PROTOKOLL FRA UNGDOMMENS BISPEDØMMEMØTE 2009

Transkript

1 PROTOKOLL FRA UNGDOMMENS BISPEDØMMEMØTE mars på Ål hotell i Hallingdal Antall stemmeberettigede sak 01/09, 02/09, 05/09 og 08/09: 43 Antall stemmeberettigede sak 06/09 og 07/09, 41 Antall stemmeberettigede sak 03/09 og 04/09: 42 Sak 01/09 Konstituering av Ungdommens bispedømmemøte Valg av dirigentskap Dirigenter: Arnstein Bleiktvedt og Borgar Storebråten Referenter: Henriette Vestly og Helene Bjerkestrand Tellekorps: Ragnhild Christophersen, Aud Marie Danielsen, Linda Kjeksrud Protokollunderskrivere: Andreas Nordnes og Heidi Nordkvelde 1.2 Orientering og godkjenning av forretningsorden. Forretningsorden godkjent 1.3 Godkjenning av saksliste Saksliste godkjent Sak 02/09 Orienteringssaker 2.2 Årsrapport fra ungdommens Bispedømmeråd 2008/ Trosopplæringsreformen UBDM tar sakene til etterretning Sak 03/09 Valg av UBDR Kandidater til valget: Andreas Nornes, 16 år, Horten Karoline Thorstensen, 17 år, Tangen Heidi Norkvelde, 17 år, Kvelde Mari Antonette Berge Grøn, 15 år, Larvik Bente Engen Andersen, 16 år, Larvik Iselin Skagen, 22 år, Nøtterøy Henrik Edvardsen, 15 år, Strømsgodset Lars Fredrik Mythe, 15 år, Hemsedal Sigurd Tvetene Malme, 16 år, Tanum Resultatet av valget: 1. Heidi Nordkvelde, 17 år, Kvelde, valgt for 2 år 2. Sigurd Tvetene Malme, 16 år, Tanum, valgt for 2 år 3. Henrik Edvardsen, 15 år, Strømsgodset, valgt for 1 år 4. Iselin Skagen, 22 år, Nøtterøy, valgt for 1 år 5. Karoline Thorstensen, 17 år, Tangen, valgt til vara i 1 år 6. Andreas Nornes, 16 år, Horten, valgt til vara i 1 år

2 Sak 04/09 Trosopplæring og ungdomsarbeid etter konfirmasjonstida Dokumentet er enstemmig vedtatt. Hvordan beholde ungdom i det kristne miljøet etter konfirmasjonstida? Forslag på tiltak i menigheten: Starte samarbeid med KRIK og andre kristne organisasjoner Ungdomslag med fritidsaktiviteter og leker f. eks en gang i uka Arrangere nyttårsfeiring for ungdommer som et rusfritt alternativ med kristne verdier. Arrangere kristen ungdomskafè Egne tiltak for de etter konfirmasjonsalder, for å beholde eldre ungdom La de eldre ungdommene i gruppa få mer voksent ansvar slik at de føler de er til nytte og ikke føler de vokser ut av gruppa Samarbeid mellom ulike kirkesamfunn og organisasjoner og arrangere aktiviteter og happenings sammen slik at man blir kjent med nye ungdommer og får litt avkobling fra det vanlige. Teambuilding. Utfordrende turer som setter deltakerne på prøve og får dem til å samarbeide og bli mer sammensveiset. Dette skaper et godt samhold i ettertid. La ungdom ha andakt når det skal forkynnes til ungdom. Ungdom når mange ganger lettere fram til ungdom enn de eldre gjør. Forlag på tiltak som kan glede andre (diakonale tiltak): Matgruppe som for eksempel kan lage mat som er til kirkekaffen Dele ut mat på torg bible-cookies (kaker med bibelsvers innbakt) Storesøskengruppe som arrangerer barnebursdager for foreldre og barnepassavlastning Mekkegjeng. For eksempel å vaske de i menigheten sine biler, skru og reparere for andre uten og ta betaling eller hjelpe kirketjeneren med å pusse opp og stelle i kirka. Arrangere dugnad på en morsom måte uten stort press på å bli ferdig i løpet av dagen med for eksempel utkledning og roller i tillegg. Alle trosopplæringstiltak bør inneholde en andakt eller liknende, som gjør det til noe annet enn et vanlig ungdomstilbud utenfor kirka. Sak 05/09 Aldersgruppen år Dokumentet er enstemmig vedtatt.

