Oppsummering av høring rusgruppens rapport

Transkript

1 Departementene: Arbeids- og inkluderingsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Finansdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Ingen merknader. Ingen merknader. Ingen merknader. Ingen merknader. HOD støtter at det planlegges tiltak mot kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, men påpeker at det synes å være behov for videre utredninger når det gjelder de foreslåtte tiltakene. De påpeker at primærhelsetjenesten har en sentral rolle når det gjelder å informere pasienten om risikoen ved ruspåvirket kjøring, ansvar i forhold til å oppfordre om innlevering av førerkort når helsemessige krav ikke er oppfylt, samt plikt til å melde til Helsetilsynet (jf. førekortforskriften). Rusmiddelavhengige kommer også i kontakt med andre fagpersoner, f.eks. i sosial- og i spesialisthelsetjenesten. HOD savner en utredning av disse og evt. annet fagpersonells rolle m.h.t. informasjons- og varslingsplikt. I den anledning må bl.a. taushetspliktsregler vurderes grundig. HOD påpeker at pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriftens bestemmelser legges til grunn for vurderingen av den enkeltes rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. HOD er enig i at motivasjon er en viktig faktor for et vellykket behandlingsforløp (rapp. s. 28). Justisdepartementet Kunnskapsdepartementet JD støtter arbeidsgruppens forslag om at det må iverksettes tiltak for å redusere ruspåvirket kjøring. - Har for øvrig ingen merknader. Viser til at de har forelagt saken for HiNT, og gjengir deres uttalelse. 1

2 Miljøverndepartementet Nærings- og handelsdepartementet Utenriksdepartementet Ingen merknader. Ingen merknader. Ingen merknader. Øvrige høringsinstanser: Arbeidsmiljøskaddes Landsforening A.L.F. reagerer på at arbeidsgruppen ikke har latt andre rusmidler omfatte også helseskadelige kjemiske stoffer og løsemidler som man kan påvirkes av i arbeidsmiljøet eller hjemme. A.L.F. viser til at det er vel dokumentert at eksponering for slike stoffer kan gi symptomer som økt tretthet, nedsatt konsentrasjons- og reaksjonsevne, synsforstyrrelser, samt lav terskel for aggresjon. A.L.F. påpeker viktigheten av at ansvarlige myndigheter bl.a. setter i verk informasjons-kampanjer om eksponering og konsekvenser. A.L.F. mener det er på høy tid å involvere slik ruspåvirkning i trafikksikkerhetsarbeidet. Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Påpeker at det i neste utgave av Veien til førerkortet, som brukes av de fleste i føreropplæringen, vil bli endringer og forbedringer mht. behandlingen av temaet påvirkning. Mener pedagogiske tiltak/opplæring i større grad bør brukes overfor ruspåvirkede førere, bl.a. i form av obligatoriske kurs, samt tiltak ala promilleprogram. ATL mener det bør være en nullgrense (med sikkerhetsmargin) for illegale 2

3 Bilimportørenes Landsforening Datatilsynet stoffer. For legale stoffer mener de grensen i prinsippet bør være det som er foreskrevet av lege, og at det under dette bør foretas enn konkret vurdering av påvirkningen. (?) Kritisk til forslaget om rapporteringsrutiner mellom politi og fastlege (rapporten 11.4), og viser til at dette medfører utfordringer i forhold til grunnleggende personvern-prinsipper og bestemmeleser om taushetsplikt. Datatilsynet mener det bør lages et tydeligere skille mellom politioppgaver og forskning (rapporten 11.8), og påpeker at personopplysninger innhentet av politiet til utførelse av politioppgaver ikke uten videre kan brukes av andre aktører til forskning. Den norske advokatforening Advokatforeningen begrenser høringsuttalelsen til forslaget om å innføre en fast legal påvirkningsgrense. Påpeker at spørsmålet om innføring av en fast legal grense er vurdert flere ganger tidligere. De kan vanskelig se at spørsmålet stiller seg annerledes nå, og framhever flere innsigelser mot å innføre en fast legal grense: - Det finnes ikke en absolutt sammenheng mellom stoffkonsentrasjoner i blodet og graden av påvirkning (jf. toleranse). Dette kan medføre at bestemmelsen rammer ulik grad av påvirkning likt. Dagens system med en konkret helhetsvurdering bidrar til bedre rettssikkerhet. - Nødvendig forskning gjenstår før man bør konkludere om det er hensiktsmessig 3

