MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: Gruppemøter kl: 08.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: Gruppemøter kl: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 36/11 11/332 JOBB SMARTERE /11 11/327 EIENDOMSBESKATNING AV ANNEN NÆRINGSVIRKSOMHET ENN VERKER OG BRUK /11 10/458 MEIERIGÅRDEN KRØDEREN 611 & /11 11/284 BEHANDLINGSGEBYR FOR SØKNAD VÅTROM L /11 11/320 HØRING: NY BOSETTINGSMODELL FOR FLYKTNINGER F00 & /11 11/331 OPPFØRING AV KOMMUNALE BOLIGER - TOMTEVALG. L /11 11/315 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 STARTLÅN Denne dagen er lagt opp som følger: Møte i overskattetakstnemnda (det utvidede formannskap) kl. 09 Møte i formannskap fra kl 09.15, men første sak her skal behandles av utvidet formannskap Til slutt forberedende saker for formannskapet Noresund, Olav Skinnes Ordfører 1

2 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 150 Arkivsaknr.:11/332 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 JOBB SMARTERE Vedlegg: Saksopplysninger: Saksframlegget er ikke ferdigstilt per , men vil bli ettersendt Til saksliste 2

3 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 232 Arkivsaknr.:11/327 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 EIENDOMSBESKATNING AV ANNEN NÆRINGSVIRKSOMHET ENN VERKER OG BRUK Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I henhold til uttrykt politisk ønske om en vurdering av skattlegging av øvrig næringsvirksomhet i tillegg til verker og bruk i kommunen, vil administrasjonen anmode om aksept for å benytte konsulentbistand til dette. Finansiering av slik konsulentbistand kan dekkes opp via ikke-budsjetterte inntekter fra eiendomsbeskatningen av verker og bruk i 2011, da vi forventer enn netto merinntekt på denne posten med ca ,- Administrasjonen vil presisere at det ikke vil tilflyte kommunen noen inntekter av en eventuell eiendomsskattlegging av disse næringsgrupper før i I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommune igangsetter en vurdering av å eiendomsbeskatte ikke tidligere skattlagte næringseiendommer i vår kommune, inkludert NVA s ledningsnett. Det leies inn ekstern bistand til å gjennomføre dette og finansieringen av oppdraget dekkes via merinntekter fra eiendomsbeskatningen av verker og bruk i Til saksliste 3

4 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 611 &50 Arkivsaknr.:10/458 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: KOMMUNESTYRET /10 FORMANNSKAPET /11 MEIERIGÅRDEN KRØDEREN Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Styret i Kunstnerdalen Kulturmuseum avholdt sitt styremøte den , og behandlet blant annet sak om hvorvidt Krøderbanen er interessert i overtakelse av bygningen eller ikke. Vedtaket i sin helhet hitsettes: Overtakelse av Meieriet slik det står i dag, vil medføre store kostnader til strakstiltak. Dagens driftsbudsjett på Krøderbanen tilsier ikke at vi kan påføre virksomheten flere faste driftsutgifter. I kommunens vedtak om kjøp av bygget var det forslag om riving. Det sendes et svar til kommunen om at Krøderbanen kan overta bygget, dersom kommunen stiller til rådighet de midlene som var tiltenkt riving. Krøderbanen kan da benytte disse midlene til sikring og vedlikehold av bygget. Dette fører til at Krøderbanen kan la bygget stå, mens man finner det mest hensiktsmessige bruksområdet for bygget og finansieringen av dette. Ved henvendelse til kommunen legges det vekt på verneverdien av bygget. I dette svarbrev skriver Krøderbanen blant annet følgende: Vi har en forståelse for at ved en evt. overtakelse så vil det være viktig for kommunen at man forskjønner området slik at det fremstår mer estetisk enn det gjør i dag. I tillegg til dette var det viktig for museet å finne ut hvilke strakstiltak som er nødvendig å gjennomføre i forhold til å sikre bygget mot videre forfall. Ved en overtakelse vil intensjonen til museet være å sikre bygget mot videre forfall og gjøre en del vedlikeholdstiltak på bygget og området, for så å utrede videre hva vi skal benytte bygget til. Slik bygget fremstår i dag så krever huset en del større strakstiltak for at huset ikke forfalle ytterligere samtidig er det behov for noen sikringstiltak i forhold til taket på hovedbygningen som er relativt dårlig. Det kreves at man gjør noe ganske raskt ved en evt. overtakelse. Det lille tilbygget har flattak. Dette taket har store råteskader og tilbygget har store fuktskader. Det anbefales fra flere hold at dette tilbygget rives. I kjelleren står det et helt ubrukelig sentalfyranlegg som det vil medføre en del kostnader med å bli kvitt. Den utvendige lagringskjelleren foran porten bærer preg av å være i svært dårlig forfatning. Stålplatene om er lagt over som tak er i ferd med å gå i oppløsning og er i dag å beregne for å være en sikkerhetsrisiko. Denne kjelleren er bygget opp med tresviller som har Til saksliste 4

