Eksamen NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål. Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 8 16

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål. Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 8 16"

Transkript

1 Eksamen NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 8 16

2 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk som andrespråk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Bruk av kjelder Ved bruk av nettbaserte hjelpemiddel under eksamen er det viktig å kontrollere at kandidatane ikkje kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle høve til å utveksle informasjon med andre). Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg Bjerke, André: «Det haster». En skrift er rundt oss, Oslo: Aschehoug, 1966 Moe, Moltke. «Nationalitet og kultur» Utdrag, språkleg tilrettelagt. Molde, Else Berit. «Knoteren slangen i dialektparadis», kronikk. VG (nedlastingsdato ) Myhre, Lise. «Det haster! av André Bjerke», Magasinet Dagbladet No. 4. «Jeg har aldri sett elg». Musixmatch (nedlastingsdato ) Tine. «Gammel tradisjon i ny drakt». A-magasinet Øyehaug, Gunnhild. «Skrive eller ikkje skrive». Draumeskrivar, Oslo: Kolon forlag, 2016 Andre opplysningar Du skal svare på oppgåva i del A. I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12. Informasjon om vurderinga Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Eksamen NOR1212, NOR1232 Side 2 av 16

3 Nynorsk Du skal svare på oppgåva i del A og på éi av oppgåvene i del B. Legg merke til at det står ein kommentar under kvar oppgåveinstruks. Kommentaren er til hjelp for å løyse oppgåva. Del A Kortsvarsoppgåve Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord. - Moltke Moe: «Nationalitet og kultur» (utdrag), 1909 Gjer kort greie for språksynet til Moe slik det kjem fram i den vedlagde teksten. Forklar korleis han bruker språklege verkemiddel i utdraget for å argumentere for synet sitt. Kommentar: Du skal svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk. Del B Langsvarsoppgåver Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv. Oppgåve 1 - No. 4: «Jeg har aldri sett elg», Tine: Reklame for geitost, 2008 Forklar korleis ulike førestillingar om det norske kjem til uttrykk i dei to tekstvedlegga. Vurder kvifor tradisjonelle norske motiv er populære i ulike samtidstekstar, for eksempel i reklame, tv-produksjonar, film og litteratur. Kommentar: Oppgåva er todelt. I den første delen skal du bruke konkrete eksempel frå tekstvedlegga. I den andre delen skal du bruke relevante eksempel du kjenner til, og vise evne til sjølvstendig refleksjon. Oppgåve 2, 3 og 4 står på neste side Eksamen NOR1212, NOR1232 Side 3 av 16

4 Oppgåve 2 - Gunnhild Øyehaug: «Skrive eller ikkje skrive», 2016 Tolk novella. Kommentar: Du skal skrive om både form og innhald i novella. Du skal bruke relevant fagspråk og konkrete eksempel frå teksten. Oppgåve 3 - Lise Myhre: «Det haster!», teikneseriestripe, 2016 Skriv ein kreativ tekst der du utforskar konflikten mellom vaksne og barn i den vedlagde teikneseriestripa. Kommentar: Denne oppgåva opnar for ulike løysingar, men det skal komme tydeleg fram av svaret ditt at du bruker eksempel frå tekstvedlegget. Du kan vise kreativitet i dei innfallsvinklane og perspektiva du vel, og måten du bruker språket på. Oppgåve 4 - Else Berit Molde: «Knoteren slangen i dialektparadis», 2014 Formuler kort hovudsynet i den vedlagde teksten. Forklar korleis Else Berit Molde argumenterer for synet sitt. Kommenter nokre av synspunkta i teksten. Kommentar: Oppgåva er tredelt. I den første delen skal du kort og presist formulere hovudsynet. I den andre delen skal du bruke relevant fagspråk. I den siste delen skal du vise evne til sjølvstendig refleksjon. Eksamen NOR1212, NOR1232 Side 4 av 16