4 Den norske dommerforening å innføre faste legale grenser. - Det er grunn til å tro at mange stofftyper ikke lar seg regulere ved faste legale grenser (toleranse, blandingsrus). Derfor lite hensiktsmessig å regulere noen typetilfeller ved en fast grense. - Loven kan bli lite forutsigbar dersom det fastsettes en legal grense for enkeltstoffer, samtidig som blandingsrus innenfor legale grensene samlet sett kan lede til påvirkning. Advokatforeningen konkluderer med at det ikke er grunnlag for å innføre en fast legal grense. De slutter seg til arbeidsgruppens syn om at det er hensiktsmessig å foreta en lovendring slik at straffeutmålingen for påvirkning av andre rusmidler reguleres utrykkelig. Den norske lægeforening Legeforeningen støtter intensjonen i forslaget, og mener det er et godt grunnlags-dokument for å utarbeide tiltak mot kjøring under påvirkning av andre stoffer enn alkohol. Påpeker at flere av de foreslåtte tiltakene må utredes nærmere før de blir iverksatt. Det er bl.a. spesielt behov for mer kunnskap basert på forskning før man evt. kan innføre faste påvirkningsgrenser for legal bruk av stoffer som benzodiazepiner og opiater/opioider. Bemerker at visse kronikergrupper i etablerte smertebehandlingsopplegg, bl.a. kreftpasienter + LAR, bruker faste 4

5 mengder opiater/opioider uten at det er fastlagt at dette gir særlige bivirkninger i forhold til bilkjøring. P.g.a. individuelle forskjeller, toleranse mv. tviler de på om det vil være mulig å etablere generelle nivåer for legemiddelkonsentrasjoner for denne pasientgruppen. Viktig å merke seg at det finnes studier som peker i retning av at det å kjøre bil i smertepåvirket tilstand også er farlig (avveining). De understreker at ved innføring av en evt. påvirkningsgrense må ansvar og rollefordeling i håndhevingen av ordningen være svært tydelig. De gjør oppmerksom på at arbeidslivet utgjør en viktig arena for forebygging og oppfølging av alle typer rusmisbruk (bl.a. AKAN). Påpeker at dagens regelverk begrenser muligheten for at politiet kan varsle fastlegen ved positive funn av rusmidler, og at en endring av regelene krever grundig utredning med henblikk på personvernet. Den rettsmedisinske kommisjon Justissekretariatene De støtter de fleste tiltakene i rapporten, og påpeker at mange liv kunne vært spart hvis man fikk ned antallet påvirkede førere. Mener utvikling av et narkometer må prioriteres, men at utviklingen av et slikt kan ta lang tid. De nødvendige lovendringer er ikke avhengig av dette. De synes ikke at fordelene ved 0- tolleranse er utredet nok. Mener man kunne ha lovfestet at alle illegale rusmidler er straffbare i trafikksammenheng uansett reell 5

6 påvirkning. De støtter likevel gruppens forslag om å innføre legalt definerte og lave grenser for en den hyppig brukte illegale stoffer. Ulovlig bruk av rusmidler som sådan bør ikke straffes etter vegtrafikkloven. De påpeker at problemene med å vurdere påvirkning av legale medikamenter. Mener det er vanskelig å forsvare en 0- toleranse her, da det ville ramme mange med lave konsentrasjoner som neppe påvirker kjøreferdigheten. Mener arbeidsgruppen har satt vel høye krav m.h.t. vitenskaplig grunnlag for å vurdere trafikkfarlighet, jf. 0,2 promillegrensen. De anbefaler at det straks settes i gang arbeid med å endre vegtrafikkloven slik at det kan settes faste grenser når det gjelder THC, amfetamin og ecstasy som er ulovlig, samt benzodiazepiner og opiater som også kan dreie seg om legal bruk. Andre stoffer kan settes på listen etter hvert. En evt. høring bør sendes til dem som har kompetanse på feltet, herunder Den norske legeforening som ikke sto på høringslista til rapporten. De mener det i dag er mest hensiktsmessig å ha individuelle vurderinger m.h.t. påvirkning av en del andre stoffer. Sakkyndigvurderinger må ikke bare bygge på blodprøven, men også avhør av siktede vitner, egenrapporter fra politiet undersøkelse av lege, og opplysninger fra fastlege. Den rettsmedisinske kommisjon Laboriatorieteknisk gruppe Påpeker at organer som representerer behandlende leger og Den 6

