Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Transkript

1 Fylkesmannen i Nordland Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høring

2 Vil du delta i utformingen av ny vannforvaltning i ditt nærmiljø? Har du spørsmål eller innspill knyttet til innføringen av EU s vannrammedirektiv og arbeidet med en forvaltningsplan for bedre vannkvalitet i Nordland, kan du henvende deg til: Vannregionmyndigheten for Vannregion Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien Bodø E-post til Vannregion Nordland sendes til vann@fmno.no Du kan også ta kontakt med følgende personer hos vannregionmyndigheten: Marit Torsvik (prosjektleder), telefon , e-post mat@fmno.no Lars Sæter (fagansvarlig ferskvann), telefon , e-post lsa@fmno.no Torgeir Fahle (fagansvarlig kystvann), telefon , e-post tfa@fmno.no Kristina Myrvang (fagansvarlig overvåking), telefon , e-post kmy@fmno.no Kontaktperson hos Nordland fylkeskommune er: Hans-Christian Engum, telefon , e-post hans.christian.engum@nfk.no Planprogrammet og annen informasjon om den nye vannforvaltningen finnes på

3 Forord Hvilke interesser er de vesentligste - og hvilke utfordringer er de største for å oppnå eller opprettholde god vanntilstand i vannområde Ranfjorden? Er dette et tema som vekker ditt engasjement vil vi oppfordre deg til å komme med innspill til hva som bør prioriteres og hvilke interesser som bør ivaretas i forvaltningsplan for vannområde Ranfjorden. EUs rammedirektiv for vann ble vedtatt av alle medlemsstater i 2000, og Norge plikter via EØS-avtalen å følge opp den nye måten å organisere vannforvaltningen på. Formålet er å beskytte vannforekomstene mot skadelig påvirkning. For noen forekomster vil det kreves tiltak for å oppnå tilfredsstillende miljøstandard, mens det for andre vil være tilstrekkelig å opprettholde dagens gode tilstand gjennom å forhindre nye miljøproblemer. Forvaltningsplan for vannområde Ranfjorden skal være ferdig innen utgangen av Første trinn i denne prosessen var utarbeidelsen av et eget planprogram hvor premissene for det videre planarbeidet ble lagt. Nå er en ny og viktig milepæl på veien mot en forvaltningsplan nådd. Vannregionmyndigheten har i samråd med vannregionutvalget utarbeidet en oversikt over hvilke miljøpåvirkninger og utfordringer som finnes i vannområde Ranfjorden. Fagmiljøene hos vannregionmyndigheten har lagt ned en omfattende og grundig innsats i fullkarakteriseringsarbeidet, og man har identifisert de vannforekomstene som står i fare for å ikke oppfylle direktivets mål. Resultatet gir et solid faglig fundament for den videre planprosessen. Fylkesrådet har som regional planmyndighet gitt sin tilslutning til de vurderinger som vannregionmyndigheten har gjort, og har vedtatt å sende dokumentet på offentlig høring. Det vi trenger nå er et bredt og godt engasjement fra befolkningen, og vi håper på mange gode innspill i den forestående høringsrunden. Med hilsen Ola Bjerkaas Fylkesmann i Nordland Geir-Ketil Hansen fylkesråd for kultur og miljø

4 Innhold 1. Hvorfor lage en oversikt over vesentlige utfordringer? Hvordan vurderes miljøtilstanden? Påvirkningsfaktorer og mulige miljøproblemer Generell beskrivelse av vannområde Ranfjorden Miljøpåvirkninger i delområde Nord-Rana Ferskvann Kystvann Grunnvann Miljøpåvirkninger i delområde Sørfjorden Ferskvann Kystvann Grunnvann Miljøpåvirkninger i delområde Sør-Rana Ferskvann Kystvann Miljøpåvirkninger i delområde Sjonfjorden Ferskvann Kystvann Utfordringer i vannområde Ranfjorden Hydrologiske endringer Morfologiske endringer Forurensning overgjødsling Forurensning miljøgifter Biologiske påvirkningsfaktorer Beskyttede områder Grensekryssende vassdrag Manglende datagrunnlag Oppsummering og prioritering VEDLEGG 1 Ord og uttrykk VEDLEGG 2 Kart som viser klassifisering av vannforekomster i delområde Nord-Rana VEDLEGG 3 Kart som viser klassifisering av vannforekomster i delområde Sørfjorden VEDLEGG 4 Kart som viser klassifisering av vannforekomster i delområde Sør-Rana VEDLEGG 5 Kart som viser klassifisering av vannforekomster i delområde Sjonfjorden

5 1. Hvorfor lage en oversikt over vesentlige utfordringer? EUs rammedirektiv for vann ble vedtatt av alle medlemsstater i Norge plikter via EØSavtalen å følge opp den nye måten å organisere vannforvaltningen på. Sammenlignet med det øvrige Europa, har Norge store vannressurser og rikelig tilgang på vann av god kvalitet. Men også vi har utfordringer knyttet til belastninger fra vannkraftutbygging, landbruk, industri, infrastruktur osv. God kvalitet i våre vannressurser kan på ingen måte tas som en selvfølge. Målet med den nye vannforvaltningen er å sikre, og om nødvendig forbedre vannkvaliteten i alle vannforekomster innen Måloppnåelsen skal bekreftes gjennom overvåking. I Nordland er Ranfjorden, Sørfjorden og Sjonfjorden med tilhørende nedbørsfelt valgt ut som pilotområde. Det betyr at målet om god vannkvalitet i alle vannforekomster i dette vannområdet skal nås innen Gjennomføring av tiltak for å nå dette målet, skal framkomme i en egen forvaltningsplan. For vannområde Ranfjorden skal denne forvaltningsplanen være vedtatt innen utgangen av Første trinn i denne prosessen var utarbeidelsen av et eget planprogram (se ). Oversikten over de vesentlige utfordringene er det andre trinnet på veien mot en forvaltningsplan for det utvalgte vannområdet. En del av de ordene og utrykkene som brukes underveis, er nærmere forklart i vedlegg Hvordan vurderes miljøtilstanden? Karakterisering av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for alt videre arbeid med å følge opp vanndirektivet. I praksis skjer dette ved at man forsøker å få fram det som finnes av tilgjengelige data for den enkelte vannforekomst. Hensikten er å identifisere de vannforekomstene som står i fare for å ikke oppfylle direktivets mål. Grupperingen gjøres som følger: Vannforekomster med åpenbart god miljøtilstand ( ingen risiko ) Vannforekomster med mulig dårlig miljøtilstand ( mulig risiko ) Vannforekomster med åpenbart dårlig miljøtilstand ( risiko ) Miljøtilstanden skal vurderes både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Hva som er å regne som god miljøtilstand er nærmere definert gjennom en egen forskrift om rammer for vannforvaltningen. Det gis rom for å lage egne miljømål for vannforekomster som er sterkt modifiserte, for eksempel som følge av kraftutbygging. Siden 2003 har det vært arbeidet med en innledende karakterisering og foreløpig klassifisering av miljøtilstanden for alle vannforekomstene i Norge. Vannregionmyndigheten, det vil si Fylkesmannen, har ansvar for å fullføre karakteriseringen. For vannområde Ranfjorden har det i løpet av høsten 2007 pågått innhenting og kvalitetssikring av tilgjengelige data. Opplysninger fra kommunene er en sentral del av dette arbeidet. Andre viktige bidragsytere er Fiskeridirektoratet Region Nordland, Kystverket Nordland, Mattilsynet Distriktskontoret for Nord- Helgeland, NVE Region Nord og Statens Vegvesen Region Nord. Det ble først utarbeidet ei forventningsliste for innhenting av data. Deretter har det vært gjennomført flere arbeidsmøter, samt oppfølging via telefon og e-post. Når det gjelder ferskvann og kystvann, har vannregionmyndigheten selv gjennomgått opplysningene og sørget for å få disse lagt inn i en sentral database. NVE Region Nord har også tilgang til denne basen og har hatt ansvar for å legge inn opplysninger om regulerte vassdrag. For vurdering av grunnvannsressurser er det brukt ekstern konsulent (SWECO Grøner AS). Selv om karakteriseringsjobben nå betegnes som fullført, kan resultatet aldri bli bedre enn det tilgjengelige data tilsier. Oppdatering av databasen er derfor å regne som en kontinuerlig prosess. 1

