Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nygaardsvoldsalen, Bruket kulturhus Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nygaardsvoldsalen, Bruket kulturhus Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall, eller spørsmål om habilitet, skal meldes snarest på e-post til Har du ikke mulighet til å sende e-post, ring Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ingrid Aune ordfører Sissel Langås sekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Saker til behandling Arkivsaksnr PS 45/18 Godkjenning av kommunale barnehager etter leke- og oppholdsareal (LOA) 2018/6398 PS 46/18 Revisjon av strategi og handlingsplan mot mobbing 2016/1247 PS 47/18 Etablering av Midt-Trøndelag regionråd for kommunene Stjørdal, Levanger, Verdal, Selbu, Tydal, Malvik, Meråker, Frosta, Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa 2018/403 PS 48/18 Evaluering og revidering av kommunalt vigselstilbud 2017/2478 Orienteringssaker OS 1/18 Befolkningsundersøkelsen LEV VEL /5528 Referatsaker RS 54/18 Kontrollutvalget - møteprotokoll /813 RS 55/18 TrønderEnergis halvårsresultat første halvår /520 Forespørsel FO 8/18 Interpellasjon - Alle barn skal kunne lykkes i skolen 2018/6902 FO 9/18 Interpellasjon - Kommunen må følge opp tidlig innsats i skolen Temamøte Heltidskultur Øvrig agenda TV-aksjon Mindre alene sammen 2018/6932 2

3 Saker til behandling PS 45/18 Godkjenning av kommunale barnehager etter leke- og oppholdsareal (LOA) 3

4 Arkiv: Arkivsaksnr: 2018/ Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 11/ Formannskapet 60/ Kommunestyret 45/ Godkjenning av kommunale barnehager etter leke- og Innstilling til kommunestyret fra formannskapet Malvik kommunes minimumskrav til norm for leke- og oppholdsareal er 5,3 m2 per barn under 3 år og 4,0 m2 per barn over 3 år i kommunale barnehager. 2. Barnehager med friluftsavdelinger skal oppfylle minimumskrav til leke og oppholdsareal senest fra oppstart av nytt barnehageår Utvendig arealnorm for kommunale barnehager er 6 x innvendig leke- og oppholdsareal. Barnehagens leke og oppholdsareal skal framgå av barnehagens vedtekter. Behandling i Formannskapet Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling til formannskapet fra Utvalg for oppvekst og kultur Malvik kommunes minimumskrav til norm for leke- og oppholdsareal er 5,3 m2 per barn under 3 år og 4,0 m2 per barn over 3 år i kommunale barnehager. 2. Barnehager med friluftsavdelinger skal oppfylle minimumskrav til leke og oppholdsareal senest fra oppstart av nytt barnehageår Utvendig arealnorm for kommunale barnehager er 6 x innvendig leke- og oppholdsareal. Barnehagens leke og oppholdsareal skal framgå av barnehagens vedtekter. Behandling i Utvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling, enstemmig vedtatt. 4

5 oppholdsareal (LOA) Rådmannens innstilling: 4. Malvik kommunes minimumskrav til norm for leke- og oppholdsareal er 5,3 m2 per barn under 3 år og 4,0 m2 per barn over 3 år i kommunale barnehager. 5. Barnehager med friluftsavdelinger skal oppfylle minimumskrav til leke og oppholdsareal senest fra oppstart av nytt barnehageår Utvendig arealnorm for kommunale barnehager er 6 x innvendig leke- og oppholdsareal. Barnehagens leke og oppholdsareal skal framgå av barnehagens vedtekter. Vedlegg: Vedlegg: Barnehagevedtekter Interkommunalt miljørettet helsevern Saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om barnehager med forskrifter (2017) Veileder for godkjenning av barnehager (2018) Sammendrag: Rådmannen i Malvik kommune vil gjennomføre en ny godkjenning av alle kommunale barnehager. Dette for å sikre at det blir brukt samme kriterier for godkjenning av barnehager, samt at lik arealnorm for leke- og oppholdsareal (LOA) benyttes i alle barnehagene. Det er vurdert mest hensiktsmessig å benytte den veiledende arealnormen på 5,3 m2 per barn under 3 år, og 4 m2 per barn over 3 år som et minimum i kommunale barnehager, jamfør Barnehageloven, (2005). Etter at arealnorm og godkjenning etter LOA er vedtatt, vil en korrigert oppmåling gjennomføres av samtlige kommunale barnehager. Rådmannen foreslår at for barnehager med friluftsavdeling gis dispensasjon fra minstekrav til leke og oppholdsareal, til barnehageåret

6 Saksopplysninger: Saken ble behandlet i kommunestyret første gang i K-sak 16/2018. Privat barnehage klaget på vedtaket. Rådmannen undersøkte saken nærmere, og det ble klart at det ikke er hjemmel for å kreve at ikke-kommunale barnehager skal følge nasjonal norm for areal per barn. På bakgrunn av dette legges nå saken fram på nytt, gjeldende for kommunale barnehager i Malvik kommune. Barnehagelovens 8 og 10 gir Malvik kommune ansvar som lokal barnehagemyndighet, samt ansvar for godkjenning av barnehager etter denne lov. Gjennom tilsyn og innrapporteringer de siste årene er det avdekket ulik bruk av kriterier for godkjenning av barnehagene i Malvik kommune. Dette gjelder det areal som har vært oppgitt som LOA i den enkelte barnehage. I tillegg er enkelte barnehager kun godkjent etter antall barn og voksne. Rådmannen ser derfor behov for å gjennomføre nye oppmålinger og godkjenninger for å sikre at kommunens egne barnehager er godkjent etter like kriterier og arealnorm. Vesentlig i dette blir å definere hva som er Malvik kommunes arealnorm for LOA for kommunens egne barnehager. Rådmannen vil godkjenne på nytt alle kommunens barnehager, etter korrigerte oppmålinger, basert på definert arealnorm. LOA leke og oppholdsareal Arealnormen baserer seg på hvor mange barn som faktisk er til stede i barnehagen samtidig. I kunnskapsdepartementet sin veileder «Godkjenning av barnehager» heter det: Barnehagemyndigheten skal ved godkjenningen fastsette barnas innendørs leke og oppholdsareal. Det er barnehagens eier som fastsetter antall kvadratmeter per barn, dette kalles barnehagens arealnorm. Arealberegningen ved fastsettelse av leke- og oppholdsarealet skal ta utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter. Dette gjelder for eksempel lekerom, grupperom og sove- og hvilerom. Dersom barnas garderobe også egner seg som leke- og oppholdsrom, kan denne også medregnes. Det samme gjelder kjøkkenet, dersom dette reelt brukes til barnas aktiviteter. Personalrom, kontorer, stellerom, toaletter og lignende skal ikke tas med i beregningene. (Side 14, 2. avsnitt). Inneareal Veiledende arealnorm for barns lekeareal inne, oppgis av Kunnskapsdepartementet å være 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer (cirka 5,3 kvadratmeter) per barn under tre år. Dette er satt som et minimumskrav. Uteareal Departementet oppgir at utearealet i en barnehage bør være om lag seks ganger så stort som LOA inne. Selve lekearealet bør være cirka 25 m2 netto per plass. Utegrupper/friluftsavdelinger I en periode med stort behov for barnehageplasser, ble flere av kommunens barnehager utvidet med ute- eller friluftsavdelinger. Disse barnehagene fikk da egen godkjenning for lokaler som 6

7 lavvo, hytte, og lignende. Barnegruppene som benyttet disse lokalene, skulle være det meste av oppholdstiden ute, og brukte derfor lokalene som base for måltider og andre aktiviteter innendørs. Lokalene måtte ha toalett og kjøkkenfasiliteter. Friluftsavdelingene i de kommunale barnehagene som ble godkjent tidlig på 2000-tallet, ble godkjent ut fra antall barn og voksne. Det ble ikke presisert eller stilt krav til arealnorm for LOA i godkjenningen av disse. Malvik kommune har i dag fire barnehager med friluftsavdeling. To av disse har LOA på 25m2, en på 30m2 og en på 37m2. Alle friluftsavdelinger har hytte med kjøkken, garderobe, varmekilde og toalett. Antall barn på disse avdelingene er 18 til 19 barn. I brev til kommuner og fylkesmenn i 2001, skriver Barne- og familiedepartementet at samme krav til LOA og inneklima også gjelder utebaser/friluftsavdelinger. Det presiseres at tilsynsmyndigheten kan gå noe ned på kravene til LOA etter en skjønnsmessig vurdering. Forhold av betydning er for eksempel kvalitet på tilleggslokaler (lavvo/grillhytte), oppholdstid, alder, bemanning. I saker knyttet til godkjenning av og tilsyn i barnehager samarbeider barnehagemyndigheten med tilsynsmyndigheten for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det vises til sak 2014/391-9, Vertskommuneavtale miljørettet helsevern. På bakgrunn av dette er det naturlig å se på hvilken praksis som utøves i andre kommuner, og da i Trondheim spesielt. Trondheim kommune har tidligere hatt følgende praksis: Leke- og oppholdsarealet for en frilufts barnehage skal være 4 m2 pr barn som i en vanlig barnehage. Basens størrelse kan reduseres til 3 m2 per barn, men da må resterende kvadratmeter legges til hytte, lavvo etc. Ved Oppvekstkontoret i Trondheim kommune oppgis det nå at de har endret denne praksisen til å følge den nasjonale arealnormen på 4 m2 også i barnehager som definerer seg som natur- eller friluftsbarnehager. Konsekvens av presisering av arealnorm i kommunale barnehager Grovt overslag over areal i kommunale barnehager viser at kommunale barnehager må reduseres med om lag 25 barn for å oppfylle nye krav til LOA. Det er barnehager med friluftsavdeling som ikke oppfyller mistekrav. Alle barn med rett til barnehageplass får tilbud om plass innen kommunen. Med dagens kapasitet i barnehagene betyr det at noen får tilbud om barnehageplass i en del av kommunen de verken bor eller kjører til jobb gjennom. Ved en innføring av nye krav til LOA i barnehager med friluftsavdeling før ny barnehage på Vikhammer er ferdig, vil føre til at flere vil få et dårligere tilbud enn i dag, og det må etableres midlertidige løsninger. Vurdering Rådmannen mener det er avgjørende for kvaliteten på barnehagetilbudet at det gjøres en opprydding i godkjenninger av barnehagene i kommunen. Malvik kommune må ha som mål å følge nasjonal norm for LOA, både inne i barnehagene, men også i friluftsavdelinger. I og med at myndighetsrollen for miljørettet helsevern i tillegg nå er foreslått flyttet over til Trondheim kommune, er det naturlig at Malvik kommune har lik definisjon på arealnorm for 7