7 rettsmedisinske kommisjon ikke sto på høringslista, enda viktige forhold de har ansvar for berøres. Mener arbeidsgruppen burde hatt med f.eks. en lege med kompetanse innen klinisk medisin, samt blitt supplert med et uavhengig rettsmedisinsk/rettstoksikologisk medlem uten de faglige og økonomiske interesser FHIs repr. har. Mener arbeidsgruppen i for liten grad har skaffet til veie et grunnlag for å bedømme om tiltakene vil kunne gi den forutsatte positive effekt mht. skadereduksjon. Er usikre på arbeidsgruppens forståelse av faste eller legale grenser. Synes gruppens argumentasjon når det gjelder faste grenser contra nullgrense er til dels ubalansert, knapp og ikke helt stemmer med realitetene jf. bl.a. motivene for promillegrensen. Mener at argumentasjonen for at legemidler må behandles på samme måte som illegale rusmidler er noe ensidig og ikke får fram kompleksiteten i sakene. Påpeker at det knytter seg mye usikkerhet til gruppens beregninger av konsekvensene for trafikksikkerheten, at verdien av disse derfor er beskjeden. Anbefaler at det straks innføres legale nedre grenser for illegale rusmidler, og at grensene settes lavt, i tråd med promillebestemmelsene i vegtrafikkloven. De mener det eksisterende kunnskapstilfang klart gir grunnlag for at det allerede i dag kan fastsette slike grenser. 7

8 For legemidler som hyppig brukes som rusmidler anbefaler de at det fortsatt bør være basert på at man ved ulike bevismidler, inkl. rettstoksikologisk sakkyndig bedømmelse, tar stilling til om det forelå trafikkfarlig påvirkning. For slike stoffer foreslår de en styrking av forsknings-virksomheten som kan gi bedre kunnskap om forholdet mellom blodkonsentrasjon og individuell risiko for trafikkfarlig atferd. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Geir Elgjo (privat høringsuttalelse) DSB har ingen kommentarer utover at de støtter forslagene, spesielt sett i henhold til transport av farlig gods. Påpeker at typen stoffer som kan gi rus er mer mangfoldig enn det som fremkommer i rapporten (ca. 50 stoffer). Mener man burde vurdert problemstillinger som kombinasjoner av ulike stoffer frembyr. Mener at det for en del illegale stoffer kan fastsettes en nullgrense. Har kommentarer knyttet til bruk av smertestillende midler i behandlingen av kroniske smerter, bl.a. at det er mangelfull kunnskap om dette. Påpeker at virkningen av opiater mot smerter er en annen enn virkningen brukt som rusmiddel. Viser til studier som konkluderer med at opiater brukt legalt mot smerter ikke øker trafikkfaren, men muligens gjør kjøringen sikrere. Påpeker videre kroniske smertepasienters avhengighet av å bruke bil for å fungere i samfunnet. Mener en grense/nullgrense for denne typen medikamenter vil være urettferdig, da den vil basere seg på at alle individer er likt og forutsigbart påvirket 8

