Høringsbrev - Nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten ved mistanke om vold og overgrep i nære relasjoner

Transkript

1 i henhold til vedlagt høringsliste Deres ref: Vår ref: 2015/ Arkivkode: 35 Dato: Høringsbrev - Nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten ved mistanke om vold og overgrep i nære relasjoner Politidirektoratet (POD) og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) sender med dette på høring Nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten ved mistanke om vold og overgrep i nære relasjoner: Retningslinjene er forutsatt å foreligge som et arbeidsverktøy, kun i digitalt format. Det vil ikke bli utarbeidet noen dokumentutgave som kan skrives ut i sin helhet. Det er lagt inn en utskriftsfunksjon for hvert enkelt område, men en slik utskrift vil fort bli mangelfull, da den ikke vil få med seg relevante artikler som det fortløpende er lagt inn lenker til i teksten. Mange vil trolig oppfatte det som annerledes og utfordrende å gi høringsinnspill på til et digitalt produkt på denne måten. Særlig kan det være usikkerhet om en har funnet frem til alle artikler. Vi håper imidlertid på forståelse for at en slik prosess også vil være av største betydning som en indikasjon på hvor brukervennlig verktøyet er, og hvor lett eller vanskelig det er å finne frem til ønsket informasjon. Retningslinjene sendes på bred høring. En liste over høringsinstansene ligger ved. Vi gjør oppmerksom på at høringen er åpen for andre enn de som er nevnt i høringslisten. Høringsnotatet bes forelagt aktuelle/eventuelle underliggende organer og organisasjoner som ikke er nevnt på listen. Høringsuttalelse kan gis på følgende måter: Under hvert tema i det digitale verktøyet ligger det en kommentarboks som vi ønsker at en enkelte bruker til å kommentere og gi innspill til, innhold og brukervennlighet i den enkelte artikkel. Generelle kommentarer og innspill til retningslinjene kan sendes til hoering.samarbeidsrutinen@bufdir.no Høringen kan også sendes i brevs form til Bufdir, Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Merk brevet med høringsinnspill samarbeid politi og barnevern Organisasjonsnr: Saksbehandler: Lars Due-Tønnessen postmottak@bufetat.no Postboks Tønsberg Telefon:

2 Vi ber om høringsinstansene sitt syn innen 1. oktober Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Elisabeth Grøtteland, tlf Epost: Arbeidsprosess: Retningslinjene er utarbeidet av Politidirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet i fellesskap. Bufdir har ledet arbeidsgruppen. Det har vært avholdt jevnlige arbeidsmøter i arbeidsgruppen, samt workshops og innspillsmøter. Medvirkningsprosesser: Det har vært avholdt innspillsmøter med: et utvalg lokale barnverntjenester ulike barnevernvakter ulike fagfolk fra politietaten og politihøgskolen Forandringsfabrikken Landsforeningen for barnevernsbarn Kompetansegruppen for dialog og mangfoldsensitivitet innen barnevernsfeltet Noen underliggende forutsetninger for arbeidet En underliggende forutsetning under utarbeidelse av retningslinjene har vært at det ligger utenfor arbeidsgruppens mandat å vurdere barneverntjenestens autonomi og kompetanse mht. barnevernfaglige vurderinger i saker med mistanke om vold eller overgrep i nære relasjoner. Retningslinjene tydeliggjør at barneverntjenesten skal gjøre en selvstendig faglig vurdering av barnets beste. Men pålegger barneverntjenesten ansvar for å dokumentere vurderingene. Videre har det ligget som en underliggende forutsetning at nærpolitireformen innebærer at hvert politidistrikt skal ha et kompetansemiljø som ivaretar saker med mistanke om vold eller overgrep i nære relasjoner. Retningslinjene tydeliggjør at politiets kompetanse og veiledning skal være ensartet og med god faglig kvalitet. Det har også ligget som en klar underliggende forutsetning at terskelen for kontakt mellom politiet og barneverntjenesten skal senkes. Retningslinjene er gjennomgående tydelige på at utgangspunktet for å ivareta barnas og foreldrenes rettsikkerhet er at det er tettere kontakt mellom politi og barneverntjeneste. At det er gode grunner til å rådføre seg med hverandre tidlig i prosessen, dele informasjon etc. Forutsetninger for god samhandling Arbeidsgruppen har lagt til grunn at en vesentlig forutsetning for å få til god samhandling mellom politi og barneverntjeneste er at etatene forstår hverandres rolle og oppgaver og hvordan de arbeider i saker med mistanke om vold eller overgrep i nære relasjoner. Retningslinjene omtaler derfor etatenes ulike roller og oppgaver i egne artikler. Innholdet i artiklene er skrevet for å gi barnevernet kunnskap om politiets roller og oppgaver, og for å gi politiet kunnskap om barnevernets roller og oppgaver. En annen forutsetning for god samhandling er at etatene har etablert samarbeidsavtaler, før det dukker opp en sak med mistanke om vold eller overgrep i nære relasjoner. Retningslinjene søker derfor 2