5 begynt å skli ut. Ved en evt. overtakelse så må man gjennomføre strakstiltak i forhold til dette. Den beste og billigste løsningen for dette vil være å fylle igjen denne konstruksjonen. Dagens driftsbudsjett på Krøderbanen tilsier ikke at vi skal påføre driften større faste driftsutgifter. Museet har heller ingen midler til å gjennomføre større vedlikeholdstiltak på flere bygninger enn det vi har i dag. Stiftelsen søker allerede eksternt etter vedlikeholdsmidler til bygninger som ligger innefor kjerneområdet til museet Krøderbanen. Det vil være trist hvis museet overtar bygget slik det er i dag uten å ha mulighet til å gjøre nødvendige tiltak slik at bygget kan fremstå på en mer representativ måte. Likevel ser vi et stort potensial i bygget på litt lengre sikt. Krøderbanen ønsker å være med på å bidra til en positiv sentrumsutvikling på Krøderen. Vi ser at meieriet kan være med som et element i en slik utvikling over tid. Både kulturminneverdien og bruksverdien vurderer vi til å være så stor at vi ønsker å sikre bygget for fremtiden. I kommunens vedtak omkring overtakelse av bygget så er det foreslått riving. Dette vil for kommunen medføre en del kostnader. Kunstnerdalen Kulturmuseum avd. Krøderbanen ønsker å foreslå at museet kan overta bygget hvis kommunen kan gi midlene det vil koste å rive meieriet til sikring og nødvendig vedlikeholdstiltak. Dette fører til at Krøderbanen kan la bygget stå mens man finner det mest hensiktsmessige bruksområdet for bygget og finansiering av oppgraderingen som kreves. Vi håper at kommunen kan ta dette opp til vurdering og kanskje se fordelene ved at dette bygget blir ivaretatt. Vi har fått et grovt prisoverslag på riving av bygget. Dette er estimert til mellom og ,- kr. Da er det ikke tatt med den pålagte vurderingen i forhold til sortering og levering av spesialavfall. Det er heller ikke regnet på kostnader i forhold til levering av spesialavfall. Dette må man i så fall komme tilbake til senere. Vurdering: Det er lett å si seg enig i de vurderinger som er gjort av Krøderbanen. Meieriet har en kulturhistorisk betydning. Krøderbanen trenger sikkert mer plass. Bygget er i en dårlig forfatning. Det vil ikke bli enkelt å få oppført noe nytt bygg i området, dersom nåværende bygning rives. Det er mulig at estimatet på ,- for riving er riktig, men dog i overkant av hva administrasjonen kan tenke seg å benytte til tiltaket. Dersom Krøderbanen skal få overta bygget, og i tillegg få med en viss sum penger til vedlikehold, så må kommunen stille noen vilkår. Disse bør være: Tilbygget i nordenden av bygget fjernes helt. Utvendig lagringskjeller sikres ved gjenfylling. Bygget oppgraderes utvendig, slik at det framstår presentabelt. Lagerbygning fjernes, og i dette området skal allmennheten sikres parkeringsplass og tilgang til strandområdet sørvest for meierieiendommen. Det bør settes en tidsfrist for ferdigstillelse av arbeidet Til saksliste 5

6 Tilbygg i nord Underjordisk lagringskjeller Lagerbygning Strandområde På disse vilkår vil rådmannen anbefale at det bevilges kr ,- til formålet I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Stiftelsen Krøderbanen får overta eiendommen 178/9,24,46 på følgende vilkår: Tilbygget i nordenden av bygget fjernes helt. Utvendig lagringskjeller sikres ved gjenfylling. Bygget oppgraderes utvendig, slik at det framstår presentabelt. Lagerbygning fjernes, og i dette området skal allmennheten sikres parkeringsplass og tilgang til strandområdet sørvest for meierieiendommen. Disse arbeidene må være sluttført i løpet av 2 år fra vedtaksdato Det bevilges kr ,- til Stiftelsen Krøderbanen til nødvendig vedlikehold av Meieribygningen og de over skisserte oppgaver. Bevilgningen dekkes med midler fra Disposisjonsfondet. Til saksliste 6

7 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Britt Randi Råen Arkivnr.: L40 Arkivsaknr.:11/284 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 BEHANDLINGSGEBYR FOR SØKNAD VÅTROM Vedlegg: Gebyrregulativet for 2011 Saksopplysninger: For å redusere omfanget av byggefeil i våtrom ble det fra 1.juli 2010 innført søknadsplikt for restaurering/etablering/ombygging av slike tiltak i eksisterende bygg. Jfr plan- og bygningslovens 20-1 og 2-2 i teknisk forskrift (TEK). Slike tiltak medførte bruk av kvalifiserte foretak for prosjektering og utførelse og fra også uavhengig kontroll (kontroll av annet sentralt, godkjent foretak) for både prosjektering og utførelse. Kravene gjaldt både nye og ombygde våtrom. Ovennevnte innføring medførte mange spørsmål om hva som er søknadspliktig og ikke. Statens bygningstekniske etat (BE) har gitt en opplisting over dette. Til orientering er de vesentligste tiltakene opplistet nedenfor. Søknadspliktige tiltak med bruk av ansvarlig foretak: Totalrehabilitering av våtrom. Rehabiliteringen omfatter full nedstripping til stender/etasjeskiller og gjenoppbygging av våtrommet, herunder nytt tettesjikt. Utvidelse av våtrom, som innebærer endring og flytting av vegger. Ettermontering og utskifting av sluk i bygningsdel som er skille mot annen bruksenhet, branncelle eller boenhet. Unntak fra søknadsplikt: Toalett med og uten innebygget sisterne som kobles til eksisterende ledninger og som ikke berører våt sone. Installering, endring og reparasjon av sanitærinstallasjoner som ikke berører membran i våtsoner. Installering, endring og reparasjon av rør, armaturer, kraner og sanitærinstallasjoner som ligger åpent i rom og som ikke forutsetter nye ledninger fra annen branncelle eller bruksenhet. Vannstoppventil Vannmåler Varmtvannsbereder, både ny og skifte av gammel. Omtrekking og utskifting av innerrør i rør-i-rørsystemer som kan utføres uten å komme i konflikt med våt sone. Utskifting av installasjon (armatur), også som berører våt sone når eksisterende ledninger og tilkobling til disse benyttes. Oppvaskmaskin, is(vann)maskin, kaffemaskin og lignende. Til saksliste 7