9 psykomotorisk og mentalt av et visst serumspeil, noe som er feil. Finansnæringens Hovedorganisasjon De mener det vil være en fordel å gripe tak i problemene med ruspåvirket kjøring før dette får et for stort volum. Forsikringsnæringen gir sin generelle støtte til de forslag til forbedringer av eksisterende tiltak og forslag til nye tiltak som er omtalt i rapporten. De antar effekten av informasjonskampanjer avhenger av andre samtidig virkende tiltak. De tror formidling av objektive resultater fra forskningen kan være verdifullt, også i føreropplæringen. Støtter forslaget om innføring av faste grenser for tillatte konsentrasjoner av legemidler hvis det er mulig. Mener legene må få egnede intervensjonsmuligheter til bruk både i relasjon til medisin og rusmidler, og til bruk ved helsesvekkelser generelt. De finner det ikke riktig å ha noen oppfatning m.h.t. faste lave grenser eller nullgrense for andre stoffer enn alkohol. De mener innføring av bruksforbud er en uutnyttet mulighet, og støtter en nærmere vurdering av dette tiltaket med tilhørende regelverksendringer. Påpeker at statistikk over rusmiddelrelaterte trafikkulykker har verdi når det gjelder å få bedre kunnskap, og for å få oppmerksomhet omkring problemet. Forbrukerombudet 9

10 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Høgskolen i Nord-Trøndelag Avd. for trafikklærerutdanning HiNT mener det er viktig å sette fokus på andre rusmidler enn alkohol, og påpeker at faget er dekket gjennom flere fagfelt i den 2-årige trafikklærerutdanningen ved HiNT. De mener det er godt samsvar mellom det foreliggende forslag og innholdet i HiNTs trafikklærerutdanning. Påpeker at Vegdirektoratets læreplaner, som trådte i kraft høsten 2004, har ulike tema som er obligatoriske. De mener målene i opplæringen for førerkort klasse B ikke er presise nok m.h.t. kjøring av motorvogn under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. De mener at det ved revidering av læreplanene må komme klart fram at dette er et eget tema i læreplanens trinn 1 Trafikalt grunnkurs og i trinn 4 Sikkerhetskurs på veg. De støtter forslaget om utarbeidelse av undervisningsmateriell for dette temaet. De synes det er særdeles viktig at fakta knyttet til temaet har forankring i forskning. Kommunenes Sentralforbund Kongelig Norsk Automobilforbund Kontoret for voldsoffererstatning De ser positivt på tiltak som kan søke å avdekke og hindre bruk av illegale rusmidler, og er særlig positive til forebyggende tiltak f.eks. i forbindelse med trafikkopplæring. Mener det er positivt med et mangfold av reaksjoner, men understreker behovet for ressurser. 10

11 Landsforeningen for trafikkskadde Landsorganisasjonen i Norge LO ser behovet for et bredt spekter av tiltak, og mener det er behov for raskt å komme i gang med synlige tiltak. Savner mer tiltak mht. behandling av de som kjører ruspåvirket. Mener primærhelse-tjenesten er viktig ift. å gi informasjon til pasienter som bruker legemidler som kan påvirke kjøringen. LO støtter i utgangspunktet at det innføres legale grenser for andre rusmidler enn alkohol. Motorførernes Avholdsforbund Er skeptiske til forslaget om å gjennomføre kvasieksperimentelle forsøk, og viser til de etiske og juridiske problemstillinger dette reiser. Foreslår 0-grense for kjøring av motorvogn under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. Viser til at dette gir en klar, uomtvistet og udiskutabel grense, og påpeker signaleffekten av en 0- grense. MA foreslår at strafferammene for bruk av andre rusmidler harmoniseres med de som gjelder for alkohol. Nasjonalt Folkehelseinstitutt FHI støtter forslagene om kampanjer og økt informasjonsvirksomhet, men presiserer viktigheten av at dette i større grad blir styrt av fagpersoner enn media. Politi, helsevesen og utdannelsessystemet har her en viktig rolle som må koordineres. Foreslår bl.a. at emnet rusmidler og trafikk-risiko bør inngå i undervisningen på ungdomsskoler og videregående skoler. 11

