Miljøredegjørelse VEDLEGG 5. i forbindelse med detaljregulering av Skjørten massedeponi Før. Etter. Utvidet Jordbruksmark

Transkript

1 Miljøredegjørelse i forbindelse med detaljregulering av Skjørten massedeponi Før Etter Utvidet Jordbruksmark

2 1 INNHOLD 1 BAKGRUNN OM NORSK GJENVINNING MILJØMYNDIGHET OG REGULERING AV DRIFT BESKRIVELSE AV OMRÅDET LOKALISERING OG GRUNNFORHOLD NATURTYPE OG BIOLOGISK MANGFOLD TILSTAND TIL BEKK OG VASSDRAG TRAFIKKBELASTNING BESKRIVELSE AV MASSER SOM VIL MOTTAS DRIFTSRUTINER OG MOTTAKSKONTROLL VED DEPONIET INTERKONTROLLDOKUMENTASJON FOR DRIFT SIKRING AV MOTTAKSOMRÅDET RUTINER FOR MOTTAKSKONTROLL VANNHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING OVERVÅKINGSPROGRAM BEREDSKAP ETABLERING OG OPPFYLLING RAPPORTERING TIL MILJØMYNDIGHETENE ANDRE MILJØMESSIGE ASPEKTER STØY VIBRASJONER STØVING OPPSUMMERING... 13

3 2 1 Bakgrunn Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS ønsker å etablere et inert deponi på Skjørten i Askim kommune. Deponiet skal tildekkes med rene masser og tilsås. Dagens arealbruk er skog, mens fremtidig arealbruk etter at deponiet er avsluttet vil være jordbruksområde og et område som vil revegeteres til naturmark/skog. Tiltaket vil dermed bidra til å øke jordbruksareal i kommunen. Videre er det et kontinuerlig behov for massedeponier for ulike typer gravemasser. Behovet etterspørres både av lokale og regionale tiltakshavere, og det foreslåtte deponi vil dekke en del av etterspørselen i Indre Østfold, søndre Akershus og deler av Oslo og øvrige deler av Østfold. Det foreslåtte deponiet vil ha et regionalt dekningsområde og er geografisk sentralt plassert i Indre Østfold. 2 Om Norsk Gjenvinning Norsk Gjenvinning-konsernet er markedslederen i det norske avfalls- og gjenvinningsmarkedet. Vår visjon er at avfall blir løsningen på fremtidens ressursproblem. Konsernet håndterer årlig over 1,7 millioner tonn avfall, og innsatsen er et viktig bidrag til samfunnet og det nasjonale miljøregnskap. Vi er etablert ved over 90 steder i Norge, har ansatte og omsetter årlig for 4 mrd NOK. Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt (NGMP) er en del av Norsk Gjenvinning-konsernet. Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt ble etablert som en del av Divisjon Vekst i 2012, og har som forretningsområde å utvikle og drifte mottak for rene og lettforurensede masser. Selskapet har flere aktive massemottak i Østlandsregionen og på Sørlandet. Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS har høyt fokus på å drifte etter gjeldende lover og regler. Selskapet skal i år sertifiseres etter ISO 9001, ISO og OHSAS Selskapet består av et meget dyktig team med lang og bred erfaring fra konsulentbransjen, avfallsbransjen og miljøforvaltningen. Det foretas jevne samsvarsvurderinger og selskapet har egne revisorer fra konsern som foretar revisjoner ved anleggene. NGMP har et meget omfattende og godt internkontrollsystem som skal ivareta at vår drift og praksis er i henhold til gjeldende tillatelser og øvrig relevant regelverk. Norsk Gjenvinnings visjon er at avfall skal være løsningen på fremtidens ressursproblem. Ved å etablere deponi for inerte masser samtidig som avfallet får ny verdi ved å gjenbrukes til nyttig formål, bygger vi opp under våre verdier om grønn verdiskapning. 3 Miljømyndighet og regulering av drift For å kunne etablere et deponi må en ha tillatelse etter forurensningsloven fra miljømyndighetene. For deponier er dette som oftest fylkesmannen, men kan også være Miljødirektoratet. NGMP vil søke fylkesmannen i Østfold om tillatelse til å kunne etablere deponi for rene og lettforurensede masser på Skjørten i Askim kommune.

