RYGJAVERN NR ÅRGANG UTGITT AV NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

Transkript

1 RYGJAVERN NR ÅRGANG UTGITT AV NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND ELVENE FÅR LEVE HURRA! Det blir ingen utbygging av Fossbrekka i Bjerkreim, Skurvedalsåna i Forsand, Hiafossen, Rykanfossen, Sendingsfossen og Sandvassåna i Hjelmeland. Alle utbyggingssøknadene er parkert og elvene får leve til glede for oss og framtidige generasjoner blir et historisk merkeår for naturvernet i Rogaland. Foto: SGV Skurvedalsåna, Forsand. Foto. Rune Folkvord Fossbrekka nedre, Bjerkreim. Foto: Sissel Grøtteland Vikeså Rykanfossen, Hjelmeland. Foto: Rune Folkvord

2 >> NR RYGJAVERN NUMMER ÅRGANG Redaksjonen avsluttet 11.desember Viderebruk av stoff er tillatt ved kildehenvisning REDAKSJON Erik Thoring (ansv), Gunnarshaug Trykkeri (layout) UTGIVER Naturvernforbundet i Rogaland OPPLAG 1500 TRYKK Gunnarshaug Trykkeri PAPIR Cyclus Offset 100g. Papiret er produsert av 100% returfibre. Kontoret er vanligvis bemannet mellom kl.09 og kl.16 alle dager. ORG.NR BESØKSADR Mostun, Henrik Ibsensgt 59 POSTADR Pb. 441, 4002 Stavanger TELEFON E-POST rogaland@naturvernforbundet.no INTERNETT naturvernforbundet.no/rogaland BANKGIRO GIVERKONTO DAGLIG LEDER Erik Thoring, tlf / STYRELEDER Hallgeir Langeland, tlf: LOKALLAG OG KONTAKTER: Strand: Egil Tjensvold, tlf Nord-Jæren: Erik Thoring, tlf: Naturstudentene ved UiS: Jasmin Alimari. Tlf MEDLEMSKAP Medlemskap kan tegnes på Mostun natursenter eller på naturvernforbundet.no/medlem 241 MILJØMERKET Trykksak 782 Klager på ny Karmøyveg Vedtaket om å bygge en omkjøringsveg ved Åkra på Karmøy vil føre til stor og uopprettelig skade på rødliste arter, truete naturtyper og et verdifullt kulturlandskap. Den nye vegen vil også ligge i umiddelbar nærhet til Heiavatn naturreservat. Naturvernforbundet har sluttet seg til en klage til Sivilombudsmannen 1500 medlemmer passert Ved utgangen av 2016 hadde fylkeslaget 1455 medlemmer. I høst har vi passert 1500 medlemmer med god margin. Det betyr at medlemsveksten fortsetter med uforminsket styrke. Størstedelen av medlemsveksten skjer i byene. Om trenden holder seg vil vi ha 2000 medlemmer i løpet av tre til fem år! Cathrine Tellnes og Cecilie Notø har sine siste dager i Naturvernforbundet i Rogaland. Utstillinger og økologisk kafe åpen søndager kl og torsdager kl Utleie av Inge Steenslands Hus se eller telefon / INTERNETT Facebook: Mostun natursenter og Besøkssenter våtmark Jæren BESØKSADR Mostun natursenter, Henrik Ibsensgate 59, 4021 Stavanger NATURVEILEDER Rakel Jansen Alvestad, tlf E-POST post@bvj.no INTERNETT Facebook: Besøkssenter våtmark Jæren og MILJØAGENTENE I STAVANGER: Live Henrikke Knudsen, tlf livehenrikke@mac.com ROGALAND NATUR OG UNGDOM: Fredrik Matre, tlf rogaland@nu.no ROGALAND NATUR OG UNGDOM: Perla Kamilla Eyvarsdottir, tlf Har fjernet 800 oljetanker og undervist 5000 barn Cecilie Notø og Cathrine Tellnes forlater nå Naturvernforbundet i Rogaland etter henholdsvis tre og fire år i organisasjonen. Cathrine Tellnes har hatt ansvar for prosjektet Oljefri, hvor målet har vært å inspirere rogalendinger til å fjerne sine nedgravde oljetanker og gå over til mer miljøvennlige oppvarmingsløsninger. I 2020 blir det forbudt å varme opp hus og bygninger i Norge ved bruk av olje, og Oljefri-prosjektet har bistått tusenvis av boligeiere med informasjon i overgangen til det fossilfrie samfunnet. Til sammen har det blitt sanert eller fjernet nesten 800 oljetanker. Det gir en stor klimagevinst i form av sparte Co2-utslipp. I 2017 avsluttes Oljefri-prosjektet i Rogaland etter fire vellykkede år. Cecilie Notø blir heller ikke med inn i Hun flytter hjem til Tønsberg, hvor hun skal gjøre det samme hun har gjort i Rogaland: Undervise og inspirere barn og unge til å bli glad i natur. Notø starter i jobb som naturveileder ved Besøkssenter våtmark Ilene og Besøkssenter nasjonalpark Færder. I sine tre år i Rogaland har Notø undervist over 5000 elever, og i tillegg vært ansvarlig for åpne publikumsarrangement med nesten like mange deltakere. Selv om hun nå gleder seg til å flytte hjem og være i nærheten av familie og venner, kommer hun til å savne Rogaland. - Det har vært tre fantastiske år her, og jeg kommer til å savne alle barna jeg har blitt så godt kjent med. Det har vært en stor glede å få undervise barn om et så viktig tema, og prøve å få dem til å forstå og undre seg over det som skjer i naturen og hvor viktig den er å ta vare på, sier Notø. 2