12 Støtter beskrivelsen av primærhelsetjenestens rolle og ansvar, spesielt ved forskrivning og oppfølging av pasientene som får legemidler som medfører risiko i trafikken. Påpeker også behov for økt oppmerksomhet fra farmasøytene ved utlevering av trafikkfarlige medisiner fra apotek (bør bli rutine). Forslaget om at legene skal få tilgang til opplysninger om rusproblemer og kjøring i ruspåvirket tilstand, vil gi en ny mulighet til å begrense forskrivning av slike stoffer, samt vurdere pasientenes behov for kontakt med behandlingsapparatet. Påpeker politiets sentrale rolle i arbeidet mot ruspåvirket kjøring, både mht. kontrolltiltak, generelt trafikksikkerhetsarbeid og opplæring i å fange opp ruspåvirkede førere. Politiet har behov for et veikantinstrument, men testene som er utprøvd tilfredsstiller ikke norske behov, bl.a. p.g.a. dårlig overensstemmelse mellom resultater fra hurtigtesten og blodprøveanalyser, samt at viktige stoffer ikke avdekkes. De mener det er viktig å utarbeide en lovhjemmel slik at fremtidige tester kan brukes på linje med alkometer. FHI støtter forslaget om innføring av faste legale grenser og at dette også bør omfatte enkelte legemidler som forkommer hyppig blant påvirkede og drepte motorvognførere, uten at det skal ramme pasienter som bruker legemidler iht. anbefalt dosering. Påpeker at flere av de land som har innført nullgrense ikke har inkludert legemidler, noe som synes å være en svakhet når noen av de mest trafikkrisikobelagte stoffer er utelatt. 12

13 Påpeker at tilbakefallsprosenten til førere påvirket av andre stoffer enn alkohol er svært høy, og at det ofte er snakk om blandings-misbruk, noe som krever andre tiltak enn hva som er dagens rutine (f.eks. medikamentfrie behandlingstilbud) Ansvar og myndighet for iverksettelse av dette arbeidet må klarlegges. De støtter forslagene om økte ressurser til forskning knyttet til ruspåvirket kjøring, herunder til undersøkelser som må til for å etablere faste grenser for enkelte rusmidler. (Påpeker at rusmiddelforskning ikke ble prioritert i forskningsprogrammet RISIT). Påpeker viktigheten av å få etablert et nasjonalt ulykkesregister over rusmiddelog medikamentrelaterte trafikkulykker. FHI mener det er viktig at arbeidet med planlegging og iverksettelse av tiltak starter så raskt som mulig. Påpeker at tiltakene vil kreve betydelig innsats og koordinering fra ulike berørte instanser som politi, rettsvesen, primærhelsetjeneste, apotek, rusmiddelbehandlingsinstitusjoner, forskningsmiljøer, samt systemer for overvåkning av arbeidet med mulighet for å evaluere de ulike tiltak. FHI savner et punkt om hvem som skal ta ansvar for planlegging, iverksettelse og koordinering av ulike tiltak. De foreslår at det nedsettes et tverrfaglig utvalg som får ansvar for dette arbeidet, og at det avsettes øremerkede ressurser til gjennomføring av tiltakene. Påpeker nødvendigheten av å foreta en prioritering av tiltakene, slik at noe kan iverksettes snarest. De mener at man har nok kunnskap til at det snarlig kan innføres faste grenser for flere rusfremkallende stoffer. Et annet tiltak som bør prioriteres høyt, er å innføre oppfølgingstiltak for gjengangerne. 13

14 Norges Automobil-forbund NAF hilser arbeidet med tiltak mot annen rus enn alkorus i vegtrafikken velkommen. NAF påpeker at økt informasjon, økt fokus på ruspåvirket kjøring i føreropplæringen og kontroller kan settes i gang straks, mens det vil by på utfordringer av juridisk, praktisk, metodemessige og forskningsmessig art å innføre faste legale påvirkningsgrenser. De påpeker svakhetene ved dagens veikantinstrumenter, og mener det bør satses betydelig mer ressurser på å videreutvikle slike. NAF mener bruk av legalt foreskrevne medikamenter som påvirker sentralnervesystemet står i en særstilling, og påpeker viktigheten av at leger og apotek informerer pasientene om trafikkfaren ved slike. Norges Bilbransjeforbund Norges Forsikringsforbund Norges Handikapforbund Norges Lastebileier-Forbund Norges Lensmannslag Norges Taxiforbund Norges Turbileierforbund Taxiforbundet støtter arbeidsgruppens forslag til tiltak. De understreker at dersom det skal fastsettes faste grenser, må disse kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet. Kontrollutstyret må også bli langt bedre enn i gjennomført prøveprosjekt. 14