8 godkjenning. Ulike normer og definisjoner vil være uheldig i forhold til utøvelse av som rollen som barnehagemyndighet, og i samarbeidet med miljøenheten. Malvik kommune praktiserer barnehagelovens veiledende norm for LOA i egne barnehager som et minimumskrav, 4 m2 per barn over tre år og 5,3m2 per barn under tre år. Dette er beskrevet i de kommunale barnehagenes vedtekter. Det er således ikke behov for å gjøre en endring av dette. Det er også vedtektsfestet at de kommunale barnehagene bør ha et LOA ute som er seks ganger større enn arealet inne. Barne- og familiedepartementet presiserer at det kan gås noe ned på kravene til LOA på en friluftsavdeling. Rådmannen mener det mest hensiktsmessige er å følge veiledende nasjonal norm også for friluftsavdelinger, for å styrke kvalitet og likebehandling i barnehagetilbudet. Det er i økonomiplanen vedtatt bygging av ny kommunal barnehage på Vikhammer, med planlagt ferdigstillelse våren Når denne barnehagen er i drift vil det ikke bli utfordring å oppfylle minimumskrav til LOA i alle kommunale barnehager. Rådmannen anbefaler derfor at krav til LOA i barnehager med friluftsavdelinger utsettes til ny barnehage på Vikhammer er på plass i Ester Sandtrø kommunalsjef Ester Sandtrø kommunalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og er uten underskrift. 8

9 BARNEHAGEVEDTEKTER gjeldende fra Vedtatt i formannskapet GENERELT Malvik kommune er eier og står ansvarlig for driften. Barnehagen skal drives i samsvar med Lov om barnehager, Barne- og familiedepartementets til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer samt kommunale vedtak og plan for den enkelte barnehage. 2. FORVALTNING Formannskapet har ansvar for forvaltning av barnehagene i henhold til vedtak i kommunestyret. Samarbeidsutvalg velges i samsvar med regler gitt i Lov om barnehager jfr. forskriftene. Styreren leder den daglige drift av barnehagen i samsvar med lov, forskrifter og kommunale vedtak. 3. FORMÅL Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. 4. OPPTAK AV BARN Plass i de kommunale barnehagene kan bare gis til barn bosatt i Malvik kommune. Barnehageplass tildeles ikke når søkeren står til rest med betaling for barnehageplass fra tidligere år. Hovedopptak av barn skjer en gang hvert år. Hovedopptaket er samordnet opptak for private og kommunale barnehager. Søknadsfrist kunngjøres i lokalpressen i januar. Opptak skjer fra 1. august. Barn med funksjonshemming skal ha prioritet ved opptak jfr. 9 i Lov om barnehager. Det kan søkes om plass gjennom hele året. Alle registrerte søknader vurderes ved ledige plasser i løpet av barnehageåret (suppleringsopptak). Barn som får plass i barnehagen beholder plassen inntil den blir sagt opp skriftlig, eller når barnet begynner i skolen. Opptak av barn foretas av administrasjonen i nært samarbeid med styrerne. Opptaket kan påklages til klagenemda. Søknad sendes elektronisk. 5. OVERFLYTTING AV BARN FRA ANNEN BARNEHAGE. Barn som har barnehageplass, men ønsker overføring til annen barnehage må søke elektronisk. Vurderingene av slike søknader skjer i forkant av samordnet hovedopptak. Hovedkriterier for overflyttingssøknader er: 5 åringer søsken - nærmiljøtilknytning. Overflytting kan kun skje etter oppstart i barnehage. Overflyttningssøknader gir ikke klagerett da barnet allerede har barnehageplass. 6. RETNINGSGIVENDE OPPTAKSKRITERIER Ved innstilling og opptak skal følgende forhold være retningsgivende: * Barn med særbehov. Barn med funksjonshemming som etter sakkyndig vurdering kan ha nytte av opphold i barnehage. Uttalelse fra PP-tjenesten / sakkyndig skal foreligge. Barn som har foreldre med varig sykdom, varig funksjonshemming eller andre forhold, vurderes også i denne gruppen. Skriftlig dokumentasjon må ligge ved. * Øvrige forhold som vektlegges ved opptak: Barn som skal sikres barnehageplass som virkemiddel i forebyggende barnevern. Barn som i henhold til lov om barnehage 12a har rett til plass i barnehage. Barn av enslige forsørgere som er i arbeid eller utdanning 5-åringer Barn av forsørgere der begge er under utdanning Barn av forsørgere der begge er i arbeid * Det skal også tas hensyn til gruppesammensetningen ved opptak av barn i barnehagen, slik at gruppen gis rimelige pedagogiske muligheter 9

10 7. PERMISJON FRA PLASS I BARNEHAGE Søknad om permisjon fra plass sendes den enkelte barnehage innen den 1. i hver måned og minst 1 måned før permisjon skal gjelde. Permisjonen må opphøre ved start av nytt barnehageår 1. august. Permisjonssøknad behandles av styrer ved den enkelte barnehage og innvilges etter følgende regler: Permisjon med betalingsfritak kan kun gis - når plassen kan besettes av et annet barn i permisjonstiden. Permisjon kan gis: - når foreldre / foresatte har omsorgspermisjon / familieforøkelse, studieopphold, opphold utenbygds. Permisjon kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. 8. OPPSIGELSE / TAP AV PLASS Barnehageplass skal sies opp skriftlig med 1 måneds varsel. Oppsigelsestid er 1 mnd. regnet fra den 1. i måneden etter at oppsigelse er sendt. Dersom barnet er uvanlig mye borte uten grunn, eller oppholdsutgiftene ikke blir betalt, kan retten til plass tapes. Uriktige opplysninger kan også føre til tap av plass. Klagenemd er ankeinstans i disse spørsmål. Ved flytting til annen kommune tapes rett til barnehageplass, jfr. pkt 4, første avsnitt. Plassen kan da beholdes ut vanlig oppsigelsestid 1 mnd., se ovenfor. Oppsigelsen sendes elektronisk. Kommunen kan også si opp avtaleforholdet med 1 måneds varsel. Oppsigelsestiden er 1 måned fra den 1. i måneden. Oppsigelse kan gis: - dersom opptaksmyndighetene erfarer at plass er tildelt ut fra uriktige opplysninger gitt av foresatte i søknaden - ved manglende oppholdsbetaling. Oppsigelse av plass sendes elektronisk. 9. ÅPNINGSTIDER / OPPHOLDSTIDER fra , PS 2/15, vedtatt Åpningstid for barnehagene er kl timer og 45 minutter pr. dag. Barnehagen har avsatt 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. 10. FERIEÅPNING PS 1/14, vedtatt I skolens sommerferie drives barnehagen med tilpasset avdelingsstruktur og redusert pedagogisk tilbud. Hvert barn skal avvikle 5 ukers ferie i løpet av barnehageåret. Planleggingsdager regnes som en ferieuke. Tre av ferieukene skal tas sammenhengende. De kommunale barnehagene holder stengt i forbindelse med påske- og juleferie. Barnehagene holder helt stengt i de siste tre hele ukene i juli. Dette avtales med barnehagen i god tid. Ved overgang barnehage/skole skal det avvikles 3 ukers sammenhengende ferie før 1. august. (Gjelder fra 2014). 11. BETALING Kommunestyret vedtar betalingssatser etter tilråding fra utvalg for undervisning. Betalingssatsene følger som vedlegg til vedtektene. Det betales for 11 måneder i året. Barnehageåret varer fra 1. august til 31. juli. Juli måned er betalingsfri. Ved barnehageårets start tas nye barn inn i puljer for å ivareta barna og deres foresatte best mulig i den nye situasjonen. 12. AREALUTNYTTING Ved heldagsopphold for barn over 3 år skal hvert barn disponere ca. 4 m2 leke- og oppholdsareal og omlag 1/3 mer pr. barn under 3 år. Arealberegningen tar utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter, så som lekerom, grupperom, sove- og hvilerom og barnas garderobe. Utearealet i barnehager bør være omlag 6 ganger leke- og oppholdsareal inne. Selve lekearealet bør være ca. 25 m2 netto pr. plass. Mindre avvik fra denne normen kan godtas dersom barnas daglige oppholdstid tilsier dette, og at barnehagen nyttegjør seg av nærmiljøet som uteareal. 13. FORSIKRING AV BARN I KOMMUNALE BARNEHAGER Forsikring er tegnet for alle barn i kommunale barnehager. Informasjon om forsikringen gis sammen med opptaksvilkårene. 10

11 Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/391-9 Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Interkommunalt miljørettet helsevern - utvidelse av eksisterende vertskommuneavtale Rådmannens innstilling: Forslag til interkommunal avtale om miljørettet helsevern vedtas. Vedlegg: Vedlegg 1: Vertskommuneavtale miljørettet helsevern Saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om folkehelsearbeid Kommuneplanens samfunnsdel Handlings- og økonomiplan PS sak 12/14 Miljørettet helsevern interkommunalt samarbeid K-sak 26/16 Interkommunalt samarbeid innen miljørettet helsevern godkjenning av vertskommuneavtale Sammendrag: inngikk Malvik kommune et samarbeid med Trondheim kommune om personalressurser innen miljørettet helsevern. Denne avtalen ble avviklet I 2014 ble det etablert et interkommunalt samarbeid innenfor området miljørettet helsevern mellom kommunene Melhus, Midtre Gauldal og Klæbu, med Trondheim kommune som vertskommune. Malvik kommune avventet den gang deltagelse, inntil deltagende kommuner hadde fått gjort seg noen erfaringer på hvordan samarbeidet fungerte. (PS sak 12/14) I 2016, med bakgrunn i positive erfaringer fra de samme kommuner, ble det fattet politisk vedtak om å videreføre samarbeidet og inngå vertskommuneavtale med 11