3 Velkomen til naturveileder Rakel! Rakel Jansen Alvestad (28) frå Vestre Bokn blir vår nye naturveileder etter Cecilie Notø. Rakel har ein mastergrad i biologi fra NTNU med spesialisering i økologi, adferd og evolusjonsbiologi. Ho har i fleire sesongar vore feltassistent for SEAPOP-prosjektet ved ein sjøfuglkoloni i Vesterålen. Det siste året har ho jobba som avløysar på familien sin sauegard og som ekstrahjelp ved eit lokalt oppdrettsanlegg. Rakel har sertifikater både som dykkar, båtførar og jeger. I Naturvernforbundet skal Rakel i hovedsak jobbe med naturveiledning og undervisning for Besøkssenter våtmark Imponerende folkegave til Mostun! Vi kom nesten i mål med salg av de siste 20 stolene i Inge Steenslands Hus. Av i alt 80 stoler har vi ved kampanjens slutt solgt 75 stoler. Det er ikke verst! Det er faktisk veldig bra, fordi det har innbrakt den nette sum av kr i «folkets gave» til Mostun og Inge Steenslands Hus. Det er et meget betydelig og særs kjærkomment bidrag til finansieringen av det praktfulle nybygget vårt. Tusen takk til alle og hver! Jæren. BVJ består av Mostun natursenter, Friluftshuset på Orre og Friluftsfyret Kvassheim. I tillegg skal ho ha ulike oppgåver for Naturvernforbundet. Å formidle naturkunnskap er både viktig og spanende. Mange er nok ikkje klår over kor mykje liv det er i og ved våtmarkene på Jæren. Det ser jeg fram til å fortelje om, seier Rakel som starter på Mostun 2.januar. Ho kjem til dekka bord. I løpet av dei tre siste åra har Cecilie Notø utvikla ei lang rekkje undervisningsopplegg som har blitt godt motteke av lærare og elevar. Opplegga er tufta på leik og læring i uteromma på Mostun, Kvassheim og Orre. Cecilie blir for øvrig i våtmarksfamilien. Ho har begynt som naturveileder ved Færder nasjonalpark og besøkssenter våtmark Ilene ved Tønsberg. Rakel Alvestad gler seg til å begynne som naturveileder i Naturvernforbundet med Mostun natursenter som kontorplass. Her er det nye «stoleierne» som har fått sine navn på stolenes rygger: Paul Grogan Marie Landsnes Ingunn Landsnes Idunn Anda Fagforbundet Stavanger avd. 19 Historisk forening Rogaland Eiganes og Våland historielag Per Thomsen Gabriele Brennhaugen Stiftelsen Ullandhaug Økologiske Gård Gyda Marie og Philip Eldgjerd Ravndal William Wilhelmsen Familien Lycke Venche Skorge Vi har kommet i skade for å feilskrive navnet på en stolkjøper i forrige runde. Det gjaldt Solveig Grayston Bjartung. Feilen er nå rettet. NU-aktivister fra hele fylket samlet foran jubileumsutstillingen som ble offisielt åpnet i Inge Steenslands Hus 2.desember. FRISK OG VITAL 50-ÅRING Natur og Ungdom feirer 50 år i høst. Jubileet markerer Rogaland Natur og Ungdom med en jubileumsutstilling i Inge Steenslands Hus. Utstillingen ble offisielt åpnet lørdag 2.desember og blir hengende ut januar. De første lokallagene i Rogaland ble startet i 1972 og 1973 henholdsvis på Bryne og i Stavanger. Forurensingene i Frøylandsvatnet var en viktig sak for jærungdommene, mens medlemmene i Stavanger jobbet med innsamling og gjenvinning av papir. I løpet av årene har de ulike lokallagene hatt en lang rekke aktiviteter og aksjoner. På utstillingen kan du se bilder fra flere av aksjonene for lagene i Rogaland. 3