5 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidler Eksamen varer i 5 timer. Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk som andrespråk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Bruk av kilder Ved bruk av nettbaserte hjelpemidler under eksamen er det ikke tillatt å kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat eller andre muligheter for å utveksle informasjon med andre). Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg Bjerke, André: «Det haster». En skrift er rundt oss, Oslo: Aschehoug, 1966 Moe, Moltke. «Nationalitet og kultur» Utdrag, språklig tilrettelagt. Molde, Else Berit. «Knoteren slangen i dialektparadis», kronikk. VG (nedlastingsdato ) Myhre, Lise. «Det haster! av André Bjerke», Magasinet Dagbladet No. 4. «Jeg har aldri sett elg». Musixmatch (nedlastingsdato ) Tine. «Gammel tradisjon i ny drakt». A-magasinet Øyehaug, Gunnhild. «Skrive eller ikkje skrive». Draumeskrivar, Oslo: Kolon forlag, 2016 Andre opplysninger Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12. Informasjon om vurderingen Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Eksamen NOR1212, NOR1232 Side 5 av 16

6 Bokmål Du skal svare på oppgaven i del A og på én av oppgavene i del B. Legg merke til at det står en kommentar under hver oppgaveinstruks. Kommentaren er til hjelp for å løse oppgaven. Del A Kortsvarsoppgave Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord. - Moltke Moe: «Nationalitet og kultur» (utdrag), 1909 Gjør kort greie for språksynet til Moe slik det kommer fram i den vedlagte teksten. Forklar hvordan han bruker språklige virkemidler i utdraget for å argumentere for synet sitt. Kommentar: Du skal svare på en presis måte og bruke relevant fagspråk. Del B Langsvarsoppgaver Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Oppgave 1 - No. 4: «Jeg har aldri sett elg», Reklame for geitost, 2008 Forklar hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i de to tekstvedleggene. Vurder hvorfor tradisjonelle norske motiv er populære i dag, for eksempel i reklame, tv-produksjoner, film og litteratur. Kommentar: Oppgaven er todelt. I den første delen skal du bruke konkrete eksempler fra tekstvedleggene. I den andre delen skal du bruke relevante eksempler du kjenner til, og vise evne til selvstendig refleksjon. Eksamen NOR1212, NOR1232 Side 6 av 16

7 Oppgave 2 Tolk novellen. - Gunnhild Øyehaug: «Skrive eller ikkje skrive», 2016 Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold i novellen. Du skal bruke relevant fagspråk og konkrete eksempler fra teksten. Oppgave 3 - Lise Myhre: «Det haster!», tegneseriestripe, 2016 Skriv en kreativ tekst der du utforsker konflikten mellom voksne og barn i den vedlagte tegneseriestripen. Kommentar: Denne oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig fram av svaret ditt at du bruker eksempler fra tekstvedlegget. Du kan vise kreativitet i de innfallsvinklene og perspektivene du velger, og måten du bruker språket på. Oppgave 4 - Else Berit Molde: «Knoteren slangen i dialektparadis», 2014 Formuler kort hovedsynet i den vedlagte teksten. Forklar hvordan Else Berit Molde argumenterer for synet sitt. Kommenter noen av synspunktene i teksten. Kommentar: Oppgaven er tredelt. I den første delen skal du kort og presist formulere hovedsynet. I den andre delen skal du bruke relevant fagspråk. I den siste delen skal du vise evne til selvstendig refleksjon. Eksamen NOR1212, NOR1232 Side 7 av 16