12 Trondheim kommune innenfor miljørettet helsevern. Malvik kommune sluttet seg til vertskommuneavtalen (k-sak 26/16). For å effektivisere og forenkle arbeidet ytterligere, ser de deltagende kommunene nå behovet for å utvide den eksisterende avtalen. Dette fra kun å delegere myndighet til å føre tilsyn - til å utvide avtalen til å omfatte myndighet til å fatte enkeltvedtak. I praksis betyr dette at myndighetsrollen for miljørettet helsevern i sin helhet delegeres til Trondheim kommune. Forslag til ny avtale ble behandlet og vedtatt i Trondheim bystyre den Utvidelse av eksisterende vertskommuneavtale fremlegges nå for politisk behandling i de øvrige kommunene (Klæbu, Midtre Gauldal, Melhus og Malvik) Rådmannen mener at fremlagte forslag til interkommunal avtale er fremtidsrettet, og bidrar til en effektiv og god oppgaveløsning innenfor fagområdet Saksopplysninger Malvik kommune har i flere år hatt et samarbeid med Trondheim kommune innen miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern er beskrevet i kapittel 3 i Lov om folkehelsearbeid: «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer» 1. I gjeldende handlings- og økonomiplan (s.62), har rådmannen synliggjort behovet for å videreutvikle det interkommunale samarbeidet innen samfunnsmedisin. Den gjeldende avtalen forutsetter at samarbeidskommunene fatter enkeltvedtak på bakgrunn av tilsyn som Trondheim kommune har gjennomført. I alle samarbeidskommunene har denne funksjonen vært delegert til kommuneoverlegen. Det har også vært kommuneoverlegen som har mottatt og behandlet bekymringsmeldinger og varsel fra publikum på forhånd som kan være i strid med regelverket om miljørettet helsevern. Den nye avtalen, som fremgår i vedlegg 1, omfatter samme regelverket som gjeldende avtale, men utvider samarbeidet ved å delegere myndighet til å fatte vedtak til vertskommunen. I praksis får Trondheim kommune ansvar for hele myndighetsrollen innen miljørettet helsevern, inkludert behandling av bekymringsmeldinger og varsler. Forslag til ny avtale ble behandlet og vedtatt i Trondheim bystyre den Økonomiske konsekvenser for kommunen Gjeldende avtale medfører at samarbeidskommunene finansierer til sammen to årsverk i vertskommunen. I den nye avtalen er det foreslått å øke dette til 2,2 årsverk. De økte kostnadene er innarbeidet i vedtatt budsjett for Lov om folkehelsearbeid, kapittel 3, 8. 12

13 Vurdering Miljørettet helsevern er et fagområde som krever god kompetanse, og som til tider kan kreve mye innsats. For å redusere sårbarhet og opprettholde faglig kvalitet, vurderes det derfor som viktig at det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet videreutvikles og styrkes. Dette er skissert som et prioritert tiltak i vedtatte handlings- og økonomiplan (s.62 63). Malvik kommune har i lengre tid hatt samarbeid med Trondheim kommune når det gjelder miljørettet helsevern. Erfaringene fra samarbeidet har vært entydig positive. En person fra Trondheim kommune har vært hovedkontakt for Malvik kommune og har kontorplass på rådhuset 1 dag per uke. Dette har vært viktig for å tilpasse tjenesten til lokale forhold. Samarbeidet har vært organisert under Miljøenheten i Trondheim kommune og på denne måten har Malvik kommune fått tilgang til spesialisert fagkompetanse som ellers har representert en utfordring å fremskaffe for kommunen, både ut fra økonomiske - og faglige hensyn. Rådmannen vurderer derfor at fremlagte forslag til interkommunalt vertskommunesamarbeid er fremtidsrettet og bidrar til en kvalitetsmessig god oppgaveløsning innenfor fagområdet miljørettet helsevern. Denne utvidelsen medfører en mer effektiv saksbehandling i forhold til dagens ordning, da det vil fjerne dobbeltarbeid og ekstra kontroll som i dag må gjøres av kommuneoverlegen. Delegering av myndighet til Trondheim kommune vurderes i praksis å innebære små endringer for vertskommunen, og Bystyret i Trondheim har som tidligere nevnt allerede gitt sin tilslutning til saken. Det er viktig at kommuneoverlegen holder seg løpende orientert om arbeidet med miljørettet helsevern, som en del av forpliktelsene som bl.a. handler om å holde oversikt over helsetilstanden i kommunen og faktorer som innvirker på helsen 2. Dette anses ivaretatt bl.a. gjennom samarbeidsutvalgene som er skissert i avtalen. 2 Lov om folkehelsearbeid 5 c 13

14 Ja Arkiv: C01 Arkivsaksnr: 2016/ Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 10/ Formannskapet 61/ Kommunestyret 46/ Innstilling til kommunestyret fra formannskapet Strategi for arbeid mot mobbing i barnehager og skoler og revidert handlingsplan for arbeid mot mobbing i skolen vedtas. Handlingsplanen revideres årlig, innen 30.september. Behandling i Formannskapet Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling til formannskapet fra Utvalg for oppvekst og kultur Strategi for arbeid mot mobbing i barnehager og skoler og revidert handlingsplan for arbeid mot mobbing i skolen vedtas. Handlingsplanen revideres årlig, innen 30.september. Behandling i Utvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling, enstemmig vedtatt. Revisjon av strategi og handlingsplan mot mobbing Rådmannens innstilling: Strategi for arbeid mot mobbing i barnehager og skoler og revidert handlingsplan for arbeid mot mobbing i skolen vedtas. Handlingsplanen revideres årlig, innen 30.september. 14

15 Vedlegg: Handlingsplan mot mobbing Strategi mot mobbing Saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplærings (opplæringslova) (1998) Sammendrag: Strategi for arbeid mot mobbing i barnehager og skoler og Handlingsplan for arbeid mot mobbing ble utarbeidet i 2016, og er nå revidert for å tilpasses endringer i kapittel 9A, Elevane sitt skolemiljø, i opplæringsloven. Arbeidet med å utarbeide nye rutiner og skjema startet høsten 2017, og revidering av strategien og handlingsplanen startet våren Begge dokumentene har vært ute til høring hos foreldrearbeidsutvalg (FAU), Malvik kommunale foreldreutvalg og elevrådene. Høringsfristen var Planene er revidert med bakgrunn i innspill gitt innenfor høringsfristen. I strategiplanen for arbeid mot mobbing i barnehager og skoler defineres mål, begreper og rammer for ansvar for ansatte, foresatte og elever. Planen tar for seg forebyggende tiltak, kartlegging, avdekking og behandling av saker som oppstår. Handlingsplanen for arbeid mot mobbing i skolen bygger på strategiplanens definisjoner og ansvarsfordeling. I tillegg tar den med tiltak under de tre overskriftene; 1. Forebygge mobbing, 2. Avdekke mobbing og 3. Avdekke og håndtere mobbing. Handlingsplanen beskriver prosedyrer som skal følges og angir hvilke skjema skolene skal benytte i saksbehandling og dokumentasjon. Handlingsplanen sier også noe om samarbeid med foresatte, mulighet for sanksjoner, taushetsplikt og dokumentasjonsplikt. I tillegg nevnes aktuelle samarbeidspartnere i arbeidet mot mobbing. Handlingsplanen skal revideres årlig. Saksopplysninger Følgende paragrafer i kapittel 9A, Elevane sitt skolemiljø, i opplæringsloven ligger til grunn for arbeidet med strategi- og handlingsplan: 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø 9A-5. Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev 15

16 I Malvik kommune har vi valgt å lage en felles strategi for skoler og barnehager. Handlingsplan barnehager er utarbeidet våren 2018, og legges fram for politisk behandling etter høringsrunde i barnehagene og samarbeidsutvalg våren Strategi for arbeid mot mobbing i barnehager og skoler og Handlingsplan for arbeid mot mobbing i skolen er lagt fram som en orientering for utvalg for oppvekst og kultur i møte Begge dokumentene ble sendt ut på høring. Det kom få innspill, selv med utvidet frist. De innspillene som kom ga tilslutning til planen, og det var generelt positiv respons på de endringer som er gjort. Hver enkelt innspill er gått gjennom og tatt med i revideringen. Økonomiske konsekvenser for kommunen Saken har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Vurdering Rådmannen vurderer at Strategi for arbeid mot mobbing i barnehager og skoler og Handlingsplan for arbeid mot mobbing i skolen, er et godt utgangspunkt for arbeidet med læringsmiljø i kommunens skoler og barnehager. Strategien og handlingsplanen inneholder beskrivelser av prosedyrer og tiltak som settes i verk når skole og barnehage avdekker eller blir varslet om mobbing. Forslag og innspill er i stor grad tatt med inn i sluttføringen av revideringsarbeidet. Ester Sandtrø kommunalsjef Gro Fiksdahl rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og er uten underskrift. 16

17

18 Innledning Malvik kommune valgte i 2016 å lage en felles strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler. I strategien er det nedfelt at kommunen skal ha en felles handlingsplan for skolene, samtidig som skolene og barnehagene skal ha egne planer lokalt innenfor enkelte områder. Denne handlingsplanen må derfor ses i sammenheng med skolenes helhetlige arbeid mot mobbing og for å skape et godt læringsmiljø. Handlingsplanen viser konkrete tiltak som er felles for kommunens skoler i arbeidet mot mobbing. Fra og med 1. august 2017 fikk vi et nytt regelverk som omhandler elevenes skolemiljø gjennom endringer i opplæringsloven 9A. Aktivitetsplikten 9A-4 erstatter den tidligere vedtaksplikten. Formålet er å sikre at skolen handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Aktivitetsplikten består av følgende delplikter: plikt til å følge med plikt til å gripe inn plikt til å varsle plikt til å undersøke plikt til å sette inn tiltak Mål Målet som er satt i strategien er: «Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.» Videre sier strategien at det i arbeid mot mobbing og krenkelser skal legges vekt på: bygge gode læringsmiljø, i samarbeid med foreldre avdekke mobbing tidlig løse mobbesaker raskt ha kontinuitet i arbeidet og prioritere arbeidet høyt Mobbing kan være: fysiske handlinger som slag, spark, holding, ødeleggelse av klær o.l. verbal og/eller digital ved negative kommentarer, ondsinnet erting o.l. utestenging ved å markere avstand og nekte tilhørighet gjennom fysiske, verbale eller digitale handlinger 2 18

19 1. Forebygge mobbing Det er det daglige arbeidet i skolen som er viktig for å forebygge mobbing. Elevene skal møte god klasseledelse, systematikk og regler med konsekvenser, i tillegg til voksne som er til stede og bryr seg. Skolen må jobbe aktivt for å fremme gode holdninger og verdier. Skolenes systematiske arbeid skal inneholde rutiner som fanger opp hvordan elevene er sammen med hverandre og hvordan de har det på skolen, faglig og sosialt. Den enkelte skole skal utarbeide årshjul med oversikt over aktiviteter som fremmer inkludering og godt læringsmiljø. Elevråd og FAU skal være en del av denne prosessen. Når det gjelder digital mobbing er det viktig å være oppmerksom på at skjæringspunktet mellom skole og fritid er flytende. Samarbeidet mellom hjem og skole må være tett. Hensikt: Forbygge at mobbing skjer. Felles tiltak som rektor er ansvarlig for, og som synliggjøres i den enkelte skoles årshjul. Hva 1 Sikre at det er tilstrekkelig med voksne på tilsyn i friminuttene 2 Skolene legger til rette for aktiviteter i friminuttene 3 Elevens trivsel og sosiale ferdigheter skal være tema på alle utviklingssamtaler 4 Skolene skal gi elevene opplæring i digital dømmekraft 5 Informere om bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 9A og skolens ordensreglement på foreldremøter 6 FAU skal komme med innspill til det forebyggende arbeidet ved skolen 7 Elevrådet skal komme med innspill til det forebyggende arbeidet ved skolen 8 Resultatene fra Elevundersøkelsen og andre kartlegginger brukes aktivt for å fremme læringsmiljøet 9 Det skal være jevnlig kompetanseheving for ansatte i hvordan jobbe med sosial kompetanse og relasjonsbygging 3 19