6 3. Påvirkningsfaktorer og mulige miljøproblemer Hvorvidt en vannforekomst oppnår god miljøtilstand innen 2015, avhenger av dagens status og iverksetting av tiltak i vannforekomster med dårlig vannkvalitet. Direktoratsgruppen for arbeidet med vanndirektivet i Norge har utarbeidet en egen veileder for karakterisering av vannforekomster. I veilederen gis en oversikt over sentrale påvirkningsfaktorer og aktiviteter/drivkrefter som kan påvirke vannforekomstene (belastninger). Disse påvirkningsfaktorene ligger til grunn for identifisering av vannforekomster som er eller kan stå i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand. Faktorene for ferskvann og kystvann er beskrevet nedenfor. Hydrologiske endringer: Aktiviteter som fører til endring i vannføring, vannhastighet, vannstand, saltholdighet, temperatur m.m. Som eksempel på slike aktiviteter kan nevnes vannkraftregulering (inkl. reguleringsmagasin, overføring/bortføring av vann, kjøring av kraftverk m.m.), ulike vannuttak (industri, landbruk, husholdninger), kjølevann etc. Morfologiske endringer: Aktiviteter som fører til fysiske inngrep i vassdrag og landskap, som bl.a. byutvikling og industrietablering, utfyllinger, transportinstallasjoner (kai, molo, vei, jernbane, flyplass), reguleringer (dammer) og landbruk. Forurensning, inkl. overgjødsling og miljøgifter: Aktiviteter som kan føre til slik forurensning er industri og kommunale kilder (utslipp, deponier, forurenset grunn og forurensede sedimenter), jordbruk, akvakultur, skogbruk, transport og samferdsel. Biologiske påvirkningsfaktorer: Aktiviteter som fører til økt press på biologien i vannforekomsten, som for eksempel fiske og akvakultur (rømming, spredning av lakselus m.m). Dette inkluderer også spredning av fremmede arter, sykdommer og parasitter (eks. lakseparasitten Gyrodactylus salaris). Det foreligger nasjonale føringer på hvordan de biologiske påvirkningsfaktorene skal følges opp i arbeidet med vanndirektivet. Miljøtilstanden i grunnvann vurderes i forhold til hydrologiske endringer (uttak, endring av grunnvannsstand og hydrologisk regime) og i forhold til forurensning på lik linje med ferskvann og kystvann. 4. Generell beskrivelse av vannområde Ranfjorden Vannområde Ranfjorden strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord, og fra svenskegrensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest. Vannområdet utgjør ca km 2 og omfatter ca. 15 % av vannforekomstene i vannregion Nordland. Nedbørsfeltene til Ranaelva og Røssåga, Nordlands andre og tredje største vassdrag etter Vefsna, dekker en stor del av vannområdet. Nordre del av Ranaelvas nedbørsfelt er brepåvirket, med store vanntilførsler fra Svartisen, Norges nest største isbre. Norges nest største innsjø, Røssvatnet, drenerer ut i Ranfjorden/Sørfjorden via Røssåga. Området er, sammen med Saltenregionen, Nordlands og Norges mest grotterike region, med mye kalkholdige bergarter. Den ca. 7 mil lange Ranfjorden er den største fjorden på Helgelandskysten, og en av de fem største fjordene i Nordland. Vannområdet har stor industrivirksomhet, med blant smelteverk og gruver i Mo i Rana, Storforshei og Mofjellet, samt mange store vannkraftverk. Industrien på Mo er tilknyttet større havneanlegg. Mo er et knutepunkt for landtransport (veg og jernbane) i fylket og over til Sverige. Det drives også aktivt jordbruk flere steder. Skogbruket er i hovedsak lokalisert til de store dalførene langs Ranaelva og Røssåga. I de ytre strøkene drives en del akvakultur, hoved- 2

7 sakelig i form av lakseoppdrett. Ved Røssvatnet og Bleikvatnet er det etter hvert bygd flere landbaserte oppdrettsanlegg for røye som har gjort dette område til et kjerneområde for denne typen oppdrett i Norge. Svartisen, grottene og Polarsirkelen er store turistmagneter. Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge, og vannområde Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. I tillegg til de gamle og store utbyggingene er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk i sideelver til Ranavassdraget og Røssågavassdraget. Flere nye småkraftverk ligger inne til konsesjonsbehandling i NVE og enda flere er under planlegging. Oppdatert innformasjon om lokalisering av kraftstasjoner, dammer og inntaksmagasin, vannveger og andre vassdragsinngrep finnes på nettsidene til NVE ( Indre deler av Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyet innhold av tjærestoffer (PAH). Rådet ble sist revurdert i mai 2005 da restriksjonsområdet ble utvidet. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden med mål om å bli kvitt kostholdsrådet. Helt fram til den til den tidlige etterkrigstid, var Ranfjorden med sine sidefjorder et av de beste oppvekstområdene for sild i Nordland. Silda trakk til seg annen fisk og fjorden må i sin tid kunne betegnes som en komplett fiskefjord. I dag er fiskebestandene i fjorden i vekst og bedring. "Marmorslottet" i Fisktjørna naturreservat (foto: Gunnar Rofstad) Det finnes økologisk verdifulle vannforekomster og områder med høy verneverdi i vannområdet. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Saltfjellet landskapsvernområde. Andre landskapsvernområder er Glomådeltaet i Langvatnet og Favnvassdalen på østsida av Røssvatnet. I tillegg finnes en rekke naturreservat. Utfyllende informasjon om verneområdene, med blant annet kart og opplysninger om verneformål og vernebestemmelser, finnes på nettsida Miljøstatus i Nordland For nærmere informasjon om trua og sårbare arter og prioriterte naturtyper (eks. bekkekløfter, elvedelta, flommarkskog m.m.) vises det til Naturbasen I vannområde Ranfjorden er følgende vassdrag vernet mot kraftutbygging: Glomåga, Straumdalselva, Helgåga og Flostrandvassdraget. Informasjon om verna vassdrag finnes på NVE s nettsider Laks- og sjøørretbestandene i Ranaelva og Røssåga er på full fart tilbake etter rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Utfyllende informasjon om arbeidet som pågår for å bekjempe G. salaris i Nordland er lagt ut på Fylkesmannen i Nordlands nettsider under tema fiskeforvaltning. På grunn av Ranavassdragets store produksjonspotensiale, verdifulle laksestamme og gode utsikter til friskmelding, vedtok Stortinget i 2007 at Ranavassdraget og Ranfjorden skal ha status som 3

8 henholdsvis nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Informasjon om vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye finnes i Lakseregisteret Vi har valgt å dele vannområdet inn i fire delområder (se kart på neste side). Hvert delområde omfatter et sjøareal avgrenset av et naturlig basseng, med tilhørende nedbørsfelt. Kapittel 5, 6, 7 og 8 gir en nærmere beskrivelse av miljøpåvirkninger i hvert enkelt delområde. Vannområde Ranfjorden inndelt i fire delområder: Nord-Rana, Sørfjorden, Sør-Rana og Sjonfjorden. 4

9 5. Miljøpåvirkninger i delområde Nord-Rana Vannforekomster i delområde Nord-Rana som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist på kart i vedlegg 2. I dette delområdet gjelder det både for ferskvann, kystvann og grunnvann. 5.1 Ferskvann Følgende vassdrag i delområde Nord-Rana står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015: Ranavassdraget, Kisbekken på Båsmoen, Straumelva i Straumbotn, Mobekken, Andfiskvassdraget og Dalselvvassdraget. Tabell 1 gir en oppsummering av belastninger for ferskvann i delområde Nord-Rana. Her følger en nærmere beskrivelse av hvert enkelt vassdrag: Ranavassdraget som munner ut innerst i Ranfjorden ved Mo, er det desidert største vassdraget i delområde Nord-Rana. Nedbørsfeltet på km 2 dekker ca. 90 % av landarealet. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og har fire store kraftverk: Langvatn, Rana, Reinforsen og Ildgruben. I tillegg til disse fire store kraftverkene er det etter hvert bygd flere småkraftverk og langt flere er under bygging, konsesjonsbehandling eller planlegging. Store deler av Ranavassdraget er plassert i kategorien risiko. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på mange elvestrekninger og i flere innsjøer. De nedre deler av Ranelva ved Mo, Ranelva ved Røssvoll, samt deler av Langvassåga/Raudvassåga er betydelig påvirket av fysiske inngrep, i første rekke i form av elveforbygginger som har som formål å redusere faren for erosjon langs elva. Nedre del av sideelva Plura rett oppstrøms samløpet med Ranelva, ble fylt igjen med en stor steinfylling da Nordlandsbanen ble omlagt her i Plura ble da ledet gjennom en fjelltunnel, og det ble bygd ei laksetrapp som i dag ikke fungerer. Dette gjør at laks og sjøørret hindres i å utnytte en ca. 2 km strekning av Plura. Vesteråga ved Storforshei er kanalisert og delvis lagt i rør på lange strekninger på grunn av gruvedrift (dagbrudd) og svære massedeponier. På grunn av gruvevirksomhet (jernmalm) med tilhørende massedeponier er Ranelva nedstrøms Storforsheiområdet trolig betydelig påvirket av tungmetallforurensning. Fra Storforshei og ned til munningen er trolig Ranelva fortsatt noe påvirket av kloakk- og landbruksforurensning. Den gamle søppelfyllingen ved flyplassen på Røssvoll ligger like ved Langvassåga. Her foretas jevnlig overvåking der det blant annet blir analysert vevsprøver av fisk fra området. Foreløpig er det ikke avdekket forhøya verdier av tungmetaller eller andre miljøgifter i fiskekjøttet. Ranavassdraget var inntil vassdraget ble smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) i 1975 gjennom utsetting av infiserte laksunger, et av Nordlands beste laksevassdrag. I løpet av få år førte parasitten til katastrofal nedgang og etter hvert utryddelse av laksestammen. Dette gjorde at Ranavassdraget etter hvert primært ble et sjøørretvassdrag. Sjøørretstammen i Ranavassdraget er kjent som spesielt storvokst. Før laksestammen ble helt utryddet ble stammen tatt vare på i den levende genbanken på Bjerka som drives av Statkraft. I ble de lakseførende delene av Ranavassdraget, Røssågavassdraget og de andre gyro-infiserte vassdragene i Ranaregionen behandlet med rotenon. Rømt oppdrettslaks ser de siste årene ikke ut til å ha vært noe stort problem i vassdragene i vannområde Ranfjorden. Når det gjelder lakselus antas det at det store innslaget av ferskvann i Sørfjorden og Ranfjorden gjør at det er lite potensiale for luseproduksjon på sjøørretens oppvekstområder. Laksesmolten som vandrer gjennom oppdrettsområder utenfor fjorden på veg til 5