3 gjennomgående å gi tydelige føringer på at samarbeidsavtaler må inngås lokalt. Det finnes også eksemplifisering av samarbeidsavtaler i egen artikkel. En sentral del av politiets etterforskning av saker med mistanke om vold eller overgrep i nære relasjoner, foregår gjennom tilrettelagte avhør i barnehusene. Barnehusene har imidlertid mange ulike funksjoner utover å avhøre barna, og det er avgjørende for god samhandling at barnehuset har en sentral rolle i samhandlingen om slike saker. Barnehusenes mandat, muligheter og begrensninger er derfor grundig beskrevet i retningslinjene. I en tidlig fase vil barneverntjenesten kunne ha behov for å rådføre seg- og drøfte saker med mistanke om vold eller overgrep i nære relasjoner med andre instanser, for sin vurdering av relevante hjelpetiltak, eller om en sak bør anmeldes til politiet, etc. Retningslinjene legger derfor til grunn at konsultasjonsteam og andre fagmiljø må være involvert i samarbeidet, og viktigheten av samarbeid med andre faginstanser er beskrevet. Eksempler på sentrale temaer: Skal all vold alltid anmeldes? Retningslinjene gir føringer på at hovedregelen er at vold eller overgrep skal anmeldes til politiet. Det angis imidlertid at barnevernfaglige grunner kan forsvare at saker ikke anmeldes. I slike saker innføres en utvidet begrunnelsesplikt, hvor det også skal fremgå at det er gjort en vurdering av fordelene en anmeldelse ville ha gitt. Retningslinjene legger opp til en trappemodell med tre trinn for barneverntjenestens kontakt med politiet. Avhengig av hvor mye og tydelig informasjon som ligger til grunn for bekymringen, kan barneverntjenesten enten drøfte saken med politiet, varsle politiet eller anmelde saken til politiet. Retningslinjene tydeliggjør mulighet for varsling til politiet. Dette innebærer at dersom barneverntjenesten har indikasjoner på at et barn er utsatt for vold eller overgrep, men er usikre på om de har tilstrekkelig informasjon til å anmelde saken, kan de varsle politiet, som da iverksetter nødvendige etterforskning og selv tar stilling til anmeldelsesspørsmålet. Retningslinjene omtaler og beskriver barneverntjenestens rom for å la være å anmelde en mistanke om vold eller overgrep. Herunder betydningen av barnevernfaglige- versus strafferettslige vurderinger. Retningslinjene angir også noen konkrete vurderingstemaer for beslutningen om å anmelde eller ikke. Det er ønskelig med høringsinstansens syn på hvorvidt det er behov for slike eksemplifiseringer. Etatenes ulike behov for å sikre at egne arbeidsoppgaver ivaretas Retningslinjene presiserer at hensynet til barnet og dets rettsikkerhet ligger i begge etaters mandat. Det tydeliggjøres at den strafferettslige prosessen ikke må begrense barneverntjenesten rolle og mulighet for å ivareta barnets behov for hjelp og beskyttelse når vold og overgrep skjer i familien. Videre tydeliggjøres at barneverntjenesten innenfor disse rammer og så langt det er forsvarlig, må ta hensyn til politiets behov for å sikre tilstrekkelig bevis til en eventuell strafferettslig forfølgelse av saken. Barnevernets samtaler med barn Retningslinjene tydeliggjør hvilke konsekvenser barnevernets samtale med barn og foreldre kan få for den straffeprosessuelle/strafferettslige oppfølgingen av saken. Samtidig understrekes barnevernets behov for å snakke med barnet i undersøkelsesfasen og barneverntjenestens plikt til å innhente tilstrekkelig informasjon til å utrede saken. Retningslinjene tydeliggjør at barneverntjenesten må være bevisste på hva man trenger å snakke med barnet om før barnet er avhørt. 3