20 2. Avdekke mobbing Mye av mobbingen og den krenkende adferden foregår uten at voksne er til stede. Den kan være vanskelig å oppdage, og svært mange av elevene som blir mobbet eller krenket, sier ikke ifra om det som foregår. Personalet, elever og andre voksne på skolen må derfor være aktive på mange måter for å kunne avdekke mobbing og krenkende adferd. Plikt til å følge med, inntrer ved mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Den enkelte har en plikt til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Hensikt: Avdekke mobbing så raskt som mulig Det er rektor som er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres. Tiltak Hvordan/når 1 Alle ansatte har fått opplæring i kap I møter ved skolestart. 9a og alle kan prosedyrene som skal følges. Alle vet hva aktivitetsplikten er og hvordan den skal utøves. 2 Ansatte skal ha kunnskap og verktøy om hvordan de skal følge med. Skolen definerer selv hvordan dette gjøres. 3 Alle elever får opplæring i ansvar, rettigheter og plikter, samt hvordan de skal gå frem om de selv eller andre blir krenket ellet mobbet. Skolen definerer selv hvordan dette gjøres. 4 Informasjon til foreldre om ansvar, rettigheter og prosedyrer i forhold til avdekking av mobbing. 5 Gjennomføring av Elevundersøkelsen på trinn. 6 Tema i den halvårlige utviklingssamtalen med foresatte. 7 Gjennomføre den ikke-anonyme spørreundersøkelsen SPEKTER. 8 Sikre tilsynsordning i friminuttene med voksne som gode observatører. Informeres på foreldremøter, og i kontaktsamtaler, samt andre arena i skolens regi. Gjennomføres på høsthalvåret i hele kommunen. Hvert halvår. Gjennomføres på det enkelte trinn minst en gang i året. Følges opp med individuelle samtaler og nødvendige tiltak. Skolen definerer selv hvordan dette gjøres. 4 20

21 3. Avdekke og håndtere mobbing Hensikt: Håndtere mobbing profesjonelt og stoppe mobbing raskt. Alle vedlegg det refereres til under, ligger i skolenes saksbehandlingssystem Oppad sikker arbeidsflyt (OSA) Hva Beskrivelse Ansvar 1 Plikt til å følge med Plikt til å varsle Informasjon fra elev/foreldre eller andre om at en elev blir mobbet. Ansatt ved skolen er bekymret for om/eller har kunnskap om at en elev blir mobbet. Ansatt som mottar informasjon varsler rektor 2 Plikt til å gripe inn 3 Plikt til å undersøke 4 Plikt til å undersøke 5 Plikt til å undersøke og sette inn tiltak 6 Plikt til å sette inn tiltak 7 Plikt til å sette inn tiltak Vedlegg 1: Registreringsskjema «Gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår. Skolen undersøker saken. Dette gjøres ved: systematisk observasjon av de involverte observasjoner rapporteres i logg samtale med kolleger Andre aktuelle informasjonskilder: Undersøke skriftlig dokumentasjon Samtale med andre elever Trivselsundersøkelser Samtale med den utsatte eleven Foresatte informeres og det følges ev opp med et møte med foresatte. Vedlegg 2: Kartleggingsskjema Konfronterende samtale med involverte elever som er oppgitt som mobbere. Foresatte informeres og det følges ev opp med et møte med foresatte. Vedlegg 3: Konfronterende samtale Konklusjon og aktivitetsplan. Tiltak skal være iverksatt senest 5 dager etter varsling. Rektor konkluderer etter undersøkelser og samtaler. Vedlegg 4: Aktivitetsplan Aktivitetsplan avsluttes når eleven opplever at krenkelser har stoppet. Ansatt Rektor og kontaktlærer Rektor og kontaktlærer Rektor og kontaktlærer Rektor Rektor 5 21

22 8 Rehabilite ring Skolen, foresatte og elev vurderer og samarbeider om mulige tiltak etter at aktivitetsplanen er avsluttet. Involvering Vi legger vekt på et godt samarbeid med elev og foresatte i prosessene. Det er elevens subjektive opplevelse som er styrende i en mobbesak. Skolen er den profesjonelle parten og har hovedansvaret for at samarbeidet blir godt. Informasjon Taushetsplikten regulerer informasjon som kan deles om enkeltsaker, jf 13 i forvaltningsloven. Ansatte i skolen som er berørt av saken må få informasjon om relevante forhold. Sanksjoner Eventuelle sanksjoner kan iverksettes i henhold til ordensreglementet ved skolen, jf. opplæringsloven 9A-10 og 9A-11 Skolen vurderer ytterligere sanksjoner om ikke tiltakene blir tilstrekkelige. Noen tiltak/sanksjoner kan kreve at det fattes enkeltvedtak. En elev som mobber eller på annen måte krenker andre kan flyttes til en annen skole dersom hensynet til de andre elevene tilsier det. Dette følger av opplæringsloven 8-1 fjerde ledd. Før det blir fattet enkeltvedtak om å flytte en elev, skal en ha prøvd andre tiltak. Skoleeier fatter dette vedtaket. Dokumentasjonsplikten Dokumentasjonsplikten krever at de enkelte skole loggfører hendelser, tiltak som er satt inn, dialog med elever, møte med foresatte og oversikt over samarbeidspartnere som er i saken. Dette ivaretas gjennom loggføring og malene i skolenes saksbehandlingssystem Oppad sikker arbeidsflyt (OSA) Vedlegg 1: Registreringsskjema Vedlegg 2: Kartleggingsskjema Vedlegg 3: Konfronterende samtale Vedlegg 4: Aktivitetsplan Når ansatte mobber Hvis en ansatt er involvert i en mobbesak, er det særlig skjerpede krav til varsling og tempo i saksgangen. Slike saker skal ha en høy prioritet og være en forsvarlig prosess. Tiltak mot den aktuelle ansatte styres av arbeidsrettslige regler. Opplæringsloven 9 A-5 Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. 6 22

23 Håndhevingsordningen Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til Fylkesmannen en uke etter at saken er tatt opp med rektor. Håndhevingsordningen skal dermed sikre at en elev/foreldre har en mulighet til å få saken sin prøvd av en myndighet utenfor skolen. Eleven kan melde fra både skriftlig og muntlig. Det betyr at Fylkesmannen blir førsteinstans i saker om elevens skolemiljø. Fylkesmannen skal, når en sak meldes, vurdere om skolen har oppfylt aktivitetsplikten sin. Fylkesmannen skal utrede saken, drive fram handling og følge opp saken. Fylkesmannen fatter vedtak som forteller om eleven får medhold og hvilke tiltak skolen må gjennomføre. Når det sendes en melding til Fylkesmannen må dette være på plass: saken meldes inn av elev eller foreldre saken handler om elevens aktuelle skolemiljø og skolens aktivitetsplikt saken er tatt opp med rektor, og det er minst 5 dager siden saken ble varslet til rektor Hvis elev/foreldre klager på vedtaket fra Fylkesmannen, er Utdanningsdirektoratet klageinstans. Aktuelle samarbeidsparter i arbeidet mot mobbing Elevrådet Arbeidet i elevrådet er et viktig tiltak i skolehverdagen for å skape et godt skolemiljø. Elevrådet skal være gode rollemodeller for sine medelever, og skal fremme fellesinteressene for elevene på skolen. Samtidig skal elevrådet uttale seg i, og fremme saker som gjelder elevenes skolemiljø. Elevrådet har et medansvar for å bidra med innspill til forebyggingen av mobbing og krenkelser av elever på skolen. FAU Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) har en viktig rolle i arbeidet med å utvikle et godt og trygt læringsmiljø på skolen. Foreldrekontakter skal ta initiativ til å gjennomføre trivselstiltak for elevene. FAU- og foreldrekontakter kan også ta initiativ til temamøter om mobbing på skolen eller i klassen/gruppen. Tall om mobbing ved den enkelte skole legges fram i FAU, slik at foreldrene får oversikt over omfanget av mobbingen og kan diskutere og gi innspill til tiltak. Skolemiljøutvalget Skolemiljøutvalget skal arbeide for å øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljøet. Utvalget skal gi råd til skolen i arbeidet med skolemiljøet, men har ikke rett til å fatte bindende vedtak. Skolemiljøutvalget kan også be skolen sette inn tiltak for å bedre det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) 7 23

24 PPTs oppgave er å utarbeide sakkyndige vurderinger til barn og elever og å hjelpe barnehagene og skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling rundt barn og elever med særlige behov. Som en del av dette kan arbeid med læringsmiljø være en viktig del av PPTs arbeid. Målet med arbeidet er at elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. PPT har faste kontaktpersoner på alle barnehagene og skolene i Malvik og gir veiledning til de ansatte ved behov. Saker som omhandler Opplæringsloven 9a skal rettes til skolen. Skolen kan henvise til PPT om elevens utbytte av den ordinære opplæringen ikke vurderes til å være tilfredsstillende. Psykologtjenesten Ved mistanke om mobbing kan psykologtjenesten, i samarbeid med skolehelsetjenesten og PPT, gå inn med veiledning til skole og foreldre. Vi kan også delta i samarbeidsmøter før henvisning der foreldre/ungdom samtykker til dette. Psykologtjenesten kan bidra i det forebyggende arbeidet i skole og barnehage, med faglige bidrag eller i utviklingsarbeid knyttet til psykisk helse og psykososialt arbeid. Noen av dem som er berørt av mobbing opplever betydelige vansker i etterkant. Psykologtjenesten kan bistå med vurdering av vanskenes omfang og alvorlighetsgrad, samt anbefale riktig tiltak. Behandlingen kan gis av skolehelsetjeneste og fastlege, gjerne med veiledning fra psykolog. Psykologtjenesten kan også tilby behandling direkte, i utgangspunktet 1-6 samtaler. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten bidrar i skolens arbeid med å fremme et godt psykososialt miljø på skolen, samt forebygge mistrivsel, mobbing og psykiske plager blant elever. I samarbeid med elever, foreldre, skole og øvrige samarbeidspartnere skal skolehelsetjenesten også arbeide for å identifisere elever med helsemessige problemer som har sammenheng med skolesituasjonen. Tjenesten har ansvar for helseundersøkelser, undervisning, rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov. Tiltakene kan være universelle, til grupper eller individrettede. Årlig revidering Denne handlingsplanen mot mobbing skal revideres årlig. 8 24