10 oppvekstområdene i Norskehavet, kan være mer utsatt for lakselusmitte og økt dødelighet. Det mangler imidlertid dokumentasjon på om lakselus er et problem for villaksbestandene i vannområde Ranfjorden. De seinere år har vegsalting inn mot større tettsteder som f.eks. Mo i Rana, blitt vanlig. I følge Statens Vegvesen ble det vinteren 2006/2007 brukt totalt 582 tonn vegsalt i vannområde Ranfjorden. Det meste av dette ble fordelt på E 6 og E 12 inn mot Mo. Vi har ingen dokumentasjon på eventuell påvirkning fra vegsalting på nærliggende vannforekomster. Statens vegvesen har heller ingen data om omfanget av avrenning fra tunnelvasking, vegfyllinger og veganlegg. Avrenningsproblem fra veger (inkl salting) er størst ved tettsteder og som punktforurensning ved aktuelle lokaliteter. Laksen er tilbake i Ranaelva og Røssåga (foto: Lars Sæter) Kisbekken på Båsmoen er en liten bekk med nedbørsfelt på ca 2 km 2. Bekken renner gjennom boligområdet på Båsmoen og munner ut på nordsida av Ranfjorden, ca. 1 km utenfor utløpet av Ranelva. Bekken er sterkt påvirket og farget av utvasking fra gamle gruver og massedeponi (svovelkis). Det er sannsynlig at bekken er sterkt påvirket av tungmetallforurensning (kopper og sink). Av den grunn er Kisbekken plassert i kategorien risiko. Straumelva i Straumbotn som munner ut innerst i Straumen, en sidefjord på nordsida av Ranfjorden, er en liten elv med et nedbørsfelt på i underkant av 10 km 2. I nedre deler renner elva gjennom jordbruksområder. Det antas at denne delen av elva er belastet av forurensning fra jordbruksaktiviteten og at dette er en av faktorene som medvirker til at fjorden utenfor 6

11 (Straumen) bærer preg av overgjødsling. Straumelva har en liten bestand av sjøørret som kan være negativt påvirket av avrenningen fra jordbruket. På grunn av den antatte belastningen fra omkringliggende jordbruk er nedre deler av Straumelva plassert i kategorien mulig risiko. Mobekken munner ut på Mobekkleira og har et nedbørsfelt på ca 10 km 2. Elva renner gjennom deler av Mo industripark og Mo sentrum og er sterkt påvirket av fysiske inngrep (bekkelukking, gjenfylling, kanalisering, havneområde, veger osv) på de nederste 2-3 km. I tillegg er Mobekken utsatt for belastning fra tidligere gruvevirksomhet på Mofjellet og fra massedeponier og forurenset grunn. På bakgrunn av alle de belastningene Mobekken er utsatt for er de nedre delene av vassdraget plassert i kategorien risiko. Andfiskvassdraget munner ut på sørsida av Ranfjorden ca. 4 km fra Mo sentrum. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og er derfor plassert i kategorien risiko. Kraftverket ligger inne i fjellet rett sør for Mo Industripark. I tillegg til at vassdraget utnyttes til kraftproduksjon, er Andfiskvatn drikkevannskilde for Mo i Rana. Fiskebestandene i vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbyggingen. Dammen i utløpet av Store Akersvatn (foto: Fylkesmannen i Nordland) Dalselvvassdraget munner ut på sørsida av Ranfjorden ved Dalselv ca. 10 km fra Mo sentrum. Vassdraget har et naturlig nedbørsfelt på ca. 110 km 2, og er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Den nedre del av elva ovenfor E6 har et stort brakkvannsområde som oversvømmes på flo sjø. Nederste 1,3 km av Dalselva har oppgang av laks og sjøørret, men regnes ikke for å ha egne bestander pga svært begrenset produksjonsareal. I forbindelse med Rana-Plura-Bjerka utbyggingen ble Store Akersvatn demmet opp som hovedmagasin (se figur 4). Oppdemmingen 7

12 førte til at Grunnvatn ble en del av Store Akersvatn. Fra Store Akersvatn overføres vannet til Rana kraftverk som har utløp i Ranelva. På grunn av reguleringen er Store Akersvatn plassert i kategorien risiko. Det samme gjelder Dalselva og Lille Akersvatn som har fått sterkt redusert vannføring og vanngjennomstrømming. Fiskebestandene i vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbyggingen. De nedre deler av Dalselva er i tillegg påvirket av fysiske inngrep som erosjonssikringer/forbygginger, veg og jernbane. Det antas også at de nedre deler av Dalselva (fra Flågan og ned) er noe påvirket av avrenning fra omkringliggende jordbruksareal. Tabell 1. Oppsummering av belastninger på ferskvann (vassdrag) i delområde Nord-Rana som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015, eller hvor datagrunnlaget er så mangelfullt at det per i dag ikke er mulig å klassifisere vannforekomsten. Belastning er vurdert som ingen/ubetydelig, lite, moderat eller mye, med inndeling i påvirkningsfaktorer. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d. Rød og lilla farge markerer at vassdraget er klassifisert som henholdsvis risiko og mulig risiko. Påvirkningsfaktorer Ranavdr. Kisbekken Straumelva Mobekken Andfiskvdr. Dalselvvdr. Hydrologiske endringer Mye Ingen/ubet. Ingen/ubet. Moderat Mye Mye Morfologiske endringer Mye Mye (m.d.) Lite Mye Mye Mye Forurensing overgjødsl. Lite (m.d.) Ingen/ubet. Moderat Lite Ingen/ubet. Lite (m.d.) Forurensning miljøgifter Moderat Mye Ingen/ubet. Mye Ingen/ubet. Ingen/ubet. (m.d.) Biologiske påvirkningsf. Mye (m.d.) * Ingen/ubet. Ingen/ubet. Ingen/ubet Ingen/ubet. Ingen/ubet. * Nasjonalt laksevassdrag 5.2 Kystvann Kystvann i delområde Nord-Rana er delt opp i 4 vannforekomster: Ranfjorden-Mo, Ranfjorden-Hemneshalvøya, Finneidfjorden og Sveet (Straumen). Samtlige av disse kan stå i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen Vi vil først gi en nærmere beskrivelse av aktuelle miljøpåvirkninger. Tabell 2 gir til slutt en oppsummering av belastninger for kystvann i delområde Nord-Rana. Ranfjorden er en industrifjord med variabel ferskvannstilførsel, både på grunn av bresmelting og vannkraftregulering. Avgangsmasser fra Rana Gruber (ca. 1 mill. tonn/år), brepartikler og suspendert materiale fra Mo Industripark bidrar til betydelig partikkelspredning i fjorden. Massene bidrar til å dekke over historisk forurensning samtidig som de hindrer etablering av naturlig marin bunnfauna. Som følge av reduserte industriutslipp av tungmetaller og tjærestoffer (PAH) de siste årene er miljøtilstanden i fjorden blitt atskillig forbedret med hensyn på miljøgifter. De indre delene av fjorden, Ranfjorden-Mo, er mest påvirket av industrivirksomhet og økt ferskvannstilførsel. Området er belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av for høye nivåer av tjærestoffer (PAH). Vannforekomsten er derfor klassifisert som risiko. Arealbruken i indre del av Ranfjorden er preget av industrien (Mo Industripark og Vika-området). Eksisterende akvakultur er landbasert med inntak av ferskvann. Deler av fjorden brukes som rekreasjonsområder. Engasjyen ved Ranelvas munning er naturreservat og det marine området rundt Alterbukta, Alterneset-Løkberget, Bustnes, Sjåneset, Sjøforsen og Dalselva-Dalselvleira 8

13 er beiteområder respektive rasteplass for en rekke fuglearter. Naturreservatet har svært stor betydning som raste- og venteplass under trekkperioden vår og høst. Artslisten for Engasjyen omfatter flere kravfulle arter som er sjeldne både i regional og nasjonal sammenheng. Området er vernet som våtmark og er vurdert som svært viktig (internasjonal status IUCN 1A). Områdets beliggenhet gir det stor verdi i undervisnings- og rekreasjonssammenheng. Ved flo-sjø oversvømmes det meste av våtmarksområdet. Ved fjære tørrlegges den delen av reservatet som ligger innenfor noen langsgående grusrygger/holmer. Det er lagt en kloakkledning gjennom området. Mo i Rana (foto: Rana Havnevesen) Ytre deler, Ranfjorden-Hemneshalvøya, er klassifisert som risiko. Klassifiseringen skyldes dels at den ytre avgrensningen av kostholdsrådet ikke er bekreftet ved måledata, og dels at sjøbunnen er påvirket av den store partikkelavgangen fra Rana Gruber og fra bremateriale tilført fjorden via Ranelva. Partikkeltilførselen påvirker muligheten for etablering av naturlig bunnfauna. Samtidig fører tildekkingen til forsegling av de historisk forurensede sedimentene og gir morfologiske endringer. Variabel ferskvannstilførsel fra Ranelva kan også påvirke naturlig marin fauna og flora. Bunnpåvirkningen kan spores fra innerst til helt ytterst i Ranfjorden. Likeledes kan effekter av overgjødsling påvises ut til Laukhella. Hvorvidt utslippene av miljøgifter og partikler påvirker Finneidfjorden er usikkert da det mangler måledata fra denne fjorden. Finneidfjorden er av denne grunn klassifisert som mulig risiko. 9