4 Naturen som integreringsarena I flere år har Naturvernforbundet i Rogaland invitert innvandrere med ut på tur. Enten det har vært til Store Marøy, Mostun natursenter eller enkle gåturer i nærområdet. Bildene på disse sidene er fra da elever fra Johannes Læringssenter besøkte Mostun i høst. Vi tror at jo flere som er glad i naturen, jo flere vil ta vare på den. Derfor er undervisning og formidling av naturglede noe av det viktigste vi gjør i Naturvernforbundet. I høst har vi hatt besøk av flotte elever fra Johannes læringssenter. Vi har tent bål sammen, laget pinnebrød, snekret fuglekasser, hatt naturquiz. Vi har brukt naturen som en fin integreringsarena, og snakket om hvordan naturen kan brukes - og hvordan naturen tas vare på. Gøy! (Takk til Naturvernforbundet og Miljødirektoratet som gjør det mulig å invitere til aktiviteter som dette.) Foredragsrekord Aldri tidligere har vi hatt flere torsdags foredrag enn i høst. Mens vi tidligere år har arrangert tre til fire foredrag, har vi i år «perset» med seks foredrag med rundt 200 deltakere. Suverent på topp var helaften om myr som vi arrangerte i samarbeid med Stavanger Kunstmuseum. Her kom det 90 personer for å høre på arkeolog Olle Hemdorff, kunsthistoriker Inger Gudmundson og SABIMA-sjef Christian Steel. De øvrige foredragene i høst Torsdag 28 september: Villrein med viltforvalter Tor Punsvik Torsdag 14.september: Flaggermuskveld med ekspert Ebbe Nyfors Torsdag 19.oktober: Hva er myr ved pedagog Asbjørn Simonsen Torsdag 9.november: Marint dyreliv ved dykker og fotograf Rudolf Svensen Torsdag 14.desember: Kråketrekkets gåte ved feltornitolog Øyvind Gjerde. Klimadebatt uten tilhørere Politikerne stilte med sine beste folk, men dessverre kjente ikke velgerne sin besøkelsestid. Klimavalgdebatten på Mostun lørdag 2.september må vi kalle en fiasko. 11 politikere og 17 tilhørere er langt fra godkjent. Hva som sviktet har vi noen teorier om. Kanskje valgte folk å bruke det fantastiske sommerværet denne lørdagen til friluftsliv framfor inneliv? Eller kanskje er lørdag ettermiddag en dårlig dag for politiske debatter? Men uansett takk til representantene fra Kystpartiet, Høyre. Venstre, Arbeiderpartiet, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Liberalistene, Senterpartiet og Demokratene. Susanne Heart fra MDG og ti andre partier stilte til klimadebatt på Mostun, men publikum uteble. Foto: Marius Harlem 4

5 Rebecca skriver masteroppgave om Mostun På stien ved renseparken står mastergradstudent Rebecca Krogevoll med sin notat bok og deler ut saft og kaffe til forbipasserende. Det er en gufsen oktoberdag, men folk stopper mer enn gjerne opp for å svare på Rebeccas spørsmål. Finere nå Rebecca Krogevoll kommer fra Fiskå i Strand og studerer landskapsarkitektur ved NMBU på Ås. Hun skal skrive masteroppgave om områdene vest og nord for Mostun. Dette er en videreføring av skjøtsels planen hun skrev i fjor sommer sammen med landskapsplanlegger Anette Hetlid (Rygjavern nr ). I masteroppgaven vil hun blant annet kartlegge hva både voksne og barn bruker om rådet til, hva de syns om det slik det er i dag, og hva de kunne ønske seg av endringer. - Helt ok, sier noen. - Litt rotete, svarer andre. Mens andre igjen tar i bruk ord som idyllisk og intimt og svarer litt bredere om at hele Mosvatnet er en flott oase i byen. Det er stor enighet blant brukerne om at det har blitt finere etter at Naturvernforbundet åpnet opp området i Barnas perspektiv Det er viktig å få med barnas perspektiv og derfor er elevene på fjerde trinn på Lassa skole invitert på workshop for å kunne formidle sin mening om uteområdet. Rebecca tar de først med på en tur gjennom studieområdet. På turen er det ingen instrukser eller regler. Barna får bruke området fritt mens vi går, og de mottar den uvante friheten med stor begeistring. Vel tilbake i Inge Steenslands Hus får barna mulighet til å uttrykke seg både skriftlig og med tegninger og modeller om hva de likte best med området og hvordan deres foretrukne lekeområder i nærnaturen ser ut. En balansegang - Selv om landskapsarkitektur ofte handler om å tilrettelegge uterom for menneskelig bruk, må man absolutt være glad i naturen for å studere dette faget, sier Rebecca. Målet er å lage en plan for å omdanne park området til et artsrikt natur- og kultur land skap som også har store opplevelses verdier for tur gåere. Hun vil finne en balanse gang mellom menneskelige interesser og gode habitater for plante- og Rebecca Krogevoll skriver masteroppgave om uteområdet ved Mostun. Foto: Cecilie Notø dyre livet ved Mosvatnet. Eksempelvis ønsker hun å gjøre kant sonene om til en grønn skjerming mot veien, ved å bruke et vegetasjonsdesign som er gunstig for småfuglene. Da bør det være vegetasjon i alle sjikt, gode skjulesteder og planter som er gode matkilder. Området er i dag preget av plen og prydbusker. - I tillegg må en vi finne en måte å begrense spredning av prydbringebær og platanlønn inn i vårt område, sier Rebecca om Mosvatnets svartelistede plantearter. Naturvernforbundet har bidratt med kontorplass og veiledning. Vi ønsker Rebecca til lykke med masteroppgaven. Elever fra lassa skole utforsker Tjensvollbekken rensepark. Foto: Cecilie Notø Humlekasseturné på Haugalandet Bibliotek er ikke hva man forbinder med bråkete snekring. Men å lage humlekasser går ikke stille for seg. I midten av oktober var Naturvernforbundets naturveileder Cecilie Notø på humlekasseturné til biblioteker i Haugesund, Tysvær og Karmøy. Der fikk barn fra barnehager og skole klasser høre om humlenes fascinerende liv før de fikk snekre hver sin humle kasse. Kanskje det kommer en dronning i kassen til våren? Humlekassesnekring på Haugesund folkebibliotek. 5