25 VEDLEGG Offentlighetsloven 13 jfr Forvaltningsloven 13 Vedlegg 1 REGISTRERING HENSTILLING ANGÅENDE OPPLÆRINGSLOVEN 9a-1 og 9a-3 Henstillingen gjelder: Dato.. Kort sammendrag av saken: Dato: Underskrift mottaker av henstillingen.. Underskrift rektor 9 25

26 Vedlegg 2: Unntatt offentlighet Offentlighetsloven 13 jfr Forvaltningsloven 13 Kartleggingsskjema med den utsatte eleven Utføres av kontaktlærer og rektor Elev: Dato: Blir du plaget? Hvem plager deg? Bruk gjerne klassebilder som visuell støtte. Barnet vet ikke alltid navnet på dem som plager, særlig hvis de går i andre klasser. Hvor skjer det? (Skolegården, gangen, klasserommet, matsalen, biblioteket, garderoben, do, vei til/fra skolen, på bussen ) Bruk gjerne visuell støtte ved å tegne opp skolegården, skoleveien osv Hvordan skjer det? (utsatt for slag/spark, ondskapsfull erting/håning, utestengt, ting er blitt ødelagt, sagt stygge ting, ubehagelige seksuelle tilnærmelser, rasistiske bemerkninger, stygge sms, baksnakking, spredt løgner, spredt stygge meldinger om meg, skrevet stygge ting om meg på sosiale media, himlet med øynene/laget grimaser..) La barnet fortelle fritt først, still så konkrete spørsmål. Barnet vil noen ganger vegre seg for å fortelle, fordi det er falut og vondt å tenke på. Hvor ofte skjer det? (Aldri, en gang i blant, ca. en gang i uka, flere ganger i uka) Kartleggingen foretas av kontaktlærer. Jeg aksepterer ikke at du blir mobbet, og tar nå over ansvaret for å få en slutt på det Informerer eleven om hva som kommer til å skje o Jeg kontakter kontaktlærer til., som skal snakke med de involverte elever om at vi må få en slutt på dette o Fra og med i dag skal alle voksne følge godt med i alle friminutt, ved bussholdeplassen etc. Vi lager avtale for når neste møte skal være (innen 1 uke) Saken avsluttet, dato: / neste møte, dato: Underskrift: Unntatt offentlighet 10 26

27 Vedlegg 3: Konfronterende samtale med den/de som krenker Samtal med en om gangen om det er flere Samtalen skal skje i skjermet rom Dette vedlegget kan være utgangspunkt for et referat Det er betryggende for alle parter at det er to voksne til stede i samtalen Elev: Dato: Kontaktlærer forteller hva som er observert eller beskrevet. Opptre som en autoritativ lærer, varm og bestemt. Referer til kjente/dokumenterte episoder. Dersom man ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, men har sterk nok mistanke til å avholde den konfronterende samtalen, benyttes formuleringer som: Vi har mistanke om at du.. Ved eventuell nekting: «Jeg hører hvordan du opplevde det, men vi må være trygge på at dette er greit for alle. Det er det ikke nå. Vi vil derfor følge opp denne saken på følgende måter» Eleven får slippe til med sin opplevelse av saken Elevens følelser anerkjennes Kontaktlærer holder fast på det som er observert/beskrevet, og at atferden er uakseptabel og må stoppe. Få eleven til å ta avstand fra krenkingen, og gi eleven anledning til å komme med forslag til løsning (forstår du alvoret i dette, hvorfor gjør du dette, har det skjedd noe før, forstår du at elev X er lei seg/har det ondt, hvordan tror du X har det nå, hvor lenge har det pågått, har du tenkt å fortsette med krenkingen, hva foreslår du for å få slutt på krenkelsene) Noen ganger vil det være klokt å snakke om hvordan eleven kan være en god leder. Enkelte krenkelser skjer fordi barn forsøker å ordne opp eller sette grenser, men på en dårlig måte, overfor barn som oppfører seg utfordrende. Elevens forslag til løsning: Kontaktlærer informerer om veien videre (presenter krav om at krenkingen skal opphøre umiddelbart, presenter konsekvenser hvis det ikke skjer, kontroller at eleven har forstått, event. dato for ny samtale, foresatte vil bli kontaktet. Fokuser på alternativ atferd ved Sinne Når man skal ordne opp Når man vil at andre skal le Når man føler seg utenfor 11 27

28 Vedlegg 4: Aktivitetsplan Opplæringslova kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø Elev Klasse og skoleår Skole Gjelder i perioden Kontaktlærer Planen er utarbeidet i samarbeid med elev- og foresatte (Sett inn dato for samtaler eller møter) Plikt til å sette inn tiltak Skolen har en plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et godt og trygt skole-miljø. Plikten innbefatter å følge opp tiltakene og evaluere virkningen av tiltakene. Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak. Involverte elever skal høres, og et grunnleggende hensyn skal være elevenes beste. Tiltaksplikten utløses av at en elev forteller. Tiltaksplikt uavhengig av om eleven ønsker det. Eleven sier fra: Det skal ikke stilles strenge krav til hva det innebærer å si fra i denne sammenheng. Tiltaksplikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal aldri avvise eller underkjenne en elevs opplevelse av utrygghet eller mistrivsel på skolen. 1. Oppsummering av situasjon (kort) 2. Mål for planen Hvilket/hvilke problem skal tiltakene løse? 3. Tiltak- og evalueringsplan 12 28

29 Nr. Tiltak Når og varighet Ansvar for oppfølging av tiltak Når og hvordan skal tiltaket evalueres Ansvar for evaluering 4. Evaluering Her skrives ei kort oppsummering av evalueringa. Ved behov for å videreføre eller sette inn nye tiltak skrives en ny aktivitetsplan Signatur og dato Rektor Kontaktlærer Eksempel på tiltak Varighet Ansvarlig Det gjennomføres en ikkeanonym trivselsundersøkelse på trinnet. Resultat fra denne tas inn i alle klasser på trinnet og i foreldremøtene (gitt dato) Fra og med og ut skoleåret 16/17. Kontaktlærere på alle 8. klasser Elevenes trivsel og mobbing er tema i utviklingssamtaler for alle elever. Samtalene gjennomføres i uke 13, 14 og Kontaktlærere på alle 8. klasser Plassbytter i klasserommet Kontaktlærere 8a Elever som kommer med kommentarer følges opp Kontinuerlig Kontaktlærere og ledelse Tilsyn i friminutt. Dette innebærer årvåkenhet fra lærere som gjennomfører tilsyn (inspeksjon) rundt eleven spesielt I perioden Aktuelle lærere på 8. trinn. Kontaktlærer gjennomfører samtale med eleven hver uke, for å følge med og følge opp. Jevnlige samtaler med sosiallærer hver 14. dag I perioden Forutsetter at elev møter til samtale I perioden Forutsetter at elev møter til samtale Kontaktlærer Sosiallærer 13 29

30

31 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik kommune har bestemt at det skal være nulltoleranse mot mobbing i kommunens barnehager og skoler. Med begrepet skole innbefattes også skolefritidsordning (SFO) og skoleveien. Mobbing forebygges gjennom sterke faglige og sosiale miljø der det enkelte barn og den enkelte elev blir sett og opplever å høre til. Det er alles ansvar å bidra til dette, og gjensidig ansvar og god samhandling mellom barnehage/skole, foreldre og lokalmiljø er en viktig forutsetning i dette arbeidet. Mål Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. Inkludering handler om at alle skal oppleve deltakelse i et fellesskap og oppleve å høre til. Alle skal delta på en likeverdig måte, og alle skal være akseptert. Denne visjonen skal gjenspeiles i alle ansattes holdninger og praksis. I arbeid mot mobbing og krenkelser skal det legges vekt på: bygge gode læringsmiljø, i samarbeid med foreldre avdekke mobbing tidlig løse mobbesaker raskt ha kontinuitet i arbeidet og prioritere arbeidet høyt For å nå målet vil vi: ha fokus på voksne og jevnaldrende som rollemodeller sørge for økt bevissthet og aktivt arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere mobbesaker styrke samarbeidet mellom hjem og barnehager/skoler gjennom gjensidig ansvar sørge for et høyt kunnskapsnivå hos ansatte i barnehager og skoler om mobbing som fenomen, og hvordan jobbe kontinuerlig med relasjonsbygging, sosial kompetanse og tydelig voksenrolle 31

32 Hva sier loven? Barnehage: I Rammeplan for barnehagen står det at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Barnehageloven 1 Formål Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Grunnskole: Skolens skal bygge sin praksis på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf. (Opplæringsloven 1-1) Dette følges opp i overordnet del i læreplanverket og opplæringsloven. Læreplanverket for Kunnskapsløftet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen 3.1 Et inkluderende læringsmiljø Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. Opplæringsloven 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager 1.Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 32

33 Hva er mobbing? Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen (Erling Roland, 2014) Det er en absolutt målsetting at ingen former for krenkelser og mobbing skal tolereres. Barnehager og skoler skal arbeide aktivt, systematisk og planmessig mot dette målet. Det er barnets egen subjektive opplevelse som skal legges til grunn for vurderingen av om målsettingen er nådd. Mobbing kan være: fysiske handlinger som slag, spark, holdning, ødeleggelse av klær o.l. verbal og/eller digital ved negative kommentarer, ondsinnet erting o.l. utestenging ved å markere avstand og nekte tilhørighet gjennom fysiske, verbale eller digitale handlinger Læringsmiljø Med læringsmiljø forstås de samlede miljømessige forholdene i barnehager og skoler som har betydning for barnas og elevenes læring, helse og trivsel. Kjennetegn på godt læringsmiljø: gode relasjoner mellom barn, elever og voksne god ledelse og positiv kultur for læring lærere og andre ansatte med høy kompetanse i å se den enkelte eleven og lede klasser og undervisning barnehagepersonell med høy kompetanse i å se det enkelte barnet og å lede barnegrupper og pedagogiske prosesser godt samarbeid mellom barnehager/skoler og hjem Et godt læringsmiljø er allment viktig, men ikke tilstrekkelig for å hindre mobbing. Autoritative voksne, det vil si voksne som viser innlevelse og varme relasjoner samtidig som de også stiller krav til barna og setter grenser, er med stor sikkerhet den beste oppskriften for å oppnå et godt miljø. (Erling Roland, 2014) 33