14 Sveet (Straumen) er også klassifisert som mulig risiko. Dette er en fjord som har en grunn terskel ut mot Ranfjorden og den kan derfor være utsatt for forurensning fra spredte avløp og landbruk. Tabell 2. Oppsummering av belastninger for kystvann i delområde Nord-Rana som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015, eller hvor datagrunnlaget er så mangelfullt at det per i dag ikke er mulig å klassifisere vannforekomsten. Belastning er vurdert som ingen/ubetydelig, lite, moderat eller mye, med inndeling i påvirkningsfaktorer. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d. Rød og lilla farge markerer at forekomsten er klassifisert som henholdsvis risiko og mulig risiko. Påvirkningsfaktorer Ranfjorden-Mo Ranfjorden- Finneidfjord Sveet Hemneshalvøya Hydrologiske endringer Mye Moderat Moderat Lite Morfologiske endringer Mye Lite Lite Lite Forurensing overgjødsling Moderat Lite Lite Moderat Forurensning miljøgifter Mye* Mye Moderat (m.d.) Lite (m.d.) Biologiske påvirkningsf. Lite** Lite** Lite** Lite * kostholdsråd. ** Nasjonal laksefjord. 5.3 Grunnvann I delområde Nord-Rana er det fem grunnvannsforekomster som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015, og/eller hvor det er mangelfulle data i påvirkede områder. En oppsummering av belastninger basert på kvantitativ og kjemisk tilstand er gitt i tabell 3. Miljøpåvirkninger kan beskrives som følger: Grunnvannsforekomsten Mo i Rana består av elveavsetninger, hovedsakelig langs elveløpet. Det er usikkerhet rundt størrelsen av forekomsten i sentrumsområdet. Nedre del av forekomsten er antatt å være påvirket av saltvann. Det er tett bebyggelse over forekomsten, flere lokaliteter med forurenset grunn og det finnes også flere avløpsanlegg i området. Generelt er det stor aktivitet i området og grunnvannsforekomsten er klassifisert som risiko. Røssvoll består av elveavsetninger. Det er flyplass i området, veger over forekomsten og det er registrert flere lokaliteter i området med forurenset grunn. Bebyggelsen ved denne lokaliteten er spredt. Risikovurderingen for grunnvannsforekomsten settes til risiko. Straumfors nedre består av elve og bekkeavsetninger. Det er mye landbruksaktivitet langs elva som renner over denne grunnvannsforekomsten, som også antas å være påvirket av saltvann. Risikovurderingen for grunnvannsforekomsten settes til mulig risiko. Yttern består av elveavsetning over leire, antatt av mindre mektighet. Det er tett bebyggelse i området og grunnvannet er sannsynligvis påvirket av saltvann. Risikovurderingen for grunnvannsforekomsten settes til mulig risiko. 10

15 Hjelmdal består av elve og bekkeavsetninger. Over denne forekomsten finnes det dyrka mark og det er liten bebyggelse i området. Risikovurderingen for grunnvannsforekomsten settes til mulig risiko. Tabell 3. Oppsummering av belastninger for grunnvann i delområde Nord-Rana som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015, eller hvor datagrunnlaget er så mangelfullt at det per i dag ikke er mulig å klassifisere vannforekomsten. Belastning er vurdert som ingen/ubetydelig, lite, moderat eller mye, med inndeling i påvirkningsfaktorer. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d. Rød og gul farge markerer at forekomsten er klassifisert som henholdsvis risiko og mulig risiko. Påvirkningsfaktorer Mo i Rana Røssvoll Straumfors Hjelmdal Yttern nedre Hydrologiske endringer Mye Mye Lite Lite Lite Forurensning overgjødsling Lite (m.d.) Lite (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Forurensning miljøgifter Mye (m.d.) Mye (m.d.) Lite (m.d.) Lite (m.d.) Lite (m.d.) 6. Miljøpåvirkninger i delområde Sørfjorden Vannforekomster i delområde Sørfjorden som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist på kart i vedlegg 3. Også i dette delområdet gjelder det både for ferskvann, kystvann og grunnvann. 6.1 Ferskvann I delområde Sørfjorden er Røssågavassdraget og Bjerkavassdraget såpass belastet at deler av vassdragene står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen Vi vil først gi en nærmere beskrivelse av aktuelle miljøpåvirkninger. Tabell 4 gir til slutt en oppsummering av belastninger for ferskvann i delområde Sørfjorden. Røssågavassdraget er det desidert største vassdraget i delområde Sørfjorden. Nedbørsfeltet på 2100 km 2 dekker ca. 90 % av landarealet. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Tre store kraftverk er lokalisert i vassdraget: Røssåga Øvre, Røssåga Nedre og Bjerka kraftverk. I tillegg til disse tre store kraftverkene er det planer om å bygge flere småkraftverk i mindre sideelver/-bekker til Røssågavassdraget. Store deler av Røssågavassdraget er plassert i kategorien risiko. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på mange elvestrekninger og i flere innsjøer. De nederste 14 km av Røssåga og 12 km av Leirelva er betydelig påvirket av fysiske inngrep i og langs elvene, i første rekke i form av elveforbygginger som har som formål å redusere faren for erosjon. I tillegg har veger som krysser sidebekker i nedre del av Røssåga skapt vandringsproblemer for sjøørret flere steder på grunn av høytliggende rør/kulverter. I en av de potensielt viktige gytebekkene for ørret i Røssvatnet, Tvilldalselva i Vesterbukta, er det registrert vandringsproblemer der FV 291 krysser elva nederst mot Røssvatnet. 11

16 På grunn av tidligere gruvevirksomhet (Bleikvassli Gruber) med tilhørende massedeponier/flotasjonsavgang er Bleikvatnet (Kjøkkenbukta), Bleikvasselva og Røssåga nedstrøms samløpet med Bleikvasselva betydelig påvirket av tungmetallforurensning (blant annet kobber, kadmium og bly). Tidligere ble flotasjonsavgang deponert i slamdammen ved Lille Bleikvatn, men fra og med 1984 er Kjøkkenbukta i Store Bleikvatn brukt til dette. Svært høye konsentrasjoner av tungmetaller er målt i Bleikvasselva oppstrøms samløpet med Moldåga. Fra Korgen og ned til munningen er trolig Røssåga fortsatt betydelig påvirket av kloakk- og landbruksforurensning. Dette gjelder spesielt enkelte sidebekker. Vandringshinder for sjøørret i Langbekken, en sidebekk til Røssåga (foto: Lars Sæter) Røssågavassdraget var inntil vassdraget ble smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 1975 gjennom utsetting av infiserte laksunger, et av Nordlands beste laksevassdrag. I løpet av få år førte parasitten til katastrofal nedgang og etter hvert utryddelse av laksestammen. Sjøørretstammen i Røssågavassdraget er, i likhet med i Ranavassdraget, kjent som spesielt storvokst. Før laksestammen ble helt utryddet ble stammen tatt vare på i den levende genbanken på Bjerka som drives av Statkraft. I ble de lakseførende delene av Røssågavassdraget, Ranavassdraget, og de andre gyroinfiserte vassdragene i Ranaregionen behandlet med rotenon. Rømt oppdrettslaks ser de siste årene ikke ut til å være noe stort problem i Røssågavassdraget. Analyse av skjellprøver fra fiskesesongene , dvs etter at laks utsatt fra Genbanken på Bjerka har begynt å komme tilbake til vassdraget, viser en andel på 2-3 % med rømt oppdrettslaks. Når det gjelder lakselus antas det at det store innslaget av ferskvann i Sørfjorden og Ranfjorden gjør at det er lite potensiale for luseproduksjon på sjøørretens oppvekstområder. 12

17 Laksesmolten som vandrer gjennom oppdrettsområder utenfor fjorden på veg til oppvekstområdene i Norskehavet, kan være mer utsatt for lakselusmitte. På østsida av Røssvatnet er det lokalisert tre oppdrettsanlegg for røye. Vi er usikker på om og eventuelt i hvor stor grad drifta av disse anleggene belaster aktuelle elver. Dette gjelder både vannuttak og forurensning. Elvestrekningene mellom inntaket til anleggene og utløpet i Røssvatnet er derfor plassert i kategorien mulig risiko. På samme måte er vi usikre på om røyeanlegget som ligger ved Bleikvatnet (Heimtun) belaster aktuell bekk. For å få avklart dette vil det være behov for kartlegging/overvåking. Bleikvasselva (foto: Arne Hamarsland) Bjerkavassdraget munner ut innerst i Sørfjorden, ca. 1,5 km øst for utløpet av Røssåga. Vassdraget har et naturlig nedbørsfelt på 365 km 2 og er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Restfeltet som i dag drenerer til Sørfjorden, er på 116 km 2. Bjerka-kraftverk som ligger i Leirskarddalen, har Store Målvatn som inntaksmagasin. Lenger opp i Bjerkavassdraget overføres vannet fra Kjennsvatn til Storakersvatn som er hovedmagasin for Rana kraftverk. Store deler av Bjerkavassdraget er plassert i kategorien risiko. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på flere elvestrekninger og i flere innsjøer. 13