4 3 Deponitillatelsen og avfallsforskriftens kap. 9 om deponier regulerer hvordan deponiet skal være utformet. Dette gjelder da alt fra driftsvilkår, støy, støving, mottakskontroll og renseløsninger til overvåkingsprogram for utslipp av sigevann. Detaljerte planer for dette vil NGMP redegjøre for i søknaden om deponitillatelse til fylkesmannen i Østfold, og vilkår for dette vil settes i tillatelsen. Deponier som tilhører kategori 3, inert deponi kan ta imot både rene jordmasser, stein og inert masse som betong, tegl o.l, men også ta imot lettforurenset jordmasse som tilfredsstiller gitte krav i avfallsforskriften. En beskrivelse av massene som planlegges mottatt er beskrevet i kap Beskrivelse av området 4.1 Lokalisering og grunnforhold Området ligger 2,5 km sør for sentrum i Askim. Tiltaksområdet og tilstøtende områder er ravinert og gjengrodd med tett skog. Både nord og sør for tiltaksområdet går det parallelle ravinedaler. Ifølge geotekniske undersøkelser i planområdet (Løvlien georåd AS) påtreffes tørrskorpeleire under et tynt lag med organisk jordlag. Tørrskorpeleiren har en mektighet på mellom 1-6 m. 4.2 Naturtype og biologisk mangfold Området ligger i en skogkledd nord-vestvendt relativt bratt ravine med tett granskog. Toppmassene i skråningene består i hovedsak av skogsbunn med begrenset botanitet. Skogen er dominert av gammel/eldre granskog og fremstår som ensartet og næringsfattig. Det er flere andre tilstøtende naturtyper til området. De tilstøtende naturtypene er beskrevet i Biofokus rapport om naturtype og biologisk mangfold for naturtyper i og rundt planområdet. Det er ikke registrert rødlistearter i eller ved området i databasen «Naturbasen». Figur 1 viser kartutsnitt fra Naturbase hvor man kan se området ikke er identifisert som en sårbar lokalitet. Ifølge Biofokus er ravinedaler de senere år utsatt for bakkeplanering, veianlegg og rassikring. De mener at naturtypen ravinedaler kan kunne gå over i rødlistekategorien truet dersom ravinedaler fortsettes å fylles igjen. Imidlertid har de i sin rapport konkludert med at denne ravinedalen er den i ravinesystemet som inneholder minst naturkvaliteter i forhold til nabodalene.

5 4 Figur 1 Utsnitt fra fra prosjektområdet 4.3 Tilstand til bekk og vassdrag På nettportalen «Vann-nett» kan man få oversikt over tilstanden i gitte vassdrag nedstrøms området. Vassdraget tilhører vannregion Glomma, og vannområde Glomma sør for Øyeren. Vannet i området drenerer til Engerbekken. Her har det interkommunale renseanlegget sitt utslipp. Denne bekken er derfor satt som tilstandsklasse meget dårlig, grunnet meget dårlig tilstand på bunnfauna og moderat tilstand på algevekst. Det er vanlig at kommunale renseanlegg bidrar med høye utslipp av næringstoffer til resipienter. Den fysiokjemiske tilstanden til bekken er ifølge Vann-nett meget god. Det er imidlertid ikke registrert kjemisk tilstand i bekken. Figur 2 Kartutsnitt fra Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt vil sørge for at det blir tatt prøver for å kunne identifisere økologisk og kjemisk tilstand av vannet, både oppstrøms og nedstrøms planområdet, før