8 Som nevnt ovenfor var planen at det fra 1.juli 2011 skulle innføres uavhengig kontroll. Medio februar i år utsatte Kommunal- og regionaldepartementet denne fristen på ubestemt tid. Dette med bakgrunn i at det var satt i gang en prosess for å lage en standard for gjennomføring av kontroll, og en bedre dialog med byggenæringen om rammene for ordningen og utarbeidelse av en god veiledning for den praktiske gjennomføringen. 18.mars varslet Kommunal- og regionalminister L.S.Navarsete en endring i reglene om søknadsplikt for våtromsarbeid i eksisterende bygg. Disse reglene vil tre i kraft på sensommeren. Ovenstående viser at det fortsatt er en del uklarheter om søknadsplikt for våtrom fra alle berørte instanser. For søknadspliktige tiltak i våtrom er pkt 2 i vårt gebyrregulativ benyttet. Dette tilsier et saksbehandlingsgebyr på kr 2130,- inkl. kontrollgebyret.. Det blir ikke krevd noe kontrollgebyr i forhold til ansvarlige foretak. I henhold til pkt 10 i samme regulativ kan kommunen kreve kr 250,- pr funksjon for kontroll av ansvarlig foretak. I fbm et søknadspliktig tiltak er det 5 funksjoner som er gjeldende, ansvarlig søker (SØK), prosjekterende (PRO), kontrollerende for prosjektering (KPR), utførende (UTF) og kontrollerende for utførelsen (KUT). Med et gebyr på kr 250,- pr funksjon blir dette kr 1250,-. Et annet gebyralternativ er å bruke pkt 1.5 Øvrige tiltak etter Her er gebyret for enkle tiltak kr 1335,-. Men her skal gebyret for kontrollfunksjonen vedr ansvarsrett tillegges. Som tidligere nevnt vil dette utgjøre kr 1250,- Totalt kr 2585,-. Den billligste løsningen for tiltakshaver er valgt. Dersom uavhengig kontroll blir innført og denne funksjonen skal foretas av et annet foretak enne det som utfører den praktiske jobben, vil dette medføre merkostnader for tiltakshaver. For kommunens vedkommende vil ikke dette endre gebyrinntektene da dette i dag er tillagt de ansvarlige foretakene for prosjektering og utførelse. Arbeidsmengden for en søknad om våtrom og fritidsbolig er tilnærmet lik. Kontroll/sjekking av innsendt dokumentasjon og behandling av søknaden må gjøres i begge tilfellene. Som det framgår av gebyrregulativet er saksbehandlingsgebyret for ei hytte betraktelig større. Ut fra en samlet vurdering kan en ikke se at dagens gebyrsats for våtrom er urimelig høy. Den bør derfor opprettholdes. Denne satsen er alltid blitt brukt for det som før 1.juli i fjor het Melding om tiltak, altså garasjer, boder, anneks osv, og som nå heter Søknad om tiltak uten ansvarsrett. Rådmannen foreslår at formannskapet fatter slikt vedtak: Dagens gebyrsats på kr 2130,- (inkl. gebyr for kontroll ansvarsrett) for søknadspliktige våtrom opprettholdes. Jfr. pkt 2 i gjeldende saksbehandlingsgebyr for bygge- og utslippssaker. Til saksliste 8

9 Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens 33-1 Forurensingsforskriftens 16. SØKNADSPLIKTIGE TILTAK M/ANSVARSRETT (pbl 20-1) Tillatelse til: Tiltak Enkle tiltak 1.1 Bolighus nybygg 0,- 0, tilbygg 2990,- 1550,- Behandling av revidert søknad 640,- 640,- 1.2 Fritidsbebyggelse/hytter nybygg 8535,- 4800, tilbygg 6400,- 4270,- Behandling av revidert søknad 1605,- 1065,- 1.3 Uthus/garasje over 70 m nybygg 3735,- 2670, tilbygg 2130,- 1555,- 1.4 Industribygg Leilighetsbygg, Forretningsbygg, Servicebygg m.m inntil 200 m2 6400,- 4800, deretter pr. m2 BRA 22, Øvrige tiltak etter øvrige tiltak 2450,- 1335, totrinn søknad pr. Igangsettingstillatelse (IG) 1335,- 1335, Søknad oppføring ildsted 500,- 1.6 Godkjenning av ansvarsrett 22-3, Søknad om personlig Godkjenning 1605,- 1605, Tillegg pr. funksjon 530,- 530, Avvik Saksbehandling for tiltak Utført i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl. herunder tiltak som er i strid med Til saksliste 9