18 Tidligere hadde Bjerkavassdraget bestander av både laks og sjøørret, men i dag er laksebestanden utryddet på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris som ble påvist for første gang i vassdraget i Opprinnelig kunne laksen og sjøørreten vandre helt til Stupfossen, ca. 7 km fra sjøen. I 1914 ble det bygd kraftverk i Jakobsfossen, ca. 1,5 km fra utløpet. Dette førte til at fiskeoppgangen ble stengt av en ca. 6 m høy inntaksdam på toppen av fossen. Dammen demmer opp et ca. 2 km langt inntaksbasseng. Midt på 1970-tallet ble det bygd fisketrapp i Jakobsfossen som etter hvert ble stengt på grunn av Gyrodactylus - problemet. Det gamle kraftverket er lagt ned for mange år siden. I dag er dammen ovenfor Jakobsfossen inntaksmagasin for Statkraft sitt anlegg på Bjerka. Dette anlegget fungerer som levende Genbank for de trua laksestammene i Nordland (Vefsna, Fusta, Røssåga og Ranaelva) og som kultiveringsanlegg for de pålagte ørretutsettingene til Statkraft og Helgelandskraft i Rana/Hemnes. I ble de lakseførende delene av Bjerkaelva nedtrøms Jakobsfossen behandlet med rotenon som et ledd i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Ranaregionen. Tabell 4. Oppsummering av belastninger på ferskvann (vassdrag) i delområde Sørfjorden som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015, eller hvor datagrunnlaget er så mangelfullt at det per i dag ikke er mulig å klassifisere vannforekomsten. Belastning er vurdert som ingen/ubetydelig, lite, moderat eller mye, med inndeling i påvirkningsfaktorer. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d. Rød og lilla farge markerer at vassdraget er klassifisert som henholdsvis risiko og mulig risiko. Påvirkningsfaktorer Røssågavassdraget Bjerkavassdraget Hydrologiske endringer Mye Mye Morfologiske endringer Mye Mye Forurensing overgjødsling Moderat (m.d.) Lite Forurensning miljøgifter Mye (m.d.) Ingen/ubetydelig Biologiske påvirkningsfaktorer Mye (m.d.) Mye 6.2 Kystvann Sjøområdene i delområde Sørfjorden er delt opp i 4 vannforekomster: Røssåen, Sørfjorden, Leirviken og Elsfjorden. Alle disse kan stå i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen Vi vil først gi en nærmere beskrivelse av aktuelle miljøpåvirkninger. Tabell 5 gir til slutt en oppsummering av belastninger for kystvann i delområde Sørfjorden. Røssåen ligger ved utløpet av Røssåga og er en sterkt ferskvannspåvirket kystvannsforekomst. Røssåga har fått endret sin naturlige vannføring på grunn av overføringer av vann i kraftproduksjonen. Røssåen preges for øvrig av gruveavrenning fra nå nedlagte Bleikvassli Gruber. Denne avrenningen inneholder tungmetaller. Sjøområdet mottar også mye næringssalter fra jordbruksvirksomhet langs Røssåga, samt avløp og avrenning fra bebyggelse ved Bjerka. Røssåen er klassifisert som risiko. Sørfjorden ligger utenfor Røssåen og påvirkes av denne. Denne fjorden var tidligere med i prøvetakingsprogrammet til NIVA, men det er nå mange år siden det er tatt prøver herfra. Sørfjorden har et stort vannvolum, og det er derfor usikkert hvor langt ut en finner at påvirk- 14

19 ningen fra Røssåen gjør seg gjeldende. Det nye slakteriet på Bjerka har via et nytt kommunalt avløpsanlegg, et planlagt utslippspunkt i Sørfjorden. På grunn av usikkerhet rundt tilstanden i Sørfjorden, klassifiseres denne som mulig risiko. Det er mulig at man med en problemkartlegging kan avgrense det faktisk belastede området bedre. Leirviken og Elsfjorden er foreløpig klassifisert som mulig risiko da det er usikkert hvor belastet disse forekomstene er av miljøpåvirkninger fra Røssåen og Sørfjorden. Tabell 5 Oppsummering av belastninger for kystvann i delområde Sørfjorden som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015, eller hvor datagrunnlaget er så mangelfullt at det per i dag ikke er mulig å klassifisere vannforekomsten. Belastning er vurdert som ingen/ubetydelig, lite, moderat eller mye, med inndeling i påvirkningsfaktorer. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d. Rød og lilla farge markerer at forekomsten er klassifisert som henholdsvis risiko og mulig risiko. Påvirkningsfaktorer Røssåen Sørfjorden Elsfjorden Leirviken Hydrologiske endringer Mye Lite Lite Lite Morfologiske endringer Mye Lite Lite Lite Forurensing overgjødsling Mye (m.d.) Moderat (m.d.) Lite (m.d.) Lite (m.d.) Forurensning miljøgifter Mye (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Biologiske påvirkningsfaktorer Lite Lite Lite Lite 6.3 Grunnvann I delområde Sørfjorden er det til sammen registrert 25 mulige grunnvannsforekomster, herav 7 som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015, og/eller hvor det er mangelfulle data i påvirkede områder. De øvrige grunnvannsforekomstene ligger i områder med liten menneskelig aktivitet og antas derfor å ha tilnærmet naturtilstand. En oppsummering av belastninger basert på kvantitativ og kjemisk tilstand er gitt i tabell 6. De påvirkede grunnvannsforekomstene i delområde Sørfjorden beskrives som følger: Bleikvassli består av breelvavsetninger. Området består også av en god del torv og myr og det er usikkert hvor stor avstand det er til fjell under myrene. Det finnes en del bebyggelse i området, samt noe dyrka mark og skog. Basert på måleverdier av elva som renner gjennom området, antas grunnvannsforekomsten å være påvirket av tungmetaller fra nå nedlagte Bleikvassli Gruver. Det finnes også veier over og langs forekomsten. Klassifiseringen av denne grunnvannsforekomsten er satt til risiko. Villmoneset består av elve- og bekkeavsetninger. Nærområdet består stort sett av skogsareal. Det er registrert et kommunalt avløpsanlegg med mekanisk rensing og utslipp til elv (900 personekvivalenter). Risikovurderingen for grunnvannsforekomsten settes til mulig risiko. Korgen består av elve- og bekkeavsetninger. Stedvis finnes det tett bebyggelse i dette området. Det finnes også store arealer med dyrka mark. Risikovurderingen for grunnvannsforekomsten settes til mulig risiko. 15

20 Olderneset består av elve- og bekkeavsetninger. Stedvis finnes det tett bebyggelse i området, også store arealer med dyrka mark. Det er registert et kommunalt avløpsanlegg med mekanisk rensing og utslipp til elv (700 personekvivalenter). Risikovurderingen for grunnvannsforekomsten settes til mulig risiko. Drevvatn øst består av breelv-, elve- og bekkeavsetninger. Området har spredt bebyggelse, noe tettere i enkelte deler. Det finnes dyrka mark og skog over forekomsten, samt flere veier. Risikovurderingen for grunnvannsforekomsten settes til mulig risiko. Stormoen består av breelvavsetninger. Området har spredt bebyggelse. Stort sett er det dyrka mark over forekomsten, samt noe skog. Det er også vei over området. Risikovurderingen for grunnvannsforekomsten settes til mulig risiko. Bjerka består av elve- og bekkeavsetninger med antatt liten mektighet. Det antas å være saltvannsinntrengning. Området har tett bebyggelse. Det er registrert et kommunalt avløpsanlegg med mekanisk rensning (475 personekvivalenter). Risikovurderingen for grunnvannsforekomsten settes til mulig risiko. Tabell 6. Oppsummering av belastninger for grunnvann i delområde Sørfjorden som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015, eller hvor datagrunnlaget er så mangelfullt at det per i dag ikke er mulig å klassifisere vannforekomsten. Belastning er vurdert som ingen/ubetydelig, lite, moderat eller mye, med inndeling i påvirkningsfaktorer. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d. Rød og gul farge markerer at forekomsten er klassifisert som henholdsvis risiko og mulig risiko. Bleikvassli Påvirkningsfaktorer Villmoneset Korgen Oldern. Bjerka Drevv. Ø Stormoen Hydrologiske endringer Forurensning overgjødsling Forurensning miljøgifter Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat (m.d.) Mye (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Lite (m.d.) Moderat (m.d.) Lite (m.d.) 7. Miljøpåvirkninger i delområde Sør-Rana Vannforekomster i delområde Sør-Rana som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist på kart i vedlegg 4. I dette kapittelet omtales kun ferskvann og kystvann, siden alle de registrerte grunnvannsforekomstene i delområde Sør-Rana er klassifisert som ingen risiko. 7.1 Ferskvann Følgende vassdrag i delområde Sør-Rana står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015: Holmelv-/Fagervollvassdraget, Daloselva, Bardalselva, Neppelbergelva og Klubbelva. 16

21 Vi vil først gi en nærmere beskrivelse av aktuelle miljøpåvirkninger. Tabell 7 gir til slutt en oppsummering av belastninger for ferskvann i delområde Sør-Rana. Holmelv-/Fagervollvassdraget som munner ut i Utskarpen på nordsida av Ranfjorden, er det største vassdraget i delområde Sør-Rana. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og har to kraftverk: Fagervollan og Sjona kraftverk. Store deler av Holmelvvassdraget er plassert i kategorien risiko. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på flere elvestrekninger og flere i innsjøer. Kraftutbyggingen i Holmelvvassdraget påvirker også Ranavassdraget og Helgågavassdraget. Trolldalselva en sideelv til Glomåga i Ranavassdraget har fått sterkt redusert vannføring ved at utløpet fra Trolldalsvatnet er stengt med demning. Tilsvarende har Østerdalselva i Helgågavassdraget fått redusert vannføring ved at Sjuniogfemtivatnet er overført til Holmelvvassdraget. Helgågavassdraget er for øvrig vernet mot kraftutbygging. De nederste 1,6 km av Holmelva har oppgang av laks og sjøørret. På denne strekningen er elva karakterisert av to store terskelbasseng. Mellom sjøen og nederste terskelbasseng er det bygd fisketrapp. I følge den offisielle bestandskategoriseringen ( har elva en liten bestand av sjøørret og kun sporadisk oppgang av laks. Daloselva er ei lita elv som munner ut i Utskarpen på nordsida av Ranfjorden. Nedbørsfeltet er på ca 8 km 2. I nedre del renner elva gjennom et intensivt drevet jordbruksområde. I forbindelse med grovkarakteriseringen av vannforekomstene ble Daloselva plassert i kategorien mulig risiko på grunn av sannsynlig belastning fra omkringliggende jordbruksaktivitet. For å få bekreftet eller avkreftet dette fikk Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) i 2007 oppdraget med å samle inn vannprøver og begroingsprøver fra vassdraget ved hjelp av tildelte overvåkingsmidler fra Statens Forurensningstilsyn (SFT). En foreløpig rapport fra NIVA viser at de nederste ca. 3 km av Daloselva er betydelig belastet av forurensning fra jordbruket. På grunnlag av dette er denne delen av Daloselva omklassifisert fra mulig risiko til risiko, mens vassdraget lenger opp er friskmeldt. Daloselva har forøvrig en liten bestand av sjøørret som kan vandre opp til en foss ca. 5 km fra sjøen. Sjøørretbestanden antas å være negativt påvirket av forurensningen fra jordbruksaktiviteten. I tillegg til belastningen fra jordbruket er de nederste ca. 1,5 km av Daloselva påvirket av fysiske inngrep i form av erosjonssikringer/kanalisering og manglende/mangelfull kantvegetasjon på grunn av dyrking helt ned til elva. Bardalselva munner ut ved bygda Bardal på sørsida av Ranfjorden, ca. 1 mil vest for Hemnesberget. Vassdraget har et nedbørsfelt på 45 km 2. Fra Vassdal og ned til munningen er Bardalselva omgitt av dyrka mark. Dette har ført til betydelig påvirkning av jordbruksforurensning. I tillegg til belastningen fra jordbruket er de nedre deler av Bardalselva påvirket av fysiske inngrep i form av erosjonssikringer. I flomperioder blir elva lett blakket på grunn av erosjon og utrasing av leire fra elvekantene. Tidligere hadde Bardalselva bestander av både laks og sjøørret, men i dag er laksebestanden utryddet på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris som ble påvist for første gang i vassdraget i Total laks- og sjøørretførende strekning i vassdraget er ca. 11 km. I ble de lakseførende delene av Bardalselva behandlet med rotenon som et ledd i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Ranaregionen. På grunn av den dårlige statusen for laksebestanden (utryddet) og på grunn av betydelig påvirking fra jordbruksaktivitet og erosjonssikringer er de nedre delene av Bardalselva mellom Vassdal og utløpet i sjøen plassert i kategorien risiko. 17

