Årsmelding Fellesskap. mot utenforskap

Transkript

1 Årsmelding 2017 Fellesskap mot utenforskap

2 520 barn og foreldre deltok på ferieaktiviteter med Stovner frivilligsentral Årsmelding 2017 for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Fellesskap mot utenforskap. Kirkens Bymisjon Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon kirkensbymisjon.no Foto: Torstein Ihle Grafisk utforming: Kirkens Bymisjon 2018

3 #oransjeskjerf ble strikket for et varmere samfunn Innhold Generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal: Sårbarheten har blitt større 4 Glimt fra Møt de nye eldre 16 Kirkens Bymisjon i Norge 20 Dette ser vi 22 Kirkens Bymisjon i Oslo 26 Årsregnskap og samarbeid 28 Regnbuetreff på Kampen Omsorg+ med biskop Kari Veiteberg Åpningsfest for Romano Kher Romsk kultur- og ressurssenter Årsmelding

4 Generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal: Sårbarheten har blitt større Kirkens Bymisjon har sett det lenge, men 2017 har bekreftet det, sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal: Forskjellene i menneskers liv og muligheter øker. Fortsatt finnes noen som sitter med denne gullskjea eller sølvskjea i munnen. Men økende forskjeller gjør at flere står utenfor. De har utfordringer med å komme inn på de fellesarenaene som skole, arbeidsliv eller utdanning er, sier Kirkens Bymisjons generalsekretær. Og noen mennesker i norske byer mangler grunnleggende rettigheter til et trygt sted å bo eller helsehjelp. «Forskjells-Norge» var et begrep i Både offentlig debatt og stortingsvalg ble preget av bekymring over økende sosiale og økonomiske forskjeller. Det er en bekymring Kirkens Bymisjon deler : Med knappere ressurser blir det alltid sånn at kampen om ressursene kan sette enkelte mennesker og menneskegruppers rettig heter på spill. Faren for at noen ekskluderes blir større, påpeker Firing Hvambsal. Mini-Europa på norske fortau I Kirkens Bymisjon ser de ansatte og frivillige konsekvensene i praksis. Gjennom møter på gateplan og kafeer blir statistikken til mennesker med navn og ansikter. Ofte har navnene utenlandsk opphav. I 2017 har fortauene i norske byer sett at Europa er i en økonomisk og samfunnsmessig krise, sier Firing Hvambsal. Noen av dem som krysser landegrensene har lett forgjeves etter jobb i hjemlandet. Andre har hatt opptil flere jobber, men likevel med for lav inntekt til å klare seg. De går under navnet «arbeidende fattige», en ny og voksende underklasse i Europa. Og i den situasjonen sover folk ute. De går sultne, og de jobber for knapper og glansbilder, sier generalsekretæren. Hun mener situasjonen kan sammenlignes med Norge anno 1930-tallet. Da hadde ikke vi nok poteter og arbeid til alle, og folk i Norge søkte ut. Nå har vi en situasjon som ligner, men strømmen går andre veien. Et strammere arbeidsliv Samtidig ser hun urovekkende innstramminger også på det norske arbeidsmarkedet. NAVs krav om å komme seg raskere ut i arbeid skaper store utfordringer for enkeltgrupper, mener Hvambsal. For dem som allerede står lengst unna, blir arbeid mer uoppnåelig. De får kortere og mer intense sjanser og skal ut i ordinære arbeids plasser veldig raskt, utdyper hun. Er det noen spesielle grupper som skiller seg ut? De som allerede har vært ute av arbeidslivet lenge, av ulike grunner. Det kan være for eksempel psykisk helse eller rusproblematikk. I tillegg har vi fått en både mer digitalisert og akademisert hverdag. Enkelte grupper sliter med å følge med. Barna som faller utenfor Situasjonen på arbeidsmarkedet gjør at Kirkens Bymisjon også har blitt mer bekymret for barna. Forholdene på arbeidsmarkedet handler også om foreldrenes mulighet til å lage det grunnlaget en familie er. Vi ser at flere barn vokser opp i lavinntektsfamilier, mange av dem med vedvarende lavinntekt, sier generalsekretæren. I tillegg vokser flere av dem opp i familier med én inntektskilde, påpeker hun. Om forsørgeren da mister jobben, er risikoen større for utenforskap. Sårbarheten har blitt større de siste årene. Og utenforskap kan starte i tidlig alder, sier Hvambsal. Kirkens Bymisjon har derfor bestemt seg for å ruste opp barne- og ungdomsarbeidet sitt med forebygging og tidlig innsats som sentrale stikkord. For eksempel vet vi at det er viktig for barn å ha minst én fritidsaktivitet. Men bare denne skoledagen her er det barn som sier 4 Kirkens Bymisjon i Oslo

