Gjenbruk av masser og mottakskontroll

Transkript

1 Gjenbruk av masser og mottakskontroll Randi Warland Kortegaard, Norsk Gjenvinning m 3 AS FM grunnforurensningskonferanse, Stavanger 17. januar 2018

2 Innhold 1. NG konsernet og Norsk Gjenvinning m 3 AS 2. Kategori deponier og avfallstyper 3. Mottakskontroll og dokumentasjonskrav 4. Nyttiggjøringsprinsippet dilemmaer med utkast til betongforskrift 5. Avfallsplan (PBL) som nøkkel for at bransjen skal etterleve forurensningsloven

3 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som privateid selskap etablert i Oslo i 1926 Norges ~150. største selskap med ca ansatte, kunder og 4 milliarder i omsetning Håndterer ~25 % av Norges næringsavfall, samt avfall i Sverige, Danmark og UK Gjenvinner 85 % av avfallet og selger det som sekundære råvarer og brensel til industri i Norge, Europa og Asia Presentasjon av Norsk Gjenvinning-konsernet #sirkulærøkonomi 3

4 Samfunnsnytten av vårt oppdrag Fylkesvei i Akershus Godsterminal i Vestfold Landbruksarealer i Østfold Støyskjerm for skytefelt i Akershus Miljøforsvarlig håndtering lokalt i Hedmark Igjenfylling av steinbrudd

5 Asak Massemottak, Sørumsand Et unikt massemottak med høy gjenbruksverdi: alle mottatte masser benyttes til å bygge ny fylkesvei Lokalisering Asakvegen 60, 1923 Sørum GPS: , km fra Oslo sentrum Faktainformasjon om deponiet Inert deponi, maks 3% TOC Restkapasitet 1 mill m 3 Åpningstider: mandag torsdag fredag Samarbeidsprosjekt mellom kommune, grunneiere og NGm 3 Avfallstyper Ren betong m/u armering Lett forurenset betong m/u armering Lett forurensede gravemasser Inerte masser

6

7 Borge Massemottak, Fredrikstad Et tidligere pukkverk med både naturlig og kunstig membran gjør dette deponiet godt egnet for farlig avfall og alunskifer Samarbeidspartner Ole & Peder Ødegaard A/S Lokalisering Lilleborgeveien 18,1655 Sellebakk. GPS: , km. fra Oslo sentrum Faktainformasjon om deponiet Ordinært deponi, maks 5% toc Tillatelse til enkelte typer farlig avfall Restkapasitet 1 mill m 3 Åpningstid: mandag fredag Avfallstyper - Alunskifer - Asbest - Gips - Blåsesand (inkl farlig avfall) - Muddermasser (inkl farlig avfall) - Bunnaske (inkl farlig avfall) - Sandfang (inkl farlig avfall) - Betong m/u armering (inkl farlig avfall) - Forurensede gravemasser (inkl farlig avfall)

8 Avfallstyper i kategori deponi Kategori 1 Farlig avfallsdeponi FA IRFA Kategori 2 Ordinært avfallsdeponi OA IRFA IA Kategori 3 Inert avfallsdeponi OA IA R = Reaktivt FA= Farlig avfall OA=Ordinært avfall IR = Ikke reaktivt IA= Inert avfall

9 Mottakskontrollens mange ledd Sentralt På vekta På deponiet 1. Dok.kontroll 2. Forhåndsgodkjenning 3. Innveiing visuell kontroll registrering 4. Stikkprøvekontroll 5. Visuell kontroll utdosing 1. Dokumentasjonskontroll Forhåndsvurderinger og forhånds dokumentasjonskontroll skal skje i forkant av levering Kunden overlevere basiskarakteriserings (BK) dokumentasjon i tillegg til kartleggingsrapport og/eller analyserapporter Dessverre er det ikke satt kompetansekrav til dokumentasjonskontroll, fra myndighetene i avfallsforskriften Mange aktører inkl. NGm 3 bruker personer med naturvitenskaplig utdannelse til denne type arbeid, men det er også 9 mange som bruker annet personell ettersom dette ikke kreves av myndighetene

10 Basiskarakteriserings-skjema Avfallsprodusent er ansvarlig for å karakterisere avfallet riktig og vedlegge relevant dokumentasjon Dokumentasjon: Tiltaksplaner Analyserapp. Kartleggingsrapp.