22 Bardalselva (foto: Egil Roll) Neppelbergelva og Klubbelva munner ut på sørsida av Ranfjorden ved Neppelberg og Levang. Dette er små elver med nedbørsfelt på mindre enn 10 km 2. De nederste ca. 2 km av disse elvene er omgitt av dyrka mark og bebyggelse og trolig noe påvirket av forurensning fra jordbruk og spredte avløp. Det finnes imidlertid ikke måledata fra elvene. Neppelbergelva er i tillegg påvirket av fysiske inngrep i form av vandringshinder for fisk der riksveg 808 krysser elva ca. 1 km ovenfor utløpet. Her renner elva gjennom et rør som har skapt et såpass stort fall nedstrøms at eventuell sjøørret ikke har mulighet til å vandre videre oppover elva. Det er imidlertid usikkert om det er et naturlig vandringshinder mellom riksvegen og sjøen og om elva har en egen sjøørretbestand. For å få avklart dette bør elva kartlegges. Tabell 7. Oppsummering av belastninger på ferskvann (vassdrag) i delområde Sør-Rana som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015, eller hvor datagrunnlaget er så mangelfullt at det per i dag ikke er mulig å klassifisere vannforekomsten. Belastning er vurdert som ingen/ubetydelig, lite, moderat eller mye, med inndeling i påvirkningsfaktorer. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d. Rød og lilla farge markerer at vassdraget er klassifisert som henholdsvis risiko og mulig risiko. Påvirkningsfaktorer Holmelvv. Daloselva Bardalselva Neppelbergelva Klubbelva Hydrologiske endringer Mye Ingen/ubet. Ingen/ubet. Ingen/ubet. Ingen/ubet. Morfologiske endringer Mye Moderat Moderat Moderat (m.d.) Lite (m.d) Forurensing overgjødsl. Ingen/ubet. Mye Mye (m.d.) Moderat (m.d.) Moderat (m.d.) Forurensning miljøgifter Ingen/ubet. Ingen/ubet. Ingen/ubet. Ingen/ubet. Ingen/ubet. Biologiske påvirkningsf. Ingen/ubet. Ingen/ubet. Mye Ingen/ubet. Ingen/ubet. 18

23 7.2 Kystvann Sjøområdene i delområde Sør-Rana er delt opp i 5 vannforekomster: Ranfjorden-Sandnes, Utskarpen, Ranfjorden-Storvika, Låvongsbukta og Ranfjorden-Løkta. De to første står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen Vi vil først gi en nærmere beskrivelse av aktuelle miljøpåvirkninger. Tabell 8 gir til slutt en oppsummering av belastninger for kystvann i delområde Sør-Rana. Ranfjorden-Sandnes grenser til kystvannsforekomstene Ranfjorden-Hemneshalvøya, Utskarpen og Leirviken. Området kan dermed være påvirket både av miljøgifter fra indre deler av Ranfjorden og av endringer i ferskvannstilførselen fra Utskarpen. Ranfjorden-Sandnes er en stor kystvannsforekomst med stor vanngjennomstrømning. Risikovurderingen er satt til mulig risiko ut fra manglende kunnskaper om området. En problemkartlegging vil kunne gi svar på om hele eller deler av forekomsten burde være satt til tilstanden god. Utskarpen har fått vesentlig endret ferskvannstilførsel gjennom bortføring av vann fra Holmelv-/Fagervollvassdraget (overføring til Sjonfjorden). I tillegg er det tilførsler fra kloakk og jordbruksavrenning i indre deler, hovedsakelig via Daloselva. Kystvannslokaliteten Utskarpen er klassifisert som risiko. Tabell 8 Oppsummering av belastninger for kystvann i delområde Sør-Rana som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015, eller hvor datagrunnlaget er så mangelfullt at det per i dag ikke er mulig å klassifisere vannforekomsten. Belastning er vurdert som ingen/ubetydelig, lite, moderat eller mye, med inndeling i påvirkningsfaktorer. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d. Rød og lilla farge markerer at forekomsten er klassifisert som henholdsvis risiko og mulig risiko. Påvirkningsfaktorer Utskarpen Ranfjorden Sandnes Hydrologiske endringer Mye Moderat Morfologiske endringer Lite Lite Forurensing overgjødsling Moderat Lite Forurensning miljøgifter Lite Moderat (m.d.) Biologiske påvirkningsfaktorer Lite Lite 8. Miljøpåvirkninger i delområde Sjonfjorden Vannforekomster i delområde Sjonfjorden som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist på kart i vedlegg 5. I dette kapittelet omtales kun ferskvann og kystvann, siden alle de registrerte grunnvannsforekomstene i delområde Sjonfjorden er klassifisert som ingen risiko. 8.1 Ferskvann I delområde Sjonfjorden er det kun de øverste ca. 3 km av Østerdalselva i Helgågavassdraget som er såpass belastet at elvestrekningen står i fare for å ikke oppnå god miljøtilstand innen 19

24 2015. Østerdalselva har fått sterkt redusert vannføring ved at Sjuniogfemtivatnet er overført til Holmelvvassdraget i forbindelse med utbyggingen av kraftverkene i Fagervollan og Sjona. Det vises her til nærmere beskrivelse av denne kraftutbyggingen i kapitlet om elver og innsjøer i delområde Sør-Rana. 8.2 Kystvann Sjøområdene i delområde Sjonfjorden er delt opp i 7 vannforekomster: Sjona-Indre, Sjona- Ytre, deler av Nordåsværfjorden-Tomfjorden, deler av Stigfjorden, Litlsjona, Skogsleira og Alsøvågen. To av disse står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen Vi vil først gi en nærmere beskrivelse av aktuelle miljøpåvirkninger. Tabell 9 gir til slutt en oppsummering av belastninger for kystvann i delområde Sjonfjorden. Skogsleira er et tidevannspåvirket grunntvannsområde som er omkranset av dyrka mark. Påvirkningsgraden er usikker da det ikke finnes måledata fra området, men jordbruk antas å være en viktig faktor for tilstanden i denne kystvannslokaliteten. Risikovurderingen til Skogsleira er satt til mulig risiko. Overføring av vann fra Holmelv-/Fagervollvassdraget har ført til økt ferskvannstilførsel i Sjona-Indre. Det er registrert økt isgang i indre deler av denne kystvannslokaliteten. Hvilke effekter denne økte ferskvannstilførselen har på plante- og dyreliv er usikkert. Risikovurderingen til Sjona-Indre er satt til mulig risiko. Tabell 9 Oppsummering av belastninger for kystvann i delområde Sjonfjorden som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015, eller hvor datagrunnlaget er så mangelfullt at det per i dag ikke er mulig å klassifisere vannforekomsten. Belastning er vurdert som ingen/ubetydelig, lite, moderat eller mye, med inndeling i påvirkningsfaktorer. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d. Rød og lilla farge markerer at forekomsten er klassifisert som henholdsvis risiko og mulig risiko. Påvirkningsfaktorer Sjona Indre Skogsleira Hydrologiske endringer Moderat Lite Morfologiske endringer Lite Lite Forurensing overgjødsling Lite Moderat (m.d.) Forurensning miljøgifter Lite Lite Biologiske påvirkningsfaktorer Moderat (m.d.) Lite 9. Utfordringer i vannområde Ranfjorden Dette kapittelet gir en gjennomgang av mulige utfordringer ved forvaltningen av vannressursene i det aktuelle vannområdet. I kapittel 10 gjøres det til slutt en oppsummering og prioritering mellom de ulike typene av utfordringer. 20

