PIANOAKKOMPAGNATØR EN UVURDERLIG ROLLE. Hristina Vukovic

Transkript

1 PIANOAKKOMPAGNATØR EN UVURDERLIG ROLLE Hristina Vukovic

2 The accompanist says "you're in charge, I'm here for you." Then you start playing and you can't find the beat. She is playing broken chords and not landing on the top note when you think she should be according to the tempo you want. You two are not together. She stops. You, the soloist, are now "dragging." You have practiced this with a metronome above tempo and then ramped back to the tempo you decided on in order to keep from dragging. You felt comfortable with the tempo that morning while you were practicing in your living room before you got on stage. Now it's all weird, the performance is tomorrow, and you're starting to freak out.

3 There are many accompanists who are very good pianists, but there are not many pianists who are good accompanists! Irwin Gage

4 Kan hver pianist være pianoakkompagnatør? I teorien er svaret sikkert ja, men i praksis er dette ikke tilfelle.. Pianoakkompagnement er en spesiell del av kunstneriske uttrykk som innebærer at man har gode pianoferdigheter, men også evne til å lytte til andre musikere aktivt og tilpasse seg behovene til andre musikere. Hva lærer studenter på fakultetet? Selv om alt dette læres i løpet av studiene, er det kun praksis etter studiet som viser de virkelige problemene og gir innsikt i måtene å løse dem på.

5 Akkompagnatører må : -ha gode pianoferdigheter -ha evne til å lytte til andre musikere aktivt -tilpasse seg behovene til andre musikere -støtte solistene uten personlige presentasjoner eller dominans -sikre trygghet og hjelpe hvis ting ikke går etter planen Hver solist vil si at en god akkompagnatør er verdt sin vekt i gull.

6 HUSK!!! Alltid være klar over sin rolle - pianoet er alltid støtte, ikke solist!!! Kunne stemmene til solister like godt som sin egen pianostemme Vite de viktigste punktene som solister fokuserer på Ikke stole på sin hukommelsen! Konstant kontroll på dynamikken Holde tempo, ha riktig pulse, spille i rytme Tilpasse seg solisten - personen, ikke bare musikeren

7 Alltid være klar over sin rolle - pianoet er alltid støtte, ikke solisten!!! Piano kan ha en likeverdig rolle, men i beste forstand kan det være en "stor birolle" Pianister bør aldri være solister på scenen og sette andre (hoved) musikere i bakgrunnen!

8 Kunne stemmene til solister like godt som sin egen pianostemme høre ulike framføringer på forhånd bli kjent med tempoet, melodien, stilen spille eller synge stemmen til solisten mens du øver pianostemme finne lignende deler i piano- og solostemme

9 Vite de viktigste punktene som solister fokuserer på de står i begynnelsen av en ny musikalsk setning eller helhet punktene må bestemmes på forhånd de brukes som «startpunkter», til å overvinne hukommelsessvikt eller usikkerhet under framføring

10 Ikke stol på hukommelsen sin!

11 Konstant kontroll på dynamikken Piano -er et stort og kraftig instrument -kan enkelt dominere over et annet instrument eller en stemm Derfor må pianist -passe på en god balanse mellom instrumenter -spille på riktig dynamisk nivå -huske at "forte" i pianoakkompagnement ikke er det samme som solo "forte"

12 Holde tempo, ha en riktig pulse, spille i rytme

13 Jo bedre vi kjenner solisten, jo mer vellykket er vårt samarbeid! For å oppnå å høres ut som et team må pianisten gjøre flere ting:

14 Øving & Framføring

15 Hvert stykke, uavhengig av stilart, som har pianoakkompagnement, blir en helhet først i øvelser med pianoet. Pianoet i forhold til solister : o er en konstant støtte o er rytmisk og harmonisk grunnlag o er en integrert del av framføringen o deltar i innholdet og tolkningen av selve stykket

16 Hvem velger program? Spiller du med elev Liker du stykket som du spiller? eler profesjonell? Uansett om du er enig med spillestil og ideene til solister, må du respektere deres ønsker og tilpasse akkompagnement!