6 Fant stillehavsøsters i H Selv om den kan være god å spise, er stillehavsøsters uønsket i Norge og Rogaland. Det ser ikke ut til at østersen bryr seg noe om det. Da syvendeklassingene fra Hafrsfjord skole lette i fjæra i Hafrsfjord, fant de mye stillehavsøsters. Det ville de ikke gjort for får år siden. Men stillehavsøstersen kommer for fullt og etablerer seg stadig nye steder. Det er ingen god nyhet, for stillehavsøstersen er uønsket i Norge. Den vokser eksplosivt raskt og kan true andre arter som flatøsters og blåskjell. De knivskarpe skjellene kan også ødelegge badestrender og i verste fall gjøre deler av strandsonen uframkommelig. Mildere klima Det er hovedsakelig mildere klima og varmere vann som har gjort at stillehavsøstersen har kommet hit, og funnet seg vel til rette. Sjøtemperaturen er allerede i dag høy nok til at vi kan få gyting av stillehavsøsters så langt nord som til Lofoten. I 2007 var det nesten ikke stillehavsøsters i Norge. Men når vi vet at èn stillehavsøsters kan sende opptil et par hundre millioner egg ut i havet er det lett å skjønne den raske spredningen.store bestander kan bli et problem fordi stillehavsøstersen konkurrerer om både plass og føde fra arter som naturlig hører hjemme i våre farvann. Miljødirektoratet og Fylkesmannen jobber nå med planer for å begrense spredningen av den uønskete arten. Fant i Hafrsfjord Da Naturvernforbundet i Rogaland inviterte sjuendeklassinger ved Hafrsfjord Rudolf Svensen er dykker og undervannsfotograf, og har blant annet jobbet for Havforskningsinstituttet. Her, med tørrdrakt på, underviser han elever fra Hafrsfjord skole. På jakt etter stillehavsøsters i Hafrsfjord. 6

7 afrsfjord Madlaforen ryddet ferdig Naturveileder Cecilie Notø med en av stillehavsøstersene som ble funnet i Hafrsfjord. Tommel ned! Funnene studeres nøye! Kjekt å sage ned busker og kratt på Madlaforen mener denne eleven fra Hafrsfjord skole. På Madlaforen ved Store Stokkavatn har det skjedd store forandringer det siste året. Siden høsten 2016 har Naturvernforbundet/Mostun natursenter og elever fra Hafrsfjord skole vært med på et restaureringsprosjekt i regi av Stavanger kommune. Det kalde høstvannet stoppet ikke elevene fra Hafrsfjord fra å lete etter stillehavsøsters og annet marint liv. Madlaforen og utløpet av Store Stokkavatn er en av de viktigste og mest artsrike våtmarkene i Stavanger, men har i lang tid grodd igjen med bjørk og annen vegetasjon. I tillegg til innsats fra Parkpatruljen har Hafrsfjord-elever fra 6. og 7. trinn ryddet området som en del av et undervisningsprosjekt om våtmark, skjøtsel og friluftsliv. skole til Revheimsbukta i Hafrsfjord, ble det funnet mye stillehavsøsters. Elevene var med på et undervisningsopplegg om livet i fjæra, som Naturvernforbundet har sammen med Rogaland Fylkeskommune og dykker og undervannsfotograf Rudolf Svensen. Målet med undervisningen er å vise elevene hvordan livet i fjæra forandres gjennom klimaendringer, marin forsøpling og introduksjon av fremmede arter og samtidig vise hva vi kan gjøre for å ta best mulig vare på livet i havet. Kan være delikatesse Stillehavsøsters egner seg godt både på grill, bål og i panne. Mattilsynet er likevel skeptisk dersom østersen spises rå. Og det er jo det de fleste gjør. Østersen kan inneholde virus og bakterier og bør testes for algegifter, miljøgifter, bakterier og virus før inntak. Elevene har fått følge endringene i området gjennom året med gjentatte besøk. Under besøkene har elevene fått arbeide med rydningssakser og sager i tillegg til å undersøke plante- og fuglelivet i området. Området er også ferdig inngjerdet og klart for sauer som skal beite ned ny plantevekst. Og kanskje kommer vipa eller andre bakkehekkende arter tilbake til det restaurerte kulturlandskapet? 7