25 9.1 Hydrologiske endringer Store vannkraftutbygginger På bakgrunn av vannkraftutbyggingens omfang og til dels omfattende effekter på vassdragsmiljøet, vurderes dette som en vesentlig påvirkningsfaktor på vassdragene i vannområde Ranfjorden. Vannkraftutbygging påvirker miljøverdiene i og langs vassdragene gjennom reduksjon/tørrlegging av elver, regulering/oppdemming av innsjøer, overføring av fiskearter mellom vassdrag, endringer i sedimenttransport, begroing m.m. I tillegg påvirkes landskapsbildet og friluftsinteressene. Det kan virke som de store vannkraftverkene kjøres mer kostnadseffektivt enn tidligere. Dette medfører større og hyppigere vannstandsendringer gjennom året i de regulerte vannmagasinene og mer bruk av såkalt effektkjøring. Dette betyr at vannføringen i elvene nedstrøms kraftverkene går raskere opp og ned enn tidligere. Dette kan blant annet gi økt stranding og dødelighet hos yngel og ungfisk. I flere av de regulerte vassdragene har regulanten blitt pålagt tiltak som for eksempel utsetting av fisk, bygging av fisketrapper og terskler. Endringer av manøvreringsreglementet i form av økt minstevannføring, pålegg om lokkeflommer og liknende kan i utgangspunktet kun vedtas i forbindelse med revisjon av den aktuelle vassdragskonsesjonen. I årene framover vil flere av de gamle og store vannkraftutbyggingene bli gjenstand for revisjon. For Statkrafts utbygginger i Røssågavassdraget (Øvre og Nedre Røssåga kraftverk) har revisjonsprosessen startet. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet) var et samarbeidsprosjekt i årene mellom vassdragsregulantene i fylket og Fylkesmannen i Nordland. Formålet med prosjektet var å gjennomføre fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag. Resultatene danner grunnlag for å vurdere eksisterende og eventuelt nye tiltak som skal bedre fiskemulighetene i disse vassdragene. Vassdragsregulantene, Fylkesmannen, Statskog og Norges jeger- og fiskerforbund startet i 2007 et nytt 5-årig samarbeidsprosjekt med formål å få gjennomført tiltak for å bedre fisket i vassdrag med kraftutbygging i Nordland. Både Statkraft og Helgelandskraft, som er de største regulantene i vannområde Ranfjorden, er med i dette samarbeidsprosjektet. Informasjon om Regulantprosjektet er lagt ut på nettsida miljøstatus i Nordland ( under tema fisk. Den lokale kysttorsken kan være sårbare ovenfor inngrep som virker inn på vannføring. Dette fordi kysttorskens gyteområder er knyttet til vannmasser med en spesiell tetthet (kombinasjon av saltholdighet og temperatur). Grunne terskelfjorder har sannsynligvis de beste egenskaper for å være gode gyteområder og for å opprettholde stedegne stammer i fjordene. Det er usikkert hvorvidt vannkraftproduksjon påvirker kysttorskens habitater i fjordene og det er derfor ønskelig å studere dette nærmere. Småkraftutbygging I Nordland kommer det fortløpende inn søknader om småkraftutbygginger. Disse småkraftverkene vil, om de får konsesjon, sakte men sikkert spise opp en stor del av det som er igjen av inngrepsfrie naturområder i Nordland. For å få til en mer overordnet plan for småkraftutbygging i fylket har Fylkestinget i februar 2008 vedtatt oppstart av fylkesdelplan for småkraftverk. En slik Samla Plan vil kunne bidra til at de mest miljøvennlige og samtidig mest lønnsomme prosjektene blir prioritert. Rana kommune har oversikt over hele 150 aktuelle utbyggingsprosjekt i egen kommune og har uttrykt at de ikke kan fortsette med behandlingen av en rekke enkeltutbygginger, uten å se alle prosjektene i sammenheng. På eget initiativ har derfor Rana kommune satt i gang en kart- 21

26 legging av miljøverdiene på de elvestrekningene som kan være aktuelle for utbygging. Arbeidet omfatter også en konfliktvurdering. Landbaserte røyeanlegg På østsiden av Røssvatnet er det lokalisert tre oppdrettsanlegg for røye. Vi er usikker på om og eventuelt i hvor stor grad drifta av disse anleggene belaster aktuelle elver. Dette gjelder både vannuttak og forurensning. Elvestrekningene mellom inntaket til anleggene og utløpet i Røssvatnet er derfor plassert i kategorien mulig risiko. På samme måte er vi usikre på om røyeanlegget som ligger ved Bleikvatnet (Heimtun) belaster aktuell bekk. For å få avklart dette, vil det være behov for kartlegging/overvåking. 9.2 Morfologiske endringer Kai, molo, mudring, utfylling etc. Det finnes seks kaianlegg innerst i fjorden, fire ved Mo (Bulkterminalen, Rana Gruber, Toraneskaia og RIT-terminalen) med tilknytning til industribedrifter på Vika-området og MIP, i tillegg til Helgeland Plast sin kai ved Båsmosjyen og Bitumen ved Hauknesodden. Bergverksselskapet hadde også et kaianlegg i Åga der det tidligere pågikk utslipp fra flotasjon. I alt finnes det tre småbåthavner i indre Ranfjorden, en gjestehavn i regi av Havnevesenet ved Toraneskaia, og småbåthavner ved henholdsvis Moholmen og Hauknes i regi av Rana båtforening. I Hemnes er det molo med småbåthavn på Hemnesberget. Havnevesenet foretar jevnlig kartlegging av bunntopografien utfor kaianleggene. All mudring må gjennomføres med forsiktighet i dette område på grunn av stor rasfare både i forhold til sjøbunn og stabiliteten til de utfylte landarealene. Et slikt ras ble registrert i Avgangsmassene fra Rana Gruber er med på å dekke til forurensede sedimenter. Bobleanlegget ved Mjølan sørger for å holde elvemunningen isfri og bidrar til å fordele partiklene jevnt utover i fjorden. Massene har også stabiliserende effekt på utfyllingsområdet (Vika), samtidig som de er en utfordring ved skipsanløp. Havnevesenet foretok mudring ved Toraneskaia på 1990-tallet og det foregår mudring utenfor Rana Grubers kai i disse dager. Behov for å gjennomføre mudring nær kaianleggene må vurderes opp mot rasfare og i nært samarbeid med havnevesenet. Hovedparten av strandlinjen langs Mo sentrum, fra Mjølan i nord til RIT-terminalen i sør er utfylt (ca. 700 da). Naturlig strandlinje langs sentrum finnes kun ved området rundt Moholmen og Mjølan. Ved Langneset ligger deponi 20, som er et strandkant deponi (ca. 1 mill. m 3 ) for inert industriavfall fra Mo Industripark og avgangsmasser fra Rana Gruber. Tilgjengelig volum i deponiet er per i dag utfylt til ca. 1/3. Røssåga er preget av elveforbygninger helt fra Korgen til fjorden. Ved utløpet til Røssåga ligger kystvannsforekomsten Røssåen som er sterkt berørt av jernbanefyllinga over Bjerkaosen. Byutvikling og industrietablering Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinsbrudd av betydning på Alteren, vest for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i 22

27 Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer rett til å drive landhandel. Delområde Nord-Rana er rik på jernmalm og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Dunderland av Iron Ore Company ( ), Rana Gruber (1937-), Norsk Jernverk ( ) og Norsk Koksverk ( ). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var ca 3200 ansatte på det meste på jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien. I slutten av 1980-årene ble Koksverket lagt ned og det ble foretatt omlegging av driften ved Jernverket (nå Mo Industripark). Dagens industribedrifter på MIP foredler jern- og manganmalm. I Hemnes bygges det nå nytt slakteri på Bjerka som via et nytt kommunalt avløpsanlegg planlegger å ha et utslippspunkt i kystvannsforekomsten Sørfjorden. Det samlede utslippet er i størrelsesorden 7000 Pe. Ulike fysiske inngrep i vassdrag Vannkraftutbygging fører ikke bare til hydrologiske endringer i aktuelle vassdrag, men gir også ofte betydelige fysiske inngrep som kraftverksdammer, reguleringsmagasin, bekkeinntak, veger, rørgater, kanaler, kraftlinjer m.m. For mer informasjon om effekter av kraftutbygging vises det til kap. 9.1 Hydrologiske endringer. Statens vegvesen gjennomførte i 2006 en registrering av potensielle vandringshindre for fisk langs de vegstrekningene de har ansvaret for, det vil si langs europaveger, riksveger og fylkesveger. Kommunale og private veger er ikke kartlagt. I aktuell vannregion ble det registrert totalt 28 objekt. Høsten 2007 befarte vegvesenets representant i vannområdegruppa og fiskesakkyndig hos Fylkesmannen flere av de aktuelle objektene. Etter befaringen og en kartgjennomgang av de lokalitetene som ikke ble befart, er antall objekter som vurderes som problematiske for fisk redusert fra 28 til 7. På alle disse lokalitetene er det høytliggende rør/kulverter som er problemet. De elvene/bekkene som er berørt er 5 potensielle gytebekker for sjøørret langs nedre del av Røssåga, en potensiell gytebekk for ørret i Vesterbukta i Røssvatnet (Tvilldalselva) samt Neppelbergelva på sørsida av Ranfjorden i Leirfjord kommune. Sistnevnte er plassert i kategorien mulig risiko, mens de andre er i kategorien risiko Jernbaneverket har foretatt en lignende registrering av kulverter/bruer langs nordlandsbanen. Etter at fiskesakkyndig hos Fylkesmannen har gått gjennom kartene har vi kommet fram til at det kun er inngrepene i nedre del av Plura (sideelv til Ranelva), der elva er lagt i tunnel, som er problematisk for fisk. Det er bygd fisketrapp som i dag er ute av funksjon. Kartleggingen av vandringshindre for fisk må følges opp med utbedrende tiltak der de viktigste produksjonselvene-/bekkene prioriteres først. Det gjenstår en tilsvarende kartlegging av private og kommunale veger. Forbygginger/erosjonssikringer har betydelig omfang på flere elvestrekninger, for eksempel langs Leirelva, nedre del av Røssåga, nedre del av Ranelva/Langvassåga og Bardalselva. Erosjonssikringer ødelegger ofte den varierte elvekanten og den verdifulle variasjonen av biotoper langs vassdraget. Sideløp og flomløp som kan være viktige leveområder for fisk, kan bli avstengt. På samme måte trues områder med flommarksskog som er avhengig av periodevis oversvømmelse. Massive steinfyllinger er flere steder skjemmende og har erstattet de opp- 23

