UT 03/15 «ET VERDIG LIV» KOMITÈSAK

Transkript

1 SAKSPAPIRER TIL UNGDOMSTINGET I BORG 2015 Per UT 01/15 KONSTITUERING OG FORRETNINGSORDEN PLENUMSSAK I denne saken skal det velges to ordstyrere til å lede møtet og to referenter til å skrive referat. UT 02/15 ORIENTERINGER PLENUMSSAK - Orientering om strukturen i Den norske Kirke - Orientering fra Ungdomsrådets arbeid årsmelding for Orientering fra Ungdommens kirkemøte 2014 UT 03/15 «ET VERDIG LIV» KOMITÈSAK "Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham." 1.Kor. 12 Ungdommens Kirkemøte tok i 2014 opp saken "Et verdig liv (UKM 08/14)". Her ble blant annet spørsmål om verdighet, rettferdighet og likeverd i forbindelse med synlige og usynlige funksjonshemninger drøftet. Paulus skriver; "Dere er Kristi kropp, og hver av dere er et lem på ham." (1.Kor.12). Bildet som er brukt om menigheten sier noe om at det er en enhet som består av flere ulike lemmer. Alle lemmer må fungere sammen for at en kropp skal være funksjonell. Det kristne menneskesynet baserer seg på at vi alle er skapt i Guds bilde; Vi er skapt til å leve i fellesskap med Gud, og med hverandre. Alle mennesker har verdi, og som kristne, og ikke minst som medmennesker, er det vår oppgave å sørge for at alle mennesker har en plass i fellesskapet. Det kan imidlertid være utfordrende for norske menigheter å lage et program som passer for alle. Hva slags tilrettelegging som kreves for enkeltpersoner varierer, og det er ofte opp til enkeltindividet å si hvilke behov for tilrettelegging han/hun har. For eksempel kan det være vanskelig for rullestolbrukere å være med på leir eller det kan være at personer med lærevansker vil trenge tilrettelegging av konfirmantundervisningen. Hvordan skal vi skal være en åpen og aktuell kirke for alle, slik at deltagelse ikke kun er forbeholdt noen få, men for alle som har et ønske om å komme til kirken? Utfordringsspørsmål: Hva er et verdig liv? Hvilke ansvar har vi som medmennesker, og som kirke når vi møter mennesker med nedsatt funksjonsevne?

2 Er det greit at «alle» skal betale for at for eksempel noen med rullestol kan delta på leir eller tur? Skal man tenke ett opplegg for alle? Eller burde man heller lage egne opplegg for de med behov for det? Hvordan tenker du at vi skal være en kirke som legger til rette for alle menneskers deltagelse og engasjement? UT 04/15 MISJON I TROSOPPLÆRINGEN KOMITÈSAK Som et rom uten vindu, er en kirke uten misjon. Ukjent forfatter. Kirkens grunnleggende oppgave er å gjøre til disipler ved å døpe og lære å holde alt Jesus har befalt. (Plan for trosopplæring side 4) Ordet misjon betyr sendelse, og har sitt utgangspunkt i Matt. 28,18: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler.» Misjon er en av de viktigste oppgavene som kirken har ansvar for, både lokalt og internasjonalt. Kirkemøtet har uttalt: «Misjon er å dele det Gud gir oss. Vi er sendt av den treenige Gud for å dele evangeliet om Jesus Kristus i ord og handling. Vi døpes inn i vår lokale menighet, og samtidig inn i et verdensvidt fellesskap, hvor Jesus Kristus knytter oss sammen. Vårt misjonsarbeid er en tjeneste i forvandlingens og forsoningens tegn.» (Kirkemøtet sak 07/12) Norske menigheter jobber i disse dager med en trosopplæringsplan som skal danne grunnlaget for hvordan man skal tenke og arbeide med trosopplæring i den enkelte menighet. Misjon og trosopplæring handler i utgangspunktet om det samme: Å spre evangeliet der vi er. Men misjon handler også om å se utenfor vårt eget nærmiljø. I en verden der forskjellen på fattig og rik blir stadig større er det viktig at kirken tør å snakke om vårt ansvar for hverandre og jorden vi lever på. Det er viktig at kirken har et misjonsengasjement, og det er viktig at barn og unge som går i kirken lærer om viktigheten av misjon. Hvis menigheten har et misjonsprosjekt er det viktig at man snakker om dette, og lar barna og ungdommene få føle at de kan være en del av det. De må oppleve en forkynnelse og undervisning som oppleves ekte og relevant. Utfordringsspørsmål: Hvordan kan kirken formidle misjon som noe aktuelt for norske barn og unge i dag? Hvordan tror du at barn og unge kan engasjeres til å bidra i eller starte misjonsprosjekt i sine menigheter? Mange forbinder mye negativt knyttet til misjon. Hva tenker du? Hva kan man gjøre for å endre på dette det negative knyttet til misjon?

