EVIDERT. Veileder for tidligfaseplanlegging i. sykehusprosjekter. Styringsdokument Nye Hammerfest sykehus

Transkript

1 EVIDERT Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Styringsdokument Nye Hammerfest sykehus

2 SYKEHUSBYGG Side 2 av Styringsdokument Nye Hammerfest sykehus DOKUMENTSTATUS Styrebehandlet i styret i FIN Styrebehandlet i Helse Nord RHF Revidert etter styrebehandling AT CHB

3 SYKEHUSBYGG Side 3 av Innhold 1 Prosjektopplysninger Formål med styringsdokumentet Bakgrunn, rammebetingelser, overordnede føringer og målsetting Overordnede føringer og rammebetingelser Endrede rammekrav Målsetting Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Prosjektbeskrivelse med aktiviteter og milepæler Konseptfasen Hovedprogram Tomtevalg Skisseprosjekt Medvirkningsprosesser fra brukere og ansatte Organisasjonsutvikling Samhandling Forprosjekt Prosjektorganisering, rolle, ansvar og beslutninger Organisering mellom basisorganisasjon og prosjekt* Extern kvalitetssikring KSK Budsjett, finansiering og øvrige ressurser Økonomiske analyser Budsjett Usikkerhet Muligheter og risiko Kritiske suksessfaktorer Usikkerhetsanalyse Avhengigheter til andre prosjekter eller arbeider (grensesnitt) Krav for prosjektets arbeide Økonomi Fremdrift Prosjektstyring Gevinstrealisering Evaluering Informasjon/ kommunikasjonsplan... 15

4 SYKEHUSBYGG Side 4 av 1 Prosjektopplysninger Prosjektnavn: Nye Hammerfest Sykehus(NHS) Prosjektnummer: Prosjekteier: Finnmarkssykehuset HF (FIN HF) Prosjektsjef: Lill Gunn Kivijervi Prosjektleder: Christian Brødreskift Prosjektleder OU, FIN Lars Bjørn Mehus Styringsdokumentet gjelder: Planlegging, gjennomføring og ferdigstillelse (Konseptfase, Forprosjekt og gjennomføring) 2 Formål med styringsdokumentet Styringsdokumentet skal gi oversikt over alle sentrale forhold i prosjektet på en måte som virker retningsgivende og avklarende for alle som arbeider i prosjektet. Konseptfasen vil i dette styringsdokumentet vektlegge de overordnede forhold omkring struktur, funksjoner og økonomi mht. tomtevalg og konsept. 3 Bakgrunn, rammebetingelser, overordnede føringer og målsetting Strategisk utviklingsplan for Finnmarksykehuset HF har identifisert behov for bygningsmessig utvikling i form av nybygg eller utvikling av dagens bygningsmasse for Hammerfest sykehus. Dette er et tiltak i rekkefølgen etter utbygging av Kirkenes sykehus og utvidelse av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta. Oppgavefordelingen i Finnmark sykehuset HF er avklart for Nye Hammerfest sykehus. Dagens Hammerfest sykehus ble ferdigstilt i Sykehuset er bygningsmessig modernisert og utbygget flere ganger fra 70 tallet og frem til i dag. Dagens sykehusbygg bærer preg av mange ombygginger og lokale tilpasninger i sykehuset. Dette har resultert i en dårlig intern logistikk og lite effektiv utnyttelse av arealer og personellressurser. Byggene er ikke egnet for moderne døgn/ sengeområder med ensengsrom. Bygget har lav etasjehøyde og er lite egnet for moderne infrastruktur. Idéfasen er gjennomført i 2016 og har avdekket at det er behov for å erstatte dagens sykehus med nybygg. Det er gjennomført et idesøk med vurdering av alternative lokaliseringer i Hammerfest. 0 alternativet videreføres gjennom Konseptfasen som referansealternativ, men vil ikke være gjennomførbart da det ikke svaret til behovet for framtidig drift i Hammerfest sykehus. Ved styrebehandling i Helse Nord RHF i april blir det tatt beslutning (B2) om videreføring av prosjektet Nye Hammerfest sykehus fra Idefase. Helse Nord RHF gir samtidig mandat for Konseptfasen. Beslutning om tomt skal tas før utvikling av skisseprosjekt. Styringsdokumentet er en dokumentasjon på prosess og hva en skal oppnå i denne fasen. Ved endringer av rammer, betingelser samt ved materialisering i prosessen, vil styringsdokumentet bli revidert. 3.1 Overordnede føringer og rammebetingelser Finnmark skal fortsatt ha to akuttsykehus, ett i Kirkenes og ett i Hammerfest, i tråd med Nasjonal helse og sykehusplan. Nytt sykehus i Hammerfest skal gi forutsetninger for at sykehuset skal kunne levere spesialisthelsetjeneste med god kvalitet og effektivitet. Styringsdokumentet for Idefasen om virksomhetsinnhold i NHS: 1. Hammerfest sykehus skal være lokalsykehus for befolkningen i Vest Finnmark. Sykehuset skal tilby akuttmedisin, kirurgi, ortopedi, indremedisin, gynekologi/føde, ØNH, øye, pediatri og barnehabilitering. Pediatri og barnehabilitering skal være fylkesdekkende. Tjenester og funksjoner rundt dette må videreutvikles. Fødeavdelingen skal ta imot risikofødsler fra uke 32 fra hele fylket. Sykehuset skal opprettholde beredskap og akuttfunksjoner i forhold til større ulykker, olje og gassvirksomheten og skipstrafikken i nordområdene. Den ortopediske avdelingen skal være det ortopediske senteret i Finnmark og har fagansvar for ortopedivirksomheten i foretaket. Barneavdelingen skal utvikles slik at den tilpasses

5 SYKEHUSBYGG Side 5 av framtidas behov. Sykehuset skal planlegge for observasjonssenger i nytt sykehus for å unngå unødvendige innleggelser og redusere liggetiden. Lokaler for voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP) og barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) skal planlegges inn i det fremtidige sykehuset. 2. Det skal også planlegges og tas høyde for forskningsaktivitet samt at sykehuset skal ta imot medisinerstudenter. Det skal i tillegg tas høyde for nye overlegestillinger knyttet til fagplaner. Styringsdokumentet for Idefasen NHS har følgende formulering: Det forutsettes at konsept for bygging av Nye Hammerfest sykehus tilpasses økonomisk bærekraft i Finnmarkssykehuset. 3.2 Rammekrav Styret i Helse Nord RHF vil i styremøte i april fastsette ramme for Nye Hammerfest sykehus.investeringsrammen gir føringer for det videre arbeidet inn i konseptfasen. I tråd med investeringsplan for Helse Nord RHF og FIN HF er mulig byggestart satt til Målsetting 4.1 Samfunnsmål Overordnet målbilde for Finnmarkssykehuset beskrives slik: Målet for Finnmarkssykehuset er å være førstevalget blant helsepersonell og pasienter. Det er av stor viktighet at Nye Hammerfest sykehus blir et attraktivt sykehus for pasienter, pårørende og ansatte. For å være førstevalget skal foretaket jobbe for en økonomisk bærekraftig virksomhet, og jobbe med kvalitet, pasientfokus, samhandling, oppgavedeling og rekruttering for å løse dagens og framtidige utfordringer. Et nytt sykehus som er framtidsrettet, med fokus på forskning og samhandling med UiT og Hammerfest

6 SYKEHUSBYGG Side 6 av kommune vil kunne være attraktivt for helsepersonell og føre til økt rekruttering, noe som er av stor betydning for sykehusets framtid. 4.2 Effektmål Prosjektet Nye Hammerfest sykehus skal gi et sykehus som: skaper pasientens helsetjenester; oppleves effektivt, trygt og være helsefremmende har forutsetninger for å drive spesialisthelsetjeneste med god behandling, utdanning, forskning og pasient og pårørende opplæring får løsninger som fremmer god logistikk, hensiktsmessig pasientflyt og effektiv bemanning blir attraktiv som arbeidsplass og et stabilt fagmiljø er en god samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjeneste, kommunale helsetjenester og utdannings og forskningsinstitusjoner er fleksibelt i forhold til framtidig behov er et grønt sykehus 4.3 Resultatmål For konseptfasen: 1. kvalitet på rapportene skal gi tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre videreføring av Nye Hammerfest sykehus, gjennom tydelig tomte og konseptvalg med anbefaling om oppstart av forprosjektet og utbyggingsvedtak 2. en rapport som viser at prosjektet kan gjennomføres innenfor helseforetakets økonomiske bæreevne 3. rapport levert innen tidsfrist og innenfor avsatt budsjett for planlegging 4. rapporten skal følge revidert tidligfase veilederen for sykehusbyggprosjekter, som er et styringsdokument fra Sykehusbygg HF 5 Prosjektbeskrivelse med aktiviteter og milepæler Figuren nedenfor beskriver forløpet fra Utviklingsplan til beslutning B4 om igangsetting av et byggeprosjekt etter revidert Veileder for tidligfaseplanlegging. IDAG

7 SYKEHUSBYGG Side 7 av Nye Hammerfest sykehus har i tråd med eksiterende veileder gjennomført Idéfase, og befinner seg ved prosjektinnramming og oppstart konseptfase. Valg av tomt skjer etter første del av Konseptfasen når tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for tomtevalg foreligger. 5.1 Konseptfasen Anbefalingen i idefaserapporten Nye Hammerfest sykehus følges og følgende alternativer inkluderes i programog konseptfasen i tillegg til 0 alternativet: alternativ 1B: Nytt sykehus med gradvis nybygging på eksisterende tomt alternativ 3: Nytt sykehus på ny tomt på Rossmolla Kostnadsrammen for realisering av Nye hammerfest sykehus i konseptfasen inkludert prisstigning og byggelånsrenter er satt til inntil mill. kroner inklusive avsetting for 15% usikkerhet (p ) Pågående tiltak for arealeffektivisering, organisasjonsutvikling, samspill med eksterne aktører og oppdatert likviditets og bærekraftanalyser med tiltak skal fremgå av beslutningsunderlaget for endelig tomtevalg. Det skal utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse for alternativ 3 (ny tomt på Rossmolla) med hensyn til nærheten til anlegg for mottak og prosessering av naturgass på Melkøya. Beslutningsdokumenet, konseptfase del 1 og forlag til endelig konsept og tomtevalg, legges frem med investeringsbeløp P Ved valg av alternativ 3 må flytting av ambulansestasjon hensyntas Hovedprogram I konseptfasen skal programmet fra Idéfasen (iht. gammel veileder) kvalitetssikres og arealberegningene verifiseres/ oppdateres. Hovedprogrammet vil omhandle fem deler: 1 Funksjon 2 Teknikk 3 Utstyr 4 IKT konsept 5 Rom og areal Utarbeidelsen av hovedprogrammet skal følge nasjonale standarder og retningslinjer. Standardsromskatalogen som er utarbeidet fra Sykehusbygg HF vil gi grunnlag for programmet. I funksjonsdelen av hovedprogrammet beskrives de forskjellige områder av virksomheten med aktivitet, kapasitet, nærhetsbehov og logistikk for pasient, personal og vareflyt. For NHS er det spesielt behov for å se på følgende områder på nytt i Konseptfasen: Dimensjonering av døgnplasser for barn Dimensjonering av bildediagnostikk Kvalitetssikring av programareal for ikke kapasitetsbærende funksjoner (akuttmottak, ikke medisinske servicefunksjoner) samspill/samarbeid med andre. Konsekvenser av at universitets og kommunale funksjoner eventuelt blir etablert i tilknytning til det nye sykehuset Teknologisk og medisinsk teknisk utvikling

8 SYKEHUSBYGG Side 8 av Tomtevalg Når program med nærhetsbehov og logistikk krav er kvalitetssikret og utarbeidet, må det utvikles skisser til alternative konsepter på de to tomtene som grunnlag for vurdering av hvilket konsept som er best egnet på de respektive tomter. Med bakgrunn i konseptskissen (Fase 1, se illustrasjon under) gjøres en utredning som beskriver utbyggingsmodell og kostnadsramme for nybygg på hver tomt. Mulighetsstudien i idefasen vil gi et viktig bidrag til å vurdere tomte utnyttelsen. Utredningen må beskrive: Framdrift Årlig investeringspådrag Rokadebygging og ev. behov for midlertidlig arealer ved nybygging på eksisterende tomt Driftsulemper knyttet til bygging på eksisterende tomt Formålet med utredningen er å gi Finnmarkssykehuset og Helse Nord tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å velge tomt (BT) før man går inn i skisseprosjekt. Anbefalt konsept utdypes videre i et skisseprosjekt Skisseprosjekt På bakgrunn av valgt tomt og valgt konsept utarbeides skisseprosjekt fram til grunnlag for B3 beslutning om oppstart av Forprosjekt. Parallelt med Konseptfasen skal det gjennomføres en kvalitetssikring av konseptet (KSK) som sammen med Konseptrapporten danner grunnlaget for B3. Skisseprosjektets tegninger skal visualisere hovedprogrammets innehold, hovedstruktur og modell på prinsipielt nivå.

9 SYKEHUSBYGG Medvirkningsprosesser fra brukere og ansatte Nye Hammerfest sykehus skal levere "Pasientens helsetjeneste." Medvirkning fra pasient, pårørendes organisasjoner og ansatte er en nødvendig forutsetning for å nå målet. Side 9 av Ansattes kompetanse er av stor vekt for å planlegge Nye Hammerfest sykehus for å tilfredsstille funksjonelle krav til god pasientbehandling. Brukermedvirkning skal ta del i konseptutviklingen og vil skje gjennom medvirkningsgrupper. I tillegg skal konseptvalg behandles i FAMU og informasjons og drøftingsmøter. Dialogen skal inkludere pasienter, brukerrepresentanter, ansatte, tillitsvalgte og vernetjeneste. I prosessen er det viktig med god kommunikasjon og informasjon til alle berørte Organisasjonsutvikling I forbindelse med utarbeidelsen av konseptet vil det være behov for å etablere organisasjonsutviklingsprosesser(ou), relatert til prosjektet. Det skal utarbeides mandat for OU prosessen. OU arbeidet vil bli vesentlig i omfang, da konseptet påvirker hele organisasjonen. Gode medvirkningsprosesser og eierskap til prosjektet med god forståelse gir lettere gjennomføring av endringer og gevinstrealisering. Organisasjonskartet for prosjektet gjenspeiler medvirkningsprosessen. Organisasjonskartet for prosjektet gjenspeiler medvirkningsprosessen Samhandling Samhandlingsreformen, ny helse og omsorgstjenestelov og ny folkehelselov angir en ny retning for kommunesektoren. Utviklingen i helse og omsorgssektoren tilsier at kommunene kan og bør ta et økt ansvar for helsetjenestetilbudet til befolkningen. Det er også behov for tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å få til bedre og mer helhetlige pasientforløp. Samhandlingsreformen legger vekt på etablering av nye tjenester i kommunene samtidig som spesialisthelsetjenesten skal spisse sine oppgaver og i større grad gi veiledning og bidra til kompetanseoppbygging i kommunene. Samlokalisering av sykehus og universitet i fremtiden på dagens tomt eller en annen tomt anses å ha stor betydning for fremtidig samarbeid rundt utdanning av både leger og sykepleiere. Samlokalisering skaper muligheter for å oppnå synergier mellom utdanning og pasientbehandling

10 SYKEHUSBYGG Side 10 av gjennom personell som er ansatt begge steder, kort vei mellom veiledere ved UiT og studenter som er ute i praksis, felles utviklingsarenaer, felles undervisningsarealer/ auditorier, felles trenings og øvingslokaler, felles bibliotektjeneste og felles simulatorrom. 5.2 Forprosjekt Neste fase, forprosjekt, vil utvikle prosjektet ytterligere og danne grunnlag for utbyggingsvedtak. Hovedaktiviteter er utarbeidelse av Forprosjektrapport med følgende vedlegg: Romfunksjonsprogram (RFP) Brutto og netto utstyrsprogram Beskrivelser og modeller på romnivå, og detaljering av bygningsmessige og tekniske løsninger Overordnet IKT program Utstyr Mandat for neste fase 6 Prosjektorganisering, rolle, ansvar og beslutninger 6.1 Organisering mellom basisorganisasjon og prosjekt* Finnmarkssykehuset HF v/administrerende direktør er prosjekteier og leder prosjektets styringsgruppe. Prosjektsjef er Finnmarkssykehuset HFs prosjektansvarlige, med ansvar på vegne av administrerende direktør for å organisere og lede arbeidet i henhold til de beslutninger som fattes av administrerende direktør som leder av Styringsgruppen (SG). Styringsgruppen er rådgivende organ til prosjekteier. Sykehusbygg HF er prosjektleder for prosjektet, og er ansvarlig for å følge opp prosjektet, delprosjektgruppene og for at prosjektet og delprosjektene leverer i hht. Mandat, økonomi og tidsplan. Prosjektleder rapporterer til prosjektsjef.

11 SYKEHUSBYGG Side 11 av 6.2 Ekstern kvalitetssikring KSK KSK er inkludert i konseptfasen. Denne skal utføres av eksternt valgte konsulenter. Formålet med KSK er beskrevet i veileder for tidligfaseplanlegging og er primært en kvalitetssikring for at utredningene er fullstendige og objektive og at anbefalingene er riktige og godt begrunnet. Konseptfasen er ikke ferdig før KSK er utført. Styrebehandling av konseptfasen er basert på at rapport for KSK foreligger. 7 Budsjett, finansiering og øvrige ressurser 7.1 Økonomiske analyser Under konseptfasen skal det gjennomføres investerings og finansieringsanalyser for prosjektet. For driftsøkonomiske analyser foreligger det en egen veileder 1 som skal legges til grunn i arbeidet. Bærekraftsanalysen skal inneholde følgende forutsetninger: Organisatoriske tilpasninger og gevinstrealisering Finanseringsbehov 1 Veileder for beregning av samlet økonomisk konsekvens av investeringsprosjekter i helsebygg, februar 2010, SINTEF

12 SYKEHUSBYGG Likviditetsanalyse i tillegg til finanserings analyse. Investeringsbehov Driftsøkonomiske konsekvenser / gevinster Forutsetninger for finansering Side 12 av Beslutningsdokument skal leggges frem med investeringsbeløp P Bærekraftanalysen til Finnmarkssykehuset HF utarbeides i form av 2 senarier 1) P(50) 1,950 mrd. + prisstigning frem til ) 1,950 mrd + prisstigning med tillegg for ekstra reserver (P ). Pågående tiltak for arealeffektivisering, organisasjonsutvikling, samspill med eksterne aktører og oppdatert likviditets og bærekraftanalyser med tiltak skal fremgå av beslutningsunderlaget for endelig tomtevalg. I oppdragsbrevet fra HOD skal FIN HF gjennomføre en bærekraftsanalyse for hele foretaket i mai, denne skal oppdateres innen september Dette vil gi føringer for prosjektet. 7.2 Budsjett Beregnet investeringskostnad er i idefasen satt til 2,173 MNOK pluss prisstigning. Kostnadsrammen for realiseringen av Nye Hammerfest sykehus i konseptfasen inkludert prisstigning og byggelånsrenter settes inntil mill. kroner inklusive avsetting for 15 % usikkerhet (P ).

13 SYKEHUSBYGG Side 13 av 8 Usikkerhet Muligheter og risiko 8.1 Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer som har innvirkning på måloppnåelsen i prosjektets konseptfase: God kommunikasjon mellom prosjektet, sykehuset, FIN HF, HN RHF og lokalsamfunnet Effektiv og tydelig prosjektorganisering Nødvendig og tilstrekkelig medvirkning for å skape forståelse og eierskap til prosjektet Effektive beslutningsprosesser hvor avgjørelser tas til rett tid God kompetanse hos rådgivere og entreprenører Gjennomføringsmodell tilpasset prosjektets størrelse og markedet God endringshåndtering Alle involverte har felles målforståelse Åpen og transparent planprosess Tilstrekkelige økonomiske rammer og god kostnadsstyring Tilrettelagt for fleksibilitet og standardisering Solid forankring av prosjektet i organisasjonen og hos regionale helseforetaket Avklaring av interessentbildet, oppfølging av kritiske aktører og miljøer Samhandling med kommune og universitetet om grensesnitt, funksjoner, funksjonsfordeling, og tomteforhold. Tilstrekkelig og rette resurser i de ulike faser. 8.2 Usikkerhetsanalyse Som en del av konseptfasen skal det gjennomføres en usikkerhetsanalyse, identifisere potensielle drivere som kan påvirke prosjektkostnader.

14 SYKEHUSBYGG Side 14 av 9 Avhengigheter til andre prosjekter eller arbeider (grensesnitt) Alta nærsykehus Kirkenes sykehus Delprosjekt UiT, HK Hammerfest Kommune (Samisk helsepark vil ikke ha påvirkning på oppgavefordeling for Hammerfest sykehus) 10 Krav for prosjektets arbeide 10.1 Økonomi Kostnadsramme for gjennomføring av konseptfasen er satt til 22 mill. kr. Inkludert interne kostnader. Kostnadsrammen er inkludert mva Fremdrift Møteplan for 2017 er utarbeidet for prosjektet. Planen er satt opp for å ivareta nødvendige leveranser for både linjeledelsen og de respektive styrene FIN HF og HN RHF. 11 Prosjektstyring Oppfølging, rapportering og dokumentasjon vil skje iht. Sykehusbyggs styringsdokumenter. Optimalisering og evt. avvik på framdrift eller kostnader vil bli behandlet særskilt. Daglig oppfølging og endringshåndtering vil bli behandlet innenfor gitte mandat og rammer. Leveranse fra delprosjektet med UiT og HK ad samhandling vil skje i Juni 17. Styret i Helse Nord RHF vil behandle konseptfase del 1 og et forslag til endelig (konsept) og tomtevalg, tentativt oktober Beslutningsdokumenet legges frem med investeringsbeløp P og iht. revidert tidligfaseveileder for sykehusprosjekter.

15 SYKEHUSBYGG Side 15 av 12 Gevinstrealisering Gevinstrealisering krever systematisk oppfølging gjennom hele prosjektets forløp, i form av gode analyser i forkant og konkrete planer for oppfølging av gevinster underveis i og i etterkant av prosjektet, både forventede og eventuelt ikke forventede gevinster. Planlegging av innsatsfaktorer, identifisering av aktiviteter samt ev. endring av produkter/ tjenester må tidlig avdekkes og forankres for å oppnå de forventede effekter. OU prosjektet vil ha fokus på implementering av nye arbeidsmåter og endringer i virksomhet og bygg som kan gi gevinster i form av økt kvalitet og/eller reduserte kostnader. Det vil være fokus på å: Ta med de identifiserte interessenter fra konseptfasen Etablere eierskap til gevinstene i form av ansvarliggjøring Dokumentere de oppnådde gevinster, i den grad de er oppnådd Viderføre de identifiserte gevinster fra konseptfasen Planlegge gevinst realisering Gjennomføre gevinst realisering Dokumentere realiserte gevinster 13 Evaluering Nye Hammerfest sykehus skal bidra til kunnskapsbasert og framtidsrettet utvikling av sykehusprosjekter og for sykehusbygging generelt vil det være nødvendig at prosjektet evalueres, både når det gjelder prosess og produkt (resultat og effekt). Det vil bli gjennomført både før og etter evaluering 2 av byggeprosjektet. Fokus og nivå på evalueringen vil bli avklart i første del av konseptfasen. Evaluering kan skje på flere måter og på flere nivåer: Gjennomføring av de ulike fasene i tidligfasen Gjennomføringsmodell Konsepter (virksomhetsalternativer og bygg alternativer) Dimensjonering Effektivisering Kostnader: (Totalt eller prioriterte tema som f.eks. bemanning, bygg og driftskostnader (LCC), kostnader per fase i livsløpet, etc.) 14 Informasjon/ kommunikasjonsplan Det er utarbeidet en informasjons og kommunikasjonplan for prosjektet. All informsjon og kommuniasjon går gjennom Finnmarkssykehuset v/administrerende dirketør eller den hun delegerer oppgaven til.

16 Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF Førstevalget for pasienter og helsepersonell 19. mai 2015

17 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn og mål Strategiske premisser og avklaringer Prosess og metode Virksomhetsbeskrivelse, nå og i framtida Finnmark og Finnmarkssykehuset Pasientgrunnlaget Endringer i behandlingsstandarder og behandlingsbehov Knapphet på helsepersonell Økonomisk bærekraft Kapasitetsberegning og dimensjonering Strategiske satsinger mot Pasientfokus Samhandling Oppgavedeling Rekruttering og stabilisering Prioriterte tjenestetilbud Planlagte bygg og utviklingsprosjekter Nye Kirkenes sykehus Nye Hammerfest sykehus Alta Nærsykehus Samisk helsepark Investeringsplan og bærekraft Finnmarkssykehuset Side i av i

18 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF 1 Sammendrag Utgangspunktet for arbeidet med strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset var å ivareta en overordnet samkjøring av de fire prosjektene Nye Kirkenes sykehus, videreutvikling og organisering av psykisk helsevern og rus- inkludert Samisk Helsepark, videreutvikling av Alta-modellen og nytt/renovert sykehus i Hammerfest. Prosessen med å utarbeide planen startet i Hovedkonklusjon Finnmarkssykehusets strategi for å oppnå høy kvalitet på behandlingstilbudene og bærekraft er å styrke eksisterende fagmiljøer, samlokalisere tjenestetilbud innenfor psykisk helse og rus med de somatiske klinikkene, utvikle samhandlingen med kommunene og lokalisere virksomhetene der det er mulig å rekruttere og bygge opp fagmiljøer og behandlingstilbud. Dette må Finnmarkssykehuset gjøre for å bli førstevalget blant pasienter og helsepersonell. En desentralisering av tjenestetilbudene, for å gi helsetjenester der pasientene bor, må ikke gå på bekostning av kvaliteten i tilbudene. Foretaket velger å satse på Kirkenes, Karasjok, Alta og Hammerfest som lokalisasjoner for spesialisthelsetjenestetilbudene i Finnmark. Ved å bedre tilgjengeligheten og heve kvaliteten på tjenester som pasienter tidligere har valgt utenfor fylket, forventes et økt pasientgrunnlag og styrket økonomisk bærekraft. Sykestuene skal videreutvikles i samarbeid med kommunene, slik at også dette tjenestetilbudet blir av god kvalitet. Klinikk for prehospitale tjenester vil gjennomføre en stasjonsutbyggingsplan for å effektivisere driften og bedre kvaliteten på tjenesten. De to lokalsykehusene med akuttfunksjon, i Hammerfest og Kirkenes, skal opprettholdes og videreutvikles, og Finnmarkssykehuset må derfor kunne rekruttere og utdanne eget helsepersonell. Rekruttering og stabilisering av helsepersonell vil være en stor utfordring også i framtiden, og det må derfor hele tiden være i fokus. Foretaket ønsker å flytte ressurser fra pasientreiser til pasientbehandling ved å etablere desentraliserte tilbud og utnytte teknologiske løsninger som gir behandling der pasienten bor. Elektronisk kommunikasjon og virtuelle løsninger for kontakt med pasientene, må tas i bruk etter hvert som det kommer tilgjengelige og godkjente løsninger. Behandling Finnmarkssykehuset skal ha et fullverdig lokalsykehustilbud for befolkningen i Finnmark. Behandlingstilbudene til den samiske befolkningen skal samles i Samisk helsepark. Somatikk, psykisk helsevern og rus må samlokaliseres i så stor grad som mulig for å bedre pasientforløpene, styrke fagmiljøene og redusere kostnadene til bygg og drift. Sykestuene er et viktig ledd i behandlingskjeden og totalhelsetjenesten i Finnmarkssykehuset og må opprettholdes og utvikles videre. Lærings- og mestringssentre, hvor pasientene kan lære å leve med og håndtere sin sykdom på best mulig måte, må også videreutvikles. Kvalitet Foretaket må ha en strategi for hvordan man skal kunne nå utvalgte kvalitetsmål med bakgrunn i de nasjonale kvalitetsindikatorene. Dette må synliggjøres i Finnmarkssykehusets kvalitetsstrategi, som er under utarbeiding. Strategien baserer seg på Helse Nords føringer og de nasjonale målingene. Oppfølgingsarbeidet er viktig, da negative måltall kan ha stor innvirkning på pasientenes behandlingsvalg. Beredskap Ved begge lokalsykehusene skal det fortsatt være døgnkontinuerlig vakt i indremedisin, anestesiologi, generell kirurgi og føde. Det skal være døgnkontinuerlig tilgang på radiolog- og laboratorietjenester, inkludert blodbank. Det skal også være vaktberedskap i ortopedi. Prehospitale tjenester skal utvikles for å styrke akuttberedskapen, knytte sammen foretakets virksomheter og samhandle godt med kommunene. Finnmarkssykehuset HF Side 1 av 25

19 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Utdanning Utdanning av eget helsepersonell skal bidra til rekruttering og stabile fagmiljøer. Samarbeidet med UNN og universitetet er viktig for å få dette til. Finnmarkssykehuset som base for utdanning av 5. og 6. års medisinstudenter er av stor betydning for foretaket, da dette både kan bidra til bedre rekruttering av leger, mere forskning og utvikling av nye og attraktive fagmiljøer. Forskning Forskningsaktivitet for å utvikle behandlingsmetoder spesielt med tanke på lokale og arktiske forhold og små fagmiljø må økes. Dette også for å tiltrekke personell som ønsker faglig utfordring og utvikling. Omstilling og utvikling Utvikling og styrking av helsetjenestetilbudet, slik at Finnmarkssykehuset blir førstevalget, krever en endring av dagens virksomhet. Foretaket må drive kostnadseffektivt både hva gjelder personell og bygg, og gode teknologiske løsninger må utnyttes i så stor grad som mulig. Oppgavedeling internt i foretaket, samlokalisering av tilbud, en god kvalitetsstrategi, samarbeid med UNN og samhandling med kommunene er viktige faktorer som kan bidra til utviklingen av gode og helhetlige tjenestetilbud. Bygg og investeringer Tilrettelegging for økt kvalitet i behandlingen, utdanning av helsepersonell, forskning og utdanning krever at foretaket investerer i bygg, anlegg og medisinsk infrastruktur som er tilpasset framtidens behov. Sentralisering av enkelte tjenester på den ene siden og behov for desentralisering av tjenester på den andre siden stiller krav til gjennomgang av bygningsmassen. Dette vil føre til nedbygging på noen lokasjoner, nybygg på andre lokasjoner og ombygginger på eksisterende lokasjoner. Foretaket vil ha hovedfokus på utvikling av bygningsmassen i Hammerfest, Kirkenes, Karasjok og Alta. Finnmarkssykehuset HF Side 2 av 25

20 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF 2 Bakgrunn og mål Utviklingsplanens bakgrunn, hensikt og mål Samfunnsmålet er å sikre helsemessig godt og effektivt spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i foretakets ansvarsområde. De totale løsningene skal sikre at dimensjonering, driftskonsept samt oppgaveog funksjonsfordelinger blir ivaretatt i et langsiktig perspektiv. Strategisk utviklingsplan skal bidra til en samkjøring av overordnede planer og strategier i foretaket, og den skal gi et fremtidsbilde av helseforetakets planer for virksomhetsmessig og bygningsmessig utvikling. I Finnmarkssykehuset har det parallelt med arbeidet med utviklingsplanen pågått flere utviklingsprosjekter, og utviklingsplanen har hatt som mandat å ivareta en overordnet samkjøring av følgende delprosjekter: Nye Kirkenes Sykehus, Organisering av Psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), inkludert etablering av Samisk Helsepark i Karasjok, Utvikling av spesialisthelsetjenester i Alta/Vest-Finnmark og Nye Hammerfest sykehus. Utviklingsplanen tar mål av seg til å vise alternativer for hvordan virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak kan dekke aktuelle og fremtidige behov. Endringer i virksomheten stiller krav til utvikling av byggene i helseforetaket og til planlegging av tiltak for å gi et langsiktig tjenestetilbud til befolkningen i foretakets opptaksområde. Den virksomhetsmessige delen av utviklingsplanen Den virksomhetsmessige delen av utviklingsplanen omfatter helseforetakets primære virksomhetsområder som er klinisk virksomhet, opplæring, forskning og utdanning og ikke-medisinske servicetjenester. Formålet med den virksomhetsmessige utviklingsplanen er å forankre planer for utvikling av helseforetakets virksomhet i overordnede strategier og rammer, og å gi grunnlag for prioritering av tiltak for å utvikle virksomheten. Den virksomhetsmessige utviklingsplanen bygger på nasjonale strategier og regionale strategier og planer, fagplaner for pasientgrupper og fagområder og beregninger av fremtidig kapasitetsbehov. Den omfatter hele helseforetaket og beskriver status for dagens virksomhet, dimensjonerende forutsetninger, drivere for endring og konsekvenser for fremtidig virksomhet. Den bygningsmessige delen av utviklingsplanen Denne delen er en plan for utvikling av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utgangspunktet er den virksomhetsmessige utviklingsplanen og de endringer og krav til tiltak som er beskrevet der. Dagens bygg representerer muligheter og begrensninger for fremtidig utvikling av virksomheten. Formålet med en bygningsmessig utviklingsplan er å dokumentere status for dagens bygg med hensyn til teknisk tilstand, egnethet og muligheter og begrensninger i dagens og fremtidig bruk, samt kostnader for forvaltning, drift og vedlikehold. Den viser hvordan byggene kan utvikles for å kunne bidra til en effektiv drift, og ivareta krav til miljø og andre samfunnskrav. 2.1 Strategiske premisser og avklaringer Rammebetingelser nasjonalt nivå Lov om helseforetak Helselovene Spesialisthelsetjenesteloven Lov om psykisk helsevern Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Helse- og omsorgstjenesteloven Nasjonale kvalitetsindikatorer Helsedirektoratets veileder: Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødeomsorgen. Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Samhandlingsreformen Finnmarkssykehuset HF Side 3 av 25

21 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Arbeidsmiljøloven Rammebetingelser Helse Nord nivå Oppdragsdokumentet fra HOD til Helse Nord RHF Verdigrunnlaget for Helse Nord RHF Styrevedtak 147/2012 Helse Nord RHF - Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest- Finnmark Fagplaner og handlingsplaner Investeringsplanen til Helse Nord RHF Rammebetingelser Helseforetaksnivå Oppdragsdokument fra Helse Nord RHF Strategiplan for Helse Finnmark Styresak 98/2013 Forvaltningsplaner for de eiendommene som er omfattet av landsverneplanen. MultiMap (bygningsmassens tilstand og oppgraderingsbehov) Styringsdokumenter (prosjektdirektiv, mandat) for de ulike utredningsområdene Investeringsplanen til Helse Finnmark HF/ Finnmarkssykehuset HF Sykestueutvalgets rapport (01/2013), høringssvar og kommentarer Faglige føringer I oppdragsdokumentet for 2013 fra helse Nord RHF står det at: Helse Finnmark HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste i Finnmark i samarbeid med kommunene, og styrke forskning, fagutvikling og utdanning. Sykestuene inngår som viktige ledd i behandlingskjeden, og arbeidet med faglig videreutvikling av innholdet i denne funksjonen skal videreføres i samarbeid med kommunene og Helse Nord RHF. Helseforetaket skal bidra spesielt til helsesamarbeidet i nordområdene og til spesialisthelsetjenester for den samiske befolkning. Nasjonale veiledere og regionale fagplaner argumenterer for at lokalsykehusenes fagmiljø skal styrkes. Finnmarkssykehuset verdigrunnlag og målsettinger Finnmarkssykehuset HF skal yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt legge til rette for forskning og undervisning (Stiftelsesprotokollen 3). Verdigrunnlaget legger til grunn at pasientens behov er utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie. Disse kjerneverdiene skal prege all virksomhet i møte med pasienter, kolleger og eksterne samarbeidsparter. Kjerneverdiene er: kvalitet, trygghet og respekt. Finnmarkssykehuset HF vil være førstevalget vedrørende spesialisthelsetjenester for befolkningen i Finnmark. Foretaket skal innenfor sine tildelte rammer utvikle en organisasjon med fokus på ledelse, faglighet, kvalitet og samhandling med pasienten i fokus. Sykdomsbildet i befolkningen endres over tid. Foretaket må tilpasse seg disse endringene slik at det legges til rette for behandling av de vanligste lidelsene kombinert med muligheten for satsing på enkelte fagområder. Styret i Helse Finnmark HF behandlet Strategisk utviklingsplan - styringsdokument i 2013 og hadde følgende vedtak: Styret i er tilfreds med at direktøren har tatt initiativ til utarbeidelse av en strategisk utviklingsplan i tråd med de punkter som ble vedtatt under styresak 98/2013. Styret godkjenner iverksettelse av den beskrevne prosessen, i henhold til det utarbeidede strategidokumentet. Styret ber administrerende direktør om å ivareta en overordnet samkjøring av de fire prosjektene: Nye Kirkenes sykehus, Videreutvikling av organisering av psykisk helsevern og rus, inkludert Samisk Helsepark, Videreutvikling av Alta-modellen og nytt/renovert sykehus i Hammerfest. Finnmarkssykehuset HF Side 4 av 25

22 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF 3 Prosess og metode Arbeidet med strategisk utviklingsplan har vært organisert som et prosjekt, som startet 3. september En styringsgruppe og medvirkningsgrupper hadde månedlige møter fram til april 2014, og et par møter høsten Det har også vært regelmessige møter i en faglig referansegruppe. Overordnet samarbeidsorgan mellom foretaket og kommunene (OSO) og brukerutvalget har også vært referansegrupper i prosjektet. Det har i tillegg vært befaringer og dialog med andre interne og eksterne aktører. Hospitalitet AS har vært engasjert som rådgivere med prosjektledelse, analysearbeid og programarbeid. Ratio arkitekter AS har forestått mulighetsstudier for Nye Hammerfest sykehus og Sweco Norge AS har forestått byggeteknisk vurdering av eksisterende lokaler for Hammerfest sykehus. Det er utfordrende å planlegge en utvikling av Finnmarkssykehuset når byggeprosjekter allerede er vedtatt. Nye Kirkenes sykehus står etter planen ferdig i Det forhindrer likevel ikke at innhold og virksomhet tilpasses til øvrige virksomheter i Finnmarkssykehuset i årene framover. Alta Nærsykehus blir en del av Klinikk Hammerfest, men har allerede en definert størrelse, definerte pasientgrupper og behandlingstilbud. Bygget som skal samlokalisere somatikk og psykisk helsevern og rus gir føringer for utvikling av Finnmarkssykehuset. Samisk helsepark er i startfasen og kan bygges og utvikles i tråd med føringene i strategisk utviklingsplan. Nye Hammerfest sykehus er i idéfasen, og beregninger og analyser gjort i strategisk utviklingsplan viser at sykehuset også i framtiden vil ha pasientgrunnlag nok til å opprettholde og utvikle tjenestetilbudene som sykehuset i dag driver. Utredningsarbeidet som ble gjort innenfor psykisk helsevern og rus før arbeidet strategisk utviklingsplan var i gang har allerede ført til endringer og tiltak, men også her vil man måtte tilpasse utviklingen av klinikken til utviklingen av de øvrige klinikkene i foretaket. Styringsgruppen ble ledet av administrerende direktør for Finnmarkssykehuset Hans Petter Fundingsrud fra oppstart til , da han avsluttet sin stilling. Torbjørn Aas ble ansatt som adm. direktør fra og har siden ledet styringsgruppen. Styringsgruppen ble supplert med Rita Jørgensen, klinikksjef Kirkenes, fra november Finn Henry Hansen, direktør Helse Nord og leder av styringsgruppen for Altaprosjektet, gikk ut av styringsgruppen i november Fra januar 2014 har Aina Olsen, representant for psykisk helsevern og TSB, Helse Nord, Laila Davidsen, representant for KS og hovedverneombud Solveig Nielsen deltatt. Styringsgruppen har lagt til grunn føringer og vært premissgiver for prosjektet. De har behandlet saker knyttet til strategiske og virksomhetsmessige avklaringer, fastsetting av arealstandarder, innspill til programareal og mulighetsstudier, koordinering mellom delprosjektene samt framdrift av arbeidet og plan for videre oppfølging av strategisk utviklingsplan. Før oppstart av SU pågikk flere delutredninger og prosesser som skulle innlemmes i arbeidet med SU. Delprosjekt «Nye Hammerfest» ble etablert som en del av prosessen med utviklingsplanen, mens de andre delutredningene allerede var etablert med prosjektgrupper, arbeidsgrupper og styringsgrupper. For å sikre kontroll og styring mellom delprosjektene og SU har lederne av styringsgruppene for delprosjektene vært med i overordnet styringsgruppe for SU. Byggefasen for Nye Kirkenes Sykehus ble igangsatt i mai Måltallene for NKS var fra 2010 og framskrevet til I arbeidet med SU er det gjort kvalitetssikring og ny framskrivning på bakgrunn av pasientdata fra 2012 og framskrevet til 2030 på lik linje med de andre delprosjektene. Finnmarkssykehuset HF Side 5 av 25

23 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Utredning av spesialisttilbudet i Alta/Vest-Finnmark startet opp i januar Koordineringen mellom SU og dette prosjektet ble ivaretatt dels gjennom styringsgruppa for Altaprosjektet og dels ved gjensidig representasjon i utvalgte fora. Det er benyttet en felles metodikk for framskrivning og beregning av kapasiteter. Utredningen av spesialisttilbudet i Alta/Vest-Finnmark ble behandlet og vedtatt av styret i Helse Nord 20.juni Arbeidet med nytt/renovert sykehus i Hammerfest har blitt organisert som et delprosjekt direkte inn i arbeidet med utviklingsplanen. Prosjektet har hatt felles styringsgruppe med SU, men har hatt en egen klinisk medvirkningsgruppe. En medvirkningsgruppe for ikke-medisinske servicefunksjoner og eiendom har ivaretatt utredningsarbeidet for Hammerfest parallelt med ivaretakelsen av en tversgående funksjon for arbeidet med utviklingsplanen. Det har vært til sammen fem møter med hver av medvirkningsgruppene. Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og TSB har vært definert som et delprosjekt til utviklingsplanen. Prosjektet startet opp i desember 2012 og ble avsluttet i november Rapportene fra delprosjektet ble styrebehandlet i desember 2013 og i mars I delprosjektet ble det ikke foretatt en demografisk framskrivning av aktivitetstall. I arbeidet med SU er det gjort framskrivning av aktiviteter på bakgrunn av pasientdata fra 2013 og framskrevet til Det har vært to møter med klinikkledelsen og SU- prosjektet i perioden, samt løpende dialog på mail. Samisk Helsepark var en del av delprosjektet psykisk helsevern og TSB, men det ble i styremøte i desember 2013 vedtatt at det skulle følges videre opp som et eget prosjekt i utviklingsplanen. Det har vært en befaring i Karasjok med innhenting av informasjon om tilbudene innen rus og psykiatri, SANKS og spesialistpoliklinikken. Foretakets ledergruppe fulgte opp videre med nytt møte i april 2014, og en egen arbeidsgruppe nedsatt av direktøren høsten 2014 har arbeidet videre med Samisk Helsepark: lokaler og innhold. Spesialistlegesenteret i Karasjok, somatiske spesialisthelsetjenester, skal samlokaliseres med SANKS eller Finnmarksklinikken. Denne gruppen har avgitt en rapport om Samisk helsepark i april Prosjektmøtet Prosjektmøtet har bestått av oppdragsgivers kontaktpersoner, engasjerte rådgivere og de som til enhver tid har hatt leveranse til prosjektet. Prosjektmøtet har hatt ansvar for oppfølging av saker fra styringsgruppen, planlegging og koordinering. Referansegrupper Det ble nedsatt tre referansegrupper som har bidratt med innspill og kommentarer til utviklingsplanen. Utviklingssjef Anne Grethe Olsen har vært kontaktperson/leder for gruppene. Referansegruppe for brukermedvirkning er ivaretatt av Brukerutvalget i Finnmarkssykehuset. Referansegruppe for samhandling med kommunene er ivaretatt av Overordnet samarbeidsorgan med kommunene (OSO). Finnmarkssykehuset HF Side 6 av 25

24 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Styringsgruppen Navn Rolle Tittel Organisasjon Torbjørn Aas Leder Adm. direktør Finnmarkssykehuset HF Anne Grethe Olsen Medlem Prosjektleder/Utviklingssjef Finnmarkssykehuset HF Ole Martin Olsen Medlem Administrasjonssjef Finnmarkssykehuset HF Stein Erik Breivikås Medlem Økonomisjef Finnmarkssykehuset HF Øyvin Grongstad Medlem Drift og eiendomssjef Finnmarkssykehuset HF Elin Gullhav Medlem Klinikksjef UNN Laila Davidsen Medlem Ordfører Alta kommune KS Aina Olsen Medlem Seksjonsleder for psykisk helsevern og rusbehandling Helse Nord Kjell-Magne Johansen Medlem Brukerrepresentant Brukerutvalg Finnmarkssykehuset HF Ivar Greiner Medlem Kommunikasjonssjef Finnmarkssykehuset HF Ole I Hansen Medlem Foretakstillitsvalgt Finnmarkssykehuset HF Solveig Nilsen Medlem Foretaks hovedverneombud Finnmarkssykehuset HF Medisinskfaglig referansegruppe Navn Tittel Organisasjon Anne Grethe Olsen Utviklingssjef FIN HF Torben Wisborg Overlege anestesi Hammerfest sykehus Pal Valter Ivan Avd.leder/overlege pediatri Hammerfest sykehus Hanne Iversen Overlege anestesi Hammerfest sykehus Houman Charani Overlege ortopedi Hammerfest sykehus/alta Sissel Roland Overlege fysikalskmedisin Alta Kjetil Ryan Overlege psykiatri Alta Vibeke Danielsen Overlege røntgen Kirkenes sykehus Viera Stubnova Overlege indremedisin Kirkenes sykehus Harald G Sunde Medisinsk fagsjef FIN HF Tone Nordøy Overlege kreftavdelingen UNN Arthur Revhaug Klinikksjef K3K-klinikken UNN Uwe Agledahl Forsker/Overlege UNN / Hammerfest Bjørn Nordang Allmennlege Nordkapp Jostein Tørstad Allmennlege Kirkenes Cecilie Jàvo Barne- og ungd. psykiater SANKS, Karasjok Medvirkningsgruppe for ikke-medisinske servicefunksjoner og eiendom Navn Rolle Tittel Organisasjon Frode Larsen Leder Avdelingsleder Eiendomsdrift, Senter for drift og eiendom Jan-Egil Blix Medlem Avdelingsleder Eiendomsforv, Senter for drift og eiendom Ole I. Hansen Medlem Hovedtillitsvalgt FIN HF Solveig Nilsen Medlem Hovedverneombud FIN HF Ingeborg Eliassen Medlem Avdelingsleder Akuttavdelingen, Hammerfest sykehus Hege Lundmark Medlem Hygienesykepleier Senter for fag, forskning og samhandling Finnmarkssykehuset HF Side 7 av 25

25 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF 4 Virksomhetsbeskrivelse, nå og i framtida 4.1 Finnmark og Finnmarkssykehuset Finnmark er landets nordligste fylke. Fylket har størst areal og færrest innbyggere av alle fylkene i Norge. Finnmark er inndelt i 19 kommuner: Alta, Sør-Varanger, Nordkapp, Vadsø, Hammerfest, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Gamvik, Hasvik, Karasjok/ Kárasjoga, Kautokeino/ Guovdageaidnu, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby/ Unjargga, Porsanger og Tana/ Deatnu. De tettest befolkede stedene er Alta, Hammerfest og Kirkenes. Fylkeshovedstaden er Vadsø, hvor stats- og fylkesadministrasjonene ligger. Siden 2007 har befolkningen økt. Hovedårsakene til stigningen er fødselsoverskudd og økning i innvandring. Folketallet per 1. kvartal 2013 var på innbyggere. Finnmarkssykehuset vedtok i 2010 en strategiplan for perioden der det ble pekt ut 6 strategiområder foretaket skulle arbeide med. Foretaket har utarbeidet en egen kvalitetsstrategi for de neste årene som skal bidra til bedre kvalitet. Oppdragsdokumentene fra Helse Nord de siste årene vektlegger behandling med pasienten i fokus og helhetlige pasientforløp. Samhandlingsreformen har lagt rammene for bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Kompetanseoverføring, pasientforløp og videre oppfølging av samhandlingsavtaler med kommunene vil være viktig framover. Fra nasjonalt hold vektlegges fritt behandlingsvalg for pasientene og utvikling av tilbud innenfor psykisk helse og rus som viktige satsingsområder sammen med etablering av pakkeforløp for kreft med tanke på rask diagnostisering og oppstart av behandling. Dette vil stille store krav til Finnmarkssykehuset i årene framover. Fra skiftet foretaket navn fra Helse Finnmark til Finnmarkssykehuset HF. Finnmarkssykehuset HF har organisert sin virksomhet i 4 klinikker: Kirkenes, Hammerfest, psykisk helsevern og rus og prehospitale tjenester. Støttefunksjonene er organisert i fire virksomhetsovergripende stabssentre; HR (personal), Økonomi, FFS (Fag, Forskning og Samhandling) og SDE (Senter for drift og eiendom). Psykisk helsevern og rus består av 3 DPS-er, lokalisert i 6 ulike geografiske områder i fylket. Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS) i Karasjok har et nasjonalt ansvar for å tilby og å utvikle helsetjenester til den samiske befolkningen. Foretaket er representert i 17 av 19 kommuner i Finnmark med hovedaktivitet i Hammerfest, Kirkenes, Karasjok og Alta. Foretaket har ca ansatte og leverer tjenester til befolkningen i Finnmark innenfor indremedisin, kirurgi, ortopedi, barnemedisin, habilitering, føde/gyn, psykisk helsevern og rus med mer. Foretaket har akuttfunksjoner ved begge sykehusene, i Hammerfest og Kirkenes, og ambulansestasjoner i de fleste kommunene i fylket. 4.2 Pasientgrunnlaget Befolkning og sykdomsbilde Kommunene i fylket kommer dårligere ut enn landet for øvrig på mange områder når det gjelder folkehelseprofilen. Når det gjelder sykdomsbilde ligger Finnmark dårligere an for hjerte- og karsykdommer, KOLS og type-2 diabetes, mens fylket ligger bedre an for kreft totalt, for tykk- og endetarmskreft og for psykiatri. Røyking er et større problem enn i landet som helhet. Overvekt ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet. Dette bekrefter viktighetene av å forbedre tjenestetilbudet til pasienter med både hjerte- og karsykdommer, KOLS og diabetes, og til å samhandle med kommunene om forebygging av disse lidelsene. Forventet levealder for kvinner er lavere enn i landet som helhet, og andelen eldre over 80 år er lavere enn i landet som helhet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Finnmarkssykehuset HF Side 8 av 25

26 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, og andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. I Finnmark vil befolkningen i aldersgruppen år øke med rundt 40 prosent mot Andelen av befolkningen som er over 80 år vil nesten fordobles fra i dag til I tillegg forventer vi en økt innvandring til Nord-Norge, som også vil utgjøre en del av pasientgrunnlaget og som vil stille krav til tilpassede helsetjenestetilbud. Når gjennomsnittlig levealder øker, øker også antall pasienter med kroniske og sammensatte lidelser. Det betyr at det vil måtte utvikles nye og effektive måter for behandling av og samhandling om eldre pasienter, pasienter med sammensatte og kroniske lidelser, kreftpasienter og psykiatriske pasienter. Sykehusene utvikles i retning av mer dagbehandling, men samtidig blir befolkningen eldre, og pasienter med mange diagnoser og økt behandlingsbehov krever ofte sykehusinnleggelse for raske avkleringer og koordinering av tjenestetilbud. Med et lite befolkningsgrunnlag og stramme økonomiske rammer vil dette stille store krav til Finnmarkssykehusets prioriteringer og utvikling av kompetansemiljøer. Sykestuene er viktige brikker i pasientforløpene og kan ivareta samhandlingen mellom nivåene om de sykeste pasientene, som har hyppige innleggelser. Demografi Det er rundt innbyggere i Finnmark i Befolkningen øker med cirka 8 prosent mot 2030, og det vil være rundt innbyggere i fylket. Finnmarks befolkning utgjør pasientgrunnlaget for Finnmarkssykehuset. I tillegg er samiske pasienter i hele landet en del av pasientgrunnlaget til Finnmarkssykehuset. Samiske pasienter i Finland og Sverige har også tilbud ved foretaket. Den demografiske utviklingen viser at vi får betydelig flere eldre, men eldrebølgen er noe lavere i Nord- Norge enn i landet forøvrig. På landsbasis vil gruppen over 67 år øke med nærmere 60 prosent fram til 2030, og over 90 prosent fram mot I Nord-Norge øker denne gruppen med 45 prosent mot 2030 og med nærmere 70 prosent mot En stor del av befolkningsveksten kommer av økt innvandring. I 2030 vil en betydelig del av Finnmarks befolkning være av utenlandsk opprinnelse. En liten, men utsatt gruppe er alle som kommer til å jobbe offshore. Hvor i Finnmark er pasientene? I 2030 vil befolkningstallet ha økt med 8,6 % i Vest Finnmark og 4,6 % i Øst-Finnmark, men begge områdene vil ha en samlet nedgang fram mot Aldersgruppen 0-66 reduseres eller forblir uendret, mens det blir en kraftig økning i aldersgruppen 67+. For Vest Finnmark vil økningen i 2040 være på hele 94,3 % for de eldste. Midt Finnmark vil ha en høyere reduksjon enn resten av Finnmark og det vil være en nedgang både fram mot 2030 og Hjemtaking av pasienter I dag behandles en stor del av pasientene utenfor Finnmark. Finnmarkssykehuset har ambisjoner om å behandle en større andel av disse i eget foretak. Antallet pasienter som behandles utenfor Finnmark utgjør en betydelig del av faktiske behandlinger og vil derfor ha en større betydning for vurdering av fremtidig kapasitet, enn befolkningsveksten på 8 prosent. Finnmarkssykehuset HF Side 9 av 25

27 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF 4.3 Endringer i behandlingsstandarder og behandlingsbehov Det kommer fortløpende nye nasjonale standarder og krav for pasientbehandling. Nasjonal helse- og sykehusplan er på trappene, og spesialistutdanningen av leger er i endring. Finnmarkssykehuset må kunne tilpasse seg de nasjonale og regionale kravene. Pasienter og pårørende tilegner seg mye kunnskaper både om sykdommer, behandling og lovfestede rettigheter. Dette fører til krav og forventninger til spesialisthelsetjenesten, som foretaket må møte på en god måte. Finnmarkssykehuset har et spesielt ansvar for å ivareta spesialisthelsetjenestetilbudene til den samiske befolkningen og må utvikle gode tjenester med fokus på samisk språk og kulturforståelse. Dett gjelder både i Samisk helsepark, Alta nærsykehus, begge lokalsykehusene, psykisk helse og rus og prehospitale tjenester. Akuttfunksjoner Finnmarkssykehusets virksomhet er sårbar med tanke på fylkets lange avstander og få mennesker. Utfordringen vil være å kunne opprettholde akuttfunksjoner for hele befolkningen nærmest mulig der de bor. Nasjonale standarder stiller krav til kvalitet på tjenestene, og akuttfunksjonen ved sykehusene utfordres av dette. Opprettholde beredskap og akuttfunksjoner vil være helt vesentlig for å opprettholde våre sykehus i framtiden. Dette skal også skape et fundament for utvikling av øvrig helsetjeneste overfor befolkningen i fylket. Beredskap i forhold til større ulykker, olje- og gassvirksomheten og skipstrafikken må ivaretas av Finnmarkssykehuset. Tjenester og funksjoner rundt dette må videreutvikles. Faglige utviklingstrender Utviklingen mot større spesialisering i helsevesenet fører til at de tyngste og mest kompetansekrevende oppgavene sentraliseres til UNN og nasjonale institusjoner. Internt i foretaket vil det også tvinge seg frem krav om spesialisering og lokalisering av tilbud på færre enheter. Akuttfunksjonene vil alltid vurderes og kravene til kompetanse vil kunne føre til sentralisering av funksjoner. Private helsetjenester kommer også til å vokse i årene som kommer. Dette legger press på etablerte virksomheter i forhold til pasientstrømmene. Samtidig som krav om sentralisering gjør seg gjeldende, er det også et ustrakt ønske om desentralisering av tjenester der befolkningen bor. Prehospitale tjenester utvikles i retning av behov for betydelig økt kompetanse i førstelinjen. Akuttmedisinen gir også større mulighet til stabilisering av pasient og oppstart av behandling på stedet. Dette vil kreve utvikling av tjenesten og nært samarbeid både med sykehusene og primærhelsetjenesten. De fleste akuttinnleggelser skjer i lokalsykehus, og % av akuttinnleggelsene kan ferdigbehandles på lokalsykehus. Laboratorietjenesten vil automatiseres ytterligere og metodikken vil på den ene siden bidra til behov for sentralisering og på den andre siden gi mulighet for desentralisering. Det samme vil gjelde innenfor radiologi. Innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering vil antallet pasienter øke med høyere levealder i befolkningen. Krav til samarbeid med kommunehelsetjenesten vil føre til behov for utvikling også av denne tjenesten i foretaket. Innenfor psykisk helsevern og rus går faglig utvikling i retning av mindre institusjonsbehandling og mer dagbehandling og behandling i team nærmest mulig der pasienten bor. Men det er behov for institusjonsplasser, spesielt innenfor rusbehandlingen, og disse må bygges ut. Samhandling mellom psykisk helsevern og rus og somatikk er viktig, da disse pasientene ofte har sammensatte lidelser og utfordringer. Et nært samarbeid med UNN er også av stor betydning, spesielt innenfor LAR-behandlingen. Sykestuene Høyere levealder stiller krav til økt kapasitet og kompetanse innenfor geriatri, kreft og rehabilitering. Desentralisering av tilbud og samhandling vil være viktig med tanke på mindre belastning for pasienten både hva gjelder nærhet til hjem og pårørende og ulemper ved å reise. Sykestuene har hatt, og vil få en viktig plass i pasientforløpene spesielt når det gjelder gamle og skrøpelige pasienter, men også kreftpasi- Finnmarkssykehuset HF Side 10 av 25