17 Les notene godt til første øving Lag en harmonisk analyse av stykket Øv delene i et raskere tempo enn det avtalte tempoet -rediger de tunge plassene (i vanskelige passasjer eller når piano spiller i stedet for orkestralt akkompagnement) -fjern notene som ikke bidrar til effektiviteten av framføringen -det er bedre å spille en note mindre enn å ødelegge et stykke ved å prøve å spille hver note!

18

19 Felles øvelse -Alltid ha en metronom/øv de vanskeligste delene med metronomen - Prøv å se notene fremover i forhold til stedet du spiller -Snakk med solisten om stemning, tempo og musikkbevegelse --Lytt nøye til solisten som du spiller med, lytt mindre til deg selv -Vær oppmerksom på den samme melodien i begge stemmer (du kan se det i notene) - Begynnelsen i piano er veldig viktig!!!

20

21 Hver av oss har opplevd fiasko på konserter Hva skjer hvis: - noe går galt på scenen - konsentrasjonen blir ødelagt - noe forstyrrer balanse og stabilitet - hukommelse svikter Etter det er det akkompagnatørens rolle å være vind under solistens vinge.

22 For å sikre mot ubehagelige hendelser, må pianist: forvente det uventede være i stand til å spille saktere eller raskere/justere tempo være klar til å hoppe over en del i stykke være trygg på posisjon av hendene på piano (må kunne spille uten å se på klaviaturet)

23 -Unngå "tekniske problemer" med notene -Ikke stopp eller nøl under framføringer -Fortsett å spille uansett hvem sin feil det er -Alltid behold riktig puls, vær sikker i rytme og tempo Husk at det er ingen panikk, og at i dette øyeblikket hele videreføring av konserten avhenger av din konsentrasjon og ro.

24

25 Etter en grunnleggende kunnskap om menneskelige stemmer og deres oppdeling...

26 ...hva er viktig å vite om sangstykke? Form og karakter av stykket (hva slags musikalsk verk det kommer fra, åndelig eller verdslig karakter?) Tidspunkt og sted hvor stykket ble komponert (hvilket århundre, hvilket land det kommer fra..?) Kunstretning og noe om selve komponist

27 I sangstykker er det vanligvis en pianointro hvor pianisten gir :

28 Akkompagnement må justeres til stemmer og karakter av sangen. Pianisten bør ta vare på: 1) riktig pusting 2) tekst og diksjon 3) korrekt frasering 4) musikalsk uttrykk 5) pulsesans 6) intonasjon, som noen ganger er ikke veldig stabil, pga hindring i nese, hals, diafragma eller stemmebåndene

29 Det er noen klassiske glipp som kan skje til solo sangere: -å øke tempoet -å forkorte pause -å forlenge noteverdien Det er et psykologisk øyeblikk hvor de, før de hopper, forkorter de forrige notene, på grunn av frykt for at de ikke vil få presis tone

30 VIKTIG Akkompagnement håndteres i forhold til hvordan sanger puste, og sanger bør ta pust i forhold til musikken og teksten Det er VIKTIGST å vite at musikken må utføres på en måte som gjør det mulig for solisten Å PUSTE SANGER MÅ PUSTE pianist MÅ vente på sanger musikken må ikke bli forstyrret

31

32 Blåsere

33 Nødvendighet for å puste er det som betinger og bestemmer musikk for blåseinstrumenter Cesur er en kort pause mellom to fraser, som en pustepause. Det brukes gjerne slik at tonen rett før pausen forkortes for at tempoet ikke skal påvirkes.