8 24.november 2017: En jubeldag for vassdragsvernet i Rogaland Sjampagne-korkene føk i taket da det ble kjent at Regjeringen ikke vil tillate utbygging av Skurvedalsåna. En nydelig seier som vil inspirere oss til å jobbe enda hardere for Preikestolen nasjonalpark, kommenterer Silje Ask Lundberg, styreleder i Naturvernforbundet. For Rogalands iherdige vassdragvernere blir fredag 24.november en merkedag for historiebøkene. Olje- og energiminister Terje Søviknes gjorde det da kjent at klagen fra Naturvernforbundet, Turistforeningen og Fylkesmannen blir tatt til følge. Det betyr at konsesjonen som NVE ga til Småkraft AS oppheves. Skurvedalsåna og den verneverdige barskogen i Skurvedalen får leve videre uten noen form for skadelige inngrep. Årdalsvassdraga berget! Som om ikke det var nok, ble det samme dag gjort kjent fra NVE at søknadene fra Clemens Kraft om utbygging av Lyngsåna, Storåna og Sandvassåna i Årdal i Hjelmeland er avslått. NVE har ikke brukt lang tid på saksbehandlingen. Vedtaket kommer bare et drøyt halvår etter at søknadene ble lagt ut på høring i mars. Kanskje forklaringen ligger i i NVE s egen oppsummering for avslaget: NVE har merka seg høringspartanes sterke motstand mot prosjekta i småkraftpakke Hjelmeland II. Lokale og regionale myndigheiter, saman med ei rekke friluftsorganisasjonar og private brukarar av området, er alle i mot utbyggingane. Clemens Kraft har anledning til å påklage NVE s avgjørelse. Men det kommer ikke til å skje skal vi tro kraftselskapet. Me har gått gjennom momenta NVE trekkjer fram i avslaget sitt, og har bestemt oss for at me for vår del set strek for desse tre prosjekta nå, sier direktør i Clemens Kraft, Børge Edvardsen Klingan til avisa Strandbuen. Jubel i Bjerkreim Tidligere i år ble det kjent at Småkraft AS trakk sin søknad om bygging av to kraftverk i Fossbrekka i Bjerkreim kommune. De flotte fossestrykene i et sidevassdrag til varig vernete Bjerkreimselva får fortsatt glede turfolk generelt og elvepadlere spesielt. En betydelig del av æren for denne verneseieren kan tilskrives massiv lokal motstand, med entusiastiske og dyktige Aslaug Marie Undheim i spissen. I 2017 har altså søknader om seks kontroversielle vannkraftverk blitt stanset i Rogaland. Det har aldri skjedd før. Felles for alle sakene er sterk lokal motstand. Det er en ny og gledelig erfaring for oss byaser som ofte har ført en ensom kamp for vassdragene. Nå kan vi regne med lokalbefolkningens støtte når kraftutbyggerne tråkker over streken. Takk Tina! Får bygge ut mer i Lysefjorden Selvsagt er det mange å takke på en dag der flere års kamp for å bevare Skurvedalsåna ble kronet med seier. Men én fortjener en ekstra takk, nemlig Høyres og Rogalands Tina Bru (bildet). Tina er andre nestleder i Stortingets energi- og miljøkomite og har aktivt fulgt opp fylkespartiets motstand mot utbyggingsplanene i Lysefjordens indrefilet. Hun har ved flere anledninger forsikret Naturvernforbundet om at hun vil gjøre det hun kan for å berge Skurvedalsåna. Derfor deler vi gleden over OED s vedtak med henne. Takk skal du ha Tina! Tina Bru engasjerte seg sterkt i arbeidet for å unngå utbygging av Skurvedalsåna. Foto Marius Harlem. Det tyske kraftselskapet Småkraft AS reiser ikke tomhendt fra Lysefjorden etter avslaget om bygging av Songesand kraftverk-skurvedalsåna. Olje- og energidepartementet har gitt Småkraft AS tillatelse til å bygge Nordåna kraftverk og Dalaåna kraftverk i Songesand. Samtidig har Lyse Produksjon AS fått tillatelse til å regulere og overføre vann fra Hefteholstjørna og Grønakråtjørna til det eksisterende reguleringmagasinet Lyngsvatn. I følge en pressemelding fra OED vil utbyggingene samlet bidra med en årlig produksjon på om lag 54 gigawattimer (GWh), som tilsvarer årsforbruket til om lag husstander. - Utbyggingene vil gi tilgang på mer fornybar kraftproduksjon og bidra til verdiskaping i regionen. Det er viktig å prioritere prosjekter som bidrar til mer regulerbar kraft. Overføringene av vann til Lyngsvatn vil sørge for mer regulerbar kraftproduksjon i Lysebotn, sier olje- og energiminister Terje Søviknes. Virkninger for landskap, friluftsliv og naturmangfold har stått sentralt under konsesjonsbehandlingen. Det er lagt stor Får bygge ut mer i Lysefjorden vekt på avbøtende tiltak og prosjekttilpas ninger som reduserer ulempene, samtidig som søknadene om utbygging av Øvre Dalaåna og regulering og overføring av Longatjørna avslås. 8

9 Naturvern nytter! Disse elvene er reddet i 2017 Fra utløpet av Sandvatn renner Sandvassåna gjennom et imponerende «jutulhogg». Foto: Arent Greve. Fossbrekka ved utløpet av Maudalsvatn i Bjerkreim imponerer med flere brusende fossefall. Foto: Erik Thoring Hiafossen er den andre fossen du møter på turvegen inn til Viglesdalen. Det er også den mektigste. Foto: Rune Folkvord Folk var i harnisk over planene om å bygge to kraftverk i Storåna/Fossbrekka. Det var rene folkevandringen da Fossbrekkas venneforening inviterte til guidede turer i vassdraget. Foto: Sissel Grøtteland Vikeså Rykanfossen er med sine 56 meter frie fossefall blant de mest imponerende i Rogaland. Fossen er en av del av Lyngsåna som er regulert. Likevel er det mye restvannføring i fossen. Foto: Ove Sander Førland Sjøl om Storåna er regulert, er det ofte mye vann i Sendingfossen. Det er den første av i alt tre fosser langs turvegen til Viglesdalen. Foto: Rune Folkvord. Skurvedalsåna med sin verneverdige barskog er den siste urørte fjord til fjell-dalen i Lysefjorden. Slik vil det fortsatt være etter at olje- og energidepartementet sa nei til utbygging. Foto: Rune Folkvord 9