15 Norsk Bilsportforbund Norsk Motorcykkel Union Norsk Trafikkmedisinsk Forening Norsk Transportarbeiderforbund Næringslivets Hovedorganisasjon Opplysningsrådet for vegtrafikken Oslo politidistrikt Politiembetsmennenes Landsforening Politiets Fellesforbund PF mener arbeidsgruppen burde vært utvidet med politifaglig kompetanse. PF støtter arbeidsgruppens forslag til tiltak og nye lovhjemler, men savner politifaglige innspill i rapporten. PF kommenterer de øk./adm. konsekvensene av forslagene til tiltak, og påpeker at flere av disse vil kreve økt ressursbruk i politiet. Bl.a. gjelder dette forslagene om mer målrettet informasjon, kursing av polititjenestemenn, og i særlig grad kontroller om natten i helgene. PF mener konsekvensene knyttet til personellressurser, HMS-konsekvenser mv. burde vært bedre belyst. PF påpeker at politiet stadig pålegges nye og/eller endrede oppgaver uten at det følger økte ressurser med. Politidirektoratet POD støtter forslagene i rapporten, og kommer med bl.a. følgende kommentarer: Er enig i at operative tjenestemenns 15

16 kunnskap om tegn og symptomer er det viktigste middelet til å avdekke ruskjøring inntil det foreligger et narkometer. Mener at bruk av et slikt måleinstrument må kunne hjemles i vtl. 22 a (rustest). POD er enig i at det bør etableres et regelverk som gjør iretteføringen av saker om annen rus enklere. De støtter forslaget om å utvide ordingen med bruksforbud (lovendring). POD er enig i at man i større grad bør bruke vtl. 34 femte ledd for å tilbakekalle føreretten til personer som misbruker narkotika/legemidler og hvor vedkommende ikke er straffet for kjøring i påvirket tilstand. POD fører her en streng praksis, og opprettholder tilbakekall ved opplysninger om jevnlig/langvarig bruk. POD støtter forslaget om at det innføres legale påvirkningsgrenser for en del hyppig forekommende stoffer og at grensene settes lavt. POD har lagt ved div. høringsuttalelser fra ulike politidistrikter. Riksadvokaten SINTEF Mener rapporten framstår som ryddig, og gir god oversikt over dagens status og behovet for satsinger på dette området fremover. Påpeker at temaene som er presentert i rapporten korresponderer godt med deres forståelse av satsingsområder og forsknings-behov. Omtaler bl.a. sin bruk av kjøresimulator til ulike studier. 16

17 Sivilombudsmannen Sosial- og helsedirektoratet SHDir. var i arbeidsgruppa representert fra Avd. rusmidler. Høringssaken er behandlet i Avd. for primærhelsetjenester som har ansvar for førerkortspørsmål i direktoratet. Fylkesmennene har sentrale oppgaver når det gjelder førerkort og helse, og SHDir har sendt høringen til disse. De gir sin generelle støtte til forslagene, men kommenterer noen av dem nærmere. Påpeker at meldeplikten som bl.a. leger og psykologer har etter helsepersonelloven er sentral, men at etterlevelsen generelt er svak. Når det gjelder førerkortforskriften, holder de på å legge ut på sine nettsider reviderte utgaver av veiledningen til hhv. leger og fylkesmenn. De antar det vil være begrenset hvor mange rus- og medikamentmisbrukere en vil få tak i på denne måten. - Vel så viktig med politiets egen mulighet til å inndra førerkort når noen misbruker narkotika. Påpeker viktigheten av informasjon til pasientene om faren ved kjøring under påvirkning. Gikk i mot fjerning av varseltrekanten, da dette er et memento både for lege og pasient. Forslaget om at politiet skal melde tilfeller av rusproblematikk til pasientens fastlege er ikke uproblematisk. Mener kontroller, gjerne koblet med opplysningsvirksomhet, er viktig. Påpeker at spørsmålet om faste grenser/ 17