10 ramme- og 6930,- 6930,- igangsettingstillatelser. For merarbeid kan det i tillegg ilegges gebyr etter medgått tid etter gjeldende satser. SØKNADSPLIKTIGE TILTAK U/ANSVARSRETT PBL Alle tiltak ref. i nevnte paragraf 2130,- Mindre tiltak på bebygd eiendom Alminnelige driftsbygninger i landbruket Midlertidige bygninger som ikke skal plasseres lenger enn 2 år Andre mindre tiltak 3. Delingssaker etter pbl 20-1 m 3.1 -behandling av Delingssaker i utenfor Reguleringsplan 3205, behandling av delingssaker i hht. Reguleringsplan Utslippsaker Forurensningsloven ,- < 15 PE PE >100 PE Søknad om utslipp 2940,- 5865,- 9610, Søknad om omgjøring Av tillatelse 1865,- 5340,- 8545, Kontroll av eksisterende anlegg 1605,- 2670,- 3735, Kontroll av nye nye anlegg 1605,- 2670,- 3735, Behandling av ulovlige Utslipp , , ,- 5. Søknad om fornyelse av tillatelser eller melding før foreldelsesfristen går ut. Etter det er ny behandling 800,- 6. Behandling av endringer etter gitte tillatelser. Etter tidsforbruk minimum 800,- Til saksliste 10

11 7. Befaring og kontroll. Etter tidsforbruk minimum 1065,- 8 Dispensasjonssaker pbl Saker som krever høring Av ekstern myndighet 5865, Saker som krever politisk behandling 4005, Saker som behandles administrativt 2670, Disp. fra forskrift 2670,- _ 9 Brukstillatelse/ferdigattest pr. bygg 1025,- 10 Kontroll av ansvarsrett pr. funksjon 250,- 11 Timepris for gebyr Etter tidsforbruk 585,- Generelle bestemmelser Gebyret må være bekreftet betalt før behandlingen skjer. Jf Pbl 33-1 Gebyret som ikke kan beregnes etter de foranstående satser, beregnes på grunnlag av anvendt tid. Søknad sendes Krødsherad kommunestyre Hvis gebyret etter dette regulativ anses å bli urimelig høyt, kan det søkes om reduksjon. Skriftlig søknad sendes Krødsherad kommunestyre. Med avfallsplan menes at utbygger må legge frem en plan for hvordan han har tenkt å avhende avfall på byggplassen til godkjent deponi uten at avfallet kommer inn i den kommunale renovasjonsordningen. Dersom utbygger leverer avfallsplan og allikevel benytter kommunens renovasjonsordning, må det betales ett ekstragebyr. Utover dette økes gebyret årlig i samsvar med konsumprisindeksen. Til saksliste 11

12 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: F00 &73 Arkivsaknr.:11/320 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 HØRING: NY BOSETTINGSMODELL FOR FLYKTNINGER Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet har sendt denne saken ut på høring med svarfrist Høringsbrevet kan leses på følgende adresse: %c3%b8ringer/2011/bosettingsordning/horingsbrev.pdf Høringssvaret fra KS lyder som følger: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte ut på høring forslag til endringer i dagens bosettingsordning for flyktninger. Departementet ønsker særlig synspunkter på punkt VI og VII i høringsnotatet (forslag til endringer i dagens bosettingsordning, samt økonomiske/administrative konsekvenser). KS har kommentert dette, og ønsker også gi noen kommentarer til ett av de øvrige punktene. KS har følgende overordnede synspunkter på forslaget i høringsnotatet: KS deler målet om at flyktninger skal være bosatt i en kommune senest 6 måneder etter at det er fattet vedtak om opphold, og at enslige mindreårige skal være bosatt innen 3 mnd etter vedtak. KS har forslag til flere mer målrettede tiltak som etter vår mening vil bidra til en raskere bosetting. KS har tidligere også fremmet forslag om tiltak for raskere bosetting overfor departementet, uten at disse er kommentert i departementets høringsnotat. KS går imot forslaget om å åpne for bruk av statlig tvang i bosettingsarbeidet, gjennom å gi fylkesmannen en tilvisningsrett overfor kommunene. KS mener at dette er lite målrettet for å løse de utfordringene i bosettingsarbeidet som bidrar til for lang ventetid i mottak i dag. Det er fare for at en slik modell vil øke konfliktnivået lokalt, og dermed svekke integreringsarbeidet. KS mener at en slik tilvisningsrett snarere vil forsinke bosettingsprosessen ytterligere. Tiltak for raskere bosetting KS mener at det må treffes tiltak for å få ned ventetiden til et akseptabelt nivå. Følgende tiltak bør iverksettes. Til saksliste 12