6 5 oppstart. Dette vil sikre at bakgrunnsverdier før oppstart av massemottak/deponi er kjent og for å kunne dokumentere at deponidriften ikke bidrar til å påvirke resipienten negativt. 4.4 Trafikkbelastning Området ligger i et landbruksområde og like langs nye fylkesveg 115. Trafikkbelastningen til deponiet i området er vanskelig å estimere da mottak av masser er prosjektavhengig, og vil variere i stor grad. Det kan være perioder det kun vil være noen få leveranser om dagen (< 10) til dager det kan være opp til 200 leveranser på en dag. Vi forventer imidlertid at det månedlig snittet vil ligge på mellom leveranser om dagen. Deponiet ligger dermed meget godt egnet til å kunne tåle den planlagte trafikkbelastningen. 5 Beskrivelse av masser som vil mottas NGMP vil motta masser som tilfredsstiller avfallsforskriftens krav til masser som kan leveres til inert deponi, kategori 3, og øvrige krav som FM i Østfold setter i tillatelsen. Jord- og betongmassene vil i hovedsak være overskuddsgravemasser fra utbyggings-prosjekter i regionen. I bystrøk er ikke jordmasser fra utbyggingsprosjekter homogene. Innholdet av forurensningkomponenter i jordmassene ligger ofte noe over normverdiene, jf. forurensningsforskriftens kap. 2. Men generelt er forurensningsgraden lav og nivåene for masser vi vil ta imot vil tilsvare tilstandsklasse 2 og 3 (jf. Miljødirektoratets veileder for helsebaserte tilstandsklasser for kartlegging av jord). Avfallsforskriften setter krav til kjemisk innhold og utlekkingsgrad av masser som kan legges på deponi for inerte masser, kategori 3. Grenseverdiene fremkommer av vedlegg 2 til avfallsforskriftens kapittel 9. Avfallsforskriften stiller også strenge krav til mottakskontroll (jf. kap. 5). Dette for å sørge at grenseverdiene og kriteriene som gjelder for masser som kan tas imot overholdes. Av inert masse som kan tas imot ved inert deponi inngår tegl og betong. Betong består av mineralske råstoffer som kalkstein, sand og grus. Betong er i utgangspunktet masser som også kan brukes til oppfyllingsformål uten deponitillatelse, men forutsetter da at dette tilfredsstiller kommunens bestemmelser for området. Det forutsettes da at betongen er ren, at armeringsjern er fjernet og at det foreligger nødvendige undersøkelser som dokumenterer at betongen ikke inneholder aktuelle miljøgifter. Vi antar at massene vil bestå av en blanding av rene masser, betong og tegl og lettforurenset fyllmasse fra ulike graveprosjekter.

7 6 NGMP har en samarbeidsavtale med Ole og Peder Ødegaard AS deponi på Borge. Masser som mer forurenset enn de grenser som er gitt for inert deponi, vil bli levert til deponiet på Borge, eller de deponier vi til enhver tid disponerer som tilhører kategori ordinært avfallsdeponi. 6 Driftsrutiner og mottakskontroll ved deponiet 6.1 Interkontrolldokumentasjon for drift Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS har et meget omfattende internkontrollsystem som ivaretar at drift og praksis ved våre anlegg er i henhold til gjeldende tillatelser og øvrig relevant regelverk som interkontrollforskriften, forurensningsloven, forurensingsforskriften, avfallsforskriften m.fl. Prosedyrer vil være elektronisk tilgjengelig på vektmottaket/anleggskontoret. Alt personell vil ha relevant opplæring som vil bli dokumentert. 6.2 Sikring av mottaksområdet Området vil bli sikret med bom langs adkomstveien. Bommen skal plasseres ved vektmottaket (nær innkjøringen) og være etablert og i drift før massedeponiet kan tas i bruk. 6.3 Rutiner for mottakskontroll Mottakskontrollen skal sikre at deponiet/massemottaket mottar masser som tilfredsstiller kravene i gjeldende tillatelse og i avfallsforskriften (kap.9, vedlegg. II). Alle som planlegger å levere forurensede masser til deponier som drives av Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS må dokumentere forurensningsgrad i massene. Vi har meget omfattende mottakskontroll som gjøres av meget kvalifisert og kompetent team med miljøfaglig bakgrunn. Vi stiller strenge krav til kjemisk innhold i massene for å sikre at forurensningsgraden er lav, prøvetakingen er representativ og at aktuelle stoffer er analysert. Lavt innhold av forurensning tilsier lav utlekkingsrisiko, og derfor mener vi at kjemisk analyse sammen med overvåking av sigevannet er tilstrekkelig for å sikre liten utlekking fra de masser vi mottar og ingen negativ påvirkning på vassdrag nedstrøms. Vi mener at dokumentasjonen vi mottar om forurensningsgrad gir oss tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere utlekkingsrisiko, og derfor ligger innenfor de grenser som er gitt i forskriften.

