregning bli lettforurenset. Farlig avfallsgrensen for Zn er 2500 mg/kg mg/kg Zn på maling vil bli «ren». Ergo metoden myndighetene nå mener er forsvarlig fortynner avfallet Vi ber om at Miljødirektoratet bestiller en uavhengig juridisk vurdering om denne juridiske tolkningen faktisk er riktig Det bør tydeliggjøres om det er akseptabelt å ta imot betong med maling over FA-nivåer for andre metaller enn Pb, Cd og Hg Det mangler grenser for flere tungmetaller, spesielt krom (III, VI og total), kobber og sink. Klorparafiner i maling kan forekomme hva er akseptable grenser for nyttiggjøring? Tydelig at man skal analysere særskilt på krom seks. Viktig å påpeke at man analyserer på dette da det krever egen bestilling hos lab Krav må enten være sanering av betongen (dvs fjerning av forurenset lag) eller at betongen som helhet leveres godkjent deponi dette valget må tiltakshaver kunne ta ut fra økonomiske kost/nytte hensyn

17 Spørsmål vi stiller oss Burde man revidere veiledere og helsetilstandsklasser for forurenset jord også da? ettersom kun kvikksølv, bly og kadmium er i myndighetenes søkelys når det gjelder spredning i grunn og ikke andre metaller? Hvordan sikre helhetlig og konsekvent regelverk? Vil ny snittberegning friskmelde forurenset betong eller er det bare på papiret for å øke gjenbruksgraden ytterligere? Hva skjedde når konsulenter og tiltakshavere hadde en strengere praksis på sanering og isolering av miljøgifter enn det myndighetene nå legger opp til? Vi ber Miljødirektoratet kvalitetsikre sin juridiske tolkning av maling på betong som ett produkt med en vurdering av uavhengig jurister (advokatselskap)

18 Hva menes med «sanering»? Uklart hva som menes med sanering Vi mener sanering er mekanisk fjerning av maling (samt puss og fugemasser) FØR riving av bygg. Dette må stå tydelig definert i forskriften. Enkelte aktører tror at knusing og sikting av finstoff (etter at betongen er fjernet fra bygget i en samlet haug) er sanering Ingen kontrollerer håndteringen av betong i riveprosjektet og om riktig metode er benyttet fritt frem å ta snarveier i dag Dersom man ikke sanerer i tråd med forskrift bør det være tydelig hvilke konsekvenser dette kan ha, miste ansvarsretten, vesenlig bot etc. Sanering må defineres tydelig. Forskriften må definere hva som konkret er akseptabel sanering. Dersom det ikke står tydelig nok vil enkelte aktører tolke dette som knusing av betong og litt finstoff til deponi.

19 Forurensningsrisiko Hvordan sikre at nyttiggjøringsprosjekter ikke bidrar til forurensning? Stille krav til at maling og betong vurderes separat Angi hva man mener er farlig avfallsnivå eller saneringsgrense for flere stoffer enn kun PCB og tre metaller alle relevante metaller og stoffer må inn Tydelig definisjon av hva sanering egentlig betyr Prosjektene må sikre dokumentasjon om at saneringsmetode og håndtering av betong i riveprosjektet har vært i tråd med regelverket. Dvs ikke bare miljøsaneringsbeskrivelse, men også sluttrapport må inngå som krav. Stille krav til tett toppdekke og kontrollert avrenning til målepunkt Stille krav til internkontrollrutiner for massehåndteringen med vurdering av massebalanse, dokumentasjonskontroll (arkivering)

20 Destruering vs. isolering Det står ikke klart hva som menes med destruering. Definisjon i regelverket etterspørres for å sikre felles forståelse i branjsen Deponier kan håndtere betong med farlig avfall på. Både PCB og tungmetaller. Deponi og forbrenning isolerer/fjerner begge miljøgifter fra kretsløpet, mens nyttiggjøringsprosjekter bidrar å holde miljøgifter i kretsløpet Vi forstår regelverket slik at maling med PCB 7 mellom 1-50 må til godkjent deponi og at nivåer over må som følge av POP-forordningen til forbrenning Vi tolker regelverket slik at selv kan vurdere om de vil sanere og levere restfraksjon (maling på betong) til godkjent deponi (OA eller FA) og disponere sanert betong som rent der det er lovlig eller droppe sanering og levere samlet forurenset betong til deponi

21 Kartlegging og dokumentasjon før riving Miljøsaneringsbeskrivelse (krav i PBL): Rapport pålagt i PBL Beskriver hvor det er forurenset og ren betong i bygget Utarbeides av konsulentselskaper med nødvendige godkjenninger fra DIBK (ansvarsrett) En avfallsplan (krav i PBL): beskrivelse av hva som er kartlagt av avfall og et estimat av hvilke mengder det er av ulike avfallsfraksjoner, dvs. hva som skal gjenvinnes, hva som er farlig avfall og beregning av mengden OA og FA betong Utarbeides av konsulentselskaper med nødvendige godkjenninger fra DIBK Dokumentasjonen er grunnlag i anbudskonkurranser for riveentreprenørselskapene hvilken håndteringmetode, saneringsmetode samt nedstrømsløsning som velges er avgjørende for pris og som ofte avgjør hvem som får prosjektet