13 1. Prosessen fra vedtak om oppholdstillatelse til bosettingsvedtak gis må effektiviseres KS foreslår at det foretas en utredning om barrierer for raske vedtak, med forslag til løsninger for raskere saksbehandling internt i statlige organer i denne perioden. Etter KS sin vurdering, er det potensiale gjennom effektivisering å bringe den gjennomsnittlige ventetiden i denne fasen ned fra 3,4 mnd mot 1 mnd. 2. Det må gis sterkere økonomiske insentiver til kommunene for å sikre jevn bosetting gjennom året Et forsøk som har vært utprøvd i Trondheim i 2010, hvor kommunen bosetter ¼ av det totale antallet hvert kvartal, har gitt positive resultater. Dette er et tiltak som vil korte ned ventetiden, og blir utvidet til et større antall kommuner i KS vil foreslå at det arbeides for flere slike bosettingsavtaler, kombinert med en belønningsstruktur hvor tidlig bosetting i året godtgjøres økonomisk, og hvor en klar overvekt av sen bosetting gjennom året som skyldes kommunale prosesser kan forhindres gjennom trekk i utbetalt integreringstilskudd. 3. Kommuner som tar imot flyktninger som har behov for ressurskrevende tjenester over lengre tid, må sikres bedre økonomisk Blant de personer som må vente aller lengst på bosetting i dag, er personer med behov for ressurskrevende tjenester klart overrepresentert. Dette har sammenheng både med de utfordringer det er å få etablert et faglig godt oppfølgingsapparat, og med økonomiske utfordringer for bosettingskommunen. Det kan argumenteres for at dette kommer inn under den faste toppfinansieringsordningen som er etablert for ressurskrevende tjenester. Men den kommunale nettokostnaden for å yte ressurskrevende tjenester er betydelig. En tvangsbosetting i slike tilfeller vil innebære å pålegge kommunene å omprioritere fra andre formål for å dekke en slik forpliktelse. Hensynet til en mest mulig konfliktfri integrering tilsier at staten tar et økt finansieringsansvar særlig for flyktninger som IMDi og den enkelte kommune er enige om vil måtte kreve betydelige kommunale ressurser over lang tid. 4. Rammebetingelsene for bosetting må forbedres. En økning av Husbankens boligtilskudd vil bidra til at kommunene i større grad benytter seg av dette til å skaffe boliger til flyktninger. Erfaringsmessig er utfordringen å finne egnet bolig en flaskehals i mottaksapparatet. KS ser også potensiale for at mange kommuner kan effektivisere arbeidet rettet mot det å skaffe bolig til flyktninger. KS er åpen for å ta en forsterket rolle i et slikt arbeid, fortrinnsvis i et samarbeid med Husbanken. 5. Det må arbeides mer med langsiktige forpliktende bosettingsavtaler mellom stat og kommune Selv om bosettingsbehovet varierer over tid, er det klart at det uansett vil være behov for å bosette et visst minimumsantall flyktninger hvert år. Staten bør bidra til at det blir etablert langsiktige (flerårige) gjensidig forpliktende avtaler mellom IMDi og kommuner, hvor kommunen hvert år er garantert å få bosette det faste antallet personer den faktisk har sagt ja til. Dette vil gi kommunene sikkerhet både i forhold til inntekter Til saksliste 13

14 og i forhold til behovet for et mottaksapparat. 6. Arbeidet med en alternativ bosettingsmodell for enslige mindreårige flyktninger må forsterkes Det arbeides nå med en forsøksordning hvor enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere direktebosettes i kommunene (basert på frivillig avtale), i påvente av behandling av søknad om opphold. Dette bør utvikles videre. Det bør utredes en ordning hvor mindreårige som får innvilget opphold kan fortsette å bo i mottakskommunen, men hvor kommunen da får refundert utgiftene fra staten fram til bosettingsvedtaket er gjennomført. 7. Integreringstilskuddet KS viser også til at Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet nylig har fått overlevert en rapport om kommunenes inntekter og utgifter ved bosetting av flyktninger 1. Resultatene viser at kommunene hadde 300 millioner mer i utgifter enn i inntekter til målgruppen i Den viser til at kommunene fikk et integreringstilskudd på kr pr person i I rapporten beregnes kommunenes utgifter til bosetting i perioden det gis integreringstilskudd til per person. KS mener kommunenes utgifter bør dekkes fullt ut. Med de bedrede rammebetingelsene for bosetting som skissert overfor, mener KS at det burde være mulig å få til frivillige avtaler med kommunene, hvor kommunene faktisk forplikter seg til å bosette det antallet flyktninger kommunen har sagt ja til å bosette innenfor en akseptabel frist etter at anmodning er mottatt fra IMDi. I en slik modell, basert på frivillighet, ønsker KS å gi veiledning til kommunene, med basis i en overordnet samarbeidsavtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet. Til innledningen i høringsnotatet: Det påpekes at det er ventetiden for enslige mindreårige som er et stort problem, og høringsbrevet gir uttrykk for at dette er årsaken til behovet for en ny modell. Kommunene har gjort en større innsats enn noen gang tidligere når det gjelder bosetting av enslige mindreårige. For alle flyktninger ligger bosettingstallene siste to år høyere enn på mange år. Ventetiden på bosetting har ligget på samme nivå over flere år til tross for at kommunene stadig har fått større problemer med å skaffe bolig til den økende gruppen enslige. Gjennomsnittlig ventetid for alle er 5,7 mnd. Dette er lavere enn grensen på 6 mnd. Forarbeidet i UDI og IMDi mellom oppholdsvedtak og bosettingsvedtak utgjør mesteparten av dette, nærmere bestemt 3,4 mnd (2010 data). Dette problematiseres ikke i departementets høringsnotat. Etter kommunen har fattet vedtak om bosetting, går det i gjennomsnitt 2,3 mnd til bosetting finner sted. For enslige mindreårige utgjør tiden fra kommunen sier ja til bosetting 1,9 mnd. i snitt. Kun 16 pst av de enslige mindreårige ble bosatt innen fristen på 3 mnd i Dette er 1 Agenda Kaupang rapport nr 7139/2011: Inntekter og utgifter for kommuner som bosetter flyktninger Til saksliste 14