8 Nationalitet og kultur I artikkelen «Nationalitet og kultur» (1909) argumenterer professor Moltke Moe for korleis/hvordan språksituasjonen i Noreg bør utvikle seg. Nei, det er ikke krig og aller minst krig på kniven som skal til mellom de to mål. De representerer, hvert for seg, en stor del av det norske folk. Det ene kan ikke tyne det annet, eller kaste det ut av landet. Vi kan ikke skjære bort hverken vår gamle historie eller vår senere historie, kan ikke sette hverken bygd eller by utenfor. Begge må være med, hver fra sin kant, mot det store mål: et samnorsk språk, vokset opp av de levende talemål, byenes som bygdenes. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Her er ikke spørsmål om et enten eller, men om et både og. Det som skal til, det er blodblanding, det er sammenflyting. [...] Har De vært i Gudbrandsdalen og sett brevannet fra Otta strømme ut i Lågen? Slik må også de to beslektede målformer flyte sammen. Og da vil det gå som der: Den bregrønne strøm løper en mil eller to for sig selv, i kanten av Lågens grålige vann. Men til lenger den kommer, til mere skjærer den grønne stripen ut i strømfaret. Og til slutt er jøkelgrønheten borte, men også Lågens gråhet; hele elven har skiftet let, tatt en lysere, grønlig farge. Men skal det gå slik med vår språkfremtid, må vi forstå at vi har to utgangspunkter for norskhetsveksten og godta at her er to elver: én bynorsk for byene og største delen av den høyere dannelse (ennå er den den bredeste og mektigste); og en landsnorsk for den alt overveiende del av bygdene; er den første den mektigste, så er den siste den friskeste, grønn og klar som brevannet. Av Moltke Moe, Utdrag. Språkleg/språklig modernisert De to mål: dei/de to målformene (landsmål og riksmål) Otta: sideelv til Gudbrandsdalslågen, med grønt brevatn/brevann Lågen: Gudbrandsdalslågen, elva i Gudbrandsdalen jøkelgrønheten: fargen på brevatnet/brevannet let: fargenyanse Eksamen NOR1212, NOR1232 Side 8 av 16

9 Jeg har aldri sett elg Jeg burde kanskje reist hele jorda rundt Med kun en sekk på ryggen Krysset ørkener og hav og besteget andre fjell Enn Galdhøpiggen Men for meg er Norge passe Stort og flott og fullt av masse jeg Håper å få se Fra høye fjell Til små kommuner Dype skoger og blå laguner Vide vidder og bratte juv Stavkirker og gravplasser og tun Og jeg har aldri sett elg Jeg burde kanskje bodd i Japan litte grann Og blitt kjent med de som bor der Levd blant løver på savannen eller reist Langt inn i regnskogen Der det finnes rare trær og planter Men også hai, gepard og panter Da, blir jeg heller her Hvor det finnes sau, og hest og måke Sol og regn, og snø og tåke Og jeg vil se Prekestolen Lofoten, Hardanger, Oscarshall Og jeg har aldri sett elg Jeg burde kanskje reist langt vekk fra min familie en stund Men jeg elsker dem så veldig mye så jeg Ser ingen grunn Det er jo her jeg hører hjemme Og det kan jeg aldri glemme Når, jeg reiser bort Fra min seng, og dyne og pute Finnes ikke bedre sted å sove der ute Så takk, jeg blir Her i Oslo Marka er eksotisk nok for meg Der kan jeg kanskje se elg Av No. 4 (ei popgruppe frå/fra Oslo), 2017 Oscarshall: Slott på Bygdøy utanfor/utenfor Oslo Eksamen NOR1212, NOR1232 Side 9 av 16

10 tine.no/brunostene E Brunostene fra TINE noe av det som gjør nordmenn til nordmenn Gjennom flere generasjoner har vi nordmenn lært oss å elske den karakteristiske smaken av brunost. Nå kommer brunostene fra TINE i ny innpakning, men smaken er fremdeles den samme originale. Akkurat slik den har vært i snart 150 år. Gammel tradisjon i ny drakt