8 7 Mottakskontrollen omfatter kontrollsystemer som skal sikre at kun masser som er deklarert for mottak deponeres på anlegget. Mottakskontrollen omfatter prosessene gitt i figuren under. Dok. kontroll Innveiing visuell kontroll registrering Forhåndsgodkjenning Stikkprøvekontroll Visuell kontroll utdosing o Dokumentasjonskontroll; Forhåndsvurderinger og forhånds-dokumentasjonskontroll skal skje i forkant av levering som beskrevet i «Prosedyre for vurdering av masser ved forespørsel om mottak» ( ). Kunden sender over sin beskrivelse av massenes egenskaper og forurensningsgrad m.m i sin basiskarakteriserings (BK)- dokumentasjon som oversendes oss. Faglig kompetent personell vurderer deretter om tilstrekkelig informasjon og data foreligger for å kunne det aktuelle prosjektet. Det er kundens/avfallsbesitters ansvar å karakterisere sitt avfall. Et sammendrag av dette blir fylt ut i et BK-skjema (se vedlegg 1) som skal signeres av kunde. I tillegg til dette skal det vedlegges relevante kartleggingsrapporter og/eller analyserapporter. o Forhåndsgodkjenning; Dersom kundens forelagte dokumentasjonsgrunnlag blir vurdert å være tilstrekkelig og massene tilfredsstiller kravene til mottak på deponiet, kan prosjektet godkjennes. Det blir da opprettet en avtale med kunde og prosjektet blir registrert i vekt- og arkivsystemet (Scale It). Prosjekt- og varenummer som er gitt etter forhåndsgodkjenningen skal brukes av sjåfør ved vektmottaket. Kvalitetssikringsprosessen og rutinen for registrering i våre systemer er beskrevet i «Prosedyre for kvalitetssikring av forhåndsvurderinger» ( ). o Innveiing, registrering og visuell kontroll ved vekta/mottaket; Sjåfør registrer leveransen med tildelte prosjektnummer som er registrert i vektsystemet (Scale It). For hver enkelt leveranse blir dokumentasjonen kontrollert og massene veid inn. Om dokumentasjons- og visuell kontroll er i overenstemmelse med leveransen aksepteres massene for mottak gjennom vekta. Bildefilene (fotografier av massene på bil/henger og bilens registreringsnummer) arkiveres automatisk knyttet sammen til hver enkelt leveranse. o Stikkprøvekontroll; I henhold til avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II tas det stikkprøver av minimum 1 av 100 leveranser av lett forurenset masser som leveres deponiet. Avfall som er unntatt fra krav om testing ved basiskarakteriseringen er også ifølge avfallsforskriften unntatt fra kravet om testing ved kontroll av stikkprøver. På nåværende tidspunkt er det uavklart om dette omfatter syredannende bergarter. Vi vil likevel ta stikkprøver av syredannende bergarter så fremt vilkårene i tillatelsen ikke sier annet. Vektprogrammet (Scale It) gir automatisk varsling som utløser prosedyre for stikkprøvekontroll. Aktuell