10 Nye Besøkssenter våtmark Jæren En ny forening er født. Besøkssenter våtmark Jæren (BVJ) er navnet. Det er ingen vanlig medlemsforening. Medlemmene er nemlig nøye utvalgt og består av kommunene Stavanger, Klepp og Hå samt Jæren friluftsråd, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland og Naturvernforbundet. Organisasjonen er opprettet for å skille ut BVJ som en selvstendig, uavhengig enhet. Fram til nå er det Naturvernforbundet i Rogaland som har hatt ledelse og drift av BVJ. Heretter skal Naturvernforbundet levere avtalte tjenester til BVJ. For publikum vil ikke organisasjonsendringen medføre store endringer. Naturvernforbundet skal fortsatt levere undervisningstilbud, arrangementer og andre tjenester til BVJ og anleggene på Kvassheim, Orre og Mostun. BVJ finansierer ett årsverk som leveres av Naturvernforbundet. Det vil være en administrativ leder i 30 prosent stilling og naturveileder og formidler i 70 prosent stilling. BVJ har et budsjett i 2018 på 1 million kroner i grunntilskudd fra Miljødirektoratet og ca i prosjektmidler. Styret ledes av ass.fylkesmiljøvernsjef Per Kr. Austbø fra Fylkesmannen med Øystein Dahle, Jæren friluftsråd og Erik Thoring, Naturvernforbundet som medlemmer. BVJ s årsmøte består av representanter fra Stavanger, Klepp og Hå kommuner og Rogaland Fylkeskommune. Ass.fylkesmiljøvernsjef Per Kr. Austbø er styreleder i Besøkssenter våtmark Jæren. Tare, myr og makrofoto på Jæren Aldri tidligere har det vært større aktivitet på friluftshuset Orre og friluftsfyret Kvassheim enn i år. Om lag 350 elever har hatt undervisning i ulike naturfag og flere titall turbrukere har besøkt arrangementer i regi av Besøkssenter våtmark Jæren (BVJ). Størst interesse var det for tang og taredagen på Kvassheim med 60 besøkende. Men også trekkfuglenes dag samlet et stort antall vitebegjærlige på Kvassheim. Ellers har BVJ i år arrangert barnas våtmarksdag, makrofotokurs, humlevandring og juleverksted på Orre. I alt 232 personer besøkte arrangementene på Orre og Kvassheim i BVJ takker guidene for innsatsen: Øyvind Gjerde, Bothild Åslaugsdotter Nordsletten, Cecilie Notø, Håkon Fossmark, Andreas Andersson Kalvig, Jan Stenløkk og Erik Thoring. Spennende liv i akvariet på Kvassheim for store og for små. Det gjelder å komme tett på når små insekter og planter skal fotograferes. Kursleder Andereas Kalvig overvåker fotografene. Fingertare kan brukes til så mangt. 10

11 Lokallagsleder Egil Tjensvold på brua over utløpet av Svortingsvatn. I bakgrunnen overløpet over damfoten som gjør det umulig å krysse elva trygt. Foto: Rune Folkvord. Bygde bru på dugnad Jørpeland Kraft ville ikke bygge bru over utløpet ved Svortingsvatn for å gi turgåere en sikker kryssing av elva. Da tok medlemmer fra Naturvernforbundet i Strand affære. Privatpersoner som er medlemmer av forbundet kontaktet Strand kommune og fikk en bevilgning på kroner. Brua ble bygd av lokallagets Egil Tjensvold, Ragnar Oftedal og Rune Folkvord og fløyet med helikopter til Svortingavatn i høst. Nå kan alle turgåere krysse elva året rundt på en sikker måte. I forbindelse med oppgraderingen av dammen ved Svortingsvatn ble det fjernet steiner i elva som ble brukt til å krysse elva. Turgåere ble dermed henvist til å gå over dammen eller å bruke en bru lengst nede i Lågalielva, en stor omvei. I år har dammen hatt overløp i 10 av årets 12 måneder. Dammen har følgelig vært uegnet som tursti og Jørpeland Kraft har nektet å lage bru da de mente det ikke var nødvendig. Konsesjonsvilkårene fastslår at det er Jørpeland Kraft AS sin plikt å sørge for å bygge bro for sikker kryssing av tursti. Naturvernforbundet klaget tvisten inn for Sivilombudsmannen som ga forbundet medhold. Kraftselskapet ble deretter pålagt å bygge bru av fylkesmannen i medhold av konsesjonsvilkårene. Jørpeland Kraft anket pålegget inn for Miljødirektoratet (MD) med påstand om at vedtaket bygger på feil faktisk grunnlag og uriktig rettsanvendelse, og dermed må kjennes ugyldig. Jørpeland Kraft fikk dessverre medhold med begrunnelse i at konsesjonsvilkårene ikke skulle benyttes i dette særskilte tilfellet. Saken kan heller ikke påklages og avgjørelsen er dermed endelig. Men nå er altså brua på plass på tross av Jørpeland Krafts motstand og uvilje. Tøyet dispensasjon i verneområde Øvre Espedalsstølen venneforening lagde mer vei enn de fikk lov til i sommer. Men verneområdestyret for Frafjordheiane landskapsvernområde synes ikke foreningen har gått for langt. Venneforeningen fikk lov til å utbedre en gammel drifteveg til Øvre Espedalsstølen. Det ble satt klare krav til veibredde, dreningskanaler og andre inngrep. Etter at Forum for Natur og Friluftsliv Rogaland (FNF) klaget på veiarbeidene i høst har ansatte i verneområdestyret vært på befaring. De fastslår blant annet at driftevegen har blitt breiere enn forutsatt og at det er lagt ned flere dreneringsrør enn beskrevet i dispensasjonen. Verneområdestyret har likevel kommet fram til at tiltakene ikke er urimelige og at det ikke skal stilles krav om retting. Driftevegen ligger i landskapsvernområdet. Driftevegen til Øvre Espedalsstøl etter utbedringene. Nei til utbygging av Ytre Skreåvatn Sira Kvina Kraftselskap gir med den ene handa og tar med den andre. Hvis det skal slippes mer vann i Kvina, ønsker selskapet å kompensere tapet ved å demme opp Ytre Skreåvatn i Sirdal. Det omsøkte tiltaket ligger i et svært viktig regionalt friluftsområde der Skreådalen er innfallsport til de østlige delene av Bjerkreimsheiene og til flere DNT-hytter, samt er et idyllisk turmål i seg selv. Skreådalens urørte preg i et område ellers sterkt preget av kraftutbygging, vei- og hyttebygging, bidrar til områdets høye verdi som natur- og friluftsområde. Skreådalen er en av de siste sidedalene til Sirdalen som fortsatt er intakt uten tekniske inngrep. FNF Rogaland mener at Skreådalen og Ytre Skreåvatn fortsatt må bevares som et lite berørt natur- og friluftsområde og at NVE derfor bør si nei til søknaden fra SKK. 11