28 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF enter. Finnmarkssykehuset må gå foran og bidra til en videreutvikling av sykestuemodellen basert på kompetansebygging og faglige nettverk. Nye teknologiske muligheter Finnmarkssykehuset arbeider med en rekke oppgaver knyttet til utvikling av ny teknologi for behandling og samhandling. Foretaket harmoniserer sine pasientdatasystemer og innfører helt nytt pasientdatasystem/journalsystem. FUNNKe er etablert for elektronisk samhandling med kommunenes pleie- og omsorgstjeneste. Nytt radiologisystem fases også inn i foretaket. Foretaket utvikler også systemer for desentralisert vaktordning(devavi) og videobasert akuttmedisinsk konferanse (VAKe). Den teknologiske utviklingen kan bidra til tettere samarbeid med primærhelsetjenesten og nærmere kontakt mellom pasient og foretak og gi nye muligheter for behandling av pasienter nærmere bostedet. Kontakt med pasienten i virtuelle team, dialogmeldinger med fastlegene, nettilgang til pasientjournalen og annen elektronisk kontakt mellom pasient og behandler er under utvikling og må tas i bruk fortløpende når løsningene er evaluert og godkjent. Finnmarkssykehuset må tilpasse virksomheten for å kunne utnytte nye teknologiske muligheter både i samhandlingen med pasienten, kommunene og internt i foretaket. 4.4 Knapphet på helsepersonell Finnmarkssykehuset har i dag særskilte utfordringer knyttet til rekruttering og stabilisering av helsepersonell. Dette gjelder også samiskspråklig helsepersonell. Utdanning, forskning og innovasjon har bidratt til rekruttering og stabilisering. Finnmarkssykehuset deltar i utdanning av leger og sykepleiere. Rekruttering prioriteres gjennom «legerekrutteringsprosjektet» og ulike rekrutterings- og stabiliseringsordninger for sykepleiere. Utdanning, rekruttering og stabilisering av helsepersonell blir fortsatt en svært viktig oppgave i årene som kommer. Finnmarkssykehuset må være konkurransedyktig både på lønns- og arbeidsvilkår og gi mulighet for faglig utvikling og forskning. Det må settes av tid til opplæring og fagutvikling, og jobbes systematisk og målrettet med å rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell. Samarbeidet med universitetet og UNN er av vesentlig betydning for utdanning og opplæring av helsepersonell og for å videreutvikle robuste fagmiljøer og tjenester av god kvalitet. Oppgaveglidning og jobbglidning vil tvinge seg fram i helsesektoren og flere vil måtte gjøre andre oppgaver enn de har i dag. Organisering og samhandling Interne organisasjonsutviklingsprosesser og trender innen sykehusdrift er ligger til grunn for utviklingsplanen. Samhandling med kommunene og mellom foretaket og Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) er viktig for Finnmarkssykehuset. Dette gjelder også driften av særegne tilbud i Finnmark som sykestueplasser, Barents samarbeidet i Klinikk Kirkenes, beredskapen ut mot Barentshavet i Klinikk Hammerfest, helsetjenestetilbudet i Alta og tilbudet til den samiske befolkningen. Spesialisthelsetjenesten skal utvide tilbudene innenfor dagbehandling, desentralisere tjenester med høyt volum og sentralisere ressurskrevende tilbud. 4.5 Økonomisk bærekraft Med de økonomiske rammene som er i dag og de bygge- og utviklingsprosjektene Finnmarkssykehuset er i gang med, viser bærekraftanalysen at foretaket i løpet av få år kan stå i fare for ikke å klare å overholde sine økonomiske forpliktelser. Finnmarkssykehuset må derfor effektivisere og tilpasse sine virksomheter. Finnmarkssykehuset HF Side 11 av 25

29 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Kvalitetsbasert finansiering er en del av grunnlaget for finansiering av helseforetakene. Dette stiller krav til kvalitet og innhold i spesialisthelsetjenesten. Å drive to lokalsykehus, et nærsykehus, Samisk Helsepark og utstrakt ambulering i en liten befolkning som i Finnmark, er svært ressurskrevende, kostnadskrevende og faglig utfordrende. Dersom Finnmarkssykehuset skal klare dette, må man tilstrebe at befolkningen i Finnmark i så stor grad som mulig velger å få sin behandling i Finnmarkssykehuset. Økt konkurranse om pasienter Dagens regjering ønsker en større grad av konkurranse mellom sykehusene gjennom fritt sykehusvalg og også konkurranse med private tilbud gjennom fritt behandlingsvalg. Finnmarkssykehusets forståelse av fritt sykehusvalg innebærer også å kunne velge sitt nærmeste lokalsykehus. Foretaket må sørge for at pasienter vil og kan få sin behandling i Finnmarkssykehuset. Dette krever god kvalitet på tjenestene, akseptable ventetider og et godt omdømme. Dersom vi taper i denne konkurransen, vil mulighetene til å utvikle og bygge opp tjenestetilbud svekkes. God kontroll over økonomien må ligge til grunn for at Finnmarkssykehuset skal kunne utvikle foretaket i ønsket retning. En strategisk utviklingsplan er en forutsetning for å kunne gjennomføre større bygge- og utviklingsprosjekter i helseforetaket, og disse må kunne forankres der. 4.6 Kapasitetsberegning og dimensjonering Akuttsykehusfunksjon og pasientgrunnlaget er de to største faktorene for framtidig dimensjonering. I tillegg til behandling av pasienter, skal Finnmarkssykehuset drive forskning, utdanning og læring og mestring, som foretaket også må dimensjoneres for. Eldrebølgen tilsier økt behov for døgninnleggelser, som gir et behov for flere senger. Hjemtaking av pasienter gir alene et behov for rundt 25 flere senger. Samtidig vil en styrking av sykestuene, økt poliklinikk, økt dagbehandling og økt bruk av ambulante team kunne redusere behovet for senger. Døgnvirksomheten er den mest ressurskrevende delen av sykehusaktiviteten og utviklingen for disse oppholdene når det gjelder liggetid, behandlingstype (kirurgisk versus medisinsk) og hastegrad (akutt versus planlagt behandling) får betydning for framtidig dimensjonering. Målt per innbygger i Norge, har bruk av somatiske sykehustjenester de siste ti år, en reduksjon i døgnvirksomheten, og en økning i poliklinisk virksomhet. Det har også vært en betydelig nedgang i liggetid for døgnbehandlingen. I Norge har antall kreftpasienter per innbygger har vært ganske stabil de senere år, samtidig med en tydelig nedgang i døgnopphold og liggedager per innbygger. Poliklinisk virksomhet og kjemoterapi har økt. Nasjonale tall viser at kirurgiens andel av døgnaktiviteten har økt og det har vært en vedvarende nedgang i gjennomsnittlig liggetid for alle krefttypene. Omfagnet av hjerte- og hjernekarsykdommer har også vært stabilt de senere år. For denne pasientgruppen har også omfanget av døgnopphold per innbygger vært relativt stabilt. Akuttsykehus Opprettholdelsen av akuttsykehusfunksjon er i seg selv dimensjonerende for Finnmarkssykehuset. Det krever et visst fagmiljø innen føde, medisin, kirurgi og anestesi. Akuttsykehusenes framtidige kapasitet dimensjoneres av pasientgrunnlaget. På landsbasis er det en økning i omfanget av døgnopphold for akutt medisinsk behandling. Fra 2003 til 2013 var det en økning på 8 prosent. Andel opphold for øyeblikkelig hjelp økte fra 2003 til 2011, men falt igjen noe mot Økningen knyttes til opphold for akutt medisinsk behandling som stod for 62 prosent av døgnoppholdene i Finnmarkssykehuset HF Side 12 av 25

30 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Medisinskfaglig utvikling kan påvirke framtidig dimensjonering i begge retninger. Ett eksempel på redusert aktivitet i Finnmarkssykehuset, er at pasienter med hjerteinfarkt i dag sendes til Tromsø for utblokking. Selv om antall med hjerteinfarkt øker, vil det derfor ikke kreve økt kapasitet i Finnmarkssykehuset. Samtidig øker det behovet for en god luftambulansetjeneste. Et eksempel på behov for økt kapasitet i Finnmarkssykehuset er innføring av nye metoder som gjør at Finnmarkssykehuset skal behandle hjerneslag. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken her i landet, og de fleste tilfellene oppstår etter fylte 70 år. Det er flere årsaker til nedgang i dødsfall for hjerteog karsykdommer, og det fremheves særlig en bedret akuttbehandling, oppfølging og rehabilitering av hjerteinfarkt og hjerneslag. KOLS er en av vår tids folkesykdommer, og som er særlig gjeldende i Finnmark der en relativt stor andel er røykere. Pasienter med KOLS som legges inn i sykehus har normalt en akutt forverring og er til dels svært dårlig. Dette er dimensjonerende for Finnmarkssykehuset. Effektivisering og antall somatiske senger Fra 2003 til 2013 har antall liggedøgn i Norge blitt redusert med 30 prosent. Spesialisthelsetjenesten er i kontinuerlig endring, og har i løpet av få år redusert sengetall betydelig. Siden 2003 har det i Norge vært en nedgang i antall effektive senger i somatisk spesialisthelsetjeneste på over 18 prosent. Finnmarkssykehuset hadde 196 senger i I 2015 er det 163 senger. Med utgangspunkt i en ytterligere effektivisering på 15 prosent, en beregning av antall liggedøgn og 85 % belegg har vi i 2030 behov for 152 senger. Det bygges 46 senger pluss 8 hotellsenger i Nye Kirkenes sykehus. Det er planlagt 14 senger i Alta. Sykestuene Det er 42 sykestuesenger i Finnmark. Et godt samarbeid med kommunene i Finnmark ligger til grunn for at foretaket kan nedjustere antall senger i Senger i psykisk helsevern og rus Over de siste femten årene har det i Norge vært en betydelig nedgang i antall døgnplasser i psykisk helsevern for voksne, med en reduksjon på 36 prosent. Foretaket har fra 2014 til 2015 redusert med 5 døgnplasser. Dagens 31 døgnplasser skal ikke endres fram mot Til grunn for et relativt lavt antall senger, ligger en endring i tilbudet til pasientene. Foretaket innfører ambulante akutte team og økt bruk av videokonsultasjoner. Psykisk helsevern og rus øker sin tilgjengelighet og sitt tilbud nær der pasienten bor, og skal dermed redusere behovet for innleggelser. Private behandlere Med innføring av fritt behandlingsvalg, kan pasientlekkasjen øke. Finnmarkssykehuset kan derfor dimensjoneres med bakgrunn i at en del av pasientene fortsatt behandles utenfor fylket. Utdanning Utdanning av 5.- og 6. års medisinerstudenter krever både personellmessige ressurser og arealer som er dimensjonerende for Finnmarkssykehuset Bemanning Nasjonalt har det fra 2003 til 2013 vært en stabil bemanning med under 14 årsverk per 1000 innbyggere. Helse Nord ligger høyere enn landsgjennomsnittet, med 17 årsverk per Andelen av leger og sykepleiere har i denne perioden økt, mens øvrig helsepersonell og andre har hatt en nedgang. Finnmarkssykehuset HF Side 13 av 25

31 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Både Hammerfest sykehus og Kirkenes sykehus har en lavere legedekning per 1000 innbyggere enn Harstad sykehus som det er sammenlignet med, både når det gjelder overleger, LIS-leger og turnusleger. Omstilling Helseforetak er i kontinuerlig utvikling og omstilling. Det må derfor være en forutsetning at foretakenes strategier bidrar til at man klarer å gjennomføre en betydelig endring av dagens driftsmodeller. Omstilling og effektivisering i pasientbehandlingen påvirker framskrevne pasientdata. Basert på disse endringene må behov for spesialisthelsetjenester framskrives. Framtidig sykehusdrift krever at man reduserer døgnbehandling og øker dagbehandling, og tar høyde for vekst i den polikliniske aktivitet som følge av dette. Liggetiden vil også reduseres. Foretakene må planlegge med økt utnyttelsesgrad på bygg, maskiner og utstyr. Aktiviteten innen forskning må økes. Legedekningen vil også måtte økes. Særlig innenfor spesielle fagområder. Økt bruk av hotellsenger vil bli mer og mer vanlig ved alle sykehus. Befolkningen blir eldre og man kan behandle flere for flere sykdommer. Folketallet vil også øke i Finnmark, særlig på de største stedene. Dette vil føre til økt behov for spesialisthelsetjeneste. Forutsetningen om å behandle stadig flere av våre pasienter selv gjennom egne tilbud gir også grunnlag for økt aktivitet. Det må derfor planlegges med en generell økning i aktivitet. Samtidig vil man ved planlegging av nye sykehusbygg forutsette at man legger inn effektivisering på 15 % på bemanningen. Finnmarkssykehuset HF Side 14 av 25

32 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF 5 Strategiske satsinger mot 2030 Målet for Finnmarkssykehuset er å være førstevalget blant helsepersonell og pasienter. For å være førstevalget skal foretaket jobbe for en økonomisk bærekraftig virksomhet, og jobbe med pasientfokus, samhandling, oppgavedeling og rekruttering for å løse dagens og framtidige utfordringer. 5.1 Pasientfokus Finnmarkssykehuset tar utgangspunkt i pasientens behov og ser på pasienten som en aktiv part i pasientforløpet. Innholdet i og resultatet av behandlingen, samt pasientens opplevelse av denne, skal måles og danne grunnlag for kvalitetsforbedring. Behandling og sykehusopphold skal preges av høy kvalitet. Pasientene skal oppleve god behandling og god kommunikasjon før, under og etter behandling. Pasientsikkerhet er viktig i behandlingen. Innen enkelte kvalitetsområder er Finnmarkssykehuset best i Helse Nord. Vårt mål er å heve kvaliteten innenfor alle områder og måle oss mot de beste i landet. Behandlere skal ha god dialog i møte med pasientene, og tjenestene skal tilrettelegges for god kommunikasjon med samiske pasienter. Det skal være enkelt for pasienten å få innsyn i og tilgang til pasientjournalen. Teknologiske løsninger skal tas i bruk i større grad og gjøre foretaket mer effektivt, samt sørge for økt kompetanse hos pasienten og bidra til at pasientene slipper unødvendige reiser. Elektronisk pasientjournal med prosess- og beslutningsstøtte vil åpne for nye kommunikasjonsløsninger mellom pasienter og helsepersonell. Finnmarkssykehuset skal også benytte seg av teknologiske løsninger i samhandlingen med UNN både om undervisning, utdanning, veiledning og om den enkelte pasient. Dagbehandling, som gjør at pasientene slipper sykehusinnleggelse, skal utvikles og effektiviseres. Dette krever modernisering av lokaler og utstyr, og en organisering og bemanning som muliggjør effektivitet og høy kvalitet på behandlingen. 5.2 Samhandling Pasientene skal i størst mulig grad oppleve et sammenhengende helsetilbud, uavhengig av organisatoriske skiller mellom behandlingsnivå. For å gi pasientene et best mulig tilbud i Finnmark, må vi samhandle godt internt. Dette gjelder også samhandling mellom den somatiske spesialisthelsetjenesten og tjenester innenfor psykisk helse og rus. Derfor søker Finnmarkssykehuset å utvikle større enheter der tilgang til ulike tjenestetilbud innen både somatikk, psykisk helse og rus samlokaliseres. Finnmarkssykehuset skal også samhandle med kommunene og med UNN. Samhandlingsavtalene med kommunene skal danne grunnlag for konkrete samhandlingstiltak, og dette må følges opp. Samhandlingsreformen forutsetter samarbeid om gode og helhetlige pasientforløp, og sykestuene er en utmerket arena for dette, spesielt for pasienter med kroniske sykdommer. Sykestuemodellen må videreutvikles og tjenestetilbudene bør være av god kvalitet Pasientforløpene må også ivaretas i svangerskapsomsorgen, hvor man i Finnmarkssykehuset har utviklet begrepet fødekjeden for å sikre samarbeidet med alle aktører. Det ligger forventninger fra nasjonalt hold om at kommunene skal ta en større del av behandlingsansvaret for pasientene, og at helseforetakene skal bidra med kompetanseoverføring og veiledning for at kommunene skal få dette til. Sykehusenes rolle vil derfor måtte endres noe, da man skal bruke mer tid på dagbehandling, veiledning og kompetanseoverføring. Antall eldre og kronisk syke i befolkningen øker, og det kan igjen føre til flere innleggelser i sykehusene, spesielt når den kommunale medfinansieringen av Finnmarkssykehuset HF Side 15 av 25

33 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF spesialisthelsetjenesten er trukket tilbake. Foretaket må derfor være varsom med å kutte ned på sengetallet både i sykehusene og i sykestuene. Finnmarkssykehuset ønsker å opprettholde og videreutvikle sykestuemodellen, men kommunene må forvente at det stilles krav til kvalitet og innhold i sykestuesenger som har finansiering fra spesialisthelsetjenesten. Forutsetningen for driften av sykestuesengene er at disse bidrar til redusert antall innleggelser i sykehusene. I samhandlingsavtalene har foretaket forpliktet seg til å gi veiledning og kompetanseoverføring til kommunene. Sykestuene kan være arenaer for slik kompetanseoverføring, og sykestuekommunene og sykehusene bør utvikle denne arenaen og opprette et kompetansenettverk for sykestuemedisin. 5.3 Oppgavedeling Oppgavedeling med UNN innebærer et nært samarbeid med UNN og tydelige grenseoppganger mellom hvilke pasienter UNN skal utrede og behandle, og hvilke pasienter Finnmarkssykehuset skal ha ansvaret for. Det må være en fortløpende dialog mellom UNN og Finnmarkssykehuset om tjenestetilbudene, slik at man sikrer at pasientene fra Finnmark til enhver tid har tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenestetilbud. Det legges fra nasjonalt hold opp til fritt behandlingsvalg og større forbruk av private spesialisthelsetjenester i befolkningen. Denne utviklingen må følges nøye, slik at man utvikler egne tjenestetilbud i takt med behov og etterspørsel og slik at man ikke taper i konkurransen med private spesialisthelsetjenester og andre foretak. Samarbeidet med UNN skal utvikles både når det gjelder behandling, utdanning, rekruttering, læring og mestring og forskning. Dette krever møteplasser mellom foretakene og formaliserte avtaler. God samhandling og oppgavefordeling internt i foretaket kan være ressursbesparende og gi kortere ventetider. En intern oppgavefordeling legger til grunn at foretaket satser på de fagmiljøene som allerede er sterke, framfor å forsøke å etablere like tilbud på alle våre behandlingssteder eller flytte tilbud. For å møte en framtid med begrenset tilgang på helsepersonell, må vi benytte de helsepersonellressursene vi har på en effektiv måte. Helsepersonell skal også dele arbeidsoppgaver mellom seg der dette er hensiktsmessig. Finnmarkssykehuset skal se til erfaringer og prosjekter i andre helseforetak og dra nytte av andres erfaringer med oppgavedeling. Finnmarkssykehuset er avhengig av stabs- og støttefunksjoner med høy grad av kvalitet, kompetanse og gjennomføringsevne for å kunne støtte øvrig organisasjon i sitt arbeid. Disse funksjonene må i størst mulig grad samles nær øverste ledelse organisatorisk. Foretaksadministrasjonen må som strategisk midtpunkt virke rekrutterende og skape grobunn for kompetanseutvikling blant de ansatte. Beslutningsveiene må være korte. Nødvendige organisasjonsendringer må kunne gjennomføres for å kunne tilpasse organisasjonen til å bidra til at Finnmarkssykehuset når sine strategiske mål. 5.4 Rekruttering og stabilisering Finnmarkssykehuset tar mål av seg til å være førstevalget for helsepersonell. De to lokalsykehusene i Hammerfest og Kirkenes, nærsykehus i Alta, Samisk Helsepark, SANKS og de distriktspsykiatriske sentrene skal kunne være baser for utdanning, forskning, fagutvikling, kompetansebygging og kompetanseoverføring til kommunene. Dette krever tilrettelegging og god kontakt mellom fagmiljøer. Finnmarkssykehuset skal kunne ta imot både medisinstudenter, sykepleierstudenter og andre studenter fra helsefaglige utdanninger. Studentene er et rekrutteringspotensiale og bidrar både til fagutvikling og forskning. Videre- og etterutdanning og kompetanseheving skal være en sentral del av Finnmarkssykehusets stabiliseringspolitikk og kvalitetsstrategi. Foretaket må samarbeide med UNN, universitetet og Finnmarkssykehuset HF Side 16 av 25

34 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF kommunene for å sørge for nødvendig kompetanse i Finnmarkssykehuset. Dette krever møteplasser både med universitetet og UNN, og samarbeid og forpliktende avtaler om spesialistutdanningen. Begge sykehusene har en viktig rolle i den akuttmedisinske beredskapen i Finnmark, og dette forutsetter akuttkirurgisk beredskap. Denne beredskapen er også en forutsetning for at lokalsykehusene skal kunne bidra i spesialistutdanningen av kirurger, noe som er helt nødvendig for å klare å rekruttere kirurger til sykehusene. I de nye reglene for utdanning av legespesialister legges det opp til at lokalsykehus med akuttkirurgisk beredskap må ha et befolkningsgrunnlag som er nesten like stort som hele Finnmark. Helseministeren har i den forbindelse uttalt at de to lokalsykehusene i Finnmark må ha akuttkirurgisk beredskap grunnet fylkets geografi. Hammerfest sykehus må kunne opprettholde sin akuttkirurgiske beredskap blant annet fordi sykehuset både har en fødeavdeling med fylkesovergripende funksjon for å ta imot risikofødsler og fordi ortopedisk enhet i Hammerfest er ortopedisk senter i Finnmarkssykehuset. Forskning er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver. Forskningen i Finnmarkssykehuset skal bidra til innovasjon, utvikling og bedre helsetjenester. Et aktivt forskningsmiljø inspirerer og fører til fagutvikling, og dette kan igjen virke rekrutterende og stabiliserende. Finnmarkssykehuset skal markere seg i nasjonal sammenheng innen forskning og fagutvikling innenfor samhandling, akuttmedisin, telemedisin, helsetjenester til den samiske befolkningen og arktisk kompetanse. Finnmarkssykehuset skal bruke erfaringene fra legerekrutteringsprosjektet og prosjektet Recruit and retain for å rekruttere helsepersonell. Her har man erfart at ansatte bør brukes som ambassadører for å skape gode holdninger til arbeidsplassen. Foretaket bør identifisere hvem man ønsker å rekruttere, gi god informasjon, samhandle med lokalsamfunnet, tilby støtte til ansatte og deres familier, sørge for at det finnes faglige utviklingsmuligheter og investere i gode rekrutteringsløsninger. Kompetansebygging er viktig både for den enkelte ansatte, for foretaket og for pasientene. Omstillinger må være faglig begrunnet slik at ansatte opplever å delta i fagutvikling og ikke nedbygging av virksomheten. 5.5 Prioriterte tjenestetilbud To lokalsykehus og samlokalisering med psykisk helsevern Finnmarkssykehuset skal ha to lokalsykehus, i Hammerfest og Kirkenes, med akuttfunksjon både innen indremedisin, kirurgi og gynekologi, med tilpassede radiologiske enheter og gode servicefunksjoner. I Klinikk Hammerfest skal barneavdelingen utvikles slik at den tilpasses framtidas behov. Innen psykisk helsevern og rus skal tilbudet sikres med robuste enheter med høyt faglig nivå på tjenestene, og samlokaliseres med de somatiske spesialisthelsetjenestene i så stor grad som mulig. Finmarkssykehuset skal opprettholde og videreutvikle de tilbudene som i dag er i foretaket i tett samarbeid med UNN og kommunene. Robuste fagmiljøer er en forutsetning for god kvalitet på de prioriterte tjenestetilbudene. Finnmarkssykehuset vil utvikle tjenestetilbud både innenfor øye, ØNH, reumatologi, onkologi, nevrologi og urologi i samarbeid med UNN. Dette fordi så små enheter krever nær kontakt med større fagmiljøer for å rekruttere og utdanne egne spesialister. Dersom Finnmarkssykehuset ved å bygge opp behandlingskapasitet i Finnmark klarer å snu pasientstrømmene, vil store reisekostnader kunne spares. Desentraliserte spesialisthelsetjenester Finnmarkssykehuset vil bygge opp en sengeenhet i Alta, som styrker spesialisthelsetjenestetilbudet i Vest- Finnmark spesielt for eldre pasienter med kroniske sykdommer og kreftpasienter. Det polikliniske tilbudet, røntgentilbudet og dagbehandlingen skal også styrkes. Tjenestene skal samlokaliseres med Finnmarkssykehuset HF Side 17 av 25

35 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF psykisk helsevern og rus. For å styrke tilbudet til den samiske befolkningen vil Finnmarkssykehuset bygge opp Samisk Helsepark i Karasjok med tilgang til samiskspråklige spesialister innenfor flere fagområder. SANKS skal fortsatt være en nasjonal kompetansetjeneste. Finnmarkssykehuset skal prioritere samhandlingsprosjekter med kommunene, herunder kompetansebygging i sykestuene og utvikling av helhetlige pasientforløp. Prehospitale tjenester Den prehospitale tjenesten i Finnmarkssykehuset er en viktig trygghetsfaktor. For å sikre befolkningens behov for akuttmedisinsk hjelp må det satses videre på utdanning og kompetanseheving i tjenesten. Dette vil fordre en bedre tilpasning av den desentraliserte lokaliseringen av ambulansetjenesten i framtiden. Finnmarkssykehuset vil jobbe for at dagens organisering av legevakt, der man gjennom felles lokaler legevakt og sykehus utvikler en god sammenvevd tjeneste mellom de to aktørene, fortsettes. Prehospitale tjenester skal trene mer, øve mer og ha mer samspill med både foretakets egen virksomhet, og nødetatene. Samlokalisering med andre nødetater skal fortsatt forsøkes. Finnmarkssykehuset skal være en pådriver for økt samarbeid mellom nødetatene. Finnmarkssykehuset skal samarbeide med og bidra til at primærhelsetjenesten utvikles. Finnmarkssykehuset vil jobbe for at erfarne leger opprettholder sin deltakelse i legevaktsarbeid, og legevaktslegenes rolle med ruspasienter og utrykning ved rød respons. Beredskap og akuttfunksjoner Avstandene kan utgjøre en risiko ved behov for akutt helsehjelp. Finnmarkssykehuset må derfor også i framtida organisere seg for å redusere de ulempene dette kan medføre, med to lokalsykehus med akuttberedskap. De prehospitale tjenestene må sammen med primærhelsetjenesten, sykestuene og akuttmottakene i lokalsykehusene utgjøre en sammenhengende behandlingskjede og bidra til god dekning av befolkningens behov for akuttmedisinsk nødhjelp. Dette krever opplæring og kompetansebygging innenfor akuttmedisin både i og utenfor sykehusene. Akuttfunksjonen ved lokalsykehusene må som et minimum innebære tilstedeværelse av indremedisinsk, anestesiologisk, føde og generellkirurgisk vaktkompetanse samt tilgang til nødvendig laboratorie- og radiologiske tjenester. I Finnmark, med store avstander til sykehusene, må begge lokalsykehusene opprettholde et komplett akuttilbud. For at den daglige beredskapen skal være relativt like god i framtida som i dag, krever det at lokalsykehusene har rett kompetanse og stort nok fagmiljø til å håndtere akutte innleggelser som vi kan vente øker med en økende eldre befolkning. Når det gjelder beredskap for å håndtere større uønskede hendelser, må Finnmarkssykehuset beredskapsevne ta høyde for epidemier og pandemier, klima i endring, mer ekstremvær, terrortrussel, økt skipstrafikk, nærheten til Russland og økt olje- og gassaktivitet. Det krever bedre samarbeid med andre nødetater og private aktører, mer teknologi og økt kompetanse. Finnmarkssykehuset HF Side 18 av 25

36 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF 6 Planlagte bygg og utviklingsprosjekter Virksomhetsbeskrivelse, nå og i framtida sammen med valgte strategier for Finnmarkssykehuset er premisser for satsingen på bygging av ny infrastruktur som sykehus og annen infrastruktur. Gjennom foretakets strategier gjøres veivalg og prioriteringer der man forutsetter at akuttfunksjoner sikres, at tilbud til pasienten skal kunne etableres nærmest mulig pasienten, at fagmiljøene styrkes og at samhandlingen mellom foretaket og kommunene utvides gjennom for eksempel satsing på sykestuene. Satsing på Teknologiske nyvinninger og utvikling av helsefagene er også viktige veivalg. Strategivalgene påvirker lokalisering av vår aktivitet, innholdet i aktiviteten og igjen lokalisering og størrelse på våre nybygg. 6.1 Nye Kirkenes sykehus Kirkenes sykehus er lokalsykehus for befolkningen i Øst-Finnmark som omfatter kommunene Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Vadsø, Vardø, Tana, Berlevåg, Båtsfjord og Gamvik. Sykehuset gir tilbud innenfor følgende fagområder: akuttmedisin, akuttkirurgi, ortopedi, ØNH, øye, indremedisin inkl. revmatologi og hud, gynekologi/føde, rehabilitering og voksen habilitering. Tilbudet innen rehabilitering og voksen habilitering er fylkesdekkende. Sykehuset har 48 senger og 6 hotellsenger. Sykehuset har desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud i Vadsø. Utvikling og dimensjonering Sykehuset er vedtatt utbygget med en kapasitet på 46 senger og 8 hotellsenger. Det forutsetter at akuttfunksjonene og det tilbudet som finnes ved sykehuset i dag videreføres. Totalt skal det bygges ca kvadratmeter på ny tomt like ved innkjøringen til Kirkenes sentrum. Bygget skal stå ferdig i 2017 og er budsjettert til å koste ca 1.4 mrd. kroner. Nye Kirkenes Sykehus skal sikre et helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt lokalsykehustilbud til befolkningen i sykehusets nedslagsfelt, være driftseffektivt og gi forutsetninger for økt kvalitet i pasientbehandlingen. Sykehuset skal sikre et fullt ut dekkende spesialisttilbud i samarbeid med kommunehelsetjenesten, Hammerfest sykehus og UNN. Nye Kirkenes Sykehus er dimensjonert for å ivareta nasjonale og regionale helsepolitiske føringer, Barents samarbeidet, beredskap, samt å styrke samhandlingen mellom helseforetaket og kommunehelsetjenesten. 6.2 Nye Hammerfest sykehus Hammerfest sykehus er lokalsykehus for befolkningen i Vest-Finnmark som omfatter kommunene Hammerfest, Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger og Karasjok. Sykehuset tilbyr akuttmedisin, kirurgi, ortopedi, indremedisin, gynekologi/føde, ØNH, øye, pediatri og barnehabilitering. Pediatri og barnehabilitering er fylkesdekkende. Fødeavdelingen tar imot risikofødsler fra uke 32 fra hele fylket. Ortopedi er det ortopediske senteret i Finnmark og har fagansvar for ortopedivirksomheten i foretaket. Sykehuset har 95 senger og 14 hotellsenger, samt spesialisthelsetjenestetilbud ved spesialistlegesenteret i Karasjok og spesialistpoliklinikken i Alta. Hammerfest sykehus er i dag et godt fungerende sykehus som er godt vedlikeholdt. Men mange av de tekniske anleggene er gamle og bør skiftes ut innom en 5-årspeiode. Sykehuset fungerer i dag, men er veldig lite fleksibelt ved om - og tilbygg. En av årsakene til dette er lave etasjehøyder og mange tilbygg. Ventilasjon er klar for utskifting. Det samme gjelder også øvrige vvstekniske og elektrotekniske installasjoner. Av tekniske anlegg som er i best stand, er heis og teletekniske Finnmarkssykehuset HF Side 19 av 25

37 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF anlegg som er blitt oppgradert i senere tid. Årsakene til at mange av systemene er utilfredsstillende eller dårlig tilstand kan være utsatt vedlikehold, nye tekniske krav og endret sykehusteknisk funksjonalitet. De fleste av bygningene har behov for en oppgradering. Slik som byggene er utformet vil dette være en vanskelig oppgave, først og fremst med tanke på tekniske installasjoner. Dårlig egnethet kommer av dekkehøyden, som på de fleste avdelinger er lav. Dette begrenser muligheten for å fremføre traseer for ventilasjon, rør og kabelbruer. Det er kun arealene for kjøkken og kantine som har tilstrekkelig takhøyde for en fornuftig ombygging. Det er god lastekapasitet i dekkene i stort sett alle bygg. Ved et eventuelt tilbygg er det viktig at avdelingene med de tyngste funksjonene legges i lokaler med god dekkehøyde, muligheter for høy lastekapasitet og hulltaking i dekke, og en stor grad av fleksibilitet. Avdelinger som regnes til tunge funksjoner er operasjon, radiologi, laboratorier, sterilsentral, intensivavdeling og viss poliklinisk behandling. I de eksisterende lokalene kan man, ved en rehabilitering, med fordel plassere lettere funksjoner som kontorer, garderober, sengeposter, pasienthotell og lignende. Utvikling og dimensjonering Nye Hammerfest sykehus er blitt utredet som en del av Hospitalitets arbeid med strategisk utviklingsplan. Det er gjort vurderinger og mulighetsstudier for til sammen 6 alternativer: teknisk oppgradering av eksisterende bygningsmasse, teknisk oppgradering og nytt avlastningsbygg, full trinnvis utbygging på eksisterende tomt og to alternativer for nytt bygg på ny tomt. Som et sjette alternativ er lagt inn forslag på å framskaffe en annen og mer egnet tomt for formålet. Utredningen, som også er grunnlag for idéfase, ligger vedlagt i bakgrunnsdokumentet for strategisk utviklingsplan. Nåsituasjon og framtidige løsninger Hammerfest sykehus består av en bygningsmasse på om lag m². Bygningsmassen er delt i flere avsnitt med forskjellig alder og kvalitet. Det henvises for øvrig til Multi-map tilstandsrapport og illustrasjoner av Multimap på planer. Den eldre bygningsmassen har varierende høyder, fra en til fem etasjer pluss undereta-sjer. Studiet alternativ 0 og 1 har valgt å illustrere utbyggingen med totalhøyder uavheng-ig av det eksisterende sykehuset. Det anbefales likevel å ta hensyn til målestokken i det eksisterende sykehuset ved valg av utbyggingstakt og størrelser. Nybygg er illustrert med etasjehøyder om lag 4,3 meter, som er om lag én meter mer enn de gamle bygningene. Det innebærer at volumene på nybygg blir adskillig større enn på de gamle byggene med samme bruksareal. Inngangsetasjer er illustrert 5 meter høye. Ved valg av høyere bygg, dvs flere etasjer, kan utnyttelse og potensial økes vesentlig. Det ligger utenfor dette studiet å illustrere alle tenkelige alternativer. Vi har derfor valgt å legge oss på en konservativ utnyttelsesgrad. Ved eventuell utbygging vil tiltaket kreve ny bebyggelsesplan. Disse forholdene vil derfor naturlig drøftes i en senere fase. Integrasjonene med eksisterende bygninger er avhengig av mange faktorer. Hvis man på lengre sikt ønsker å fornye hele bygningsmassen til tidsmessig standard med hensyn til etasjehøyder, tekniske anlegg, energibruk og hensynet til generalitet og fleksibilitet, vil det være lite hensiktsmessig å tilpasse etasjer til det gamle sykehuset. Det er derfor illustrert forbindelse mellom gammel og ny bygningsmasse på plan 1, inngangsplanet, og underetasje, varemottak. Hvis det på lengre sikt planlegges å bruke den eldre bygningsmassen til lettere funksjoner, som kontorer og leiligheter, vil det derimot kunne være riktig å integrere gamle og nye etasjehøyder tettere. Detaljene rundt dette og alle alternativene er ikke med i dette studiet. Finnmarkssykehuset HF Side 20 av 25

38 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Ved omstilling fra dagens praksis fram mot 2030 har man beregnet at det vil være behov for 90 senger, inkludert hotellsenger. Nedgangen i antall senger i forhold til befolkningsveksten er grunnet Altaprosjektet og i tråd med overordnede føringer om mer dagbehandling og mer behandling i kommunene. Nye Hammerfest sykehus vil da ha 90 senger, 42 poliklinikkrom og spesialrom og 9 rom for bildediagnostikk. Sykehuset har ikke observasjonssenger i dag, men det planlegges for dette i nytt sykehus. Hensikten med observasjonsplasser er å unngå unødvendige innleggelser og redusere liggetiden. Det forutsettes at sykehusets akuttfunksjoner videreføres og at de tilbudene som i dag finnes ved sykehuset utvikles videre. Det er beregnet et behov for ca kvm til et nytt bygg. Dette inkluderer lokaler for voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP) og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Grunnlaget for framskrivning, kapasitets- og arealberegning har i hovedsak vært de samme omstillingsfaktorer og arealstandarder som for nye Kirkenes sykehus. Det er tatt hensyn til vedtaket om og omfanget av utbyggingen i Alta i den foreløpige beregningen av arealbehovet i Hammerfest. Nye Hammerfest Sykehus ligger i investeringsplanen fra 2020, og skal sikre et helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt lokalsykehustilbud til befolkningen i sykehusets nedslagsfelt, være driftseffektivt og gi forutsetninger for økt kvalitet i pasientbehandlingen. Sykehuset skal sikre befolkningen i sitt opptaksområde fullt ut dekkende spesialisttilbud i samarbeid med kommunehelsetjenesten, Alta Nærsykehus/DMS, Samisk Helsepark og UNN. Nye Hammerfest Sykehus skal dimensjoneres for å ivareta nasjonale og regionale helsepolitiske føringer, beredskap og styrke samhandlingen mellom helseforetaket og kommunehelsetjenesten. Foreløpige beregninger viser det er mulig å renovere og bygge ut sykehuset på nåværende tomt. 6.3 Alta Nærsykehus Utvikling og dimensjonering Helse Nord-styret besluttet i juni 2014 en utbygging av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta, med en økning i antall polikliniske konsultasjoner på ca. 80 % sammenlignet med dagens nivå, samt en opprettholdelse av nivået for medisinsk dagbehandling og en økning i antall dagkirurgiske inngrep med 115 % mot Videre ble det vedtatt å foretaksorganisere og øke antall plasser ved sykestua til 20 senger, hvor 14 senger er dedikert for spesialisthelsetjenester og 6 skal være kommunale senger. Det skal installeres en MR-maskin og antall ultralydundersøkelser skal økes. En eventuell installering av CT skal vurderes i Den foreslåtte aktivitetsøkningen i Alta skal komme fra hjemtaking av pasienter som i dag får sin behandling ved UNN, privatpraktiserende avtalespesialister og pasienter som i dag behandles i Hammerfest. Den delen av økningen som skal komme fra Hammerfest sykehus tilsvarer omkring 8 % av den nåværende aktiviteten ved sykehuset. Samlet skal det bygges og renoveres cirka kvadratmeter i prosjekt Alta nærsykehus. Det etableres et nybygg på ca m2 for funksjoner innen somatikk (sykestuesenger, fødestue, operasjonsstuer og billeddiagnostikk), psykisk helse og rus, og det gjøres bygningsmessige oppgraderinger av arealer (inntil m2) for poliklinikk/ dagbehandling i eksisterende bygningsmasse. Alta nærsykehus skal bygges opp innenfor rammen av Helse Nord-styrets vedtak og sikre et helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt distriktsmedisinsk tilbud til befolkningen i Alta og omkringliggende kommuner, være driftseffektivt og gi forutsetninger for økt kvalitet i pasientbehandlingen. Alta nærsykehus skal dimensjoneres for å ivareta en ytterligere desentralisering av spesialisthelsetjenester for befolk- Finnmarkssykehuset HF Side 21 av 25

39 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF ningen i Alta/Vest-Finnmark. Tilbudet skal også ivareta samhandlingsreformens intensjoner om nært samarbeid med omkringliggende kommuner og regionale helsepolitiske føringer om å få spesialisthelsetjenester der man bor. Premissene som er lagt til grunn er at det innenfor gitte rammer skal ytes mer av de spesialisthelsetjenestene som allerede finnes i Alta DMS, slik som poliklinikk, dagkirurgi, dialyse og sykestuebehandling. Tilbudet til de fødende, det indremedisinske tilbudet og røntgentilbudet skal styrkes. Alta nærsykehus/dms er organisert under Klinikk Hammerfest og forutsetter faglig forankring i og nær tilknytning til Hammerfest sykehus. 6.4 Samisk helsepark Finnmarkssykehuset har i dag aktivitet i Karasjok innenfor somatikk, psykisk helsevern og rus og prehospitale tjenester. Det finnes døgntilbud innenfor rus ved Finnmarksklinikken og innen psykisk helsevern for barn og unge på SANKS. I tillegg er det BUP poliklinikk etablert for barn med psykiske lidelser og PUT team (psykiatrisk ungdomsteam) for ungdommer med rus og psykiske lidelser. Innenfor somatikk driver foretaket poliklinisk aktivitet i indremedisin, reumatologi, hud, gynekologi og ØNH ved spesialistlegesenteret. Utredningen av Sámi Dearvvašvuođa Siida / Samisk Helsepark ble foretatt i 2013 som del av det samlede arbeidet med nyorganiseringen av tjenestetilbudene i Finnmarkssykehuset. Denne utredningen er det første arbeidet hvor et helhetlig og integrert spesialisthelsetjenestetilbud til den samiske befolkning har blitt planlagt, med tilbud både innen psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og somatikk. Målsettingen med utredningen har vært å sikre at den samiske befolkningen får likeverdige og tilgjengelige spesialisthelsetjenester av god kvalitet, tilpasset pasientenes behov. Videre har det nasjonale perspektivet og urfolksperspektivet stått sentralt. Med sin flerspråklige og flerkulturelle kompetanse i tillegg til den faglige, vil Samisk Helsepark komme alle innbyggere til gode, uavhengig av etnisk bakgrunn. Utvikling og dimensjonering Foretakets virksomhet i Karasjok samles slik at somatikk, psykisk helsevern og rus kan ses i sammenheng både faglig og organisatorisk. Nåværende spesialisthelsetjenestetilbud i Midt Finnmark samlokaliseres i Sámi Dearvvašvuođa Siida / Samisk Helsepark i Karasjok. Sengepost for TSB og sengepost for voksenpsykiatri samlokaliseres. Det polikliniske tilbudet innen PHV og TSB samlokaliseres. Spesialistlegesenteret etablerer et ambulerende geriatrisk team som dimensjoneres etter pasientgrunnlaget. Det opprettes ikke sengeplasser ved helsesenteret i Karasjok, men legges til rette for to rom hvor pasienter som utredes og diagnostiseres kan overnatte. Det satses på ambulering ut til aktuelle samiske kommuner hvor det samarbeides tett med kommunens leger. I lule- og sørsamisk område vil et system av pasientvenner med sørsamisk språk- og kulturkompetanse kunne utgjøre en betydelig ekstra ressurs. Det legges til rette for forskning også innfor feltet somatikk i Samisk helsepark. Nye lokaler til somatikk i Samisk helsepark lokaliseres til samme område hvor Finnmarksklinikken, SANKS er lokalisert. Finnmarksklinikken Finnmarksklinikken er et behandlings- og rehabiliteringstilbud for rusmiddelavhengige i Finnmark og er totalt 1078 kvm inkludert paviljongene. Klinikken består av seks bygg. Hovedbygget ble ført opp i I 1980 ble det bygget fire paviljonger. Den fjerde paviljongen er revet som følge av totalskade etter brann. I 2011 ble hovedbygget utvidet med et tilbygg på 190 kvadratmeter. Finnmarkssykehuset HF Side 22 av 25

40 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Hovedbygget er 751 kvadratmeter som i hovedsak er fordelt på to plan. Underetasjen består av gruppeterapirom, kontorer, lager og bomberom (benyttes til biljard / dartspill). Plan 1 består av vestibyle, vaktrom, kontorer, poliklinikk, spisesal og kjøkken. Bygget har også en hems som benyttes som bibliotek. Finnmarksklinikken er cirka 1 km vest for Karasjok. Eiendommen ligger i et forholdsvis flatt terreng. Massene består i hovedsak av fin-sand. Eiendommen har god elastisitet. God plass for utvidelse av bygg og utenomhusanlegg som for eksempel sansehage Videreutvikling Det Finnmarksklinikken mangler i dag er tilfredsstillende pasientrom. Det er 10 sengeplasser, fordelt på 2 paviljonger. Den delen av hovedbygget som ble rehabilitert i forbindelse med utvidelsen fremstår som nytt og moderne. Det gjenstår allikevel en del bygningsmessige tiltak på den delen som ikke ble berørt av utvidelsen. Det gjelder kontor og poliklinikkdelen. Tekniske anlegg som brann og ventilasjon er lagt nytt i forbindelse med utvidelsen / rehabiliteringen. Nye pasientrom bygges i tilknytning til hovedbygget. Hvert av pasientrommene bør ha eget bad. Det trengs bygningsmessige tiltak på kontor og poliklinikkdelen av hovedbygget. Paviljongene kan benyttes til nye kontor og poliklinisk behandling. Dette krever innvendig ombygging og rehabilitering. Dette gjelder både bygningsmessig og tekniske anlegg. Finnmarkssykehuset HF Side 23 av 25

41 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF 7 Investeringsplan og bærekraft Foretakets virksomhetsmessige strategier er utgangspunktet for bygningsmessige strategier. Dette ligger til grunn for investeringsplaner og til syvende og sist vår evne til å bære investeringene. Investeringsplan Investeringsplan Overheng Finnmarksklinikken Psykisk helsevern og Rus, Alta Spesialist poliklinikk Karasjok Spesialistsenter Alta Nye Kirkenes Sykehus Nye Hammerfest Sykehus Sum Tiltak Sykehus MTU, ambulanser Klinikk prehospital Sum Foretaket skal investere betydelig som en konsekvens av vår strategiske utviklingsplan. Over 3 mrd kroner skal brukes på investeringer i nye sykehusbygg de neste 10 årene. I tillegg kommer investeringer i medisinteknisk utstyr, nye datasystemer for klinisk virksomhet osv. Bærekraft En forutsetning for å kunne styrke og utvikle noen tjenestetilbud og samtidig opprettholde mange av dagens tilbud på samme nivå, er at foretaket har økonomisk bærekraft. Dette kan man oppnå ved effektiv organisering og ressursutnytting og ved å lykkes i å bli førstevalget. Når så mange Finnmarkspasienter som mulig velger behandling i Finnmark, reduseres reisekostnadene og inntektene øker. Foretaket finansieres etter innsats og kvalitet. Målet er bedre ressursutnyttelse og å heve kvaliteten på alle områder. Foretakets økonomiske utfordringer er redusert frem mot 2022 sammenlignet med tidligere analyser, men foretaket får betydelig utfordring igjen når finanskostnadene og avskrivningene begynner å slå inn i forhold til Nye Hammerfest Sykehus. De reduserte økonomiske utfordringene fordrer at Finnmarkssykehuset klarer å gjennomføre sin strategiplan for økonomisk bærekraft. Bærekraftsanalyse Helse Finnmark HF (mill kr) Sum driftsinntekter Sum driftskostnader ekskl. avskrivninger Sum avskrivninger Netto rente Totale kostnader Prognose, avvik fra budsjett inneværende år Estimert økonomisk resultat Resultatkrav Avvik fra resultatkrav, før effekter av vedtatte tiltak Tiltaksplan Sum effekter tiltaksplan Uløst omstilling Overholdelse av budsjett i disse prosjektene er et betydelig risikoelement i forhold til bærekraften. Det samme er kapitalkostnadene som foretaket pådrar seg i forbindelse med investeringene. Finnmarkssykehuset HF Side 24 av 25

42 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF En stor usikkerhetsfaktor er evnen til å gjennomføre tiltakene for økonomisk bærekraft. Foretaket har også mye bygningsmasse som skal avhendes/selges. Denne har en bokført verdi i regnskapet og skulle avhendingen/salget av denne ikke være i samsvar kan dette få kraftig innvirkning på resultat enkelte år. En siste risiko er knyttet til Finnmarkssykehusets ambisjon om å være førstevalget for Finnmarks befolkning. Fritt sykehusvalg, fritt behandlingsvalg og økende informasjonsflyt til pasientene vil øke konkurransen om pasientene. Nye forespeilede inntektsmodeller tilsier at midlene vil følge pasientstrømmen. I strategisk utviklingsplan legges til grunn at Finnmarkssykehuset ikke bare opprettholder dagens aktivitetsnivå, men øker aktiviteten. Finnmarkssykehuset HF Side 25 av 25

43 Nye Hammerfest sykehus IDEFASERAPPORT 1

44

45 Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering og anbefaling... 9 Kapasitets- og arealberegning... 9 Tomtealternativer, løsningsalternativer og mulighetsstudier Vurderinger av tomtealternativene Investeringskostnad Bærekraft og driftsøkonomi Samlet vurdering av alternativene Anbefaling Bakgrunn, mandat og rammer Bakgrunn Mandat Rammer Nasjonale rammer Regionale rammer Helse Nord RHF Lokale føringer og rammer for Finnmarkssykehuset HF Samfunnsansvaret Organisering og gjennomføring av prosjektet Målstruktur og avgrensning Samfunnsmål Pasientens helsetjeneste en endret pasientrolle brukerperspektivet Effektmål Resultatmål Kriterier for vurdering av alternativene Avgrensning av prosjektet Beskrivelse av Finnmarkssykehuset HF Hovedtrekk, organisering og lokalisering Befolkning i Finnmark Beskrivelse av dagens virksomhet Hammerfest sykehus Hovedtrekk Organisering og lokalisering

46 Bostedsområder Pasientstrømmer og forbruksmønster Pasientbehandling i Klinikk Hammerfest somatikk Utskrivningsklare pasienter Pasientbehandling for innbyggere i Vest-Finnmark psykisk helsevern og rus Samarbeidspartnere og samhandling Forskning, utdanning og innovasjon Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Finnmarksmodellen (medisinerstudenter og overleger eget prosjekt) Samhandling og oppgavefordeling i Helse Nord og i Finnmarkssykehuset Samarbeid med private helseaktører, avtalespesialister og andre Samhandling mellom Klinikk Hammerfest og kommunene Framskriving og utvikling mot Befolkningsutvikling Sykdomsutvikling Medisinskfaglig utvikling og teknologisk utvikling Informasjonsteknologi- og kommunikasjonsutvikling Oppgave- og funksjonsfordeling innenfor spesialisthelsetjenesten Kvalitative endringsfaktorer Samhandling med kommunene Fra døgn- til dagopphold og poliklinikk Bruk av observasjonsplasser og pasienthotell Intern effektivisering «Ikke-medisinske servicefunksjoner» i framtida Framskrevet aktivitet og beregnet kapasitetsbehov Somatisk virksomhet Psykisk helsevern og rusbehandling Oppsummering av dimensjonerende forutsetninger beregning av kapasitetsbehov Framtidig kapasitetsbehov, somatikk Framtidig kapasitetsbehov psykisk helsevern og rus Scenarioer Økt aktivitet på grunn av flere spesialister «Nærsykehuset» i Alta Kvalitative endringsfaktorer

47 Økt åpningstid utnyttelse av kapasitet Bygningsmessige muligheter og begrensninger Framtidig driftsutfordringer Arealberegning Nye Hammerfest sykehus Ide og alternativsøk Beskrivelse av virksomhetsalternativer Samarbeid med universitetet Samarbeid med Hammerfest kommune Ikke-medisinske servicefunksjoner og samarbeid med andre aktører Bygningsmessige alternativer og tomter Idefasen første vurdering av prosess for tomtevalg Lokalisering Alternativene på de aktuelle tomtene Kriterier for vurdering av alternativene Egnethet for tomtealternativene Pasientreiser Arbeidsreiser Ambulansetransport Tilgjengelighet Tomtenes funksjonelle egnethet og planstatus Økonomi og gjennomføring Miljø og tekniske forhold Andre samfunnsmessige konsekvenser Klimaberegning Eventuelle antikvariske forhold Risiko og sårbarhet Flom og stormflo Grunnforhold og rasfare Tilgjengelighet til veinettet Tilgjengelighet med lufttransport El-forsyning Vannforsyning Snøfokk Valg av tomt for videre utredning

48 12 Alternativene tiltak og investeringskostnader Arealstørrelser Dagens bygningsmasse Teknisk tilstand Vurdering av funksjonell egnethet Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Bygningsmassens levedyktighet Samlet vurdering av fremtidig utvikling av eksisterende bygninger Beskrivelse av tiltak og kostnader i de ulike alternativene Arealer i eksisterende sykehus Investeringskostnader, prinsipiell tilnærming Helikopterlandingsplass Vurdering av alternativene Alternativ 0 Utsettelse av beslutning om lokalisering av sykehusvirksomheten Alternativ 1A Arealutvidelse og gradvis ombygging på eksisterende tomt (Fuglenes) 71 Alternativ 1B Gradvis ombygging og nybygg på eksisterende tomt (Fuglenes) Alternativ nytt sykehus på ny tomt Investeringskostnader for alternativene - oppsummert Sammenlikning av alternativene i bygningsmessig og funksjonelt perspektiv Økonomiske vurderinger Dagens sykehusbygg og mulighet for effektiv drift Driftsøkonomiske vurderinger Redusere antall pasienter behandlet utenfor Finnmark Eiendomsdriften Endringer i Klinikk Hammerfest og i Klinikk for psykisk helsevern og rus Oppbyggingen i Alta Mulighet for tjenesteutsetting og samarbeid med andre Hvordan investeringene tas inn i regnskapet Økonomisk bærekraft O-alternativet Alternativ 1A: Noe ombygging, kontorområdene Alternativ 1B: Nybygging på eksisterende tomt Alternativ 2: Nybygg på ny tomt (uavhengig av hvilken tomt, 2a, 2b, 3 og 4)

49 Samfunnsøkonomiske vurderinger Politisk diskusjon om sykehusstrukturen i Finnmark Situasjonen for de ansatte Situasjonen for pasientene Lokal leverandør Integrasjon med øvrig tjenestetilbud i kommunen Mulighet for byutvikling Faglig samarbeid og utvikling av fagmiljø Samlet vurdering av de fire alternativene Sensitivitetsvurderinger Evaluering, drøfting og anbefaling hva er «liv laga» Program- og konseptutvikling (PKU), plan og mandat Prosjekt og prosjekteier Overordnede rammer for Program- og konseptutvikling Formål og rammer: Samfunnsmål Pasientens helsetjeneste en endret pasientrolle brukerperspektivet Effektmål Resultatmål Rammer for prosjektet Evaluering av alternativer Gjennomføring av Program- og konseptutvikling Hovedaktiviteter som skal gjennomføres i Program- og konseptutvikling: Fremdrift og plan for Program- og Konseptutvikling Organisering av Program- og konseptutvikling Evaluering Vedlegg Tomteanalyse versjon_01, vedl Mulighetsstudier av Finnmarkssykehuset HF- Nye Hammerfest sykehus, vedl Funksjonell egnethet, vedl Eksisterende bygningsmasse og tiltak og kostnader i alternativene, vedl Økonomiske analyser, vedl Klimarapport versjon_01, vedl Dimensjoneringsrapport Nye Hammerfest sykehus, vedl

50 Foreløpig utkast til ny veileder for tidligfaseplanlegging som orientering, vedl

51 1 Oppsummering og anbefaling Idefasen er gjennomført av Finnmarkssykehuset med prosjektledelse fra Sykehusbygg, innleide rådgivere med Link Arkitekter som hovedansvarlig, og med Multiconsult og SINTEF som bidragsytere. Ernst & Young har hatt ansvar for medvirkning og samarbeid med Hammerfest kommune og andre eksterne aktører. Finnmarkssykehusets egne ansatte har bidratt gjennom deltakelse i arbeidsgruppene. Idefasen bygger på Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset , og styrevedtak i Finnmarkssykehuset HF og i Helse Nord HF i tilknytning til dette. Kapasitets- og arealberegning Det er gjennomført ny framskriving og kapasitetsberegning for kliniske hovedfunksjoner med utgangspunkt i Sykehusbyggmodellen for framskriving. Framskrivingen har tidsperspektivet Følgende kapasiteter er beregnet for nye Hammerfest sykehus: Tabell 1-1 Kapasitetsbærende rom Nye Hammerfest sykehus Funksjonsområder Kapasitetsbehov 2030 Observasjonsplasser 5 Normalsenger, voksne og barn 69 Pasienthotell-/sykehotellplasser 14 Intensiv/tung overvåking 11 Poliklinikk inkl spesialrom 37 Dagplasser; dialyse, kjemoterapi, infusjonsbeh. 12 Operasjonsstuer, skiftestue kommer i tillegg 6 Oppvåkningsplasser 11 Dagplasser, dagkirurgi 6 Fødestuer 3 Bildediagnostikk, modaliteter 9 Kapasiteten er totalt sett relativt høy i Vest-Finnmark sammenlignet med andre sykehusprosjekter. En lav utnyttelsesgrad begrunnes i at aktiviteten er fordelt på to steder, i stor variasjon i tilgang på spesialister og et relativt lavt befolkningsgrunnlag. Potensialene for å utnytte kapasitetene er lave i dagens bygningsmasse, men man bør vurdere mulighetene for å optimalisere utnyttelsen i konseptfasen dersom andel nybygg blir høy. Finnmarksmodellen med økt fokus på utdanning og rekruttering kan gi økt aktivitet, og utgjør i første rekke et økt kapasitetsbehov i poliklinikk når det gjelder både undervisning og pasientbehandling. Det er lagt til 2 ekstra poliklinikkrom for dette og legges til rette for å kunne utvide med ytterligere 2 poliklinikkrom. 9