5 Adelheid Firing Hvambsal Generalsekretær i Kirkens Bymisjon siden 1. juni Var generalsekretær i barne- og ungdomsorganisasjonen KFUK- KFUM fra 2006 før hun kom til Kirkens Bymisjon i Er utdannet psykolog, spesialist i klinisk voksenpsykologi og arbeidsog organisasjonspsykologi. Årsmelding

6 Mindre alene sammen I 2017 ble Kirkens Bymisjon tildelt TV-aksjonen for Datoen for årets aksjon er 21. oktober. Aksjonen har fått navnet «Mindre alene sammen», og går til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Målet er å skape flere nye møter som gir mennesker muligheten til å komme inn i et fellesskap. Det kan være å få en jobb å gå til, en seng å sove i eller muligheten til å spise et måltid på et av våre møtesteder. TV-aksjonen NRK er verdens største innsamlingsaksjon målt i antall frivillige og innsamlede kroner fordelt på befolkning frivillige over hele landet organiserer innsamlingen gjennom 500 kommune- og bydelskomiteer bøssebærere banker på 2,3 millioner dører. Les mer og engasjer deg på: blimed.no Generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal frykter at flere enn før opplever å stå utenfor. Hun er derfor ekstra glad for at Kirkens Bymisjon er tildelt NRKs TV-aksjon Her skal det skapes nye møteplasser for å hindre utenforskap. nei til å komme i bursdager eller å bli med på en fritidsaktivitet. Fordi de vet at de ikke kan spørre mamma eller pappa om de har råd, begrunner generalsekretæren. Livsviktige møteplasser For Kirkens Bymisjon er fellesskap den viktigste medisin mot utenforskap. Og med de utviklingstrekkene vi ser i samfunnet mener vi at det blir stadig viktigere å skape nye fellesskap. Behovet for møteplasser er om mulig enda sterkere nå enn før, sier Firing Hvambsal. 6 Kirkens Bymisjon i Oslo