11 Kontroll før mottak 2. Forhåndsgodkjenning; Dokumentasjon vurderes opp mot kravene til mottak på deponiet I tilfelle innenfor krav godkjennes prosjektet 3. Innveiing, registrering og visuell kontroll i vekta/mottaket, Bruk av vekt med bom Sjåfør registrer leveransen og kun mulig om prosjektet er forhåndsgodkjent Fotoboks tar bilder av registreringsnummer, samt last i bil og henger Alle masseleveranser blir veid og tonnasje registrert og arkivert i vektsystemet der tilhørende dokumentasjon allerede foreligger. 11

12 Kontroll under og etter mottak 4. Stikkprøvekontroll Automatisk varsling i vektsystemet Stikkprøve av 1 av 100 leveranser for kjemiske analyse Resultatene vil bli vurdert mot basiskarakterisering og analyseresultater levert av kunde. Informasjon fra stikkprøvene og analyseresultatene journalføres og arkiveres. Avfall som er unntatt fra krav om testing ved basiskarakteriseringen er også unntatt fra kravet om testing ved kontroll av stikkprøver. 5. Visuell kontroll i deponiet; Massene vil bli losset i henhold til anvisning gitt av områdeoperatør og undergå visuell inspeksjon. Visuell kontroll utgjør dermed en del av kontrollen både ved vekta og ved utdosing. 12

13 Rutiner for mistankekontroll Dersom det er mistanke om avvik ved en leveranse skal det tas en mistankeprøve. Dersom leveransen ved mottak avviker fra avtalt innhold under forhåndsvurderingen, vurderes det om massene skal avvises. Ved vurdering om massene kan aksepteres skal supplerende prøvetaking og karakterisering av massene gjennomføres. Aktuell leveranse losses på anvist område, og mistankeprøve tas i henhold til prosedyre for jordprøvetaking. Informasjon fra mistankeprøve og analyseresultatene journalføres og arkiveres. Dersom massene ikke tilfredsstiller våre mottakskrav blir kunden kontaktet og massene bli fjernet. Alle avvik og hendelser ved driften på Asakveien deponi blir registrert. 13

14 Tema Avfallsfraksjoner Utlekkingstest påkrevd akseptgrenser Kjemiske analyser påkrevd akseptgrenser Hovedforskjeller ulike deponier Kategori 1 FA deponi Kun farlig avfall Kategori 2 OA deponi* Ordinært avfall Kategori 2 OA deponi med OA/IRFA Ordinært avfall og IRFA Kategori 3 Inert avfallsdeponi (IA) Ordinært avfall Inert avfall TM Ikke krav TM TM TOC Kun ved mistanke FA, TOC Kun ved mistanke FA, TOC Org.f, TOC Grenseverdi TOC 6 % 10 % 5 % 3 % ph krav Ikke krav Ikke krav 6 Ikke krav Geologisk barriere x x x x Kunstig tetningsmembran x x x Ikke krav TM=tungmetaller Org.f= Organiske miljøgifter og forbindelser * IRFA i egen celle eller ikke mottak av IRFA

15 Keep it simple Forvirret? Gjør det samme uansett når du karakteriserer jord så er du sikret Dvs. ta kjemiske analyser iht forurensningsforskriftens veiledere, og suppler med TOC for alle prøver, og minst en representativ prøve for ristetest og kolonnetest

16 Verdistrøm mineralmassehåndtering i Norge Transport Mottakskontroll Miljøkartlegging Avfallsproduksjon Disponeringsløsning Kontroll Bygge/gravebransjen Rivningsbransjen Tiltakshaver Tiltakshaver Bygningsmaterialer Plan og bygningsloven Tek10 Jord F loven Forurensning s forskriften 2 Transport selskaper Fraværende Basiskarakterisering Avfallsforskr. 9 & 11 Nyttinggjøringsprosjekter Med tillatelse (ff 2) Uten tillatelse (ff 2) Kjemisk vask av jord Tillatelse F lov 11 Deponier Tillatelse F lov 11 1 HA 2 OA 3 IA? Ferdigattest Planavd kommunen Egenkontroll rapport Årshjul Tilsyn Avfallsforskr. 9 & 11 Industrien Fraværende Rene massemottak Med tillatelse (PBL)? Uten tillatelse 16

17 Prinsipper og dilemmaer - Nyttiggjøring Miljødirktoratet jobber med utkast til betongforskrift hvor hensikt er å sikre gjenbruk av betong til nyttig formål Nyttiggjøringsprinsippet innebærer at man kan finne løsninger hvor avfallsmasser erstatte andre masser som ellers ville ha blitt brukt som oftest annen ren fyllmasse eller funksjonsmasse (stein/pukk etc) Tiltaket ville funnet sted uansett I dag må man søke om tillatelse fra myndighetene for å få benyttet avfall med forurensningsrisiko til nyttiggjøringsprosjekter Nyttiggjøring må i så tilfelle skje i rammer som sikrer ubetydelig miljørisiko Hvordan skal myndighetene klare det?