52 Bruttoareal for Nye Hammerfest sykehus i Idèfaserapporten er m2, redusert med vel 1000m2 fra Strategisk utviklingsplan. Tomtealternativer, løsningsalternativer og mulighetsstudier Arkitekt- og rådgivergruppen har gjennomført tilstandskartlegging av dagens bygningsmasse og mulighetsstudie av nye tomter som ikke var en del av mulighetsstudien i arbeidet med Strategisk utviklingsplan. Det er gjort beregning av investeringskostnad og bærekraft. Det er 4 tomtealternativer og til sammen 7 løsningsalternativer (inkl 0-alternativet) som er vurdert: 0 Fuglenes 1A Fuglenes 1B Fuglenes 2a Storsvingen sør 2b Storsvingen nord 3 Rossmolla 4 Strømnes Eksisterende sykehusbygg på Fuglenes har hovedbyggetrinn fra og 1970-tallet, samt noen mindre tilbygg/påbygg fra ca tallet og 2000-tallet. Samlet areal er ca m2 BTA. Vektet teknisk tilstand for bygningsmassen i Hammerfest er tilstandsgrad 2, som er dårlig og som innebærer omfattende behov for teknisk oppgradering. En del bygningskomponenter har også tilstandsgrad 3, og tilsier betydelig oppgraderingsbehov som bør gjennomføres i løpet av de nærmeste 5 år. Samlet er det rent tekniske oppgraderingsbehovet estimert til ca. 360 millioner kroner, hvorav akutte tiltak utgjør ca. 200 millioner. I tillegg kommer behov for ombygging, standardheving til nyere forskriftskrav etc. Når det gjelder egnethet for dagens virksomhet, er sykehuset sterkt preg av at bygningsmassen er gammel og bygd for datidens prinsipper for organisering og drift av sykehus. Resultatet er et «fragmentert» sykehus, der poliklinikker og sengeposter er små og ligger spredt, og der man har skaffet rom til nye aktiviteter der det måtte finnes ledig plass på det aktuelle tidspunktet. Konsekvensen er uhensiktsmessige planløsninger og romutforming, stedvis uhensiktsmessige avstander og noen begrensninger i mulighet for å drifte optimalt. Det er svært få isolater i sykehuset, sengerom med inntil 4 pasienter på rommet, lite mulighet for konfidensialitet og privatliv for pasientene, lav våtromskapasitet og -standard og utfordrende inneklima. Ombygging av eksisterende bygningsmasse på Fuglenes vil kreve full oppgradering av klimaskjerm, etablering av balansert ventilasjon, oppgradering av tekniske anlegg med etablering av utvendige sjakter. Ombygging forutsetter utflytting av fløyer mens arbeidet pågår. Vurderinger av tomtealternativene Tomtene er vurdert etter et sett med kriterier fra Hammerfest sykehus sitt dokument om «Kriterier for vurdering og valg av tomtealternativer». De enkelte kriteriene beskrevet i kapittel

53 Konklusjonen på tomtevurderingen er at ut fra det kriteriesettet som er lagt til grunn for vurderingen, står man igjen med to tomter som egner seg bedre enn de øvrige tre. Det er Rossmolla som mulig lokalisasjon for nybygg og dagens sykehustomt på Fuglenes for ulike varianter av ombygging/nybygg. Tabell 1-2 Oppsummering og evaluering av tomtealternativene, tomtas egnethet Tema Alt. 0/1 Fuglenes Alt. Storsvingen sør 2A Alt. 2b Storsvingen nord Alt. 3 Rossmolla Tilgjengelighet Tomtas funksjonelle egnethet Planstatus Økonomi og gjennomføring Miljømessige og tekniske forhold: 6 Andre samfunnsmessige konsekvenser Konklusjon Alt. 4 Strømsnes Investeringskostnad Et samlet oppsett over foreslått omfang av tiltak, arealer og kostnadsestimat for investeringsbehov i eksisterende bygninger og nybygg for de ulike alternativene fremgår av tabellen under. 1 Tabell 1-3 Investeringskostnader og arealer i de ulike alternativene 2 Det er beheftet stor usikkerhet til både omfang av ombyggingstiltak og kostnadsestimatene i denne 1 For nærmere informasjon om grunnlag for beregningene og periodisering av kostnadene vises det til vedlagte notat «Eksisterende bygningsmasse og tiltaksbehov i de ulike alternativene», datert Eventuell salgsinntekt vil kunne være aktuelt ved realisering av nytt sykehus på annen lokasjon en Fuglenes. Salgsinntekt er ikke medregnet i summen, og vist anslag på 40 mill. er å anse som svært grovt, takst foreligger ikke. 11

54 tidlige fasen. Forskjellen mellom investeringskostnaden for nybygg på de to mest aktuelle tomtealternativene; 1B med full utbygging av nye arealer på Fuglenes og alternativ 3 nybygg på Rossmolla er ikke stor. Bærekraft og driftsøkonomi Framtidig bærekraft i Finnmarkssykehuset vil være avhengig av betingelser gitt fra Helse Nord RHF, i form av investeringsramme og kompensasjonstilskudd. Enhver investering vil bære med seg krav til driftseffektivisering. Potensialet for mulig effektivisering er derfor vektet i vurdering av alternativene. 0-alternativet vil tilsynelatende kunne ha bærekraft på grunn av et lavere investeringsnivå. I dette alternativet ligger ikke mulighet for å ivareta utvikling av spesialisthelsetjenesten for Vest-Finnmarks befolkning mot Det vil ikke være mulig å hente ut effektivisering fordi lokalene er uhensiktsmessige, og innebærer mye «plunder og heft» for virksomheten. En samlet vurdering av bærekraft for de ulike alternativene er at det ikke er hensiktsmessig å ta med alternativ 1A til konseptfasen, da det er kostbart og ikke gir synlige gevinster utover bedre inneklima i ny kontorfløy. Ut fra bærekraftsvurderingen kan både alternativ 1B og alternativene 2-4 anbefales å tas med over i konseptfasen under den forutsetning at det samtidig igangsettes et prosjekt som utvikler de driftseffekter det er skissert muligheter for. Uten en slik effekt vil det inntil videre ikke være bærekraftig å sette i gang bygging av nytt sykehus i Hammerfest Samlet vurdering av alternativene Alternativene er vurdert ut fra elementene i «liv-laga» vurderingene, slik de er beskrevet i avsnitt 3.4. Tre av alternativene, 2A, 2B og 4 faller ut etter en samlet vurdering av tomtene. Alternativ 0 og 1A gir ingen/ ubetydelig effekt på framtidig funksjonalitet for Hammerfest sykehus. Vurdering av driftsøkonomi og bærekraft henger i stor grad på muligheten for mer effektiv sykehusdrift i godt egnede bygg, og er rimelig like for alle alternativene som innebærer at bygg fornyes. Den er satt med noe dårligere skåring på alternativ 4 som har det høyeste investeringsnivået, men betyr lite i totalvurderinga da tomta er mindre egnet. Tabell 1-4 Samlet vurdering av alternativene. Alternativene 0 1A 1B 2A 2B 3 4 Kriterier for vurdering av Fuglenes Fuglenes Fuglenes Storsvingen Storsvingen alternativene sør nord Rossmolla Strømnes Funksjonalitet/ egnethet for bygg etter gjennomføring (relevant) Vurdering av tomt Investeringskostnad Driftsøkonomi og bære kraft Framdriftskonsekvens Mulighet for gradvis utbygging Samlet vurdering av alternativene

55 Det som står igjen som alternativer som bør tas med videre i Konseptfasen er alt. 1B med gradvis utbygging til nytt sykehus på eksisterende tomt og alt. 3 nybygg på ny tomt på Rossmolla i tillegg til 0-alternativet. Alternativ 1B som er en utbygging på eksisterende sykehusområde samtidig med sykehusdrift kan ha en del ulemper som ikke er beskrevet og kvantifisert. Det er for eksempel behov for midlertidig flytting av funksjoner, behov for rokade- eller avlastningsarealer, mindre muligheter for optimalisering av funksjonsareal, risiko ved drift og bygging samtidig, organisatoriske utfordringer ved fasevis og langvarig byggeprosess kan gi utfordringer og økte riggkostnader på grunn av tilgjengelighet samt muligheter til industriell produksjon på grunn av tilpassinger til en trang tomt. Dette bør belyses i den innledende del av konseptfasen. Anbefaling I tråd med ny Veileder for tidligfasen i sykehusprosjekter 3 bør det tas standpunkt til investeringsramme i forkant av eller i første del av Konseptfasen. Investeringsrammen er nødvendig som et styringsmål for prosjektet i Konseptfasen. Alternativ 1A er et alternativ med vesentlige ombygginger av tunge kliniske funksjoner i eksisterende bygg som er uegnet for slik virksomhet. Utbygging av et enklere bygg til kontor- og undervisningsformål gir ingen merverdi for pasientbehandling utover frigjøring av areal som kan omdisponeres. Kostnadene sammenstilt med relativ lav gevinst i forhold til kvalitet og driftsøkonomi og store ulemper for driften i utbyggingsperioden fører til at dette alternativet vurderes som uaktuelt. Alternativ 1B og alternativ 3 tas med til konseptfasen. Valg av alternativ må avgjøres før skisseprosjekt, det vil si midt i Konseptfasen. Som grunnlag for å vurdere disse to alternativene mot hverandre kreves det en nærmere gjennomgang av mulige faseplaner for bygging på Fuglenes for å avklare framdrift og konsekvenser for kliniske drift. 0-alternativet krever store investeringer for å opprettholde driften på dagens nivå. Slike investeringer vil uansett ikke gi utviklingsmuligheter for sykehusdriften og pasientbehandlingen. Alle kostnader til opprettholdelse av dagens nivå, 0-alternativet, gir ingen merverdi på sikt, gitt en beslutning om nybygg. Det er derfor av stor økonomisk betydning å korte inn 0-alternativets varighet. Dette forutsetter effektive beslutnings- og gjennomføringsprosesser. Det bør iverksettes et arbeid parallelt i organisasjonen Hammerfest sykehus. For Nye Hammerfest sykehus vil en gjennomgang av planlagt virksomhet og hvordan det legges til rette for gode pasientforløp være viktig for kapasitetsvurderinger og utforming av arealene. 3 Besluttes i styret for Sykehusbygg februar

56 2 Bakgrunn, mandat og rammer Målet med idéfasen er å presisere behovet og identifisere mulige, prinsipielle løsningsalternativer for Nye Hammerfest sykehus. Prosjektet har gjennomført et idé- og alternativsøk med utgangspunkt i strategisk utviklingsplan og mandatet for idéfasen, i henhold til veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Idéfasen består av et sett av analyser med relativt stor bredde, men ikke stor dybde. Arbeidet i Idefasen tar utgangspunkt i Strategisk utviklingsplan(su) for Finnmarkssykehuset. SU beskriver virksomhetens utviklingstrekk fram mot 2030 og behov for utvikling av bygningsmassen. Det er gjennomført en mulighetsstudie i forbindelse med SU for utvikling av bygningsmassen for Hammerfest sykehus, enten på eksisterende tomt eller på noen alternativet tomter. Videre utredning i Idefasen skal avgjøre hvilke alternativer som kan være liv laga og som eventuelt skal utvikles videre gjennom en etterfølgende konseptfase. Arbeidet gjennomføres i tråd med Veileder for tidligfaseplanlegging av sykehus. 4 Idéfasen omfatter følgende aktiviteter: Gjennomgå utviklingsplanen og eventuelt underlaget for denne. Nødvendige oppdateringer og suppleringer av nåsituasjonen, datagrunnlaget og det aktuelle prosjektet. Avgrense prosjektet fra andre prosjekt i utviklingsplanen. Dette omfatter kapasitet, arealer, investeringer og tid. Gjennomføre et idésøk som viser bredden i mulige, alternative løsninger. Presisere hvilke alternative løsninger som skal utredes i konseptfasen. Alternativene skal være reelle og kunne skilles klart fra hverandre. Utarbeide mandat for konseptfasen. Utarbeide følsomhetsanalyser på et overordnet nivå. Bakgrunn Behov for bygningsmessig utvikling i form av nybygg eller utvikling av dagens bygningsmasse for Hammerfest sykehus er identifisert i Strategisk utviklingsplan, som tiltak i rekkefølge etter utbygging av Kirkenes sykehus og «nærsykehus» i Alta. Dette underbygges ytterligere av et betydelig etterslep på rehabilitering. Dagens Hammerfest sykehus ble ferdigstilt i Sykehuset er bygningsmessig modernisert og utbygget flere ganger fra 70-tallet og frem til i dag. Dagens sykehusbygg bærer preg av mange ombygginger og lokale tilpasninger i sykehuset. Dette har resultert i en dårlig intern logistikk og lite effektiv utnyttelse av arealer og personellressurser. Byggene er ikke egnet for moderne døgn/ sengeområder med ensengsrom. Bygget har lav etasjehøyde og er lite egnet for moderne infrastruktur. Konklusjonen i SU er derfor at det er behov for å utrede ombygging/ nybygg for at Hammerfest 4 Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, 12/11 IS-1369, Helsedirektoratet, overtatt av Sykehusbygg , under revisjon i

57 sykehus skal kunne ivareta sine oppgaver fram mot Beslutning om å gjøre en Idefaseutredning for Nye Hammerfest sykehus ble tatt i styresak 87/2015 i Finnmarkssykehuset. Mandat Styringsdokumentet for Idefase Nye Hammerfest sykehus ble godkjent i styret for Finnmarkssykehuset : Grunnlaget for idefase er strategisk utviklingsplan. Utviklingsplanen viser prioritet for tiltak som kan gjennomføres innenfor det finansielle handlingsrommet 1. Styret i Finnmarkssykehuset HF beslutter å igangsette idéfase for Nye Hammerfest sykehus. 2. Styret ber om at det utarbeides et styringsdokument for idéfasen, som presenteres for styret i februar Styret ber om å bli holdt orientert om prosjektets utvikling i henhold til foretakets rapporteringsrutiner. 4. Styret ber om at idéfasen organiseres i henhold til prinsipper angitt i tidligfaseveilederen for sykehusbygg. 5. Det forutsettes at konsept for bygging av Nye Hammerfest sykehus tilpasses økonomisk bærekraft i Finnmarkssykehuset. 6. Idéfasen skal skje i nært samarbeid med Helse Nord RHF og Sykehusbygg HF. 7. Styret i Finnmarkssykehuset ber om at plan for igangsetting av idéfase legges fram for styret i Helse Nord RHF for endelig beslutning. Styringsdokument for Idefase Nye Hammerfest Sykehus, godkjent av styret for Finnmarkssykehuset : Grunnlaget for idéfase er strategisk utviklingsplan. Utviklingsplanen viser prioritet for tiltak som kan gjennomføres innenfor det finansielle handlingsrommet. 1. Idéfasen skal redegjøre for følgende hovedalternativer, slik det skisseres i mulighetsstudien: - Alternativ 0 Teknisk oppgradering/ombygging (Fuglenes) - Alternativ 1 A teknisk oppgradering og avlastningsbygg for kontorfunksjoner (Fuglenes) - Alternativ 1 B Gradvis ombygging og nybygg på eksisterende tomt (Fuglenes) - Andre varianter som kan tenkes på eksisterende tomt - Alternativ 2 A Utbygging på ny tomt (Jansvannet). Bærekraft avklares tidlig i fasen - Alternativ 2 B Utbygging på ny tomt optimert for 50 % utvidelse (Jansvannet). Bærekraft avklares tidlig i fasen - Alternativ 3 Annen tomt (kan være flere alternativer). Bærekraft avklares tidlig i fasen. 2. Utredning av alternativene skal følge utviklingsplanen. Hammerfest sykehus skal være lokalsykehus for befolkningen i Vest-Finnmark. Sykehuset skal tilby akuttmedisin, kirurgi, ortopedi, indremedisin, gynekologi/føde, ØNH, øye, pediatri og barnehabilitering. Pediatri og barnehabilitering skal være fylkesdekkende. Tjenester og funksjoner rundt dette må videreutvikles. Fødeavdelingen skal ta imot risikofødsler fra uke 32 fra hele fylket. Sykehuset skal opprettholde beredskap og akuttfunksjoner i forhold til større ulykker, olje- og gassvirksomheten og skipstrafikken i nordområdene. Den ortopediske avdelingen skal være det ortopediske senteret i Finnmark og har fagansvar for ortopedivirksomheten i foretaket. Barneavdelingen skal utvikles slik at den tilpasses framtidas behov. Sykehuset skal planlegge for observasjonssenger i nytt sykehus for å unngå unødvendige innleggelser og redusere liggetiden. Lokaler for 15

58 voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP) og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) skal planlegges inn i det fremtidige sykehuset. 3. Det skal også planlegges og tas høyde for forskningsaktivitet samt at sykehuset skal ta imot medisinerstudenter. Det skal i tillegg tas høyde for nye overlegestillinger knyttet til fagplaner alternativet skal videreutvikles på en måte som gjør det mulig for Finnmarkssykehuset å drive eksisterende anlegg frem til ett av alternativene med ombygging eller nybygg er ferdig. 5. Utredningen skal i neste fase også ta inn over seg det parallelle arbeidet som er satt i gang omkring prehospitale tjenester i Finnmarkssykehuset. Foreløpige resultater fra arbeidet innarbeides i idéfasen for Hammerfest og tas inn for fullt i konseptfasen. 6. Idéfaseutredningen skal inneholde konkrete beskrivelser av hvilke konsekvenser ny struktur for spesialisthelsetjenesten har for samhandlingen med kommunenes tjenestetilbud, og en vurdering av evt. tiltak som må iverksettes. Idefasen skal spesielt bidra til å avklare mulige samhandlingsog samarbeidsløsninger med Hammerfest kommune som vertskommune. 7. Arbeidet med tomtevalg skal inngå i idéfaserapporten i den grad det blir aktuelt å gå videre med nybygg på annet sted enn eksisterende tomt. Samfunnsmessige konsekvenser skal analyseres og transportkostnader skal beregnes for de alternativer som er aktuelle å føre videre fra idéfasen. 8. Idéfaseutredningen skal inneholde en ny bærekraftsanalyse basert på nåværende inntektsfordelingsmodell og alle kjente forhold som påvirker den økonomiske situasjonen. Bærekraftsanalysen skal både vurdere Hammerfest og foretakets alle tilbud under ett. Det vil være behov for å vurdere innovative og fremtidsrettede løsninger som kan bidra til reduserte investerings- og driftskostnader. 9. Aktivitetstallene for Finnmarkssykehuset fremskrives til 2030 Rammer Idefasen for nytt sykehus i Hammerfest gjennomføres innenfor rammene for utvikling av spesialisthelsetjeneste nasjonalt. Finnmarkssykehuset (FIN HF) har noen spesielle utfordringer knyttet til store avstander i fylket og en værsituasjon som i perioder vanskeliggjør transport av pasienter både på veg, sjø og i lufta. Befolkningsstørrelsen vil i 2030 ligge på vel Det ligger i Nasjonal helse- og sykehusplan at Finnmark fortsatt skal ha to akuttsykehus, ett i Hammerfest og ett i Kirkenes. Det er i tillegg vedtatt å bygge ut sykestua i Alta til et «nærsykehus» med senger, operasjonsstue og økt kapasitet for poliklinikk og dagbehandling. Helse Nord RHF har gitt FIN HF ansvar for å utvikle spesialisthelsetjeneste til den samiske befolkningen både i Finnmark og nasjonalt, og spesialisthelsetjenestetilbudet til den samiske befolkningen skal samlokaliseres i Samisk Helsepark i Karasjok. Psykisk helsevern og rusbehandling er bygd ut med desentrale enheter både for barn og voksne. Finnmarkssykehuset har ikke egen døgnenhet for akuttpsykiatri. Ved behov for akutte innleggelser i sykehus for psykisk helsevern benyttes Åsgård ved UNN, Tromsø. Nasjonale rammer Lovverk; Lov om helseforetak, Helselovene, Pasientrettighetsloven, Arbeidsmiljøloven Nasjonal helse- og sykehusplan 16

59 Helsedirektoratets veiledere, b.la. Et trygt fødetilbud Samhandlingsreformen Regionale rammer Helse Nord RHF I oppdragsdokumentet for 2013 fra helse Nord RHF står det at: Helse Finnmark HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste i Finnmark i samarbeid med kommunene, og styrke forskning, fagutvikling og utdanning. Sykestuene, med totalt 33 senger, inngår som viktige ledd i behandlingskjeden, og arbeidet med faglig videreutvikling av innholdet i denne funksjonen skal videreføres i samarbeid med kommunene og Helse Nord RHF. Helseforetaket skal bidra spesielt til helsesamarbeidet i nordområdene og til spesialisthelsetjenester for den samiske befolkning. Følgende grunnlagsdokumenter foreligger fra det regionale Helseforetaket for Idefasen for Nye Hammerfest sykehus: Oppdragsdokument fra HOD til Helse Nord RHF Verdigrunnlaget for Helse Nord Styrevedtak 147/2013 Helse Nord RHF Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest- Finnmark Regionale fagplaner og handlingsplaner Investeringsplanen til Helse Nord RHF Lokale føringer og rammer for Finnmarkssykehuset HF Finnmarkssykehuset HF (FIN HF) har med bakgrunn i krav fra veileder for tidligfaseplanlegging av sykehusbygg vedtatt Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset Denne planen gir et fremtidsbilde av helseforetakets planer for virksomhets- og bygningsmessig utvikling i et års perspektiv. Styret i FIN HF vedtok i sak 98/2012 at Strategisk utviklingsplan for foretaket skal være premissgivende for arbeidet med alle byggeprosjekter i foretaket og at lokalsykehuset for befolkningen i Vest-Finnmark skal ligge i Hammerfest. Igangsettingen av arbeidet med SU ble vedtatt i styret i FIN HF i sak 5/2013 og Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset ble vedtatt i styret i FIN HF 28. mai 2015 (sak 30/2015). Utviklingsplanen ivaretok en overordnet samkjøring av prosjektene: Nye Kirkenes Sykehus Videreutvikling av organisering av psykisk helsevern og rus Samisk Helsepark Alta Nærsykehus Nye Hammerfest sykehus Finnmarkssykehuset styrende dokumenter som ligger til grunn for Idefasen for Nye Hammerfest sykehus (NHS), er følgende: Oppdragsdokument fra Helse Nord RHF Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset

60 Sykestueutvalgets rapport (01/2013) høringssvar og kommentarer Styresak 98/2013 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset 2030 Forvaltningsplaner for eiendommer omfattet av Landsverneplanen Investeringsplan for Finnmarkssykehuset Samfunnsansvaret Helseforetakene har et generelt samfunnsansvar utover «sørge-for»-ansvaret og ansvaret for å gi befolkingen gode helsetjenester. Dette er beskrevet i Styreveilederen for styrene i RHF og HF. Veilederen formulerer det slik: Kravet til samfunnsansvar følger også av statens prinsipper for godt eierskap. Å vise samfunnsansvar innebærer å forholde seg åpent til alle som har legitime interesser til virksomheten, og å drive virksomheten slik at den gir et positivt bidrag til samfunnet. De regionale helseforetakenes og helseforetakenes samfunnsansvar innebærer et ansvar for hvordan virksomheten virker inn på disse områdene både ved kjøp av tjenester eller som direkte effekter av egen virksomhet. Samfunnsansvaret må ivaretas gjennom planleggingsprosessen av Nye Hammerfest sykehus. Organisering og gjennomføring av prosjektet Prosjektet eies av FINN HF med administrerende direktør Finnmarkssykehuset, Eva Håheim Pedersen som prosjekteier. Sykehusbygg HF er engasjert for å bistå Finnmarkssykehuset i Idefasen. Det er anskaffet rådgivere iht. Lov om offentlige anskaffelser. Link Arkitektur AS har bistått med arkitekt- og rådgivertjenester, og Ernst og Young AS (EY) har bistått i arbeidet med medvirkning. Adm.direktør Prosjekteier Styringsgruppe Prosjektsjef Prosjektansvarlig prosjekt Prosjektgruppe Figur 2-1 Organisasjonskart Idefase Nye Hammerfest sykehus 18

61 Prosjektsjef Prosjektsjef Lill-Gunn Kivijervi er ansvarlig for overordnet ledelse, styring og koordinering av Finnmarkssykehusets utviklingsprosjekter, og er ansvarlig for foretakets prosjektportefølje, herunder ansvaret for å påse at prosjekter gjennomføres innen tildelte rammer. Hun er også prosjektansvarlig for Nye Hammerfest sykehus. Styringsgruppe Det er etablert en styringsgruppe for alle utviklingsprosjekt i Finnmarkssykehuset HF. Styringsgruppen er rådgiver for administrerende direktør, og utpekt av administrerende direktør. Styringsgruppen pr. september 2016: Eva Håheim Pedersen, Adm. dir. leder av Styringsgruppen Stein Erik Breivikås, økonomisjef FIN Lill-Gunn Kivijervi, prosjektsjef FIN Vivi B. Bech, klinikksjef Hammerfest FIN Rita Jørgensen, klinikksjef Kirkenes FIN Jørgen Nilsen, klinikksjef Prehospitale tjenester FIN Inger Lise Balandin, klinikksjef Psykisk helsevern og rus FIN Anne Grete Olsen, Utviklingssjef FIN Øyvin Grongstad, drifts- og eiendomssjef FIN Tor-Arne Haug, direktør forretningsutvikling Helse Nord Ole I. Hansen, Fagforbundet Ingvild Agledahl, Den norske legeforening Baard Martinsen, NITO, Marit Rakfjord, stedfortreder Jørgen Dahl, brukerutvalget Issat Ànde Jovnna Eira, samisk representant brukerutvalget Solveig Nilsen, Foretaksverneombud Rådmann Hammerfest Leif Vidar Olsen, utpekt av OSO Rådmann Karasjok Elfrid Boine, utpekt av OSO Prosjektleder Prosjektleder er Sykehusbygg HF. Prosjektleder er ansvarlig for å følge opp prosjektet, delprosjektgruppene og for at prosjektet leverer i henhold til styringsdokumentet. Prosjektleder er sekretariat. Lars Meland har vært prosjektleder frem til avslutning av Idéfasen, og Christian Brødreskift overtok i sluttfasen fram til godkjent Idèfaserapport. Prosjektgruppe Prosjektgruppen utpekes av prosjekteier. Prosjektgruppen er ansvarlig for å levere i henhold til prosjektplan og utarbeide saksgrunnlag for saker som skal behandles av styringsgruppen. Prosjektgruppen er støtte til prosjektleder. Prosjektgruppens sammensetning pr. november 2016: Prosjektsjef Lill-Gunn Kivijervi Leder medvirkningsgruppe 3 Ole Martin Olsen Leder medvirkningsgruppe 1 Vigdis Kvalnes Leder medvirkningsgruppe 2 Frode Larsen Kvalitets- og utviklingssjef Anne Grethe Olsen Hovedtillitsvalgt DNLF Arnt Ragnvald Johannessen Klinikktillitsvalgt Lill Karin Kråkøy Økonomi Trude Jensen 19

62 Klinikkverneombud Runa Leistad Brukerrepresentant Kjell Magne Johansen Medvirkningsgrupper Det er oppnevnt 3 grupper, betegnet Arbeidsgruppe 1, 2 og 3. (AG1-3). Arbeidsgruppene er oppnevnt for å ivareta ulike områder i planlegginga; Arbeidsgruppe 1: somatikk og psykiatri, Arbeidsgruppe 2: tilgjengelighet, tomt og bygg og Arbeidsgruppe 3: forsyning og pasienthotell. Totalt har 28 personer vært involvert i arbeidsgruppene, der AG1 er den største med 13 medlemmer. Fullstendig liste over medlemmer i arbeidsgruppene ligger som vedlegg til Dimensjoneringsrapporten. Prosjektet har lagt opp til omfattende brukermedvirkning i idéfasen, og arbeidsgruppene utgjør kjernen i dette. Det er avholdt 8 samlinger med arbeidsgruppene underveis i idéfasen, der deltakere har drøftet relevante problemstillinger og har kommet med innspill og synspunkter innenfor sine områder. Arbeidsgruppene har også fått framlagt delutredninger og utkast og har gitt tilbakemelding på disse dokumentene. Enkelte møter er avholdt som felles samling for alle arbeidsgrupper der det har vært hensiktsmessig for å diskutere felles problemstillinger. 3 Målstruktur og avgrensning Styret i Finnmarkssykehuset HF har vedtatt at strategisk utviklingsplan for foretaket skal være premissgivende for arbeidet med alle byggeprosjekter i foretaket og at lokalsykehuset for befolkningen i Vest-Finnmark skal ligge i Hammerfest. 20

63 Figur 3-1 Illustrasjon av Finnmarkssykehusets målbilde Målet for Finnmarkssykehuset er å være førstevalget blant helsepersonell og pasienter. For å være førstevalget skal foretaket jobbe for en økonomisk bærekraftig virksomhet, og jobbe med pasientfokus, samhandling, oppgavedeling og rekruttering for å løse dagens og framtidige utfordringer. Dette ligger til grunn for arbeidet med virksomhetsalternativer i idéfasen for Nye Hammerfest sykehus. For flere detaljer om mål og strategier vises det til strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF Samfunnsmål Samfunnsmålet for Nye Hammerfest sykehus er som i utviklingsplanen «å sikre godt og effektivt spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i foretakets ansvarsområde». Pasientens helsetjeneste en endret pasientrolle brukerperspektivet I sin første sykehustale i januar 2014 uttalte Helse- og omsorgsminister Bent Høie at hans mål var: «Mitt prosjekt som helse- og omsorgsminister er å skape pasientens helsetjeneste» Han definerte i talen at det blant annet handler om å heve kvaliteten, korte ned ventetider, og gi pasienten større frihet til å velge behandlingssted. Et annet viktig premiss for organisering av helsetjenestene er prinsippet om «ingenting om meg uten meg» - som innebærer at pasientene i langt større grad skal involveres i eget behandlingsforløp og at de skal ha innflytelse på systemnivå når det gjelder planlegging og organisering av helsetjenester. 21

64 For Nye Hammerfest sykehus innebærer dette at planleggingen må ha pasientens helsetjeneste som ledetråd. Hvordan planlegges et sykehus for framtidas pasienter i pasientenes perspektiv? Effektmål Nye Hammerfest sykehus skal planlegges slik at det sikrer dimensjonering, driftskonsept samt oppgave- og funksjonsfordelinger som ivaretar et langsiktig perspektiv og behov for spesialisthelsetjenester får løsninger som fremmer god logistikk, hensiktsmessig pasientflyt og effektiv bemanning blir fleksibelt i forhold til framtidig behov blir attraktivt som arbeidsplass blir «pasientens sykehus»; oppleves effektivt, trygt og være helsefremmende blir en samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjeneste, kommunale helsetjenester og utdannings- og forskningsinstitusjoner Resultatmål Idefaserapporten skal identifisere mulige, prinsipielle løsninger på behovet som er identifisert i Strategisk Utviklingsplan for Finnmarkssykehuset. Idefaserapporten skal gi tilstrekkelig beslutningsunderlag for beslutningspunkt B2 «Liv laga» og gi et godt grunnlag for videre bearbeiding av alternativene i konseptfasen. Prosjektet planlegges innenfor helseforetakets økonomiske bæreevne. Det er gode prosesser for forankring og involvering i foretakets ledelse og hos ansatte. Kriterier for vurdering av alternativene Idefasen skal gi en samlet vurdering av om alternativene er «liv laga». I formuleringen liv laga ligger følgende kriterier: alternativet skal være relevant, gjennomførbart og levedyktig. Et relevant prosjekt skal gjøre Finnmarkssykehuset i stand til å levere spesialisthelsetjeneste til befolkningen, med god kvalitet i tjenesten og god kvalitet i bygningsmessige løsninger både for pasienter og ansatte. Gjennomførbarhet forutsetter at alternativet kan gjennomføres innenfor investeringsrammen som gis av Finnmarkssykehuset HF/ Helse Nord RHF, at driftsøkonomien kan bære lånekostnadene og at alternativet er løsbart på aktuell tomt. Oppsummert kan kriteriene for «liv laga» se slik ut: God spesialisthelsetjeneste, med kvalitet for pasienter og ansatte Økonomi, bærekraft for Finnmarkssykehuset Tomtevalg, plassering hvor godt egnet er tomtene Mulighet for trinnvis utbygging Avgrensning av prosjektet Finnmarkssykehuset HF identifiserte i Utviklingsplan flere behov for bygningsmessige endringer og omstrukturering av virksomheten. Nytt sykehus i Kirkenes er under bygging, og «Alta nærsykehus» planlegges med byggestart i Det pågår en omstrukturering av Psykisk helsevern (PHV) og rusbehandling(tsb). Planleggingen av Nye Hammerfest sykehus påvirkes i utgangspunktet ikke av nye Kirkenes sykehus og 22

65 omstruktureringen av PHV/ TSB. Effekten av at spesialistpoliklinikken i Alta bygges ut med døgnplasser, en moderne operasjonsstue, bedre bildediagnostikk og økt kapasitet for spesialistpoliklinikk er hensyntatt i dimensjoneringen av nye Hammerfest sykehus. Det kan være behov for å se nærmere på pasientflyt, samhandling mellom FIN HF sine lokasjoner og hvordan den samla kapasiteten best utnyttes i konseptfasen for nye Hammerfest sykehus. 4 Beskrivelse av Finnmarkssykehuset HF Kapittelet beskriver dagens organisering og framtidig kapasitet og driftsutfordringer for Finnmarkssykehuset Store avstander i Finnmark gir behov for å ha to somatiske akuttsykehus, ett i Kirkenes og ett i Hammerfest for en befolkning som er framskrevet til vel i Behovet for to akuttsykehus er besluttet i Finnmarkssykehuset HF og i Helse Nord RHF, og er bekreftet i Nasjonal helse- og sykehusplan. I tillegg utvides spesialisthelsetjenestesenteret i Alta («nærsykehus», LMS/DMS). Finnmarkssykehuset har ikke akuttsykehus for psykisk helsevern, men aktivitet fordelt på flere distriktspsykiatriske sentra, og enhet for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Finnmarkssykehuset har 16 sykestuer med totalt 33 døgnplasser som drives i samarbeid med vertskommunene. Hovedtrekk, organisering og lokalisering Hammerfest sykehus dekker fagområdene akuttmedisin (inkl. prehospitale tjenester), kirurgi, ortopedi, indremedisin, gynekologi/føde, ØNH, øye, pediatri, barnehabilitering, Pediatri og barnehabilitering er fylkesdekkende. Fødeavdelingen tar imot risikofødsler fra uke 32 fra hele fylket. Hammerfest er det ortopediske senteret i Finnmark og har fagansvar for ortopedi-virksomheten i foretaket. Kirkenes sykehus er et akuttsykehus med akuttmedisin (inkl. prehospitale tjenester), indremedisin, rehabilitering, ortopedi, ØNH, øye og gynekologi/ fødsler. Kirkenes har ansvaret for rehabilitering for hele fylket. Helseforetaket er pålagt et spesielt ansvar for å tilby spesialisthelsetjeneste til den samiske befolkningen og bygger opp Samisk Helsepark i Karasjok. FIN HF er det helseforetaket i landet som har flest sykestuer i drift. Det er 16 sykehustuer med i alt 33 døgnplasser som driftes av kommunene med finansiering fra FIN HF. Klinikk for Psykisk helsevern og rusbehandling er delt i fire hovedavdelinger som har ansvar både for voksne og barn/ungdom. I Øst-Finnmark er det aktivitet på Kirkenes og i Tana. I Midt-Finnmark er det aktivitet i Lakselv (under endring) og i Karasjok. Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS) er lokalisert i Karasjok og har nasjonalt kompetansetjenestefunksjon for hele den samiske befolkningen i Norge innenfor PHV/RUS. Finnmarksklinikken for TSB med døgnplasser, vurderingsteam og poliklinikk er også lokalisert i Karasjok. I Vest-Finnmark er det aktivitet lokalisert til Alta og Hammerfest. 23

66 Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) har ansvar for alderspsykiatri og akuttposter psykisk helse/spesialpsykiatriske poster og spesialposter innen TSB (tvang, LAR og tilbud til gravide) Befolkning i Finnmark 1.januar 2016 var det registrert innbyggere i Finnmark. De 19 kommunene har et innbyggertall som varierer fra om lag 950 (Unjárga - Nesseby og Loppa) til vel (Alta). 15 av kommunene har under 4000 innbyggere. Det er sannsynlig at det vil være variasjon mellom kommunene når det gjelder tilgang på helsetjenester. For Finnmarkssykehuset er det viktig å kunne planlegge ut fra de forutsetningene som kommunene har for å ta sin del av ansvaret for innbyggernes helsetjenester. Tabell 4.1 Innbyggertall i Finnmark pr fordelt på kommuner Innbyggere i Finnmark 1.januar 2016 Kommune innbyggere 2002 Vardø Vadsø Hammerfest Guovdageaidnu - Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger - Porsángu - Porsanki Kárásjohka - Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Deatnu - Tana Unjárga - Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger sum Vest-Finnmark sum Øst-Finnmark SUM Finnmark Beskrivelse av dagens virksomhet Hammerfest sykehus Hovedtrekk Klinikk Hammerfest gir tilbud til befolkningen i Vest-Finnmark om spesialisthelsetjeneste innen somatikk, psykisk helsevern og rus. Klinikken inkluderer Hammerfest sykehus, spesialistlegesenteret i 24

67 Karasjok og spesialistpoliklinikken i Alta. VPP og BUP (under Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling) har lokaler i Hammerfest sykehus. For somatikk har Klinikk Hammerfest i ordinære senger. I tillegg kommer totalt 7 senger for intensiv/overvåkning og 14 hotellsenger. Alle døgnsenger for somatikk ligger i 2016 i Hammerfest sykehus. Finnmarkssykehusets foretaksadministrasjon og pasientreiser har også sine arbeidsplasser i sykehuset. Klinikk psykisk helsevern har deler av sin virksomhet i sykehusbygget, med poliklinikker for voksne og for barn. Organisering og lokalisering Hammerfest sykehus er akuttsykehus for befolkningen i Vest-Finnmark og dekker fagområder som akuttmedisin (inkl. prehospitale tjenester), kirurgi, ortopedi, indremedisin, gynekologi/føde, ØNH, øye, pediatri, barnehabilitering, Pediatri og barnehabilitering er fylkesdekkende. Fødeavdelingen tar imot risikofødsler fra uke 32 fra hele fylket. Hammerfest er det ortopediske senteret i Finnmark og har fagansvar for ortopedivirksomheten i foretaket. Bostedsområder Vest-Finnmark omfatter kommunene Hammerfest, Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger og Karasjok utgjør bostedsområdet for Klinikk Hammerfest og Hammerfest sykehus. Vest-Finnmark har i 2015 om lag 63 prosent av innbyggertallet i Finnmark fylke.. Pasientstrømmer og forbruksmønster Forbruksmønsteret viser at Vest-Finnmark ligger høyt både på døgnopphold og liggedøgn. Det viser også en betydelig variasjon kommunene i mellom. Samtidig er dette små kommuner og tilfeldige variasjoner vil kunne gi store utslag når det beregnes rater. Det er ikke lagt inn forutsetning om endring av pasientstrømmer i framskrivingsmodellen. Figur 5-1 Rater for døgnopphold 2014 for kommunene i Vest-Finnmark 25

68 Polikliniske kontakter inkl avtalespesialister per innbygger somatikk i Norge, Finnmark fylke og per kommune i Vest-Finnmark opphold per innbygger Finnmark Norge Figur 5-2 Rater for polikliniske kontakter 2014 for kommunene i Vest-Finnmark Polikliniske kontakter ligger lavere enn landet for øvrig. Avstandene i Finnmark kan tenkes å medføre at det er enklere å legge pasienter inn for undersøkelser og utredninger enn å gjennomføre dem poliklinisk. Antall avtalespesialister i Finnmark er lavt, det bidrar også til at polikliniske kontakter blir lavere. Tabell 5-1 Pasientstrømmer for pasienter bosatt i Vest-Finnmark Pasientstrømmer for pasienter bosatt i Vest-Finnmark Fordeling på tjenestested og oppholdstyper Klinikk Hammerfest Klinikk Kirkenes UNN HF Andre HF Helse Nord HF andre RHF Private sykehus Private avtalespesialister Døgnopphold 67% 2% 25% 1% 5% 0% 0% Dagopphold 65% 3% 18% 0% 2% 12% 0% ekskl. dialyse Poliklinikk 60% 1% 23% 0% 3% 0% 12% I tabell 5.1 presenteres pasientstrømmer for pasienter fra bostedsområde Vest-Finnmark. En marginalt høyere andel døgnoppholdene for pasientene bosatt i Vest-Finnmark behandles ved UNN HF enn pasienter fra Finnmark samlet. På kommunenivå har Hammerfest og Kvalsund høyest andel av oppholdene ved Klinikk Hammerfest og lavest ved UNN HF. Motsatt er det for Alta og Loppa som har den høyeste andelen ved UNN og lavest ved Klinikk Hammerfest. Av 11 kommuner i Vest-Finnmark har innbyggerne i 4 kommuner i 2014 fått mer enn 20 prosent av sine dagopphold ved privat sykehus. Dette vil i hovedsak dreie seg om dagkirurgi. Forskjellen mellom vertskommunen Hammerfest med 6 prosent og Nordkapp med 25 prosent indikerer at reisevei og reisemåte kan ha betydning for hvor befolkningen velger å få utført dagkirurgi. 26

69 Når det gjelder andelen av polikliniske kontakter ved Klinikk Hammerfest påvirkes den sterkt av bruken av private avtalespesialister. Det spesielt for Kautokeino og Alta, og til dels Karasjok, at det er relativt høy andel av konsultasjonene som utføres hos avtalespesialist. Pasientbehandling i Klinikk Hammerfest somatikk 2014 er basisår for framskrevet aktivitet til Sykehusbygg har tilgang på aktivitetstall fra 2012 til og med 2015, og har sett på årsvariasjoner i perioden for døgnopphold og liggedøgn, poliklinikk, dagkirurgi og medisinsk dagbehandling (dialyse, kjemoterapi og infusjoner). Det er ikke store variasjoner når det gjelder antall døgnopphold og liggedøgn hadde høyest antall opphold med 7009 døgnopphold, mens 2014 hadde høyeste antall liggedøgn. Det er ikke noe i aktivitetstallene som tyder på at det var et avvikende år Antall liggdøgn Kirurgisk DRG Ikke kirurgisk DRG Figur 5-3 Utviklingen i antall liggedøgn/ år Antall polikliniske konsultasjoner øker i perioden med nesten 13%, der den største økningen skjedde fra 2013 til Medisinsk dagbehandling, her definert som infusjonsbehandling, kjemoterapi og dialyse, viser samlet ikke stor variasjon fra år til år. Innenfor gruppen er infusjonsbehandling sterkt økende som ellers i landet, mens dialyse varierer mer. Framskriving av dialyse med utgangspunkt i tallene fra 2015 ville gitt betydelige lavere kapasitetsbehov enn med utgangspunkt i

70 Figur 5-4 Antall opphold med behov for dagplass Tabellen under viser aktivitet for somatikk i Klinikk Hammerfest i I «annen poliklinikk» ligger alle vanlige konsultasjoner, alle skopier og andre undersøkelser i spesialrom. Tabell 5-2 Pasientbehandling somatikk Klinikk Hammerfest 2015, fordelt på lokasjon Hammerfest Alta Karasjok Klinikk Hammerfest Døgnopphold kirurgi Døgnopphold, alt annet enn kir Dagkirurgi Dialyse Kjemoterapi Infusjoner Lysbehandling Annen poliklinikk Antall liggedøgn For dialyse varierer aktivitetstallene fra år til år. Framskrivingen som er basert på 2014-tall har ca. samme aktivitet i Hammerfest som i Alta, med 700 opphold på begge steder. Hver dialysepasient har 3-4 behandlinger pr. uke, slik at økning med eller bortfall av, en pasient slår kraftig ut. Utskrivningsklare pasienter Utskrivningsklare pasienter opptar døgnkapasitet i sykehus. Intensjonene med Samhandlings- 28

71 reformen var bl.a. at kommunene skal ta disse pasientene raskere tilbake. De utskrivningsklare pasientene fra Vest-Finnmark ligger i all hovedsak i Hammerfest sykehus. Utviklingen i årene etter reformen viser ingen tydelig effekt i form av redusert antall liggedøgn. Framskrivingsmodellen forutsetter at disse pasientene hentes hjem til kommunene. I tillegg er det forutsatt at kommunale ØHJ-senger og oppbygging av f.eks. intermediærsenger og rehabiliteringstjenester i kommunene vil redusere antall liggedøgn i sykehus. Figur 5-5 Liggedøgn utskrivningsklare pasienter bosted Vest-Finnmark , fra NPR Pasientbehandling for innbyggere i Vest-Finnmark psykisk helsevern og rus Tabellene nedenfor viser hvor pasienter fra Vest-Finnmark har mottatt sine behandlingstjenester i For psykiske helsevern voksne, poliklinisk behandling er egendekningen for Klinikk Hammerfest på vel 90 prosent, se tabell 5.3. For døgnopphold ligger dekningsgraden innenfor klinikken på 40 prosent for innleggelser og knapt 30 prosent for totalt antall liggedøgn. UNN HF har definert behandlingsansvar for akuttpsykiatri og alderspsykiatri, i tillegg er det et nesten like stort forbruk av liggedøgn i private institusjoner. 29

72 Tabell 5-3 Aktivitet 2015 psykisk helsevern voksne, bosted Vest-Finnmark, etter behandlingssted Behandlingssted Poliklinikk/ dagopphold Døgnopphold Liggedøgn DPS Midt-Finnmark Voksenpsykiatri DPS Vest-Finnmark Voksenpsykiatri DPS Øst-Finnmark Voksenpsykiatri UNN HF Andre HF Private institusjoner SUM For TSB utgjør egendekningsgraden for poliklinikk/dagbehandling vel 30 prosent, innleggelser 46 prosent, og liggedøgn knapt 40 prosent. UNN Tromsø har ansvar for all behandling med tvangsvedtak, også for gravide. Bruk av private behandlingsinstitusjoner utgjør en betydelig større del for TSB enn for PHV. Tabell 5-4 Aktivitet 2015 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), pasienter fra Vest-Finnmark, fordelt etter behandlingssted Behandlingssted Poliklinikk/ dagopphold Døgn-opphold Liggedøgn DPS Midt-Finnmark Rusomsorg DPS Vest-Finnmark Voksenpsykiatri Finnmarksklinikken KA Rusomsorg UNN HF Andre HF Private institusjoner SUM For barn og ungdom dekker Klinikk Hammerfest i all hovedsak behandlingstilbudet som blir gitt, med over 90 prosent både for poliklinikk og antall innleggelser. Egendekning for liggedøgn er på vel 75 prosent. Det innebærer at det er barn og unge med lang liggetid som behandles utenfor Klinikk Hammerfest. Tabell 5-5 Aktivitet 2015 Psykisk Helsevern Barn og Unge (PHV-BU), pasienter fra Vest-Finnmark, fordelt etter behandlingssted Behandlingssted Poliklinikk/ dagopphold Døgn-opphold Liggedøgn DPS Midt-Finnmark BUP UNN Andre HF Total

73 Samarbeidspartnere og samhandling Spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver behandling, forskning, utdanning og pasientopplæring forutsetter et utstrakt samarbeid med andre aktører. Forskning, utdanning og innovasjon Finnmarkssykehusets strategi for forskning formulerer sin målsetting slik: «bidra til å tilrettelegge for forskning innenfor Finnmarkssykehuset, utarbeide en hensiktsmessig infrastruktur og samarbeide med andre virksomheter som driver FOU-arbeid bidra til å heve den samlede kompetansen i foretaket øke stabilisering og rekruttering av kvalifisert helsepersonell Finnmarkssykehuset bør spesielt forske på: En multietnisk befolknings forhold til helsevesenet - ikke bare på spesielle sykdomsgrupper/diagnoser men også interaksjonen mellom helsevesen og befolkning. Et område med ekstreme avstander i forhold til bosetningen. Skader, akutt sykdom og utfordringer ved å opprettholde kompetanse i helsevesenet (fra ambulansetjeneste til spesialistnivå) med så lavt befolkningstall. Skjæringspunktet mellom primærhelsetjeneste og sykehus i vårt område med sykestuene som intermediærnivå, og alternative organiseringer, som f.eks. spesialistpoliklinikkene.» Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Hammerfest sykehus har sykepleieutdanning. Sykepleierutdanningen har totalt ved siste opptelling 260 studenter på BSc. 5 Hvert år er det 60 studenter i 20 uker praktiske studier på Hammerfest sykehus. Behovet for praksisplasser i sykehuset er økende. I tillegg har Klinikk Hammerfest omkring 30 studenter i DPS ene hvert år. Medisinstudiet i Tromsø har over år hatt avtale med Finnmarkssykehuset om utplassering av medisinerstudenter i sykehusene. Det planlegges nå en endring og utvidelse av dette studietilbudet, se neste avsnitt. Finnmarksmodellen 6 (medisinerstudenter og overleger eget prosjekt) Det pågår eget prosjekt om regionalisering av medisinstudiet til Finnmark. Det skal som presisert i mandatet planlegges for at det skal være 12 studenter fra 5 års studietrinn og 12 studenter fra 6. års studietrinn som har undervisning og praksis i Hammerfest sykehus. Studentene skal rotere 3-4 uker til Karasjok og 6-8 uker til Alta, det blir ca. 3 mnd. av studieåret i rotasjon og de resterende ca. 6 mnd. av studieåret vil de være i Hammerfest. Det er beregnet at det vil måtte planlegges for at det vil kunne være opptil 15 studenter samtidig (av de 24 totalt) i Hammerfest sykehus. Det vil i denne forbindelse gitt i mandatet at det skal økes med 5 Opplyst fra Finnmarkssykehuset 6 Finnmarksmodellen er en modell utviklet av Universitetet i Tromsø i samarbeid med, Helse Nord RHF, UNN Tromsø og Finnmarkssykehuset for å overføre en del av undervisningen av medisinerstudenter til Finnmark. Den er nærmere beskrevet i Dimensjoneringsrapporten 31

74 10-15 overlegestillinger. De siste beregninger som er gjort viser at disse stillingene blir fordelt på 8,8 overlege hjemler utover bemanningstall fra Strategisk utviklingsplan har følgende formulering om forskning: Forskningsaktivitet for å utvikle behandlingsmetoder spesielt med tanke på lokale og arktiske forhold og små fagmiljø må økes. Dette også for å tiltrekke personell som ønsker faglig utfordring og utvikling. Det er i dimensjoneringen lagt til 2 ekstra poliklinikkrom for studentundervisning og ekstra areal for arbeidsplasser og fellesareal basert på denne økningen av personell i Hammerfest. Ved gjennomføring av Finnmarksmodellen vil fagmiljøet ved klinikk Hammerfest blir styrket med 8-9 årsverk. I notatet som beskriver Finnmarksmodellen påpekes det at minst en bør inneha PhD eller være i et PhD-forløp. Dette vil styrke forskningskompetansen i klinikken påvirke utviklingen av både forskning og utdanning. Samhandling og oppgavefordeling i Helse Nord og i Finnmarkssykehuset UNN Tromsø har regionsykehusansvar for hele Helse Nord, og mottar pasienter fra Finnmarkssykehuset som krever avansert behandling. Dette gjelder bl.a. større traumer og hodeskader. St. Olavs Hospital i Trondheim har områdeansvar for spinalskader både for Helse Nord og Helse Midt-Norge. Innenfor kreftkirurgi er noen type inngrep funksjonsfordelt til Tromsø. Finnmarkssykehuset har ikke strålebehandling. Det ikke lagt til grunn endret funksjonsfordeling mellom UNN Tromsø og Finnmarkssykehuset i framskrivingsperioden. Innenfor psykisk helsevern har UNN Tromsø ansvaret for akuttpsykiatri og alderspsykiatri. All tvangsbehandling for ruslidelser skjer ved UNN Tromsø I framskrivingsperioden vil Alta spesialisthelsesenter være utbygd med døgnplasser, utvidet poliklinikk, CT, MR og en moderne operasjonsstue for dagkirurgi. Dette vil kunne påvirke pasientstrømmene innad i Vest-Finnmark og mellom Vest-Finnmark og Tromsø både UNN Tromsø og privat spesialisthelsetjeneste i Tromsø. Det er et organisert samarbeid mellom Finnmarkssykehuset og UNN Tromsø for å sikre tilgang til spesialister Samarbeid med private helseaktører, avtalespesialister og andre Som vist i tabell 5.3 er det relativt store variasjoner bruken av private sykehus og private avtalespesialister. Andelen av dagopphold ved privatsykehus er noe høyere for bostedsområde Vest- Finnmark enn i Helse Nord for øvrig. 79 prosent av alle dagkirurgiske opphold ved private sykehus for pasienter fra Vest-Finnmark ble utført ved Aleris Helse AS Tromsø. Utbygging av kapasitet for dagkirurgi (både i Alta og i Nye Hammerfest sykehus) og økt tilgang på spesialister gir et potensiale for å hente hjem en andel av denne pasientgruppen. Dette er en av forutsetningene som er lagt til grunn ved planleggingen av «nærsykehuset» i Alta. Andelen av polikliniske kontakter utført hos avtalespesialist er noe lavere i Vest-Finnmark enn i Helse Nord samlet, mens den er noe høyere enn i resten av Finnmark. Tre avtalespesialister med praksis i Alta, Kautokeino og Karasjok har utført 58 prosent av alle kontakter hos avtalespesialist for pasienter 32

75 fra Vest-Finnmark. Samhandling mellom Klinikk Hammerfest og kommunene Finnmarkssykehuset er representert i 17 av 19 Finnmarkskommuner, med hovedaktivitet i Kirkenes, Karasjok, Alta og Hammerfest Det er 16 sykestuer med til sammen 33 sykestueplasser 7. Antall plasser ble redusert fra 40 etter innføring av kommunale ØHJ-senger. Det er ambulansestasjoner i 17 kommuner. Finnmarkssykehuset driver en betydelig desentral virksomhet både gjennom tilstedeværelse og bruk av kommunikasjonsteknologi. Det er med dette etablert godt samarbeid med kommunehelsetjenesten. 6 Framskriving og utvikling mot 2030 I framskrivningen av framtidig aktivitet og kapasitetsbehov har vi benyttet «Sykehusbyggmodellen». Metoden er redegjort for i delrapporten om Dimensjonering som ligger som vedlegg. Figur 6.1 illustrerer hovedtrekk i modellen. Figur 6-1 Framskrivingsmodellen Sykehusbygg HF - skjematisk framstilling Befolkningsutvikling Det er en forventet økning i antall innbyggere i Finnmark fra dagens nivå på (2015) til fram til Som ellers i landet øker den eldre delen av befolkningen mest. Generelt øker befolkningens etterspørsel etter spesialisthelsetjenester. Det vil være et kontinuerlig 7 Opplyst fra Finnmarkssykehuset 33

76 omstillingsbehov i helsetjenesten for kunne dekke både det økte behovet og den økte etterspørselen. En framtidig knapphet på tilgang på helsepersonell gjør også at det er helt nødvendig med omstilling i måten man leverer spesialisthelsetjeneste på. Slike omstillingsfaktorer er med i framskrivingsmodellen. Strategisk utviklingsplan er basert på SSBs befolkningsframskriving fra Ny framskriving er gjort med utgangspunkt i Befolkningsutviklingen i Finnmark med fokus på Vest-Finnmark, som representerer de 10 kommunene som Hammerfest sykehus har i sitt bostedsområde, er fremstilt her. Befolkningsutvikling viser at antall innbyggere vil øke mot år 2030 og Tabell 6-1 Befolkningsutvikling i Finnmark og Vest-Finnmark , fordeling på aldersgrupper Befolkning i Finnmark mot 2040 År 0-17 år år år år år 90 år og eldre Sum % % % % Befolkning i Vest-Finnmark mot 2040 År 0-17 år år år år år 90 år og eldre Sum %-vis endringer %-vis endringer % % ,7 % ,0 % Sykdomsutvikling En aldrende befolkning medfører flere med kroniske sykdommer og sammensatte diagnoser. Kreftsykdommer øker generelt og det er flere som lever lenger med sin kreftsykdom. Dette innebærer at flere individer vil ha behov for hyppig kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det ligger en justering i framskrivingsmodellen på hoveddiagnosegruppenivå som tar hensyn til slik faktorer utover den rene demografiske framskrivingen. Medisinskfaglig utvikling og teknologisk utvikling Den teknologiske utviklingen både for medisinsk-teknisk utstyr og for sensor- og kommunikasjonsteknologi vil påvirke hvordan utredning, behandling og oppfølging av pasienter vil skje i framtida. Nøyaktig hva som vil skje når, og hvordan det slår inn, er ikke mulig å forutse nøyaktig. Erfaringsmessig kommer denne typen utvikling i sprang som f.eks. medikamentell behandling av magesår som fjernet så å si all magesårkirurgi «over natta», eller innføring av medikamentell behandling av pasienter med leddgikt som har endret behandlingen av disse pasientene fra behov for døgnopphold og leddkirurgi til infusjonsbehandling på en hvilestol/ benk i et dagområde. I framskrivingen er dette tatt hensyn til i form av overføring fra døgn til dag behandling og poliklinikk, fra sykehus til kommunehelsetjeneste og som intern effektivisering. 34