7 «Med den innvandringen vi har sett de siste årene har det fremmede kommet nærmere, og med det også fremmedfrykten. Jeg synes at vi, i stedet for å snakke om menneske behov og menneskeverd og det som er bra med mangfold, har fått en ekstrem t polarisert debatt om innvandring i Norge.» Adelheid Firing Hvambsal, generalsektretær i Kirkens Bymisjon Hun er derfor glad for nyheten som Kirkens Bymisjon mottok i midten av 2017: Kirkens Bymisjon er tildelt NRKs TV-aksjon Hovedmålet for TV-aksjonen blir nettopp å skape møter mellom mennesker og bygge små og store fellesskap under slagordet «Mindre alene sammen». Forberedelsene til TV-aksjonen preget deler av Kirkens Bymisjon i store deler av Når organisasjonen nå fortsetter arbeidet som skal bygge flere møteplasser, blir ikke det bare viktig forebygging mot utenforskap, mener generalsekretæren. Men også mot fremmedfrykt. Med den innvandringen vi har sett de siste årene har det fremmede kommet nærmere, og med det også fremmedfrykten. Jeg synes at vi, i stedet for å snakke om menneske behov og menneskeverd og det som er bra med mangfold, har fått en ekstrem t polarisert debatt om innvandring i Norge, sier Firing Hvambsal. Generalsekretæren frykter at konsekvensene for enkeltmennesker blir at de erfarer enda mer diskriminering og utestengelse på kroppen. I tillegg er hun redd for at menneske verdet vil forsvinne i de større, strategiske samtalene. Det gjør det ekstra viktig å snakke fram det vi tror på i Kirkens Bymisjon, at hvert enkelt menneske har en unik verdi. Mangfold er bra, og ikke farlig. Det er ekstremt viktig å få fram, når folk enten lider og er i krise, eller når mangfoldet skremmer oss. Ideelle i framtidens Norge I 2017 har Kirkens Bymisjon også fortsatt mye av sitt langsiktige arbeid med å ruste organisasjonen for framtiden. En viktig del er hvordan organisasjonen skal svare på endrede krav fra stat og kommune. I politikk og organisasjonsliv snakker man nå om en villet bevegelse mot «kommune 3.0», en annerledes måte å tenke om samhandling innen kommunen. Kort oppsummert handler kommune 3.0 om å tilrettelegge for et mer aktivt samspill mellom kommune, borger og resten av samfunnslivet. «Samskaping» har blitt et nøkkelord. I denne utviklingen er ideell sektor tiltenkt en viktig rolle. Det er generalsekretæren i Kirkens Bymisjon glad for. Historisk er det slik at ideell sektor har vært svært tett på folks behov, og vært gode til å utvikle nye metoder for å svare på de behovene. Vi er i første linje, og ser og tenker nær brukeren. Mange av de tiltakene som ideell sektor på et eller annet tidspunkt har oppdaget eller svart på, har utviklet seg til å bli del av vårt velferdssystem. Utfordrer Kirkens Bymisjon Samtidig ser hun utfordringer som organisasjonen må være bevisst på. Vi er glad for at politikerne har sagt at de skal ha 25 prosent ideelle aktører på helse- og sosialfeltet. Men vi ser også at det kan bli knappere om ressursene for å bidra til dette framover. Nedgangen i oljeinntekter i tillegg til de internasjonale, økonomiske konjunk turene gjør sitt inntog i norsk økonomi. Dette faller sammen med en kraftig økning i andelen eldre i befolkningen. Velferdsstaten og sikkerhetsnettet for menneskene som bor her, vil settes på en kraftig prøve. I den situasjone n vil ideell sektor bli utrolig viktig. Men enten vi liker det eller ikke vil kravene til både kvalitet og effektivitet bli strammere overfor oss også, sier Firing Hvambsal. At ideell sektor vil og bør ha en naturlig plass i framtidens Norge er hun imidlertid ikke i tvil om: Det vil stadig vekk komme nye behov og utfordringer i samfunnet vårt. Utviklingsmessig sett tror jeg vi som samfunn vil tape svært mye hvis ikke ideell sektor er med på å forme det samfunnet vi vil ha. I Kirkens Bymisjon har vi en lettbeinthet og en lite byråkratisk måte å svare på behov som vi kan ta med inn i flere sammenhenger. Tekst: Vilde Blix Huseby Årsmelding

8 Glimt fra 2017 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Nyanserte debatten om tigging Brennpunkt-dokumentaren «Lykkelandet» på NRK skapte debatt våren Dokumentaren viste aktiviteten til et rumensk nettverk som drev organisert kriminalitet i Bergen, og tilsynelatende gjemte seg bak tiggekoppen. Dokumentaren utløste en debatt om fattige tilreisende og tigging. Generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal deltok i Debatten på NRK i etterkant av dokumentaren, hvor hun advarte mot general isering av fattige tilreisende. Kirkens Bymisjon engasjerte seg også aktivt i debatten om tigge forbud: Et tiggeforbud vil gi et annet gatebilde i noen dager, men utnyttingen av mennesker vil bare finne andre måter. Det vil være mer skjulte måter, og det vil ikke være bedre for samfunnet vårt, sa seniorrådgiver Børre Arnøy til NRK. Bymisjonsenteret Tøyenkirken sørget for at tilreisende rom, som selv tigger i gatene, fikk anledning til å se filmen. Den vakte sterke reaksjoner, og de som var tilstede tok sterk avstand fra nettverk som utnytter fattige, og var fortvilet over å blir oppfattet som kriminelle. 693 utenfor det ordinære arbeidslivet fikk en jobb å gå til «Brød og sirkus» og debatt om barnetrygden Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge består av tolv organisasjoner, blant annet Aleneforeldreforeningen og Wayback. Kirkens Bymisjons virksom het Batteriet er sekretariat for samarbeidsforumet. Samarbeidsforum lanserte sommeren 2017 kampanjen 1av10barn.no. Kampanjen satte fokus på de barna som vokser opp i fattigdom i Norge, og på hva politikerne kan gjøre for å bedre deres situasjon. Med etterligninger av Erna Solberg og Jonas Gahr Støre på stylter fikk kampanjen godt med oppmerksomhet under Arendalsuka. Der ble det også arrangert debatt om barnetrygden, hvor barne- og likestillingsminister Solveig Horne ble utfordret. Les mer om kampanjen på: 1av10barn.no Foto: Caroline Ellingsen 8 Kirkens Bymisjon i Oslo