28 rinnelige elveørene og kantvegetasjonen. På mange strekninger er det anlagt gangvei oppå elveforbygningene. Dette fører til at vegetasjonen er trengt lengre bort fra vannkanten. 9.3 Forurensning overgjødsling Landbruk Årsakene til forurensningspåvirkning fra jordbruket kan blant annet være avrenning fra silopressaft, gjødselavrenning fra utette gjødsellagre, gjødsellagre med for liten kapasitet, overgjødsling og gjødselspredning på ugunstige steder og tidspunkt. Avrenning fra jordbruksaktivitet er ikke vurdert som noe betydelig problem i de store og vannrike elvene. Enkelte små vassdrag og sidebekker til store vassdrag er imidlertid betydelig påvirket av jordbruksforurensning. I forbindelse med grovkarakteriseringen ble Daloselva som munner ut i Utskarpen på nordsida av Ranfjorden, plassert i kategorien mulig risiko på grunn av sannsynlig belastning fra omkringliggende jordbruksaktivitet. For å få bekreftet eller avkreftet dette fikk Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) i 2007 oppdraget med å samle inn vannprøver og begroingsprøver ved hjelp av overvåkingsmidler fra Statens Forurensningstilsyn (SFT). En foreløpig rapport fra NIVA viser at de nederste ca. 3 km av Daloselva er betydelig belastet av forurensning fra jordbruket. På grunnlag av dette er denne delen av Daloselva omklassifisert fra mulig risiko til risiko, mens vassdraget lenger opp er friskmeldt. Bardalselva på sørsida av Ranfjorden er også omgitt av store områder med dyrka mark. Måledata fra slutten av 1980-tallet viser betydelig påvirkning av jordbruksforurensning og kloakk i de nedre delene av elva. Straumelva som munner ut innerst i Straumen, en sidefjord på nordsida av Ranfjorden, renner i nedre deler gjennom et intensivt drevet jordbruksområde. Det finnes ikke måledata, men det antas at denne delen av elva er belastet av forurensning fra jordbruksaktiviteten, og at dette er en av faktorene som medvirker til at fjorden utenfor (Straumen) bærer preg av overgjødsling. På grunn av den antatte belastningen fra omkringliggende jordbruksvirksomhet er nedre deler av Straumelva plassert i kategorien mulig risiko. De nederste ca. 2 km av Neppelbergelva og Klubbelva som munner ut på sørsida av Ranfjorden ved Neppelberg og Levang, er omgitt av dyrka mark og bebyggelse og er derfor trolig noe påvirket av forurensning fra jordbruk og spredte avløp. Det finnes imidlertid ikke måledata fra disse elvene. Vi antar også at enkelte sidebekker i nedre del av Røssåga og Leirelva er påvirket av jordbruksforurensning. Landbaserte røyeanlegg Se under kapittel 9.1 Hydrologiske endringer. Settefisk-/yngel- og kultiveringsanlegg Det finnes fire anlegg av denne kategorien i vannområde Ranfjorden. Et yngelanlegg for torsk som drives av Vikholmen utvikling på øya Hugla i Nesna kommune. Et kultiveringsanlegg for laks som drives av Rana Laksefiskerforening og ligger på sørsiden av Sjonfjorden i Rana kommune. Statskraft driver kombinert genbank og kultiveringsanlegg på Bjerka for produksjon av rogn, yngel og settefisk av laksefisk. På Mo har Ranfjord Fiskeprodukter AS produksjon av rogn, yngel og settefisk av laks og ørret. Alle disse anleggene er landbasert, men med utslipp til 24

29 sjø. De fleste av anleggene har krav om oppfølgende undersøkelser ved utslippspunktet i sine utslippstillatelser. Oppdrettsanlegg i sjø Det er registrert 9 lokaliteter for produksjon av skjell innen vannområde Ranfjorden, men det er usikkert om disse anleggene er i reell drift i dag, på grunn av generell lav lønnsomhet i denne næringen for tiden. Laks- og ørretlokalitetene i vannområde Ranfjorden innehas alle av Nova Sea AS. De har fire lokaliteter rundt øya Tomma i Nesna kommune og en lokalitet i Sjonfjorden i Rana kommune. Andre oppdrettsarter i vannområdet er kveite og torsk. Disse lokalitetene innehas av henholdsvis Tomma Steinbit AS og Vikholmen Utvikling AS, begge ligger i Nesna kommune. Matfisklokalitetenes utslippstillatelser følges opp gjennom fortløpende rapportering fra oppdretterne i henhold til Norsk Standard Kommunale avløp Alle aktuelle kommuner i vannområdet med unntak av Hattfjelldal har gitt opplysninger om kommunale avløp (personenheter) innenfor hvert delnedbørsfelt. Vi har fått tilbakemelding fra lokalt hold om problemer med overløp på det kommunale renseanlegget i Korgen med påfølgende algevekst og lukt i Røssåga nedstrøms utslippet. Dette problemet skal ha blitt forsterket på grunn av lange perioder med lav vannføring i Røssåga sommeren Vi har ikke hatt tilgang på måledata som kan gi sikrere opplysninger om eventuelle påvirkninger av kloakkutslipp nedstrøms de kommunale renseanleggene. Spredte avløp Alle aktuelle kommuner i vannområdet med unntak av Hattfjelldal har gitt opplysninger om antall enkeltutslipp (personenheter) innenfor hvert delnedbørsfelt og eventuelle rensemetoder som brukes (slamavskiller, sandfilter, infiltrasjon i grunnen osv.). Vi har imidlertid ingen total oversikt over tilstanden på private kloakkanlegg i vannområdet. Alle nyere utslipp antas å ha avløpsanlegg som tilfredsstiller moderne avløpskrav. Forurensning fra spredte avløp vurderes ikke som noe stort problem i vannområdet. Flyplassen på Røssvoll Avinor er gitt tillatelse til utslipp av fly- og baneavisingskjemikalier ved Røssvoll lufthavn. Kjemikaliene som følger regn, brøytesnø og smeltevann renner til terreng og infiltrerer i grunnen langs baneskulderen. Om lag 50 % av de brukte avisingskjemikaliene antas å spres i en sone med 10 meters bredde langs rullebanen. De resterende delene spres over et betydelig større område (følger med flyene ved avgang). Kjemikalier som ikke brytes ned i grunnen drenerer mot Langvassåga, dels via rister og sluk til lufthavnens overvannsledning med utløp i ravinen ca 300 meter oppstrøms. Herfra renner vannet ut i en bekk og videre til elva. Overvannet fra søndre del av rullebanen vil i hovedsak infiltrere i grunnen, mens overvannet fra nordre del delvis infiltreres i grunnen og renner til en bekk med utløp i Langvassåga. Enkelte av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæskene kan være giftige, bioakkumulerbare og/eller ikke bionedbrytbare. Disse er nå i stor grad fjernet eller sterkt redusert i de flyavisingsvæskene som er i bruk i dag. Avisingskjemikaliene vil brytes ned i baneskulderen og nærområdet rundt rullebanen. Eventuell mangelfull nedbrytning kan føre til problemer med avrenning av næringsstoffer til vassdraget. 25

30 9.4 Forurensning miljøgifter Industri og gruvevirksomhet - kostholdsråd Det er et nasjonalt mål om å bli kvitt kostholdsråd i norske kystvann. Ranfjorden har vært en av de mest forurensede fjordene i Norge og har vært overvåket ved Statlig overvåkingsprogram siden midten av 1970-tallet. Fjorden er også en såkalt indeksfjord, det vil si at miljøtilstanden i fjorden gjenspeiler den generelle forurensningstilstanden i landets industrifjorder. Miljøtilstanden i Ranfjorden er generelt blitt stadig mye bedre siden 90-tallet, som følge omlegging av Jernverket, nedleggelse av Koksverket og en rekke utslippsreduserende tiltak fra industrien. Avgangsmasser fra Rana Gruber føres ut i fjorden, og bidrar til å dekke over den forurensede sjøbunnen. Samtidig påvirker avgangsmassene anløpsmulighetene ved kaianleggene og påvirker sammen med den variable ferskvannstilførselen til fjorden etablering av bunnfauna i sjøen. I perioden begynte forurensning fra tjærestoffer (PAH) å øke igjen, noe som førte til fornyet og utvidet kostholdsråd for skjell i Indre Ranfjorden. I 2005 sank nivåene noe. Tjærestoffproblemstilling er lagt til grunn for utrednings- og tiltaksplanarbeidet for Indre Ranfjorden ( Tiltaksplan for Indre Ranfjorden ). Tiltaksplanarbeidet har identifisert industrien (MIP) og avrenning fra Vikaområdet som hovedkilder til kostholdsrådet og industrien har satt i gang tiltak for å redusere utslippene. Hvorvidt dette er tilstrekkelig vil de årlige målingene av miljøgiftinnhold i skjell avdekke. SFT og industrien har ansvar for å følge opp tiltaksplanen og for etablering av overvåkingsprogram for avrenning fra Vika-området. Kostholdsrådet fra mai 2005 omfatter konsum av skjell fanget innenfor Alterneset-Bjørnebærvika på bakgrunn av for høye nivåer av tjærestoffer i skjellene. Omsetningsrestriksjoner fra juli 2002 (kilde: aspx ). I 2007 økte utslippene av tungmetaller til luft og sjø dramatisk. Det er per i dag ikke kjent hvorvidt det økte utslippet til sjø har ført til en økning av tungmetallinnholdet i blåskjell til et slikt nivå at kostholdsrådet må revurderes. Likeledes er det ikke gjort noen oppfølging på 26