77 Informasjonsteknologi- og kommunikasjonsutvikling Utviklingen på dette feltet vil kunne påvirke både etterspørsel og hvordan spesialisthelsetjenesten leverer sine tjenester. Sykehusbygg har utarbeidet et teknologinotat der det kort oppsummeres slik: 8 Utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi åpner for nye muligheter for samhandling mellom pasient, kommunehelsetjenetse og spesialishelsetjeneste. Det er lagt inn en effekt i flere av omstillingsfaktorene som tar høyde for slik utvikling, uten at dette er nærmere spseifisert i framskrivingen. Hvordan utviklingen vil påvirke pasientens «møte» med spesialisthelsetjenesten må drøftes nærmere i Konseptfasen. Det vil innebære overføring fra døgn til dag, både for utredning og behandling. Dette tar dimensjoneringsmodellen høyde for. Men det vil også påvirke hvordan framtidigs sykehusarealer utformes for best å legge til rette for en endret virkelighet. Vil pasientene i større grad konsultere spesialisten hjemmefra eller via konstultajson på fastlegekontoret? Blir behov for ventearealer mindre fordi oppmøte i poliklinikken blir lavere mens spesialisten er tavelt opptatt med å kommunisere via nettet? Og hvilke arealer egner seg best for den typen konsultasjoner? Oppgave- og funksjonsfordeling innenfor spesialisthelsetjenesten Det er jobbet med oppgave- og funksjonsfordeling innenfor Klinikk Hammerfest i planleggingsprosessen for Alta «nærsykehus», ved å se på hvor stor andel av aktiviteten i Alta vil bli hentet fra Hammerfest og i fra Tromsø, UNN og private aktører. Denne prosessen må videreføres i Konseptfasen for å se hvordan klinikken best skal utnytte framtidig areal og kompetanse. Kvalitative endringsfaktorer En ren demografisk framskriving forutsetter at man i 2030 tilbyr spesialisthelsetjeneste på samme måte som i dag. Slik vil det ikke være. Det legges derfor inn noen forutsetninger om kvalitative endringsfaktorer i beregningene. Samhandling med kommunene Framskrivingsmodellen forutsetter omstilling fra spesialisthelsetjeneste til kommunehelsetjeneste 8 Sykehusbygg Teknologinotat,

78 både for sykehusopphold (kommunale ØHJ-plasser), liggedøgn (både uttak av utskrivningsklare og at kommunene kan ta pasienter hjem til etterbehandling(intermediærplasser)/rehabilitering) og poliklinikk. (En del av kontrollene og oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer via video, wearings mm) Fra døgn- til dagopphold og poliklinikk Det har over år pågått en omstilling i spesialisthelsetjenesten fra døgn- til dagbehandling og poliklinikk. Dette gjelder både overgang til dagkirurgi og overgang til medisinsk dagbehandling for en del sykdomstilstander som f.eks. behandles med infusjonsbehandling. I et pasientperspektiv vil godt koordinert utredning over en til to dager, eventuelt med opphold på pasienthotell eller sykehotell, være et godt alternativ til innleggelse. Denne utviklingen ser ut til å fortsette, og den er lagt inn som del av de dimensjonerende forutsetningene i Idefasen. Bruk av observasjonsplasser og pasienthotell Bruk av observasjonsplasser i akuttmottak vil kunne føre til en rask vurdering av behov for diagnostikk og behandling på riktig nivå for pasienter som kommer til sykehuset som øyeblikkelig hjelp. Effekten vil være redusert liggetid. Pasienthotell er en funksjon for pasienter som er innlagt i sykehuset og har behov for tilgang til medisinsk hjelp dersom det blir akutt behov. De vil ellers være selvhjulpne i forhold til daglige aktiviteter (mat, stell, medisinering mm). I et lite sykehus vil pasienthotellplasser kunne være i tilknytting til ordinære sengeområder. Sykehotell er døgnplasser nært sykehuset for pasient som har lang reisevei, f.eks. pasienter som kommer dagen før operasjon. Pasienthotell- og sykehotellplasser kan være i samme enhet. Effekten av bruk av pasienthotell er knyttet til bemanningsbehov. Intern effektivisering I tillegg til de øvrige kvalitative faktorene legges det inn en faktor på intern effektivisering som både relaterer seg til mer effektive bygninger, fjerning av kjente flaskehalser og ventetider Utviklingen vil gi behov for organisasjonsutvikling fordi oppgaver endres. Nye lokaler vil erfaringsmessig fjerne mye «plunder og heft» som er knyttet til uhensiktsmessige løsninger i eksisterende sykehusbygg. Planlegging for gode pasientforløp knyttet til grundig gjennomgang av måten arbeidet organiseres på, vil fjerne flaskehalser og kunne effektivisere drift både for poliklinikk, dagbehandling og sengeområder. «Ikke-medisinske servicefunksjoner» i framtida Utvikling av helsetjenesten medfører behov for endring i ikke-medisinske støttefunksjoner. Disse funksjonene må tilpasses til endringer i kjernevirksomheten, slik at de leverer tjenester med riktig kvalitet til riktig tidspunkt og dermed skaper optimale vilkår for kjernevirksomheten. Et eksempel på dette er kjøkkendrift som må tilpasses dreining fra døgn- til dagbehandling, samt ny kunnskap om hvilken rolle riktig ernæring spiller i pasientbehandling. I tillegg skaper ny teknologi muligheter for å levere støttetjenester på en mer effektiv måte. Et eksempel på dette er transportroboter som kan benyttes til å distribuere varer på sykehuset. Det finnes ulike modeller for drift av støttefunksjoner, og hvilken modell som velges påvirker arealbehov, investeringskostnader og driftskostnader. 36

79 Støttefunksjonene bør derfor utredes nærmere i konseptfasen, som beskrevet i kapittel Framskrevet aktivitet og beregnet kapasitetsbehov Somatisk virksomhet Det er gjort en samlet framskriving for hele Klinikk Hammerfest Det er beregnet aktivitet fordelt på diagnosegrupper. Tabell med framskriving og endringsfaktorer ligger som vedlegg til dimensjoneringsrapporten. Tabell 7-1 Aktivitetsframskriving somatikk Klinikk Hammerfest Effekt av demografisk utvikling og endringsfaktorer/omstilling Framskriving, scenario MMMM Aktivitetsframskriving Klinikk Hammerfest, somatikk, Aktivitet Framskrevet 2014 Framskrevet demografisk, 2030 demografisk og omstilt, 2030 Døgnopphold Liggedager Dagopphold Poliklinikk %-vise endringer , framskrevet demografisk %-vise endringer , framskrevet demografisk og omstilt Døgnopphold 36 % 21 % Liggedager 49 % 14 % Dagopphold 41 % 55 % Poliklinikk 24 % 35 % Tabellen viser en økning på nesten 50 % i antall liggedager som en konsekvens av demografisk utvikling. Når de kvalitative endringsfaktorene (f.eks omstilling fra døgn til dagbehandling, bruk av ny teknologi, nye behandlingsmåter og oppgavedeling mellom sykehus og kommuner) legges til reduseres aktiviteten slik at økningen i liggedager (og derved behov for senger) kun blir 14 %. På den annen side øker antall dagopphold og polikliniske konsultasjoner ut over effekten av den demografiske utviklingen. Psykisk helsevern og rusbehandling Aktivitet for Psykisk helsevern og rusbehandling er framskrevet demografisk som for somatikk, men med andre endringsfaktorer. 37

80 Tabell 7-2 Framskriving aktivitet for psykisk helsevern, barn og voksne Vest-Finnmark. Effekt av demografisk utvikling og endringsfaktorer/omstilling Psykisk helsevern barn/unge og voksne Vest-Finnmark aktivitet 2014 framskrevet 2030 Behandlingssted døgnopphold liggedøgn dagopphold Polikliniske konsultasjoner liggedøgn poliklinikk/dag BUP Alta BUP HMF Sum aktivitet BUP VOP/TSB Alta VOP HMF SUM VOP Dagbehandling og poliklinikk er framskrevet samlet, både for aktivitet og for kapasitetsbehov. Oppsummering av dimensjonerende forutsetninger beregning av kapasitetsbehov Utnyttelsesgrader som en planleggingsforutsetning uttrykker en ambisjon om hvor effektivt et nybygg skal brukes. Det vil være ulikheter som lar seg forklare mellom store og mindre sykehus fordi de mindre sykehusene har færre spesialister på hvert fagområde. Finnmarkssykehuset har lagt til grunn et lavt ambisjonsnivå sammenlignet med andre sykehusprosjekter nasjonalt, med 230 dager og 6 timers åpningstid for operasjonsstuer og poliklinikk, og drift ved dagkirurgiske stuer 6 timer 200 dager i året. Følgende faktorer er lagt inn i kapasitetsberegningen for Klinikk Hammerfest i tråd med beslutning i klinikken tatt i arbeidet med Strategisk Utviklingsplan: 38

81 Tabell 7-3 Utnyttelsesgrader for kapasitetsbærende rom Kapasitetsbærende rom Utnyttelsesgrad Drift dager/år Drift timer/dag Minutter per konsultasjon/ operasjon Normalseng, voksne 85 % (85/90) Normalseng, barn 70 % (70/85) Observasjon 80 % (75/80) Pasienthotell 75 % (75/75) Operasjonsstuer, døgn 230 (230/240) 6 (8/10) Operasjonsstuer, dagkirurgi 200 (230/240) 6 (8/10) 90 Dagkirurgi oppvåkning 200 (230/240) 6 (8/10) 180 Dialyse (8/10) 300 Kjemoterapi 230 (230/240) 6 (8/10) 240 Endoskopier (700-DRG-ene) Eksklusive ØNH 230 (230/240) 6 (7/10) 45 Endoskopier ØNH (DRG 701O) 230 (230/240) 6 (7/10) 30 Småprosedyrer (800-DRG-ene ekskl kjemoter 230 (230/240) 6 (7/10) 45 Annen poliklinikk 230 (230/240) 6 (7/10) 45 Psykisk helsevern og rusbehandling Tallene i parentes henvises til henholdsvis «basis» og «høy» utnyttelsesgrad. Tallene uten parentes er de som er benyttet i framskrivingen for Nye Hammerfest sykehus 39

82 Framtidig kapasitetsbehov, somatikk Oppsummeringen av kapasitetsbærende rom, der noen er beregnet på nytt og noen er hentet fra Strategisk utviklingsplan. Tabell 7-4 Kapasitetsbehov somatikk Nye Hammerfest sykehus Nye Hammerfest sykehus Oppsummert kapasitetsbehov, somatikk Idefase Beregnet kapasitetsbehov Justert kapasitetsbehov i arealtabell Observasjonspost 5 5 normalsenger voksne sengeområde barn pasienthotell 9 14 intensiv 4 4 tung overvåkning 7 7 Sum senger, inkl. intensiv og tung overvåkning poliklinikk spesialrom somatikk Sum poliklinikk rom Sum dagplasser; dialyse, kjemoterapi og infusjon (medisinsk dagbehandling) operasjonsstuer, inneliggende 3 4 Kommentarer Inkl. nyfødtintensiv se avsnitt om Døgnplasser for barn, s. 45 Det er valgt å legge inn samme antall - 14 hotellsenger-som i dagens sykehus i Hammerfest (+5 sykehotellenger utover beregnet behov) Beregnet kapasitetsbehov for Klinikk Hammerfest er 100 senger, Nye Hammerfest sykehus reduseres med 6 pga. etablering av 14 senger i Alta (summen 99 framkommer slik: , se kommentarer over) Beregnet behov reduseres med 4 rom pga. etablering i Alta, i tillegg kommer to rom for undervisning/forskning «Finnmarksmodellen» Nybygg i Alta øker kapasiteten med 4 senger til totalt 10, Hammerfest reduseres tilsvarende. Beregnet 3, lagt til ei stue for øhj. /sectio Beregnet 2, lagt til ei stue for øyekirurgi Redusert med ei dagkirurgisk stue som ligger i Alta operasjonsstuer dag 2 2 Sum operasjonsstuer Beregning gir 5, + 1 for øhj,+1 for Øye Oppvåkning + dagkir. dagplasser fødestuer 3 3 bildediagnostikk Barn er beregnet med en plass i obs.post og en plass i pasienthotell, totalt 7 døgnplasser for barn i

83 Tabellen under oppsummerer kapasitetene 11 som vil være etablert totalt i Alta, Hammerfest og Kirkenes utfra foreliggende planer når alle utbyggingene er gjennomført. Framskrevet behov for Finnmarks befolkning i 2030 er 154 døgnplasser totalt, 90 rom/plasser for poliklinikk og dagbehandling, og 8 operasjonsstuer. Tabellen viser at det vil være betydelig kapasitet i FIN HF i 2030, med mulighet til å ta opp i seg fortsatt vekst i aktiviteten. Tabell 7-5 Oversikt over planlagt og beregnet kapasitet i FIN HF 2030 Type rom og plasser Sum planlagt 2030 Finnmarkssykehuset Kirkenes (NKS) Alta "nærsykehus Hammerfest (NHS) Døgnplasser normal barn rehab intensiv TOV obs hotell poliklinikk og dagbehandling poliklinikk dagplasser spesialrom, ikke beregnet, satt som planlagt operasjonsstuer dagkirurgi inneliggende Fødestuer, ikke beregnet, satt som planlagt Tallene er hentet fra Dimensjoneringsrapporten Nye Hammerfest sykehus, Hovedfunksjonsprogram for Nye Kirkenes sykehus og drofus for «nærsykehuset» i Alta 12 Døgnplasser inklusive intensiv 13 Inkluderer døgnplasser for føde/barsel 14 Det planlegges med skiftestue i tillegg til ordinære operasjonsstuer i Hammerfest, Alta og i Kirkenes 41

84 Framtidig kapasitetsbehov psykisk helsevern og rus Utfra framskrevet aktivitet er det beregnet følgende kapasitetsbehov for psykisk helsevern og rusbehandling for Vest-Finnmark. Tabell 7-6 Beregnet kapasitetsbehov psykisk helsevern Vest-Finnmark 2030 Beregnet kapasitetsbehov mot 2030, psykiatrisk helsevern Vest- Finnmark, basis år 2014, ut.gr. etter Utviklingsplan Tjenesteområde Vest Finnmark Hammerfest Alta VOP og TSB, døgnplasser BUP, døgnplasser VOP og TSB, poliklinikk rom og dagplasser BUP, poliklinikkrom og dagplasser Sum døgnplasser Sum poliklinikk og dagplasser Beregnet kapasitetsbehov for poliklinisk /dagbehandling forutsetter at samtalerommene i poliklinikk utnyttes fullt ut hver dag (6 timer, 230 dager) og at behandlerne har sine kontorarbeidsplasser et annet sted. Tabellen under viser at arealberegningen blir om lag den samme uavhengig av hvordan det beregnes, og den konkrete løsningen kan utvikles gjennom Konseptfasen. Tabell 7-7 Oppsummering og sammenligning areal psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Idefase og Strategisk utviklingsplan Typer areal Nye Hammerfest sykehus PHV og TSB Oppsummert kapasitetsbærende rom og areal Strategisk Idefase utviklingsplan Beregnet kapasitetsbehov areal Beregnet arealsbehov VOP pol BUP pol 3 90 kontorarbeidsplasser Areal psyk/rus totalt Scenarioer Framskriving av aktivitet er alltid forbundet med en viss usikkerhet. Utover de forutsetninger som er lagt i framskrivingen vist i kapittel 7, er det viktig å ta høyde for eventuelle andre endringer som kan komme. I dette kapittelet drøftes faktorer som kan øke eller redusere kapasitetsbehovet. I et utbyggingsprosjekt (i konseptfasen) skal dert vises til muligheter for å endre kapasitet gjennom generalitet, fleksibilitet og elastisitet. 42

85 Økt aktivitet på grunn av flere spesialister «Finnmarksmodellen» med tilrettelegging for flere legespesialister, kan øke kapasitetsbehovet på noen definerte fagområder i Hammerfest. Konsekvensen er at man vil kunne «hente hjem» aktivitet både fra UNN og fra avtalespesialister/ private sykehus i Tromsø. Det vil også kunne øke aktiviteten ved Hammerfest sykehus fordi befolkningen i Vest-Finnmark i realiteten har hatt underdekning av spesialist-helsetjenester på noen fagområder. I medvirkningsprosessen er det vurdert hvilke effekter som kan være sannsynlige. Arbeidet ble oppsummert med at det ikke er mange pasienter å «hente hjem» innen døgn- og medisinsk dagbehandling for Hammerfest sykehus. Potensialet er i første rekke økt poliklinikkbehandling og dagkirurgi. Det er sett på fagområdene pediatri, nevrologi, onkologi og revmatologi som er de områdene som planlegges styrket. Vi ser at egendekningen innenfor de ulike områdene varierer fra 49% for onkologi til 72 % for pediatri. Dersom egendekningen økes til 80% ville det med 2014-tall gi en samlet økning på 2204 konsultasjoner. Økes egendekningen til 90% vil den samlede økningen være Omsatt til areal gir dette behov for et tillegg på 1-2 rom i poliklinikken. For ØNH-faget var egendekningsgrader i Klinikk Hammerfest i 2014 på 40 prosent for døgnopphold, 13 prosent for dagkirurgi og 70 prosent for poliklinikk. Kirkenes og UNN Tromsø har hoveddelen av døgnopphold for pasienter fra Vest-Finnmark, mens 50 av dagkirurgien skjer ved Aleris i Tromsø. Fast tilknyttet ØNH-spesialist i Hammerfest/Alta vil kunne påvirke dette mønsteret. Det er ikke lagt inn særskilt beregning for den aktiviteten. For Øyesykdommer er tilsvarende tall i 2014 for døgn 11%, for dagkirurgi mindre enn 1%, og poliklinikk med injeksjonsbehandling inkludert 18%. Øyelege som ble tilsatt i Hammerfest i 2016 har angitt følgende planlagte aktivitet framover: Poliklinikk: planlagt aktivitet 684 konsultasjoner. Det er noe høyere enn registrert ved Klinikk Hammerfest i 2014 med 504 konsultasjoner. (kan ha vært noen som ble behandlet utenfor bostedsområdet i tillegg) Injeksjonsbehandling 456. Dvs. 87 prosent av alle registrert for pasienter fra Vest-Finnmark i Operasjon 255, Dvs. 57% av alle operasjoner registrert i 2014 for pasienter fra Vest-Finnmark Det er tatt høyde for at Hammerfest sykehus skal ha en operasjonsstue innrettet på øyeoperasjoner. Med det angitte antall operasjoner pr. år og 200 dager i året for dagkirurgiske inngrep utgjør det 1,3 inngrep i stua pr. operasjonsdag i 2016, og 1,6 operasjoner pr. operasjonsdag i Det ligger med det en reservekapasitet i den ene stua. Den polikliniske aktivitet i 2014 er med i grunnlaget for framskriving og kapasitetsberegningen. «Nærsykehuset» i Alta Utbyggingen av «Nærsykehuset» i Alta med døgnplasser, større kapasitet for dagbehandling og poliklinikk, flere modaliteter for bildediagnostikk og etablering av en ny operasjonsstue vil kunne endre pasientstrømmene i Vest-Finnmark. Pasienter fra Alta og de nærmeste geografiske områdene vil kunne få sitt tilbud der i stedet for i Tromsø; på UNN, på private sykehus og hos avtalespesialister. Noe av aktiviteten ved Hammerfest sykehus for samme befolking kan bli overført til Alta. 43

86 Utnyttelsesgraden ved Alta «nærsykehus» vil være relativt lav, og den samlede kapasiteten bør kunne sees under ett for å kunne utnyttes optimalt. Kvalitative endringsfaktorer I framskrivingen vil de kvalitative endringsfaktorene være forbundet med noe usikkerhet. Omstillingsgrader; mellom spesialisthelsetjeneste og kommune, omstilling fra døgn til dag samt generell effektivisering forutsetter god samhandling og en organisasjon som er i stand til å oppnå målsettingene. Utvikling av kommunale helsetjenester er en viktig forutsetning, og krever god samhandling mellom sykehus og kommuner, samt kapasitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten. Det er sannsynlig at det vil være variasjon mellom kommunene når det gjelder tilgang på helsetjenester. For Finnmarkssykehuset er det viktig å kunne planlegge ut fra de forutsetningene som kommunene har for å ta sin del av ansvaret for innbyggernes helsetjenester. Dersom kun halvparten av beregnet ambisjonsnivå for omstilling oppnås vil det kunne bli behov for å øke antall døgnplasser med inntil 5. Økt åpningstid utnyttelse av kapasitet I tillegg til å tilrettelegge for fleksibel bruk av rom og funksjoner kan kapasiteten økes ved å øke åpningstider. En økning av åpningstid i poliklinikkene fra 6 til 7 timer vil gi kapasitet for ytterligere 7300 polikliniske konsultasjoner, eller gi redusert arealbehov. Bygningsmessige muligheter og begrensninger Nybygg med felles poliklinikker som kan benyttes på tvers av fagområder gir fleksible kapasiteter sammenlignet med eksisterende bygg der det er små poliklinikker spredt over flere etasjer og fløyer. Det samme gjelder for sengeområder. Aktivitetsframskrivingen forutsetter nybygg eller fullstendig ombygging og omflytting av eksisterende bygg. Et 0-alternativ vil gi dårligere kapasitetsutnyttelse og uhensiktsmessige arealstørrelser (romstørrelser som i dag). Framtidig driftsutfordringer Utfordringen for Finnmarkssykehuset i framtida vil være å utnytte kapasiteten. Uten faste operasjonsteam i Alta vil aktiviteten i Hammerfest påvirkes av personale som reiser ut for kortere eller lengre tid. Det samme vil gjelde for alle spesialister som pendler til Alta eller Karasjok. Med beslutning om å dele aktiviteten mellom Alta, Karasjok og Hammerfest slik Finnmarkssykehuset og Helse Nord har gjort, vil det være behov for større kapasitet på areal enn det ville vært hvis alt hadde vært samlet. Slik det nå planlegges for bygningsmessig utvikling på de tre stedene, vil det i framtida være tilgang på personell som begrenser aktiviteten, ikke arealene. Det ligger et potensiale i de planlagte nye byggene som kan utnyttes på tvers av lokasjonene dersom det i perioder viser seg å være behov ut over det de enkelte sykehus/spesialistlegesenter kan dekke i «eget hus». 44

87 8 Arealberegning Nye Hammerfest sykehus Sykehusbygg er i ferd med å etablere arealstandarder for kapasitetsbærende rom i sykehus. Tabell over arealstandarder finnes i Dimensjoneringsrapporten. Det er tatt hensyn til at rom det er få av i Nye Hammerfest sykehus fordi sykehuset i landsmålestokk er et relativt lite sykehus, får en noe høyere arealstandard. Idefasen viser et arealbehov på knapt m2 redusert med om lag 1000m2 fra Strategisk utviklingsplan. Tabell 8.1 på neste side viser samlet kapasitets og arealberegning. Det har blitt reist noen spørsmål i prosessen knyttet til beregningen av behovet for areal til døgnplasser for barn. Avsnittet nedenfor redegjør nærmere for et par områder, med bakgrunn i kommentarer til den foreløpige Idèfaserapporten. Døgnplasser for barn i Nye Hammerfest sykehus Arealstandard døgnplasser for barn er 40m2 pr. plass. Dette skal dekke pasientrom med plass til foreldreovernattting, kuvøse med foreldrerom og nødvendige støtterom for bl.a. lek og undervisning, i tråd med behovene beskrevet i forskrift for barn på sykehus. Antall beregnede døgnplasser i en enhet for barn i NHS i 2030 er 5-7 plasser, avhengig av om alle barn samles på ett sted. Hvis alle barnesenger samles vil det beregnede antallet for obs. plasser kunne reduseres med 1. Antall hotellsenger er besluttet av administrerende direktør, og vil ikke bli påvirket. Både 5 og 7 plasser er uansett et lavt antall, og det kan vise seg å være nødvendig å øke arealstandarden for disse plassene når området skal detaljplanlegges. Innspill fra Barneavdelingen i slutten av Idefasen følges opp med en gjennomgang av tallgrunnlag fra framskriving og erfaringer fra dagens drift når vi starter Program- og konseptutvikling 15 Dagplasser i Nye Hammerfest sykehus Den totale kapasiteten for dagbehandling i form av dialyse, kjemoterapi og infusjonsbehandling i Finnmarkssykehuset vil være god når etter avsluttet utbygging i Kirkenes, Alta og Hammerfest. Kapasitetsberegningen for Klinikk Hammerfest 2030 er 16 plasser. Alta får etter utbygging 10 plaser, mens Nye Hammerfest i tabellene nå ligger med 12 plasser. 15 Begrepet som brukes i den nye veilederen som blir gjeldende fra

88 Tabell 8-1 Arealberegning Nye Hammerfest sykehus Nye Hammerfest sykehus Framskriving 2030 Område Arealbehov antall m2 netto kommentar Akuttmottak 737 som SU Observasjonspost Poliklinikker somatikk beregnet 26, fratrekk for 4 til Alta, +2 for studenter Spesialrom somatikk Dagområde dialyse, kjemoterapi, infusjon Sengeområder, voksne Sengeområder barn (har også en av sengene i obs.posten + en hotellseng) Pasienthotell- og sykehotellplasser Intensiv antall som SU Intermediær/ tung overvåkning antall som SU Operasjonsstuer dag + inneliggende Oppvåkning dag og inneliggende Fødestuer antall som SU Fysio- og ergoterapi 230 som SU Pasientservice 347 som SU Psykisk helsevern TSB VOP, pol + dag Psykisk helsevern TSB BUP, pol + dag 3 90 Psykisk helsevern kontorarbeidsplasser Bildediagnostikk som SU Laboratorier 502 som SU Sterilsentral 145 som SU Medisinsk teknikk 180 som SU Ledelse og adm som SU Kontorer og møterom 892 som SU Personalservice 632 som SU Ikke-medisinsk service 1737 som SU Undervisning og forskning 823 som SU Diverse kommunalt utleieareal 180 sum nettoareal psykisk helse/tsb 574 sum nettoareal somatikk, inklusive alt øvrig Bruttoareal (b/n faktor 2,0) Antall plasser er justert opp mens arealet ikke endret da dette vil være justerbart under arbeidet med Hovedprogram i neste steg 46

89 9 Ide og alternativsøk I idefasene er det lagt vekt på overordnede forhold knyttet til dagens tilstand, behovsdekning, tiltak for å ivareta behovsdekningen i fremtiden og økonomisk bæreevne. Idésøket viser bredden i mulige, alternative løsninger for virksomheten i form av overordnede, strategiske løsningskonsepter. Prosjektet har vurdert alternative løsninger som utnytter potensialet i endrede driftsformer, samhandling med andre sykehus, private aktører og primærhelsetjenesten, teknologi og medisinske behandlingsteknikker. Prosjektet har også vurdert innovative modeller for drift av støttefunksjoner i samarbeid med andre lokale aktører for å redusere investeringskostnader. Kommunen har bidratt aktivt i søket etter aktuelle tomter, i tillegg til tomtene som har blitt definert i mulighetsstudien i forbindelse med utarbeidelse av strategisk utviklingsplan. Følgende alternativer har blitt vurdert i idéfasen: 0 Fuglenes eksisterende sykehus ombygges og renoveres 1A eksisterende sykehus renoveres og utbygges 1B nytt sykehus på eksisterende tomt 2a Storsvingen 2b Storsvingen vest 3 Rossmolla 10 Beskrivelse av virksomhetsalternativer Den kliniske funksjon er lik i alle virksomhetsalternativene. Arealbehovet er vist i tabell 7.7. Virksomhetsalternativene er her knyttet til andre funksjoner som undervisning, utvidet samarbeid om kommunale funksjoner som kan legges til utbyggingsprosjektet. Det gjelder også en vurdering av ikke-medisinske servicefunksjoner som kan være i eller utenfor sykehuset. Samarbeid med universitetet UiT Norges Arktiske Universitet tilbyr i dag en sykepleierutdanning på Campus Hammerfest, som er samlokalisert med sykehuset i Hammerfest. I tillegg tar Hammerfest sykehus imot 5. års medisinstudenter fra Tromsø som gjennomfører sin praksis i Hammerfest. Fra 2017 vil Hammerfest sykehus og UIT i tillegg ta imot års medisinstudenter gjennom samarbeidsprosjektet Finnmarksmodellen. Universitetet trenger mer plass og må utvide med flere kvadratmeter på sikt (estimert til 50 % økning). Arealene til universitetet trenger også en oppgradering eller renovering dersom de skal være der de er i dag. Universitetet har kontrakt med Statsbygg til 2022 og vurderer nå alternative løsninger for lokalisering i sentrum, men ønsker videre samarbeid med sykehuset velkommen for å se om det er mulig å finne felles løsninger for fremtiden. En fortsatt samlokalisering av sykehus og universitet i fremtiden på dagens tomt eller en annen sentralt plassert tomt anses å ha høy verdi for fremtidig samarbeid rundt utdanning av både leger og sykepleiere. Det skaper muligheter for å oppnå synergier mellom utdanning og pasientbehandling gjennom personell som er ansatt begge steder, kort vei mellom veiledere ved UiT og studenter som er ute i praksis, felles utviklingsarenaer og felles arealer. Aktuelle felles arealer er blant annet inngangsparti, auditorium, 47

90 bibliotek, kantine, øvingsrom, grupperom og kontorer. Felles arealløsninger vil bidra til et mindre arealbehov totalt sett og dermed lavere investerings- og driftskostnader for begge parter. Totalt arealbehov for Campus Hammerfest er foreløpig estimert til 5000 kvadratmeter og må utredes nærmere i konseptfasen. Det samme gjelder for modeller for kostnadsdeling av investeringer, samt framtidig eierskap og forvaltning. Her kan prosjektet bygge på erfaringer fra universitetssykehus med felles arealer, som St. Olavs Hospital. Samarbeid med Hammerfest kommune Hammerfest kommune er i vekst og dette medfører behov for flere omsorgsplasser. Kommunen har vist interesse for å bygge sykehjem/ omsorgsbolig samlokalisert med sykehuset. En slik samlokalisering vil kunne gi mange synergier, i tråd med intensjonen bak samhandlingsreformen. Den legger opp til at oppgaver som tidligere har vært ivaretatt av spesialisthelsetjenesten over tid skal overføres til kommunene. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den bruker sin spisskompetanse mer effektivt, mens kommunene i større grad skal håndtere pasientgrupper med sammensatte lidelser («gråsonepasienter»), herunder psykisk syke, rusavhengige, pasienter med sykelig overvekt og diabetes-, hjertesvikt- og KOLS-pasienter. En samlokalisering av sykehus og sykehjem/ omsorgsbolig skaper nye muligheter for samarbeid om akuttsenger, sykehjemssenger og intermediærsenger, samt tilknyttede tjenester som kjøkken, kantine, opptrening og eventuelt et legesenter. Dersom både sykehjem/ omsorgsbolig og universitetet blir samlokalisert med sykehuset, vil dette bidra til en enda sterkere samarbeidsmodell mellom tre parter. Kommunale sykehjemsplasser kan bli en læringsarena der UiT kan ha en rolle med samarbeid innen undervisning, forskning og opplæring. Totalt er arealbehov for kommunale funksjoner foreløpig estimert til 5000 kvadratmeter og må utredes nærmere i konseptfasen. En eventuell samlokalisering av sykehus og sykehjem/ omsorgsbolig må sees i sammenheng med tomtealternativene, ikke bare fordi det må være tilstrekkelig plass på tomten, men også fordi en sentrumsnær lokalisering av et sykehjem/ omsorgsbolig er ønskelig fra kommunens side. I tillegg til bygging av sykehjem/ omsorgsbolig, har kommunen gitt uttrykk for en intensjon om å bygge et parkeringshus i tilknytning til sykehuset. Parkeringshuset kan enten bygges i høyden eller i fjell. I alternativet på eksisterende tomt er det foreslått i fjell. Dette gir stor arealbesparelse i forhold til dagens løsning med parkering i friluft og frigjør dermed areal til andre funksjoner. Hvis kommunen bygger og drifter parkeringshuset, reduserer dette helseforetakets investeringsbehov. En annen mulighet er å la en privat aktør bygge og drifte et parkeringshus i tilknytning til sykehuset. Ikke-medisinske servicefunksjoner og samarbeid med andre aktører Et sykehus har mange viktige ikke-medisinske servicefunksjoner, for eksempel renhold, vaskeri, vareforsyning, avfall, kjøkken, kantine og pasienthotell. Kostnadseffektiv drift av disse funksjonene med riktig kvalitet har stor betydning for sykehusets økonomiske bærekraft og er viktig for å skape optimale vilkår for kjernevirksomheten. Servicefunksjoner kan driftes av sykehuset, driftes av eksterne aktører, eller driftes i samarbeid med andre lokale aktører, for eksempel kommunen. For noen støttefunksjoner finnes det ulike driftsmodeller, for eksempel vareforsyning, der man kan velge mellom aktiv forsyning eller en tradisjonell bestillingsmodell. Hvilket alternativ som velges, påvirker arealbehov og økonomi: 48

91 Servicefunksjoner driftet av sykehuset i egne lokaler med eget personell sørger for nærhet mellom kjernevirksomhet og støttefunksjoner, og gir stor grad av fleksibilitet til å tilpasse støttefunksjonene til kjernevirksomhetens behov, men medfører et relativt stort arealbruk med tilhørende investeringskostnad og en relativt stor andel faste driftskostnader. Erfaringer fra andre sykehus viser at servicefunksjoner driftet av eksterne aktører i mange tilfeller gir høyere kvalitet i tjenestene og lavere driftskostnader, men setter større krav til koordinering. For mange funksjoner gir denne løsningen en betydelig reduksjon i arealbruk og dermed lavere investeringskostnad. Innføring av mva-refusjon for helseforetak per 1. januar 2017 vil gjøre dette alternativet mer attraktivt. Å drifte servicefunksjoner i samarbeid med andre lokale aktører, kan medføre både større og mindre arealbehov med tilhørende investeringskostnad, avhengig av om funksjonen skal driftes i et areal som sykehuset eier eller ikke. Dette alternativet kan gi lavere driftskostnader på grunn av skalafordeler. Alternativet må sees i sammenheng med en eventuell samlokalisering med Campus Hammerfest og/eller et kommunalt sykehjem/ omsorgsbolig. For hver servicefunksjon som kan driftes av en ekstern aktør eller i samarbeid med andre aktører, bør det i konseptfasen settes opp en lønnsomhetsberegning med drifts- og investeringskostnader for de ulike alternativene, som viser hvilket alternativ som er det økonomisk mest fordelaktige. I tillegg til denne lønnsomhetsberegningen, vil kvalitative aspekter ved alternativene belyses. Basert på dette bør konseptfaserapporten anbefale hvilke støttefunksjoner som bør driftes av sykehuset, og i så fall etter hvilken driftsmodell, hvilke støttefunksjoner som bør driftes av eksterne aktører, og hvilke støttefunksjoner som bør driftes i samarbeid med andre, og i så fall hvilke lokale aktører. Servicefunksjoner kan driftes i en separat fløy eller i et eget bygg ved siden av sykehuset, som kan bygges til lavere kvadratmeterpris enn arealer med sykehusstandard. Dette kan eventuelt kombineres med kontorer, pasienthotell og boliger. Et slikt bygg kan bygges og eies av sykehuset, og delvis leies ut til andre aktører som skal drifte funksjoner i det, eller det kan eies av en privat aktør som leier ut areal til sykehuset og andre aktører. Det siste alternativet vil gi en betydelig redusert investeringskostnad for helseforetaket. De nevnte alternativene kan utredes nærmere i konseptfasen som en mulighet for å redusere investeringsbehovet. Et grovt anslag antyder et mulighetsrom for reduserte investeringer i størrelsesorden millioner kroner. I dette anslaget inngår felles arealer og tilhørende drift med Campus Hammerfest og/eller kommunale sykehjemsplasser. Det vil bli igangsatt et eget delprosjekt i Konseptfasen som vil utrede mulighetene for et ytterligere forpliktende samarbeid mellom Hammerfest kommune, Norges arktiske universitet og Finnmarkssykehuset. 49

92 11 Bygningsmessige alternativer og tomter I sykehusprosjekter er det de regionale helseforetakene som vedtar lokalisering og tomt for et sykehusprosjekt, eller Helse og omsorgsdepartementet ved nedleggelse eller etablering av sykehus. Vedtak som gjøres er basert på innspill fra lokale myndigheter og berørte parter. Figur 11-1 Illustrasjons av tomtevalgprosessen Vurdering av sykehusets lokalisering må primært ta stilling til sykehuset som leverandør av nødvendige helsetjenester til regionen. For at dette målet skal oppnås må det synliggjøres og vurderes i hvilken grad, og i hvilken form dette kan gjennomføres på ulike lokaliseringer. Lokaliseringen kan påvirke hvilken struktur og driftsform sykehuset kan ha, og sykehuset vil visa versa påvirke lokalsamfunnet. Sykehuslokaliseringen må derfor drøftes ut fra både eksterne og interne rammebetingelser. Idefasen første vurdering av prosess for tomtevalg Det er gjort en vurdering av hvilke tomter i og nær Hammerfest som kan være egnet som nytt sykehus av Hammerfest kommune. Det er lagt til grunn 4 ulike lokaliseringer med 5 tomter totalt for denne fasen. Alle foreslåtte tomter er vurdert å være egnet for lokalisering med noe ulik grad av fordeler og ulemper. Det er i dokumentet «Dimensjonering delrapport Idéfase, november 2016» foreslått at det skal bygges ca m 2 brutto. Det er foreløpig ikke fastsatt finansiering til sykehuset som gir grunnlag for vurdering av hva som kan forventes bygget i Nye Hammerfest sykehus. Det forventes at rammer for finansiering vil gi krevende forutsetninger, og idéfasearbeidet bør legge ressurser i å beskrive hva som er realistiske alternativer som kan oppfylle rammeforutsetningene. I idéfasens første vurdering av alternativer er det ut fra disse forutsetninger vurdert som hensiktsmessig å belyse nytt sykehus ut fra to hovedtilnærminger i bærekraftsberegningene: Rehabilitering og utvikling av eksisterende sykehus på Fuglenes Nytt sykehus på tomt som vurderes som best egnet ut kriterier i lokaliseringsvurderinger (kap 12). 50

93 Begge alternativer vil belyse mulige konsept for sykehusdrift ut fra funksjonskrav og økonomisk bæreevne. Prosessen vil åpne opp for drøftinger og beslutninger underveis om alternativ sykehusstruktur, driftsform og gjennomføring. Lokalisering Tomtealternativene er lokalisert på 4 ulike lokasjoner med 5 tomter, som er illustrert i figur 11.2: Figur 11-2 Kartutsnitt med tomtealternativer 51

94 Lokalisering 1: Fuglenes, representerer 0 -alternativet samt alternativ 1a og 1b. Det eksisterende sykehus er lokalisert på Fuglenes som ligger om lag 2,5 km nord for Hammerfest sentrum og tomten er på m 2. Sykehus ligger mellom etablert boligbebyggelse, Universitetet i Tromsø (Campus Hammerfest) og samskipnaden. Sykehuset er samlokalisert med sykepleieskolen og har kort vei til helikopter og flyplass. Tomten er relativt bratt med stigning på ca. 10 m fra Forsølveien til Campus Hammerfest. Stigningsforholdene gir utfordringer når det gjelder adkomst vinterstid med større kjøretøy og påvirker driften. Lokalisering 2a/2b: Storsvingen og representerer alternativ 2a og 2b. Storsvingen ligger om lag 2 km sør for Hammerfest sentrum. Tomten, i alternativ 2a, er på 51,2 dekar og har en østlig helning med høydeforskjell på ca. 50 meter fra rv. 94 til feltets avgrensning i vest. Nord for rv. 94 er det etablert næringsvirksomhet som dagligvare, møbelhandler, byggevarer, el-varer, rørlegger etc. Området er avsatt/regulert til boligbebyggelse mot nord og mot vest. Alternativ 2b representeres av to tomter, den ene på 14 dekar og den andre på 58 dekar. På den største tomta er imidlertid 28 dekar så bratt at den ikke er egnet for aktuelle formål. I praksis er det derfor kun tilgjengelig 44 dekar ved å utnytte disse to tomtene. Det er i minste laget i forhold til et ønske om en tomt på 52 dekar. Tomten er utsatt for sterk vind og drivsnø, som må tas i betraktning ved i disponeringen av sykehusets struktur og selve det arkitektoniske grep. Lokalisering 3: Rossmolla representerer alternativ 3. Rossmolla ligger om lag 3 km nord for Hammerfest sentrum. Ytterligere utfylling i sjøen må påregnes for å oppnå det tilstrekkelige areal på 52 dekar. Tomten brukes i dag til midlertidig bebyggelse. Tomten ligger i et område som brukes til næringsvirksomhet og lager. Tomten ligger med stor nærhet til byens tilbud, bosetting og samarbeidsparter, noe som kan skape en stor synergi i relasjon til aktiviteter, rekruttering og daglige gjøremål. Lokalisering 4: Strømsnes og representerer alternativ 4. Strømsnes ligger om lag 7,5 km syd for Hammerfest sentrum og er på 52 dekar. Tomten er kupert, skrånende mot sør. Sprenging og terrengbearbeiding må påregnes. Tomten er ubebygd med unntak av en privat hytte på eiendom 15/87. Planen ønsker å legge til rette for nytt industriområde på nordsiden av Strømsnes, og boliger, fritidsformål, småbåthavn, grøntstruktur mm på sørsiden og i Akkarfjord. 52

95 Alternativene på de aktuelle tomtene Teknisk oppgradering/ombygging Figur Fuglenes eksisterende sykehus Teknisk oppgradering og utbygning med avlastningsbygg for kontorfunksjoner - samt anvisning av mulig plassering av Campus. Ikke rivning av Søsterhjemmet, utbygging på tilliggende tomt. Figur A Fuglenes eksisterende sykehus 53

96 Gradvis ombygging og nybygg på eksisterende tomt - optimert for 50 % utvidelse samt anvisning av mulig plassering av Campus. Alternativet vises som trinnvis utbygging med bruk av eksisterende lokaler samt mulige utviklingsmuligheter på lang sikt. Figur B Fuglenes nytt sykehus Utbygging på ny tomt Storsvingen (tidl. Jansvannet) samt optimert for 50 % utvidelse samt anvisning av mulig plassering av Campus. Tomtens muligheter illustreres med avkjøring fra Rv. 94. Figur a Storsvingen 54

97 Utbygging på ny tomt Storsvingen samt for 50 % utvidelse samt anvisning av mulig plassering av Campus. Tomtens muligheter illustreres med avkjøring fra Rv. 94. Figur b Storsvingen Utbygging på ny tomt Rossmolla samt for 50 % utvidelse samt anvisning av mulig plassering av Campus. Figur Rossmolla 55

98 Utbygging på ny tomt Strømsnes samt for 50 % utvidelse samt anvisning av mulig plassering av Campus. Figur Strømsness Alle tomtene analyseres med oppmerksomhet på byens infrastruktur, tilgjengelighet, parkering, logistikk, funksjonelle egnethet, miljø og tekniske forhold, og mulige fremtidige utviklingspotensial. Dertil vurderes tomten i forhold til mulig utnyttelse av de aktiviteter og kvaliteter som kan skapes i relasjon til rekreative utearealer, dagslys og utsikt. Kriterier for vurdering av alternativene Kriterier for lokalisering er gitt i dokumentet «Kriterier for vurdering og valg av tomtealternativer, Nye Hammerfest Sykehus» august Kriteriene er delt inn i 4 kategorier som i dokumentet «Overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt - Idéfase Helgelandssykehuset 2025» er definert som følger: Må-krav: Bør-krav: Kan-krav: Må hensyntas: Absolutte faglige krav. Omfatter lover, forskrifter og absolutte sykehusfaglige krav som sikkerhet og beredskap. Planfaglige krav som kan gi innsigelse fra offentlige myndigheter ved avvik. Planfaglige krav som kan gi kommentarer ved avvik. Krav som det også må vurderes konsekvenser for Ved vurdering av alternativene vil den lokalisering og tomt som tilfredsstiller flest må/absolutte krav og deretter flest bør/innsigelseskrav være den beste. For vurdering av hvilken tomt som er den best er tomtene sammenstilt i en matrise med en kortfattet beskrives av faktiske forhold til kriteriet og faglige vurderinger samt ut fra i hvilken grad de oppfyller kriteriet. Hvert alternativt er vurdert overordnet ut fra i hvilken grad, og innbyrdes, de imøtekommer kriteriet ut fra følgende skala: Grønt = Høy måloppnåelse/lav risiko Gult = Middels måloppnåelse/moderat risiko Rødt = Lav måloppnåelse/stor risiko Det er ikke tatt endelig stilling til hvilke kriterier som skal ha ulike krav og hvordan disse skal vektes. 56

99 Kriteriene er i matrisen sortert etter tema og ikke etter kategori. Se kapitel 14 Egnethet for tomtealternativene Pasientreiser Pasienter har rett til refusjon av reiser fram og tilbake til sykehus. Finnmarkssykehuset kjøpte i 2015 transporttjenester for rundt regnet 190 mill. kr. Av dette utgjorde pasientreiser med rutefly over halvparten, og 70 % av flykostnadene var knyttet til reiser til Tromsø. I tallene fra Pasienttransport inngår både reiser internt i kommuner til primærhelsetjenesten og reiser til sykehus. Av reisene til sykehus utgjør transporter ut av fylket rundt 80 mill. kr og reiser internt i kommunene anslås til ca. 20 mill. Det var ca pasientreiser til Hammerfest i Av disse var ca med ambulanse (fly, båt og helikopter omlastes til bil og inngår i dette tallet) og med fly (pasienter uten behov for ambulanse). Til Hammerfest fordelte utgiftene i med rundt 20 mill. kr til fly, 20 mill.kr med egen bil, 28 mill. kr med drosje og under 2 mill. kr med båt. Arbeidsreiser Det utføres ca. 560 årsverk på Hammerfest sykehus fordelt på nesten 800 ansatte. En stor del av deltidsstillingene er kortidsengasjementer av folk som bor utenfor dagpendlingsavstand. Til enhver tid utgjør dette rundt 10 % av arbeidsstokken og trolig bor disse i Hammerfest, og vil i hvert fall ikke ha lengre arbeidsreiser enn de fast ansatte. Gjennomsnittlig lengde på arbeidsreisen for de som bor i dagpendlingsavstand er i dag kun rundt 3 km til alt. 0, 1 og 3. Denne øker til rundt 5 km til alt. 2 Storsvingen og til 8 km ved flytting til alt. 4 Stømsnes. Siden det utføres mer enn 3 arbeidsreiser pr. pasientreise vil nærhet for de ansatte bidra mer enn nærhet for pasientene for å redusere transportarbeidet så lenge man kun vurderer en lokalisering innen Hammerfest kommune. Ambulansetransport Det er ca ambulanseoppdrag til og fra Hammerfest sykehus hvert år. En del av disse er transport fra flyplass (180 med ambulanse-/redningshelikopter, 900 med ambulansefly og 430 med ambulansebåt). Tilgjengelighet Regulariteten til flytrafikken er høy, men det er værsituasjoner der både E6 og Rv. 94 sørfra, og lufthavnen, kan være stengt i flere timer. Pasienter fra andre deler av fylket må da om mulig transporteres til Kirkens eller Tromsø. Parkering, gange, sykkel og kollektivtransport: Siden 80 % av de ansatte i dag bor under 3 km fra jobb (dette synker kraftig ved en lokalisering sør for byen (alt. 2 og 4)), vil andelen som går eller sykler til jobb være høy på Fuglenes (alt. 0, 1 og 3) og ubetydelig sør for byen. De fleste vil imidlertid bo nær hovedkollektivruten slik at mange antas å ville velge buss. Behovet for parkeringsplasser for ansatte og besøkende er anslått til 200 på Fuglenes (alt. 0, 1 og 3) og ca. 280 sør for Hammerfest (alt. 2 og 4). Alt. 4 forutsetter forlengelse av kollektivrute. 57

100 Tomtenes funksjonelle egnethet og planstatus Alt. 0/1 er noe mindre enn ønsket, men kan utvides ved å ta med universitetsområdet. Alt. 2b er i utgangspunktet for liten. En utvidelse vil ha vesentlig konflikt med andre planer i området. Alt. 3 krever utfylling i fjorden for å bli stor nok. Alt. 2A og 4 er begge store nok. Alle tomtene vil kreve detaljregulering med konsekvensutredning ved bygging av nytt sykehus. Planprosessen tar minst 2 år, men er ikke avgjørende i forhold til å utelukke alternativer. Økonomi og gjennomføring Tomteavhengige kostnader: I de tomteavhengige kostnadene har vi gjort et overslag over alle kostnader som skal til for å få en byggeklar tomt med all infrastruktur ført fram. Det er også tatt med kostnader til alle utomhusarbeider i tomtekostnaden. Det er videre skilt mellom bedriftsøkonomiske kostnader og samfunnsøkonomiske kostnader. De bedriftsøkonomiske kostnadene er et anslag på hvilke kostnader som skal finansieres over Finnmarkssykehusets budsjett, mens de samfunnsøkonomiske også regner med hvilke kostnader som andre etater og kommunen vil få med å tilrettelegge infrastruktur med nødvendig kapasitet og hvilke endringer dette medfører i tidsbruk og kostnader som den enkelte betaler over privat lommebok. Det som inngår i de bedriftsøkonomiske kostnadene er: Erverv av tomt og inntekter ved salg av dagens tomt Større masseflyttingsarbeider på tomtene, inkl. utfylling i sjø Tilknytning til hovedveinett, gang- og sykkelvei, kollektivholdeplass og interne veier P-plasser, utomhus og ev. parkeringshus Tilknytning til hovedledning for vann og avløp, ev. forsterkning av renseanlegg og pumpestasjoner Tilknytning til strømnett med tilstrekkelig effekt Utomhusarealer, opparbeiding Det er ikke tatt med kostnader til ev. ønske om helikopterlandingsplass på sykehuset. I de samfunnsøkonomiske kostnadene inngår: Kostnader til opparbeidelse av infrastruktur (vei, vann, avløp, strøm, tele) som ikke kan belastes utbyggingen, men som er nødvendig på grunn av utbyggingen Tidskostnader for pasienter, besøkende og ansatte for reiser fram og tilbake fra sykehuset Reiseutgifter for pasienter, besøkende og ansatte for reiser fram og tilbake fra sykehuset Netto driftstilskudd ved behov for forbedring av kollektivtilbud Inntekter fra ev. p-avgift i anlegg Det er ikke tatt stilling til om noen offentlige etater vil forlange kostnadsbidrag gjennom utbyggingsavtaler eller om det er mulig å sette ut bygging og drift av parkeringsløsning til annen aktør. 58

101 Tabell 11-1 Tomteavhengige kostnader Alt. 1 Alt. 2A Alt. 2B Alt. 3 Alt. 4 Bedriftsøkonomisk kostnad Samfunnsøkonomisk kostnad Alternativ 3 har usikkerhet i forhold til utfyllingskostnad. Tilgangen på rimelige masser her vil avhenge av andre prosjekter i Hammerfest, som f.eks. veitunnel. Beregningen viser at kun alternativ 4 har betydelig kostnader forbundet med valg av tomt. Det er vist stor forskjell på de bedrifts- og samfunnsøkonomiske kostnadene. Det er ikke usannsynlig at ulike etater vil forlange at en del av forskjellen skal dekkes av sykehuset gjennom utbyggingsavtaler. Miljø og tekniske forhold Naturfarer, klima, grunnforhold Ingen av de aktuelle tomtene er utsatt for ras eller flom. Alt. 2 og 4 er utsatt for snødrift, mens man ved alt. 3 må ta hensyn til bølgeoppskylling ved sterk vind og stormflo. Grunnforholdene er enkle, med unntak av fyllingen i sjø for alt. 3. Behov for utbygging av offentlig infrastruktur Det er vedtatt planer for nødvendig utbygging av veier, vannforsyning, avløp og el-forsyning for alt. 0, 1, 2 og 3. Alt. 4 krever forsterkning av mange anlegg fra Rypefjord (typisk 3 km). Andre samfunnsmessige konsekvenser Alt. 0/1 og 3 bygger opp under dagens bystrukturer i Hammerfest og tilrettelegger for videre utvikling i tråd med overordnede mål. Alt. 2a og b flytter sykehuset til et høydedrag mellom Hammerfest og Rypefjord. Lokaliseringen antas å gi mindre synergier med Campus Hammerfest enn en lokalisering på Fuglenes. Lokaliseringen vil føre til arealspredning ved at den drar en betydelig arbeidsplass og virksomhet ut av byen, med tilhørende trafikk og omsetning av varer og tjenester. I alternativ 4 er dette enda mer forsterket. Der kan disponeres gunstige rekreative uteområder som aktiverer og inviterer sykehusets brukere og byens innbyggere 59

102 Klimaberegning Årlig snøtransport kan klassifiseres i alvorlighetsklasser gitt i følgende tabell:feil! Fant ikke r eferansekilden. Tabell 11-2 Alvorlighetsklasser for årlig gjennomsnitt lig snøtransport (Tabler 1994) Klasse Snøtransport per sesong (t/m) Klassifikasjon 1 < 10 Svært lite Lite Lite til moderat Moderat Moderat til mye Mye 7 > 320 Ekstremt Tabell Feil! Fant ikke referansekilden viser en oppsummering av snøtransport i vinter for alle 4 l okalitetene. Basert på alvorlighets klassifisering i tabell kan man konkludere at lokaliteten Rossmolla er i klasse 1 med «svært lite snøtransport» mens lokaliteten Storsvingen og Stromsnes ligger i klasse 5 med «moderat til alvorlig snøtransport». Tabell 11-3 Total snøtransport alle lokaliteter Fuglene s Storsvingen Rossmolla Strømsnes Q t [tonn/m] Klassifikasjonsklasse Analysen viser at for Storsvingen og Strømsnes i stor grad er utsatt for vind og snødrift som eventuelt kan føre til alvorlige driftsproblemer for et sykehus plassert på disse lokalitetene. Et sykehus som har store krav til tilgjengelighet og beredskap bør ikke plasseres i slike klimautsatte områder. Bygging av sykehus på disse lokalitetene vil kreve planlegging og bygging som er tilpasset klimaet. Tiltak som innendørs parkering, lokal skjerming og utforming av bygningskropp m.m. må eventuelt vurderes. Erfaringsmessig vil en slik plassering innebære utfordringer i både drift og vedlikehold. Lokalitetene Fuglenes og Rossmolla er uproblematiske i forhold til snødrift og er derfor å foretrekke ut fra et lokalklimatisk perspektiv. Eventuelle antikvariske forhold Det er bare på Strømsnes av de aktuelle tomtene som har kjente kulturminner i umiddelbar nærhet. 60

103 Heller ikke på Strømsnes er det gjort registreringer innenfor tomta. Ingen av tomtene kan sies å ha konflikter med kulturminner av en størrelse som påvirker sammenligningen mellom tomtene. Risiko og sårbarhet I forbindelse med utarbeidelsen av tomteanalyse og vurdering av alternativene for idefaserapport Finnmarkssykehuset HF Nye Hammerfest Sykehus, er der på et overordnet nivå ble utarbeidet analyse for avdekning av forhold for de enkelte tomter, som overordnet sett kan ha innflytelse på vurdering i forhold til videre arbeide med spesifikk «ROS analyse». Der er utarbeidet analyser for alle tomter, på flere viktige områder. Bla. klima, tomtens geografiske plassering, transport avstander og nærhet. Disse forhold er opplistet i skjematisk vurdering og rangert for de enkelte tomter Det anbefales at det i konseptfasen arbeides målrettet med forhold som indirekte kan være medvirkende til vurderinger iht. ROS, for utarbeidelse av spesifikk ROS analyse. ROS analyse kan oppdeles på følgende emner: Analyseobjekt Kartlegging av evt. mulig hendelser (klima, avstander for transport, tilgjengelighet etc.) Vurdering av sannsynlighet for eventuelle hendelser Vurdering av konsekvens ved hendelse Systematisering og risikovurdering Flom og stormflo Beregnet stormflo med 1000-års gjentaksintervall i Hammerfest er på kote +2,29. Klimascenariet RCP8.5, som representerer høyest utslipp, gir en forventet havnivåstigning på 45 cm, og 86 cm innen 95 % konfidensintervall [4]. Det vil si at tomta på et sykehus bør ligge over kote + 3. I tillegg må den beskyttes mot bølgeoppskylling, trolig minst opp mot kote + 5. Et sykehus har større krav til sikkerhet enn vanlig bebyggelse og man må derfor anta at laveste gulvnivå i nytt sykehus blir nærmere kote 4 enn 3. Alle tomtene kan sikres tilfredsstillende i forhold til flom og stormflo. Grunnforhold og rasfare Alle de aktuelle sykehustomtene, unntatt Rossmolla, ligger på grunn mark med kort avstand til fjell. Rossmolla ligger på fylling ut i sjø. Stabiliteten av denne forutsettes å være avklart da denne ble utfylt. Ev. utvidelse av tomta vil kreve grunnundersøkelser i sjø. Ingen av tomtene ligger utsatt til i forhold til steinsprang eller snøskred. Alle de aktuelle tomtene vurderes tilfredsstillende i forhold til områdestabilitet og ulike typer skred og ras. Alternativ 3 på Rossmolla vil måtte undersøkes nærmere og bebyggelse trolig pelefundamenteres, men stabiliteten vurderes tilfredsstillende ut fra foreliggende opplysninger. Tilgjengelighet til veinettet Skred, og da primært snøskred, er et tema i forhold til tilgjengelighet til sykehuset. Mer enn halvparten 61