11 SKRIVE ELLER IKKJE SKRIVE Victoria kan ikkje bestemme seg for om ho skal skrive eller ikkje skrive til han. Han heiter Njål, og ho møtte han på ei interiørmesse. Ho stilte ut møblar, han var lydmann. Dei snakka veldig kort med kvarandre eit par gonger, over den gule sofaen som tiltrekte seg så mange folk som ikkje kunne bestemme seg for om dei skulle våge det statementet det ville vere å ha gul sofa, som ville stå der og skrike liksom, gult, gult, inni stova, men desse gongene merka dei begge at noko skjedde. Det var noko som skjedde inni auga. Viss love at first sight finst, var det dette, tenker ho. Ho fekk ikkje snakka med han den siste kvelden, på den siste festen, ho sa at ho måtte heim, og han sa : Eg håpte du skulle bli, og ho sa: Eg også, men eg kan ikkje. Og det var siste gong ho snakka med han, og no sit ho og stirer på mailen som ho har fått, der alle epostadressene til alle utstillarane og alle teknikarane og alle produsentane ligg i adressefeltet, og ho har funne epostadressa, og ho har funne tunellen, ut av dette tilværet, der ho er gift og sel møblar og bur i eit hus, ho visste ikkje at ho leita etter denne tunellen, ho trudde ho hadde det bra, ho trudde livet var enkelt og greitt og problemet med å få overtalt folk til å kjøpe ein gul sofa var det største problemet ho hadde, no ser ho lyset i den andre enden av ein tunell, og det er Njål. I Vicky Cristina Barcelona seier don juanen Juan Antonio (i Javier Bardems skikkelse) om kjærleiken sin til den umogelege og rabiate Marie Elena «Vi er både skapte og ikkje skapte for kvarandre, det er eit paradoks, ein må vere poet som far min for å forstå det», og slik kunne vi også forstå den plutselege tunellen i tilværet for Victoria, ho har ikkje bedt om noko av dette, ho er gift med Ottar, han er ein god mann, han har planta eit plommetre i hagen med ynglingsplommene hennar frå barndommen så ho kan lukte på plommene om hausten og alltid hugse heime, ho reiser seg frå pc en og går inn på soverommet der ungane hennar ligg og søv, i køyesenga, dei nakne føtene stikk ut under dynene, ho vil alltid vere i denne tilstanden av uro, tilstanden vil aldri forlate henne, det er faktisk dette som er henne, kjenner ho, der ho står og ser på desse ungane, som er hennar, ho spring tilbake til pc en, ho må skrive, kjære Njål, skriv ho, Eg veit ikkje eigentleg kvifor eg skriv dette til deg og i alle fall ikkje kvifor eg gjer det i form av eit dikt men det var noko ved deg som fekk meg til å tenke at om eg nokon gong skal skrive til deg må det bli i form av eit dikt, Eksamen NOR1212, NOR1232 Side 11 av 16

12 så altså. Dette er det diktet eg tenkte eg skulle skrive om eg nokon gong skulle skrive til deg. Ho slettar mailen. Dickinson sitatet er for openbert. Ho har elles ikkje skrive dikt på fleire år. Ho byrja brått å stille spørsmål ved linjedelinga, og dermed var det gjort. Aldri meir dikt. Det går to timar. Det er midnatt. Det går ein hjort forbi nede på vegen, ho ser den einsame hjorten gå ned bakken under gatelyktene, det klaprar av hovane til hjorten mot asfalten, horna vender seg mot venstre når hovudet vender seg mot venstre for å sjå om det kjem ein bil opp bakken, det er mannen hennar, ho kjenner igjen bilen. Ho skundar seg å skrive, prosa denne gongen: Kjære Njål, Eg har klart å late vere å skrive til deg i seks dagar no, men brått minka denne evna mi til ikkje å skrive til null, frustrerande. Ein hjort går forbi vindauget mitt ute på vegen, som om han er på veg til byen, mens mannen min kjem køyrande oppover den same vegen, så eg held opp med å skrive til deg like godt. Ho slettar mailen. Det går i døra i første etasje. Ho skriv, rasande fort, som om språket vil forlate henne for alltid om ho ikkje skriv akkurat no: Men kjære N, Å, kjære, kjære N, korleis kan dette gå an, å møte nokon, bli forelska, og deretter aldri møtast igjen, som om eit lys flerra umåteleg mørker i eitt sekund for deretter å late mørkret bli endå mørkare, like mørkt som all æve? Ho slettar mailen, går ned trappene, ho kjenner nattkjolen kring leggane, det strøymer kald luft opp trappa, eit gufs frå natta der ute. Ho høyrer bilnøklane bli lagde på kommoden, Ottar tek av seg skorne, han går inn og tappar seg eit glas vatn. Ho kjem heilt ned, der står ikkje Ottar, men Njål, og drikk siste slurken av vatnet. Han ser på henne og smiler, har du ikkje lagt deg enno, nei, seier ho, og prøver å skjule overraskinga, prøver å late som om at dette er heilt vanleg, prøver å late som om dette er livet hennar, og at Njål er mannen hennar, Ikkje Ottar, nei, seier ho, eg ville vente, seier ho og kjenner ein stigande panikk, kvar er mannen hennar, kvar er Ottar, kvar er livet hennar, på deg, eg. Av Gunnhild Øyehaug, frå/fra Draumeskrivar, 2016 Vicky Cristina Barcelona: spelefilm/spillefilm Dickinson: Emily Dickinson, amerikansk lyrikar/lyriker Eksamen NOR1212, NOR1232 Side 12 av 16