3 Mange i alderen 18 til 30 år møter sjelden eller aldri opp i kirken. Det har i mange år vært en minimal satsning på denne aldersgruppen. UBDM ser problemstillingen, særlig fordi man i denne alderen er på ulike steder i livet. Studenter har sine behov ved prestasjonspress og mye arbeid i skolen, andre er nyetablerte med det ansvaret som følger med dette. Dette er et problem som de det gjelder selv må ta tak i, de har nå nådd den alderen vi kan kalles voksne og må derfor selv fortelle hvilke behov de har. En annen problemstilling ved denne aldersgruppen er mangelen på tid, de har sjelden en fleksibel timeplan, slik at det å gjøre plass til en gudstjeneste medfører ofte store vanskeligheter. Derfor foreslår vi å legge til rette for kortere og mer fleksible gudstjenester, og ikke så ofte, ca hver 2. uke. UBDM oppfordrer menigheter til å ha gudstjenester på et gunstigere tidspunkt enn den ordinære høymessen klokken elleve. En annen viktig faktor er variert innhold, ikke lenger satse bare på det gamle, da disse har vist seg inneffektive, men heller satse på litt nyere og relevante temaer, deriblant annen musikk. UBDM oppfordrer menighetene til oppstart av blant annet bibelgrupper for at de gjeldene skal kunne møte likesinnede og drøfte gleder og problemer i sin egen hverdag. Et annet tiltak er oppstart av kafeer beregna for studenter med andakt/sang i løpet av en kveld. Vi mener det også er bra å ha ulike konserter i kirker. Menighetene må også gjøre seg opp en oversikt over hvilke behov som er rundt i lokalsamfunnet i denne gruppen. Det er mulig med økumenisk samarbeid. Forslag til tiltak: Oppstart av bibelgrupper Kortere og mer fleksible gudstjenester Variert og relevant innhold Sak 06/08 Kristne i Midtøsten Dokumentet er enstemmig vedtatt. De kristne i Midtøsten er våre søsken i troen, kristendommen har sin opprinnelse i Midtøsten, og UBDM synes det er trist at stadig flere kristne flytter og ikke kan utøve sin tro i sine hjemland. UBDM ønsker en bedret livssituasjon for de kristne i Midtøsten, og vi ønsker å bevisstgjøre mennesker rundt oss slik at de kan forstå hvordan situasjonen er. Vi ønsker å sette dette på dagsorden her i landet.

4 UBDM ønsker å oppmuntre enkeltpersoner og menigheter i Norge til å opprette kontakt med våre kristne søsken i Midtøsten gjennom blant annet facebook, e-post og andre kanaler. Menigheter bør opprette samarbeid med organisasjoner som arbeider for å forbedre situasjonen for kristne i Midtøsten, for eksempel Norsk misjon i øst, KFUK/KFUM, Israelsmisjonen, Kirkens nødhjelp og lokale organisasjoner i Midtøsten. Samarbeid med organisasjoner kan hjelpe oss til å knytte bånd og relasjoner med våre kristne søsken i Midtøsten. UBDM oppfordrer menigheter til å be for de kristne i Midtøsten og markere den årlige bønneuka for Midtøsten UBDM ønsker at UBDR skal jobbe videre med saken slik at man muligens kan få satt i gang enkelte av tiltakene. Sak 07/09 Min Drømmegudstjeneste. Dokumentet er enstemmig vedtatt. En blank stemme. UBDM stiller seg positive til den nye gudstjenestereformen og mener det kan være et bra tiltak for å få flere folk til å komme i kirken enten de er nye eller gamle kirkegjengere. Vi ønsker nye ting velkommen, selv om UBDM mener at enkelte ledd i gudstjenesten bør være fastlagt slik som nattverd, dåp, preken, men at man kan lette på liturgien til disse leddene så terskelen ikke blir så høy. Vi mener de andre leddene ikke nødvendigvis behøver være på noe bestemt sted i gudstjenesten. Men i hovedsak bør hver menighet ha vær sin standard/mal på liturgi rekkefølgen, dette for å gjøre det lettere for menighetene å se helheten i gudstjenestene. Det er viktig at vi beholder våre tradisjoner der folk allerede har et godt forhold til kirken så UBDM ønsker ingen, om høyst nødvendig få, endringer i gudstjenestene rundt høytider som jul, påske og pinse. UBDM ønsker mye innslag av sang, dans, drama og musikk, gjerne med mulighet for andre instrumenter og mer moderne musikk og uttrykk i gudstjenestene. UBDM mener det er viktig at menighetene blir mer med i gudstjenestene. Dette kan løses ved eksempelvis bønnevandring, reise seg mens man synger sanger, og gjerne ha med bevegelser. Man ønsker også at menighetene skal få være mer med på å bestemme innholdet i prekenen og hvilke sanger man velger. Men vi vil likevel understreke at det er viktig at gudstjenesten ikke bare skal være morsom men at den er et hellig sted. Det er viktig ikke å glemme at grunnen til at vi er i kirken er for å tilbe Gud, og ikke for å bli underholdt. UBDM ønsker at preken bør være korte, maks. 15 min, da det etter dette er lett og falle ut og ikke få med seg det viktige budskapet presten formidler. Det er også ønskelig at presten blir flinkere til å bruke hele kirkerommet og holde seg på samme nivå som menigheten. Det er viktig at prekenen har tema som opptar menigheten (og ungdom) og trekker paralleller til dagens samfunn så det blir enklere og forstå hva budskapet i prekenen er. UBDM ønsker at alle prostiene skal kunne tilby minst en gudstjeneste etter kl hver søndag. Dette fordi at ungdom og unge voksnes døgnrytme ikke følger den ordinære