104 av ambulansetransportene til Hammerfest sykehus kommer med ambulanse langs rv. 94 sørfra og vil således være utsatt. Rv. 94 mellom Skaidi og Hammerfest har vært stengt tilsammen 10 timer ved fire snøras siste 10 år. Lengste stenging var på 5 timer. Dårlig vær har ført til at veien har vært stengt tilsammen 223 timer ved 58 tilfeller siste 10 år. 3 ganger var veien stengt i over ett døgn. Transporter fra befolkningstyngdepunktet i Alta må i tillegg kjøre E6 over Sennalandet mellom Alta og Skaidi. Også denne strekningen er utsatt. Tilgjengelighet med lufttransport Hammerfest er ikke alltid tilgjengelig for transporter med fly eller helikopter. Tilgjengeligheten er høy, men ved dårlige værforhold vil man kunne være henvist til å fly til Kirkenes eller Tromsø, eller lande for omlastning til ambulanse. El-forsyning Hammerfest ligger utsatt til med en hovedlinje inn til byen sørfra og sykehuset er således utsatt selv om det lokalt er tosidig forsyning. Risikoen håndteres ved at det er nødstrømsaggregat på sykehuset. Vannforsyning Hammerfest vannverk er under oppgradering til godkjent standard med to hygieniske barrierer. Rypefjord vannverk tjener som reservevannkilde. Situasjonen vil på sikt være tilfredsstillende. Snøfokk Analysen viser at for Storsvingen og Strømsnes i stor grad er utsatt for vind og snødrift som eventuelt kan føre til alvorlige driftsproblemer for et sykehus plassert på disse lokalitetene. Et sykehus som har store krav til tilgjengelighet og beredskap bør ikke plasseres i slike klimautsatte områder. Bygging av sykehus på disse lokalitetene vil kreve planlegging og bygging som er tilpasset klimaet. Tiltak som innendørs parkering, lokal skjerming og utforming av bygningskropp m.m. må eventuelt vurderes. Erfaringsmessig vil en slik plassering innebære utfordringer i både drift og vedlikehold. Ut fra et ROS-perspektiv bør man unngå å bygge sykehus på begge lokalitetene i Storsvingen og på Strømsnes. Valg av tomt for videre utredning Kriterier for lokalisering er valgt ut og forankret i Hammerfest sykehus sitt dokument om «Kriterier for vurdering og valg av tomtealternativer». For vurdering av hvilken tomt som er best, er tomtene sammenstilt i en matrise med en kortfattet beskrives av faktiske forhold til kriteriet og faglige vurderinger samt ut fra i hvilken grad de oppfyller kriteriet. Skalaen ved vurdering av måloppnåelse er i hovedsak utarbeidet med utgangspunkt i lover, forskrifter, normer, statlige mål og kommunale mål. Ikke alle mål er kvantitative og det er da oppgitt hvilke kvalitative kriterier som er lagt til grunn for vurderingen. 62

105 Alle alternativene er vurdert i forhold til de fastsatte målene og tilhørende kriterier for vurdering av måloppnåelse. Målene er oppsummert for hvert alternativ og vurdert for hvert hovedområde. Alternativene er også rangert i forhold til hverandre. Rangeringen er ikke slik at det er lik avstand mellom alternativene og tallene kan derfor ikke summeres. Tabell 11-4: Oppsummering og evaluering av målområdene Tema Alt. 0/1 Fuglenes Alt. Storsvingen sør 2A Alt. 2b Storsvingen nord Alt. 3 Rossmolla Alt. 4 Strømsnes Tilgjengelighet Tomtas funksjonelle egnethet Planstatus Økonomi og gjennomføring Miljømessige og tekniske forhold: 6 Andre samfunnsmessige konsekvenser Konklusjon Tabell 15-1 viser oppsummeringen og en samlet vurdering. I de samlede vurderingene er det først og fremst målene som havner med rød totalvurdering som er tillagt vekt. Alternativ 2B har dårlig måloppnåelse på tomtas funksjonelle egnethet fordi den er for liten og nødvendig utvidelse vil medføre inngrep i arealer som er regulert til bolig og allerede under realisering. Alternativ 2A, 2B og 4 vurderes å ha så store utfordringer i forhold til snødrift at tomtene ikke er egnet til lokalisering av et sykehus med de krav til tilgjengelighet som stilles her. Alternativ 4 kan heller ikke anbefales ut fra tekniske forhold og samfunnsmessige konsekvenser. Det er kostbart å bygge ut teknisk infrastruktur hit og positive ringvirkninger for Hammerfest by reduseres ved å trekke den viktigste arbeidsplassen ut av byen. På denne bakgrunn anbefales det at man i skisseprosjektet ikke jobber videre med sykehuslokalisering i Storsvingen (alt. 2A og 2B) eller på Strømsnes. 63

106 12 Alternativene tiltak og investeringskostnader Idefasens analyser og mulighetsstudie (vedlagt) tar utgangspunkt i det tidligere mulighetsstudiet «Lokalisering av Hammerfest sykehus» datert utarbeidet av Hammerfest Kommune, og dimensjonering utarbeidet av Sykehusbygg HF («Dimensjonering delrapport Idéfase, november 2016»). Det er i dokumentet «Dimensjonering delrapport Idéfase, november 2016» foreslått at det skal bygges ca m 2 brutto. Dertil er det foretatt en overordnet vurdering av tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse for samtlige alternativ i idefasen. Arealstørrelser Undersøkelsene tar sine forutsetninger fra «Delrapport dimensjonering - Idefase Hammerfest sykehus V. 01.2» utarbeidet av Sykehusbygg HF og retningslinjer for arealstandarder i dimensjoneringen av sykehus. Dimensjoneringen er beregnet på grunnlag av en kapasitetsframskrivning av sykehusets aktiviteter frem til Den overordnede brutto/netto-faktor (b/n) er i dimensjoneringen satt til 2. I prosjekteringen senere vil brutto/nettofaktor variere mellom ulike typer areal. Arealene fra framskrivningen er estimert til m 2. Dette arealet danner rammene for de fremtidige sykehusaktiviteter uansett hvilken tomt som velges. Tomtene skal vurderes utfra dette arealbehovet, med en mulig framtidig tillegg av 50%, noe som svarer til at det kommende sykehuset skal ha en utvidelsesmulighet på opptil m 2. Dette gir et samlet fremtidig arealkrav på m 2. Mulighetsstudien forutsetter også synliggjøring av mulighet for etablering av helikopterlandingsplass på nye tomter, samt plass for et senter med Campus og/eller sykehjem/ omsorgsbolig på opptil m². Som forutsetning for sykehusets logistikk er det også en vesentlig parameter at sykehusets infrastruktur kan avvikles på egen tomt. Dette stiller krav til tomtens bruttoareal og geometri. Noen valg kan kreve et større areal enn angitt i mulighetsstudiet disse skal undersøkes nærmere i neste fase. Det er i dette mulighetsstudie tatt utgangspunkt i tomtearealer på ca m². Dagens bygningsmasse Sykehuset har hovedbyggetrinn fra og 1970-tallet, samt noen mindre tilbygg fra 1990-tallet og 2000-tallet. Samlet areal er ca m2 BTA. I samarbeid med Finnmarkssykehuset HF er bygningene kartlagt og vurdert med hensyn til teknisk tilstand, strukturelle egenskaper samt funksjonell egnethet for de ulike avdelinger og enheter ved sykehuset. Resultatene fra kartleggingsarbeidet oppsummeres kortfattet i her. For nærmere beskrivelse henvises til notat «Eksisterende bygningsmasse og tiltaksbehov i de ulike alternativene» datert (vedlagt). 64

107 Teknisk tilstand Tilstandskartleggingen er utført i henhold til Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk som benytter tilstandsgrader fra 0 til 3, der 0 er best og 3 er dårligst. Vektet teknisk tilstand for bygningsmassen i Hammerfest er tilstandsgrad 2, som er dårlig og som innebærer omfattende behov for teknisk oppgradering. Bygningene med dårligst tilstand er sørfløy, nordfløy, og deler av nordøstfløy, men de øvrige har også omfattende behov. En del bygningskomponenter har også tilstandsgrad 3, og tilsier betydelig oppgraderingsbehov som bør gjennomføres i løpet av de nærmeste 5 år. Dette omfatter særlig ventilasjon, elkraft og klimaskall. Samlet er det rent tekniske oppgraderingsbehovet estimert til ca. 360 mill. hvorav akutte tiltak utgjør ca. 200 mill. (ref. multimap rapport fra 2015). I tillegg kommer behov for ombygging, standardheving til nyere forskriftskrav etc. Fasadene er påmontert enkle, uisolerte fasadeplater slik at den opprinnelige betongfasaden ikke er synlig ved befaring. Årsaken til at fasadeplatene ble påmontert i sin tid er ikke kjent. Dersom bygningene skal benyttes videre i et langsiktig perspektiv må utvendig betong bak fasadeplatene vurderes nærmere med hensyn til eventuell armeringskorrosjon og eventuelt behov for utbedringer. Dette krever stedvis demontering av noen fasadeplater for å kunne kontrollere tilstanden, og er ikke utført i idéfasen. Dersom bygningene skal benyttes i langsiktig perspektiv må uansett fasadene måtte isoleres og kles utvendig for å tilfredsstille dagens forskriftskrav, og det vil normalt være tilstrekkelig for å stanse eventuell pågående skadeutvikling. Vurdering av funksjonell egnethet Det er gjennomført en egen kartlegging av funksjonell egnethet ved sykehuset den 29.september 2016 med bruk av multimap metode og kartleggingsverktøy. Med egnethet menes hvordan lokalene egner seg for dagens virksomhet. Kartleggingen er gjennomført ved intervjuer av avdelingsledere/enhetsledere ved den enkelte avdeling, etterfulgt av en befaring av lokalene. Det meste av sykehusets arealer er omfattet. Intervjuer og befaring ble gjennomført av Karina Lehm (Aarhus arkitekter) og Anne Kathrine Larssen (Multiconsult). Frode Larsen fra eiendomsavdelingen ved Finnmarkssykehuset HF deltok på alle intervjuer. Hovedfokus var særlig på funksjonelle forhold som planløsning, rommenes utforming, logistikk, tilgjengelighet og kapasitet. Notater fra intervjuene er sendt intervjuobjektene for gjennomsyn, og innspillene er innarbeidet i notatene som følger vedlagt (vedlegg 3). Hovedinntrykket fra kartleggingen viser at lokalenes funksjonelle egnethet varierer noe mellom avdelingene. Generelt bærer sykehuset sterkt preg av at bygningsmassen er gammel og bygd for datidens prinsipper for organisering og drift av sykehus. Resultatet er et «fragmentert» sykehus, der poliklinikker og sengeposter ligger spredt, og der man har skaffet rom til nye aktiviteter der det måtte finnes ledig plass på det aktuelle tidspunktet. Rom er tatt i bruk til andre formål enn de var opprinnelig tiltenkt. Konsekvensen er uhensiktsmessige planløsninger og romutforming, stedvis uhensiktsmessige avstander og noen begrensninger i mulighet for å drifte optimalt. 65

108 Gjennomgående utfordringer er: Lav våtromskapasitet og -standard. Tilgjengelighet for rullestoler og senger er flere steder begrenset (Få tilrettelagte bad og toaletter, gjennomgående smale dørbredder i 50-tallsbygningene, flere steder relativt smale korridorer) Knapphet på støtterom i sykehusets avdelinger (plass til å avholde møter, samtaler med pasienter/pårørende, for få arbeidsstasjoner, knapphet på lagerplass) Sengerom med inntil 4 pasienter i sengepostene Svært få isolater i sykehuset Krav til konfidensialitet og privatliv for pasienter og pårørende er vanskelig å overholde da det er svært begrenset med rom for samtaler/møter og sengerommene er i all hovedsak flersengsrom. Kliniske logistiske sammenhenger / flyt er til dels uhensiktsmessige Tekniske logistiske sammenhenger - vareforsyning, lager, renovasjon/avfallshåndtering er svært uhensiktsmessig Inneklima er gjennomgående en utfordring mange steder i eksisterende bygninger. Det rapporteres om dårlig luft, trekk fra vinduer og mangelfull temperaturregulering (for varmt, for kaldt). Bygningsmessig tilpasningsdyktighet Til grunn for vurderingene ligger kartlegging av utvalgte bygningsstrukturelle egenskaper (multimap). Med bygningsstrukturelle egenskaper menes her de forhold som er bestemt av konstruksjonsprinsipp og byggemåte, dvs. de forhold som oppfattes som faste/statiske (eksempelvis etasjehøyde, bygningsbredde, lastkapasitet etc.). Disse parameterne danner således «rammeverket» og er avgjørende for friheten til å gjøre større ombygginger (tilpasningsdyktighet) og hvilke typer funksjoner som kan innpasses (potensial). De beste byggene med tanke på tilpasningsdyktighet er Sør-Vest og Øst-fløy på lokasjon Hammerfest. Øst-fløy vurderes mulig å bygge om til andre, og enklere funksjoner, mens det for Sør-Vest fløy er relativt enkelt å endre planløsning. De største begrensningene når det gjelder bygningsmassen i Hammerfest er etasjehøyde, arealmengde per etasje i forhold til å oppnå tilstrekkelig store funksjonsareal for enkelte funksjoner og bygningsbredde (dybde). Bygningsmassens levedyktighet Funksjonell egnethet og bygningsmessig tilpasningsdyktighet bør ses i sammenheng, og også i sammenheng med estimert behov for teknisk oppgradering. Bygninger med dårlig egnethet betyr ineffektiv drift. Dersom bygningene innehar fysiske egenskaper som tilsier god tilpasningsdyktighet, ligger forholdene til rette for å utbedre (bygge om) lokalene slik at disse blir funksjonelle. En slik ombygging bør naturligvis ses i sammenheng med øvrig oppgradering/vedlikehold. Kombinasjonen av funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet (og teknisk tilstand) gir dermed grunnlag for å vurdere byggets «levedyktighet», dvs. hvilke bygninger som har størst mulighet til å være «gode, funksjonelle bygg» på lang sikt, og følgelig hvor det vil være mest fordelaktig og langsiktig å foreta investeringer. 66

109 S v a k G o d Figur 12-1 Levedyktighetsmodellen: gir en generell karakteristikk av ulike kombinasjoner av bygningers egnethet og bygningsmessig tilpasningsdyktighet (Larssen og Bjørberg, Multiconsult, 2004) Kartleggingene som er gjennomført konkluderer generelt med at de vurderte bygningene ved Hammerfest sykehus er dårlig egnet for virksomheten som benytter dem i dag og at bygningenes fysiske tilpasningsdyktighet til moderne sykehusdrift er lav, noe som begrenser muligheten for å gjennomføre rasjonelle og vellykkede ombygginger som kunne forbedret egnetheten. Dagens bygningsmasse ved Hammerfest sykehus vil dermed plasseres i øvre høyre kvadrant i Levedyktighetsmodellen, dvs. at bygningsmassen har begrenset levedyktighet. Samlet vurdering av fremtidig utvikling av eksisterende bygninger Dersom bygningene skal benyttes i et langsiktig perspektiv kreves full oppgradering av klimaskjerm, etablering av balansert ventilasjon i så godt som alle arealer, full utskifting av sanitær og varmeanlegg, og oppgradering av elektriske anlegg, inkl. hovedforsyning. Det må etableres nye vertikale sjakter innvendig eller utvendig for fremføring av ventilasjon. Begrenset takhøyde i eksisterende bygninger medfører at det må etableres flere slike sjakter enn om takhøyden hadde vært større. Uansett vil de tekniske tiltakene innebære store inngrep i arealene, og alle overflater innvendig vil berøres. I de aller fleste arealer er det i tillegg behov for betydelige ombygginger av hensyn til mer hensiktsmessige lokaler for sykehusvirksomheten. Det anbefales å stenge av én og én fløy/bygning i gangen mens arbeidene pågår, da støy og støv fra arbeidene vil gjøre bruk av enkeltetasjer vanskelig. Bygningene er i hovedsak oppført i plasstøpt betong 67

110 og støy og vibrasjoner forplantes dermed effektivt gjennom konstruksjonen. Beskrivelse av tiltak og kostnader i de ulike alternativene Arealer i eksisterende sykehus Alle bygg på eksisterende tomt som ikke benyttes til «sykehusformål» og dermed ikke representerer funksjonsareal eller tilhørende tekniske arealer, og som heller ikke vil benyttes til sykehusformål i fremtiden er i prinsipp ikke medtatt. Følgende eksisterende bygninger og arealer på Fuglenes inngår i analysen: Bygning Byggeår Areal (BTA) BUP/VPP (eget bygg) Båre garage v/sør-sørøst fløy Nord fløy Nord-Vest fløy Nord-Øst fløy Ny adm. fløy Pasientreiser (eget bygg, fløy) Sør fløy Sør-Vest fløy Sør-Øst fløy Søsterhjemmet Øst fløy Totalt Kapasitet og arealbehov i de ulike alternativene er basert på rapport om dimensjonering (Sykehusbygg, september 2016). Investeringskostnader, prinsipiell tilnærming De ulike tiltakene i eksisterende bygningsmasse er beskrevet som teknisk og funksjonell utbedring (ombygging) eller en kombinasjon av disse. En del av bygningsmassen ved Hammerfest sykehus har akutte behov for utbedringer som må gjennomføres på kort sikt for å holde bygningene i fortsatt drift i 5-10 år, og investeringene må tas så tidlig i perioden som mulig om de skal ha effekt. Omfanget av behov for utbedringer vil øke desto lengre tidsperspektiv man har for videre bruk av bygningen. Dette forholdet er hensyntatt i kostnadsestimatene i de ulike alternativene, der omfang av tiltak i eksisterende bygg er vurdert ut ifra forutsetninger for tidsperspektiv på fortsatt bruk av bygningene. Eksempelvis vil bygg som planlegges avhendet være gjenstand for et minimum med tiltak, mens bygg som skal videreføres oppgraderes med tanke på langsiktig verdibevaring. Kostnadsestimatene er basert på følgende: Alle kostnader er prosjektkostnader inkl. mva, prisnivå september For arealer som ikke skal ombygges gjelder følgende forutsetninger: Teknisk oppgradering til et akseptabelt, men nøkternt nivå (basert på kartlegging av bygningsmassen) Nyere forskriftskrav legges ikke til grunn med mindre det er snakk om større ombygginger og/eller bruksendringer som normalt vil defineres som hovedombygging og utløse nye forskriftskrav (TEK10). 68

111 Det er ikke tatt høyde for full tilrettelegging for universell utforming i henhold til TEK10. Det innebærer at dagens standard vil videreføres der det ikke gjennomføres større ombygging eller bruksendring. I følge Finnmarksykehuset HF foreligger det ingen pålegg om bygningsmessige eller tekniske utbedringer pr oktober Utbedringer og vedlikehold av utendørs veier og plasser, samt områdets tekniske infrastruktur (installasjoner som ligger utenfor og mellom byggene) er inkludert. Utover dette vil teknisk oppgradering bidra til blant annet bedre innemiljø, med bedre luftkvalitet og temperaturregulering enn i dag, samt triveligere lokaler og forbedrede hygieniske forutsetninger gjennom tiltak som oppussing av overflater og endring av materialer og bruksområder. Helikopterlandingsplass I Finnmark kommer en større andel av akutte transporter med ambulansefly enn med helikopter. Tall for ambulanseoppdrag i forbindelse med omlasting fra ambulansefly eller helikopter hentet inn i fobindelse med tomteanalysen viser fem ganger så mange oppdrag med ambulansefly. Etablering av helikopterlandingsplass på et nytt sykehus vil derfor kun bidra til å løse en del av problemstillingen knyttet til omlasting og videretransport av akutt syke pasienter. Kostnader til etablering av helikopterlandingsplass er ikke medtatt i noen av alternativene. Det er forutsatt at dagens helikopterlandingsplass på Hammerfest lufthavn kan benyttes uavhengig av tomtevalg. Kostnaden ved å etablere helikopterlandingsplass på nytt sykehus vil være uavhengig av tomtevalg. Alle tomtealternativene forutsetter at dersom det er aktuelt å etablere landingsplass for helikopter, må dette skje på tak med tilstrekkelig høyde. Dersom Hammerfest lufthavn flyttes til Grøtnes, må situasjonen for helikopterlandingsplass og ambulansefly vurderes på nytt. Flytting av lufthavnen ligger så langt ikke inne i nasjonal transportplan , som legges fram til behandling i vårhalvåret Dersom framtidig sykehus blir liggende i nærheten av eksisterende sykehus (Fuglenes eller Rossmolla) kan det å benytte eksisterende helikopterlandingsplass på Hammerfest lufthavn være aktuelt. Dette må avklares med Hammerfest kommune med tanke på planer for framtidig bruk av arealet der lufthavna ligger. Pasienter som ankommer Hammerfest lufthavn med ambulansefly vil uansett ha behov for omlasting og videre transport med bilambulanse. Vurdering av alternativene Følgende alternativer er vurdert, og alle omfatter tiltaksbehov i eksisterende bygningsmasse i større eller mindre grad avhengig av tidsaspektet for fortsatt bruk av eksisterende sykehus. Alternativ 0 Utsettelse av beslutning om lokalisering av sykehusvirksomheten Tidligfaseveilederen for sykehusplanlegging sier at «Nullalternativet skal vise krav til kostnadsoptimal utvikling av bygget for å opprettholde akseptabel ytelse for virksomheten over byggets resterende 69

112 levetid. Dette er den aktuelle og relevante løsningen hvis investeringsprosjektet ikke kan gjennomføres.» Finansdepartementets rundskriv 109/2014 sier at «Nullalternativet er referansen som de øvrige tiltakene skal sammenlignes med. Nullalternativet representerer en forsvarlig videreføring av dagens situasjon. Det er vedtatt politikk (regelverk, lover, grenseverdier m.v.) som skal ligge til grunn for utformingen av nullalternativet. For investeringsprosjekter vil dette bety kostnader til det minimum av vedlikehold som er nødvendig for at alternativet er reelt. I dette ligger det ikke et krav om like lang levetid som for øvrige tiltak. Dersom nullalternativets levetid er svært kort, kan det vurderes å utvikle et minimumsalternativ (null-pluss alternativ) som skal sammenlignes med nullalternativet.» Alternativet baserer seg på at beslutning om et eventuelt fremtidig nytt sykehus avventes. Dvs. at det inntil videre forutsettes fortsatt sykehusdrift på Fuglenes, men med en forventning om at det kan komme beslutning om bygging av nytt sykehus på eksisterende eller annen tomt i fremtiden. Eventuelt nytt sykehus ikke kan stå klart like tidlig som om en beslutning fattes i Kostnadene til bygg holdes i perioden på et minimumsnivå med formål å opprettholde sykehusdriften ved eksisterende lokalisasjon inntil beslutning er tatt. I praksis bør en legge strategien for omfang av utbedring av eksisterende bygningsmasse først når beslutning om valg av alternativ er tatt. I dette 0-alternativet, som er et utsettelsesalternativ, er det kun medtatt et minimum akutte tiltak som må tas tidlig i perioden om de skal ha effekt. Her forutsettes at fremtidig bruk av eksisterende bygninger ikke er avklart, og at det kan komme en beslutning om at eksisterende bygninger ikke skal benyttes som sykehus i fremtiden. Derfor er kun punktutbedringer av klimaskall (tak, vinduer, fasade, drenering) og øvrige bygningskomponenter lagt til grunn, og da kun i bygg der tilstanden er svært dårlig (registrert med tilstandsgrad 3). Dette vil si at det vil være behov for nye og vesentlig større investeringer om 8 til 10 år for at det skal være mulig å drive sykehuset videre inntil eventuelt nytt sykehus står klart. I tillegg vil det i samme tidsperspektiv være behov for ytterligere arealer for å møte økt kapasitetsbehov (primært kontorer de første årene). Tiltakene for øvrig er som nevnt punktutbedringer og forutsettes gjennomført uten behov for avlastningsbygg. For sykehusvirksomheten vil dette bety tilsvarende funksjonelle løsninger som i dag, det gjøres ikke ombygginger i lokalene i dette alternativet. Det vil si at en vil oppleve en merkbar forverring i den tekniske tilstanden om 8-10 år. I mulighetsstudien som ligger til grunn for strategisk utviklingsplan er det i 0-alternativet lagt til grunn ombygging av m2 og kun teknisk oppgradering av 3500 m2 BTA. Skulle man igangsette slike omfattende investeringer innebærer det i realiteten en beslutning om å utvikle eksisterende bygningsmasse på Fuglenes for fremtiden, og det vil da også være behov for nybygg for å imøtekomme økt aktivitetsbehov. Dette tilsvarer Idefaserapportens alternativ 1A (nybygg kontor og ombygging/teknisk oppgradering av eksisterende bygningsmasse) eller første fase av 1B (nybygg for akutt- og tyngre funksjoner) kombinert med ombygging og teknisk oppgradering av eksisterende bygninger. Det er derfor ikke valgt å beskrive et eget såkalt «0-pluss-alternativ» i Idefasen. Følgende kostnader er medtatt: Punktutbedringer av komponenter i dårligst stand (tilstandsgrad 3), som beskrevet foran 70

113 Leie av kontorareal. Behovet for flere kontorer er et resultat av Finnmarksmodellen. Fra 2018 er behovet 25 kontorplasser. Etter 8-10 år vil det være behov for ytterligere og større investeringer i eksisterende bygningsmasse, samt nye arealer pga økt aktivitet. Kostnader til dette er ikke medtatt i oppsettet. Alternativ 1A Arealutvidelse og gradvis ombygging på eksisterende tomt (Fuglenes) Dette innebærer en beslutning om fortsatt virksomhet i eksisterende bygningsmasse i overskuelig fremtid, med nødvendige arealutvidelser for å håndtere økt kapasitetsbehov i I dette alternativet bygges ett nybygg på ca m 2 BTA og øvrig bygningsmasse beholdes og oppgraderes for langsiktig permanent bruk. iht dimensjoneringsrapporten. Arealbehovet i 2030 iht. dimensjoneringsrapporten er m 2 BTA. Arealbruken som legges til grunn i 2030 ser da slik ut sett opp mot dagens situasjon: 71

114 Tabell 12.1 Alternativ 1A Arealtabell for ombygging nybygg Fuglenes 2030 Lokasjon Fuglenes i dag Fuglenes i 2030 Areal (BTA) m2 Areal teknisk oppgradering Areal ombygging Areal avhendes Areal nybygg Ca m Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Regulering, men ikke tomteerverv. Etablere permanent avlastningsbygg. o 2-3 boliger forutsettes revet for å frigjøre tomt for oppføring av nybygg. o Det etableres et nybygg på ca m2 BTA for kontor (og evt. noe poliklinikk/behandlingsarealer). Det er ikke medtatt kostnader til provisoriebygg, nybygget vil frigjøre rokkeringsarealer i eksisterende bygninger. Oppføring av et permanent nybygg tidlig i perioden er en forutsetning for å kunne tømme virksomhet fra bygg som skal oppgraderes/ombygges. Parkering ingen endring fra i dag. Trinnvis ombygging og teknisk oppgradering av eksisterende bygninger med tanke på langsiktig bruk. Full oppgradering av klimaskall til gjeldende krav. Anslår grovt at ca. 50% av arealet blir gjenstand for middels ombygging og 50% tung ombygging. Ombyggingene vil innebære etablering av vertikale sjakter og føringer for tekniske anlegg og interne omrokkeringer særlig med tanke på samlokalisering av poliklinikker og sengeposter i større grad enn i dag. Redusere antallet 3 sengs- og 4 sengs rom, samt øke våtromskapasitet og standard i sengeposter iht dagens krav. Utomhus opparbeiding av veier og plasser i forbindelse med nybygget Det har ikke vært mulig å fremskaffe grunnkart el.l. informasjon, men basert på opplysninger fra sykehusets driftsavdeling forventes evt. tiltak for omlegging av infrastruktur i bakken å være begrenset. Det forutsettes ingen etablering av ny helikopterlandingsplass Ambulansestasjon ligger der den er i dag Noe utskifting/fornyelse av MTU er innbakt i ombyggingskostnad Produksjonsstøtteutstyr for formålsbygg, dvs. bygningsintegrert utstyr som understøtter driften, som f.eks. sikkerhetsbenker, autoklaver, sengevaskmaskin, rentvannsanlegg etc., er ikke medtatt som utskiftningsbehov i FDVU-estimatene. Alternativ 1A innebærer en etappevis utbygging og ombygging/teknisk oppgradering av sykehuset. Dersom man går videre med dette alternativet i konseptfasen må det ses nærmere på en trinnvis plan for hvordan arbeidene kan tenkes gjennomført med minst mulig belastning for et sykehus i drift. Det må etableres en etappevis plan som tar hensyn til praktisk gjennomførbarhet mht. sikker sykehusdrift, 72

115 grensesnitt tekniske anlegg nytt/gammelt, tid til prøvedrift mellom etapper etc Kostnader alternativ 1A Alternativ 1B Gradvis ombygging og nybygg på eksisterende tomt (Fuglenes) Dette innebærer en beslutning om fortsatt virksomhet ved eksisterende lokasjon, med en utbygging med nybygg i etapper, som gradvis erstatning for dagens bygninger og med nødvendige arealutvidelser for å håndtere økt kapasitetsbehov i Arealbruken som legges til grunn i 2030 ser da slik ut sett opp mot dagens situasjon: Tabell 12.2 Alternativ 1B Arealtabell avhending og nybygg Lokasjon Areal (BTA) Areal teknisk Areal Areal avhendes Areal nybygg oppgradering ombygging Fuglenes i dag Fuglenes i 2030 Ca Ikke spesifisert Følgende er lagt til grunn: Regulering, tomteerverv Kapasitet og arealbehov er basert på rapport om dimensjonering (Sykehusbygg, september 2016) 3 boliger forutsettes revet for å frigjøre tomt for oppføring av nybygg Omlegging adkomst/veger/infrastruktur Utbygging gjennomføres i 3 hovedetapper med nybygg/ombygging: o Etappe 1: o Etappe 2: Nybygg i 4 etasjer på m2 BTA for akutt og tyngre funksjoner, kan forbindes med eksisterende bygninger N og V Utflytting av Østfløy inn i nybygg - ombygging av Østfløy avlaste dagens kontorer i søsterhjemmet 73

116 o Etappe 3: Rive søsterhjemmet Nybygg i 6 etasjer på m2 BTA Rive nordfløy Nybygg i 6 etasjer på m2 BTA Resterende bygninger rives Det er ikke medtatt kostnader til provisoriebygg, nybygg vil frigjøre rokkeringsarealer i eksisterende bygninger. Oppføring av et permanent nybygg tidlig i perioden er en forutsetning for å kunne tømme virksomhet fra bygg som skal oppgraderes/ombygges. Parkering forutsettes kun tilrettelegging på terreng Helikopterlandingsplass forutsettes opprettholdt på flyplass i dette alternativet Ambulansestasjon ligger der den er i dag MTU er inkludert i nybyggpris. Det legges opp til gjenbruk i den grad det er mulig. Kun punktutbedringer av bygningskomponenter i svært dårlig teknisk tilstand i eksisterende bygninger er medtatt, investeringsnivået holdes på et minimum inntil nye bygg står ferdige. Produksjonsstøtteutstyr for formålsbygg, dvs. bygningsintegrert utstyr som understøtter driften, som f.eks. sikkerhetsbenker, autoklaver, sengevaskmaskin, rentvannsanlegg etc., er ikke medtatt som en oppgraderingskostnad i investeringsbehovet for eksisterende bygninger eller som utskiftningsbehov i FDVU-estimatene. Leiekostnader for kontorlokaler (25 arbeidsplasser) frem til første nybygg står klart i Følgende kostnader er ikke medtatt: Eventuell bygging av P-hus Kostnader alternativ 1B Alternativ nytt sykehus på ny tomt Det vil ta minst 6-7 år før nytt sykehus står klart på ny tomt. I disse alternativene skal sykehusvirksomheten avvikles ved eksisterende sykehus. 74

117 Kostnadene til eksisterende bygg skal i perioden holdes på et minimumsnivå med formål å opprettholde sykehusdriften ved eksisterende lokalisasjoner inntil innflytting i nytt sykehus. I disse alternativene er det kun medtatt et minimum akutte tiltak som må tas tidlig i perioden om de skal ha effekt. For eksisterende bygninger, som planlegges fraflyttet innen 6-7 år, er kun punktutbedringer der tilstanden på bygningskompenentene er svært dårlig (TG 3). For virksomheten vil dette bety en tilsvarende funksjonell egnethet som i dag i denne perioden. En vil oppleve en merkbar forverring i den tekniske tilstanden opp mot tidspunkt for utflytting. Følgende kostnader er medtatt: Punktutbedringer som beskrevet foran Nybygg m2 BTA, inkl. opparbeiding av tomt, uteområder og etablering av utvendige parkeringsplasser på terreng. For alternativ 2A, 2B og 4 er det av hensyn til lokalt klima (snøfokk, vind) vurdert behov for å etablere P-hus, og kostnader til dette er medtatt i disse alternativene (med ca. 44 mill. for Alt 2A og ca. 58 mill. for alternativene 2B og 4). Leiekostnader for kontorlokaler (25 arbeidsplasser) frem til nytt sykehus står klart i Tomteerverv, basert på grove anslag pristilbud er ikke innhentet. Salgsinntekt av eksisterende tomt og bygningsmasse på Fuglenes er medtatt med et grovt anslag på 40 mill. Takst foreligger ikke. Kostnader til diverse infrastruktur (knyttet til tomt, veg, VA, strøm og kabler, utomhusarealer). Følgende kostnader er ikke medtatt: Tilrettelegging for helikopterlandingsplass. Anslått merkostnad dersom helikopterlandingsplass anslås grovt til i størrelsesorden 10 mill. på bakken og 50 mill. på tak. Tomtene, som er aktuelle for nytt sykehus har alle noen klimatiske utfordringer, som må hensyntas i videre planlegging, se vedlegg 1. Ved Storsvingen og Strømsnes er dette særlig knyttet til vind og snøfokk. Ved eventuell utbygging på Rossmolla viser klimavurderingen at tomten er utsatt for sjøsprøyt ved sterk vestlig vind. Dette krever spesielt fokus på plassering og utforming bygningskroppen, og det krever bruk av korrosjonsbestandige materialer i klimaskall (tak, vinduer, fasade). Plassering og utforming av luftinntak, detaljering av beslag, skjøter og overganger er andre områder som krever særskilt faglig oppmerksomhet for å håndtere salt, fuktig luft og sjøsprøyt. Tiltakene vil normalt medføre kun marginale merkostnader knyttet til korrosjonsbestandige materialer, men krever riktig fagkompetanse og særskilt oppmerksomhet i design og prosjektering. Basert på disse forutsetningene blir kostnadsestimatene for nybygg på nye tomter som vist i påfølgende delkapitler. 75

118 Alternativ 2A Storsvingen Alternativ 2B Storsvingen Alternativ 3 Rossmolla Diagrammene viser hvordan investeringer og FDVU-kostnader vil fordele seg i dette alternativet. 76

119 Alternativ 4 Strømsnes Investeringskostnader for alternativene - oppsummert Et samlet oppsett over foreslått omfang av tiltak, arealer og kostnadsestimat for investeringsbehov i eksisterende bygninger og nybygg for de ulike alternativene fremgår av tabellen under. Tabell 12-1: Investeringskostnader og arealer i de ulike alternativene. Eventuell salgsinntekt vil kunne være aktuelt ved realisering av nytt sykehus på annen lokasjon en Fuglenes. Salgsinntekt er ikke medregnet i summen, og vist anslag på 40 mill er å anse som svært grovt, takst foreligger ikke. Det er beheftet stor usikkerhet til både omfang av ombyggingstiltak og kostnadsestimatene i denne tidlige fasen. For nærmere informasjon om grunnlag for beregningene og periodisering av kostnadene vises det til vedlagte notat «Eksisterende bygningsmasse og tiltaksbehov i de ulike alternativene», datert Sammenlikning av alternativene i bygningsmessig og funksjonelt perspektiv Alle alternativene bortsett fra 0-alternativet (1-4) gir betydelig positiv effekt på inneklima og arbeidsmiljø, alternativ 0 i mye mindre grad. Nybygg vil ha standard etter krav i TEK10. De vil være tilpasset den planlagte bruk ved innflytting, og ha langt større bygningsmessig tilpasningsdyktighet enn dagens bygningsmasse. 77

120 Nedenstående illustrasjon viser en grafisk framstilling av alternativenes egnethet og tilpasningsevne i Levedyktighetsmodellen (jf. kap 12). Nytt sykehus nybygg på ny tomt (alternativ 2A, 2B, 3 og 4) Her forutsettes at det bygges med god tilpasningsdyktighet (generalitet, fleksibilitet, elastisitet) for å imøtekomme fremtidige endringsbehov og at man oppnår et bygg som er godt egnet for moderne og fremtidsrettet sykehusvirksomhet når det tas i bruk. Ved etablering av nybygg vil det være mulig at disponere sykehusets aktiviteter så nærhetskrav og avstand mellom de forskjellige spesialenheter kan oppfylles og de planlagte kliniske aktiviteter understøttes. Et nybygg kan gis rasjonelle og fremtidsrettede etasjehøyder og tekniske anlegg som sikrer generalitet og fleksibilitet for en naturlig utvikling av behandlingstilbudet på sykehuset. Nybygg på de nye tomtene gir mulighet for at skape en bygningsstruktur og et arkitektonisk grep der er karakterfull og respektfull for det omgivende landskapet. En struktur der kan skape et arkitektonisk sammenhengende sykehus, der rommer noe sanselig og signalerer trygghet og omsorg. Der kan disponeres gunstige rekreative uteområder som aktiverer og inviterer sykehusets brukere og byens innbyggere. 78

121 Alternativ 1B Her etableres i første fase et nytt bygg med romslig bygningsstruktur og god tilpasningsdyktighet (generalitet og fleksibilitet) som skal huse de «tyngre» kliniske sykehusfunksjonene. Denne bygningsstruktur kan etableres uavhengig av driften. I eksisterende bygninger opprettholdes funksjoner som ikke har de samme krav til volum, omfang av tekniske installasjoner og endringshyppighet. Det etableres forbindelse mellom den nye strukturen og den eksisterende. Heretter er det mulig i faseplanen for 1b å tilpasse videre fremdrift til de forutsetninger investeringsplanen vil kreve. Deretter vil frigitte bygg kunne rives etappevis og gi plass for nye nybygg. Totalt er det foreslått etablering av et helt nytt sykehus på Fuglenes gjennom utbygging i tre etapper. Resultatet vil som for øvrige nybygg illustreres nederst til venstre i Levedyktighetsmodellen. Her vil det også bygges nært og til dels i tilknytning til et sykehus i drift, men inngrep i bygninger som er i drift vil ha et begrenset omfang og vesentlig mindre enn i alternativ 1A. Ved etablering av en ny bygningsstruktur på Fuglenes vil det være mulig å skape et arkitektonisk sammenhengende sykehus. Den nye bygningsstruktur kan via orienteringen av de nye funksjoner og ankomst unytta dagslyset mere optimalt, og skape plass for rekreative uteområder. En endelig fase og rokadeplan for utbyggingen vil måtte utvikles i samarbeid med sykehuset for sikring av sammenheng mellom funksjonene. Alternativ 0 I Idefasens 0-alternativ, som er et utsettelsesalternativ, er det kun medtatt et minimum akutte tiltak som må tas tidlig i perioden om de skal ha effekt. For sykehusvirksomheten vil dette bety tilsvarende funksjonelle løsninger som i dag, det gjøres ikke ombygginger i lokalene i dette alternativet. Det vil også si at en vil oppleve en merkbar forverring i den tekniske tilstanden om 8-10 år. I 0-Alternativet, som representerer dagens sykehus, lider den interne logistikk under store avstand mellom samarbeidende spesialiteter. Alternativet for en fremtidig tilfredsstillende teknisk forsyning av sykehusets tyngre avdelinger er å konvertere bruksareal til teknisk areal, eller å bygge tekniske rom utenfor byggets yttervegger. Begge muligheter vil fremstå som en vesentlig degradering av bygget, både med hensyn til areal, funksjonalitet og miljø. Den eksisterende sykehus bygningsstrukturs skala i relasjon til omgivelsene er fin. Sett fra byen ligger sykehuset markant og elegant i relasjon til byens skala og struktur. Den eksisterende bygningsstruktur rommer elementer fra forskjellige arkitektoniske perioder og skaper ikke en opplevelse av en samlet sykehusstruktur. Der er en flott utsikt til omgivelsene fra sengepostene, men bygningens komposisjon og orientering samt innretning utnytter ikke dagslyset optimalt. Det eksisterende sykehus har vanskelig adgang til rekreative utendørsarealer og de få steder hvor det er utearealer for opphold, som f.eks. ved ankomsten, ligger i skygge. 79

122 Alternativ 1A I dette alternativet oppføres et avlastningsbygg for kontorer. Denne bygningstypen har en enklere bygningsstruktur (mht. lastkapasiteter, akseavstander, etasjehøyder etc.) og har dermed ikke like stor grad av innebygget tilpasningsevne som kreves for å huse øvrige sykehusarealer. Bygget vil være godt egnet for kontorformål, men vil være fysisk adskilt fra sykehuset for øvrig, og er derfor vist med noe mindre egnethet i Levedyktighetsmodellen enn de rene nybyggalternativene. Eksisterende bygninger bygges etappevis om for å huse de resterende funksjoner. Det vil være betydelige begrensninger i tilpasning av den gamle bygningsmassen på grunn av dens konstruksjon. Dagens bygninger vurderes å være mindre egnet til å bygges om til disse funksjonene (som akuttmottak, operasjon, sengeposter, radiologi etc), og det vil kreve omfattende inngrep i bygningene. Ved etablering av en avlastningsbygning for kontorfasiliteter, som anvises i alternativ 1a, kan det åpnes for mulighet for omdisponering av klinikker for optimering av den interne logistikk. Men da avlastningsbygningen ligger uten logistisk tilknytning til den eksisterende sykehusstruktur, og inneholder kontorfasiliteter, kan det skape større avstand for noen interne aktiviteter for spesialitetene. En vil oppnå funksjonelle forbedringer med økt våtromskapasitet, færre pasienter pr sengerom, mulighet for samling av poliklinikker etc., samt godt inneklima. I levedyktighetsmodellen er dette vist ved at eksisterende bygg beveger seg ned mot nedre høyre kvadrant. Men alternativet innebærer allikvel at en vil måtte leve med kompromisser og at det ikke er mulig å skape optimale forhold for sykehusvirksomheten i eksisterende bygg, selv ved ombygging. Bygningsmessig tilpasningsdyktighet vil fortsatt være svak, slik at tilpasninger til eventuelle fremtidige endringsbehov kan være vanskelige og/eller kostnadskrevende å møte. Dvs. at plasseringen i diagrammet over tid vil kunne bevege seg opp i øvre høyre kvadrant igjen. En annen utfordring ved dette alternativet er praktisk gjennomføring og logistikk i forbindelse med ombygging på et sykehus i drift. Dette er ikke nærmere vurdert i Idefasen, men vil kunne kreve behov for rokadeareal tilpasset «tyngre» sykehusfunksjoner ut over det avlastningsbygget gir rom for. Driftsulempene i oppgraderingsperioden vil være større enn for alle øvrige alternativ. 13 Økonomiske vurderinger Idéfasen skal foreslå hvilke alternativer som det bør arbeides mer inngående med i konseptfasen. For de økonomiske vurderingene innebærer det: Gi et anslag på kostnadene knyttet til de enkelte alternativer og vise når kostnadene blir belastet foretaket og hvordan de blir belastet. Gi en vurdering av hvordan alternativene påvirker driftsøkonomien. 80

123 Gi en vurdering av om det er forskjell på hvilke muligheter alternativene gir til å endre behandlings- og driftsprofil for sykehuset. Vurdere om det er alternativer som ikke kan anbefales for videre arbeid i konseptfasen fordi det synes for vanskelig å oppnå en økonomisk bærekraft. Hva som er mulig og ønskelig av endringer som påvirker driftsøkonomien er et ansvar som ligger til foretaket. Vurderingene som gjøres i avsnittene som følger konsentrerer seg derfor om å peke på områder av driften der endringer kan ha vesentlig betydning for framtidig driftsøkonomi. Finansieringen av byggeprosjekt er et samarbeid mellom Finnmarkssykehuset HF og Helse Nord RHF. Det skal dekkes av tilgjengelige driftsmidler og tillatt bruk av kassakreditt, kapitalkompensasjon og tiltak som reduserer årlige driftskostnader. I det videre vil vi gi et anslag på samlet kostnad for de ulike alternativer, når de vil legge beslag på foretakets økonomi og vise hva som da må tilføres Finnmarkssykehuset enten fra Helse Nord RHF eller gjennom tiltak i Finnmarkssykehuset som bidrar til å styrke driftsregnskapet. Dagens sykehusbygg og mulighet for effektiv drift En drift av sykehuset som både ivaretar kravet til kvalitet i tjenestene og økonomisk god drift forutsetter en effektiv utnyttelse av rom og utstyr og en organisering av medisinsk og pleiefaglig ressurser som maksimerer tiden brukt på direkte pasientkontakt. Noen sykehusbygg legger forholdene bedre til rette for dette enn andre. Sykehuset i Hammerfest sto ferdig på Fuglenes i 1956 og er siden påbygd flere ganger, sist med en mindre påbygning i 2000-tallet. Den delen av bygget hvor operasjonsstuer, akuttmottak og intensiv ligger ble bygget i 1970-årene. Det er stor forskjell på hvilke ventilasjonskrav det er for ulike funksjoner i et sykehus. En stor del av arealet krever en kontorstandard, mens andre områder må imøtekomme krav til ren luft. Eksempler på det er operasjonsstuer og luftsmitteisolat. Ventilasjon påvirker også arbeidsmiljøet. Dagens Hammerfest sykehus har en standard på sitt ventilasjonsanlegg som setter økte krav til arbeidsrutiner for å unngå infeksjoner knyttet til behandling og gir en økt belastning for arbeidsmiljøet. Muligheten for å samarbeide mellom sengeposter vanskeliggjøres ved at de er spredd på tre etasjer og i to bygningskropper. Pasienthotellsengene er plassert med en etasje mellom seg. En økning av andelen dagkirurgiske pasienter avhenger av hvordan forløpet for pasientene foregår og hvordan bygget er tilpasset et godt forløp. Dagens bygg er ikke tilrettelagt for gode forløp på dette området. Poliklinikkene er også fordelt på fire etasjer og i tillegg i fem bygningskropper. De er ikke, på en systematisk måte, knyttet til spesialitetenes sengeområder eller legekontor. Erfaringer fra andre sykehus viser at faktisk ledige konsultasjonsrom ikke utnyttes fordi det finnes en for dårlig oversikt når de er ledige. I Hammerfest sykehus er bygget et hinder for en god utnyttelse av de polikliniske områdene. Støttefunksjoner som sterilsentral, medisinsk teknikk, varemottak, teknisk avdeling er til en viss grad plassert slik at det sperrer noe for kommunikasjon mellom enheter som behandler pasienter. 81

124 Bygget slik det er i dag vanskeliggjør derfor strukturelle endringer av samarbeidsformer ved sjukehuset som kan bedre både kvaliteten i tjenestene og driftseffektiviteten Driftsøkonomiske vurderinger Som formulert i strategisk utviklingsplan er det en forutsetning for videre investeringer i Finnmarkssykehuset, at man oppnår et tilstrekkelig økonomisk resultat hvert år, slik at avskrivinger og rentekostnader kan dekkes. Hvor stort dette beløpet må være, avhenger av omfanget av investeringene, nedskrivingstid og hvilken rente man må ta høyde for. Regnskapene til Finnmarkssykehuset er inndelt i fire klinikker og i fire stabsfunksjoner. Vi har sett på kostnadene til klinikk Hammerfest, beliggende i Hammerfest, Klinikk for psykiatri og rus beliggende i Hammerfest og den delen av klinikk for service, drift og eiendom som er knytet til byggene i Hammerfest, eksklusive boliger. Vi har heller ikke vurdert om nytt bygg kan påvirke kostnadene til de tre stabsfunksjonene HR (personal), Økonomi, FFS (Fag, Forskning og Samhandling). Finnmarkssykehuset har utarbeidet en tiltakspakke som fra og med 2020 skal redusere driftskostnadene med 51 millioner kroner årlig. Den forutsetningen tar vi med i vurderingene av bærekraft for hele foretaket. Det foreligger to kapasitetsvurderinger for nytt Hammerfest sykehus. Et er utarbeidet, som en del av strategisk plan, og en er utarbeidet av Sykehusbygg HF, som en del av idéfasen. Det er den siste vurderingen, som tas med i idéfasearbeidet. I den vurderingen er det reduksjonen av senger i vanlige sengeposter med ca. 16, som direkte vil påvirke driftsbudsjettet. Under drøftes hvordan noen områder av virksomheten kan påvirkes av nye bygg. Redusere antall pasienter behandlet utenfor Finnmark Strategisk plan setter opp en målsetting om å ta hjem pasienter, som i dag behandles ved sykehus utenfor Finnmark fylke. Kostnadene til reise- og oppholdsutgifter for disse pasientene er oppgitt for Finnmarkssykehuset samlet. Ved å anta at andelen som er henvist fra Hammerfest er lik andelen Hammerfest har av alle behandlete ved Finnmarkssykehus, er reise- og oppholdsutgifter for disse noe under 110 millioner kroner, fordelt på nesten pasienter. Det er en gjennomsnittlig kostnad per pasient på kroner. Kostnaden per behandlet pasient ved Finnmarkssykehuset er 1,38 over DRG kostnaden, som i 2015 var Om hjemtaking av pasienter skal bedre driftsbalansen ved Hammerfest sykehus forutsetter det at man kan utnytte kapasiteten man allerede har ved sykehuset. Da vil inntekten øke med kroner per ny registrert DRG, med dagens 50 % refusjon og kostnaden til reise og opphold vil reduseres. Hvis en slik forutsetning ikke kan legges til grunn vil resultatet av en hjemtaking kunne bli et svakere driftsresultat. Finnmark er i dag det fylket som har flest pasienter behandlet utenfor fylkets egne institusjoner, men avstanden til Telemark, Vestfold, Nord-Trøndelag, Oppland og Nordland er veldig liten. I disse fylkene er det fra 1-4 prosent flere enn i Finnmarks som behandles i egne sykehus. Det bør heller ikke uten videre forutsettes at flere behandlete i egne institusjoner automatisk vil redusere antall behandlete utenfor fylket. Flere behandlete vil i mange sammenhenger også føre til at det utvider ønsket om andre tjenester. 82

125 Ønsket om å ta hjem pasienter bør ikke styres av økonomi aleine, men man bør være bevisst hva man vil styrke ved en slik hjemtaking og hvordan det vil påvirke den faglige virksomheten og ressursbruken. Eiendomsdriften Senter for drift og eiendom (SDE) har ansvaret for å holde driften av selve bygget i gang. Enheten har også ansvaret for IKT driften, driften av medisinsk teknisk utstyr, kjøkkenvirksomheten, sentralbord, vask av tøy og personalboliger. Av en samlet kostnad på noe over 160 millioner kroner er det ca. 27 millioner kroner som er knyttet til byggene i Hammerfest og det som har benevnelsen kostnader til forvaltning, drift og utvikling, (FDVU). Ved å benytte normtall for sykehusbygg har vi beregnet at denne kostnaden burde ligge på millioner kroner. I alternativene med nybygg vil kostnaden øke til millioner kroner årlig avhengig av hvilket utbyggingsalternativ som velges. Økningen skyldes i hovedsak at nybygget har noe større areal og at kostnadene knyttet til moderne tekniske anlegg, spesielt ventilasjon, vil være større i nytt bygg. Det fører til noe økte energikostnader. Endringer i Klinikk Hammerfest og i Klinikk for psykisk helsevern og rus Klinikk Hammerfest omfatter den medisinske og pleiefaglige somatiske virksomheten i Hammerfest. Samlet kostnadene for denne er noe over 400 millioner kroner hvorav nesten 80 % er knyttet til lønn. Inntektene som knytter seg til aktivitet er litt over 200 millioner kroner. Hvis man sammen med de ansattes representanter kunne få redusert kostnader og økt inntekter er det innenfor klinikken man kan oppnå et nivå på endringene som kan bidra vesentlig til et investeringsprosjekt. For å oppnå nødvendige endringer er det nødvendig å ha god kunnskap om lokale forhold og en stor grad av tillit innad i sykehuset. Psykisk helsevern og rus har en brutto kostnad på like i overkant av 20 millioner kroner. I tiltakspakken som allerede er utarbeidet av Finnmarkssykehus er det innarbeidet en reduksjon av kostnadene innenfor psykisk helsevern og rus for hele foretaket på 5 millioner kroner. Vi forutsetter ingen ytterligere innsparinger på dette området knyttet til den virksomheten som ligger i Hammerfest. Leger og sykepleiere påvirker behandlingsomfanget og kvaliteten av behandlingen. For leger er det nødvendig med faglig sikre vaktordninger. Samtidig er det en utfordring av antall timer i vakt påvirker antallet timer som kan benyttes til direkte pasientbehandling. Gode løsninger på dette området kan inkludere samarbeid mellom spesialiteter og støtte spesielt fra UNN. Kan man i et nytt bygg utnytte slike samarbeidsmuligheter vil antagelig både liggetid og antallet døgnbehandlete senger reduseres og antallet dag- og poliklinisk behandlede økes uten en proporsjonal økning av kostnadene. 17 Spesielt for LIS leger vil en økning av antallet behandlete pasienter per lege kunne redusere tida det tar å bli godkjent som spesialist. Et sykehus der enhetene er mer funksjonelt plassert enn i dag vil bidra til å kunne organisere pasientforløpene på en mer effektiv måte. Hammerfest sykehus har svake resultater når det gjelder 17 Dette er også drøftet i Dimensjonering delrapport Idéfase, Finnmarkssykehuset HF, NYE HAMMERFEST SYKEHUS 83

126 antallet infeksjoner knyttet til operasjoner og utsatte operasjoner, i måling av nasjonale kvalitetsindikatorer. Helsedirektoratets oversikt over aktivitet i sykehus viser at om Hammerfest sykehus økte andelen av polikliniske konsultasjoner opp mot det sykehuset med høyest andel, ville antall senger kunne reduseres ut over det som er beregnet i dimensjoneringsrapporten som er utarbeidet for denne idéfasen. Et nytt sykehus bør også tilrettelegge for gode dagkirurgiske forløp. Med god involvering av legegruppa i arbeidet med nytt sykehus bør det være mulig å få ned kostnader og øke inntekter, samtidig som man bedrer kvaliteten av behandlingen. Finnmarkssykehuset har etablert et prosjekt for rekruttering av leger. Andelen fast ansatte leger er lavere enn hva man ønsker. Ved siden av fast ansatte leger har man leger med midlertidige avtaler og innleide leger. Spesielt innleide leger har en høy kostnad, sammenlignet med fast ansatte. Barnelegene har den største andelen fast ansatte, mens de store legegruppene medisin, kirurgi og ortopedi har den laveste. For radiologer er utlegget til innleide radiologer like høyt som summen av alle lønnskostnader knyttet til de som mottar fastlønn. Det vil ha betydning for driftsresultatet om et nytt sykehus kunne bidra til å øke andelen fast ansatte og om man i større grad enn i dag kunne imøtekomme innleides krav til godtgjorte timer med arbeid som øker sykehusets inntekter. Da gjelder det i første rekke dagbehandling og poliklinikk. Det er viktig at sykepleiernes kompetanse benyttes til direkte diagnostikk, behandling, pleie og veiledning av pasienter, på samme måte som for legene. Avstandene i Finnmark er store og været kan gjøre det vanskelig å komme seg til og fra sykehuset. I større grad enn ellers i landet vil det være behov for å kunne overnatte, selv om man ikke har behov for overvåkning og pleie. I framskrivingen som er laget for denne idéfasen reduseres antallet senger i vanlige sengeposter med ca. 16 i forhold til dagens sengetall. Hvis Finnmarkssykehuset satte seg som mål å redusere andelen døgnbehandlete ned mot de med lavest andel på dette område, ville antallet senger antagelig kunne reduseres med Hva som er mulig vil avgjøres ved å vurdere hvor mange av de innlagte pasientene som får aktiv behandling i tilknytning til sengeområdet og hvilke som må oppholde seg i eller ved sykehuset fordi undersøkelsen/behandlingen går over flere dager. En vurdering av kostnadene ved klinikk Hammerfest tilsier at kostnadene knyttet til en seng med bemanning i helger og gjennom døgnet er ca kroner per år. En reduksjon av antallet døgnbemannete senger kan derfor bidra vesentlig til en bedring av driftsresultatet, uten at kvaliteten på behandlingen forringes. Kostnaden til innleie av sjukepleiere er ikke like stor som for leger. Den er spesielt høy på medisinsk post, intensivposten, posten for ortopedi/kirurgi og på operasjonsenheten. Oppbyggingen i Alta Det forutsettes at vedtakene som gjelder omfanget av utbyggingen i Alta er endelige. Hvordan enheten skal drives vil være gjenstand for løpende vurderinger. Bemanningen av sengene i Alta bør inngå i det prosjektet som ser på det samme for Hammerfest. Den store andelen innleide radiologer viser at det er viktig hvordan deres arbeid organiseres. Teknisk vil det være mulig for radiologer å 18 Helsedirektoratet, statistikk og analyse, statistikk fra Norsk pasientregister, tertialvis statistikk for alle somatiske sykehus 84