15 ikke akseptabelt, verken for den enkelte flyktning, for kommunene, eller for staten. KS er imidlertid forundret over at det ikke i høringsbrevet er foretatt en nærmere vurdering av hva som kan være årsakene til denne økte ventetiden. I og med at det konkrete forslaget fra departementet er å åpne for statlig tvang ved bosetning, er det nærliggende å legge til grunn at departementet mener at det er manglende vilje til bosetting i kommunene som er hovedårsaken. Dette mener KS er en gal konklusjon. Det er flere forklaringer til at bosetting av enslige mindreårige har tatt tid: Det viser seg å gå mange uker fra vedtak fattes til utsøking til en kommune. Dette fordi handlingsplanen skal ferdigstilles, det skal arrangeres et møte sammen med verge hvor vedtaket forkynnes og handlingsplanen gjenomgås før papirene sendes IMDI for vurdering. Bosetting av enslige mindreårige pågikk tidligere i et lite utvalg kommuner. Etter 2009 har bosettingsbehovet blitt femdoblet, og antall bosettingskommuner økt til langt over 100. Når nye kommuner skal fatte politisk vedtak og deretter forberede tiltak mht ansettelser og tilrettelegging, går det flere måneder. Det må legges til grunn at ved gjentakende bosetting vil dette arbeidet gå raskere. Samtidig med at gruppen har økt sterkt i antall, har staten anbefalt kommunene å bruke barnevernet ved bosetting av gruppen. I dag bosettes de fleste under barnevernets ansvar. Dette tar ekstra langt tid, da denne tjenesten er presset fra før, og det medfører mer omfattende omsorgstiltak og flere ansettelser. Det finnes flere eksempler på kommuner som har brukt ekstra lang tid på å etablere tilbud pga problemer med å få godkjennelse fra BUF-etat. Tidligere ble ca 30 % av enslige mindreårige bosatt av barnevernet. De fleste i den aktuelle gruppen er åringer, mange svært ressurssterke. Problemene som dukker opp er ofte mer av flyktningspesifikk art, og de har dermed andre typer behov enn mindreårige av norsk opprinnelse som barnevernet ellers får et ansvar for. Slik KS ser det vil problemene med sen bosetting av enslige mindreårige reduseres. Antallet enslige mindreårige går ned i 2011 og Det vil etter hvert bli ledige plasser i kommunene som har etablert tiltak for åringer. Bosettingsbehovet vil dermed sannsynligvis kunne dekkes raskere fremover. II: Om den norske bosettingsordningen fram til i dag KS vil vise til at det forslag som fremmes i høringsnotatet har mange fellestrekk med det opprinnelige forslaget fra regjeringen i St.meld. nr. 17 ( ). I høringsnotatet framstilles den endelige konklusjonen om bosettingsmodell på følgende måte: På bakgrunn av behandlingen av Stortingsmelding nr. 17 ( ) ble det satt ned en arbeidsgruppe ledet av KRD, og med deltakere fra A-etat, Arbeidsdirektoratet, UDI og KS for å utarbeide et mer detaljert forslag til en ny bosettingsordning som skulle sikre raskere bosetting. Arbeidsgruppen la fram en rapport med forslag som tydeliggjorde kommunenes ansvar for bosettingsarbeidet, og hvor KS fikk ansvar for koordinering av interkommunalt samarbeid for å sikre et tilstrekkelig antall kommuneplasser. Arbeidsgruppens forslag avvek fra ordningen som var skissert i stortingsmeldingen. Den nye ordningen skulle fortsatt være basert på avtaler og frivillighet fra kommunene, men ordningen skulle tydeliggjøre det kollektive og solidariske ansvar kommunene har. Til saksliste 15