34 Også - omvendt!

35 Blåseinstrumenter deles inn i to undergrupper: treblåseinstrumenter messingblåseinstrumenter Hvert instrument har sine egne karakteristikker, volum og intensitet er volumet lydens fylde er intensiteten lydens kraft

36 Obo har ingen volum - intensiteten er veldig stor, spesielt i mellomregisteret. -i en dyp plassering høres det nesten grovt ut(solid, massivt, rått), -øvre plassering er svakere -i dynamikk høres lyden som nasal, og i er det veldig hyggelig, flytende lyd - piano må spilles som den syngende lyden av obo

37 Fløyte har volum men ingen intensitet i nedre posisjon i midtre gir den varm lyd i høy plassering er meget sterk og resonant I motsetning til obo og klarinett, bruker fløyten mer luft, så dette må pianisten ta hensyn til når pusten skal holdes lenge I pianoakkompagnementet for fløyte brukes det ofte venstre pedal (spesielt for elever med svak fløytelyd), selv om dette er bestemt i forhold til register og karakter av stykket

38 Klarinett lages med forskjellige stemminger og størrelser, så instrumentets volum og farger er forskjellige. Disse er de tre grunnleggende formene: klarinett i B, A og i C. Hvert av disse instrumentene har en spesiell farge og klang, men generelt kan lyden av klarinett deles inn i tre registre: -DYP - dramatisk, robust og kraftig, som krever rik pianolyd med full intensitet, med massevis av pedaler -MELLOMHØY - som er klar og strålende, men lyrisk og varm, og krever dyp pianolyd og veldig konkret trykk av fingrene på tangentene -HØY -som er skarp og bitende, den er sjelden i solostykker, oftere i orkester

39

40

41 Når det gjelder messingblåseinstrumenter (trompet, trombone, horn..) er tilnærming den samme, og man bør vurdere egenskapene til hvert enkelt instrument, og formene og nøklene som brukes. Lyden av pianoakkompagnement bør være fyldigere enn akkompagnement for treblåseinstrumenter.

42 Strykere

43

44 Hvert strengeinstrument har sine egne egenskaper, farge, klang, register og nøkkel. For å få pianoakkompagnementet så nært som mulig til den forventede lyden av strenginstrumenter, må pianisten kjenne og imitere de forskjellige måtene å bruke buen på strengene (buestrøk).

45 Legato tilsvarer legato i piano. Når pianisten spiller legato, bør det ikke være lyd, aksent eller skille mellom noter eller ved endring av noter. Detache betyr bare «separert» og det tilsvarer non legato eller portato i piano avhengig av typen av détaché

46 Martelé får vi når strykere holder buen mot strengen med trykk og det må pianisten kopiere i sin pianostil Spiccato tilsvarer staccato fra albuen Staccato og richochet passer til staccato fra fingrene, for å skape en hoppende lyd

47 Pizzicato er en metode å spille et strykeinstrument på ved å «plukke på strengene» i stedet for å bruke buen. Dette produserer en helt annen lyd enn når man bruker bue, lyden blir «kortere» og mindre klangfull. Dette tilsvarer staccatissimo på pianoet. lukke på strengene» i stssimo på pianoet. Siden pizzicato på kontrabass og cello har en litt lengre varighet, bør pianist spille staccatissimo, men med kort pedal. I pianoakkompagnement for celloen er det viktig å danne lydbalanse mellom de to instrumentene. Hvis stemmene av begge instrumentene er skrevet i samme register, må pianolyd trekkes ut med forsiktig pedalisering.

48 Vibrato... Formålet med vibrato er å gi tonene mer dynamikk og vibrasjon enn det som er vanlig. For å kunne følge vibrato, er det nødvendig å oppnå en syngende lyd av piano. Det er best å spille legato, og samtidig prøve å gjøre lyden lik "vibrato" ved å bruke pedalen. Fingrene gjør små bevegelser og spiller nær pianotastaturet, uten mye agogikk.

49

50

51

52 Hovedpunkt solo sangere - intonasjon, pust, stemmefarge, bevegelse i musikk blåsere - pusteteknikk, intensitet i volumet av instrument, dynamikk strykere - posisjonsspill, imitasjon i piano, dialog mellom instrumenter Hovedmål en klar felles ide om framføringen lydbalanse presis rytme og puls samarbeid og støtte for hverandre konsentrasjon og kreativitet på scenen

53 Takk for oppmerksomheten. Ha en fin dag videre!