127 vurdere bilder tatt i Alta uten å være der, men gjøre dette i Hammerfest eller andre steder, som f.eks. UNN Tromsø. Mulighet for tjenesteutsetting og samarbeid med andre Av virksomhetene knyttet til Finnmarkssykehuset er IKT virksomheten i all hovedsak basert på innleid kompetanse. Det er naturlig å vurdere om det er andre deler av virksomheten det kan være naturlig å leie inn fra andre. Erfaringene med tjenesteutsetting er varierte og vi antar at med de små befolkningskonsentrasjonene som er i Finnmark, vil det være vanskelig å få til en reell konkurranse på flere av de områdene som er aktuelle. Valg av innleie framfor ansatte bør vurderes slik at alle positive og negative sider ved dette blir grundig vurdert. Det foregår et arbeid i regi av Finnmarkssykehuset på dette området. Der vurderes det også sambruk av areal med andre virksomheter. De foreløpige konklusjonene på dette arbeidet er ikke tatt inn i denne analysen, men må arbeides videre med i konseptfasen. Hvordan investeringene tas inn i regnskapet Finnmarkssykehuset forutsetter at 80 % av investeringen i et nytt sykehus lånefinansieres. Den delen som dekkes av sykehuset selv forutsettes betalt ved å utnytte driftskreditten maksimalt. Lånerenten er i våre beregninger satt til 2,5 % og avdragstida er 25 år. Ved beregning av avskrivinger legges byggelånsrenter til investeringene. Det velges en rente lik den foretaket må betale for lån. Finnmarkssykehuset legger til grunn at et nybygg avskrives over 26,4 år. Det er et gjennomsnitt for avskrivinger av råbygg, tekniske systemer og utstyr beskrevet i NS Investeringer i eksisterende bygg forutsetter vi avskrives over 20 år, siden det domineres av tekniske systemer. Økonomisk bærekraft Det foreligger en bærekraftsanalyse fra Finnmarkssykehuset fra desember 2016 der det er lagt inn et estimat for nytt Hammerfest sykehus. Analysen dekker perioden fra 2016 til I tabell 13-1 vises resultatet av denne bærekraftsanalysen når prosjektet nytt sykehus i Hammerfest er tatt ut. I tabellen er det en linje som viser effekten av ulike tiltak, tiltaksplanen. Effekten øker fra 24 millioner kroner i 2017 til 42 millioner kroner i Disse tiltakene gjelder hele Finnmarkssykehuset sitt ansvarsområde. Det er ikke lagt inn noe effekt av nytt Hammerfest sykehus. Siste linje viser at disse tiltakene bidrar til at Finnmarkssykehuset fra og med 2020 har et resultat som er bedre enn resultatkravet satt for helseforetaket. En bærekraftsanalyse i idéfasen skal vise forskjellene mellom alternativene som er vurdert, slik at det kan tas gode valg for hvilke alternativer som bør behandles videre i konseptfasen. I foretakets bærekraftsanalyse er 26,4 år valgt som en gjennomsnittlig avskrivingstid for bygg. Vi har 85

128 benyttet dette for nybygg, mens vi har benyttet 20 år for ombygginger og opprustninger i eksisterende bygg. For nye bygg er det vanlig å starte nedskriving av investeringene året etter at bygget er ferdigstilt. Vi har benyttet denne måten å gjøre det på for nybygg, med en justering for ombygging på eksisterende tomt. Der vil deler av ombyggingen tas i bruk før alt er ferdigstilt, så vi har delt dette prosjektet i to. Avskrivinger for første del starter midt i prosjektperioden, mens avskrivingen av resten starter når alt er ferdig. Investeringer i eksisterende bygg starter med nedskriving året etter investeringen er foretatt, da vi forutsetter at områder tas umiddelbart i bruk når investeringen er ferdigstilt. Byggelånsrenter er lagt til investeringskostnadene til og med det nest siste året for investeringen. I tabell 13-1 inngår FDVU kostnader i linjen for driftskostnader. I vurderingen av de fire alternativene har vi lagt inn den endringen som er beregnet for FDVU kostnadene i beregningen av investeringskostnad og drift av byggene. I tabell 13-1 er rentekostnader knyttet til kassakreditten med i linjen for netto rente. Til grunn for den beregningen lå også en investering i nytt Hammerfest sykehus. Vi har ikke korrigert for dette når vi ser på de ulike alternativene. Dette gir en mindre unøyaktighet og den er størst for 0-alternativet som egentlig skal være noe rimeligere i forhold til de andre alternativene enn hva som er vist i våre tabeller. Vi synes ikke dette gir et så stort avvik at det påvirker våre vurderinger av hvilke alternativer det skal arbeides videre med i konseptfasen. Det er grunn til å understreke at linjen for uløst omstilling tar utgangspunkt i at det er et krav om at Finnmarkssykehuset kal ha et positivt resultat som er satt til 24 millioner kroner i Det betyr at selv om prognosen for uløst omstilling for alternativene som vurderes er negativ i 2030, kan sykehuset ha gått med et overskudd. I det som presenteres under de enkelte alternativene har vi ikke vurdert den likvide situasjonen. Avdrag på lån vil gjennomgående være noe lavere enn de årlige avskrivingene og det vil ikke bidra til noen endring av hvordan alternativene kan vurderes i forhold til hverandre når det gjelder samlet belastning på økonomien. En presentasjon av likviditetsutviklingen vil derfor ikke gi ny informasjon som har betydning for hvilke alternativ det velges å arbeide videre med i konseptfasen. Tabell 13-1 Bærekraftsanalyse for Finnmarkssykehuset eksklusive prosjektet nytt Hammerfest sykehus Bærekraftsanalyse Helse Finnmark HF (mill kr) Sum driftsinntekter eks. NHS Kapitalkompensasjon NHS Sum driftsinntekter Sum driftskostnader ekskl. avskrivninger Driftsbesparelser NHS, FDVU og leiekostnader Sum avskrivninger ekskl. NHS Avskrivinger NHS Netto rente eks. NHS Netto rente NHS Totale kostnader Estimert økonomisk resultat Resultatkrav Avvik fra resultatkrav, før effekter av vedtatte tiltak Sum effekter tiltaksplan Uløst omstilling

129 I de fire alternativene som vurderes er dette lagt til grunn for kostnader knyttet til investeringer: Avskriving nye bygg over 26,4 år med start året etter ferdigstillelse. Avskrivinger ombygginger over 20 år med start året etter at kostnaden er påløpt. Byggelånsrente og lånerente 2,5 % årlig 80 % av investeringene dekkes med lån. Lån betales som serielån. Mulighetene for driftseffekter av investeringene drøftes under avsnittene for hvert alternativ. O-alternativet I 0-alternativet foretas de investeringer som er nødvendig for at virksomheten kan fortsette noen år til. Tilstanden til bygget er slik at dette må sees på som et utsettelsesalternativ. Dette er mer utførlig beskrevet i avsnittet om selve bygget og repeteres ikke her. Tabell 13-2 viser at dette alternativet er bærekraftig. I beregningene forutsettes det at investeringene kan gjennomføres uten å ta opp lån, men eventuelt ved å benytte kassakreditten. Samlet investering i dette alternativet er 152 millioner kroner fra 2017 til Tabell 13-2 Investeringer nødvendige i 0-alternativet Bærekraftsanalyse Helse Finnmark HF (mill kr) Sum driftsinntekter eks. NHS Kapitalkompensasjon NHS Sum driftsinntekter Sum driftskostnader ekskl. avskrivninger Driftsbesparelser NHS, FDV og leiekostnader Sum avskrivninger ekskl. NHS Avskrivinger NHS Netto rente eks. NHS Netto rente NHS Totale kostnader Estimert økonomisk resultat Resultatkrav Avvik fra resultatkrav, før effekter av vedtatte tiltak Sum effekter tiltaksplan Uløst omstilling I dette 0-alternativet vil man fra og med 2027 oppnå resultatkravet, og resultatet vil bedre seg noe fram mot Som beskrevet tidligere er ingen av tiltakene i tiltaksplanen knyttet til effektene av et nytt sykehus. Uten andre bygningsmessige endringer enn de som må til for fortsatt å kunne benytte bygget, finner vi ikke noe grunnlag for å forsterke dette. For dette 0-alternativet legges det ikke inn noen driftsbesparelser knyttet til Hammerfest sykehus, ut over det som allerede er inne i tiltaksplanen. Alternativ 1A: Noe ombygging, kontorområdene For alternativ 1A med noe ombygging, primært av kontorområder, forutsettes det at lån nedbetales 87

130 fra og med avsluttet prosjekt i Avskrivinger av det mindre nybygget starter året etter at det er ferdigstilt, fra og med Avskrivinger av investeringer i eksisterende bygg starter året etter investeringen er foretatt. Det forutsettes at hele denne investeringen må lånefinansieres med 80 % av investert beløp, der nedbetalingen av lånet starter året etter at hele prosjektet er ferdigstilt. Det forutsettes at Helse Nord RHF støtter prosjektet med 25 millioner kroner årlig i kapitalkompensasjon, slik det er ført inn i deres langtidsbudsjett fram mot Samlet investeringskostnad i dette alternativet er millioner kroner. Det har vært praktisert at kapitalkompensasjonen er halvparten av avskrivingskostnadene for godkjente prosjekt. Benyttes dette også i dette tilfellet vil kapitalkompensasjonen øke med 21,6 millioner kroner fra og med 2027 og utover. Uløst omstilling i 2030 vil da reduseres fra de -24 millioner kronene som er oppført i tabell 13-3 til -2,4 millioner kroner. Tabell 13-3 Bærekraftsanalyse fram ved utbyggingsalternativ 1A, noe ombygging, kontorområdet Bærekraftsanalyse Helse Finnmark HF (mill kr) Sum driftsinntekter eks. NHS Kapitalkompensasjon NHS Sum driftsinntekter Sum driftskostnader ekskl. avskrivninger Driftsbesparelser NHS, FDVU og leiekostnader Sum avskrivninger ekskl. NHS Avskrivinger NHS Netto rente eks. NHS Netto rente NHS Totale kostnader Estimert økonomisk resultat Resultatkrav Avvik fra resultatkrav, før effekter av vedtatte tiltak Sum effekter tiltaksplan Uløst omstilling Byggingen omfatter kontorområder og det er vanskelig å legge inn driftsbesparelser utenom de som allerede er lagt inn i tiltaksplanen. Alternativ 1B: Nybygging på eksisterende tomt Fram til og med 2024 gir dette et resultat ganske likt 1A-alternativet, men dette endrer seg radikalt fra og med 2026 når avskrivningene av investeringer slår inn sammen med renter på lån. Uløst omstilling når en topp i 2026 for så å reduseres fram mot 2030, se tabell Da vil uløst omstilling være -64 millioner kroner det året. Hvis kapitalkompensasjonen økes til halvparten av avskrivningsbeløpet vil den øke med noe over 31 millioner kroner fra og med Uløst omstilling i 2030 vil da reduseres fra -64 millioner kroner som vist i tabell 13-4 til -33 millioner kroner. Reduseres resultatkravet bedrer situasjonen seg ytterligere. Samlet investering i dette alternativet er millioner kroner. 88

131 Tabell 13-4 Bærekraftsanalyse alternativ 1B Bærekraftsanalyse Helse Finnmark HF (mill kr) Sum driftsinntekter eks. NHS Kapitalkompensasjon NHS Sum driftsinntekter Sum driftskostnader ekskl. avskrivninger Driftsbesparelser NHS, FDVU og leiekostnader Sum avskrivninger ekskl. NHS Avskrivinger NHS Netto rente eks. NHS Netto rente NHS Totale kostnader Estimert økonomisk resultat Resultatkrav Avvik fra resultatkrav, før effekter av vedtatte tiltak Sum effekter tiltaksplan Uløst omstilling I dette alternativet vil man ved prosjektets slutt ha et helt nytt sykehus. Som beskrevet i kapitlet om driftsøkonomi er det muligheter for å utnytte et nytt sykehusbygg til å effektivisere driften, samtidig som kvaliteten på behandlingen og arbeidsforholdene for de ansatte opprettholdes og forbedres. Et godt resultat avhenger av at man utnytter muligheten som foreligger. Hva som oppnås avhenger av hva man får oppslutning om av tiltak. Her settes det derfor ikke inn noe beløp. Det bør utredes i forbindelse med konseptfasearbeidet. I avsnittet under er det beskrevet noen mulige tiltak. Hvis man reduserer antall døgnbemannete senger med omkring 16 vil det kunne redusere driftskostnadene med millioner kroner. Færre senger vil bidra til å flytte mer behandling til dagbehandling/poliklinisk behandling og øke gjennomstrømmingen for inneliggende pasienter. Inntektene knyttet til aktivitet ved Hammerfest sykehus er noe over 200 millioner kroner. I framskrivingen foretatt av Sykehusbygg forutsettes det at antall pasienter behandlet vil øke med 20 %. Hvis man klarer å gjennomføre dette ved en netto økning av inntektene på 10 % vil det gi 20 millioner kroner. Kvalitetsindikatorene for norske sykehus viser at Hammerfest har mange avlyste operasjoner og infeksjoner knyttet til operasjoner er også høy. Et bedre og mer oversiktlig bygg bør kunne bidra til å heve kvaliteten på disse områdene, noe som også vil ha positive driftsøkonomiske konsekvenser. Som vist tidligere er poliklinisk virksomhet spredd over alle dagens bygg. Det gir lav utnyttelse av romkapasiteten og mange ekspedisjoner. Antallet konsultasjoner er i underkant av Det er eksempler på sykehus der en rekke spesialiteter er samlet under ett administrativt område og der det gis mer enn konsultasjoner årlig. Om kapitalkompensasjonen dekker halvparten av avskrivingskostnadene vil det da være en mulighet for å oppnå bærekraft for dette alternativet, forutsatt at det arbeides godt med å få ned investeringskostnadene der det er mulig og hente ut driftsgevinster. Dette alternativet gir en mulighet for å gjennomføre en trinnvis utbygging som kan ta hensyn til både Finnmarkssykehuset sin likviditet og likviditeten til Helse Nord RHF. Til forskjell fra Alternativ 1A vil man her kunne prioritere nybygg for de delene av sykehuset der driftseffektene er størst slik at resultatet kan benyttes til å dekke opp de seinere investeringene. 89

132 Alternativ 2: Nybygg på ny tomt (uavhengig av hvilken tomt, 2a, 2b, 3 og 4) Alternativ 2 skiller seg fra alternativ 1B ved at byggetida er mer konsentrert. Dette resulterer blant annet i lavere byggelånsrente. Den høyeste kostnaden kommer allerede i Vi har valgt kalkylene for nytt sykehus på Rossmolla. Forskjellen i kostnader mellom tomtealternativene er så små at det ikke har noen betydning i forhold til å velge mellom bygging på ny tomt eller nybygging på eksisterende tomt. Uløst omstilling vil ligge i samme størrelsesorden som for alternativ 1b. Mulighetene for å påvirke byggeprosjektet slik at driftseffekter kan hentes ut, vil være som for alternativet der nytt bygg realiseres på eksisterende tomt, og gjentas ikke her. I alternativet for nybygg på ny tomt er det stipulert en netto inntekt av salg på 40 millioner kroner. Denne er ikke satt inn i tabellene under siden det er vanskelig å vite når et slikt salg kan realiseres. Samlet kostnad er noe lavere for dette alternativet enn for nybygging på eksisterende tomt. Byggingen vil gå over kortere tid, men kostnadene vil belastes regnskapene tidligere. Samlet investeringskostnad for dette alternativet er millioner kroner. Uløst omstilling når en topp i 2023 for så å reduseres fram mot 2030, se tabell Da vil uløst omstilling være -55 millioner kroner det året. Hvis kapitalkompensasjonen økes til halvparten av avskrivningsbeløpet vil den øke med 29,8 millioner kroner fra og med Uløst omstilling i 2030 vil da reduseres fra -55 millioner kroner som vist i tabell 13-5 til -25,2 millioner kroner. Reduseres resultatkravet bedrer situasjonen seg ytterligere. Tabell 13-5 Bærekraftsanalyse utbyggingsalternativ nybygg på ny tomt Bærekraftsanalyse Helse Finnmark HF (mill kr) Sum driftsinntekter eks. NHS Kapitalkompensasjon NHS Sum driftsinntekter Sum driftskostnader ekskl. avskrivninger Driftsbesparelser NHS, FDVU og leiekostnader Sum avskrivninger ekskl. NHS Avskrivinger NHS Netto rente eks. NHS Netto rente NHS Totale kostnader Estimert økonomisk resultat Resultatkrav Avvik fra resultatkrav, før effekter av vedtatte tiltak Sum effekter tiltaksplan Uløst omstilling Samfunnsøkonomiske vurderinger De samfunnsøkonomiske vurderingene vi diskuterer her omfatter signifikante effekter utover de rent finansielle, og effekter som også angår aktører utenfor helseforetaket. Et sykehus er en stor bedrift som har stor betydning for lokalmiljøet og regionen. Utformingen og plasseringen av sykehuset har betydning for alle aktører som er i befatning med det, enten det er ansatte, pasienter, leverandører 90

133 eller øvrige innbyggere. Flere av effektene er av en kvalitativ natur som gjør at de er utfordrende å tallfeste og verdsette. Det er ikke dermed gitt at de ikke skal ha betydning for valg av løsningsalternativ. Referansematerialet vårt er hovedsakelig å finne i Tomteanalysen som er et eget vedlegg til idéfaserapporten, samt tidligere erfaringer med ombygging og nybygg av sykehus i Norge og Sverige. Under den økonomiske analysen er det vektlagt at sykehuset har vært gjennom flere runder med bygningsmessig modernisering, ombygninger og tilpasninger. Status i dag er at sykehuset har et stort vedlikeholdsbehov, arealutnyttelsen er svak, den interne logistikken betegnes som dårlig, og det er utfordringer knyttet til ventilasjon og innemiljø. Nedenfor trekkes det frem noen momenter som vurderes som betydningsfulle og som det vil være viktig å studere nærmere i konseptfasen. Momentene er ikke listet i en prioritert rekkefølge. Flere av momentene vil slå ulikt ut i byggeperioden i forhold til etter ferdigstillelse. Til forskjell fra de driftsøkonomiske beregningene er det ikke mulig å si hvor lang tid det tar før et moment "går i pluss", det vil si hvilket år fordelene i etterkant av prosjektet veier opp for eventuelle ulemper i prosjektfasen. I stedet kan det være mer hensiktsmessig å forutsette at ulempene knyttet til prosjektfasen ikke dras med over i driftsperioden. Politisk diskusjon om sykehusstrukturen i Finnmark De politiske føringene om at det skal være et sykehus i Hammerfest er entydige fra både ministernivå, departementsnivå og regionalt foretaksnivå, samt for Finnmarkssykehuset HF. Oppbygningen av et kompetent fagmiljø og samordning med øvrige tjenester i kommunen, inkludert ambulanse- og lufttransport, er kostbart og tidkrevende. Det er en stor styrke at dette allerede er på plass i Hammerfest. Samtidig pågår en politisk diskusjon om hvilke avdelinger og funksjoner som bør legges til andre kommuner i helseregionen, som Alta. Nullalternativet, som i praksis innebærer en utsettelse av byggeperioden på opptil 8-10 år, kan potensielt oppildne til diskusjon blant lokalpolitikere utenfor kommunen om hvorvidt Finnmarkssykehuset HF evner å opprettholde et fullverdig sykehustilbud i Hammerfest. En slik diskusjon vil kunne finne gehør blant noen av fylkets innbyggere, uavhengig av hvor reelt det er å kunne flytte sykehuset ut. Nullalternativet og alternativ 1A vil i mindre grad enn de andre alternativene, bidra til å bekrefte den fremtidige sykehusstrukturen i Finnmarkssykehuset HF. En eventuell usikkerhet knyttet til hvorvidt det også i fremtiden skal ligge et sykehus i Hammerfest, vil være til stor skade for byens rykte og attraktivitet, uten at det nødvendigvis veies opp av tilsvarende positive effekter andre steder. Situasjonen for de ansatte Bedre innemiljø, en mer hensiktsmessig utforming av bygget, og en avklaring av sykehusets fremtidige status og utforming vil kunne gi et løft for de ansattes trivsel og arbeidsmotivasjon. Økt trivsel medvirker blant annet til stabilitet i legegruppen, og vil gi et bidrag til å bedre rekrutteringsutfordringene til Finnmarkssykehuset HF. Forventninger om en bedret framtidig arbeidssituasjon og forutsigbarhet med tanke på sykehusets framtid, vil kunne ha betydning for de ansattes vilje til å gå med på endringer i arbeidsmåte og organisering, som er nødvendig for å oppnå 91

134 økonomisk bærekraft. Disse forholdene taler imot nullalternativet og alternativ 1A. Sett i forhold til byggets levetid utgjør byggeperioden kun en kort periode, og de ulemper som måtte vedkomme de ansatte i byggefasen vil være begrenset sett opp mot tiden de skal arbeide i det nye bygget. Det forventes at de fleste er villige til å godta en periode med forstyrrelser fra byggeaktivitet under forventning om at situasjonen vil bedre seg på sikt. Det forutsettes at bygningsarbeidene legges opp på en måte som sikrer forsvarlig drift av sykehuset. Nybygg på en annen tomt vil kunne spare de ansatte for hovedtyngden av forstyrrelser i byggeperioden, ved at anleggsarbeidet vil foregå på en annen lokalitet. Omfanget av ombygging og utbedring vil være avgjørende for hvor stor effekt tiltaket har for arbeidsmiljøet og trivselen blant ansatte og pasienter. Situasjonen for pasientene Det rapporteres i dag om trekk fra vinduer, dårlig innemiljø og at pasientene bor på 4-mannsrom, noe som er under dagens standard for sykehusbygg. Et nybygg vil derfor trolig medføre en betydelig forbedring av pasientopplevelsen for innlagte pasienter. Nybygg med bedrede pasientforløp og teknologi kan være elementer som kan bidra til å redusere «lekkasjer». De ulike tomtene som vurderes er geografisk nære det eksisterende sykehuset, og påvirker i liten grad reisetiden for pasientene. Lokal leverandør Ved ombygging, nybygg, og/eller eventuell rivning av dagens sykehus, er det grunn til å forvente at lokale leverandører vil kunne tilegne seg flere større anbud, noe som vil bidra til å bevare kompetanse og sysselsetting i regionen. Slike effekter kan kun regnes som samfunnsøkonomisk gevinst dersom det er ledige ressurser som blir benyttet. I motsatt fall vil prosjektet fortrenge annen økonomisk aktivitet og samfunnsnytten blir et null-sum produkt. Integrasjon med øvrig tjenestetilbud i kommunen Sykehuset ligger i dag i sentrumsnære, tettbygde områder, kun 2 km fra bysentrum, og med kort gangavstand til tannklinikk, UiT Campus Hammerfest og Hammerfest Videregående skole. Avstanden til Rypefjord sykehjem er ca. 6 km. Geografisk nærhet til butikker, boliger for ansatte og andre tjenester bør regnes som et gode. Det bør ikke påregnes at eksisterende virksomheter vil flytte etter sykehuset i utstrakt grad dersom det omlokaliseres. Til det anses reisetidene som for korte, og den økonomiske interaksjonen som for liten. De ulike tomtevalgene som vurderes vil kun i mindre grad spille inn på avstanden til bysentrum og boligfelt. Tomten på Strømsnes er alternativet lengst unna sentrum, med en estimert reisetid på ca. 10 minutter med bil. Et eventuelt valg av Strømsnes som lokasjon, vil måtte sees i lys av at kommunen ønsker å utvikle området med industri, boliger og grøntstruktur mm. Et nybygg vil gi muligheter for å utvide tjenestetilbudet i forbindelse med sykehuset, for eksempel ved 92

135 tilrettelegging for apotek, blomsterbutikk, kafé og liknende inne på sykehusområdet. Høye leiekostnader vil være en utfordring for eventuelle leietakere i sykehusarealer. Mulighet for byutvikling Dersom sykehuset flyttes fra dagens beliggenhet, vil det åpne opp muligheter for byutvikling som ellers ikke er tilstede. Vi er ikke kjent med at det foreligger konkrete planer for hva sykehustomta eventuelt vil brukes til, men både offentlig virksomhet, næringsbygg og private boliger bør være aktuelt. Faglig samarbeid og utvikling av fagmiljø UiT Campus Hammerfest tilbyr sykepleierutdanning på bachelornivå, og planlegger å starte opp en hospiteringsordning i samarbeid med sykehuset. Muligheten for praksis ved sykehuset ansees å være viktig for at flere skal søke seg inn på medisinsk fagutdanning. Den tette samlingen av helsefagmiljøene på sykehuset, UiT, tannklinikken og Hammerfest VGS kan være gjensidig positivt for samtlige av institusjonene, noe som taler for å bevare dagens beliggenhet. Samlet vurdering av de fire alternativene 0-alternativet må bli med over i en konseptfase både fordi tidligfaseplanlegging krever det og fordi det er et alternativ som kan måtte velges hvis nytt bygg må utsettes til den samlete økonomiske vurderingen er at helseforetaket og regionen kan påta seg et slikt løft. Det synes ikke hensiktsmessig å ta med alternativ 1A videre til konseptfasen. Alternativet er svært kostbart og gir ingen synlige gevinster utenom bedre inneklima for kontorfløyen. Det er en forutsetning for alle nybyggprosjekter at helseforetaket kan dokumentere bærekraft. Både alternativ 1B og 3 anbefales å tas med over i konseptfasen under den forutsetning at det samtidig igangsettes et prosjekt som utvikler de driftseffekter det er skissert muligheter for. Sensitivitetsvurderinger Forhold som vil påvirke de økonomiske resultatene er: Størrelsen på sykehusbygget vil påvirke kostnadene. 1 % arealreduksjon vil endre kostnadene med omlag 20 millioner kroner. Byggekostnad per kvadratmeter vil påvirke de endelige kostnadene på linje med endringer i arealet. Om renten endres med 1 %, det vil si fra 2,5 % til 3,5 % eller motsatt vei, vil kostnadene knyttet til lån endre seg med omlag 20 %. Sett over de siste 25 årene er renten nå historisk lav. Et gjennomsnitt for disse årene ligger på noe over 5 %. Økt prisstigning vil redusere belastningen for en investering over år. Prisstigning har vært ganske stabil på nåværende nivå de siste 25 år. 93

136 14 Evaluering, drøfting og anbefaling hva er «liv laga» Tomtene Kriterier for lokalisering er valgt ut og forankret i Hammerfest sykehus sitt dokument om «Kriterier for vurdering og valg av tomtealternativer». For vurdering av hvilken tomt som er best, er tomtene sammenstilt i en matrise med en kortfattet beskrives av faktiske forhold til kriteriet og faglige vurderinger samt ut fra i hvilken grad de oppfyller kriteriet. Skalaen ved vurdering av måloppnåelse er i hovedsak utarbeidet med utgangspunkt i lover, forskrifter, normer, statlige mål og kommunale mål. Ikke alle mål er kvantitative og det er da oppgitt hvile kvalitative kriterier som er lagt til grunn for vurderingen. Alle alternativene er vurdert i forhold til de fastsatte målene og tilhørende kriterier for vurdering av måloppnåelse. Målene er oppsummert for hvert alternativ og vurdert for hvert hovedområde. Alternativene er også rangert i forhold til hverandre. Rangeringen er ikke slik at det er lik avstand mellom alternativene og tallene kan derfor ikke summeres. Tabell 14-1: Oppsummering og evaluering av målområdene Tema Alt. 0/1 Fuglenes Alt. Storsvingen sør 2A Alt. 2b Storsvingen nord Alt. 3 Rossmolla Tilgjengelighet Tomtas funksjonelle egnethet Planstatus Økonomi og gjennomføring Miljømessige og tekniske forhold: 6 Andre samfunnsmessige konsekvenser Konklusjon Alt. 4 Strømsnes Tabell 14-1 viser oppsummeringen og en samlet vurdering. I de samlede vurderingene er det først og fremst målene som havner med rød totalvurdering som er tillagt vekt. Av de vurderte tomtene kommer Fuglenes (Alt 0, 1A og 1B) og Rossmolla (alt 3) gunstigst ut, de øvrige tomter anbefales det ikke å gå videre med. Alternativ 2B har dårlig måloppnåelse på tomtas funksjonelle egnethet fordi den er for liten og nødvendig utvidelse vil medføre inngrep i arealer som er regulert til bolig og allerede under realisering. Alternativ 2A, 2B og 4 vurderes å ha så store utfordringer i forhold til snødrift at tomtene ikke er egnet 94

137 til lokalisering av et sykehus med de krav til tilgjengelighet som stilles her. Alternativ 4 kan heller ikke anbefales ut fra tekniske forhold og samfunnsmessige konsekvenser. Det er kostbart å bygge ut teknisk infrastruktur hit og positive ringvirkninger for Hammerfest by reduseres ved å trekke den viktigste arbeidsplassen ut av byen. Alternative utbyggingsløsninger Faglig og økonomisk sett vurderes 0-alternativet minst gunstig, og varigheten av 0-alternativet bør kortes inn så mye som mulig. Alternativ 1B og alternativ 3 med nytt sykehus på Rossmolla vurderes som de mest gunstige. Sett i forhold til alternativ 1B, som også resulterer i et helt nytt sykehus, er fordelen med alternativ 3 at det kan bygges raskere og på en ny tomt uavhengig av eksisterende sykehusdrift. Ved alternativ 1B vil belastningen i forhold til bygging nært eksisterende sykehus være større, og alternativet vil kreve grundigere planlegging mht sykehus i drift og også lengre tid pga. etappevis utbygging. Byggeperioden vil her være mer krevende for sykehusdriften enn ved alternativ 3. Fordelen med alternativ 1B er større fleksibilitet i forhold til å strekke utbyggings- og investeringstakt over lengre tid. Alternativ 1A innebærer at det bygges nytt for kontor/enklere behandlingsfunksjoner og at eksisterende bygninger bygges om for de mer teknisk- og volum-krevende arealene, som eksisterende bygninger i mindre grad er egnet for å huse. Dette vil være en uheldig løsning, og alternativet anbefales ikke videreført. Løsningen burde heller være at de mer krevende funksjonene legges til nytt bygg, og at eksisterende bygninger bygges om til enklere funksjoner som kontor, poliklinikker og dagbehandling, som lettere kan innpasses i de eldre bygningene. Dette ville tilsvare første etappe av alternativ 1B kombinert med ombygging av eksisterende. 95

138 15 Program- og konseptutvikling (PKU), plan og mandat Sykehusbygg har fått i oppdrag fra RHF ene å revidere veileder for tidligfaseplanlegging. Dette arbeidet avsluttes i løpet av februar Modellen for prosessen fra utviklingsplan til ferdig forprosjekt er i utkastet til veileder illustrert slik: KSK : KVALITETSSIKRING UTVIKLINGSPLAN B0 : GODKJENNING UTVIKLINGSPLAN B1 : GODKJENNING PROSJEKTSTRATEGI BL: VALG AV LOKALISERING BT: VALG AV TOMT B2: VALG AV ALTERNATIV FOR UTDYPING I DEL 2 KSK : KVALITETSSIKRING FØLGEEVALUSERING B3 : ENDELIG VALG AV KONSEPT (LÅNESØKNAD HOD) B4 : INVESTERINGS- BESLUTNING Nasjonale og regionale føringer Nasjonale helse- og sykehusplaner Kvalitet og pasientsikkerhet UTVIKLINGSPLAN Fremtidig utviklingsretning Organisasjon og ledelse Samhandling og oppgavedeling Kompetanse Teknologi og utstyr Bygg KSU B0 PROSJEKT- INNRAMMING Forslag til: -Mandat for neste steg -Prosjektstrategi og avgrensning B1 PROGRAM- OG KONSEPTUTVIKLING DEL 1 Hovedprogram Konseptutvikling Utredning av alternativer Valg av alternativ som skal videreføres og utdypes i del 2 B2 PROGRAM- OG KONSEPTUTVIKLING DEL 2 Videreføring og utdyping av valgt hovedalternativ gjennom skisser og tilhørende kalkyler og utredninger. KSK B3 FORPROSJEKT Bearbeidelse av valgt konsept B4 AVKLARING LOKALISERING BL AVKLARING TOMT BT Figur 15-1 Steg og beslutningspunkter fra Utviklingsplan til og med Forprosjekt Konsekvensen for Hammerfest vil være at den nye veilederen vil være gjeldende for neste steg, som fra nå av kalles program- og konseptutvikling. Nye Hammerfest sykehus blir et av de første prosjektene som går inn i neste steg med den nye veilederen som grunnlag. NHS vil samtidig være et overgangsprosjekt ved at det foreligger en Idèfaserapport ved oppstart av program- og konseptutvikling. Den nye veilederens beskrivelse av steget «Prosjektinnramming» forutsettes ivaretatt av Idefasen med mandat for Program- og konseptutvikling. For å tilfredsstille kravet til «prosjektinnramming» vil det i tillegg til Idèfaserapporten være behov for å avklare spørsmål om økonomiske rammer og eventuelt andre viktige føringer for gjennomføring av Program- og konseptutvikling. Formålet med Prosjektstrategi og mandat for PKU er å ha et felles styringsgrunnlag for alle som arbeider i prosjektet. Dokumentet skal angi rammer og krav som er fastlagt og beskriver mål og strategi som prosjektet skal følge. Alle planer, budsjetter og aktiviteter som utføres, skal være forankret i plandokumentet. Det er de overordnede forhold for program- og konseptutvikling som beskrives i dette dokument. En ytterligere nedbryting og detaljering vil bli inkludert i Prosjektstrategi for Program- og konseptutvikling som utarbeides etter behandling av Idèfaserapporten i FIN HF og Helse Nord RHF. Dette dokumentet vil oppdateres jevnlig etter hvert som ny styringsinformasjon blir tilgjengelig. Prosjekt og prosjekteier Prosjektet benevnes til daglig: Finnmarkssykehuset HF, (FIN HF) Nye Hammerfest sykehus (NHS). Idèfaserapport utarbeidet i 2016 danner bakgrunnen for igangsetting av arbeidet i neste steg som er 96

139 program- og konseptutvikling. Finnmarkssykehuset HF er prosjekteier og leder prosjektets styringsgruppe. Prosjektet omfatter utredning av flg. alternativer for Nye Hammerfest sykehus: Alternativ 0 Teknisk oppgradering (Fuglenes) Alternativ 1b Gradvis ombygging og nybygg på eksisterende tomt (Fuglenes) optimert for 50 % utvidelse samt anvisning av mulig plassering av et senter med Campus og/eller kommunale omsorgsboliger/ sykehjem Alternativ 3 Utbygging på ny tomt Rossmolla, optimert for 50 % utvidelse, samt anvisning av mulig plassering av Campus og kommunale funksjoner (omsorgsboliger/sykehjem) Program- og konseptutredningen skal dekke kravene for utredning gitt i den nasjonale veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (ny veileder, planlagt godkjent februar 2017), tilpasset øvrige rammebetingelser gitt av HN RHF og Finnmarkssykehuset HF. Overordnede rammer for Program- og konseptutvikling Formål og rammer: Målet med program- og konseptutvikling i neste steg er å utvikle et faglig godt grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativet som best oppfyller målene innenfor definerte rammer. (ref. ny veileder for tidligfaseplanlegging) Den nye veilederen har fjernet Idefasen og erstatter overgangen mellom utviklingsplan og programog konseptutvikling med et steg som kalles «prosjektinnramming» som skal resultere i en prosjektstrategi og et mandat for det neste steget. For Nye Hammerfest sykehus foreligger det en Idèfaserapport. Et eventuelt behov for ytterligere avklaringer i forhold til prosjektstrategi og mandat utover det som beskrives i dette kapittelet i Idèfaserapporten, gjøres gjennom utarbeiding og godkjenning av Prosjektstrategi for Program- og konseptutvikling Etter ny veileder vil dette steget være todelt. I første del av Program- og konseptutvikling utarbeides Hovedprogrammet for Nye Hammerfest sykehus. Hovedprogrammet skal avklare virksomhetsinnhold, dimensjoneringsgrunnlag, organisatoriske virkninger og overordnede funksjonelle og tekniske krav til bygg, utstyr og infrastruktur. Basert på hovedprogrammet starter arbeidet med å utvikle og utrede alternative konsepter. For NHS foreligger det en tilrådning i Idefasen om to alternative tomter, Fuglenes hvor dagens sykehus ligger (0-alternativet og alternativ 1B) og Rossmolla (alternativ 3). Nybygg på de to alternative tomtene vil ha ulik framdrift, investeringspådrag og påvirkning på drift av eksisterende sykehus. Det er derfor viktig at de to alternativene (1B og 3) beskrives tilstrekkelig godt tidlig i del 1 med tanke på: gjennomføring og framdrift 97

140 rokadebehov og påvirkning av drift (1B) økonomi investeringspådrag slik at det blir mulig for Finnmarkssykehuset HF å gjøre et valg mellom de to tomtene og utbyggingsløsningene (alt nytt på en gang eller etappevis utbygging til helt nytt sykehus på eksisterende tomt) tidlig i del 1. I del 2 av program- og konseptutvikling utarbeides skisseprosjekt på ett konsept på valgt tomt. Utredningene omfatter alle aktiviteter som kreves for å velge det best egnede konseptet, og utvikle dette til et nivå hvor eieren med akseptabel sikkerhet kan treffe beslutninger om gjennomføring av forprosjektet. Det skal utarbeides en konseptrapport, som sammen med rapport fra KSK (kvalitetssikring av konseptvalg), vil være beslutningsgrunnlaget for styrebehandlingene i Finnmarkssykehuset HF og Helse Nord RHF (B3). Konseptrapporten og KSK danner også grunnlag for lånesøknad til departementet og eventuell godkjenning etter spesialisthelsetjenesteloven. Konseptrapporten skal baseres på de samfunnsmål og effektmål som er definert for prosjektet. Resultatmålet for Program- og konseptutvikling er å komme frem til beslutning om valg av alternativ og videreføring i forprosjekt. Samfunnsmål Det overordnede samfunnsmålet for Nye Hammerfest sykehus er «å sikre godt og effektivt spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i foretakets ansvarsområde». Prosjektet skal basere seg på de nasjonale føringer, Helse Nord sine planer og Finnmark befolknings behov. Målet for Finnmarkssykehuset er å være førstevalget blant helsepersonell og pasienter. For å være førstevalget skal foretaket jobbe for en økonomisk bærekraftig virksomhet, og jobbe med pasientfokus, samhandling, oppgavedeling og rekruttering for å løse dagens og framtidige utfordringer. Dette ligger til grunn for arbeidet med virksomhetsalternativer i idéfasen for Nye Hammerfest sykehus. For flere detaljer om mål og strategier vises det til strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF Pasientens helsetjeneste en endret pasientrolle brukerperspektivet I sin første sykehustale i januar 2014 uttalte Helse- og omsorgsminister Bent Høie at hans mål var: «Mitt prosjekt som helse- og omsorgsminister er å skape pasientens helsetjeneste» Han definerte i talen at det blant annet handler om å heve kvaliteten, korte ned ventetider, og gi pasienten større frihet til å velge behandlingssted. Et annet viktig premiss for organisering av helsetjenestene er prinsippet om «ingenting om meg uten meg» - som innebærer at pasientene i langt større grad skal involveres i eget behandlingsforløp og at de skal ha innflytelse på systemnivå når det gjelder planlegging og organisering av helsetjenester. For Nye Hammerfest sykehus innebærer dette at planleggingen må ha pasientens helsetjeneste som 98

141 ledetråd. Hvordan planlegges et sykehus for framtidas pasienter i pasientenes perspektiv? Effektmål Nye Hammerfest sykehus skal planlegges slik at det sikrer dimensjonering, driftskonsept samt oppgave- og funksjonsfordelinger som ivaretar et langsiktig perspektiv og behov for spesialisthelsetjenester får løsninger som fremmer god logistikk, hensiktsmessig pasientflyt og effektiv bemanning blir fleksibelt i forhold til framtidig behov blir attraktivt som arbeidsplass blir «pasientens sykehus»; oppleves effektivt, trygt og være helsefremmende blir en samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjeneste, kommunale helsetjenester og utdannings- og forskningsinstitusjoner Resultatmål Prosjektets resultatmål for Program- og konseptutvikling er at: Konseptrapporten skal være ferdig til samlet behandling i styringsgruppen primo 2018, forutsatt oppstart 1.kvt KSK skal være gjennomført parallelt med Program- og konseptutvikling slik at den KSKrapporten ligger til grunn sammen med Konseptrapporten for behandling i styringsgruppe og for styrebehandling. Fasen skal samlet sett gjennomføres innenfor en økonomisk ramme på ca 16,5 MNOK. I denne rammen inngår ikke kostnader for de sykehusansattes bruk av tid til medvirkning.. Konseptrapporten gir tilstrekkelig grunnlag for å beslutte om forprosjekt skal igangsettes, slik at styrene for Finnmarkssykehuset HF og Helse Nord RHF kan ta stilling til igangsetting av neste steg som er videreutvikling av valgt konsept gjennom forprosjekt. Prosessen er gjennomført med avtalt medvirkning i en åpen og transparent prosess Rammer for prosjektet Til grunn for videreføring av arbeidet med Nye Hammerfest sykehus fra Idefase til Konseptfase ligger følgende dokumenter: Grunnlagsdokumenter Nasjonal sykehusplan Regionalt planverk Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset HF Idèfaserapport Nye Hammerfest sykehus Investeringsplan for Helse Nord RHF Investeringsplan for Finnmarkssykehuset HF med bærekraftanalyse Beslutningsdokumenter Styrevedtak i Finnmarkssykehuset HF, behandling av Idèfaserapporten Styrevedtak i Helse Nord RHF, behandling av Idèfaserapporten 99

142 Evaluering av alternativer Det rette prosjekt skal gjøre Finnmarkssykehuset i stand til å levere spesialisthelsetjeneste til befolkningen, med god kvalitet i tjenesten og god kvalitet i bygningsmessige løsninger både for pasienter og ansatte. Gjennomførbarhet forutsetter at alternativet kan gjennomføres innenfor investeringsrammen som gis av Finnmarkssykehuset HF/ Helse Nord RHF, at driftsøkonomien kan bære lånekostnadene og at alternativet er løsbart på aktuell tomt. Idèfaserapporten konkluderer med at nytt sykehus på to av tomtene som er utredet, fyller kravet til å være «liv laga» Ved gjennomført Program- og konseptutvikling skal det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon som gir grunnlag for evaluering og anbefaling av «det beste» alternativet. Tidlig i første del av Program- og konseptutvikling skal det tas beslutning om valg av tomt (BT). Det velges virksomhetsmessige konsepter som testes ut i forhold til løsninger på de ulike tomtealternativene. På beslutningspunkt B2 velges det konseptet som videreføres til detaljering av konsepter og skisseprosjekt, med alle tilhørende utredninger. Med utgangspunkt i Konseptrapport og KSK besluttes (B3) det om investeringsprosjektet bør gjennomføres eller om man blir stående igjen med 0-alternativet. Grunnlag for sammenligning av alternativer er utarbeidet som del av Idèfaserapporten, basert på samfunnsmål og effektmål, Finnmarksykehusets strategiske fokusområder i strategisk utviklingsplan og kriteriene listet i tidligfaseveilederen. Hovedgruppering av kriteriene er vist i tabellen under. Ved endelig utarbeidelse Prosjektstrategi for Program og konseptutvikling bør evalueringskriteriene og vekting av dem kvalitetssikres og evt. oppdateres dersom det har kommet nye føringer eller rammebetingelser som vil kunne ha innvirkning på vurderingen. 1-3 evalueres kvalitativt, mens 4 er en kvantitativ evaluering (beregning). Til sammen dekker 1-4 Liv laga - vurderingen. Tabell 15-1 Evalueringskriterier og vekting Evalueringskriterier Vekting Type evaluering 1. Sykehusets Kjernevirksomhet 60% 2. Bygg- og eiendomsutvikling 20% 3. Lokalisering og tomtevalg 20% SUM 100% 4. Økonomi (investering og drift, bærekraft) Kvalitativ evaluering (Liv laga: 1 Relevans) Evaluering av økonomi (Liv laga: 2 Gjennomførbart og 3 levedyktig) Gjennomføring av Program- og konseptutvikling Framdrift og ressursbruk vil bli nærmere beskrevet når ny Veileder for tidligfaseplanlegging av 100

143 sykehus er besluttet i styret for Sykehusbygg i februar Den nye veilederen skal deretter på høring i de regionale helseforetakene, slik at endelig versjon ikke vil foreligge før i løpet av første halvår Hovedaktiviteter som skal gjennomføres i Program- og konseptutvikling: Det foreligger en Idèfaserapport for Nye Hammerfest sykehus. Det er derfor ikke nødvendig å gjennomføre veilederens «Prosjektinnramming». Utarbeiding av mandat og prosjektstrategi må sikre at det fanger opp kravene til innramming i tråd med ny veileder. Del 0: Utarbeide mandat og prosjektstrategi for Program- og konseptutvikling Med utgangspunkt i Idèfaserapporten og styrebeslutningene i Fin HF og Helse Nord RHF utarbeides mandat og prosjektstrategi for Program- og konseptutvikling. Prosjektstrategien skal gi endelige føringer for PKU og avklare økonomiske rammer og eventuelle større viktige uavklarte spørsmål fra SU og Idèfase. Del 1 av Program- og konseptutvikling I tråd med utkastet til ny veileder for tidligfaseplanlegging skal første del av PKU utarbeide hovedprogram og alternative konsepter for løsning av hovedprogrammet. Nye Hammerfest sykehus har to alternative tomter som i utgangspunktet vil gi ulike løsninger. Spørsmålet om valg av tomt må avklares så tidlig som mulig i første del av PKU. A) Utarbeide hovedprogram med sine fem deler: 1 Virksomhetsinnhold, dimensjoneringsgrunnlag og funksjonelle krav 2 Overordnede tekniske krav 3 Overordnet program utstyr 4 Overordnet program IKT 5 Romprogram Hovedprogrammet erstatter Hovedfunksjonsprogram (HFP), Delfunksjonsprogram (DFP), Hovedprogram utstyr (HPU), Overordnet teknisk program (OTP) og Prinsipper for person og vareflyt (PPV) Under punkt 1 skal grunnlag og data fra idefasen kvalitetssikres og evt. tilpasses og presiseres. B) Utrede de to alternative tomtene for beslutning Mulige løsninger av konseptet på de to tomtene utredes til et nivå som gir grunnlag for beslutning (BT) om tomtevalg tidlig i første del. Gjenstående tid av del 1 må ha fokus på ulike måter å løse konseptet innenfor valgt tomt, slik at beslutning om hvilket konsept som skal etterprøves gjennom skisseprosjekt kan tas ved overgangen til del 2. (B2) Del 2 av PKU Utarbeid skisseprosjekt for valgt konsept med alle tilhørende utredninger. Skisseprosjektet skal dokumentere at valgt konsept svarer til funksjonelle behov slik de er utredet og beskrevet i Idefase 101

144 og Hovedprogram, at det ligger innenfor kostnadsrammen for Nye Hammerfest sykehus, og at det gir løsninger som muliggjør effektivisering og dermed sikrer framtidig bærekraft. Utarbeidelsen av skisseprosjektet skal gjennomføres med fokus på å avdekke og velge den mest bærekraftige løsningen for et fremtidig sykehus i Hammerfest. Det skal arbeides med arealbehov, overordnede funksjonssammenhenger, estetiske og tekniske konsept, helhet og økonomisk bæreevne. Ved avslutning av del 2 av PKU skal det foreligge en Konseptrapport som sammenstiller delutredningene, evaluerer valgt konsept mot kriteriene som er satt opp for NSH og gir en anbefaling til videre behandling. Anbefalingen vil være at prosjektet går videre til forprosjekt (nybygg) med valgt alternativ, eller at det ikke foreligger finansieringsevne eller bæreevne for nybygg, slik at 0- alternativet med sine begrensninger blir stående. Konseptrapporten skal ha følgende vedlegg: Hovedprogram (med delelementer beskrevet tidligere) Skisser og modeller av valgt alternativ(spr) med tilhørende kalkyler Forslag til mandat for forprosjektet. Eventuelle andre vedlegg Ekstern kvalitetssikring av konseptvalg (KSK) skal gjennomføres for alle prosjekter med forventet prosjektkostnad over 500MNOK. Kvalitetssikringen kan gjennomføres som en følgeevaluering eller som en ett-punkts kvalitetssikring knyttet til B3. Siden prosessen med Program- og konseptutvikling for Hammerfest gjennomføres etter ny veileder anbefales at KSK gjøres om en følgeevaluering. Det utarbeides en sjekkpunktliste tilsvarende det som er gjort for utviklingsplaner. Fremdrift og plan for Program- og Konseptutvikling Det vil være usikkerhet knyttet til framdrift og ressursbruk for Program- og Konseptutvikling inntil endelig versjon av ny veileder er godkjent av de regionale helseforetakene. En foreløpig skisse, basert på eksisterende veileder vises her, med sluttføring av endelig Konseptrapport etter KSK 13 mnd. fra formell oppstart som først kan skje etter styrebehandling i HF og RHF i februar Rapportene vil med denne skissen kunne foreligge til sluttbehandling i løpet av våren Aktivitetene i framdriftsplanen vil tilpasset ny veileder når denne er sluttbehandlet. 102

145 Tabell 15-2 Utkast framdriftsplan Program- og konseptuvikling MND PKT AKTIVITET DATO Før vedtak; rigging av prosjektet: Organisering, mandater, opplæring, møtepl etc 1 Oppstartsmøter, alle delprosesser 2 Organisasjonsutvikling og virksomhetsalternativer, input til HFP, DFP, OTP, HPU 3 Businesscase-studier 4 Bestilling opsjon arkitekt- og rådgivergruppe; avklaring timeudsjett m.m. 5 Programmering; HFP-virksomhet, DFP, OTP, HPU 6 Tomtekartlegging; geotekniske undersøk, kartl overordn infrastr 7 Eksterne parter, defineringsprosess; felles avklaringsmøter 8 Skisser overordnet nivå alt 0, 1, N 9 Skisseprosjekt alt 0, 1, N 10 Person- og vareflyt 11 Kostnadskalkyler, samf konsekvenser og øk bæreevne 12 Usikkerhetsanalyse 13 Mandat, budsjett, styringsdokument for neste fase m.m. 14 Konseptrapport 15 KSK (konkurranse, kontrahering og utførelse) 16 Valg av konsept 17 Revisjon etter KSK og konseptvalg, og ferdigstilling endelig rapport Organisering av Program- og konseptutvikling Videre organisering vil bli avtalt med FIN HF når veilederen foreligger og det videre samarbeidet med UiT og Hammerfest kommune er nærmere avklart. Det beskrives i Prosjektstrategi og mandat for PKU. Evaluering Prosjektet bør gjennomføre evaluering knyttet til effektmålene før og etter gjennomført utbygging (pre- & postoccupancy evaluation). Evalueringsområder, indikatorer og metode beskrives initialt i Program- og konseptutvikling, og tas inn i Prosjektstrategien for Nye Hammerfest Sykehus. Vedlegg Tomteanalyse versjon_01, vedl.1 Mulighetsstudier av Finnmarkssykehuset HF- Nye Hammerfest sykehus, vedl.2 Funksjonell egnethet, vedl.3 Eksisterende bygningsmasse og tiltak og kostnader i alternativene, vedl.4 Økonomiske analyser, vedl.5 Klimarapport versjon_01, vedl.6 Dimensjoneringsrapport Nye Hammerfest sykehus, vedl.7 1. Framskriving 2. Liste over deltakere i medvirkningsgrupper Foreløpig utkast til ny veileder for tidligfaseplanlegging som orientering, vedl.8 103

146 Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Hovedprogram Nye Hammerfest sykehus Del I Funksjonsprogram SYKEHUSBYGG

147 Tittel : NHS Prosjektnummer Prosjekt Type rapport/ dokument UTARBEIDET AV navn Sykehusbygg HF Anneli Tyvold AT CB Liv Haugen BEHANDLINGSPROSEDYRE Oversendt for Forventet dato for behandling behandling Instans Dato for behandling HN RHF FIN HF SYKEHUSBYGG

148 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 3 av Innhold 1 Innledning Hensikt Funksjonsprogram for Nye Hammerfest sykehus Konseptvalg (oppsummering) Resepsjon... Feil! Bokmerke er ikke definert Sengeavdeling/Pasienthotell... Feil! Bokmerke er ikke definert Poliklinikk... Feil! Bokmerke er ikke definert BUP og Barneavdeling/føde/barsel og Gyn og barnehabilitering.... Feil! Bokmerke er ikke definert Operasjon... Feil! Bokmerke er ikke definert Akuttmottak... Feil! Bokmerke er ikke definert Bildediagnostikk... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.3 Prosess og medvirkning Fremtidens virksomhet Bemanning Aktivitet og framskriving Aktivitetsframskriving Kapasitets og arealberegning Arealstandarder og dimensjonering Vurdering av kapasiteter Konklusjon kapasiteter Overordnede prinsipper for funksjonsplanlegging Smittevern... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.2 Prinsipper for person og vareflyt Pasienter og besøkende Personell (Marte) Varelogistikk Funksjonsområder Opphold, somatikk Sengeområde Barn i sengeområder Barnehabilitering Føde/barsel Pasienthotell Intensiv og tung overvåkning (TOV) Undersøkelse og behandling, somatikk, PHV, TSB Akuttmottak, legevakt, observasjonsplasser og ambulansetjeneste Akuttmottak Observasjons plasser SYKEHUSBYGG

149 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 4 av Ambulansestasjon Operasjon, sterilsentral, dagkirurgiske dagplasser og postoperativ overvåking Postoperativ overvåkningsenhet Sterilsentral Poliklinikk, spesialrom og medisinsk dagbehandling Poliklinikk psykisk helsevern(phv) og rusbehandling (TSB) Poliklinikk somatikk Dagbehandling Bildediagnostikk Medisinsk service Kliniske støttefunksjoner Laboratoriemedisin Apotek og legemiddelhåndtering Ikke medisinsk service Varemottak, sentrallager, sentralkjøkken og avfallshåndtering... Feil! Bokmerke er ikke definert Renhold, tøyhåndtering og sengehåndtering... Feil! Bokmerke er ikke definert Arealer for IKT drift og medisinsk teknologi FDVU Administrasjon, kontorer, møterom, undervisning og forskning Personalservice (Anneli) Pasientservice adkomst og utreise Tekniske arealer (Finn) Grønt sykehus (Finn) Trafikkarealer (Bjørn) Prehospitale tjenester Utomhus (Christian) Integrering av arealer fra eksterne UiT og HK (Christian) Samarbeid med Hammerfest kommune Ikke medisinske servicefunksjoner og samarbeid med andre aktører Ny driftsmodell for Hammerfest sykehus Ny virksomhetsmodell for Nye Hammerfest sykehus medfører endret driftsmodell. Arbeidet med å beskrive ny driftsmodell vil bli skissert i ulike konsepter. I et nytt sykehus vil viktige funksjoner samles og gi en forbedret pasientflyt og tjenestelogistikk. Videre detaljering av dette vil fortsette utover i konseptfasen og i senere faser Samlet nærhetsbehov mellom funksjonsområdene (Anneli, Marte og Elisabeth) Nærhetsbehov poliklinikk Nærhetsbehov sengeområde Nærhetsdiagram for akuttmottak Organisasjonsutvikling SYKEHUSBYGG

150 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 5 av 1 Innledning 1.1 Hensikt I styresak april 17 vedtok Helse Nord RHF Styringsdokumentet, som førende mandat for konseptfasen. "Styret godkjenner styringsdokument for konseptfasen for Nye Hammerfest Sykehus, og ber adm. direktør legge frem rapport fra konseptfase del 1 og forslag til endelig konsept og tomtevalg, når rapport foreligger, tentativt oktober 2017"." Funksjonsprogram for Nye Hammerfest sykehus er del I av et samlet hovedprogram for nytt sykehusbygg på Rossmolla, og beskriver virksomhetsinnhold, dimensjonering og arealbehov, samt overordnede funksjonelle krav til bygg og infrastruktur. Funksjonsprogrammet er utarbeidet i henhold til «Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter», samt Veileder for Hovedfunksjonsprogram utgitt av Helsedirektoratet i januar Inndeling i funksjoner og navn på rom følger «Klassifikasjonssystem for sykehusbygg», utgitt av Helsedirektoratet (v , ). Romprogram er utviklet med utgangspunkt i Standardromskatalogen som er utviklet av Sykehusbygg HF, og framkommer som resultat av framskriving av aktivitet og beregning av kapasitetsbehov. (kap.2) Funksjonsprogrammet omfatter kun netto funksjonsarealer, og ikke arealer for tverrgående trafikk og tekniske rom. Netto funksjonsareal er beregnet på bakgrunn av framskrevet kapasitetsbehov og arealstandarder, se kap 2. Støttearealer som inngår i arealstandardene for hvert funksjonsområde er beskrevet. Funksjonsprogrammet skal: beskrive dagens funksjon, samt krav til og konsekvenser av fremtidig utvikling og endring, inneholde oppdaterte og kvalitetssikrete data om aktivitet, kapasitet, bygg og bemanning beskrive dimensjoneringskriterier og utnyttelsesgrader og dokumentere beregning av fremtidig aktivitet, kapasitetsbehov og arealbehov beskrive fremtidig driftsmodell med driftsøkonomiske konsekvenser beskrive prinsipper for person og vareflyt beskrive nærhetsbehov mellom funksjoner og rom definere funksjonelle krav til de ulike funksjonsområdene som skal inn i bygget utarbeide arealberegninger og romlister som underlag for skisser I styringsdokumentet beskrives at Hovedprogrammet skal avklare «Konsekvenser av at universitetsog kommunale arealer blir etablert i tilknytning til det nye sykehuset» Når Funksjonsprogrammet skrives er det ikke avklart om Universitetet i Tromsø skal etablere egne lokaler i tilknytning til sykehuset. Hammerfest kommune har besluttet å bygge parkeringshus på 322 plasser i tilknytning til sykehusutbyggingen. Kommunen har besluttet at de har behov for 5000m2 til SYKEHUSBYGG