18 nullgrense er vanskelig og at kunnskapen er mangelfull. Det synes enklest når det gjelder illegale narkotika. Avdekkes bruk, vil inndraging av førerett kunne være et ledd i den generelle straffereaksjonen. For legale midler brukt som forskrevet innenfor det vanlige terapeutiske område, vil det neppe være hensiktsmessig med reaksjoner knyttet til førerett etc. Misbruk av slike midler i trafikksammenheng bør føre med seg reaksjoner hvor også førerett vurderes. Faste legale påvirkningsgrenser vil være en stor fordel sett fra politiets og domstolenes side, men kunnskapsnivået synes å være for svakt til at slike grenser kan fastsettes. De viser her til uenigheten som er kommet fram mellom Folkehelseinstituttet og Den rettsmedisinske kommisjon. Statens havarikommisjon for transport Statens legemiddelverk Uformelle synspunkter: Mener hovedtiltakene bør rettes mot to områder; informasjon om medikamentenes påvirkning gjennom kampanjer/opplysning skreddersydd målgruppene, samt at primærhelsetjenesten bør tillegges et langt mer synlig infoansvar/meldeplikt mv. Stiller spørsmål ved om det ikke er uheldig at arbeidsgruppen ikke har hatt representanter for brukere av legemidler, helsepersonell som foreskriver legemidler eller legemiddel-myndighetene. Mener det er en uheldig språkbruk i rapporten når legemidler omtales som rusmidler. Påpeker at brukere av legemidler ikke må komme i en slik situasjon at behandlingen de er avhengige av samtidig gir dem store 18

19 problemer i forhold til bilkjøring uten at det er godt begrunnet i en ikke uvesentlig økning i trafikksikkerhetsrisiko. Har ikke større motforestillinger mot at det innføres faste grenser for stoffer som bare har illegal bruk. Problemer oppstår når en del midler har både legal og illegal bruk. Påpeker at dersom man tenker seg grenser som er så lave at det også omfatter konsentrasjoner som finnes i blodet ved legal bruk, vil det i praksis påføre mange pasienter problemer og kjøreforbud. De mener det er uheldig at ikke slik problemer ikke i større grad behandles i rapporten. Påpeker at innføring av evt. grenser for påvirkning av rusmidler/legemidler kan føre til at disse må merkes på en helt annen måte, og at dette vil medføre merarbeid og økte kostnader. De mener forskningsmaterialet i rapporten er noe unyansert, bl.a. m.h.t. vanedannende legemidler og kjøreferdighet. Påpeker videre at alder og sykdom kan ha innflytelse på ulykkesrisikoen. Er enig at det trenges mer forskning, men mener denne også bør ha som mål å hjelpe pasienter som bruker legemidler til å kjøre trygt via praktiske råd og oppfølging fra lege/apotek. Legemiddelverket konkluderer med at det store problemet er kjøring av motorvogn under påvirkning av alkohol og illegale midler. De mener det fortrinnsvis bør satses på å forebygge kjøring i alkoholpåvirket tilstand da det vil være mest effektivt og ikke vil skape unødige problemer for pasienter som trenger 19

20 legemidler. Statens vegvesen, Vegdirektoratet VD er i det store og hele enig i tiltakene som er foreslått, og kommenterer noen punkter de vurderer som særskilt viktige. VD er enig i at trafikklærere må ha kompetanse om virkningene av andre rusmidler enn alkohol, og at de som utdanner dem gir slik kompetanse. VD vil påpeke dette overfor de aktuelle høgskoler. De støtter punktet om at konsekvensene av en fjerning av varseltrekanten på visse medikamenter bør evalueres grundig før en evt. endring av regelverket foretas. VD mener forslaget om varsling av fastlege ved positiv prøve på illegale rusmidler er viktig, og støtter en regelendring som kan gi politiet tilgang på opplysninger om hvem som har hvilken fastlege. VD har fått innspill fra en av regionene om at kursing av i tegn og symptomer bør tilbys enkelte ansatte i vegvesenet. De viser til at de gjennomfører et stort antall kontroller av førere/kjøretøy, og dessuten har hatt mistanke om ruspåvirkede kandidater under avlegging av førerprøve. De er enig i forslaget om at man alt nå bør ta inn en lovhjemmel som åpner for å teste førere med narkometer uten at det foreligger mistanke om ruspåvirkning, tilsvarende som for alkohol. VD er skeptisk til forslaget om økt bruk av avskilting av kjøretøy som kjøres i påvirket tilstand, og viser til at kjøretøy ofte benyttes av flere medlemmer av en 20