34 Kommunale handlingsplaner for et trygt og godt læringsmiljø For å nå målet om mobbefrie barnehager og skoler utarbeides det kommunale handlingsplaner (en egen handlingsplan for barnehager og en for skoler) med konkrete og tydelige tiltak for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Den sier i tillegg noe om aktuelle samarbeidsparter som skolehelsetjenesten, PPT, barnehagens/skolens rådsorgan (samarbeidsutvalg, elevråd, skolemiljøutvalg, FAU). Planene inneholder tiltak og prosedyrer som er felles, og i tillegg skal hver barnehage/skole utarbeide egne tiltak og eget årshjul med oversikt over aktiviteter som fremmer inkludering og godt læringsmiljø. Handlingsplan barnehager utarbeides våren Det skal være revidering av handlingsplaner årlig innen 30.september. 34

35 Holdninger og handlinger Ansatte skal: være gode rollemodeller for barn/elever jobbe aktivt for å styrke elevenes sosiale kompetanse arbeide aktivt for å skape gode relasjoner til barn, elever og foreldre alltid ta melding fra barn/elever, foreldre eller ansatte på alvor være tydelig tilstede i utetid og være aktivt og systematisk observerende ta opp digital mobbing spesielt, også med foreldre være tydelig og forutsigbar i måten å reagere på ved mobbing og krenkende adferd Foreldrene skal: være gode rollemodeller for barn/elever sette i gang og delta på felles arrangement følge med og veilede i deres barns bruk av sosiale medier jobbe aktivt for å styrke deres barns sosiale kompetanse innta en positiv holdning til barnehagen/ skolen snakke positivt om andre barn, foreldre og ansatte ta kontakt med barnehagen/ skolen dersom deres barn melder om mobbing Barn/elever skal: ta aktivt standpunkt mot mobbing og krenkelser si STOPP! til de som ikke er greie med andre si ifra til en voksen dersom noen blir mobbet/krenket la alle få være med i leiken godta at alle er forskjellige gi gode kommentarer til hverandre, også når de er på nett ta vare på hverandre og ta spesielt godt imot nye barn/elever Barnehage- og skoleeier skal: være god rollemodell for barn/elever legge til rette for å bistå barnehagene og skolene med kontinuerlig utviklingsarbeid for et godt læringsmiljø sørge for at det er bred kompetanse i forebygging, avdekking og håndtering av mobbing i kommunen 35

36 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2018/403-5 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 59/ Kommunestyret 47/ Etablering av Midt-Trøndelag regionråd for kommunene Stjørdal, Levanger, Verdal, Selbu, Tydal, Malvik, Meråker, Frosta, Inderøy, Innstilling til kommunestyret fra formannskapet Malvik kommune tiltrer Midt-Trøndelag regionråd som omfatter kommunene Stjørdal, Levanger, Verdal, Selbu, Tydal, Malvik, Meråker, Frosta, Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa. 2. Vedtekter som følger saken vedtas som grunnlag for samarbeidet. Behandling i Formannskapet Innstillingen ble vedtatt mot 2 stemmer (V og FrP). Steinkjer, Verran og Snåsa Ordførers innstilling: 1. Malvik kommune tiltrer Midt-Trøndelag regionråd som omfatter kommunene Stjørdal, Levanger, Verdal, Selbu, Tydal, Malvik, Meråker, Frosta, Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa. 2. Vedtekter som følger saken vedtas som grunnlag for samarbeidet. Vedlegg: Vedtekter for Midt-Trøndelag regionråd juni

37 Bakgrunn Kommunene Stjørdal, Levanger, Verdal, Selbu, Tydal, Malvik, Meråker, Frosta, Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa har over år hatt ulike samarbeid mellom seg i ulike konstellasjoner. Kommunene Stjørdal, Selbu, Tydal, Malvik, Meråker og Frosta har en del av sin tjenesteproduksjon i Værnesregionen. Kommunene Verdal og Levanger har sammen hatt Innherred samkommune. Kommunene Inderøy, Steinkjer og Verran har hatt en del tjenester lagt til samarbeidet INVEST, som Snåsa tiltrådte i 2015 og som da endret navn til Inn- Trøndelagssamarbeidet. Ved siden av dette har kommunene noe interkommunalt samarbeid på tvers av disse konstellasjonene og sammen med andre, samt at alle er deltakere i enkelte interkommunale selskap som tilbyr f.eks interkommunalt arkiv og revisjonstjenester. Etter sammenslåingen av Trøndelagsfylkene og fylkesmannsembetene har behovet for å samles om et samarbeid av mer strategisk karakter kommet til en realitet, og det har vært tatt ulike initiativ det siste året for å enes om strategier på tvers av de 12 nevnte kommunene. Det har vært avholdt to møter for de 12 kommunene der ordførerne har deltatt, der mål for samarbeidet og vedtekter har vært diskutert. I de diskusjonene som har funnet sted har det vært fremtredende at hovedmålsetting med å gå sammen om Midt-Trøndelag regionråd er å få på plass et samarbeid for å fremme samfunns-, interesse- og næringspolitikken for å skape vekst og bærekraftig utvikling i regionen, og at regionrådet ovenfor øvrige myndighetsorganer skal være et kontaktpunkt og en pådriver for utviklingen av regionen. Økonomiske konsekvenser for kommunen Saken vil ha relativt små økonomiske konsekvenser for kommunen. Det er ikke endelig avklart hvordan man legger opp sekretariatet for regionrådet. En løsning der det følger leder vil gi oss noen ekstra kostnader i det året Malvik kommune ev. har lederen av rådet. En løsning der en av kommunene utfører sekretariatsfunksjonen vil gi alle kommunene en andel av disse kostnadene. Vurdering Ordførerne i Stjørdal, Verdal og Inderøy fikk i oppgave å lage utkast til vedtekter på bakgrunn av de diskusjonene som har funnet sted i møtene, og vedlagte forslag ansees å være essensen av det de 12 kommunene er enige om. Positiv utvikling i den midtre delen av Trøndelag Som det fremgår av vedlagte vedtekter skal Midt-Trøndelag regionråd gjennom samhandling bidra til positiv utvikling i den midtre delen av Trøndelag. Regionrådet skal være en aktiv pådriver, og arbeide strategisk med samfunnsutvikling i regionen. Organisasjonsform, kommunelovens (koml) 27, og forholdet til ny kommunelov Beslutning om opprettelse av regionrådet, må vedtas av de enkelte kommunestyrene i hver av de 12 kommunene, jf. koml. 27. Det følger av bestemmelsens første ledd at to eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere 37

38 fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Videre fremgår det av paragrafens annet ledd hvilke bestemmelser vedtektene skal inneholde ved etablering av slikt samarbeid, hvilket er; a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes, b.området for styrets virksomhet, c.hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser og e. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. Det vurderes at disse kravene er ivaretatt gjennom vedlagte forslag til vedtekter. Det er ikke vurdert at andre organisasjonsformer er mer hensiktsmessig med tanke på formålet med etableringen. I lovforarbeidene til ny kommunelov (Prop. 46 L ( )) er det vist til at i rapporten Evaluering av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 omfang, organisering og virkemåte (UiA 2010) at 27 i dagens kommunelov virker å være en egnet bestemmelse for organisering av regionrådssamarbeid. Dette understøttes av at de fleste regionråd er organisert etter denne samarbeidsformen. Som kjent er det vedtatt ny kommunelov, og med det oppheves dagens kommunelov 27. Det fremgår av forarbeidene at utvalgets oppfatning har vært at regionråd bør reguleres i kommuneloven for å klargjøre at dette er et folkevalgt organ, og at kommunelovens regler om møteoffentlighet, saksbehandling mv. også gjelder for møter i slike organer. Dette er viktig blant annet av hensyn til åpenhet og demokratisk deltakelse. I ny kommunelov vil derfor denne typen samarbeid være naturlig å hjemle i enten ny 18-1, eller Av ny kommunelov 18-1 Interkommunalt politisk råd fremgår det at; To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan sammen opprette et interkommunalt politisk råd. Rådet kan behandle saker som går på tvers av kommune- eller fylkesgrensene. Kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette et slikt råd. Et interkommunalt politisk råd kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Rådet kan likevel gis myndighet til å treffe slike vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger. Rådets navn skal inneholde ordene interkommunalt politisk råd. De øvrige kapitlene i denne loven gjelder på tilsvarende måte så langt de passer for interkommunale politiske råd. Av ny kommunelov 19-1 Kommunalt oppgavefellesskap fremgår det at; To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan sammen opprette et kommunalt oppgavefellesskap for å løse felles oppgaver. Kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette et oppgavefellesskap. Et oppgavefellesskap kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Oppgavefellesskapet kan likevel gis myndighet til å treffe denne typen vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger. Oppgavefellesskapets navn skal inneholde ordene kommunalt oppgavefellesskap. De øvrige kapitlene i denne loven gjelder på tilsvarende måte så langt de passer for oppgavefellesskap. Av lovproposisjonen fremgår det at interkommunale samarbeid organisert etter 27 må være omdannet til enten regionråd eller kommunalt oppgavefellesskap senest fire år etter at loven har trådt i kraft. Alternativt kan samarbeidet oppløses og eventuelt omdannes til en annen organisasjonsform. Utvalget foreslår at styret i 27-samarbeidet kan vedta å omdanne samarbeidet til et kommunalt oppgavefellesskap eller et regionråd med flertallet av de avgitte 38