151 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 6 av en enhet for eldre (sykehjem, omsorgsboliger eller tilsvarende) i tilknytning til sykehuset. Det er besluttet at areal til kommunal legevakt skal etableres i sykehuset, i tilknytning til akuttmottaket. Utover legevakt har eventuelle arealer til eksterne (kommunen og universitetet) ingen påvirkning på funksjonsarealer i NSH. 1.2 Konseptvalg Resepsjon Det er planlagt med resepsjon i sykehusentréen. Den vil ikke være døgnbemannet men ha lengre åpningstider da FIN HF har vedtatt fra 6 timer til 8 timers åpningstider på poliklinikk. Det vil som i dag være verter på sykehuset. Pasientene vil sjekke inn via automatiske innsjekkingsterminal Sengeavdeling/Pasienthotell Hovedprinsippet for planlegging av framtidige sengeområder i Hammerfest sykehus bygger på fleksibilitet for fremtidige endringer. Generelle sengeområder med underinndeling i sengetun (grupper på 7 8 pasienter) understøtter dette. Når dagens fagområder skal planlegges inn i dette vil det legges til rette for at medisin, kir/ort og gyn/barsel/føde/barneavdeling får sine områder, men med samlet utnyttelse av sengekapasiteter og støtterom. Ensengsrom til alle pasienter gir i tillegg til å legge til rette gode forhold for pasientenes privatliv og reduksjon av smitterisiko også en fleksibilitet i utnyttelse av kapasiteten ved at man er uavhengig av hvilke medpasienter som er på samme rom. Desentrale arbeidsstasjoner vil gi nærhet mellom pasienter og ansatte og legge til rette for stor grad av direkte pasientrelatert tidsbruk. For å sosialisere og få pasientene opp av sengene til daglig aktivitet, sentraliseres oppholdsområdet med nærhet til kjøkken og servering av mat. Pasienthotellet legges i tilknytting til sengeområdene for å øke fleksibiliteten ved behov Poliklinikk Poliklinikken sentraliseres og samlokaliseres mellom PHV/TSB og somatikk. Det planlegges felles ventesone med noe skjermingsmulighet. Arkitektonisk bør ventearealet ikke bære institusjonspreg uten være et godt sted å vente på. For en økt fleksibilitet og best utnyttelse av rommene utformes de generelt, med unntak av spesialrom. Det legges opp til samtalerom, der lengre samtaler, undervisning m.m. kan foregå. Det er i funksjonsprogrammet beskrevet poliklinikk for PHV/TSB med generelle poliklinikkrom og ikke bruk av behandlerkontorer som konsultasjonsrom. Konseptet er nytenkende og gir fleksibilitet og en nøytral arena for pasientenes konsultasjoner. Operasjonsstuen for øye, blir samlokalisert med poliklinikken. Øye har en stor pasientstrøm, anses det funksjonelt å planlegge denne aktiviteten i poliklinikken. Ved småkirurgiske inngrep kan kir/ort utnytte seg av stuen når den er ledig Kvinner og barn Det legges opp til å samle all døgnbehandling tilknyttet kvinner og barn til samme etasje. SYKEHUSBYGG

152 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 7 av For poliklinikk og dagbehandling for barn etableres det en felles enhet for barn somatikk, BUP og barnehabilitering i poliklinikkområdet. Dette for å få tverrfaglig samarbeid, beholde fagmiljøene og nytte felles arealer best mulig. Det legges noen fysioterapiarealer sammen med barneenheten i poliklinikken Operasjon Operasjonsavdelingen er framskrevet med sju operasjonsstuer. En til Ø hjelp og en dedikert til øyeoperasjoner. Det er framskrevet to operasjonsstuer til dagkirurgi), og tre operasjonsstuer for inneliggende pasienter. For å ha en god fleksibilitet, planlegges operasjonsstuene felles uten fysisk skille mellom dag og inneliggende pasienter. Det planlegges med to sløyfer, en for de inneliggende pasientene og ø hjelps pasientene og en sløyfe til dagkir./ SDI pasienter. Dette for at de inneliggende og ø hjelps vil bruke de samme ressurser på sengepost og operasjon. Dagkirurgiske og SDI er planlagt virksomhet og det forventes at den dagkirurgiske virksomheten vil øke til omtrent % av all elektiv virksomhet i fremtiden. Pasientene som kommer til dagkirurgi ankommer til en ekspedisjon og videre inn til en ventesone. I tilknytning til ventesonen, finnes det muligheter for samtale i lukket rom og garderobe for bytte til operasjonsklær. Pasientene får tildelt sin sengebåre eller hvilestol i avvente på operasjon. Pasienten kan selv gå inn til operasjonsstuen eller bli kjørt inn på båreseng. Etter operasjon blir pasienten kjørt ut til ventesone for oppvåking, og forberedelser for hjemsendelse/ utsjekk. Inneliggende og ø hjelps pasienter har sin egen sløyfe og inngang til operasjon. Det planlegges ekstra areal inne på oppvåkningsavdelingen for pasienter med behov for preoperative forberedelser. Postoperativt overvåkes pasientene inntil de returneres til sengeavdelingen Sterilsentral Det planlegges for en felles sterilsentral 24/7. For å utnytte personell og felles areal best mulig, legges sterilsentralen ved operasjonsavdelingen. Det er viktig at det planlegges en god sløyfe av urent /rent utstyr som skop og annet småutstyr fra poliklinikken og andre enheter til sterilsentralen. Det planlegges ikke for noen sterilisering/autoklaveringsmulighet på poliklinikken. En sløyfe med rent og urent gods fra internt fra andre enheter Akuttmottak Til akuttmottak kommer alle ø hjelps pasienter gående eller med bil. Ambulanseinnkjøring er godt skjermet for vær ved overbygning og porter. Det skal være plass til 2 ambulanser i samtidighet. Det legges til rette for saneringsmulighet i dette rommet. Det skal være separat inngang for de som kommer med ambulanse og for de som kommer gående. Traumepasienter kommer direkte til traumerom for stabilisering, behandling og diagnostisering. For de gående pasientene planlegges det med en ekspedisjon og venterom, felles med legevakten Observasjonsplasser Observasjonsplasser planlegges i akuttmottaket for mulighet til observering og behandling av pasient i opptil 24 timer. Dette før å ikke blokkere akuttmottakets undersøkelsesrom, og for å sikre SYKEHUSBYGG

153 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 8 av rask diagnostikk og unødvendig innleggelser pasient og redusere pågang på sengeavdelingene Skadepoliklinikken Skadepoliklinikken samlokaliseres med akuttmottak. Både akuttmottaket og legevakten kan bruke ressursen på ubekvem arbeidstid. Ved å legge til rette for skadepoliklinikken på akuttmottaket kan de ansatte ha lett adkomst ved behov og trenger ikke ha lange gangavstander til en stengt poliklinikk Katastrofeberedskap Det planlegges for et beredskapsrom inntil akuttmottaket. Beredskapsrommet skal oppbevare utstyr og medikamenter som trengs ved utrykning til en katastrofe. Dersom det ved en katastrofe kommer mange pasienter samtidig til sykehuset legges det til rette for mottak av disse i kantine/lms, evt treningssalen Bildediagnostikk Det planlegges for bildediagnostikk nært akuttmottak. Et felles venterom med skjermingsmuligheter og tilstrekkelig areal for mottak av sengeliggende pasienter. Det planlegges for felles manøverrom og et rom for granskning. Bildediagnostikk bør ligge nært poliklinikken for å benytte felles ekspedisjon. 1.3 Prosess og medvirkning Det er opprettet 6 medvirkningsgrupper inndelt etter ulike fagområder. Arbeidsgruppene skal kvalitetssikre og gi innspill i prosessen. Overordnet tverrfaglig gruppe skal ha månedlige møter med Sykehusbygg HF (SB), med fokusområder på logistikk, dimensjonering, teknologi og IKT. Spørsmål som ikke blir besvarte fra OTG eller arbeidsgruppene løftes opp til styringsgruppen. Da vil styringsgruppen definere retning og forutsetninger. Figur 1 Organisering av medvirkning NHS Medvirkning fra brukere, ansatte, tillitsvalgte og vernetjenesten har foregått gjennom en møteserie på 3 møter fra juni 17 til januar 18. SYKEHUSBYGG

154 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 9 av Figur 2 Møteserie kvt.3 og kvt Tema for møteserien har vært kartlegging av tomtevalg, dagens situasjon og beskrivelse av fremtidig mål bilde med fokus på funksjoner og pasientforløp, logistikk, nærhetsdiagram og konsepter samt analysering av arbeidsprosesser og logistikk. 2 Fremtidens virksomhet Hammerfest sykehus er det største akuttsykehuset i Finnmarkssykehuset HF, med akuttkirurgi og fødeavdeling for Vest Finnmark. Akuttsykehus av denne typen vil være spesialisthelsetjenestens «førstelinje» og organiseres for å ivareta den udiagnostiserte pasienten, både ved akutte innleggelser og utredning i poliklinikk. Den typiske pasient i Finnmarkssykehuset (som i mange andre av de mindre lokalsykehusene) i framtida, vil være den gamle pasienten med mange diagnoser og sammensatte behov. Finnmark har i tillegg en befolkning med flere morsmål; nordsamisk, kvensk og norsk i tillegg til innvandrere med forskjellig språklig bakgrunn. Nye Hammerfest sykehus (NHS) skal bygges med fokus på å utvikle pasientens helsetjeneste. Det innebærer: Sykehuset skal signalisere imøtekommenhet gjennom utforming av bygg og organisering av tjenestene. God faglig kvalitet på tjenestene målt gjennom kvalitetsindikatorer, bruk av avviksmeldinger og økt pasienttilfredshet. Enerom som ivaretar konfidensialitet og kommunikasjon mellom pasient/pårørende og helsepersonell, og reduserer risiko for å bli påført sykehusinfeksjoner Fokus på pasienten og pårørende som informerte ressurser i behandlingen Gode tverrfaglige utrednings og behandlingsforløp som reduserer unødvendig ventetid og sikrer riktig tilnærming Gode behandlingsforløp som kjennetegnes av samhandling mellom kommuner og sykehus og mellom sykehusene hvor pasientene får sitt behandlingstilbud SYKEHUSBYGG

155 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 10 av Nye Hammerfest sykehus skal være et moderne og driftseffektivt sykehus. Det innebærer Organisering med fokus på tverrfaglighet og multidisiplinære team Tilgang på ny teknologi for IKT, for diagnostikk og behandling Tilrettelegging for E helse kommunikasjon med pasient i hjemmet, med førstelinjetjenesten og med samarbeidende sykehus og spesialistlegesenter Fokus på gode arbeidsforhold og nærhet mellom viktige funksjoner Tilrettelagte funksjoner for å fremme undervisning, forskning og utdanning Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN), Tromsø har universitetssykehusfunksjon for Finnmarkssykehuset HF. Det er ikke planlagt endret funksjonsfordeling mellom UNN og NHS som utgangspunkt for dimensjonering av NHS. Planlegging og dimensjonering av NHS er gitt ut ifra oppgavefordeling mellom de ulike helsetilbudene i FIN HF. Hammerfest sykehus har HF overgripende funksjon for risikofødsler etter uke 32, for ortopedi, for barn og pediatrisk habilitering. I 2017 har poliklinikken i tillegg til medisin, kirurgi og gynekologi, også poliklinikk for øyesykdommer og ØNH. Sykehuset har ikke døgnplasser for psykisk helse, voksne og barn/ unge, og rusbehandling; det drives ren poliklinisk virksomhet. NHS har som mål å etablere et tettere samarbeid mellom somatikk og psykisk helsevern/ tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det tverrfaglige samarbeidet gir økt forståelse for helheten av pasienten. I Idéfaserapporten ble det vurdert en styrking av fagområdene pediatri, nevrologi, onkologi og revmatologi. I konseptrapporten er det ikke dimensjonert for dette, men vist til fleksibilitet for økt kapasitet. Hammerfest sykehus er utgangspunktet for den ambulerende virksomheten i Vest Finnmark. Foretaksledelsen for Finnmarkssykehuset HF er lokalisert i Hammerfest og det planlegges for administrasjonskontorer inn i nytt bygg. 2.1 Bemanning FIN HF har som resten av landet, utfordringer med rekruttering av helsepersonell. Dette gjelder både sykepleiere, spesialsykepleiere og leger. I 2005 startet Legerekrutteringsprogrammet som et prosjekt finansiert av HOD, Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset med mål om å nå full dekning av legespesialister i Finnmark innen Etter ti år var andelen egne fast ansatte leger økt fra 40 til 80 prosent. Tall fra Helsedirektoratet viser at Helse Nord har økt antall leger i spesialisthelsetjenesten med 37 prosent fra 1998 til Sykehusene i nord har økt mest og har også den høyeste legedekningen i landet med nesten 4 leger per 1000 innbyggere, mens landssnittet er 3,24. FIN HFs oversikt over ansatte på Hammerfest sykehus viser at det vil være ca. 580 årsverk fordelt på ca. 500 stillinger som skal ha sitt hovedarbeidssted i Nye Hammerfest sykehus i 2030, inkl. foretagsadministrasjon. Dette tallet benyttes som underlag for dimensjonering av kontorarbeidsplasser og personalservicefunksjoner inntil tallene er kvalitetssikret. I tillegg kommer pårørende, studenter og eksterne samarbeidspartnere og de som beveger seg og oppholder seg i andre bygg ved Hammerfest sykehus. SYKEHUSBYGG

156 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 11 av UiT Norges Arktiske Universitet tilbyr i dag en sykepleierutdanning på Campus Hammerfest, som er samlokalisert med sykehuset i Hammerfest. I tillegg tar Hammerfest sykehus imot 5. års medisinstudenter fra Tromsø som gjennomfører sin praksis i Hammerfest. Fra 2017 vil Hammerfest sykehus og UIT i tillegg ta imot 12 5.års og 12 6.års medisinstudenter gjennom samarbeidsprosjektet Finnmarksmodellen. Dette kan ha en positiv ringvirkning på ansettelse i fremtiden av sykepleiere og leger. 2.2 Aktivitet og framskriving Det er foretatt framskriving i flere faser i planleggingen av NHS. Det ble først gjort i arbeidet med Strategisk utviklingsplan (SU) for Finnmarkssykehuset HF. Framskrivingen ble utført av Hospitalitet/OEC med utgangspunkt i aktiviteten i 2012, framskrevet til Framskrivingen ble utført på nytt i Idefasen med utgangspunkt i NPR tall fra 2014 framskrevet til 2030, ved hjelp av Framskrivingsmodellen som Sykehusbygg forvalter på vegne av de regionale Helseforetakene. Med basis i ovennevnte forutsetninger er det foretatt en fornyet framskriving i Konseptfasen. Datagrunnlaget for denne er basert på pasientdata fra driftsåret 2015 fra Norsk pasientregister (NPR) og framskrivingshorisonten er endret fra 2030 til Aktivitetsframskriving Framskrivingsmodellen er gjort nærmere rede for i rapporten om framskriving. Aktiviteten i 2015 framskrives med demografisk utvikling, der SSB s middelverdier (MMMM) legges til grunn. For noen utvalgte hoveddiagnosegrupper legges det til en økt vekst utover demografi, som inneholder både forventet epidemiologisk utvikling og etterspørselsvekst. Den inneholder flere endrings og omstillingsfaktorer. Det beregnes omstilling fra døgnopphold til dagbehandling både for kirurgiske og ikke kirurgiske diagnoser, at en del opphold overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten både for døgnopphold og poliklinikk, og at noen pasienter legges på observasjonspost og/eller i pasienthotell som alternativ til innleggelse i sengeavdeling. Gjennomsnittlig liggetid går fortsatt nedover i norske sykehus, og det er også for Hammerfest lagt inn en årlig intern effektivisering for inneliggende pasienter. Polikliniske konsultasjoner øker som resultat av overføring fra døgn til dag og polikliniske behandling, og får i tillegg en 1% årlig vekst for å ta høyde for den etterspørselsveksten som er observert på hele 2000 tallet. Antall operasjoner framkommer ikke med tilstrekkelig presisjon i tallene fra NPR. Sykehusbygg benytter derfor opphold i kirurgisk DRG for å beregne aktivitet på operasjonsstuer. For dagopphold (dagkirurgi) er forholdet 1:1, ett inngrep pr. kirurgisk DRG. Inneliggende pasienter kan ha mer enn ett inngrep pr. opphold, og det legges til et tillegg på 3% for å ta høyde for dette. SYKEHUSBYGG

157 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 12 av Tabell 2 1 Datagrunnlaget som framskrives for et framtidig Nye Hammerfest sykehus Opphold 2015 Antall opphold andel i % Døgn 6407 Døgn øhj ,7 Døgn kir.drg ,3 Liggedager Gj.snitt liggetid 3,98 Dagopphold 1098 Dag kir DRG ,0 Dagopphold dialyse ,0 Polikliniske konsultasjoner Pol.kons. øhj ,1 Pol.kons. Kontroller ,2 SUM alle opphold Kapasitets og arealberegning Kapasitetsbehov i et utbyggingsprosjekt er en konsekvens både av den fremskrevne aktiviteten og beslutning om utnyttelsesgrader. Dette i kombinasjonen med valgte arealstandarder gir netto programareal for de kapasitetsbærende rommene i prosjektet. Ledergruppa i FIN HF har i forberedelsen til Konseptfase for Nye Hammerfest sykehus besluttet at åpningstidene poliklinikk skal endres fra 6 timers til 8 timers effektiv åpningstid. Øvrige dimensjonerende forutsetninger er uendret fra Idefasen. Tabell 2 2 Forutsetninger for kapasitetsberegning Konseptfasen NHS Kapasitetsbærende rom Utnyttelsesgrad Drift dager/ år Drift timer/dag Minutter per konsultasjon/ operasjon 1 Normalseng, voksne 85 % Normalseng, barn 70 % Observasjon 80 % Pasienthotell 75 % Operasjonsstuer, døgn Operasjonsstuer, dagkirurgi Dialyse Kjemoterapi Endoskopier (700-DRG-ene) Eksklusive ØNH Endoskopier ØNH (DRG 701O) Småprosedyrer (800-DRG-ene ekskl kjemoterapi Annen poliklinikk Operasjonstidene som ligger til grunn for beregning av operasjonsstuekapasitet framgår av tabellen. Tidene er gjennomsnittstider, og inkluderer «snutid» SYKEHUSBYGG

158 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 13 av Oppsummering av beregnet behov for kapasitetsbærende rom i idefase og ved bruk av den nye framskrivingsmodell, er vist i tabell 2 3. Tabell 2 3 Oppsummering av beregning av kapasitetsbærende rom fra 2015 tall til 2030 og Arealstandarder og dimensjonering Arealstandarder for kapasitetsbærende rom inkluderer alle støtterom som er nødvendige for funksjonen. For f.eks. sengerom innebærer det at arealstandarden pr. beregne seng også inneholder programareal som skal dekke nødvendige arbeidsbaser, desinfeksjonsrom, lager, medisinrom etc. i et sengeområde. Arealstandardene er erfaringsbaserte med utgangspunkt i nyere norske sykehusprosjekt. Opphold, somatikk Normalsengeområde Sengerom 30 Opphold, somatikk Intensiv Overvåkinsgplass 50 Opphold, somatikk Tung overvåking Overvåkinsgplass 40 Opphold, somatikk Pasienthotell Sengerom, ensengs 25 Opphold, somatikk Observasjon Observasjonsplass 30 Opphold, somatikk Dagområde Dagplass 15 Undersøkelse og behandling, somatikk Operasjon Operasjon 120 Undersøkelse og behandling, somatikk Oppvåkning Overvåkingsplass 16 Undersøkelse og behandling, somatikk Radiologi Undersøkelse 72 Undersøkelse og behandling, somatikk Poliklinikk Undersøkelse 30 Undersøkelse og behandling, somatikk Kliniske spesiallaboratorier Undersøkelse 45 Undersøkelse og behandling, somatikk Kliniske spesiallaboratorier Fødestuer 70 SYKEHUSBYGG

159 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 14 av 2.3 Vurdering av kapasiteter Når man framskriver og beregner et kapasitetsbehov er det alltid forbundet med usikkerhet. Beregningsmodellen forutsetter at alle rom kan utnyttes effektivt innenfor åpningstiden, uavhengig av fagområde. I et utbyggingsprosjekt kan man legge til rette for denne usikkerheten for noen funksjonsområder ved å planlegge for sambruk av rom og fleksible løsninger. De funksjonsområder som er forbundet med stor grad av usikkerhet i denne framskrivingen er spesielt poliklinikk og dagområder. En høy utnyttelsesgrad reduserer kapasitetsbehovet, og gir færre rom for å ivareta aktiviteten. I sykehus har polikliniske konsultasjoner og dagbehandling, ofte i kombinasjon med pasienthotell, en viktig funksjon for å unngå innleggelser. Ved å legge til rette med kontorfunksjoner i tilknytting til poliklinikkområdene kan man uten større ombygginger konvertere arealet til poliklinikk og dagbehandling. Den beregnede økningen i polikliniske konsultasjoner fra mot 2035 på 40 50% utover dagens aktivitet vil være krevende både med tanke på tilgjengelig areal og personell. Utviklingen mot flere typer E helseløsninger vil gjøre det mulig å følge opp mange pasienter uten behov for oppmøte i poliklinikken. Hvilken effekt dette vil ha på rombehov, er ikke tilstrekkelig analysert. Utviklingen av E helsetjenester forutsetter nødvendige beslutninger både innenfor HF og RHF og på nasjonalt nivå. 2.4 Konklusjon kapasiteter Basert på følsomhetsanalyser, og en vurdering av virksomhetsmodellen for Nye Hammerfest sykehus 2035, anbefales det å justere kapasitetene innenfor områdene sengeområder, medisinsk dagbehandling og operasjon. Normalsenger for voksne, herunder senger for tung overvåkning og intensiv er i tråd med framskrevet og beregnet behov. Alle senger for barn er samlet i sengeområdet for barn (ikke forutsatt bruk av observasjon og hotellsenger) og antallet er økt med 1 seng til 5 normalsenger og 3 plasser for nyfødt intensiv. Antall operasjonsstuer er beregnet til 5 utfra kapasitet, i tillegg kommer en stue for øyeoperasjoner og en stue som beredskap for ø.hj og hastekeisersnitt, totalt 7 operasjonsstuer. Dagopphold dialyse kommer ut med et lavt framskrevet behov, fordi det knapt var dialysebehandling ved Hammerfest sykehus i 2015, som er utgangsåret. Dialyseaktiviteten varierer med antall aktuelle pasienter. Ved transplantasjon av en pasient, eller et dødsfall, reduseres antallet behandling med pr. år. Det er derfor langt inn 7 dialyseplasser for å ta høyde for framtidig variasjon. Dagbehandlingsplasser for infusjonsbehandling med legemidler og kjemoterapi er totalt 8 plasser (4+4) Poliklinikken er planlagt med 15 vanlige undersøkelses og behandlingsrom, og antall spesialrom er økt fra 16 til 20 etter nærmere gjennomgang av hvilke spesialrom det er behov for i Hammerfest. 8 timers effektiv utnytting av poliklinikk 230 dager i året vil være en utfordring for NHS, med relativt få legespesialister/sykepleiere å spille på også fordi det er en del ambulering av spesialister ut fra sykehuset til Alta og Karasjok. SYKEHUSBYGG

160 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 15 av Poliklinikk somatikk antall rom UB rom 15 Spesialrom 20 nødvendig støtteareal nettoareal m2 samlet areal 1251 Poliklinikk PHV, barn unge og voksne, TSB antall rom UB rom, samtale 8 kontorarbeidsplasser 29 nødvendig støtteareal nettoareal m2 samlet Overordnede prinsipper for funksjonsplanlegging Ny virksomhetsmodell for Nye Hammerfest sykehus medfører endret driftsmodell. Arbeidet med å beskrive ny driftsmodell vil bli skissert i ulike konsepter. I et nytt sykehus vil viktige funksjoner samles og gi en forbedret pasientflyt og tjenestelogistikk. Videre detaljering av dette vil fortsette utover i konseptfasen og i senere faser. Nytt konsept og nytt bygg vil bidra til nye og mer effektive arbeidsmetoder. I den nye konseptmodellen samles flere store pasientforløp. Dette legger til rette for tverrfaglig samarbeid og organisering som gir mulighet for sambruk av areal og ressurser. Nye Hammerfest sykehus åpner for samhandling mellom somatikk og psykiatri i fellesområder i poliklinikk. Det er derfor lagt inn med samme arealstandard på alle undersøkelsesrom for å få en økt fleksibilitet. I et felles venterom er det ønskelig med å få et skjermet område til den psykiatriske pasient. Teknologisk utvikling legger til rette for nye arbeidsmåter som vil være en del av en ny driftsmodell. Ny driftsmodell vil også kunne medføre endret funksjonsfordeling og en oppgaveglidning mellom grupper av ansatte.. Nye driftsmodeller kan med fordel implementeres i eksisterende virksomhet i forkant av ibruktaking av nytt sykehus hvis det lar seg gjøres. 3.1 Fokus på smittevern i sykehus er økende i vår tid med spredning av antibiotikaresistente mikrober i som et globalt problem som forventes å øke i omfang. Helsepersonells etterlevelse av basale smittevernrutiner er en forutsetning for et effektivt smittevern. Bygninger og tekniske installasjoner skal legge planlegges med løsninger som gjør det enkelt å ivareta smittevernhensyn i sykehuset, noe som gir hensynet til smittevern en sentral rolle i utformingen av sykehuset. I NHS skal det være: Enerom med eget toalett/bad SYKEHUSBYGG

161 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 16 av kontaktsmitteisolat 2 i sengeområder, 1 pr. sengeområde i tråd med beslutning i Finn HF. Kontaktsmitteisolat i akuttmottak Fokus på venteområder i akuttmottak, poliklinikk redusere risiko for smitteoverføring mellom pasienter som venter Tilrettelegging for god håndhygiene 3 Ved valg av byggematerialer, bygningsmessig utførelse, overflatebehandling og tekstiler skal det tas hensyn til krav til rengjøring og desinfeksjon i sykehus. Det er besluttet at pasienter med behov for luftsmitteisolering skal legges inn i UNN Tromsø. Hensynet til smittevern skal ivaretas i alle faser av planlegging, prosjektering og bygging. Alle arealer skal planlegges i samråd med smittevernpersonell. Beslutninger som har store konsekvenser for investeringsnivå og/eller framtidig driftssituasjon må løftes i tråd med beslutningsstrukturen i NHS. Helse Nord har beskrevet tre prosedyrer som er relevante for å ivareta smittevern. PR gjelder for innleggelse av kontaminert pasient som skal isoleres, og omtales nærmere under kapittelet om beredskap i NHS. PR gjelder transportvei for luftsmitte pasienter som blir innlagt i påvente av transport til UNN. Isolering av kolonisert pasient ved kir/ort sengepost brukes RL som prosedyre, dekkes ved at det planlegges kontaktsmitteisolat i alle sengeområder. 3.2 Prinsipper for person og vareflyt God flyt i pasientbehandling, arbeidsprosesser og vareforsyning er virkemidler for å sikre opplevd trygghet for pasienter og pårørende, driftsøkonomisk gevinst og god funksjonalitet. Overordnete logistikkprinsipper skal ligge til grunn for lokalisering av både funksjons og transportarealer. De overordnede prinsippene for person og vareflyt skal sikre effektive arbeidsprosesser, legge til rette for god gjennomføring av smittevern og gi god forsyningssikkerhet og fleksibilitet. Valg av løsninger som bidrar til helhet og integrasjon mellom bygg, logistikk, teknikk, IKT, logistikksystemer og personell er sentralt. Uttak av økonomiske gevinster vil knyttes til valg av disse løsningene. I det følgende beskrives de overordnede prinsipper for person og vareflyt. Videre detaljering av logistikkløsninger vil skje i forprosjektet Pasienter og besøkende Pasienter som kommer til Hammerfest sykehus kommer med egen bil, kollektivtrafikk, ambulanse (bil, fly og helikopter). Sykehuset skal ha en tydelig markert hovedinngang som ivaretar hovedvekten av pasienthenvendelser og henvendelser fra besøkende med en felles resepsjon. Resepsjonen i nye Hammerfest sykehus vil sannsynligvis ha lengre åpningstid en det er i dag. Det kommer i gjennomsnitt ca pasienter daglig til sykehuset i Hammerfest (alle hastegrader 2 Isoleringsveilederen fra Folkehelseinstituttet legges til grunn 3 Folkehelseinstituttet håndhygieneveileder 4 PR21376 innleggelse av kontaminert pasient 5 PR36739 transportvei for luftsmitte pasienter 6 RL0133 Isolering av kolonisert infisert pasient på isolat SYKEHUSBYGG

162 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 17 av og alle typer opphold). Flest pasienter kommer onsdager og færrest fredag og i helger. Høyest andel pasienter kommer til planlagte opphold og konsultasjoner kommer de første ukedagene. I gjennomsnitt har pasienter en planlagt innleggelse, dagopphold eller poliklinisk diagnostikk eller behandling og kommer gående inn hovedinngangen. Pasienter vil registrere seg i innsjekkingsautomater eller på mobiltelefon og få veiledning på sms eller infoskjermer til videre oppmøtested. Det vil i tillegg være pasientverter som kan vise vei og veilede i bruk av innsjekkingsautomatene. Pasienter som kommer til akuttmottaket som øyeblikkelig hjelp vil i noen tilfeller få poliklinisk konsultasjon, mens andre blir innlagt i observasjonsenhet eller i en av sykehusets øvrige døgnenheter. Det tilrettelegges slik at adkomst for disse pasientene kan skje skjermet og trygt. Det vil være separat inngang for ø hjelp og akuttmottak. Optimalisering av pasientflyt skal sikre unødig ventetid. Det skal være tydelig merking/skilting med lesbarhet for å gi en enkel fremkommelighet til de ulike funksjoner. Noen pasienter kommer tidligere enn avtalt tid til sykehuset på grunn av lang reise og tilpassing til rutetider for båt/buss/fly. Disse pasientene skal ha et egnet sted å oppholde seg i påvente av konsultasjon eller innleggelse. Det samme gjelder også ved hjemreise, der det er behov for et oppholdsområde. Mange av pasientene blir fulgt av sine pårørende, og sykehusets fellesarealer planlegges på en slik måte at pasienter og pårørende har mulighet for å jobbe, spise og kunne være skjermet i vanskelige situasjoner. Mange av de pårørende er også barn og unge, og det bør tilrettelegges arealer spesielt tilpasset disse. Hammerfest sykehus vil sammen med Hammerfest kommune kunne profilere helsefremmende tjenester. LMS arealer kan utnyttes av andre fagområder når det er tilgjengelig Personell Personell i Hammerfest sykehus kommer i bil, sykkel, gående eller med offentlige kommunikasjonsmidler. Det legges til rette for parkering av sykler og bil og ansatte kan enten komme via en hovedinngang eller via en biinngang med kort avstand til garderober. Hammerfest kommune vil bygge et parkeringshus tilrettelagt for virksomheten i nær beliggenhet av både sykehuset og de planlagte omsorgsboligene. Det er en del av personalet som har vikariater og/eller ambulerer inn til eller ut fra Hammerfest sykehus. Tilrettelegging av arbeidsflyt og gode lokaler for disse er viktig for virksomheten. For noen spesialiteter er det få spesialister/ansatte, og funksjoner bør lokaliserer for å utnytte tiden best mulig. Støtterom og forsyningsløsninger i sykehuset må planlegges slik at det understøtter gode arbeidsflyt og slik at gangavstand for personalet minimeres Varelogistikk I pasientbehandlingen og drift av sykehus er det behov for en rekke ulike varer. For planleggings og driftsformål er det hensiktsmessig å gruppere ulike varer i forsyningskjeder med varegrupper som forsyningsmessig hører sammen, og velge effektive og gode forsyningsmodeller som skal legge til rette for: At brukerne har tilgang til nødvendige varer med rett kvalitet når det trengs Optimal og kostnadseffektiv forsyning, lagerstyring og vareflyt Kontroll og sporbarhet av varer og utstyr. SYKEHUSBYGG

163 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 18 av Hensyn til smittevern ivaretas i alle ledd av varelogistikken I vedlegg «Varelogistikk Hammerfest Sykehus vedlegg til Konseptvalg og Hovedprogram v doc» er forsyningsmodellene for forsyningskjedene beskrevet. Her gis en kort oppsummering: Varemottak og varefosyning Det etableres en felles vareterminal for alle vareleveranser og forsyningskjeder med god ekstern adkomst Forbruksvarer: Forsyningsmodell forbruksvarer har tre hovedflyter: Innkjøp til hovedlager og leveranse til rene avdelingslager basert på aktiv forsyning. Innkjøp til sterilt lager på sterilsentral og leveranse til sterile avdelingslagre basert på prosedyrevogner Innkjøp til avdelingslagre (rene, sterile og temperaturregulerte) Hovedlager etableres ved vareterminalen. Beholdningsstyrte lager dimensjoneres for å ivareta en forsvarlig beredskap ifht forsyningssikkerhet Legemidler: Det er lagt til grunn at leveranser fra Sykehusapotekene Nord HF best vil legge til rette for å realisere felles strategi for å oppnå en lukket legemiddelsløyfe, herunder regionale prinsipper for legemiddellogistikk (standardiserte rutiner og prosedyrer og plan for bruk av elektroniske verktøy og utstyr). Sykehusapotekene Nord HF forsyner sykehuset med legemidler basert på leveranser fra et sykehusapotek i regionen til det enkelte medisinrom. Medisinrom dimensjoneres med sikkerhetsbenk for tilberedninger som kan foretas i medisinrommene. Det etableres eget produksjonsrom for cellegiftkurer Det etableres ikke publikumsutsalg Sterilt flergangsutstyr: Alt sterilt flergangsutstyr vaskes, pakkes og steriliseres i sterilsentralen Sterilsentral plasseres ved operasjonsavdelingen for felles utnyttelse av sterilt lager, instrumentvaskemaskiner og autoklaver. Leveranser til operasjoner er basert på prosedyrevogner (sterilt flergangsutstyr og sterile forbruksvarer) Sterilsentralen er tilgjengelig for bruk utenom ordinær åpningstid/driftstid, dvs det er ikke behov for utstyr til «nødautoklavering» på andre avdelinger Mat Kok/kjøl legges til grunn som mat konsept. SYKEHUSBYGG

164 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 19 av I neste fase avklares det om hovedkjøkken for kok kjøl bygges som en del av nytt sykehus eller det etableres eksternt gjennom et samarbeid med Hammerfest kommune Felles kantine for ansatte, besøkende og pårørende. Det legges til grunn at sluttilberedning av mat til pasienter skjer i avdelingskjøkken, i tilknytning til spis oppholdsrom Tøy (pasienttøy og personaltøy) Avdelingspakket leveranser i vogn fra eksternt vaskeri til den enkelt avdeling og garderobe, basert på aktiv forsyning og behovsbaserte leveranser. Oppsamling av urent tøy i tøyvogn, transport av tøyvogn til felles vareterminal for retur til eksternt vaskeri Senger Ordinært renhold av senger utføres på sengerom (enerom) Spesielt tilsølte senger transporteres til felles sengevask for renhold Avfall Avfallsug for forbruksavfall. Øvrige fraksjoner samles opp i avfallsrom og transporteres etter behov til avfallssentral, hentes av eksternt avfallsselskap. Avfallssentral plasseres i tilknytning til felles vareterminal, for felles utvendig veg og manøvreringsplass Utstyr (medisinsk teknisk, IKT) Leveres til felles vareterminal, transporteres til med.tekn/ikt for mottakskontroll og klargjøring før ibruktakelse på avdeling Teknisk materiell Leveres til felles vareterminal, transporteres til avdelings som skal ha materiellet. Gasser lagres i hht. Forskrifter Intern transport av alle typer varer (forsyningskjeder) Vil i hovedsak skje med manuell transport og trekktruck Rørpost Transport av prøver fra avdelingene til laboratorier Transport av blod fra blodbank til avdelingene Evt. transport av legemidler 4 Funksjonsområder Funksjonsprogrammet beskriver hoved og delfunksjoner som inngår i Nye Hammerfest sykehus, samt hovedprinsipper for fremtidige driftskonsepter. I det følgende beskrives hovedfunksjonsområdene (Inndeling fra klassifikasjonssystemet): SYKEHUSBYGG

165 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 20 av Opphold, somatikk (sengeområde, observasjon, hotellsenger, intensiv, tung og lett overvåking) Undersøkelse og behandling o Akuttmottak o Poliklinikk, kliniske spesialrom, kliniske støttefunksjoner, herunder også habilitering for barn o Bildediagnostikk o Operasjon, inneliggende og dagkirurgi, oppvåkning Medisinsk service (laboratoriemedisin, apotek, ambulansetjeneste) Ikke medisinsk service (avfall, medisinsk teknikk, teknisk drift, renhold, sengehåndtering, mathåndtering, vareforsyning, sikkerhet og sterilsentral, transport og portør, tøyhåndtering) Administrasjon (kontorfunksjoner, arbeidsområder og møtearealer) Personalservice (garderobe, kantine, overnatting, sanitærrom) Pasientservice (pasientinformasjon, prestetjeneste, rekreasjon og sanitærrom) Undervisning og forskning Trafikkarealer og utomhus Sambruksarealer med annen virksomhet 4.1 Opphold, somatikk I klassifikasjonssystemet er dette definert som: «Alle typer rom for døgn og dagopphold. Unntak er senger til postoperativ overvåking hvor pasienten har ledig seng som venter.» Postoperativ overvåkning klassifiseres under undersøkelse og behandling, og er beskrevet i kapittel 4.3 I tillegg kommer døgnplasser i intensiv, tung overvåking, observasjon og pasienthotell Sengeområde Sengeområdene i NHS planlegges for størst mulig fleksibilitet mellom fagområder Driftskonsept; Sengeområdene er i utgangspunktet en felles ressurs og generelt utformet. Hensikten er at de ulike fagområdene i framtiden lett kan endre lokalisering og dimensjon. Sengeområdene planlegges med 7 enkeltrom med eget bad I planlegging av sengeområdene skal det tas hensyn til at det kan utføres flere typer undersøkelser og behandling i sengerommet som tidligere er utført ved å flytte pasienten til poliklinikk eller et undersøkelses og behandlingsrom. Det er hensiktsmessig å etablere flere sengeområder per etasje for å understøtte fleksibilitet mellom fagområdene, samarbeid og samordning av drift på helg/natt, samt sambruk av støtteareal. Dette er i tråd med innspill fra medvirkningsgruppene. Størrelsen på et somatisk sengeområde skal bestå av 7 The use of single patient rooms vs. multiple occupancy rooms in acute care environments. Comparative first cost assessment of single and multiple occupancy patient rooms. Developed by Davis Langdon Adamson Construction Cost Planning and Management, Submitted to Coalition for Health Environments Research November 20, Accessed May 23, 2008 SYKEHUSBYGG

166 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 21 av minimum 24 senger for å sikre en optimal utnyttelse av personell, spesielt på ubekvem arbeidstid. For å kunne fungere som en enhet forutsetter det at det er en visuell kontakt mellom arbeidsstasjonene og at personalet kan ha en felles base på natt men med et visuelt overblikk over enheten. Organisering av sengeområdene i tun på ca. 8 senger legger godt til rette for å ivareta prinsipp om gruppesykepleie. Utformingen skal understøtte gode og effektive arbeidsprosesser og fremme tverrfaglighet. Det skal tilrettelegges for desentralisert, romslige arbeidsstasjoner hvor personalet kan arbeide i team rundt pasienten. Det må avsettes arealer for aktivitet som krever mer skjerming, som telefonsamtaler, dokumentasjon og diktering. Det forventes en betydelig utvikling med tanke på digitaliserte løsninger for dokumentasjon (kurve, journal). Det skal tilrettelegges lagring av forbruksvarer nært pasientrommene, og i tillegg felles utstyrslager for flere tun. Sterilt utstyr/ engangsmateriale lagres i egne skap/skuffer i tunet eller i et rent lager. Arealstandarden for et sengeområde inkluderer alle støtterom som lager, arbeidsområder, kontor for avdelingsleder, desinfeksjonsrom, spiserom, postkjøkken, oppholdsrom, medisinrom, gruppe/møte/pauserom m.m. Noen støtterom knyttes til en enhet med inntil tre sengetun, noen støtterom kan deles av flere sengetun. Sengeområdene skal invitere til aktivitet og mestring for den inneliggende pasient. Med ensengsrom vil en stor del av behandling, dialog, undervisning og opptrening kunne foregå på sengerommet. I tillegg er det viktig å legge til rette for at pasientene mobiliseres og kommer opp av sengen og ut av rommet. Det er et mål å skape sosiale soner utenom sengerommet, der pasienter og pårørende kan finne mulighet for variasjon, aktivitet og stimuli. En bevisst utforming av korridor med dagslys, nærhet til oppholdsrom, kjøkken og trappeganger vil kunne bidra til dette. Det skal legges til rette for at pårørende kan være naturlig tilstede som en støtte og en ressurs for pasienten Nærhetsbehov: Utover nærhetsbehov mellom sengeområdene, er det et behov for nærhet til medisinske støttefunksjoner som ergo og fysioterapi. For fleksibel bruk av senger vil det være nyttig med nærhet til pasienthotell Arealbehov normalsenger Døgnopphold voksne antall rom nettoareal m2 normalseng voksne 63 nødvendig støtteareal samlet areal Barn i sengeområder Tilbudet innenfor barnemedisin er foretaksovergripende. På barneavdelingen legges medisinske, kirurgiske, ortopediske, ØNH og barn som skal til tannbehandling i narkose, samt dagkirurgiske barn. For barn skal det tas hensyn til kravene i Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, hvilket betyr SYKEHUSBYGG

167 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 22 av at barnet har krav på å ha minst en av foreldrene hos seg under sykehusoppholdet, og foreldrene skal også gis mulighet til å være til stede under behandlingen av barnet hvis det ikke vanskeliggjør behandlingen. Videre gir Pasientrettighetsloven 6 2 til 6 4 bestemmelser om barns rett til aktivitet, stimulans og undervisning. Det må finnes tilpasset lokale for undervisning og aktivisering av barn og ungdom. Det må finnes oppholdsrom som er tilpasset for henholdsvis yngre barn og ungdom. Det skal være mulig å følge hjemkommunenes undervisning f.eks. gjennom videooverføring Behovet for tilrettelagte områder for barn er felles for sengeområder, for barn til poliklinikk, somatikk og PHV barn og unge, og for barnehabilitering. Med et sengetall på 5 barnesenger (øvrige 3 plasser er kuvøser i en neonatal enhet) gir det et begrenset programareal for å skape god tilrettelegging. Aktiviserings og støtteareal for barn bør samles på et hensiktsmessig område i NHS. Barnesengene etableres i tilknytning til andre døgnplasser, med mulighet for felles bruk av personale på ubekvem tid. Neonatalenheten legges i tilknytning til barnesengene. Det skal være overnattingsmuligheter for påførende i pasientrom for barn. Pårørende vil også kunne benytte sykehotellsenger. Mulighet for å komme fra sengeområder ut i friluft, løses gjennom resepsjonsområdet, alternativt ved takterrasser eller balkonger Driftskonsept I dag tar sengeområdet direkte imot barn til innleggelse fra akuttmottaket. Det gir en god skjerming av barnet og barnet vil oppleve mindre skifte av pleiepersonell samt at man sikrer at personellet har spesialkompetanse på barn. Det er et ønske fra arbeidsgruppen at denne logistikken videreføres inn i nytt bygg. Ved akutte hendelser må det vurderes om det kan være mer hensiktsmessig at personell med spesialkompetanse på barn møter i akuttmottaket og utnytter akuttrommene. Barn som ved mottak vurderes til ikke å ha behov for innleggelse i sykehus bør avklares i mottak. Et av sengerommene bør være større for tilrettelegging for multifunksjonshemmete barn med behov for mye utstyr, pårørende/assistenter og aktivisering på rommet Nærhetsbehov Enheten er liten, og det vil være behov for nærhet til øvrige sengeområder for bruk av personell på ubekvem tid. Med samling av støtte og aktiviseringsareal i NHS, må det være en enkel tilgang fra sengeområdet. Det er også ønskelig at videreføre det samarbeidet man har i dag mellom føde/gynekologi og mellom føde / barn. Dette for å sikre det lille fagmiljøet som finnes i dag. Arealbehov normalseng barn Døgnopphold barn antall rom nettoareal m2 normalseng barn 5 nyfødt intensiv 3 nødvendig støtteareal Samlet areal Barnehabilitering Tilbudet innenfor barnehabilitering er fylkesdekkende. Barnehabiliteringen er tverrfaglig tjeneste for SYKEHUSBYGG

168 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 23 av funksjonshemmede barn og unge fra 0 til 18 år. Sentrale oppgaver er: Observasjon Utredninger (kognitiv, motorisk, lek, sosialt og språk) Forslag til tiltak Veiledning og oppfølging av familie og hjelpeapparat Kurs og undervisning, både generelt og i forhold til enkeltbarn Avdelingen reiser både ut til kommunene for å treffe barnet, familien og hjelpeapparatet, og har barnet og familien på habiliteringsopphold i avdelingen i inntil en uke Driftskonsept Arbeidsmåter er poliklinisk aktivitet, ambulant aktivitet med observasjon av barn/unge i deres kjente miljø og råd og veiledning til foreldre og lokale instanser. Tjenesten arrangerer også tverrfaglige poliklinikker med mange fagområder tilstede. Det er nært samarbeid med lokale instanser som helsestasjon, fastleger, fysioterapi og ergoterapitjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste, kommunal avlastningssektor, barnehage, skole, tildelingstjeneste og NAV. Det tilrettelegges for konsultasjoner av barn i poliklinikk med et observasjonsrom, sanserom og kjøkken (samt med et behandlingsrom for ergo/fysioterapi.) Et av WCHC må tilpasses for barn med spesielle behov, f.eks. multihandikappet barn med mye utstyr samt ha stellefunksjon for store barn. Der barnet og pårørende/assistenter blir værende på sykehuset og ikke trenger sykehusseng planlegges det med opphold på hotell. Dette forutsetter rom i hotellet som er tilpasset behovet for multifunksjonshemmede barn, som krever plass til store rullestoler i hotellrommet, stort bad med plass for stell av store barn og overnattingsplass for pårørende Nærhetsbehov Nærhetsbehov til barnemedisin da det ofte er tverrfaglige konsultasjoner og samarbeidsmøter. Ved å legge barnehabilitering nært til barn poliklinikk, kan både fagressurser og felles arealer som lekerom og oppholdsrom utnyttes på tvers. Har behov for nærhet til fysio /ergoterapi Arealbehov for barnehabilitering Barnehabilitering antall rom nettoareal m2 kontor 4 24 testrom felles med BUP 1 20 behandling(sanserom) 1 20 nødvendig støtteareal samlet areal 106 SYKEHUSBYGG

169 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 24 av Føde/barsel NHS skal ha et døgnkontinuerlig fødetilbud for befolkningen i Vest Finnmark Driftskonsept Pasientene vil være på fødestue, barsel og poliklinikk, samt på pasienthotell. Denne pasientgruppen vil primært benytte Pasienthotellet før og etter fødsel pga lang reisevei, og avhengighet av vær og vind. Kvinner som er friske og har født friske barn kan overføres til Pasienthotellet. Det vil ikke være dedikerte senger for gravide med risikosvangerskap. Sengekapasiteten for gyn/føde/barsel legges nært hverandre og overvåkning av risikosvangerskap ivaretas i den generelle sengeenheten. Et av fødestuene skal være tilknyttet bad med badekar for mulighet til fødsler i vann. Fødestuene må ha plass til en pårørende. Tilknyttet fødestuene skal det planlegges for et skjermet/rom område med plass til asfyksi bord med mulighet for undersøkelse og gjenoppliving av barnet. Barselsenger kan utformes som et generelt sengeområde med nærhet til fødestuene, men må være store nok til at en pårørende kan overnatte, samt en barneseng. Badet må være av en slik størrelse at det er plass til stelleplass for barnet, samt undervisning rundt stelleplassen. Ammeopplæring vil skje på pasientrommet Prinsipper for flyt og nærhetsbehov Fødende som ikke transporteres på båreseng, vil benytte hovedinngangen og gå rett til fødeavdelingen for mottak der. Føden skal ha nærhet til operasjonsområdet på grunn av hastegrad ved keisersnitt. Det vil være en fordel med samlokalisering med svangerskapspoliklinikk og ultralydscreening. Dette vil kunne gi en bedre ressursutnyttelse av personell og rom. Det er ikke nødvendig med eget areal for ammepoliklinikk på grunn av lange avstand til sykehuset. Fagmiljøet ser det som en fordel om gynekologisk poliklinikk og sengerom for gynekologiske pasienter kan være nært føde/ barsel Spesielle bygningsmessige krav Fødestuene skal ha lystgass. Derav følger krav til ventilasjon Arealbehov føde/barsel Føde/barsel antall rom nettoareal m2 Fødestuer 3 nødvendig støtteareal Samlet areal Pasienthotell Nye Hammerfest sykehus skal ha samme antall senger som i dag, i en kombinasjon av pasienthotell SYKEHUSBYGG

170 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 25 av og sykehotell. 8 Det er nødvendig å redusere overnatting av pasienter i vanlige sengeområder hvis det ikke er nødvendig. Hensyn til lange avstander, være og føreforhold tilsier at pasient/sykehotell ved NHS bør ha en viss størrelse. Hotellsengeområde skal i størst mulig grad utformes som et generelt sengeområde. Dette muliggjør fleksibilitet og en buffer mellom sengeposter og hotellsenger. Ett rom skal tilrettelegges for barn med spesielle behov større rom, stort bad, se nærmere i avsnitt Nærhetsbehov Nærhet til føde/barsel og generelle sengeområder, samt god transportlogistikk fra observasjonsplasser på akuttmottak. (utskrivningsklare pasienter med lang reise eller ved dårlig vær) Arealbehov Pasienthotell Pasient hotell antall rom nettoareal m2 Sengerom nødvendig støtteareal samlet areal Intensiv og tung overvåkning (TOV) Det vil være pasienter innlagt på Hammerfest sykehus innenfor alle fagområder, og pasienter som har hatt intensivopphold i universitetssykehus og som overflyttes til Hammerfest når de har en mer stabil situasjon. Området planlegges med enkeltrom, hvorav ett er kontaktsmitteisolat. Ett rom tilrettelegges for overvektige pasienter med hensyn til utforming og utstyr. Pasienter med komplisert forløp som ved hodeskader og store traumer skal overflyttes til intensivenhet på UNN, Tromsø. Tung overvåking (TOV) vil ved NHS være en blanding av medisinske tilstander (f.eks hjerte/ lunge), kirurgisk tilstander, og pasienter som må overvåkes etter kirurgi der man ser behov for et lengre overvåkingsopphold eller mer avansert overvåking og behandling enn det som foregår i postoperativ enhet. I en moderne intensivavdeling gis pårørende større plass enn tidligere og utformingen skal signalisere at pårørende er velkommen. Dette blir sett på som viktig både i forhold til pasientens behandling om ikke minst med hensyn til pårørende sine behov. Inne på pasientrommet gis det plass til en sone hvor pårørende kan sitte. Det etableres også egne oppholdsrom for hvile og restitusjon i umiddelbar nærhet til intensivenheten. 8 Sykehotell defineres som: opphold for pasienter/pårørende som ikke trenger bistand fra helsepersonell Pasienthotell defineres som: opphold for pasienter som kan ha behov for bistand fra helsepersonell SYKEHUSBYGG

171 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 26 av Driftskonsept Enheten har senger for intensivpasienter og tunge overvåkningspasienter. En intensivseng defineres som senger for pasienter som «har organsvikt i ett eller flere organsystemer, uavhengig av moderavdelingen eller grunnlidelsen». En tung overvåkingsenhet vil kunne tilby en bedre og mer avansert overvåking, pleie og behandling enn en vanlig sengeavdeling, men lavere enn en intensivenhet. Enheten vil kunne observere pasienter med akutte og alvorlige tilstander 9 Chalmers tekniske høyskole, Centrum for vårdens arkitektur, har utarbeidet et Evidensbasert konceptprogram for Intensiv og operasjon. Nedenfor vises et forlag til modul for oppbygging av et intensivområde der mye er likt norske sykehusprosjekter. To intensivrom henger sammen som en enhet med en skyvedør i glass mellom rommene. Krav til lydisolering må ivaretas for skyvedører. I norske prosjekter er bad og sluse kun tilknyttet isolater og ikke hvert enkelt pasientrom. Pasientrom som er planlagt for tung overvåkning vil kunne ha behov for bad i forbindelse med rehabilitering. En funksjonsenhet kan bestå av en eller flere enheter. Desentrale arbeidsstasjoner og lager minimaliserer gangavstand. Teamarbeid, Kollegastøtte, mulighet til å dokumentere, snakke uforstyrret. Enheten må utformes med fokus på best mulig ressurs utnyttelse av seng, ansatt og mulighet til samarbeide. Fra arbeidsstasjon skal det være godt innsyn til pasienten både før pasientens velbefinnende og den ansattes behov for overvåking og visuell kontakt med pasienten. Glass i dører og vegger ut mot korridor benyttes ofte for å oppnå innsyn. En arbeidsplass for sykepleier blir ofte tilrettelagt inne på selve rommet eller mellom to tilstøtende rom, slik at sykepleier har visuell og nær kontakt med pasienten. Ved eksponering eller ved besøk av pårørende skal det finnes mulighet for innsynsskjerming. For å kunne støtte opp under et tverrfaglig arbeidsmiljø og er viktig med gode møteplasser som er tilrettelagt for pause, korte møter og undervisning. Her er det viktig at man planlegger godt for hva rommet skal brukes til iht. utstyrsplanlegging av IKT og mulighet for videooverføring til UNN. 9 Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge. Norsk Anestesiologisk Forening, Norsk Landsgruppe av Intensivsykepleiere. 23 oktober 2014 SYKEHUSBYGG

172 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 27 av Pasientrommet i intensiv tung overvåkning Pasientrommet bør deles inn i 3 soner; Pasienten: Plassering av sengen må være tilrettelagt slik at det er tilgang til alle 4 sider i en akutt situasjon. I tillegg skal det være tilrettelagt for mobilisering av pasienten som er tilkoblet medisinsk teknisk utstyr, samt utførelse av enkle prosedyrer og undersøkelser. Arbeidsplass for personalet, tilrettelagt for dokumentasjon og forberedelse av prosedyrer. En sone for pårørende. Det er viktig å presisere at en TOV pasient fort kan endre status til en intensiv pasient og ett TOV rom bør kunne håndtere en intensivpasient selv om det er noe mindre areal. Det må planlegges for at det kan utføres en god arbeidsdokumentasjon. Det kan løses enten med en nedtrekkbar skjerm ved fotenden av pasienten for å dokumentere alt elektronisk og/ eller ved en enklere arbeidsstasjon med PC for å kunne overvåke to pasienter samtidig Nærhetsbehov Intensiv/tung overvåking (11 plasser) er ressurskrevende enheter både når det gjelder bemanning, utstyr og rom, og det bør vurderes om det kan være hensiktsmessig også å samlokalisere disse enhetene med postoperativ overvåking. Det er nærhetsbehov til akuttmottak, til intensiv/tung overvåking og operasjon på grunn av at det er pasienter som bør ha kortest mulig transportavstander av sikkerhetsgrunner. Transportabel røntgen må være tilgjengelig Arealbehov intensiv/tov Døgnopphold Intensiv/TOV. antall rom nettoareal m2 Intensiv TOV nødvendig støtteareal Samlet areal Undersøkelse og behandling, somatikk, PHV, TSB Undersøkelse og behandling, somatikk er definert som: «Rom der det foregår direkte pasientrettet arbeid i form av konsultasjon, undersøkelse og/eller behandling.». Undersøkelse og behandling omfatter akuttmottak, operasjon inkl. postoperativ, lett og tung overvåking samt poliklinikk og dagbehandling og bildediagnostikk. Observasjon inngår i klassifikasjonssystemet under opphold, somatikk, men er her beskrevet sammen med akuttmottak på grunn av at dette er en funksjon som handler om rask diagnostikk og behandling av øyeblikkelig hjelp innlagte pasienter som kan forventes å bli utskrevet innen kort tid. Nye Hammerfest sykehus vil øke samhandling mellom somatikk og psykisk helsevern. Utnyttelse av behandlingsressurser ved samlokalisering er viktig for det fremtidige tverrfaglige samarbeidet. Poliklinikk for psykisk helsevern og somatikk vil derfor være integrert i en enhet med felles henvendelse. Venteområder vil være tilrettelagt med desentrale oppholdssoner tilpasset ny teknologi med selvinnsjekk. Alle undersøkelses /behandlingsrom for somatikk og psykisk helse/rus SYKEHUSBYGG