9 8 leveranse losses på anvist område, og stikkprøve tas i henhold til «Prosedyre for masseprøvetaking» (OPØ.0829). Stikkprøvene vil bli analysert for påfølgende miljøvurdering. For syredannende bergarter vil det bli vurdert om supplerende analyser kan utføres med håndholdt feltmåleutstyr (XRF). Informasjon fra stikkprøvene og analyseresultatene journalføres og arkiveres. o Visuell kontroll i deponiet; Massene vil bli losset i henhold til anvisning gitt av områdeoperatør. Leveransene undergår visuell inspeksjon ved utdosing av masser. Visuell kontroll kan avdekke om det er forhold ved massene som ikke er iht. avtale. o Rutiner for mistankekontroll; Dersom det er grunn til mistanke om at en leveranse avviker fra hva som er avtalt og tillatt, vil det tas en mistankeprøve. Aktuell leveranse losses på anvist område, og mistankeprøve tas i henhold til «Prosedyre for jordprøvetaking» ( ). Mistankeprøvens analyseomfang vurderes i hvert tilfelle og resultatene vil bli vurdert mot forelagt dokumentasjon for det aktuelle prosjektet samt avfallsforskriften og deponiets gjeldende tillatelse. Informasjon fra mistankeprøve og analyseresultatene journalføres og arkiveres. NGMP har etablert instrukser for jordprøvetaking som inngår i bedriftens internkontrollsystem som skal sikre representativ prøvetaking. o Avvik, Dersom massene ikke tilfredsstiller våre mottakskrav og hva som er avtalt, vil kunden bli kontaktet og massene fjernet. Leveransen lagres separat fra andre masser og merkes entydig. Avviket blir behandlet ihht til prosedyre og registreres. 7 Vannhåndtering 7.1 Overvannshåndtering Alt vann fra oppstrøms områder vil ledes under deponiet i tett rør og vil således ikke komme i kontakt med deponerte masser. Videre vil det etableres avskjærende grøfter på begge sider av planområdet for å sørge for at innsig av overvann ikke trenger inn i planområdet. Vannet fra avskjæringsgrøftene vil ledes til nedstrøms sedimentasjonsbassenget. Deponiet vil da være tett i både bunn og sider, og kun nedbørsinfiltrasjon vil være kilde til sigevannsdannelse innenfor planområdet. Vann innenfor planområdet skal ha naturlig fall til sedimentasjonsbassenget og/eller drenerende overvannsledning. Det skal legges en slisset overvannsledning innpakket i en steinfylling som leder vann til sedimentasjonsbassenget. Det er tørrskorpeleire med 1-6 m tykkelse i planområdet. Leiren i bunn vil skape en heldekkende geologisk barriere. Vann vil ledes med fall til laveste punkt i planområdet hvor det etableres en sedimentasjonsdam. Bekkelukking og etablering av sedimentasjonsdam skal etableres før deponiet starter opp.