18 Betongforskrift - sikring av miljørisiko? I utkast av forskrift har Miljødirektoratet stilt vilkår om at betongen skal under 0,5 m jord eller fast dekke, men over grunnvannstand Foreløpig ingen absolutte krav til tetthet som hindrer nedbørsinfiltrasjon og spredning I et slikt tilfelle vil nedbør i kontakt med avfallet kunne genere spredning av malingspartikler, samt knust og oppløste tungmetaller Betongforskriften virker prematur da den skal sikre håndtering av betong uten mottakskontroll og etterkontroll Bør man tenke nytt innen nyttiggjøring regulere nyttinggjøringsprosjekter som inerte deponier?

19 Avfallsplanen riving av bygg En avfallsplan: beskrivelse av hva som er kartlagt av avfall og et estimat av hvilke mengder det er av ulike avfallsfraksjoner, dvs. hva som skal gjenvinnes, hva som er farlig avfall og beregning av mengden OA og FA betong En sikkerhet for at avfallet går dit det skal Avfallsplanen er derfor nøkkelen må denne sendes inn tidlig så kan man ikke gjøre justeringer i mengde og fraksjoner i ettertid dvs. ikke bli fristet til å jukse Før måtte avfallsplanen sendes inn sammen med søknad om riving av bygg for å få IG-tillatelser fra kommunen Nå - Direktoratet for Byggkvalitet har bestemt at kommunen kun skal motta miljøsaneringsbeskrivelsen, men at avfallsplanen ikke er nødvendig å sende inn (bare ha liggende) Dette øker helt klart miljørisiko og risiko for økonomisk svindel

20 Hvorfor jukse med avfallsplan Enkelte aktører priser prosjektene ekstremt lavt. Ofte mindre nye selskaper som har «egen» tilnærming til metode for riving og hvordan man håndterer de ulike fraksjonene. Disser vinner anbudet Det betyr at useriøse aktører kan få konkurransefordeler Dersom ingen ber om å få inn avfallsplanen som var utarbeidet tidlig, så kan denne tilpasses kreative ulovlige disponeringsløsninger Etterlevelse med regelverk henger sammen med opplevelse av å bli kontrollert Myndighetene burde revurdere sin holdning og stille krav til at avfallsplan skal sendes inn FØR riving Videre burde de vurdere å implementere denne på lik måte som miljøsaneringsbeskrivelsen i Tek10/17. Da vil man tillegge et større personlig ansvar til virksomhetene som lager rapporten.

21 Ulovlig disponering av betong Det finnes mange saker som viser at ikke alle aktørene er tilliten verdig og at det foregår mye økonomisk kriminalitet på ulovlig disponering av masser Hvordan sørger vi for å sikre at myndighetene følger opp ulovlig betonghåndtering? Direktoratet for byggkvalitet har ansvar for regelverket de kjenner ikke til utfordringen og har full tillitt til bransjen.. Miljødirektoratet kjenner til utfordringene, men ingen tiltak foreløpig Kommunene håndhever regelverket Drømmescenario er at fagdirektoratene og lokalmyndigheter samles til workshop for å forstå hvordan de vil løse denne utfordringen Kontroller varsles i dag slik at avfallsplanen kan justeres før tilsynet ankommer Drømmescenario: Bruk uanmeldte kontroller i stedet for å varsle kontroller

22

23 Oppsummering Dersom massene avvises i et deponi vil risikoen for at massene havner på et «rent» massemottak (tipp) øke Krav om mottakskontroll hvor man må dokumentere volum Opphav (adresse,g/bnr) til avfallet forurensningsgrad er meget viktig - enten i tillatelse etter F-loven eller i reguleringsbestemmelser Nyttiggjøringsprosjekter har ikke samme mottakskontroll eller ettersyn og utgjør en større risiko for ulovlig massehåndtering, såfremt vilkår om mottakskontroll ikke settes i tillatelse eller forskrift Risikoen for økonomisk svindel øker dersom rive/bygge-bransjen ikke må sende inn avfallsplaner før arbeidet påbegynnes Inerte deponier og evt andre deponier som bruker avfall til nyttiggjøring kan bidra inn i myndighetenes statistikk over avfall til gjenvinning 23

24 3 with license to fill