9 404 fikk en trygg bolig og hjelp til å bo Nabosamarbeid gjør byen bedre for alle «Byen blir ikke bedre enn hvordan menneskene i den har det», uttalte en leder i en av bedriften e som driver byutvikling i Bjørvika. Flere eiendomsaktører er blant de 10 bedriftene som siden 2013 har inngått et strategisk samarbeid med Kirkens Bymisjon om å skape en trygger e og bedre by for alle, med utgangspunkt i utviklingen av Bjørvika. Strategiske virkemidler er finansiering, kompetanseutveksling, relasjonsbygging og medarbeider engasjement. Innsatsen er knyttet til bedriftenes kjerneområder, Kirkens Bymisjons tiltak og menneskene i området. Vi ønsker å bidra til et bymiljø med plass for alle. Da må vi gå hånd i hånd for å løse problemer og ikke bare flytte på dem, sier en direktør i et av eiendomsselskapene. I 2017 engasjerte ca. 750 av bedriftenes medarbeidere seg i samarbeidet, bl.a. gjennom kurs og aktiviteter som bidrar til økt inkludering. Økonomisk støtte bidro til at oppsøkende og forebyggende tiltak i sentrum ble styrket, og gjennom produkt- og tjenestekjøp ved våre sentrumsnære arbeidstilbud, bidro bedriftene til at ca. 150 mennesker i området fikk en jobb å gå til. Kontakt og samarbeid på tvers bidrar til at barrierer mellom grupper i samfunnet utfordres. Sammen med Kirkens Bymisjon utgjorde Avinor, Bane NOR Eiendom, Deloitte, Entra, Flytoget, Gjensidige, HAV Eiendom, HitecVision, Skanska og Sopra Steria nabosamarbeidet i Siv Løland leder brukerutvalg Kirkens Bymisjon har fått sitt brukerutvalg på rus- og psykiatrifeltet. I utvalget sitter represe ntanter fra flere store brukerorganisasjoner, sammen med blant annet ledere fra Kirkens Bymisjons institusjoner. Siv Løland, fra brukerorganisasjonen Prolar, er leder for utvalget. Utvalget skal arbeide for gode og likeverdige helsetjenester, bidra til medvirkning for pasienter og pårørende og sørge for at brukerkompetansen blir benyttet for planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenestene. Organisasjoner som deltar er Prolar, Alarm, Landsforbundet mot stoffmisbruk, RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon og Barn av rusmisbrukere (BAR) fikk behandling knyttet til rusavhengighet eller psykiske lidelser Årsmelding

10 Glimt fra 2017 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Nytt og bedre tilbud for akuttovernatting I september flyttet akuttovernattingen for bostedslø se tilreisende inn i lokaler i St. Halvardsgate. En hel etasje i det gamle bygget ble ominnredet, og akuttovernattingstilbudet flyttet fra Gamlebyen kirke til St. Halvardsgate. Her kunne Kirkens Bymisjon tilby et utvidet og bedre tilbud til de tilreisende. Nye køyesenge r i skjermede seksjoner ble montert. Det ble åpnet overnattingsmuligheter for par i lukkede rom, og nå ble også bedre sanitærmuligheter tilgjengelig med dusjer og flere toaletter. Fra å være et improvisert tilbud til cirka 50 kvinner kunne tiltaket nå tilby mer enn 80 plasser i gode senger. Den nye muligheten for par førte også til kontakt med en ny gruppe av tilreisende som ikke tidligere hadde oppsøkt akuttovernattingen. Flyttingen av tilbudet skjedde blant annet etter ønske og oppfordring fra Oslo kommune, som også bidro med økonomiske midler til utvidelsen i forbindelse med sin tiltakspakke for fattige tilreisende. Etter flyttingen til St. Halvardsgate åpner også tilbude t tidligere. Nå åpnes det for gjestene kl , og de slipper dermed å vente ute til sen kveldstid overnattinger ble registrert ved dette tilbude t i akuttovernattinger ble registr ert ved våre tiltak Gripende dokumentar om St. Halvardhjemmet Det siste året ved St. Halvardhjemmet ble det laget en dokumentarfil m om hverdagsliv og opplevelser ved det tradisjons rike sykehjemmet. Resultatet ble den prisbelønnede filmen «St. Halvardhjemmet» som hadde premiere på NRK i august Et team fra Zacapa Film fulgte hverdag og aktiviteter blant beboere og ansatte gjennom et helt år, for å dokumentere trivsel og omsorgsarbeid på huset. I løpet av opptaksåret kom avgjørelsen om at sykehjemmet skulle avvikles. En spesielle atmosfære fylte huset og filmteamet endte med et annet innhold enn de hadde tenkt seg. De fulgte beboere og ansatte tett på, helt til siste dør var lukket. Filmen ble et dokument om hva relasjoner og trivsel betyr for mennesker som har sitt siste hjem i livet på en institusjon. Jeg har aldri sett et så godt sykehjem! sa filmprodusenten Linn Therese Amundsen i forbind else med opptakene. Det er tid for å sette kvalitet på dags orden. Denne filmen vise r at et sykehjem kan være et godt og trygt hjem helt inn i døden, sa rådgiver Gudmund Fosse ved premieren. Filmen vant prisen Gullruten for beste norske TV-dokumentar i Filmen kan ses på tv.nrk.no eldre benyttet seg av sykehjem, dagtilbud og andre tiltak Det var mange rørende avskjeder da St. Halvardhjemmet stengte, og beboerne flyttet til nye adresser. 10 Kirkens Bymisjon i Oslo