3 SAK 05/15 KRISTNE UNGDOMSLEDERE I MØTE MED VANSKELIGE SITUASJONER KOMITÈSAK "Vi ønsker ikke en mistenkeliggjøring av ledere i kirkelig ungdomsarbeid, men en bevisstgjøring på hvordan man som leder forholder seg til deltakere, spesielt med tanke på kommunikasjon som kan oppleves krenkende." -Ungdommens kirkemøte 2006 Det å være ungdomsleder kan være så mangt, men i alle tilfeller er man i en overordnet rolle i forhold til ungdom eller deltakerne på leir, hvor det ligger mye ansvar og tillit. Det ligger også mye makt i en slik posisjon, som dessverre kan misbrukes. Det er viktig å være bevisst på denne maktposisjonen når en tar på seg lederansvar. Ungdom oppsøker ofte ungdomsledere for å oppnå annerkjennelse, aksept og hjelp, de kan være i en vanskelig periode i livet og er dermed ekstra utsatt for krenkelser dersom det blir opprettet en sterk relasjon til ungdomsleder. Beklageligvis skjer krenkelser også i kirken og det er viktig å tørre å snakke om temaet, heller enn å fortie det. Blir det lettere å snakke om, kan bli lettere å oppdage krenkelser. Ungdomsledere kan brukes også i vanskelige situasjoner. Det er mange ungdomsledere som opplever at ungdommer velger å komme til dem med slike type problemer. For ungdom kan ungdomslederne oppleves mer tilgjengelige, aldersforskjellen er mindre, det kan være lettere, og føles tryggere for vedkommende å prate med en ungdomsleder enn en voksenleder, prest eller diakon. Det er ofte vanskelig for ungdomsleder å vite hvordan en skal møte ungdommer som har opplevd vanskelige ting. Og derfor er det viktig at ungdomslederne har mer kunnskap om håndtering av krenkelser som for eksempel vold og overgrep. Krenkelser, ikke minst i nære relasjoner er vanskelig, sårt, svært alvorlig, og ved slike traumatiske hendelser og opplevelser, er det viktig å poengtere at det er behov for fagpersonell som psykolog, sosionom eller liknende til å bearbeide dette. Ungdomsledere kan likevel brukes som et bindeledd mellom ungdom og fagperson. Det er også viktig å understreke at ikke alle ungdomsledere ønsker å involveres i dette og fungere som bindeledd, men at det for mange kan oppleves fint å få hjelpe ungdommen når denne har valgt å betro seg til en og ikke bare henvise videre.

4 Utfordringsspørsmål: Hvordan kan man hindre krenkelser? - I kirken generelt - I ungdomsarbeidet i menigheten Hvordan kan man spre informasjon om vold og overgrep slik at det ikke blir et tabu? Hvordan kan ungdomsledere brukes som verktøy i slike situasjoner? Hvordan kan ungdomsledere blir tryggere på å møte disse ungdommene? SAK 06/15 RESOLUSJON OM GRØNN MENIGHET PLENUMSSAK Ungdomsrådet foreslår at Ungdomstinget 2015 vedtar følgende resolusjon: Bruk hodet! Vi har bare én klode. (Blekkulf) Klimaspørsmålet er veldig innviklet. Det er lett å være enig om at det er veldig viktig å snakke om, men vanskelig å vite hvordan man skal gripe det an. Ungdomstinget valgte i 2012 å fokusere på klimaspørsmålet i saken UT 05/12 Skaperverk og bærekraft og uttalte da at hvis alle bidrar, kan vi sammen forandre verden. I Ungdomstinget 2015 ønsker Ungdomsrådet igjen å ta opp spørsmålet siden miljø, klima og kampen for skaperverket fortsatt er svært aktuelt i både kirken og i samfunnet ellers. I 1. Mosebok 1,28 står det: Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!. Dette betyr at mennesket har et særskilt ansvar for jorden vi lever på og alle skapninger vi deler den med. I perioden 2013/2014 ble det av FN utarbeidet en klimarapport som skulle gjøre opp status for omfanget av klimaendringer som følge av menneskelig innvirkning. Rapporten, sammen med nyere funn, gjør det tydelig at det må betydelige endringer til, om ikke vil uopprettelig skade på jorda og klimaet være et faktum. Ansvaret ligger på oss som samfunn, men også på oss som enkeltmennesker. På begge disse arenaene kan kirken ha en viktig stemme å bidra med. En stemme som snakker om mennesket som ansvarlig medskapning i et stort og veldig, men også svært skjørt skaperverk. Kirken bør i denne saken våge å være et forbilde i hvordan man handler og snakker om viktige temaer som for eksempel overforbruk, forurensning og kildesortering. Mange menigheter har i løpet av de siste årene valgt å bli Grønn Menighet, og dermed forpliktet seg på flere viktige ting som å handle fairtrade, unngå å bruke engangs-servise, kildesortere med mer. Det er derimot lett å falle tilbake i gamle uvaner, og det er viktig at en slik forpliktelse med jevne mellomrom tas opp til ny vurdering: hva gjør vi fortsatt? Hva mer kan vi gjøre? En kan oppfordre til å ha foredrag eller temakvelder rundt klimaspørsmålet, eller oppfordre lokale menigheter til å slutte opp om store begivenheter som Fasteaksjonen eller andre tiltak med fokus på klima, miljø og rettferdighet. En kan gjerne kombinere flere av disse tiltakene med å ha en friluftsgudstjeneste, eller invitere menigheten på grilling eller noe annet hyggelig.

