12. Klima, energi, miljø og naturforvaltning

Transkript

1 12. Klima, energi, miljø og naturforvaltning Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter tilpasser seg til krav vi setter for et miljø- og klimavennlig samfunn. Dette betyr især redusering av forbruket av energi og materialer ned til et omfang som faller innenfor naturenes økologiske bæreevner. Behovet for et grønt skifte, altså omstilling fra et energikrevende og fossildrivstoff- basert samfunn, til et miljøvennlig, lav-forbruk, lavutslipps-basert samfunn anses som nødvendig for å opprettholde naturens og samfunnets bærekapasitet. Klimaendringen, klimaforliket og klimatilpasning utgjør komplekse områder som delvis preges av vitenskapelig usikkerhet og uforutsigbarhet. Arbeidet innen området klima, energi og miljø krever innsats på tvers av fagområder, ettersom endringer i klimaet kommer til å ha en rekke konsekvenser for naturmiljø, helse, industri, landbruk og generell sosial utvikling i framtiden. 112 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Klima, energi, miljø og naturforvaltning

2 12.1 Endring av klimaet i Hedmark Klimaendringen kan få en rekke konsekvenser i Hedmark. Norsk Klimaservicesenter beregner at årstemperaturen for Hedmark øker med ca. 4,5 C, og at årsnedbøren øker med ca. 15 prosent frem mot slutten av århundret. Nedbørintensiteten vil øke på dager med kraftig nedbør, og dager med kraftig nedbør kommer hyppigere. Både temperatur og nedbør beregnes å øke mest om vinteren og våren, og minst om sommeren. Vinterstid vil dager med svært lave temperaturer bli sjeldnere. Det beregnes en betydelig reduksjon i snømengdene og antall dager med snø, med opptil 1-4 måneder kortere snøsesong. Reduksjonen blir størst i lavereliggende strøk, og der dagens vintertemperatur ligger rundt C. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen. Når det gjelder vind beregnes ingen store endringer, men usikkerheten er stor. Økningen for de fire årstidene i Hedmark er beregnet til: Historiske og beregnede fremtidige avvik fra gjennomsnittsverdier for årstemperatur og årsnedbør i Hedmark. Figur 131. og Figur 132. Blå prikker viser observerte avvik for enkeltår i perioden , stiplet rød strek er observert trend, mens rød kurve viser glattede 1-års variasjoner. Heltrukken grå strek og stiplete grå streker viser hhv. midlere, lav og høy modellberegning for endring av temperatur og nedbør frem mot slutten av århundret for høye klimagassutslipp. Kilde: Norsk Klimaservicesenter Vinter: ca. 5, C Vår: ca. 4,5 C Sommer: ca. 3,5 C Høst: ca. 4,5 C Det varmere været kan medføre en 1-2 måneder lengre vekstsesong og fyringen (energiforbruket) vil kunne bli redusert, med et mindre drivhusgassutslipp som resultat. Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider. Dette vil stille større krav til håndtering av flom og ekstremvær. Nedbørmengden for døgn med kraftig nedbør forventes å øke med ca. 2 %. Klima, energi, miljø og naturforvaltning Fylkesstatistikk for Hedmark

3 12.2 Økt drivhusgassutslipp Klimaendringer kan observeres og hoved-forklaringen til disse endringene er ifølge FN`s klimapanel en økning i mengden av drivhusgasser. Det er større konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren og dette er hovedårsaken til økt oppvarming, som igjen fører til endringer i klimaet. I Figur 133 ser man utviklingen i utslipp fra 29 til 215. Hedmark har hatt en reduksjon i utslipp av klimagasser fra , og har pr 215 det 7. laveste utslippsnivå blant fylkene. Utslippet i Hedmark kommer i all hovedsak fra veitrafikk og husdyr. Det har vært en økning i utslippet forårsaket av tung veitrafikk. Skog, jord og hav tar opp drivhusgasser som en del av det naturlige kretsløpet, men har et begrenset potensial for å binde gassene. Menneskeskapte utslipp av drivhusgasser er hovedsakelig knyttet til forbrenning av fossilt brensel, men blir også dannet ved ulike kjemiske prosesser i industrien inkl. skogbruk. Største andel av utslippet fra landbruket er metanutslipp fra husdyr, men det er også et betydelig utslipp av karbon-dioksid fra fossilt drivstoff knyttet til produksjon av kunstig gjødsel og plantevernmidler, og bruk av kjøretøy. Metan dannes også ved nedbryting av biologisk avfall på fyllinger. (1 tonn CO2-ekvivalenter (1 tonn CO2-ekvivalenter) Fylkesvise utslipp av klimagasser til luft Hedmark Figur 133. Kilde: SSB, tabell 168. Utslippene som beregnes på fylkesnivå omfatter ikke alle utslippskildene som beregnes på nasjonalt nivå. Målt i 1 tonn CO2-ekvivalenter. Klimagasutslipp til luft i Hedmark, fordelt på kilder Kilde: Meld.St.33 ( ) Klimatilpasning i Norge. Figur 134. Kilde: SSB, tabell 168. Målt i 1 tonn CO2-ekvivalenter 114 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Klima, energi, miljø og naturforvaltning