21 husstand. De støtter etablering av legale påvirknings-grenser, og understreker at disse bør være lave. VD støtter forslaget om oppfølging, i form av et promilleprogram el., ved gjentatte tilfeller av kjøring i påvirket tilstand. Statistisk sentralbyrå Transportbedriftenes Landsforening SSB har ingen kommentarer til rapporten og tiltakene som foreslås. Understreker viktigheten av å få utnyttet de unike dataene som SSB og FHI har tilgang til om vegtrafikkulykker og analyseresultater som grunnlag for å bedre statistikkgrunnlaget for rusmiddelrelaterte ulykker. SSB ser fram til samarbeid om dette når de juridiske sidene er avklart. Transportøkonomisk institutt Trygg Trafikk TT er svært positiv til at det er gjort en tverretatlig gjennomgang av problemstillingene knyttet til rus i vegtrafikken. Mener det er viktig at det settes fokus på dette både fra justis-, samferdsels- og helsemyndighetenes side. TT er tilfreds med at det foreslås mange ulike typer tiltak, da rus i vegtrafikken er en del av et større samfunnsproblem. Støtter forslaget om mer målrettet informasjon om farene ved, og konsekvensene av, kjøring under påvirkning av andre stoffer enn alkohol. Påpeker at noen målgrupper er vanskelige å nå, og at effektene av informasjon er bedre hvis de kombineres med f.eks. 21

22 kontroller. Støtter også at informasjon om emnet i større grad trekkes inn i føreropplæringen. TT mener det er grunn til å sette fokus på primærhelsetjenestens rolle. Påpeker at et av de viktigste tiltakene mot ruspåvirket kjøring er politikontroller. De påpeker viktigheten av at politiet får tilført nødvendige ressurser slik at de har mulighet for å opprettholde et tilstrekkelig nivå på kontrollene i de mest aktuelle tidspunktene. TT støtter forslaget om mer aktiv bruk av tilbakekall av førerretten. TT mener det bør settes en nullgrense for ulovlige rusmidler, da slike rusmidler ikke er lov å bruke i Norge og derfor heller ikke skal brukes i trafikken. Påpeker at en nullgrense vil kunne gi betydelig enklere behandling av disse sakene, og at dette er innført i andre land. Når det gjelder foreskrevne legemidler, mener TT at trafikksikkerhet må veie tyngst i forhold til andre hensyn. Viktig at det raskt skaffes godt nok kunnskapsgrunnlag om de aktuelle medikamentene. Påpeker at en forutsetning for å få ned antallet misbrukere og dermed antallet ruspåvirkede førere, er at det finnes nok behandlings- og rehabiliteringstilbud. De støtter forslaget om satsing på rehabilitering og behandling for ulike målgrupper, men etterlyser mer konkrete forslag til tiltak. De forventer at dette blir et sentralt punkt i oppfølging av rapporten. 22

23 TT er svært opptatt av at det arbeidet denne gruppen har utført blir fulgt opp. Anbefaler at det i oppfølgingsarbeidet vurderes å opprette arbeidsgrupper på de ulike feltene etter modell av de svenske Alko-OLA. Dette er et forpliktende samarbeid mellom ulike parter om konkret tiltaksplan med definert ansvarsog arbeidsfordeling. Utrykningspolitiet Yrkestrafikkforbundet Jf. høringsuttalelser fra POD (- ingen særskilte merknader, tiltrer rapporten). 23