39 stemmene i styret. Vedtak om å endre hvorvidt samarbeidet er et eget rettssubjekt eller ikke, i forbindelse med omdanningen til ny organisasjonsform, vil etter utvalgets forslag likevel kreve tilslutning fra kommunestyret eller fylkestinget i samtlige deltakerkommuner. Hvis deltakerkommunene i stedet vedtar å oppløse samarbeidet eller vedtar at samarbeidet skal oppløses og omdannes til en annen samarbeidsform, må kommunene følge reglene for oppløsning av 27-samarbeid og reglene som gjelder for omdanning til andre organisasjonsformer. Det betyr at ved en etablering av Midt-Trøndelag regionråd etter koml. 27, vil man ha litt tid på seg til å konkludere med om samarbeidet i det videre skal organiseres som Interkommunalt politisk råd, eller Kommunalt oppgavefellesskap. Konsensus organ Det fremgår av vedtektenes 2 at Midt-Trøndelag Regionråd er et samarbeidsorgan mellom deltakerkommunene, og er organisert som et styre etter kommunelovens 27, interkommunalt samarbeid. Regionrådet søker å være et konsensusorgan. Dersom man skal oppnå målsettingene som er satt for samarbeidet er man ikke tjent med at det tas avgjørelser i dette organet med skarp dissens. Det er bakgrunnen for formuleringen i vedtektene, og må også sees i sammenheng med vedtektenes 10 Regionrådet søker å være et konsensusorgan. Tolking av disse vedtekter og tvister om hvordan de skal forstås kan ikke prøves ved de sivile domstoler. Saker av denne art forutsettes avgjort av regionrådet selv. En praktisk konsekvens av dette kan tenkes å være at saker som representerer interessekonflikter mellom to eller flere av deltakerkommunene ikke kommer til realitetsbehandling i regionrådet. Målet må være å fokusere på saker som fremmer regionen. Som det fremgår av formålet, så skal dette være et politisk strategisk organ. Flere av kommunene ønsker å videreutvikle tjenestesamarbeid på tvers av eksisterende samarbeid, så det er tatt inn i vedtektenes 3 at det er åpent for at nærmere dialog om mulige tjenestesamarbeid mellom alle, - eller noen av deltakerkommunene kan finne sted i rådet, men organisering og evt. drift vil skje på et selvstendig grunnlag. Organisering Som det fremgår av vedtektenes 4 skal Midt-Trøndelag regionråd bestå av ordførerne i deltakerkommunene, rådmennene tillegges observatørstatus med talerett. Selv om det er en naturlig konsekvens, så er det også i bestemmelsen nedfelt at varaordførerne er ordførernes varamedlem til organet. I tillegg til den øverste ledelse i kommunene, er det vurdert hensiktsmessig å gi fylkesmannen, fylkeskommunen og KS møte og talerett. Fylkeskommunen har oppnevnt sine representanter, som er; 1 Tomas Iver Hallem (Sp) vara Gunn Iversen Stokke (Sp) 2 Ida Bruheim Derås (H) vara Erik Fløan (H). Av vedtektenes 4 følger det at Det skal velges en leder og en nestleder for regionrådet, kalt arbeidsutvalget, av og blant ordførerne. Ledervervet og nestledervervet gjelder for et år, og nestleder rykker opp som leder etter endt funksjonstid som nestleder. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av kommunene etter nærmere avtale i Regionrådet. Det har vært noe diskusjon knyttet til momentet om sekretariatsfunksjonen skal gå på omgang versus å legge det til en kommune for å sikre kontinuitet. Det er konkludert med at regionrådet ved konstituering vil ta stilling til dette. Møter 39

40 Det er nedfelt i vedtektenes 5 at regionrådet møtes etter vedtatt møteplan, og ellers dersom leder eller et flertall av rådets medlemmer mener det er nødvendig. Videre fremgår det at det skal avholdes en Strategisamling hvert år. Det er på det rene at regionrådet blir en forholdsvis stor forsamling, når 12 kommuner deltar på møtene med både ordførere og rådmenn samt representanter fra fylkeskommune, fylkesmann og KS. Likevel er det viktig å sikre tilstrekkelig forankring og innflytelse fra enkeltkommunene, så varaordførere og representant for mindretallskonstellasjonen i deltakerkommunene skal også delta på disse strategisamlingene, som blant annet er tenkt å være et ideverksted for utviklingen av regionen. Det er også ønskelig å inkludere fylkets stortingsrepresentanter, og disse skal også inviteres til strategisamlingen. Ansvaret for møteplan, koordinering av saker til behandling og ansvar for saksforberedelser legges til regionrådets leder og nestleder. Økonomi Det følger av vedtektenes 6 at kommunene forutsetter at Midt-Trøndelag regionråd baserer sin virksomhet på at den enkelte kommune dekker kostnadene ved sin deltakelse, uten at det gjøres innskudd til virksomheten og at Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes primært finansiert gjennom regionale eller statlige virkemidler og tilskudd. Endring av vedtekter, uttreden og oppløsning Vedtektenes 8 og 9 regulerer forholdene knyttet til vedtektsendring og uttreden og oppløsning. Endringer av vedtektene må godkjennes av kompetent organ i alle deltakende kommuner for å være gyldige. Kommunelovens 27 tredje ledd regulerer forhold knyttet til uttreden og oppløsning, og vedtektenes ordlyd er i overensstemmelse med lovens bestemmelser på dette punkt. Konklusjon For å nå målsettinger om vekst og utvikling i Malvik kommune og i den midtre del av Trøndelag ansees det hensiktsmessig å få etablert et regionråd som omfatter de 12 kommunene Stjørdal, Levanger, Verdal, Selbu, Tydal, Malvik, Meråker, Frosta, Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa. Ordfører foreslår at kommunestyret gir sin tilslutning til deltakelse jf.koml. 27, og vedtar de fremlagte vedtektene som grunnlag for samarbeidet. Ingrid Aune ordfører Dokumentet er elektronisk godkjent og er uten underskrift. 40

41 MIDT-TRØNDELAG REGIONRÅD Midt-Trøndelag regionråd skal gjennom samhandling bidra til positiv utvikling i den midtre delen av Trøndelag. Regionrådet skal være en aktiv pådriver, og arbeide strategisk med samfunnsutvikling i regionen. VEDTEKTER FOR MIDT-TRØNDELAG REGIONRÅD 1 Navn Samarbeidets navn er Midt-Trøndelag regionråd og består av kommunene; Stjørdal, Levanger, Verdal, Selbu, Tydal, Malvik, Meråker, Frosta, Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa 2 Formål og målsetting Midt-Trøndelag Regionråd er et samarbeidsorgan mellom deltakerkommunene, og er organisert som et styre etter kommunelovens 27, interkommunalt samarbeid. Regionrådet søker å være et konsensusorgan. Kommunene i regionrådet skal samarbeide om samfunns-, interesse- og næringspolitikken for å skape vekst og bærekraftig utvikling i vår region. Midt-Trøndelag regionråd bygger på at Trøndelag fremover vil være avhengig av at regioner, næringsliv, regional stat og fylkeskommune samarbeider for å hevde seg i de store nasjonale og internasjonale konkurransene. Regionrådet skal ovenfor øvrige myndighetsorganer være et kontaktpunkt og en pådriver for utviklingen av regionen. Midt-Trøndelag regionråd kan på eget initiativ eller på anmodning avgi uttalelser. 3 Alternative samarbeid Det er åpent for at nærmere dialog om mulige tjenestesamarbeid mellom alle, - eller noen av deltakerkommunene kan finne sted i rådet, men organisering og evt. drift vil skje på et selvstendig grunnlag. 4 Organisering 41

42 5 Møter Midt-Trøndelag regionråd består av ordførerne i deltakerkommunene med rådmennene som observatører med talerett. Varaordfører i hver kommune er ordførers varamedlem til organet. Fylkesmannen, fylkeskommunen og KS har møte og talerett i Regionrådet. Kun valgte medlemmer eller møtende varamedlemmer har stemmerett. Det velges en leder og en nestleder for regionrådet, kalt arbeidsutvalget, av og blant ordførerne. Ledervervet og nestledervervet gjelder for et år, og nestleder rykker opp som leder etter endt funksjonstid som nestleder. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av kommunene etter nærmere avtale i Regionrådet. Sekretariatet skal bistå arbeidsutvalget med møteopplegg, gjennomføring av møtene, saksutredning, samt nødvendig kontorassistanse. Regionrådet møtes etter vedtatt møteplan, og ellers dersom leder eller et flertall av rådets medlemmer mener det er nødvendig. Det skal avholdes en Strategisamling hvert år. Samlingen avholdes fortrinnsvis på våren. Ordfører, varaordfører og representant for mindretallskonstellasjonen i deltakerkommunene deltar på disse samlingene som blant annet skal være et ideverksted for utviklingen av og i regionen. Fylkesmannen, Trøndelag fylkeskommune og KS inviteres til regionrådets møter. Stortingsrepresentantene fra Trøndelag inviteres til strategisamlingen på våren Regionrådets leder og nestleder har ansvar for at det settes opp møteplan for regionrådet, koordinerer hvilke saker som skal behandles på møtene og hvem som til enhver tid tillegges ansvar for forberedelse og gjennomføring av konkrete oppgaver og prosjekter. 6 Økonomi Midt-Trøndelag regionråd baserer sin virksomhet på at den enkelte kommune dekker kostnadene ved sin deltakelse. Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes primært finansiert gjennom regionale eller statlige virkemidler og tilskudd. Regionrådet har ikke myndighet til å ta opp lån eller på andre måter å pådra deltakerkommunene økonomiske forpliktelser. I den grad det likevel kan bli nødvendig med regionale forpliktelser, forutsettes det vedtak i alle deltakerkommuner hvor kommunene selv står ansvarlig for lån/forpliktelser. 7 Deltakelse Deltakelse i Midt-Trøndelag regionråd vedtas av de respektive kommunestyrer. Regionrådet vedtar selv med simpelt flertall eventuell utvidelse av samarbeidet med nye kommuner. 42

43 8 Endring av vedtektene Endring av vedtektene kan foreslås av Midt-Trøndelag regionråd eller de deltakende kommuner, og skal godkjennes av kompetent organ i alle deltakende kommuner. 9 Uttreden og oppløsning Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Regionrådet og kreve seg løst fra dette. Uttreden skjer etter vedtak i de respektive kommunestyrer. Uttreden med kortere varsel kan avtales. Oppløsning kan skje når alle deltakerkommunene er enig om det. Kommunelovens 27 pkt. 3 legges til grunn for oppløsningen så langt disse bestemmelser er relevante. 10 Tolking og tvister Regionrådet søker å være et konsensusorgan. Tolking av disse vedtekter og tvister om hvordan de skal forstås kan ikke prøves ved de sivile domstoler. Saker av denne art forutsettes avgjort av regionrådet selv. Vedtatt av kommunestyret i Stjørdal kommune Vedtatt av kommunestyret i Levanger kommune Vedtatt av kommunestyret i Verdal kommune Vedtatt av kommunestyret i Selbu kommune Vedtatt av kommunestyret i Tydal kommune Vedtatt av kommunestyret i Malvik kommune Vedtatt av kommunestyret i Meråker kommune Vedtatt av kommunestyret i Frosta kommune 43

44 Vedtatt av kommunestyret i Inderøy kommune Vedtatt av kommunestyret i Steinkjer kommune Vedtatt av kommunestyret i Verran kommune Vedtatt av kommunestyret i Snåsa kommune 44