173 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 28 av har samme utforming for å kunne brukes fleksibelt, og ansatte har felles møte/pauseområder og øvrige fellesarealer Akuttmottak, legevakt, observasjonsplasser og ambulansetjeneste Disse funksjonene beskrives i sammenheng Akuttmottak Akuttmottaket ved nye Hammerfest sykehus skal ta imot ca.25 pasienter daglig. Av disse er ca polikliniske konsultasjoner. De øvrige legges inn enten i observasjonsenhet eller øvrige sengeområder. Aktiviteten er på det høyeste i tidsrommet mellom 13 og 20. Det er beregnet et behov for 6 undersøkelses /behandlingsrom, forutsatt et gjennomsnittlig opphold på 3 timer. I tillegg kommer et traumerom for behandling av traumer inntil videre behandling i sykehuset eller stabilisering før transport til UNN Tromsø. Hammerfest kommune har sin legevakt i tilknytting til akuttmottaket, det gir mulighet for stor grad av sambruk av rom. Legevakten har 2 undersøkelses /behandlingsrom. I tilknytting til akuttmottak/legevakt er det en observasjonsenhet for pasienter som kommer som øyeblikkelig hjelp og har behov for rask diagnostikk/behandling før de reiser hjem, evt. har en overnatting på pasienthotell eller innlegges i ordinært sengeområde. Det beregnes en oppholdstid i observasjonsenheten på inntil 24 timer. Det er beregnet behov for 4 plasser. Disse plassene vil være enerom enten med seng eller båreseng. En viktig forutsetning for god flyt er rask tilgang på diagnostikk og behandling, og en slik enhet benevnes også ofte klinisk vurderingsenhet Driftskonsept Pasienter til planlagt innleggelse møter til sengeområder via resepsjon og passerer ikke akuttmottaket. Alle pasienter som kommer som øyeblikkelig hjelp går via akuttmottaket. Barn som ikke er kritisk skadd eller kritisk syke, går umiddelbart videre til sengepost barn. Kritisk skadde/ syke barn behandles akutt i mottaket og flyttes til sengepost barn etter stabilisering. Akuttmottaket er dimensjonert ut fra en maksimal oppholdstid i mottaket på 2 3 timer. Det forutsetter at virksomheten organiseres slik at kravene til drift av akuttmottak kan ivaretas. Nærhet til legevakten og til observasjonsplasser gjør det mulig å ta unna toppene ved sambruk av rom. Personalet i akuttmottaket vil kunne ta hånd om pasienter innlagt i observasjonsenheten, og det kan planlegges med helt eller delvis bruk av felles ressurser mellom akuttmottak og legevakt Nærhetsbehov Akuttmottak har nærhetsbehov til legevakt og observasjonsenhet. Det er behov for god tilgang til diagnostikk (CT, generell røntgen, MR) for å få rask diagnostikk for slagpasienter og traumer og til laboratoriefunksjoner Observasjons plasser Framskrivingstall fra 2015 beregner 4 observasjonsplasser på Nye Hammerfest sykehus. SYKEHUSBYGG

174 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 29 av Målsetningen er at pasientene raskt skal kunne diagnostiseres, behandles og skrives ut uten innleggelse. Dette for å avlaste sengeområde og en unødig sløyfe for pasienten inn i sykehuset. Pasienten skal være ferdigbehandlet/utskrevet eller innskrevet innen 24 timer. Observasjonsenheter blir gjerne kalt kliniske vurderingsenheter (clinical decision unit) Driftskonsept Pasienter som legge i en observasjonsseng er ikke alvorlig syke, og trenger ikke kontinuerlig en til en overvåkning og tilsyn. Observasjonssengene driftes som en «forlengelse» av akuttmottaket med samme personell som i mottaket Nærhetsbehov Nærhet til akuttmottak for bruk av felles ressurser, bildediagnostikk og laboratoriefunksjoner for rask diagnostikk Det må ikke nødvendigvis være nærhet til pasienthotellet, men planlegges med en enkel transportveg Arealbehov akuttmottak /observasjonsplasser Akuttmottak, observasjonsplasser antall rom nettoareal m2 undersøkelse 4 64 Traumarom 1 30 samtale 1 12 Ambulanseinngang 1 14 Sengerom 4 64 grupperom 1 30 nødvendig støttteareal samlet areal Ambulansestasjon Det er en ambulansestasjon ved Hammerfest sykehus som har 2 døgnbiler og en dagbil. Det er døgnbemanning på stasjonen med 2 ambulansearbeidere pr døgnbil og i tillegg lærlinger. Det planlegges garasjer for ambulansene og en vaskehall. For personalet er det overnattingsrom for de som er i vakt og i tillegg oppholdsområde. Møterom benyttes felles med akuttmottaket. I Nye Hammerfest sykehus blir ambulansestasjonen lagt i tilknytting til akuttmottaket. Ambulansetjenesten skal ha effektiv og sikker inn og utkjøring til og fra sykehuset. Ambulansestasjonen har nærhetsbehov til akuttmottak for å kunne utnytte felles ressurser (personell, rom, utstyr) Nærhetsbehov Ambulansestasjonen har nærhetsbehov til akuttmottak for å kunne utnytte felles ressurser (personell, rom, utstyr). SYKEHUSBYGG

175 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 30 av Arealbehov for ambulansestasjon Ambulanse antall rom nettoareal m2 garasje sengerom 4 60 nødvendig støtteareal samlet areal Operasjon, sterilsentral, dagkirurgiske dagplasser og postoperativ overvåking Nye Hammerfest sykehus operasjonsområde vil ha sin hovedaktivitet med planlagte operasjoner på dagtid. Operasjonsområdet skal håndtere akuttkirurgi, og planlagte inngrep for inneliggende pasienter, og pasienter som møter til dagkirurgi/ sammedagskirurgi. Det er programmert med en stue for akutte inngrep og hastekeisersnitt og 6 operasjonsstuer for planlagt virksomhet, hvorav en operasjonsstue legges med nærhet til øyepoliklinikken Driftskonsept dagkirugi og kirurgi på inneliggende pasienter Operasjonsstuene bør samles som en fysisk enhet med felles støtterom, og ha lik infrastruktur og utforming for å kunne tilpasses fleksibel bruk og framtidig behovsendring. For å optimalisere det dagkirurgiske forløpet, må det defineres fra dag til dag, eller i ukeplanlegging hvilke stuer som er dedikert for dagkirurgi hvor det er elektive forløp med en høyere omløpsaktivitet. Det er over tid en økning fra inneliggende kirurgi til dagkirurgi, og pasienter som skal innlegges etter et inngrep møter i større omfang til «sammedagskirurgi». Dette gir utfordringer til kapasiteten for mottak av pasienter og forberedelse til inngrep for pasienter som møter utenfra. Elektive inngrep på inneliggende pasienter planlegges slik at det alltid er tilgang på en stue for akutte inngrep og for hastekeisersnitt Enkel tilgang til lagring av stort utstyr (leiringsutstyr, operasjonstopper m tilhørende traller mm.) er en forutsetning for effektiv drift av operasjonsområdet. Dagkirurgisk virksomhet og inneliggende kirurgi planlegges med to ulike driftskonsept og det skal tilrettelegges med adskilte pasientsløyfer inn og ut av operasjonsavdelingen. Pasienter til samme dags innleggelse (SDI) kan følge dagkirurgisk sløyfe preoperativt. Det er programmert 8 dagplasser for dagkirurgisk pasienter og de som møter til sammedagsinnleggelse. 1 2 av plassene må kunne skjermes. Kapasiteten er tilstrekkelig til også å kunne ta hand om barn. Mottaksområdet må tilrettelegges med tanke på at barn utgjør en andel av dagkirurgiske pasienter. De fleste dagkirurgiske pasientene går postoperativt tilbake til dagplassene noen timer innen de utskrives. Noen dagkirurgiske pasienter har postoperativt behov for ekstra overvåking og blir overvåket på overvåkningsenheten for de inneliggende pasientene. For inneliggende pasienter som ikke er forberedt på sengepost, må det tilrettelegges for forberedelse preoperativt i tilknytning til operasjon. SYKEHUSBYGG

176 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 31 av Figur 5 Operasjonssløyfe Operasjonsstuen for øyeoperasjon planlegges å legges ved poliklinikken med nærhet til hvilerom, felles med resterende poliklinikk. Operasjonsstuen kan være felles med kir/ort som kan utnytte rommet til småkirurgi når den ikke er i bruk av øye. Ved behov for anestesi må personell flyttes til poliklinikken Per dags dato utføres ikke robotkirurgi ved sykehuset i Hammerfest. Det er en forventning om økt bruk av robotkirurgi i fremtiden, derfor tilrettelegges en operasjonsstue for robotkirurgi og er derfor planlagt noe større enn de øvrige.. En stue skal ha renhetsgrad <10 CFU for å ivareta renhetskrav for ortopedi og implantatkirurgi. Tannbehandling i anestesi FINN HF har per dags dato et samarbeid med personell fra tannhelsetjenesten i Hammerfest for Finnmark fylkeskommune. I dag kjøper tannhelsetjenesten 20 operasjonsdager pr./år, og FIN HF Hammerfest stiller med operasjonsstue, anestesiteam og pre/post avdeling. Pasientgruppen er de med sterk odontofobi, utviklingshemmet og multisyke som har tannplager. Disse behandlingene går ved siden av ordinær drift. Pasientene kommer fra hele Finnmark. Tannbehandling utgjør sa pasienter/år hvorav?? barn Anestesi for denne pasientgruppen kan være komplisert, og tannbehandling må derfor foregå i SYKEHUSBYGG

177 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 32 av operasjonsområdet med tilgang til anestesipersonell og postoperativ overvåkning. Aktiviteten er plasskrevende, både for utstyr og i antall personell på stua, og må legges til en tilstrekkelig stor operasjonsstue Nærhetsbehov Operasjonsområdet lokaliseres sentralt i sykehuset med lett tilgang fra akuttmottak, intensiv, overvåking, sengeområder, føde og sterilsentral. Hvis ikke operasjon ligger i samme etasje skal det finnes en dedikert heis fra akuttmottak til operasjon, og fra fødestuer til operasjon Postoperativ overvåkningsenhet Postoperativ overvåkningsenhet har 11 plasser. Det er beregnet behov for 10 plasser, og lagt til en plass for preoperativ forberedelse for innlagte pasienter. Pasienter observeres, behandles og pleies etter operasjon og anestesi. Fra 2018 skal barn også overvåkes etter operasjon i postoperativ enhet. Pasienter med behov for kontaktsmitteisolering etter operative inngrep legges til TOV for overvåkning og isolering. Det planlegges med arbeidsstasjon som ivaretar visuelt overblikk over pasientene, og tilrettelegger for arbeid i tverrfaglige team rundt pasienten. Det forventes en betydelig utvikling med tanke på digitaliserte løsninger for dokumentasjon (kurve, journal), og det skal tilrettelegges for plass og utstyr til dette både i felles arbeidsområder og rundt pasientsengene/inne på pasientrommet. Det bør være mulighet for å gjennomføre pasientnære analyser (blodgass etc) i enheten (felles med operasjon og intensiv/tov Nærhetsbehov Postoperativ enhet har nærhetsbehov til operasjon og til dagkirurgisk pre og postoperativt areal. Nærhet til intensiv og tungovervåking gjør det mulig å disponere personellressurser rasjonelt Arealbehov Operasjon /oppvåking Operasjon/postop antall rom nettoareal m2 Oppvåking Stuer stue stor 1 60 stue liten 1 25 nødvendig støtteareal samlet areal Sterilsentral Areal for rengjøring og sterilisering av sirkulasjonsgods legges nær operasjonsarealet. Sterilsentralen skal være tilgjengelig hele døgnet, med dedikert bemanning på dagtid. På ubekvem tid betjenes sterilsentralen av operasjonssykepleiere med godkjent opplæring. Det planlegges ikke sterilsatelitt inne i operasjonsområdet. SYKEHUSBYGG

178 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 33 av Sterilt lager i sterilsentralen dimensjoneres som hovedlager for sterile varer, både sirkulasjonsgods og engangsmateriell for hele Hammerfest sykehus. Det må planlegges også med mottaksfunksjon for fjerning av ytteremballasje/transportemballasje enten i varemottak hovedlager eller ved sterilsentralen. Sirkulasjonsgods fra andre kliniske områder, poliklinikk, (skop og kirurgisk småutstyr) dagområder, sengeområder rengjøres før det transporteres til sterilsentralen. Det er felles støtterom som f.eks. garderobe og pauserom for sterilsentral og operasjon. Figur 3 Prinsippskisse operasjon sterilsentral Nærhetsbehov Nærhet til operasjonsområdet for felles utnyttelse av personell og sterilt lager. Enkel transport av gods til/fra poliklinikk som planlegges med operative inngrep både fr øye og kir/ortopedi Arealbehov sterilsentral Sterilsentral antall rom nettoareal m2 Desinfeksjon 2 45 pakke 1 20 Autoklavere 1 25 Lager 1 nødvendig støttteareal samlet areal Poliklinikk, spesialrom og medisinsk dagbehandling Poliklinisk undersøkelse og behandling, og dagbehandling vil øke fram mot Det utvikles stadig nye undersøkelses og behandlingsmetoder som innebærer at pasienter ikke har samme behov for innleggelse i sykehusseng. En annen forventet utvikling er at pasienter med kroniske sykdommer i større grad kan følges opp uten oppmøte i sykehus. Det kan skje via monitorering og egenrapportering over nett, ved direkte video/skype konsultasjoner med spesialist, eller via fastlege/ hjemmesykepleie. Dette gjelder både for somatikk og psykisk helsevern/ rusbehandling. SYKEHUSBYGG

179 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 34 av Nye Hammerfest sykehus må tilrettelegge både for forventet økning i poliklinisk aktivitet, dagbehandling, og mulighet for E konsultasjoner. Spesialisthelsetjenesten i Nord Norge har ligget i front i nasjonal sammenheng i utviklingen av telemedisin. Finnmark med store reiseavstander og vanskelige reiseforhold vil spesielt kunne ha stor nytte av alternativer til oppmøte i poliklinikk. Det kan også redusere behovet for ambulering av spesialister i noen grad. Nye Hammerfest sykehus ønsker å øke samarbeidet mellom somatikk og psykisk helsevern. Utnyttelse av behandlingsresurser med samlokalisering er viktig for det fremtidige tverrfaglige samarbeidet. Felles venteområder for poliklinikken skal bygges opp med inndeling i desentrale soner. Venteområdene utformes med godt design for å bevare opplevelsen av normalitet og redusere unødig fremmedgjøring. Felles møte og pauserom for ansatte vil fremme samarbeid på tvers av fagområder. Gode løsninger med nøytralt utformede undersøkelsesrom gir økt fleksibilitet i fremtiden. Det er i Nye Hammerfest sykehus lagt til rette i de polikliniske arealene for utdanning og forskning med to ekstra undersøkelsesrom Poliklinikk psykisk helsevern(phv) og rusbehandling (TSB) Hammerfest sykehus har ikke døgnbehandling for psykisk helsevern og rus, all behandling skjer poliklinisk og /eller ambulant. Psykisk helsevern har behandlingstilbud både for barn/unge og voksne. PHV barn/unge har ambulant virksomhet med utgangspunkt i et eget team i poliklinikken. TSB (eller VPP rusteam) har ungdom over 18 år som målgruppe. Sykehuset vektlegger behovet for integrering mellom somatikk og PHV/TSB, og poliklinikkene planlegges derfor lagt til samme området med felles bruk av støttearealer, bl.a. felles pause/møterom. Psykiatri skal være integrert med somatikk i den forståelse at det fremgår at sykehuset er «ett» og at det legges til rette for god tverrfaglig samhandling. Pasienter i psykiske helsevern har enda mer enn i somatikken, behov for å møte et dempet institusjonspreg, redusere opplevelsen av fremmedgjøring og øke opplevelsen av normalitet. Poliklinikken er programmert med standard samtalerom for behandler og inntil 1 2 personer, større rom/ grupperom for familiesamtaler og adskilte kontorarbeidsplasser for behandlere. Grupperom og arbeidsplasser for behandlere lokaliseres nær poliklinikken Poliklinikk somatikk Det er besluttet at poliklinikkene i NHS skal dimensjoneres ut fra 8 timers effektiv drift 230 dager i året. Dimensjoneringen gir 15 undersøkelses og behandlingsrom (UB rom), i tillegg kommer 20 spesialrom. UB rommene samles i en felles poliklinikk Det planlegges med et felles poliklinikkområde med 15 poliklinikkrom (undersøkelse/behandling og samtale) og 20 spesialrom, gruppert i enheter, eks med 7 ub rom og 1 samtalerom pr enhet. Det skal legges til rette for sambruk av ressurser, rom og utstyr. SYKEHUSBYGG

180 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 35 av Driftskonsept poliklinikk og spesialrom For å kunne utnytte undersøkelses rom effektivt krever det en god oversikt over rommene med felles bookingsystem og eventuelt en koordinator. En mulig utvikling kan være at noen timer åpnes for direkte booking fra fastlege/ kommunal helsetjeneste. Både registrering og betaling automatiseres og forutsetter ikke tradisjonell ekspedisjonsfunksjon. Registrering skjer gjennom selvinnsjekk i automat eller mobiltelefon i tilknytning til enten hovedresepsjon eller ved ventesoner. Betaling skjer ved betalingsautomat. Frigjort ekspedisjonspersonell kan eventuelt tildeles rollen som pasientvert i poliklinikk eller andre funksjoner i sykehuset. Alle undersøkelses og behandlingsrom (UB rom) i poliklinikken er standardiserte, med samme romstørrelse og grunnutrustning. Samme rom skal kunne benyttes av ulike spesialiteter, der ekstra utsyr kan settes inn etter behov. Poliklinikken programmeres med samtalerom som ikke skal inngå i ordinær timebestilling, men være tilgjengelig for de vanskelige samtalene som kan oppstå i etterkant av f.eks. formidling av alvorlige diagnoser, til pasientundervisning en til en mm. UB rom i poliklinikk disponeres for sykepleiedrevet poliklinikk, LIS og spesialistlegepoliklinikk og for fysioterapeut/ergoterapeut/ klinisk ernæringsfysiolog og flere faggrupper, dersom konsultasjon ikke kan gjennomføres på eget kontor eller krever spesialrom. Spesialrom Dette er rom hvor det kan gjøres mindre inngrep og andre prosedyrer som krever anestesi og/ eller spesialutstyr. Spesialrom er en del av poliklinikken, og disponeres av fagområdene i tilknytning til konsultasjoner i poliklinikken. Spesialrom bør samles rundt felles støttefunksjoner tilsvarende poliklinikkenes behov. Det vil være tilgang til hvileplasser i tilknytning til noen av rommene. Rommene bør ligge mest mulig samlet og må kunne brukes både til polikliniske, dag og inneliggende pasienter for å kunne utnyttes best mulig. Det er behov for følgende typer spesialrom: Generell småkirurgi/suturering mm, endoskopi (GI og ØNH, separate rom) cystoskopi, kardiologi (arbeids EKG mv), lungefysiologi, sputumrom, øye fundusfotografering, hud, gipserom, EEG, audiometri, sanserom og kognitive testrom Antall og type spesialrom framgår av romliste, vedlegg?? SYKEHUSBYGG

181 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 36 av Figur 4 Prinsippmodell for poliklinikk somatikk og Psykiatrisk Helse og Rus. Skadepoliklinikk Pasienter med små skader som kutt, mindre brudd mm., vil ofte komme til sykehuset gjennom akuttinngangen. Vakthavende turnuskandidat/ kirurg være de som vurderer og behandler slike skader. Det må legges til rette for å skadepoliklinikk kan gjennomføres på en god måte uten å forstyrre elektiv poliklinikk Nærhetsbehov Det skal være gode ankomstforhold og nærhet til hovedinngang med felles inngang og et sentralt innsjekkings sted for alle pasientene, samt nærhet til bildediagnostikk og prøvetaking. Dersom det er behov for ekspedisjon inne i poliklinikken, tilrettelegges det for felles ekspedisjon for somatikk og psykiatri. Arealet som skal benyttes til skadepoliklinikk må ha nærhet til/ enkel adkomst fra akuttmottaket Arealbehov for poliklinikk, somatikk og TSB PHV Poliklinikk somatikk antall rom nettoareal m2 ub rom spesialrom nødvendig støtteareal samlet areal 1252 SYKEHUSBYGG

182 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 37 av Poliklinikk PHV, barn unge og voksne, TSB antall rom nettoareal m2 UB rom, samtale 8 kontorarbeidsplasser 29 nødvendig støtteareal samlet Dagbehandling Medisinsk dagbehandling består i hovedsak av dialyse, kjemoterapi og andre infusjonsbehandlinger som f.eks biologiske legemidler og blodtransfusjoner. Med aktivitetstall fra 2015 er det beregnet behov for 3 infusjoner, 2 kjemoterapi og 1 dialyse til sammen 6 dagplasser. Variasjoner i antall pasienter til dialyse fra ett år til et annet gir store utslag i beregnet behov for plasser. Det er også grunn til å forvente økt behov for infusjonsplasser både for medisinsk behandling og for kjemoterapi. Antall plasser er derfor justert ut fra erfaringstall og forventning om utvikling, og behovet for dagplasser er satt til 15, hvorav 7 dialyseplasser, 4 for kjemoterapi og 4 til infusjonsbehandling. Behandling med venesectio er tillagt dialyseenheten, men forutsetter ikke dialyseapparat. For fleksibilitet i utnyttelse av personell, rom og utstyr er det en fordel at disse 15 dagplassene samlokaliseres. Det skal være skjermingsmulighet mellom dagbehandlingsplassene, og også noen enerom for pasienter ytterligere skjermingsbehov og for smittepasienter. Mange pasienter kommer til behandling over uker og måneder, og det er viktig å legge til rette for at oppholdet blir best mulig. Dialysepasienter vil ha fast sett med pute/tepper med mer i eget skap/hyller. Hver behandling tar lang tid, så utforming av omgivelser og utsikt har stor betydning Nærhetsbehov dagbehandling Området lokaliseres slik at det er enkel tilgang fra inngangsparti/vestibyle. Nærhet til kafe/kantine gjør at dette arealet kan benyttes til venteområde. Dagplassene samlokaliseres med poliklinikkområdet for å benytte felles støtterom Arealbehov medisinskdagbehandling Dagområde antall rom nettoareal m2 Dialyse kjemo 4 36 infusjon 4 36 nødvendig støtteareal samlet areal Bildediagnostikk Bildediagnostikk i nye Hammerfest sykehus fordeles på ulike modaliteter. De fleste pasientene kommer som polikliniske konsultasjoner. Pasienter kommer til enheten gående, i rullestol og i seng. SYKEHUSBYGG

183 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 38 av Noen pasienter er alvorlig, kritisk syke der rask tilgang til bildediagnostikk er kritisk. Det planlegges følgende modaliteter: 1 MR 2 CT 3 Generell røntgen 1 ultralyd Det skal være et felles manøverrom (sjalterom) for alle modaliteter, med unntak av MR som har et eget rom. Felles manøverrom fremmer samarbeid og effektivitet. Arbeidsplasser for granskning planlegges med kapasitet for å granske bilder fra Hammerfest og fra desentrale enheter i Alta og Karasjok Nærhetsbehov Bildediagnostikk må ligge lett tilgjengelig fra resepsjon for ambulante pasienter, og lett tilgjengelig for poliklinikken. Pasienter fra sengeområdene må ha enkel adkomst via trapp/heis. Tilgang fra akuttmottak til CT for slag og traumepasienter er kritisk. Tilgang til generell røntgen er viktig for skadepoliklinikk og for akuttmottak. For pasienter innlagte i overvåkingsenhetene må ha enkel tilgang til radiologi. Dette løses delvis ved mobile enheter. Operasjonsområdet har egen C bue for bildediagnostikk i forbindelse med operasjoner Arealbehov bildediagnostikk Bildediagnostikk antall rom nettoareal m2 Generell 3 90 CT 2 80 Ultralyd 1 25 MR 1 40 nødvendig støtteareal samlet areal Medisinsk service Medisinsk service er definert som «støttefunksjoner til den kliniske virksomheten (laboratoriefunksjoner, AMK, ambulansetjeneste, apotek)». I dette funksjonsprogrammet er ambulansetjeneste beskrevet sammen med akuttmottak/observasjonsplasser. AMK sentral for Finnmarkssykehuset er lokalisert på sykehuset i Kirkenes. NSH skal ikke ha eget sykehusapotek, og legemiddelleveransene beskrives under kapittelet om logistikk Kliniske støttefunksjoner Kliniske støttefunksjoner på Nye Hammerfest sykehus omfatter blant annet fysioterapi, ergoterapi, klinisk ernæringsfysiologi. Kliniske støttefunksjoner utgjør et lite fagmiljø. Det er ønskelig at disse fagmiljøene holdes samlet, for faglig og sosial tilhørighet og utvikling. Kontorarbeidsplassene for ergo og fysioterapi og ernæringsfysiolog legges samlet. SYKEHUSBYGG

184 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 39 av Kliniske støttefunksjoner vil ha oppgaver knyttet til inneliggende pasienter og til pasienter i poliklinikk og dagbehandling. For fysioterapi vil grupperettet behandling for pasienter som kommer utenfra direkte til treningsgrupper være en del av virksomheten. Fysioterapi: Behandling/samtale med inneliggende pasienter vil skje i pasientrom og i behandlingsrom i sengeområdene. Det planlegges to behandlingsrom for fysioterapi i sengeområdene. Et stort treningsrom (gymsalen) plasseres sentralt i bygget, tilgjengelig fra sengeområder, poliklinikk og for pasienter som møter til gruppetrening utenfra. Polikliniske konsultasjoner kan foregå i undersøkelse /behandlingsrom i felles poliklinikkområde og i arealet for kliniske støttefunksjoner. Det er behov for ett spesialrom for fysioterapeut i poliklinikken. Det forutsettes at en del av støttearealet for disse funksjonene kan benyttes felles. Ergoterapi: Utover kontorarbeidsplass har ergoterapi behov for et treningskjøkken. Treningskjøkkenet benyttes inneliggende pasienter for testing daglig eller ukentlig samt til frokostgruppe for slagpasienter. Det kjøres LMS kurs for eksterne pasienter 1 2 ganger i måneden. Ernæringsfysiolog: Utover kontorarbeidsplass, har ernæringsfysiologen behov for tilgang til treningskjøkken. samarbeider tett med diabetessykepleier og overvektssykepleier. Nærhetsbehov Nærhetsbehov Felles arbeidsområde for kliniske støttefunksjoner kan lokaliseres ved sengeområder eller tilknyttet poliklinikk, eventuelt også i et felles kontorområde i sykehuset. Det legges opp til at treningskjøkken brukes av ergo og ernæringsfysiologer i opplæring og testing og må være enkelt tilgjengelig både fra sengeområder, spesielt slag/geriatri, og fra poliklinikk. Ernæringsfysiolog ønsker nærhet til diabetes og overvektsykepleier. Dette kan løses gjennom etablering av teamkontor for disse funksjonene. Trim /gymnastikk rommet skal plasseres sentralt i bygget Arealbehov ergo,fysiterapi og ernæringsfysiologi Ergo/ fysioterapi/ernæringsfysiologi antall rom nettoareal m2 Behandling Trening 1 60 møte 1 20 behandling 1 30 kjøkken 1 15 nødvendig støtteareal samlet areal 342 SYKEHUSBYGG

185 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 40 av Laboratoriemedisin Hammerfest sykehus har i dag følgende fagområder innenfor laboratoriemedisin: Klinisk biokjemi Blodbank For fagområdene patologi og mikrobiologi blir prøver og preparater sendt til Universitetssykehuset Nord Norge (UNN). Det er ikke planlagt endring i funksjonsfordeling mellom UNN og NHS. I tillegg til sykehusets egne prøver mottar laboratoriet prøver fra kommunehelsetjenesten i Vest Finnmark. Laboratoriet er bemannet med vaktordning 24/7. I dag utføres blodprøvetaking på avdelingene av bioingeniører, desentralisert blodprøvetaking utført av sykepleiere i avdeling vurderes. Nye Hammerfest sykehus legger til grunn for samme laboratorieaktivitet som i dag når planlegging av ny avdeling for laboratoriemedisin skal etableres i nytt sykehus. Det ser på nærhetsbehov av funksjoner og muligheter for automatisering av volumanalyser inn en analysehall i forbindelse med planlegging av NSH. Felles venteområde for pasienter til lab (med selvinnsjekk) og for blodgivere lokaliseres hensiktsmessig i forhold prøvetakingsenhet og blodgiverareal. Dersom utforming av resepsjon og venteområder gir rom for det, kan ventearealet også deles av poliklinikkene. Det må finnes en mulighet for skjerming av «blodgiverdelen» i venteområdet, da blodgivere skal kunne registrere seg og fylle ut spørreskjema via PC, uten innsyn. Prøvetakingsenheten planlegges lokalisert sammen med øvrig laboratorieareal for at man lettere skal kunne utnytte bemanningsressursene på laboratoriet. Ekspedisjonsfunksjonen ved laboratoriet vil som i dag også fungere som et prøvemottak hvor prøvene fordeles internt i laboratoriet samt eksternt til UNN. Det vurderes installasjon av rørpost til laboratoriet for å unngå unødvendig lange gåavstander for å avlevere prøver til laboratoriet, og dette er spesielt nyttig ved desentralisert prøvetakning. Det planlegges for en analysehall for volumanalysene innenfor immunkjemi, klinisk kjemi og evt. hematologi. Behovet for pre og post analytiske moduler tilknyttet automasjonssystemet må vurderes i detaljprosjektering. Uavhengig av om det blir tilknyttet pre analytiske moduler (f.eks. sentrifuger) på automasjonen vil det være behov for frittstående utstyr som backup i laboratoriet. I tilknytning til analysehallen ser man også behov for valideringsrom Nærhetsbehov Det er behov for enkel tilgang for blodgivere til arealet for blodtapping, og for pasientene til prøvetakingsenheten. SYKEHUSBYGG

186 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 41 av Arealbehov laboratorium Laboratorier antall rom nettoareal m2 prøvetaking 4 16 prøvemottak 1 30 Analyse 2 60 Laboratorium biokjemi 1 30 Laboratorium blodbank 1 25 blodtapping 1 20 nødvendig støttteareal samlet areal Apotek og legemiddelhåndtering NHS skal ikke ha sykehusapotek. Legemiddelleveransen er beskrevet kortfattet i kap Ikke medisinsk service Arealer for IKT drift og medisinsk teknologi Det tilrettelegges med både en sentral enhet samt et satellittverksted for medisinsk teknologi i operasjon. I satellittverkstedet vil det også være opplæring i bruk av nytt medisinsk teknisk utstyr knyttet til operasjon/anestesi, intensiv, overvåking. Den sentrale medisinsk tekniske enheten vil ta imot, pakke ut, registrere og teste nytt utstyr. IKT drift er driftsenheten som supporter avdelingene når det gjelder teknikk og utstyr. Opplæring i nye systemer skjer i undervisnings /forskningsarealene. I enheten for IKT drift vil det være mottak, utpakking, registrering av utstyr som kommer inn. Et eventuelt behov for å kunne levere ut utstyr til brukerne på en skjermet og effektiv måte, ved bruk av skranke eller tilsvarende løsninger, må vurderes i neste fase. Eventuelle behov for temporært mottakslager for IKT utstyr må også sees nærmere på i neste fase FDVU FDVU står for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling og gjelder bygningsmassen. Nye Hammerfest sykehus skal ha en kontrollsentral for drift av tekniske anlegg og bygningsmassen. I tillegg til teknisk og bygningsmessig drift er det behov for lager for maskiner og utstyr til daglig drift av anlegget selv om mye av tjenester (vaktmester, maler, rørlegger mv) kjøpes av eksterne leverandører. Det er behov for garasjer. Dette vil komme som en del av bruttoarealet Arealbehov FDVU antall rom nettoareal m2 Kontroll 1 20 lager utstyr 1 30 nødvendig støtteareal 1 samlet areal 76 SYKEHUSBYGG

187 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 42 av Sentrallager/sentralkjøkken/avfall antall rom nettoareal m2 Mottak 1 70 lager pallelager lager plukk utstyr 1 40 mottak tørrmat 1 20 mottak kjøl 1 20 oppstilling vogner 1 20 vask vogner 1 15 kjøl 1 10 oppstilling containere 1 40 komprimator 1 10 nødvendig støtteareal samlet areal 556 Renhold/tøy/senghåndtering antall rom nettoareal m2 vask mopper 1 10 oppstilling traller, renhold 1 20 lager rent/urent, tøy 2 40 sengehåndtering vask 1 77 sengehåndtering verksted 1 25 nødvendig støtteareal samlet areal Administrasjon, kontorer, møterom, undervisning og forskning Administrasjon er definert som: «Kontor og møteromsfunksjoner (kontorer og støtterom) både for sentral administrasjon/sykehusledelse, ledelse i kliniske avdelinger med stab og skrivetjeneste. Alle kontorer som ikke inngår som en nødvendig integrert driftsmessig del av andre funksjoner skal registreres her.» Administrasjon og ledelse i Helseforetaket er lokalisert i Hammerfest. Pga. dagens kontormangel er stabsfunksjoner i dag lokalisert i innleide arealer utenfor sykehuset. Det er et ønske om at man i nybygg kan plassere de administrative lokalene, men i egne fløyer/bygningsdeler bort fra de kliniske arealer. For en del av de 89 kliniske kontorarbeidsplassene som ligger inne i de kliniske områdene (som f.eks kontorplass for leder), vil det være hensiktsmessig å plassere disse i tilknytting til kliniske arealer. Det gjelder først og fremst kontorer for PHV/TSB i tilknytting til poliklinikkene, anestesikontorer i tilknytting til operasjon/intensiv og kontorer for personell ved radiologi i tilknytting til denne enheten. Dette gir også en viss fleksibilitet i arealet til senere endringer. Alle funksjonsområder skal tilrettelegges med gode arbeidsområder for klinikknært arbeid, som f.eks i arbeidsstasjoner. I Nye Hammerfest sykehus er det lagt inn 10 gjestearbeidsplasser. Antallet kontorarbeidsplasser og kapasitetsberegning vil bli avklart i forprosjekt. SYKEHUSBYGG

188 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 43 av Beregnet behov: Delfunksjon Rom Antall m2 netto Totalt m2 netto Kliniske kontorfunksjoner Kontorarbeidsplass 29 8,5 247 Kliniske kontorfunksjoner Kontorarbeidsplass 60 8,5 510 Kliniske kontorfunksjoner Kontorarbeidsplass 10 8,5 85 Kliniske kontorfunksjoner Tekjøkken Kliniske kontorfunksjoner Opphold Kliniske kontorfunksjoner WCHC Kliniske kontorfunksjoner WC Kliniske kontorfunksjoner Lager Kliniske kontorfunksjoner Kopi Kliniske kontorfunksjoner Garderobe Kliniske kontorfunksjoner Møte Totalt 931 Delfunksjon Rom Antall m2 netto Totalt m2 netto Administrasjon Kontorarbeidsplass 80 8,5 680 Administrasjon Møte Administrasjon Gruppe Administrasjon WCHC Administrasjon WC Administrasjon Opphold Administrasjon Tekjøkken Administrasjon Lager Administrasjon Kopi Totalt 794 Delfunksjon Rom Antall m2 netto Totalt m2 netto Undervisning og forskning Auditorium Undervisning og forskning Seminarrom Undervisning og forskning Garderobe Undervisning og forskning Vrimle Undervisning og forskning WCHC Undervisning og forskning WC Undervisning og forskning Forrom Undervisning og forskning Kontorarbeidsplass 6 8,5 51 SYKEHUSBYGG

189 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 44 av Undervisning og forskning Kontorarbeidsplass 6 8,5 51 Undervisning og forskning Ferdighet (simulering) Undervisning og forskning Kontor Undervisning og forskning Møte Undervisning og forskning Gruppe Undervisning og forskning Tekjøkken Totalt 499 Tabell kontorarealer Det skilles mellom de som har behov for arbeidsplass og de som har behov for eget kontor eller fast kontorplass. Ved planlegging av kontor skal det legges til grunn at spesielt LIS leger og studenter skal ha gode arbeidsplasser. Nye Hammerfest sykehus skal bygge for fremtiden og ta vare på de ansatte. Det er behov for små og store møterom innenfor de fleste funksjonsområder. Disse standardiseres så langt det lar seg gjøre, slik at de kan brukes av flere faggrupper og til flere formål som morgenmøter, undervisning og studentaktiviserende grupper osv. De skal kunne benyttes som en møteromspool for hele sykehuset og gjøres tilgjengelig for booking på tvers av funksjonene Det planlegges for en felles enhet med, seminarrom og møterom som er en samlet ressurs for Sykehuset. Totalt er det 6 store møterom samt planlegges det for to seminarrom med plass for ca.60. Se tabell Kontorarealer. Møterom for fremtidig ny teknologi med overføring av bilder og realtime data og videoer. Det er behov for flere møterom og grupperom som er tilrettelagt for videokonferanser. Undervisning og forskning er definert som: «Undervisnings og forskningsområder som benyttes av ansatte, studenter og forskere. NHS skal tilrettelegges for undervisning av egne ansatte, sykepleiestudenter og medisinerstudenter. Det skal planlegges for at ansatte kan gjennomføre klinikknær forsking. Det skal planlegges et simuleringssenter der ansatte og studenter kan drive ferdighetstrening Nærhetsbehov Møterom og grupperom integrert i kliniske funksjonsområder. Samlet møteromsressurs i tilknytting til undervisningsfunksjoner Arealbehov Delfunksjon Netto areal Kommentar Kliniske kontorfunksjoner 931m2 99 kontorarbeidsplasser SYKEHUSBYGG

190 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 45 av Administrasjon 794m2 80 kontorarbeidsplasser Undervisning, forskning 499m2 16 kontorarbeidsplasser 4.8 Personalservice Personalservice er definert som: «Kantine, garderober, trimrom og andre servicearealer for personalet.». I dette funksjonsprogrammet er kafe/kantine lagt til pasientservice og det forutsettes at treningsrom i fysioterapi kan benyttes av ansatte på ettermiddag/kveld og i helger. Arealet kan være tilgjengelig både med og uten booking. Personalgarderober skal dimensjoneres slik at alle ansatte har mulighet for å skifte tøy og dusje. Alle ansatte skal ha tilgang til garderobeskap og mulighet for oppbevaring av verdisaker mens de er på jobb. Det skal legges til rette for at ansatte kan ha korte spisepauser eller kortvarig hvile i egen enhet. Dette er spesielt viktig for de som ikke kan forlate arbeidsplassen sin. For de som har hvilende vakt på sykehuset er det planlagt hvile /soverom med wc/dusj og mulighet for bespisning under vakt Nærhetsbehov Arealbehov Delfunksjon Netto areal Kommentar Garderobe 270m2 300 garderobeplasser Overnatting, personell 85m2 6 sengerom inkl 2 WC /dusj Opphold 20m2 SYKEHUSBYGG

191 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 46 av 4.9 Pasientservice adkomst og utreise Areal til Pasientservice er definert som «Servicefunksjoner for pasienter utenom de kliniske funksjonene. En av delfunksjonene er pasientinformasjon med atkomst og utreiseområde (vestibyle), resepsjon med innsjekkingsautomater og venteplasser. Det vil være oppstillingsplasser for rullestoler ved inngangspartiet. Hovedinngangen til Nye Hammerfest sykehus skal plasseres sentralt og sikre god atkomst til all pasientaktivitet. Hovedinngangen sammen med en hovedresepsjon skal være et fast punkt som det er lett å orientere seg ut i fra. Området skal være husets hjerte og et viktig møtested med mye trafikk store deler av døgnet. Inngangspartiet skal være imøtekommende, innbydende og invitere til variert bruk. I tilknytting til vestibyleområdet kan man med fordel legge kafe/kantine slik at den kan benyttes av ansatte og besøkende. Kioskfunksjon vil kunne legges til kafe/kantine. Fellesarealene skal være møtested og rekreasjonsområde for pasienter, pårørende, ansatte og studenter. De skal ivareta gode, differensierte soner for pasienter som kommer, venter på behandling eller transport. Enkelte soner må være mer skjermet. Det skal tilrettelegges for bruk av PC/ håndholdte enheter med tilgang til små arbeidsflater og el uttak Dette er et areal som også kan tilrettelegges for kulturaktiviteter. Helseressurssenter/lærings og mestringssenter kan også med fordel ligge nært vestibyleområdet. I et helseressurssenter vil pasientorganisasjoner/frivillige kunne ha sin "base". Pasientverter (frivillige) er benyttet i mange sykehus for å veilede pasienter som kommer til eller skal reise fra sykehuset. De bistår med informasjon og veiledning i bruk av innsjekkingsautomater/mobil innsjekking, å finne fram i sykehuset og transport ut av sykehuset. De vil ha plass i/ved resepsjonen. For å utnytte kapasiteten på sengeområdene godt, bør det settes av et fellesareal til å ivareta utreiseklare pasienter. Det bør være et skjermet areal utstyrt med hvilestoler, og mulighet til å sette inn seng ved behov, arealet skal være fleksibelt til bruk utover dagtid. Dette legges i tilknytting til vestibyleområdet. Det forutsettes at pasienthotellet har kapasitet for overnatting for pårørende. For barn skal det være overnattingsplass for pårørende i/ ved sengerommet. Prestetjeneste er en delfunksjon innenfor pasientservice. Prestetjeneste består av kontor og samtalerom og et livssynsnøytralt seremonirom. I tillegg er det rom for stell og oppbevaring av døde. Pasienter og besøkende har behov for å bruke både inne og uteområder til rekreasjon og til venteområder. Det legges til rette slik at det er mulig med aktivitet og ro ut i fra behov og situasjon man står i Nærhetsbehov: Resepsjon kafe/kantine inn /utreiseområde SYKEHUSBYGG

192 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 47 av Arealbehov Pasientservice antall plasser nettoareal m2 Pasientinformasjon 142 Kantine Prestetjeneste 99 nødvendig støttteareal samlet areal Tekniske arealer Tekniske arealer er definert som: «Areal til teknisk infrastruktur og teknisk forsyning i sykehuset. Omfatter tekniske sjakter/føringsveier, varmesentral, ventilasjonsrom, serverrom mv. Teknisk mellometasje inngår i denne hovedfunksjonen.» Areal til teknisk infrastruktur og teknisk forsyning i sykehuset omfatter tekniske rom til varmesentral, luftbehandlingsanlegg, sprinklersentral, gass og trykkluftanlegg, avfallsrom, avfall, nettstasjoner, hovedfordeling el, underfordeling el, avbruddsfri nødstrøm, reservekraftaggregat og serverrom (HKR, KR). I tillegg kommer tekniske sjakter og horisontale føringsveier for kabler, rør og kanaler. Med basis i forprosjektrapport utarbeidet for sykehuset i Møre og Romsdal utgjør teknisk areal ca 10 % av BRA. Størrelsesorden halvparten av teknisk areal går med til å huse luftbehandlingsaggregat. Tekniske arealer håndteres ikke som funksjonsarealer og krav til disse behandles særskilt i hovedprogrammets del II Overordnet teknisk program (OTP). 5.1 Grønt sykehus Sykehusbygg har utarbeidet miljøprogram og miljøoppfølgingsplan basert på sentrale anbefalinger i handlingsplanen fra Grønt Sykehus, prosjektrapport II og likelydende vedtak fattet av styrene i de 4 regionale helseforetakene (september 2013). Kravspesifikasjonene er gjeldende for alle aktører på alle nivåer som arbeider med sykehusprosjektet. Et grunnleggende prinsipp for gjennomføring er at hver part er ansvarlig for sin del av prosjektene. Miljøoppfølgingsplanen forutsetter at gjeldende lover og forskrifter på miljøområdet legges til grunn og følges opp av aktørene. Gjennom miljøoppfølgingsplanen er det lagt føringer som skal styrke miljøkvaliteter og bærekraftig utvikling i sykehusprosjekt. Miljøoppfølgingsplanen omfatter energibruk, materialer, helse og innemiljø, avfall i byggefasen, avfall i driftsfasen, transport, arealbruk, økologi, naturmiljø og landskap, forurensning, vannforbruk og ulempesforbygging i byggefasen. Miljøoppfølgingsplanen angir et sett med miljøkrav som er obligatorisk for alle prosjekt i regi av spesialhelsetjenesten. Det enkelte byggherre står fritt til fremme miljøkrav utover de obligatoriske kravene. 5.2 Trafikkarealer Trafikkarealer er definert som: «Korridorer, heiser, trapperom, vestibyler, gangarealer, mv.» Trafikkarealene programmeres ikke som funksjonsareal, men inngår i sykehusets bruttoareal, SYKEHUSBYGG

193 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 48 av 5.3 Prehospitale tjenester De prehospitale tjenester fungerer som sykehusets forlengede arm ved at akuttmedisinsk diagnostikk og behandling starter allerede på skadested eller der akutt sykdom oppstår. Det er viktig at det tilrettelegges for god pasientflyt fra de prehospitale tjenester til akuttmottak og ved levering direkte til sengepost. Ny teknologi gir mulighet for god kommunikasjon i hele den akuttmedisinske kjede gjennom overføring av pasientdata og medisinske data i sann tid. Ambulanse og ambulansestasjon er omtalt under «Medisinsk service» Helikopter: Dagens aktivitet med helikopter i Hammerfest sykehus er høy sett fra andre deler av landet. I gjennomsnitt lander det mellom ladninger med redningshelikopter per år i Hammerfest. Det er ikke innregnet ambulansefly og helikopter landinger, men opprettholdes av dagens funksjon. Luftambulansetjenesten er en høyspesialisert del av den akuttmedisinske tjenesten utenfor sykehus. Helikopter for luftambulansen skal ha egnet og godkjent landingsplass tilrettelagt for nye redningshelikopter i umiddelbar nærhet til akuttmottaket. Landingsplassen bør være lokalisert slik at det er mulig å transportere pasienten raskt fra helikopter til mottak uten bruk av annet kjøretøy (omlasting) og uten at pasienten belastes med ytre faktorer. Transportstrekningen skal være kort, skje på plant underlag og være skjermet for vær og vind. 5.4 Utomhus Utomhus er definert som: «Areal utenfor bygningsmassen. Omfatter bl.a. åpne terrasser, balkonger, parkeringshus, parkeringsplasser, oppstillingsplasser for ambulanser og helikopter mv.» Utomhusarealene skal signalisere imøtekommenhet og komme pasientene, pårørende og de ansatte til gode. Uteområdene og adkomstsoner skal ivareta krav om universell tilgjengelighet. Utearealene er eksponert både fra sjøsiden og fra land på en flat tomt. Veitilknytning og kapasitet skal tilrettelegges for god sykehusdrift, inkludert utvendig vedlikehold. Tomten på Rossmolla er eksponert for krevende klimatiske forhold, først og fremst knyttet til vind og saltvann. På grunn av at sykehuset har høy sikkerhetsklasse i Byggteknisk forskrift (TEK 10), er det vurdert at en skal ta høyde for bølgetilstand samt opp og overskylling med 1000års returperiode. Dette tilsier at tomten må utføres med en fyllingsbarriere ift bygningsvolumet.bygningens sårbarhet for overskylling er avhengig av høyde på fyllingen, avstand fra fylling til bygning og planlagt bruk av arealet mellom bygning og fylling. Byggets plassering på tomten skal tilpasses elastisitet for videre utvidelse og arealene skal arrounderes og opparbeides for god trafikal adkomst både for ambulansetransport og varelogistikk. Tilkomst for gående skal i størst mulig grad separeres i egne soner. Akuttmottak for ambulanser må være skjermet fra hovedinngang og annen transport til sykehuset. Mottak og levering av varer samt henting av avfall bør kunne utføres med minst mulig transport i områder der pasienter og personell ellers beveger seg. SYKEHUSBYGG

194 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 49 av Estetisk opparbeidelse av utearealene må hensynta tomtens beliggenhet og de klimatiske forhold. Uteområdene må være godt opplyst med egnet materiell. Helseekspressbusser med av og påstigning bør tilrettelegges for kortest mulig avstand til hovedinngang Det skal tilrettelegges for skjermede utendørs rekreasjonsområder for pasienter, pårørende og ansatte, både i tilknytning til hovedinngang, fellesområder og pasientområder. Rekreasjonsområdene kan ivaretas både av balkonger, terrasser og på bakkeplan. Parkeringsplasser vil bli tilrettelagt med et parkeringshus som skal driftes av Hammerfest kommune. Parkeringsanlegget skal dekke p behovet for Finnmarkssykehuset, UiT Hammerfest og Hammerfest kommune. Det legges ikke opp til overflateparkering på tomten Kai for ambulansebåt er så langt ikke vurdert integrert inn i prosjektet. Denne funksjonen kan videreutvikles med en mulig helipir for helikopterlanding. Adkomst og plassering vil være avhengig av øvrige tilpasninger på tomten, da spesielt fyllingsbarrieren. 6 Integrering av arealer fra eksterne UiT og HK Både Hammerfest kommune (HK) og Norges arktiske universitet (UiT ) har et uttalt ønske om bygge arealer for egen virksomhet i NHS umiddelbare nærhet eller integrert i prosjektet. Arealbehovet som er meldt inn er på 5000m2 brutto fra begge parter. 6.1 Samarbeid med Hammerfest kommune Kommunen har vist interesse for å bygge sykehjem/ omsorgsbolig samlokalisert med sykehuset. En slik samlokalisering vil kunne gi mange synergier, i tråd med intensjonen bak samhandlingsreformen. Den legger opp til at oppgaver som tidligere har vært ivaretatt av spesialisthelsetjenesten over tid skal overføres til kommunene. Kommunestyret i Hammerfest behandlet innhold i et samarbeid innenfor følgende rammer: Hammerfest kommune bygger et bygg på anslagsvis 5.000m2 samlokalisert med sykehuset/ UiT Hammerfest, der hoveddelen av bygget skal benyttes til sykehjem og/eller omsorgsboliger med heldøgns pleie. Foreløpig anslag er 35 plasser. I tillegg forutsettes andre funksjoner lagt til et slikt bygg. Funksjoner som vurderes som aktuelle er legevakt, legekontor, KAD senger, intermediærsenger, primærhelsetjenesten, rus./psykiatri, somatikk og fysioterapi. Opplistingen er ikke uttømmende. Byggets areal kan bli redusert avhengig av eventuelle fellesarealer de tre parter klarer å realisere i det videre utredningsarbeidet. Hammerfest kommune vil også bidra til bygging av de fellesarealer som er relevant for kommunen å benytte, så som vestibyle, eventuelt kantine, tekniske rom, garderober, undervisningslokaler og lager/ lagermottak. Videre vurderes også auditorium, forsking, simuleringsrom, bibliotek, treningsrom, vaskeritjeneste, mm. SYKEHUSBYGG

195 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 50 av 6.1 Samarbeid med Norges arktiske universitet UiT Norges Arktiske Universitet tilbyr i dag en sykepleierutdanning på Campus Hammerfest, som er samlokalisert med sykehuset i Hammerfest. I tillegg tar Hammerfest sykehus imot 5. års medisinstudenter fra Tromsø som gjennomfører sin praksis i Hammerfest. Fra 2017 vil Hammerfest sykehus og UIT i tillegg ta imot års medisinstudenter gjennom samarbeidsprosjektet Finnmarksmodellen. Universitetet trenger mer plass og må utvide med flere kvadratmeter på sikt (estimert til 50 % økning). Aktuelle bygg i dag er fra 1986, (3200m2), og leiekontrakten med Statsbygg løper ut På grunn av byggets alder, økt studenttilstrømning og behov for moderne lokaliteter er det samlet sett nødvendig med nytenkning omkring areal og byggetekniske løsninger. Det er identifisert et potensiale for arealbesparelser og kostnadseffektivitet for alle parter, avhengig av hva man vil realisere av de skisserte muligheter ved en samlokalisering. UiT avd for bygg og eigedom, svarte i brev av at universitetet ikkje har tatt endelig beslutning på hvorvidt det er aktuelt å gå inn for et forpliktende samarbeid mht samlokalisering på Rossmolla 6.2 Ikke medisinske servicefunksjoner og samarbeid med andre aktører Et sykehus har mange viktige ikke medisinske servicefunksjoner, for eksempel renhold, vaskeri, vareforsyning, avfall, kjøkken, kantine og pasienthotell. Kostnadseffektiv drift av disse funksjonene med riktig kvalitet har stor betydning for sykehusets økonomiske bærekraft og er viktig for å skape optimale vilkår for kjernevirksomheten. Servicefunksjoner kan driftes av sykehuset, driftes av eksterne aktører, eller driftes i samarbeid med andre lokale aktører, for eksempel kommunen. For noen støttefunksjoner finnes det ulike driftsmodeller, for eksempel vareforsyning, der man kan velge mellom aktiv forsyning eller en tradisjonell bestillingsmodell. Hvilket alternativ som velges, påvirker arealbehov og økonomi: 7 Ny driftsmodell for Hammerfest sykehus Ny virksomhetsmodell for Nye Hammerfest sykehus medfører endret driftsmodell. Arbeidet med å beskrive ny driftsmodell vil bli skissert i ulike konsepter. I et nytt sykehus vil viktige funksjoner samles og gi en forbedret pasientflyt og tjenestelogistikk. Videre detaljering av dette vil fortsette utover i konseptfasen og i senere faser. Nytt konsept og nytt bygg vil bidra til nye og mer effektive arbeidsmetoder. I den nye konseptmodellen samles flere store pasientforløp. Dette legger til rette for tverrfaglig samarbeid og organisering som gir mulighet for sambruk av areal og ressurser. Nye Hammerfest sykehus åpner for å samhandling mellom somatikk og psykiatrisk fellesområder i poliklinikk. Det er derfor lagt inn med samme arealstandard på alle undersøkelsesrom for å få en økt fleksibilitet. I et felles venterom er det ønskelig med å få et skjermet område til den psykiatriske pasient. Dette vil bli beskrevet i konseptrapporten Teknologisk utvikling legger til rette for nye arbeidsmåter som vil være en del av en ny driftsmodell. Ny driftsmodell vil også kunne medføre endret funksjonsfordeling og en oppgaveglidning mellom SYKEHUSBYGG

196 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 51 av ansatte grupper. Nye driftsmodeller kan med fordel implementeres i eksisterende virksomhet i forkant av ibruktaking av nytt sykehus hvis det la seg gjøres. 7.1 Samlet nærhetsbehov mellom funksjonsområdene Det er noen funksjoner og enheter som har viktige nærhetsbehov. Det blir viktig å se på nærhetsbehov i forhold til primærhelsetjenesten og UiT for å øke attraktiviteten til sykehuset. Nærhet kan ivaretas både horisontalt og vertikalt. I det følgende er det beskrevet nærhetsbehov for Poliklinikk SYKEHUSBYGG

197 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 52 av Sengeområder Akuttmottak Operasjon /bildediagnostikk 7.2 Nærhetsbehov poliklinikk Poliklinikk må ligge nært hovedinngang, helst i første etasje. Figur 5 Nærhetsbehov poliklinikk Funksjonsområder med spesiallaboratorier hvor det kreves anestesi og observasjonsplasser har også nærhet til operasjon og overvåking. Noen pasienter må forflyttes mellom behandlingsområdene mens de er sederte, det må sikres korte, skjermede og trygge transportveier for disse pasientene. SYKEHUSBYGG

198 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 53 av 7.3 Nærhetsbehov sengeområde Sengeområder kan med fordel ligge i høyere etasjer slik at de ligger skjermet for all aktivitet i poliklinikk og dagbehandlingsområder. Det er viktig å plassere sengområdene i forhold til interne trafikkarealer på en slik måte at det «nattsykehuset» oppleves som et trygt og funksjonelt sted å være. Figur Nærhetsdiagram for sengeområdene SYKEHUSBYGG

199 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 54 av 7.4 Nærhetsdiagram for akuttmottak Figur 6 Nærhetsbehov Akuttmottk/Legevakt Nærhetsbehov operasjon Operasjon, oppvåkning og overvåking har prioriterte nærhetsbehov og lokaliseres på samme etasje og bør ha en egen sløyfe til og fra akutt mottak. SYKEHUSBYGG

200 Nye Hammerfest sykehus, Hovedprogram, del I Funksjonsprogram Side 55 av Figur 7 Nærhetsdiagram operasjon og anestesi 7.5 Organisasjonsutvikling Planene for Nye Hammerfest sykehus omfatter ny virksomhetsmodell og endret driftsmodell. Noen overordnede valg er foretatt, mens videre detaljering av prinsipper og konsepter vil fortsette i senere faser. Forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av kapasiteten i det nye sykehuset innebærer endringer i forhold til dagens drift på mange områder. Generelt vil økt og endret bruk av digitale løsninger ha konsekvenser for arbeidsmåter og samarbeidsmuligheter. Det skal også skje en effektivisering av driften, og i den sammenheng vil det være relevant å se på driftsøkonomiske konsekvenser av å arbeide på nye måter. For å få god bruk og effektiv drift i det nye sykehuset er det av stor betydning at konsekvensene av endringene er godt kjent blant alle ansatte, og at det gjennomføres gode utviklingsprosesser for å forberede organisasjonen og utvikle nye måter å arbeide på. SYKEHUSBYGG