4 12.3 Økning i nyplanting av skog Nyplanting av skog Avvirkning av skog i m 3 Skogenes rolle i klima- og miljøsammenheng er mangfoldig. Utover binding av karbon i skogbunnen og i biomasse, har skogen flere vesentlige roller: i klimatilpasningssammenheng, som buffer mot konsekvenser av ekstremvær, som anlegg for vedlikehold av luft og vannkvalitet, som et økosystem med stort biologisk mangfold, som i tillegg til sin egenverdi har en viktig rolle i stabiliteten av et velfungerende økosystem, samt i matproduksjon og som kilde av råvarer for trevirke og biomasse. Skogen tar opp karbondioksid fra atmosfæren under vekst og vedlikehold av sin biomasse og binder karbon mens oksygen frigjøres. Skogbunnen binder den største delen av karbondioksid i nordlige skoger, som utgjør over 8 prosent av total karbon bundet i skog. Ved hogst slippes det ut CO2 fra skogbunnen før ny skog begynner å vokse, som da etter 7-9 år erstatter hugget skog når det gjelder mengden av karbondioksid som bindes. Bindingskapasitet tapes tilsvarende om lag avvirkningens størrelse. I 216 hadde Hedmark 17% av landets produktive skogareal, 18 % av landets tilvekst og 3 % av landets avvirkning av trær for salg. Det siste året har gjennomsnittlig avvirkning økt til rundt 3 mill. m3 til industrielle formål. I tillegg kommer virke til ved og hjemmeforbruk, anslått til,18 mill. m3. I 216 økte også nyplantingen av trær til 9,6 mill., fra 7,9 mill. Plantning av ny skog nullstiller imidlertid ikke mangfoldige negative effekter medført av hogst. Nær 95% av massevirket fra Innlandet foredles utenfor regionen og det aller meste (74%) utenlands. Dette gjør skognæringen sårbar i forhold til valuta og markedssvingninger. Kilde: Fylkesmannen i Hedmark: Hedmarksskogbruket i tall. Os Folldal Alvdal Engerdal Tolga Tynset Rendalen Sør-Odal Hamar Eidskog Grue Stor-Elvdal Løten Nord-Odal Stange Åsnes Kongsvinger Våler Ringsaker Trysil Elverum Åmot Antall planter Figur 135. (venstre) Figur 138. (høyre). Kilde: Hedmarksskogbruket i tall 216. Fylkesmannen i Hedmark. Antall planter 1 5 Folldal Os Tolga Alvdal Engerdal Tynset Hamar Rendalen Løten Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Stor-Elvdal Åmot Våler Stange Grue Åsnes Trysil Kongsvinger Ringsaker Elverum Træ i m 3 Nyplanting av trær (i antall planter) - totalt for Hedmark fra Figur 136. Kilde: Hedmarksskogbruket i tall 211 og 216. Fylkesmannen i Hedmark. m Avvirkning av skog (i m³) totalt for Hedmark fra Figur 137. Kilde: Hedmarksskogbruket i tall 211 og 216. Fylkesmannen i Hedmark. Klima, energi, miljø og naturforvaltning Fylkesstatistikk for Hedmark