4 Informasjonsflyt Retningslinjene omtaler hva som kan og bør deles og når. Utfordringen med prinsippet om størst mulig åpenhet i barnevernssaken og derav hovedregelen om foreldrenes innsynsrett, samt etatenes mulighet til å unndra opplysninger, og påtalemyndighetens mulighet til å klausulere, tydeliggjøres. Retningslinjene beskriver videre de generelle taushetspliktsreglene som gjelder. Barneverntjenestens mulighet til å dele opplysninger med politiet for å fremme barneverntjenestens oppgaver, fremheves. Akuttsaker Retningslinjene beskriver de mest aktuelle problemstillingene ved akuttinngripen der politi og barnevern er/kan være på stedet sammen. Det gis føringer på hvem som bør snakke med barnet på hvilket tidspunkt, hvem rapporterer hva, Hvilke opplysninger deles, vurdering av tilstrekkelige sikkerhetstiltak etc. Retningslinjene understreker at aktørene må utvise skånsomhet i prosessen, og foreta vurderinger av hvilke tiltak som kan gjennomføres for å minske belastningen for barn og foreldre i akuttsituasjoner. Barneverntjenestens rolle ved tilrettelagte avhør Retningslinjene tydeliggjør at det er en klar forutsetning for forsvarlighet at barneverntjenesten er tilstede ved tilrettelagte avhør. Retningslinjene avklarer videre ulike ansvarsforhold som for eksempel hvem som har ansvaret for å hente barnet til avhør, og hvem som hvem har ansvaret for å følge barnet hjem. Hvor lav skal terskelen for barneverntjenesten til å ta kontakt med politiet være? Retningslinjene omtaler hva barneverntjenesten kan drøfte med politiet før saken er anmeldt eller varslet. Retningslinjene forholder seg til riksadvokatens rundskriv av 2. mars 2017 Felles retningslinjer for Statens Barnehus, politi og påtalemyndighetenes deltakelse i konsultasjonsteam. Her understrekes at det er ønskelig at politi og påtalemyndighet «gir generell informasjon om f.eks. grensen for det straffbare, avvergingsplikter straffeprosessloven 224 og andre påtalemessige vurderinger og avgjørelser, hvordan slike saker, normalt etterforskes, hvordan det er ønskelig at andre offentlige instanser innretter seg av hensyn til politiets etterforsking, hvilke virkemidler politiet har og ikke har, etc.». Riksadvokaten understreker imidlertid her at der er «..problematisk dersom påtalemyndigheten gir konkrete råd om det for eksempel bør inngis anmeldelse eller ikke i konkrete saker (anonyme eller ikke) basert på den (begrensede) informasjonen som gjøres tilgjengelig i en konsultativ sammenheng». Det er tatt utgangspunkt at det samme gjelder der barneverntjenesten kontakter politiet for å drøfte en bekymring om at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Dersom politi og påtalemyndighet kun skal kunne gi generell informasjon, vil dette i realiteten begrense muligheten for barneverntjenesten til å bruke politiet som drøftingspartner i slike saker. Dette vil kunne medføre en risiko for at færre saker vil komme til politiets kunnskap. Dette stikk i strid med de politiske føringene om at terskelen mellom politi og barneverntjenesten skal senkes i slike saker. Det bes på denne bakgrunn om innspill fra høringsinstansene på rammene for politiets mulighet for å drøfte barneverntjenestens bekymring mer konkret. 4

5 Høringsspørsmål Høringsinstansene bes om å komme med synspunkter på: Gir retningslinjene konkret nok veiledning for praksisfeltet? Er det temaer som burde vært utdypet eller som mangler? Er beskrivelse og anbefalinger i tråd med gjeldene regelverk? Klargjør veilederen i tilstrekkelig grad det tverretatlige samarbeidet som er nødvendig? Med hilsen Anders Henriksen (e.f) seksjonssjef Lars Due-Tønnessen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. 5

6 Høringsinstanser Nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten ved mistanke om vold og seksuelle overgrep mot barn. Justis- og politidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Alle landets kommuner v/barneverntjenesten Alle landets politidistrikt Alle landets Barnehus Alle landets barnevernvakter Alle landets krisesentre Ledernettverket for barnevernvaktene Akademikerne Barne- og familieetaten, Oslo kommune Barne-, ungdoms- og familieetaten, region Midt-Norge Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord, Barne-, ungdoms- og familieetaten, region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten, region vest Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst Barneombudet Barnejuridisk Forum Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge Barneverninstitusjonenes Samarbeidsforum Barnevernsproffene Datatilsynet Den Norske Advokatforening Den Norske Dommerforening Domstolsadministrasjonen Fagforbundet Fellesorganisasjonen (FO) Flerfaglig fellesorganisasjon Forum for Barnekonvensjonen Forandringsfabrikken Fylkeskommunene 6

7 Fylkesmennene Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Helsedirektoratet Innvandrernes landsorganisasjon (INLO) Juridisk Rådgivning for kvinner Juss-Buss Jussformidlingen Jusshjelpa i Tromsø Kommunene Kommunenes Sentralforbund Kompetansegruppen for dialog og mangfoldsensitivitet innen barnevernsfeltet Kripos Krisesentersekretariatet Landsforeningen for barnevernsbarn Landsorganisasjonen (LO) Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner LNU Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Mirasenteret Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) Norges Juristforbund Norges Røde Kors Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO) Norsk Barnevernsamband Norsk Fosterhjemsforening Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Norsk Kommuneforbund Norsk Lærerlag Norsk senter for barneforskning (NOSEB) Norsk senter for menneskerettigheter Organisasjonen for Private Barneverntiltak (OPB) Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) OsloMet 7

8 Politiets fellesforbund PRESS - Redd Barna Ungdom Redd Barna Redde Små Regionale ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging Regjeringsadvokaten Rettspolitisk forening Riksadvokaten Sametinget Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Sivilombudsmannen Statsadvokatembetene Unge Duer UNICEF Norge Voksne for Barn 8