5 Mye av kirkens liv skjer i gudstjenesten, og gudstjenestene i de lokale menighetene kan i større grad preges av klima, ved å fokusere på dette temaet i prekener, eller ha rene temagudstjenester knyttet opp mot miljø og skaperverk. Man kan også arrangere begivenheter rundt for eksempel Earth Hour. Spørsmål rundt klima og rettferdighet bør også innarbeides i menighetens trosopplæring og kan gjerne gjøres i samarbeid med diakon eller lokale ildsjeler eller organisasjoner som kan bidra til å gjøre temaet spennende. Ungdomstinget 2015 vil oppfordre alle menigheter i Borg til: Å bli Grønn menighet, og gjerne evaluere seg selv i forhold til hva som blir gjort og hva man kan gjøre bedre om man allerede er det. Å arrangere temagudstjeneste minst en gang i året med fokus på skaperverk og klima. Å slutte opp om årets fasteaksjon, og liknende arrangementer. For mer lesning: UT-sak 05/12 Skaperverk og bærekraft UKM-sak 04/12 Bærekraftig forbruk UT 07/15 RESOLUSJON OM KIRKEVALG 2015 PLENUMSSAK Ungdomsrådet foreslår at Ungdomstinget 2015 vedtar følgende resolusjon: 13. og 14. september i høst er det duket for Kirkevalget Kirkevalget består av to valg; nemlig valg til landets 1250 menighetsråd og valg til landets 11 bispedømmeråd. Bispedømmerådene utgjør til sammen Kirkemøtet, som er øverste beslutningsorgan i Den norske kirke. Den norske kirke går en spennende tid i møte. Kirken og staten er i ferd med å skille lag, og det vil si at kirken i løpet av de neste årene må få på plass en ny kirkeordning, og at vi står foran et veivalg for hvordan kirken skal være i fremtiden. Ved å engasjere seg i Kirkevalget kan man påvirke de demokratiske prosessene i kirken, bidra til å holde lokalkirken levende, og bidra til at kirken er en åpen og inkluderende kirke. Dessverre har valgdeltakelsen vært ganske lav i tidligere valg, spesielt blant unge velgere. Ungdomstinget i Borg 2015 mener derfor at det er viktig at det informeres godt om Kirkevalget, og at det, der det er mulig, legges til rette for å kunne forhåndsstemme på arrangement der unge samles. Kirkevalget var også opp til behandling under Ungdommens Kirkemøte i UKM tok for seg hvordan unges involvering og engasjement i kirkevalget kan økes. UKM 2014 har diskuterte spesielt hvordan valgdeltakelsen i aldersgruppen år kan økes, og hvordan

6 Kirkemøtets mål om minst 20 prosent representasjon av aldersgruppen år i menighetsråd kan nås. Ungdomstinget i Borg 2015 stiller seg bak vedtaket fra Ungdommens Kirkemøte Ungdomstinget i Borg 2015 oppfordrer alle til å bruke stemmeretten sin ved høstens kirkevalg. Ungdomstinget i Borg 2015 oppfordrer menigheter til å informere ungdom om Kirkevalget. UT 08/15 VALG AV NYTT UNGDOMSRÅD PLENUMSSAK Ungdomsrådet består av opp til seks valgte medlemmer og to varamedlemmer. Disse velges hvert år av Ungdomstinget og alle delegater som er interesserte oppfordres til å stille til valg. Ungdomsrådets oppgaver består i å planlegge Ungdomstinget, sende delegater til Ungdommens Kirkemøte, arrangere samlinger for unge i bispedømmet og være rådgivere for bispedømmeråd og biskopen i saker som unge er opptatt av. Ungdomsrådet møtes ca. en gang i måneden. Deltakerne på Ungdomstinget oppfordres til å stille som kandidater ved valget!