5 12.4 Lav kraftproduksjon, høyt forbruk pr innbygger Produksjonen av elektrisk kraft er lav i Hedmark, i forhold til andre fylker - nivået i 215 var på 2 5 GWh, dvs. det 4. laveste blant fylkene. Det samlede forbruket av elektrisk kraft er tilsvarende lavt. Nivået i 215, på 3 Gwh, var det 2. laveste blant fylkene, med 55% av forbruket som skjer i husholdninger og jordbruk. GWh Produksjon av elektrisk kraft ( ) I Hedmark har husholdningene et strømforbruk på ca. 7 2 kwh pr innbygger. Det er det 7. høyeste nivå blant fylkene. Dette må bl.a. sees som et resultat av ulike klimatiske forhold i fylkene og derav ulike behov for oppvarming, men også forbrukenes vaner og klima- og miljøbevissthet. Summen av kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger i Hedmark lå på det 3. høyeste nivå blant fylkene med 91,8 øre/kwh. Ser man alene på kraftprisen var den landets nest laveste, mens nettleien var 4. høyest blant fylkene. Avgiftene var 3. høyest blant fylkene. Nettleie og avgifter utgjør en større andel av den samlede pris enn selve kraftprisen (215- tall, Kilde: SSB, tabell 8313 og 1111). Størstedelen av energien produsert i Hedmark kommer fra vannkraft. Selv om vannkraft kan anses som utslippsfri energi, kan utbygging og drift av vannkraftanlegg ha en betydelig negativ miljøpåvirkning. En viss andel av energien som brukes i Norge, importeres, og det forbrukes energi fra en blanding av både fossile og ikke-fossile kilder, ikke-fornybar og fornybar energi. Figur 139. Kilde: SSB, tabell 838. Nettoforbruk av elektisk kraft (215-tall) GWh Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Nordland Oslo Akershus Sogn og Fjordane Vest-Agder Sør-Trøndelag Østfold Telemark Buskerud Troms Vestfold Oppland Finnmark Nord-Trøndelag Hedmark Aust-Agder Husholdninger og jordbruk Bygg- og anleggsvirksomhet og annen tjenesteyting Transport og lagring Diverse forsynings- og revovasjonsvirksomhet Bergverksfrift, utvinning og industri utenom kraftintensiv industri Kraftintensiv industri Figur 14. Kilde: SSB, tabell Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Klima, energi, miljø og naturforvaltning

6 12.5 Økning i husholdningsavfall Økonomisk vekst bidrar til økt unødig forbruk og således til mer avfall. Hedmark har på lik linje med landet for øvrig hatt en økning i antall kilo husholdningsavfall pr innbygger de siste 1 årene. Hedmark har gjennom hele perioden hatt et høyere avfallsnivå enn gjennomsnittet for landet. I 216 ble det levert 492 kilo husholdningsavfall pr innbygger i Hedmark, og det plasserer Hedmark som det 6. høyeste fylket når det angår mengde husholdningsavfall pr innbygger. Samtidig har Hedmark landets nest høyeste nivå av avfall levert til gjenvinning og biologisk behandling. I forhold til andre fylker leverer vi imidlertid lite farlig avfall pr innbygger til kommunale mottak. Som det fremgår av Figur 143 er det store interne forskjeller mellom kommunene i fylket, både i avfallsmengde, gjenvinningsgrad og innlevering av farlig avfall. Dette kan både være et resultat av avfallshåndteringen- og beregningene i de ulike interkommunale renovasjonsselskaper. Avfall bidrar både til fortere uttømming av ressurser, forurensning i naturen og drivhusgassutslipp. Men avfall kan også være en betydelig kilde til kompost, energi og materialer. Det overordnete målet er å minimere mengden av avfall, og at avfallet skal gjøre minst mulig skade på mennesker, natur og miljø. Samtidig skal ressursene i avfallet som skaffes i størst mulig grad utnyttes ved gjenbruk og gjenvinning. Forbrenning av avfall skal være det siste steget i avfallhåndtering, etter at det meste av avfallet er blitt sortert til andre formål. Det er derfor viktig å øke kompostering, gjenvinning og gjenbruk. 6kg 5kg 4kg 3kg Utvikling i husholdningsavfall per innbygger Hedmark; 492kg Landet; 439kg Figur 141. Kilde: SSB, tabell 5456 Avfallsmengder pr innbygger i Hedmark 216 Tabell 22. Kilde: SSB, tabell 5456 Landet Hedmark % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Avfall fra husholdninger 6kg 5kg 4kg 3kg 2kg 1kg kg Håndtering av husholdningsavfall Hedmark Andel levert til materialgjenvinning inklusiv biologisk behandling Andel levert til forbrenning Andel levert til deponi Annet Figur 142. Kilde: SSB, tabell Tall for 215 (nyere tall er ennå ikke tilgjengelig). Blant fylkene har Hedmark den: Husholdningsavfall pr innbygger 492 kilo 6. høyeste avfallsmengde Avfall levert til materialgjenvinning og biologisk behandling pr innbygger 238 kilo 2. høyeste avfallsmengde Farlig avfall fra husholdningene levert kommunale mottak pr innbygger 8 kilo 4. laveste avfallsmengde Husholdningsavfall per innbygger Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger 4kg Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger 2kg kg Farlig avfall Figur 143. Kilde: SSB, tabell Tall for 216. Tall for Elverum og Eidskog er for 215, da nyere tall her ikke er tilgjengelig. Klima, energi, miljø og naturforvaltning Fylkesstatistikk for Hedmark