10 9 Etter at deponidriftener avsluttet vil deponiet tildekkes med minst 1 meter rene masser og tilsås. Det vil i det rene laget legges et tettelag av leire som skal hindre nedbørsinfiltrasjon gjennom deponimassene. Laget vil ha fall til avskjøringsgrøftene på siden av deponiet. Det vil si at etter at deponier er avsluttet vil sigevannsdannelse være meget begrenset, og nedbør som faller på planområdet skal være ubetydelig påvirket av deponimassene som er lagt på stedet. Beskrivelse av størrelse på nedbørsfelt og dimensjonering av sedimentasjon/biodam er beskrevet nærmere i Svendsen & Co notat om vann- og avløpshåndtering i planområdet. Utformingen av dammen vil følge de prinsipper som Bioforsk har etablert for fangdammer og etter beste tilgjengelig praksis. Figur 3 Eksempel på tverrsnitt av en sedimentasjonsdam 7.2 Overvåkingsprogram Deponitillatelse forutsetter at et overvåkingsprogram er utarbeidet og godkjent av fylkesmannen. Alle deponier med krav om sigevannsoppsamling skal ha et overvåkingsprogram for sigevann. I deponitillatelsen etter forurensningsloven vil det settes krav til at deponiet blant annet skal overvåke vannbalanse og vannmengder ut sigevannsammensetning evt. grunnvannets sammensetning nedstrøms Det vil utarbeides et overvåkingsprogram i forbindelse med søknaden om deponitillatelse som skal godkjennes av miljømyndigheten ved utstedelse av deponitillatelsen. Overvåkingsprogrammet vil beskrive plassering av prøvetakingsstasjon, antall stasjoner og hvilke parametre som vil bli overvåket, slik at denne er i henhold til intensjonen i avfallsforskriftens kap. 9. Overvåkingsprogrammet skal gi nødvendig dokumentasjon overfor Fylkesmannen, samt gi nødvendige opplysninger for vurdering om behov for ytterligere vannrensing. NGMP har etablert instrukser for vannprøvetaking som inngår i bedriftens internkontrollsystem.

11 Beredskap Tiltaket utløser krav om risikovurdering og etablering av miljøbeskyttende tiltak ved behov. Dette kravet fremgår av Internkontrollforskriften. Risikovurdering av alle faser av drift vil foreligge før oppstart. ROS-analysen i konsekvensutredningen regner ikke med økt risiko for akuttutslipp. Det er først og fremst akuttutslipp med påfølgende konsekvens av forurensning av Tangenbekken som er identifisert, men risikoen er lav ut sett i lys av avbøtende tiltak og type masser og drift på stedet. Prosedyrer for håndteringen av risiko inngår som en del av internkontrolldokumentasjonen. Det vil være daglig visuell overvåking av sedimentasjonsdammen. Film på vannet, rustutfellinger, økt partikkeldannelse m.m vil loggføres og rapporteres elektronisk. Eventuelle hendelser eller avvik rapporteres driftsjef og meldes fra til miljøsjef. Absorberende materiale (bark, lenser etc.) vil være tilgjengelig som beredskap hvis det skulle oppstå avrenning av oljeprodukter i forbindelse lekkasjer fra maskiner etc. Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensing skal det varsles i henhold til utarbeidede prosedyrer og krav fra myndighetene. Rensecontainer med sandfilter og aktivt kull kan settes i beredskap ved økt partikkelbundet forurensningstransport, samt økt innhold av oppløste stoffer i avrenningsvannet. 8 Etablering og oppfylling Løsmassene i området består av marin leire over fjell med varierende tykkelse av dyrkingsjord og skogsjord. All skogsjord og dyrkningsjord skal fjernes og mellomlagres på anvist sted slik at deponiet anlegges på leire. Dyrkingsjord og skogsjord skal mellomlagres og gjenbrukes senere i utbyggingsfasen som toppmasse i grøntområder. Stubber og røtter etter fjerning av skog vil bli samlet levert til energigjenvinning. Oppfyllingen vil foregå fra nordvest til sørøst, hvor aktiviteten helt i nordvest vil være knyttet opp til etableringsfasen av deponiet. Dvs anleggelse av bio/sedimentasjonsdam, bekkelukking m.m. Ved forekomster av uønskede fremmede arter (svarteliste-arter som f.eks gullris og lupin) vil massene ikke gjenbrukes på stedet. Mellomlagring av organiske jordmasser/matjordlag vil lagres på anvist sted nær fylkesvegen. Mellomlagring av betong planlegges lagt til samme sted. Løvlien Georåd AS har foretatt forundersøkelser for å vurdere den geotekniske stabiliteten i området, samt sikre at oppfyllingen er stabil og sikrer stabilitet i området. Det vises til eget notat for dette. Gjenfyllingstakt er avhengig av tilgangen til egnede masser, men planen er at hele prosjektet er ferdigstilt innen 10 år etter oppstart. Se forøvrig In Situs Landskapsplan for skisser og beskrivelser knyttet til dette og planbeskrivelsen for ytterligere beskrivelse av dette.