22 Tiltak for å redusere ulovlig massehåndtering og miljøkriminalitet Miljøsaneringsbeskrivelse IG søknad /tillatelse Riving av bygg med betong Levering til mottak Ferdigattest fra kommune Avfallsplan Sluttrapport 3. partsvurdering Før måtte avfallsplanen sendes inn sammen med søknad om riving av bygg for å få IG-tillatelser fra kommunen Nå - Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) har bestemt at kommunen kun skal motta miljøsaneringsbeskrivelsen, men at avfallsplanen ikke er nødvendig å sende inn (bare ha liggende) Krav om dokumentasjon (sluttrapport) og tredjepartsvurdering bør være krav i Byggteknisk forskrift 9-7 for å få godkjent et riveprosjekt (>100 m 2 ). Manglende krav om innsending av avfallsplan og kontroll med hvordan det er håndtert etter riving (i en sluttrapport) er nødvendig for å kunne avdekke svindel. Tilsyn vil ikke kunne avdekke og forebygge svindel og miljøkriminalitet i samme grad, om man ikke stiller flere dokumentasjonskrav til tiltakshavere 3. parts vurdering -- kommunene trenger ikkeå bruke egne ressurser til å kontrollere avfallsplan mot sluttrapport, men uavhengige selskaper med ansvarsrett (dokumentert kompetanse) gjør dette Kilde: NGm 3

23 Konsekvenser ved brudd på regelverk Konsekvensene bør svi såpass mye at tiltakshaver ikke ønsker å gjenta handlingen. I dag er både risikoen for å bli tatt lav og konsekvensen når man blir tatt også urovekkende lav. Forskriftene bør oppgi hvilke reprimander aktører står overfor dersom de bryter lovverket f.eks miste mulighet til å gjøre tilsvarende prosjekter x antall år gi en bot som er vesentlig større enn fortjenesten for mottak av denne type masse

24 Krav til nyttiggjøringsprosjekter Tiltakshaver for nyttiggjøringsprosjekter må få følgende krav: dokumentert volumbehov av uavhengig måleinstans sikre internkontrollrutiner hvor det stilles krav til en gjennomgang av alle prosjekter før mottak at det dokumenteres og at vurderingene gjennomføres av person med kjemisk/faglig kompetanse krav om mottakskontroll inkl. stikkprøvetaking som ved gjenbruks-/deponier dokumentere at man kun tar imot masser som er håndtert riktig på bygge/riveplass krav om sluttrapport som en del av nødvendig dokumentasjon Tydeliggjøre i forskrift at dersom mottak får skjellig mistanke om ulovlig saneringsmetode/håndtering hos avfallsprodusent (f.eks riveentreprenør) så vil man stå kunne stå medansvarlig for ulovlig massehåndtering etablering av rutiner som sikrer kontroll på mottatt volum og forurensningsgrad fra alle respektive prosjekter krav om tilstrekkelig tett toppdekke kontrollert avrenning til målepunkt

25 Oppsummering 1. Deponier er en del av løsningen for gjenbruk av betong. Vi mener at kontrollerte lovlige gjenbruksanleggog prosjekter, inkludert gjenbruksdeponier med vekt og mottakskontroll, er svaret på samfunnets behov for økt gjenbruk av betong 2. Det er langt mer bærekraftig og ansvarlig å gjenbruke betong til anlegg, med volum- og dokumentasjonskrav etter 9 eller tilsvarende, enn til prosjekter som ikke har samme strenge krav til dokumentasjon- og drifskontroll. 3. Mdir. må sørger for at registrert volum av betong og jord som feilaktig ikke er rapport som gjenbruk blir korrigert - minst 2 år tilbake. Markedet er allerede i gang med å gjenbruke betong og gjenbruksgraden øker uavhengig av betongforskriften 4. Større innstramming av forslag til regelverket må til for å sikre bedre kontroll på riveavfall slik at det ikke kommer på avveie Unngå at ny forskrift sannsynligheten for negative miljøkonsekvenser og svindel 5. Saneringsmetode på byggeplass må defineres og saneringsgrenser på flere stoffer må fastsettes. 6. Miljødirektoratet bør få kvalitetsikret sine juridiske vurderinger knyttet til om maling på betong er ett produkt eller to av uavhengig advokatselskap 7. Essensielt at Mdir. går klart ut og definerer hva som menes med «sanering» slik at alle sanerer på samme måte og at det ikke tas snarveier 8. Mdir. bør samarbeide enda mer med DIBK for å sørge for helhetlig og konsekvent regelverk for rive- og byggavfall

26 Takk for oss! Avfall Norges arbeidsgruppe for forurenset grunn og deponier Foto: NGm 3, Asak Massemottak/gjenbruksdeponi