7 12.6 Utslipp fra transport Veitransport er den største bidragsyter til menneskeskapte drivhusgassutslipp i Hedmark. Å oppnå en overgang fra personbiler til kollektiv transport og nullutslippsbiler er derfor et av de viktigste bidragene til redusert utslipp. Pr i dag er Hedmark imidlertid fylket med flest biler pr innbygger. I fjor var det 7 registrerte biler pr 1 innbygger, og nesten alle bilene benytter diesel eller bensin som drivstoff. Det er en nesten lik fordeling mellom diesel og bensin, men med en liten overvekt av dieselbiler, særlig i distriktene. Andelen av nullutslippsbiler er på et lavt nivå i Hedmark. Totalt er 4% av de registrerte personbilene i Norge elbiler, mot 1% i Hedmark. Sør-Odal har den største andel elbiler i fylket (2,5%), etterfulgt av Hamar og Stange. Hedmark fylkeskommune har satset på elbiler og ladeinfrastruktur som ett viktig bidrag for å redusere transportutslippene i Hedmark. Pr i dag er det 231 ladestasjoner i Hedmark og elbilenes markedsandel øker, men med mindre vekst i Hedmark enn i mange øvrige fylker. Hedmark trafikk melder at de har halvert CO2 utslippet siden 214. Dette skyldes dels en økt overgang til bruk av hydrogenert vegetabilsk olje, som et klimavennlig alternativ til standard norsk autodiesel, men også at Hedmark har kuttet ned i antallet flex-transport med småbiler og redusert tomkjøringen. Av ca. 3 busser i fylket, er 21 hybrid busser (alle bybussene) Figur 144. Tall pr Kilde: SSB, tabell 4759.Statistikken inkluderer person- og varebiler. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Figur 145. Tall for 216. Kilde: SSB tabell Biler per 1 innbygger Registrerte personbiler etter til egentransport i Hedmark i Hedmark fordelt på fordelt drivstofftype på drivstofftype Bensin Diesel El. Annet drivstoff Klimapåvirkning fra fra busstrafikken (Hedmark trafikk) Figur 146. Kilde: Hedmark trafikk. 118 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Klima, energi, miljø og naturforvaltning