12 11 Når deponeringen er ferdig skal området overdekkes med rene masser og matjordlag, og dermed klargjøres for etablering av landbruksområde. Tildekkingen vil være i henhold til en avslutning og etterdriftsplan som etter avfallsforskriften må foreligge ved avslutning av deponi. Denne planen må godkjennes av miljømyndigheten (fylkesmannen i Østfold) før deponiet skal avsluttes. Det vises for øvrig til In Situ AS landskapsplan av for beskrivelse av oppfylling av masser med vedlagte skisser og kart. 9 Rapportering til miljømyndighetene Alle fraksjoner som mottas vil registreres og loggføres i henhold til beskrivelsen i mottakskontrollen over. Årlig tonnasje av gitte fraksjoner vil rapporteres årlig til miljømyndigheten (FM). Videre vil den årlige rapporteringen til myndighetene omfatte resultatene fra overvåkingen, det vi si bakgrunnsverdier, inn- og utverdier fra sedimentasjonsdam og resultater fra eventuelle stasjoner lengre nedstrøms. Verdiene vil rapporteres både i konsentrasjoner og i årlig mengde. Miljømyndigheten foretar jenvlige inspeksjoner av anlegg i drift. Det er vanlig at FM kommer på inspeksjon innen 1 år etter oppstart. 10 Andre miljømessige aspekter 10.1 Støy «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012» har anbefalte grenseverdier for støy fra ulike støykilder. Støyvilkår (grenser) vil bli fastsatt i deponitillatelsen, og vil trolig følge disse retningslinjene. De vil regulere tillatt mengde støy fra anlegget i driftsperioden. Dersom det blir behov for støyreduserende tiltak for å overholde grensene gitt i tillatelsene vil det iverksettes tiltak som sikres at berørte naboer blir tilstrekkelig skjermet slik at støygrensene overholdes. Åpningstiden for massemottaket er ikke avklart p.t, men vil ligge innenfor tidsrommet kl på hverdager. Støygrensene og støyende aktivitet vil dermed sette naturlige begrensninger for driften. Rieber Consult AS har foretatt en støyberegning av planlagt virksomhet ut fra de forutsetningene som er lagt til grunn i planprosjektet. Se Rieber Consults rapport av for nærmere detaljer knyttet til beregningene og konklusjonene. Blant annet inkluderer den beregning av støy i ulike faser av prosjektet. Rapporten konkluderer med at støybelastningen vil være høyest i