5 kirketiden. UBDM ønsker også å få bukt med Grab and Run ritualet som er kommet i kirken der du tar en kaffe og en kakebitt på vei ut av kirkedøra. Vi ønsker at det skal være mulighet for sosialt samvær etter gudstjenesten. med f. eks kafé eller film. UBDM ønsker også større bruk av tekniske hjelpemidler i kirkelige sammenhenger da dette bl.a. kan være med på å spare miljøet. Menigheter bør være oppmerksom på at bruk av power point og lignende kan være vanskelig, fordi de lenger bak i kirken kan ha vansker med å se lerretet hvis det henger for lavt. UBDM ønsker altså den nye reformen velkommen, og vil gjerne ha mer innslag av sang og musikk, dans, drama, lettere prekenen osv. I tillegg til at man ønsker å holde fast ved enkelte ledd innenfor gudstjenesten og høytider slik de har vært. Sak 08/09 Musikk i kirka Dokumentet er vedtatt mot 3 stemmer. Ungdommens bispedømme møte (UBDM) vil med dette uttale seg om hvilken plass musikken bør ha i den nye gudstjenestereformen. På grunnlag av den nye gudstjenestereformen som vil tre i kraft i 2010/2011 så vil også musikken i kirka forandres. Grunnen til at vi har gudstjenestereformen er fordi at innholdet i gudstjenesten skal tilpasses de lokale målgruppene. Det er viktig å få med musikken i denne forandringen fordi musikk er viktig for fellesskapet, variasjonen, engasjementet og den åndelige opplevelsen. Vi tok for oss disse problemstillingene når vi vurderte hvordan musikken skulle fungere i kirka: Bør vi benytte oss av sjanger-, instrument-, salme- og lovsangs-variasjon? Ja, Vi mener at variasjon er viktig for at gudstjenesten ikke skal bli ensformig, og for å treffe flere målgrupper og dermed utvide menigheten både i tall og omdømme. Hvordan kan vi legge til rette for alle aldersgrupper, så de føler seg hjemme i kirka og i musikken? Vi kan som sagt legge vekt på variasjon. Dette kan også gjøres ved å bruke både norske og engelske tekster i tillegg til å endre toneleiet. Vi mener også at det er viktig å ha med kor fra de forskjellige aldersgruppene. Man kan også variere musikkvalg ut ifra hvilken alderstrinn som er målgruppen, og variere mellom litt eldre salmer og litt nyere salmer og lovsang. Hva slags musikk vil vi ha i gudstjenesten? Kan all musikk brukes i gudstjenesten? Vi mener all musikk kan brukes i kirken men i ulike settinger. Men at man i tradisjonelle gudstjenester har fokus på budskapet i tekstene. Det er viktig å ha musikk som tar opp et kristent budskap og som passer inn i den settingen en gudstjeneste er. Man kan bruke de fleste sjangere bare budskapet passer inn i gudstjenesten. Dette kan føre til variasjon, noe som i denne saken er et nøkkelord. Selv om man kan fornye og skape variasjon er det viktig å beholde deler av det gamle, som for eksempel noen salmer fra salmeboken og liturgien presten messer.

6 Bør man bruke kirkebygningen som en arena hvor man kan arrangere konserter, danseforestillinger, kunstutstillinger osv.? Kirken er en god konsertbygning som passer bra til konserter og andre kulturelle begivenheter, men det er vesentlig at budskapet blir stående som det viktigste. Det kristne budskapet burde bety mest. Musikksjanger eller kunstsjanger burde ikke ha så mye å si. Det viktigste blir at kunsten har et budskap som passer inn i en kirkelig kontekst, og at musikken ikke virker nedverdigende på noen mennesker, religioner eller at den misbruker Guds navn. Andreas Nordnes Heidi Nordkvelde