12 Oljefri Rogaland : Godt nytt ved kampanjens slutt Nær 800 oljetanker er fjernet eller sanert siden Oljefri-kampanjen ble markert i Stavanger sentrum. F.v Erik Thoring, Naturvernforbundet, ordfører Christine Sagen Helgø, kampanjeleder Cathrine Tellnes, miljøvernsjef Olav Stav og Naturvernforbundets generalsekretær Maren Esmark. Siden 2014 har Naturvernforbundets oljefri-prosjekt i Rogaland bidratt til å sanering av nær 800 nedgravde oljetanker. CO2- utslippene er redusert med anslags vis 3000 tonn. - Et konkret og vellykket klimatiltak, fastslår prosjektleder Cathrine T. Tellnes. Kampanjen Oljefri Rogaland er driftet av Naturvernforbundet i Rogaland i nært samarbeid med kommuner og feiervesen, og med god økonomisk støtte fra Rogaland fylkeskommune og Lyse. Siden starten i 2014 har Oljefri Rogaland bistått tusen vis av boligeiere med informasjon og oppfor d ring om å fjerne oljefyren, sanere olje tanken og omlegge til klimavennlige opp varm ings løsninger. I tillegg har Oljefri nettstedet oljefri.no, for midlet opp datert informasjon og ikke minst kontakt til kvalitetssikrede tilbydere av tjenester og produkter man trenger for å bli oljefri. Oljefri Rogaland har hatt egne kampanjesider på oljefri.no, og har i kampanjeperioden hatt over besøk på nettstedet, over sidevisninger og nesten 350 forespørsler til tilbyderne. En ny og enda bedre nettside er nylig lansert. Hva har vi gjort? Stavanger, Sandnes og Randaberg har deltatt i hele kampanjeperioden og kan vise til svært gode resultater. Time, Klepp og Hå deltok i 2015/16, og også her ble kamp anj en en suksess. Rundt 7000 brev har blitt sendt ut med informasjon, brosjyre og invitasjon til informasjonsmøter. Vi har arrangert 7 informasjonsmøter med tilsammen ca 650 oppmøtte deltaker. På møtene har blant andre Enova, VVS-foreningen, kommunene, tilbydere og feiervesenet stilt opp med bistand og hjelp. Våren 2015 mottok en stolt stavangerordfører Oljefridiplom, som den første kommunen som var 100% oljefri i egne bygg. Samme høst fulgte Time kommune etter og kunne gå foran som et godt forbilde for sine innbyggere. Vi har arrangert flere konkurranser, der vinneren til stor begeistring har fått gratis tankfjerning. Oljefri Rogaland har fått mange mediaoppslag; i både aviser, radio og flere ganger på TV, og slik har kampanjen nådd ut til atskillig flere enn de som har mottatt adresserte brev fra kommunen. Oljefri-kampanjens logo. Hvor godt har vi lykkes? Innledningsvis ble det utarbeidet en kart legg ingsrapport som ga en pekepinn over omfanget av oljefyring og nedgravde tanker i deltakerkommunene. Takket være Rogaland Brann og Redning v/ feiervesenet, som fører register over kjente olje tanker, har det vært mulig å måle resultatene av informasjonsarbeidet. Det har vært en markant effekt av kampanjen i samtlige deltakerkommuner, og ikke minst har antallet tanksaneringer økt i etterkant av brevutsendelser og informasjonsmøter. I følge feiervesenet ble det tidligere sanert cirka 10 tanker per år nå er det det cirka 200! Til sammen har det i kampanjeperioden, i alle deltakerkommuner, blitt sanert nesten 800 oljetanker. De gjennomførte tiltakene sammen med bedre kartlegging tyder på at Co2- utslippene er blitt redusert med over 3000 tonn siden starten i Dette stemmer godt med et jevnt synkende salg av fyringsolje, og en reduksjon av Co2- utslipp fra oppvarming i Rogaland på ca 6000 tonn per år fra 2013 til 2015 (SSB). Til tross for mange usikkerhetsfaktorer bak disse tallene kan vi altså anta at Oljefri har stått for omtrent halvparten av denne reduksjonen. Hva nå? Forbudet mot fossil oppvarming vedtatt, og vil gjelde fra I tillegg har Forurensnings forskriftens 1, som omhandler oljetanker, blitt strammet inn noe som betyr at alle tanker som ikke er i bruk skal saneres, i alle områder og i alle kommuner. Dette er noe Oljefri på nasjonalt plan har arbeidet lenge for, og er gode nyheter for både klima og nærmiljø! Nå avsluttes Oljefri-kampanjen i vår region, men det er ennå en del som gjenstår. Ifølge registeret er det i de tre deltakerkommunene fortsatt over 800 oljefyringsanlegg som er i bruk, og til sammen, altså uten mørketall, nesten 1700 nedgravde tanker som ikke er sanert (tømt, renset og fjernet). Nå må kommunene selv motivere innbyggerne til å fjerne tanker og skifte oppvarmingsløsninger. Oljefri Rogaland takker alle samar beidspartnere for innsatsen og ønsker til lykke med det videre arbeidet mot forurensing og klimautslipp. 12