45 Arkiv: F82 Arkivsaksnr: 2017/ Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 63/ Kommunestyret 48/ Innstilling til kommunestyret fra formannskapet Malvik kommunes ordinære vigselstilbud er fredager i kontortid. Det ordinære vigselstilbudet er gratis. 2. Etter nærmere avtale med hvert enkelt brudepar, kan det gjennomføres vigsler på andre steder og på andre dager enn hva det ordinære vigselstilbudet legger opp til. Eventuelle merkostnader dekkes av brudeparet, jf. 2 i Forskrift om kommunale vigsler. 3. Malvik kommune tilbyr vigsel for par som ikke er bosatt i kommunen. Kostnaden for leie av vigselsrom dekkes av brudeparet. Gebyr for dekning av administrative kostnader settes til 750 kroner, jf. 3 i Forskrift om kommunale vigsler. 4. Ved vigsel andre steder i landet, må dette organiseres av brudeparet selv, og kostnaden med reise og opphold for vigsler dekkes av brudeparet. Behandling i Formannskapet Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Evaluering og revidering av kommunalt vigselstilbud Rådmannens innstilling: 1. Malvik kommunes ordinære vigselstilbud er fredager i kontortid. Det ordinære vigselstilbudet er gratis. 2. Etter nærmere avtale med hvert enkelt brudepar, kan det gjennomføres vigsler på andre steder og på andre dager enn hva det ordinære vigselstilbudet legger opp til. Eventuelle merkostnader dekkes av brudeparet, jf. 2 i Forskrift om kommunale vigsler. 3. Malvik kommune tilbyr vigsel for par som ikke er bosatt i kommunen. Kostnaden for leie av vigselsrom dekkes av brudeparet. 45

46 Gebyr for dekning av administrative kostnader settes til 750 kroner, jf. 3 i Forskrift om kommunale vigsler. 4. Ved vigsel andre steder i landet, må dette organiseres av brudeparet selv, og kostnaden med reise og opphold for vigsler dekkes av brudeparet. Sammendrag: Etter å ha høstet erfaringer med kommunalt vigselstilbud i første halvdel av 2018, gir rådmannen i denne saken noen anbefalinger til revidert tilbud. Det anbefales blant annet at tilbudet utvides og heretter også gis til innbyggere som ikke er bosatt i Malvik kommune, og at Malvik kommunes vigslere kan foreta vigsler utenfor Malvik kommune. Saksopplysninger Kommunene fikk overført oppgaven med å vigsle brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge. Gjennom kommunestyrets vedtak i sak 59/17 ble vigselsmyndighet delegert til tre kommunalt ansatte, i tillegg til at ordfører og varaordfører har vigselsmyndighet direkte i loven. Vi har tilbudt tid for vigsler annenhver fredag, med utvidelse til hver fredag i juni. Malvik kommune har inngått 1 års avtale om leie av vigselsrom ved Svebergtunet konferansesenter, med mulighet for ytterligere forlengelse av denne avtalen i et år. Avtalen innebærer at vi betaler leie når rommet har vært i bruk. I Malvik kommune har vi etter gjennomført totalt ni vigsler. Syv av vigslene er gjennomført på Svebergtunet (seks vigsler på en fredag og en vigsel på en torsdag), en vigsel er gjennomført et annet sted i kommunen og en vigsel er gjennomført utenfor kommunen. Vi har hatt 7 forespørsler fra personer som ikke er omfattet av dagens tilbud. Dette er par som enten ønsker å gifte seg på en annen dag, par som ønsket å gifte seg et annet sted eller par som ikke bor i kommunen. Disse forespørslene er avslått, da dette ikke er en del av kommunestyrets vedtak. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen at vi gjør endringer i det tilbudet vi har i dag. Hjemmel for å kreve kostnader dekket Rundskriv Q-11/2017 Kommunale vigsler, gjengir bestemmelsene i Forskrift om kommunale vigsler, angående muligheten for å ta betalt for denne ordningen: 46

47 Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunenes egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Det følger av 2 andre ledd at kommunene kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vielser ut over det vanlig tilbudet om tid og sted. Med vanlig tid menes både tidspunktet for vielse og vielsens varighet. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vielsen. Det følger av 3 at dersom kommunen tilbyr vielse for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vielsen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vielsen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriften 2 og 3, er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Økonomiske konsekvenser for kommunen Det er en del kostnader knyttet til hver enkelt vigsel (leie av lokale, administrative kostnader før og etter vigsel og medgått tid til selve vigselen). Det er avsatt kroner i økonomiplanperioden per år for å dekke kostnadene knyttet til borgerlig vigsel. Erfaring hittil viser at denne bevilgningen dekker kostnaden ved leie av lokale på Svebergtunet. Vurdering Antall vigslere: Den etterspørselen som er i dag, dekkes etter rådmannens vurdering av de vigslerne som allerede er oppnevnt. Dersom det åpnes for å vigsle par fra andre kommuner, gjennomføre vigsler på andre dager og steder enn i dag, bør det vurderes om det skal oppnevnes flere vigslere. Lokaler: Lokalene på Svebergtunet oppleves som godt egnet til borgerlige vigsler og gir en verdig og flott ramme rundt selve seremonien. Dersom brudeparet har med seg gjester til seremonien, er det god plass til dette på Svebergtunet. Rådmannen får meget gode tilbakemeldinger på tilbudet vi gir på Svebergtunet, og tar sikte på å forlenge avtalen med Svebergtunet ut Andre forhold: 47

48 Rådmannen ser ikke at det er behov for å utvide standardtilbudet til å gjelde andre dager enn fredag, da antallet brudepar ser ut til å bli færre enn først antatt. Tingretten i Sør-Trøndelag tilbød ikke vigsler utenom kontortid eller på andre lokasjoner enn i tingretten. Slike seremonier ble kun gjennomført privat dersom man kjente en dommer som var villig til å gjøre dette uten å ta seg betalt for det. Dersom noen brudepar har ønske om å vies en annen dag, eller et annet sted enn Svebergtunet, kan dette gjennomføres dersom noen av våre vigslere har mulighet. Merkostnader til dette dekkes av brudeparet. Det er rådmannens forslag at Malvik kommune bør utvide tilbudet til også å gjelde brudepar som ikke er bosatt i Malvik kommune. Om det er par som ikke er bosatt i Malvik kommune og de likevel ønsker å gifte seg her, er det sannsynlig at de har en viss tilknytning til kommunen. Etter rådmannens syn vil det være urimelig å avvise disse parene. Rådmannen foreslår derfor at vi skal tilby vigsel for innbyggere som ikke bor i Malvik kommune, men at kostnaden med leie av lokale da må dekkes av brudeparet. Det har kommet forespørsel fra par som ønsker en bestemt vigsler fra Malvik kommune til å foreta vigsel utenfor kommunen. Rådmannen ser ikke at det er noe hinder for at dette kan gjennomføres, dersom vigsler har mulighet. Dette må i så fall organiseres av brudeparet selv, og brudeparet må dekke merkostnaden kommunen får på grunn av dette (reise og opphold for vigsler, pynting, leie av lokale m.v.). Rådmannen foreslår også at det settes et gebyr for å dekke de administrative kostnadene med vigsel for brudefolk som ikke er fra Malvik kommune, enten de gifter seg i kommunen eller i en annen kommune og har vigsler fra Malvik kommune. Forslaget er at dette gebyret settes til 750 kroner. Randi Rasmussen organisasjonssjef Sissel Langås formannskapssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og er uten underskrift. 48

49 Orienteringssaker OS 1/18 Befolkningsundersøkelsen LEV VEL

50 NOTAT Til: Fra: Kommunestyret Kommunalsjef Tone Østvang Tema: Befolkningsundersøkelsen LEV VEL 2018 Dato: Bakgrunn Lov om folkehelsearbeid Meld.St. 34. Folkehelsemeldingen. God helse- felles ansvar. ( ) Kommuneplanens Samfunnsdel Kommuneplanens Handlings- og økonomiplan Informasjon om LEV VEL og tidligere undersøkelser Folkehelseportalen for Malvik kommune Informasjon om befolkningsundersøkelsen LEV VEL 2018 Lov om folkehelsearbeid pålegger kommunen å ha en oversikt over helsetilstand i befolkningen og faktorer som påvirker dette. Kommunen plikter bl.a. å «tenke helse i alt vi gjør» og tilrettelegge for sunne og gode valg slik at innbyggerne i størst mulig grad kan ta ansvar for eget liv og egen helse. Som følge av dette ble LEV VEL undersøkelsen gjennomført i 2012 og 2015 i samarbeid med Sør Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør Trøndelag og Senter for helsefremmende forskning. Dette var et innovativt arbeid som fikk oppmerksomhet nasjonalt, regionalt og lokalt. Rådmannen planlegger nå en ny LEV VEL undersøkelse som skal gjennomføres i perioden 15. oktober til 29.oktober Undersøkelsen skal, som tidligere, omfatte personer over 18 år og er elektronisk. Som tidligere, skal denne undersøkelsen bidra til at vi får bedre kunnskap om faktorer som bidrar til økt helse og livskvalitet for innbyggerne i kommunen. I tillegg gir den oss viktig informasjon om hvordan innbyggerne opplever egen helse og hvordan de trives i Malvik. Gjennom undersøkelsen vil vi få bedre kunnskap om innbyggernes synspunkter, og dette er viktig i utviklingen av lokalsamfunnet. Undersøkelsen skal også bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger. Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med NTNU. Vedlegg: flyer LEV VEL 50

51 åpen - nyskapende - samhandlende 51

52 Hva er det gode liv for deg? Er du innbygger i Malvik kommune, har du helt sikkert en mening om det gode liv i Malvik. Vi har funnet kvalitet og verdi med å bo og leve i fredelige og landlige omgivelser omgitt av fin natur. Vi har nærhet til både fjorden og marka som gir gode muligheter for flotte opplevelser. - Hoan Nguyen, 35 år 52 Gå inn på malvik.kommune.no og delta på LEV VEL-undersøkelsen.

53 Referatsaker RS 54/18 Kontrollutvalget - møteprotokoll

54 Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune Møtedato/tid: kl 17:00-18:30 Møtested: Formannskapssalen Møtende medlemmer: Randi Eikevik, leder Jahn Harry Kristiansen, nestleder Kerstin Leistad Erling Foss Torkel Ystgaard Andre møtende: Carl-Jakob Midttun, Malvik kommune (sak 16-19) Einar Spjøtvoll, Malvik kommune (sak 16-17) Anna Ølnes, Revisjon Midt-Norge SA (sak 16-18) Rannveig Singsaas, Konsek Trøndelag IKS Arkivsak: 18/338 Sakliste: Saksnr. Saktittel 16/18 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte /18 Status kommuneøkonomi 18/18 Bestilling av forvaltningsrevisjon - valg av prosjekt 19/18 Virksomhetsbesøk høst /18 Referatsaker 21/18 Eventuelt 54