13 NEMI av Lise Myhre Teksten i teikneseriestripa er eit dikt av André Bjerke. Du finn diktet med trykte bokstavar på neste side. Teksten i tegneseriestripen er et dikt av André Bjerke. Du finner diktet med trykte bokstaver på neste side.

14 Det haster! Diktet i teikneseriestripa på førre side, med trykte bokstavar som er lettare å lese: Diktet i tegneseriestripen på forrige side, med trykte bokstaver som er lettere å lese: Les leksene, barn! Det er stor konkurranse i verden i dag. Du må lese på spreng! Hvis landet skal bedre sin handelsbalanse, må din karakterbok ha mange poeng. Bli nyttig for samfunnet! Barndommen kaster jo svært lite av seg. Så skynd deg! Det haster! Ja, se å få barndommen unnagjort fort, fort! Og så ble du stor? Men er stadig for fattig. Det haster med høyere levestandard, for hva er din knallert mot Meyers Bugatti og din kones rev mot fru Steens leopard? Du ble disponent? Men du får ikke fred i din sjel før Hopp Gundersens stilling blir ledig, så du kan få satt DIREKTØR på din port fort, fort! Det haster! Det haster! Hør hurtigtogstonen fra hjulene: Godt at din fart er så stor! Du må komme tidsnok til endestasjonen med skilt i granitt over seks fot jord! Hva rakk du å se? Dette landskap der ute, ditt liv, hva var dét? Noen blink mot en rute. Som stolper langs linjen fløy dagene bort fort, fort! Det haster! med at du går utfor i svingen og kjører i grøften. Du mister et fly, men rekker isteden sommerfuglvingen, et gresshoppegniss og en drivende sky. Den driver så langsomt... Så legg deg til rette i gresset. Det ene som haster, er dette å vite: Du lever og livet ditt er Nu. Her. Av André Bjerke, 1966 Eksamen NOR1212, NOR1232 Side 14 av 16