13 Seier i Lysefjorden, det blir ikke oppdrettsanlegg Naturvernforbundet i Rogaland fikk medhold i Lysefjorden: Fylkesmannen i Hordaland har sagt nei til oppdrettsanlegg ved tre lokaliteter i Lysefjorden i Forsand kommune. Det er bra og viktig både for å ta vare på villaksen og det marine liv i Lysefjorden og samtidig en seier for Naturvernforbundets for en mer miljøvennlig oppdrettsindustri. Det var Ryfish AS som søkte om å etablere anlegg i Lysefjorden, ved Eiane, Vika nord og Høgås i Lysefjorden, Forsand kommune. Lysefjorden er en terskelfjord, som betyr at det er svært grunt ved utløpet. Det betyr at det tar lang tid før vannet i fjorden skiftes ut. Derfor er fjorden ekstra sårbar for avfall fra oppdrettsindustrien. Miljødirektoratet har analysert Lysefjorden, og beskriver fjorden som «et meget sårbart system». Direktoratet anbefaler på det sterkeste at det ikke tillates oppdrettsvirksomhet i fjorden. Naturvernforbundet i Rogaland er derfor glad for at Fylkesmannen i Hordaland derfor sa nei til oppdrettsanlegg i fjorden. Verdens største lukka oppdrettsanlegg i drift For få år siden var lukka oppdrettsanlegg bare en drøm. Nå er de en realitet. Oppdrettsanleggene gjør i dag stor skade på de norske fjordene. Oppdrettslaks rømmer og truer villaksen, kloakk og kjemikalier fra anleggene dumpes og truer det marine liv samtidig som lakselusen stadig brer om seg. Løsningen på disse problemene er lukkede oppdrettsanlegg i vann, og Naturvernforbundet i Rogaland mener at når det skal gis tillatelser til nye anlegg i Norge, må det stilles krav om at disse skal være lukkede anlegg. I Etne er nå verdens største lukkede anlegg nå i drift, og Marine Harvest ser lyst på framtiden til de lukkede anleggene. Marine Harvest bruker store ressurser på å løse disse utfordringene. Vi mener lukka teknologi kan være med på å bidra til dette, sier Ola Helge Hjetland, kommunikasjonssjef i Marine Harvest til NRK. Oppdrettsanlegget er bygd i glassfiber, og er helt tett. Det gjør at laksen ikke kan rømme. Sjøvannet i merden, altså den store beholderen fisken lever i, pumpes opp fra dypet, og en unngår lakselus. I tillegg blir avfallet fra fisken samla opp og behandla, i stedet for at det faller rett ned på havbunnen. Naturvernforbundet i Rogaland mener slike anlegg nå må bli et krav. Dette prosjektet viser at det er mulig, og at det bare handler om vilje. Derfor mener vi at politikerne må bestemme at hvis du skal etablere et nytt anlegg i dag, må det være lukka, sier Håkon Fossmark i Naturvernforbundet i Rogaland i samme NRK-sak. 13

14 Vi henter avfall hjemme hos deg. Det koster ikke noe, kun at du legger avfallet klart til vi kommer. Ordningen gjelder grovavfall, hageavfall, farlig avfall og tøy. Du bestiller henting på hentavfall.no Hilsen Miljø og renovasjon, Stavanger kommune 14

15 Alle kan trylle, fordi all glass- og metallemballasje du leverer til gjenvinning blir råmaterialer til nye, fine ting. Takk for at du tryller! Apeland Stavanger Sandnes Sola Klepp Hå Time Gjesdal Randaberg Rennesøy Kvitsøy 15

16 Avsender: Rygjavern, pb 441, 4002 Stavanger Se, hør og lær om fuglenes eventyrlige verden Torsdag 18. januar kl i Inge Steenslands Hus/Mostun natursenter. Foredrag ved to av Norges mest profilerte og meritterte naturfotografer: Pål Hermansen og Tom Schandy Dykkende ærfugler. Foto: Pål Hermansen Kafeen åpner kl Fri adgang. Fotografene selger og signerer sin siste bok «Norske fugler. Levevis-forskning-trusler overtro» Arrangør: NOF Stavanger og omegn i samarbeid med Naturvernforbundet, Biofoto Rogaland, Stavanger Foto og Stavanger Turistforening. Adresse: Henrik Ibsensgate 59 (Parkering ved Stavanger Idrettshall)