16 KS vil påpeke at det i denne framstillingen burde kommet mer tydelig fram at den omtalte arbeidsgruppens forslag ikke kom på bakgrunn av Stortingets behandling, men snarere var en premiss for denne behandlingen. Stortingets flertall fulgte ikke opp regjeringens forslag om bosettingsmodell, men gikk inn for det alternative forslaget fra arbeidsgruppen, med følgende begrunnelse (Innst. S. nr. 197 ( ): Flertallet konstaterer at den nye strategien for bosetting i kommunene som arbeidsgruppen i Kommunal- og regionaldepartementets regi har kommet frem til, synes bedre tilpasset de målsettinger og hensyn flertallet mener er viktig å ta i bosettingsarbeidet. I arbeidsgruppens forslag, støttet av Stortinget, påtok KS seg en aktiv rolle for å bidra til tilstrekkelig antall plasser i kommunene. Betingelsen for KS rolle var at bosetting skulle være frivillig for kommunene og at rammebetingelse skulle bedres, slik at kommunene ble i stand til å bosette. Dette ble fulgt opp ved en sterk økning i integreringstilskuddet, samt bedre tilskuddsordninger fra Husbanken. VI: Forslag til endringer i dagens ordning Det vises til at tilvisning til kommunene kun skal skje når kommunene i et fylke samlet sett ikke er enige om å bosette det antallet de er anmodet om. Etter KS mening vil ikke dette løse problemet med lang ventetid. Det er ikke mangel på vedtak som gjør at personer må vente lenge i mottak. De siste årene har det vært langt flere vedtak i kommunene enn faktisk bosetting. Det synes derfor som det er den faktiske gjennomføringen av vedtakene, ikke mangel på vilje til bosetting, som er den begrensende faktor. Dette løses ikke ved bruk av tvang. Til forslaget til ny modell: Pkt. 1 skisserer samme fremgangsmåte som ved dagens ordning Pkt. 2 Fastsettelsen fra nasjonalt utvalg oversendes KS i fylket som lager forslag til fordeling på kommunene i fylket med IMDi som sekretariat. Det er ikke aktuelt for KS å overta det ansvaret IMDi har i dag om å anmode den enkelte kommune, og KS vil også presisere at forutsetningen for KS sin deltagelse i dagens modell er at bosetningen er helt og fullt basert på frivillighet for den enkelte kommune. Pkt. 3 Dersom alle kommunene i et fylke er enige i forslaget til fordeling, gjennomføres bosettingen deretter. Dersom det er uenighet om fordelingen innen et fylke, innkaller fylkesmannen i det angjeldende fylke kommunene som er blitt anmodet om å motta flyktninger til møte om saken for at kommunene i fylket skal bli enige om fordelingen. Dette kan tolkes som om alle kommuner som har fått bosettingsanmodning, først skal ta stilling til om de synes fordelingen er rettferdig. Dette kan skape unødig strid mellom kommuner. Til saksliste 16

17 Den videre behandling (ved uenighet) vil bryte med kommunenes politiske behandling av anmodningene. Det er i dag kommunestyret, og ikke en representant fra kommunen som fastsetter antallet som skal bosettes. Det er først når alle kommunene har fattet vedtak man kan se om bosetningsmålet er nådd på fylkesnivå. KS betviler at det vil være ønske i den enkelte kommune å gi en enkelt representant fullmakt til å akseptere et bosettingsantall på vegne av kommunen som avviker fra det antallet som kommunestyret har sagt ja til. En slik fullmakt til en representant vil uansett kreve en politisk prosess i de berørte kommunene, som for flere kommuners vedkommende betyr behandling i fagutvalg, formannskap og kommunestyre. Dette vil kunne forsinke bosettingsprosessen ytterligere. Pkt. 4 Dersom kommunene i et fylke ikke blir enige, avgjør fylkesmannen i fylket fordelingen. Fylkesmannen gis da rett til å tilvise flyktninger til kommunene som plikter å motta den enkelte flyktning. Dette er et klart brudd på frivilligheten i bosettingsarbeidet, og dermed for grunnlaget i KS`rolle i bosettingsmodellen. Trusselen om å få tilvist flyktninger hvis man ikke raskt nok skaffer bolig, kan bidra til at kommunene fatter vedtak om et lavere antall enn tidligere. Dette innebærer videre at dagens ordning ved at man kan øke eller minske antallet som skal bosettes på tvers av fylkesgrenser avkortes. Pkt. 5 Fylkesmannens tilvisningsrett skal bare brukes dersom staten anser det nødvendig for klare å bosette det antall flyktninger det er behov for. Som tidligere nevnt, er det ikke manglende vilje, men manglende forutsetninger for å kunne gjennomføre vedtakene, som har vært årsaken til at ventetiden i mange enkelttilfeller har vært høyere enn det gjeldende målet for bosetting. Dette løses ikke ved en tilvisning. Pkt. 6 Fylkesmannens skal søke å unngå å bruke tilvisningsretten til kommuner som kan vise til tungtveiende grunner for å reservere seg mot å ta imot flyktninger. Selv om dette forslaget er ment å skulle begrense muligheten for en vilkårlig tvangsbosetting fra statens side, vil KS likevel påpeke at dette gir en stor tolknings- og overkjøringsrett til fylkesmannen som statlig instans. Det vil være staten som definerer hva som er tungtveiende grunner, og selv når dette foreligger etter statens syn, vil det likevel være en åpning for fylkesmannen til å gjennomføre en tvangsbosetting. KS vil påpeke at dette også er hensyn som allerede tas i dagens system. IMDi er i dialog med kommunene, og har god innsikt sammen med KS i kommunenes situasjon og eventuelle behov for å reservere seg. Pkt. 8 Dersom kommunen, innen 3 mnd etter at de har mottatt oversikt over hvilke flyktninger Til saksliste 17