8 12.7 Vannets tilstand i Hedmark Alt vann i Hedmark har i forbindelse med vannforvaltningsarbeidet etter vannforskriften blitt kartlagt og fått en miljøtilstand. Miljøtilstanden sier noe om vannkvaliteten i elver, bekker og sjøer. Denne kartleggingen er i all hovedsak basert på økologiske og kjemiske analyser. I forbindelse med kartleggingen ble også de ulike påvirkningene på vannet registrert. I Hedmark er det næringstilførsel fra avløp og landbruk, vannkraftreguleringer som blant annet hindrer fiskens vandring og gruveforurensning som er registrert som de største påvirkningene. I 216 ble regionale planer for vannforvaltning for perioden godkjent av Klima- og Miljødepartementet. Hedmark omfattes hovedsakelig av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet. I disse planene er det vedtatt miljømål for alt vann og det er beskrevet hvordan vannet må forvaltes for at de vedtatte miljømålene skal nås. I sjøer, elver og bekker hvor det er et en forskjell mellom dagens miljøtilstand og det vedtatte miljømålet må det gjøres tiltak for å begrense de negative påvirkningene på vannet. Det må også gjøres tiltak i vann som har en god tilstand i dag, men som er i fare for å forringes ved dagens bruk. I de tilfellene det er nødvendig med tiltak er vannet «i risiko» for at miljømålene ikke nås og har en rød farge. Vann som vil beholde sin gode tilstand ved dagens bruk er «i ingen risiko» for å ikke nå miljømålene og har en grønn farge. I Hedmark er sjøer, elver og bekker inndelt i totalt 981 vannforekomster, og 31 av disse er «i risiko» for å ikke nå de vedtatte miljømålene. Siden vi er inne i første del av planperioden fra må det iverksettes ulike tiltak for å nå de vedtatte miljømålene. Det er offentlig forvaltning gjennom sine sektorregelverk som er ansvarlig for at de nødvendige tiltakene iverksettes. Gjennomføringen av tiltak er det den enkelte påvirker som må utføre. Målet er at miljøtilstanden i sjøer, elver og bekker «i risiko» vil forbedres i løpet av planperioden, og at andelen i kategorien «i risiko» reduseres. Klima, energi, miljø og naturforvaltning Fylkesstatistikk for Hedmark

9 Vann i risiko Tilstand Ingen risiko Mulig risiko Udefinert Risiko Totalt Antall Prosent Ingen risiko Mulig risiko Udeﬁnert Risiko Figur 147. Kilde: vann-nett. 12 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Klima, energi, miljø og naturforvaltning

10 12.8 Færre felte elg denne jaktsesong Hedmark har inntil 216 vært landets største elgfylke, med over 5 felte elger i løpet av siste jaktssesong. En reduksjon i antall felte elg høsten 216 betyr imidlertid at Nord-Trøndelag nå har overgått fylket i antall felte elg. Pr. nå blir 16% av felte elger i Norge, felt i Hedmark, og dette utgjør en betydelig ressurs med en førstehåndsverdi (ren kjøttverdi) på om lag 6 millioner kroner Trysil var den Hedmarks-kommunen hvor flest elg ble felt (61 stk.) Deretter følger Ringsaker, Stor-Elvdal, Åmot og Rendalen med mellom 3-4 felte elg pr. kommune. De siste årene har antallet felte elger vært nedadgående. Det var en topp tilbake i år på over 8 felte elger, og siden har det vært en jevn nedgang i antall. Dette skyldes i hovedsak en ønsket utvikling, der man i flere år har drevet en forvaltning og en avskytning for å redusere bestandene, samtidig som man har fått et vesentlig større predasjonspress fra store rovdyr (i hovedsak ulv) de senere årene. Man kan se i tabellen for antall tillatte felte elg at forvaltningen justerer seg i tråd med bestandsutviklingen, og at det alltid vil være en differanse mellom antall tildelte og felte elg. N ORD-TRØNDELAG H E D M A R K N ORDLAND O PPLAND S Ø R - T R Ø N D E L A G B U S K E R U D T ROMS T E L E M A R K Ø S T F O L D A K E R SHUS F I NNMARK A U S T - A GDER V E S T - A GDER V E S T F O L D M Ø R E O G ROMSDAL ROGALAND O S L O H ORDALAND S O GN O G F JORDANE Figur 148. Kilde: SSB tabell T R Y S I L R I NGSAKER S T O R - E L V D A L Å M O T R E NDALEN E L V E R U M ÅSNES V Å L E R K O NGSVINGER E I D S K O G N ORD-ODAL T Y N S E T E NGE R D A L T O L G A S T A N G E G R U E F O LLDAL O S A L V D A L S Ø R - O D A L L Ø T E N HAMAR Figur 149. Kilde: SSB tabell Felte elg i (fylkesvis) Felte elg i (kommunevis) Klima, energi, miljø og naturforvaltning Fylkesstatistikk for Hedmark

11 Felte elg i Hedmark Figur 15. Kilde SSB tabell T illatt felte elg i H e d m a r k Figur 151. Kilde SSB tabell Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Klima, energi, miljø og naturforvaltning