13 12 innledende fase før deponiet starter opp. Boligen får støy opp mot den aktuelle støygrense for bygg- og anleggsstøy i fase 1, men at denne perioden vil være meget begrenset. I fase 2, som er driftsfasen, får boligen støy omkring grensen for gul støysone mens arbeidene pågår nærmest boligen. Støyen er således innenfor de tålegrensene samfunnet har satt for denne type virksomhet. Ifølge konsulenten er det beste tiltaket for å minimere støyplagene for Engerveien 41 være en rask ferdigstillelse av fase 1, og at ferdigstillelsen av deponiet skjer suksessivt fra nordvest og mot sørøst gjennom fase 2, slik at maskinene raskest mulig trekkes bort fra boligen. Støy i siste driftsfase og fasen med avslutning av deponiet er vurdert under ett. Dette fordi fasene foregår i samme område, og det kan bli en glidende overgang mellom disse fasene.støysonekart for disse to siste fasene er vist i vedlegg 3. Det er ingen boliger som berøres av støysonene i disse fasene Vibrasjoner Ingen aktiviteter i forbindelse med anleggsvirksomheten antas å ville forårsake vibrasjoner. Hvis det oppstår situasjoner der det blir aktuelt, ved større sprengningsarbeid, innkomne klager e.l., skal det straks settes i gang målinger. NS 8141, «Vibrasjoner og støt - Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk», legges til grunn med hensyn til målinger og grenseverdier Støving Miljømålet er at ingen skal plages av støv fra noen av prosjektets faser. Det skal heller ikke forekomme miljøskader på naturen på grunn av støv. Gode driftsrutiner skal redusere risiko for at veier tilsøles og det oppstår støvproblemer. Rengjøring av veier skal foregå regelmessig slik at tilsøling av FV 115 skal unngås. I tørre perioder kan støv fra masser og vei forkomme. For å unngå forurensing av luftkvaliteten med støv i forbindelse med anleggsvirksomheten vil det være i lengre tørrværsperioden foretas regelmessig vanning av veier. Det er etablert prosedyrer for dette som vil legges inn i prosjektets internkontrolldokumentasjon før deponidriften starter opp. FV 115 skal til enhver tid være fri for søle og støv av betydning. Veien på oppfyllingsområdet skal ved behov vannes og saltes. Anleggsvei skal også holdes fri for gjørme /søle slik at en på den måten unngår at bilene drar med seg jord ut på riksvegen. Forskrift om lokal luftkvalitet er alle selskaper og anlegg forpliktet å forholde seg til. Videre vil Fylkesmannen regulere dette støvgrenser i tillatelsen om de finner dette nødvendig. Det er da vanlig at krav til pukkverksdrift i forurensningsforskriften er vanligvis brukt som retningsgivende som grenseverdi.

14 13 11 Oppsummering Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS ønsker å etablere et inert deponi på Skjørten i Askim kommune. Deponiet skal tildekkes med rene masser og tilsås. Dagens arealbruk er skog, mens fremtidig arealbruk etter at deponiet er avsluttet vil være jordbruksområde og et område som vil revegeteres til naturmark/skog. Tiltaket vil dermed bidra til å øke jordbruksareal i kommunen. Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS har et meget omfattende internkontrollsystem som ivaretar at drift og praksis ved våre anlegg er i henhold til gjeldende tillatelser og øvrig relevant regelverk. For å kunne etablere et deponi må en ha tillatelse etter forurensningsloven fra miljømyndighetene. For deponier er dette som oftest fylkesmannen, men kan også være Miljødirektoratet. NGMP vil søke fylkesmannen i Østfold om tillatelse til å kunne etablere deponi for rene og lettforurensede masser på Skjørten i Askim kommune. Deponitillatelsen og avfallsforskriftens kap. 9 om deponier regulerer hvordan deponiet skal være utformet. Dette gjelder da alt fra driftsvilkår, støy, støving, mottakskontroll og renseløsninger til overvåkingsprogram for utslipp av sigevann. Detaljerte planer for dette vil NGMP redegjøre for i søknaden om deponitillatelse til fylkesmannen i Østfold, og vilkår for dette vil settes i tillatelsen. Mottakskontrollen skal sikre at deponiet/massemottaket mottar masser som tilfredsstiller kravene i gjeldende tillatelse og i avfallsforskriften (kap.9, vedlegg. II). Alle som planlegger å levere forurensede masser til deponier som drives av Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS må dokumentere forurensningsgrad i massene. Vi har meget omfattende mottakskontroll som gjøres av meget kvalifisert og kompetent team med miljøfaglig bakgrunn. Vi stiller strenge krav til kjemisk innhold i massene for å sikre at forurensningsgraden er lav, prøvetakingen er representativ og at aktuelle stoffer er analysert. Lavt innhold av forurensning tilsier lav utlekkingsrisiko, og derfor mener vi at kjemisk analyse sammen med overvåking av sigevannet er tilstrekkelig for å sikre liten utlekking fra de masser vi mottar og ingen negativ påvirkning på vassdrag nedstrøms.