18 de skal bosette, ikke har skaffet bolig til disse, kan integreringstilskuddet bli avkortet i en størrelsesorden tilsvarende statens utgifter til opphold i mottak eller omsorgsentre. KS mener at det er urimelig at staten skal påtvinge kommunene en slik frist, når KS samtidig er kjent med at staten selv gjennom sine egne prosesser skaper flere måneders ventetid. KS er videre sterkt kritisk at staten skal overføre de store kostnadene de har påtatt seg ved omsorgssentre til kommunene. Generelt til pkt VI: KS vil presisere at forutsetningen for KS samarbeidsavtale med Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet om bosetting er at avtalen baseres på frivillighet for kommunesektoren og gode rammebetingelser for bosetting. VII. Økonomiske og administrative konsekvenser. I høringsnotatet hevdes det at staten vil spare inn ressurser både mht kortere tid i mottak og behov for personell til bosettingsarbeidet. Det vil imidlertid bli behov for å bygge opp kompetanse hos Fylkesmannen, noe som samlet sett svekker dette argumentet. Det vises i departementets høringsnotat til at en endret bosettingsmodell skal føre til at IMDi reduserer sin ressursbruk på bosettingsarbeid. Disse ressursene skal i stedet benyttes til både bedre veiledningsarbeid i IMDi og til å bygge kompetanse hos fylkesmennene til å kunne ivareta et økt ansvar, innenfor uendrede budsjettrammer for IMDi og fylkesmennene samlet. Med det økte konfliktnivået departementets forslag legger opp til, tviler KS på om denne forutsetningen vil holde. Kommunene vil få høyere utgifter som følge av den foreslåtte bosetningsmodellen, da de vil risikerer å måtte finne dyrere løsninger i påvente av at planlagte tilbud blir ferdigstilt. De risikerer også å miste deler av integreringstilskuddet hvis de ikke bosetter raskt nok. For noen kommuner kan det bety dyre investeringer for å tilrettelegge bosetting av et antall personer man ikke har kapasitet for. Det er videre flere eksempler på kommuner som forbereder bosetting, men som ikke får henvist personer fra IMDi. KS viser også til styrevedtaket om bosetting , som er vedlagt departementets høringsnotat. Det framgår av protokollen at 1 styremedlem i KS ikke vil avvise enhver endring av bosetningsmodellen som inneholder mulig bruk av statlig tvang. Rådmannens kommentar: Rådmannen er av den oppfatning at KS sitt høringssvar er i overensstemmelse med de synspunkter Krødsherad kommune står for. Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Krødsherad kommune gir sin tilslutning til det høringssvar som er avgitt fra Kommunens Sentralforbund i brev til departementet av Til saksliste 18

19 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: L71 Arkivsaknr.:11/331 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 OPPFØRING AV KOMMUNALE BOLIGER - TOMTEVALG. Vedlegg: Kartoversikt. Saksopplysninger: Det vises til budsjettvedtak om bygging av tilrettelagte boliger som følger: Saken legges fram for formannskap og kommunestyre til endelig vedtak. Finansiering låneopptak og tilskudd. Kommunestyre vedtar finansiering og igangsetting i egen sak. Det forutsettes at årlige netto rente- og avdragskostnader kan inndekkes med husleieinntekter. Administrasjonen har arbeidet med saken. Tilbudsinnhenting er under arbeid, og tilbudene vil foreligge innen 15. mai Saken vedr. bygging og finansiering vil etter dette bli lagt fram for formannskap og kommunestyre for endelig vedtak i juni måned. Det synes imidlertid allerede nå viktig å ta stilling til tomtevalg, dette for å kunne tilpasse boligene best mulig. Administrasjonen har vurdert saken og kommet fram til at det bør bygges to boliger på Noresund (Bjertnesfeltet) og to på Krøderen (Glesnemoen). Boligene bør bygges som vertikalboliger på en tomt i hvert område. Administrasjonen foreslår at følgende tomter stilles til rådighet. o Bjertnesfeltet tomt nr. 187/54 (benevnelse på vedlagte kartutsnitt) o Glesnemoen tomt nr.?? (uten benevnelse i vedlagte kartutsnitt) Rådmannen viser til ovenstående og foreslår at formannskapet fatter slikt vedtak: Krødsherad kommune benytter tomt 187/54 i Bjertnesfeltet og tomta mellom 14 og 16 i Glesnemoen til bygging av tilrettelagte boliger. Egen sak med endelig stillingtagen til bygging og finansiering framlegges for formannskap og kommunestyre i juni Til saksliste 19

20 Bjertnes Glesnemoen Til saksliste 20

21 MØTEBOK FORMANNSKAPET Unntatt offentlig ofl 13 Ofl 13 Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 252 Arkivsaknr.:11/315 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 STARTLÅN Til saksliste 21