15 Knoteren slangen i dialektparadiset Norge Vi lever i et samfunn med stor toleranse for å bytte både jobb, kjæreste og bosted. Men forandrer du derimot dialekten din, er du en sviker. Burde vi ikke ha like stor aksept for dem som skifter dialekt? Det er ikke nytt i Norge at vi har negative holdninger til brudd på dialektnormene. Begrepet knot finner vi i ordsamlinger helt tilbake fra slutten av 1600-tallet. Alt da var dette et negativt begrep for språklig tilpasning i retning av standardtalemål (dansk) eller bymål. Opprinnelig betydde det å knote å pynte eller gjøre utskjæringer i tre, men begrepet ble etter hvert også tatt i bruk om det å pynte på språket sitt. Dette ble sett på som et svik mot sin egen sosiale klasse og sin geografiske tilhørighet. Det var de lavere sosiale lag som reagerte på at andre prøvde å heve seg gjennom språket. Dette blir særlig tydelig gjennom det synonyme begrepet «klokkerdansk». Alle visste at klokkeren ikke hadde samme status som presten. Hvis han likevel prøvde å snakke som han, ble han raskt hentet ned på jorden igjen. Språket viste klassetilhørighet, og det var et tegn på hvor man hørte hjemme. I dag er det ikke like tydelige sosiale skiller i språket. Norge har ikke et offisielt standardtalemål, og det er stor aksept for å bruke dialekt i de aller fleste sammenhenger. Dette er ikke noe som har kommet av seg selv, men er kjempet frem, og det er derfor noe vi kan være stolte av. Den språklige toleransen i Norge er imidlertid først og fremst knyttet til bruk av tradisjonelle dialekter og handler i stor grad om å holde på den dialekten man har hatt fra barndommen. Å prøve å bytte dialekt, eller å blande dialekter, er det mye mindre aksept for. De som prøver å forandre dialekt i voksen alder, får nok ofte høre det. Det finnes mange eksempler på kjente nordmenn som har fått gjennomgå fordi de har blitt stemplet som knotere. Er du en knoter, blir du satt i gapestokken, og mange mener nok også at det er der du hører hjemme. Noen år tilbake gjennomførte jeg en spørreundersøkelse av holdninger til det å forandre dialekten sin (knoting). Ikke overraskende kom det fram at de fleste av de nær hundre som deltok i undersøkelsen, var negative til knoting. Begrepet ble definert forskjellig blant unge og eldre. De eldre så på knoting som et forsøk på å heve sin sosiale status, men de fleste unge i stor grad omtalte dette som dialektblanding. Man skulle kanskje tro at det sosiale aspektet ved knoting, altså det å gjøre seg bedre enn man er, ville gi mer negative holdninger. Likevel viste de eldre i undersøkelsen mer forståelse for individuell dialektvariasjon enn de unge, kanskje fordi de unge aldri har opplevd å selv måtte legge om dialekten i formelle situasjoner. Språket sier jo ofte mest om hvordan man vurderer språkbrukeren. I denne undersøkelsen ble knoteren beskrevet som både uselvstendig og snobbete, og språkbruken ble blant annet karakterisert som stygg og irriterende. Eller for å bruke ordene til en av de som deltok: «Når jeg hører folk som knoter, blir jeg av og til trist og av og til kvalm!» Forandrer man dialekten, kan det altså utløse både psykiske og fysiske reaksjoner, og man blir tillagt negative egenskaper. Muligheten til å snakke dialekt er en positiv side ved det norske samfunnet. Men på samme måte som vi tolererer dialektbruk, bør vi også akseptere at andre tilpasser seg, bevisst eller ubevisst, andres måte å snakke på. Det å gjøre seg best mulig forstått er noen ganger kanskje like viktig som å alltid holde på dialekten. Når Jette Christensen, i den nevnte artikkelen, beklager at hun har forandret dialekten sin på radio, viser det at språklig tilpasning fremdeles ikke er akseptert hos oss. Dette blir særlig tydelig med tanke på møter med innvandrere, der vi heller vil snakke engelsk enn å knote, i alle fall ut fra mine erfaringer gjennom mange år som lektor i norsk som andrespråk. Den språklige tilpasningen som en gang ble oppfattet som å heve seg sosialt språklig, er i dag mer sett på som å ødelegge språket og mangle en sterkt og trygg identitet. Å tørre å snakke dialekt er viktig, men like viktig er det at arvesynden, det å knote, også kan omfattes av den toleransen vi ellers har for språklig variasjon her i landet. Av Else Berit Molde, universitetslektor Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag, Universitetet i Bergen Eksamen NOR1212, NOR1232 Side 15 av 16

16 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no