11 Kari Veiteberg Oslos nye biskop Kari Veiteberg ble vigslet til Oslos første kvinnelige bisko p 17. desember. Hun kom fra jobben som prest ved Bymisjonssenteret Tøyenkirken. Til Magasinet BY i desember fortalte hun om sitt engasje ment: Det jeg sier er at jeg skal følge Jesus. Kirken er ikke et museum. For meg er det å være kristen forpliktende hvis man går gjennom evangelien e. Evangeliet skal sette folk fri. Når menneskeverdet blir tråkka på, må man si fra. Og det blir det, ofte. Les intervjuet med Kari Veiteberg på: kirkensbymisjon.no/kari-veiteberg Regnbuetreff på Kampen Omsorg+ To ganger i måneden møtes skeive seniorer på regnbuetreff arrangert av FRI Oslo og Akershus i samarbeid med Kirkens Bymisjon. Leder i FRI Oslo, Hans Heen Sikkeland, er fornøyd med å ha skapt et tilbud som treffer: Antallet som møter opp er den beste tilbakemeldingen vi får. Folk hadde ikke møtt opp to ganger i måneden om det ikke hadde betydd noe for dem, sier han. Emil Flaten Gansmo (82) er en del av første generasjons pensjonist er som har levd åpent som homofile. Han bor på Kampen Omsorg+, noe som betyr at han bare kan ta heisen to etasjer ned for å være med på regnbuetreffene. Det er så enkelt. Jeg er med hver gang, forteller Gansmo. I desember ble det arrangert Juletreff på Kampen Omsorg+. Der deltok også Kari Veiteberg, som noen dager senere ble innsat t som biskop i Oslo. Les mer på: kirkensbymisjon.no/regnbuetreff 1342 barn og unge fikk gode ferieminner på Camp Hudøy Unge frivillige og ferie for alle 9612 barn og unge deltok På Stovner fortsetter utvikli ngen av ferietilbud for alle i fritidsaktiviteter med unge frivillige som viktige drivkrefter. Prosjektet «Familieferie på Stovner» har utviklet seg gjennom tre år, og i vinter kom både rapport og film fra erfaringe ne. Flere hundre deltakere har fått gode ferieopplevelser. Sparebankstiftelsen har også lagt merke til utviklings arbeidet i Groruddalen, og ga prosjektet to millioner kroner til videre føring. 520 barn og foreldre deltok på ferieaktiviteter med Stovner frivilligsentral i fjor! Årsmelding

12 Glimt fra 2017 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo 610 hurtigtester for hiv ble utført ved Aksept i 2017 Hiv-test på minuttet Kirkens Bymisjon har etablert et gratis og anonymt hurtig testtilbud for mulig hiv-smitte. Testen tar et minutt og utføres med et stikk i fingeren. Minuttest er et samtale - og helsetilbud for alle, og skal være tilrettelagt for migranter med sårbarhet for hiv. Tilbudet åpnet i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Migranter er særlig sårbare, og fortjener gode midler til å ivareta sin seksuelle helse, sa Kirkens Bymisjons generalsekretær ved åpningen. Enkelte er like mye utsatt for smitte som de var i hjemlandet. Slik trenger det ikke å være. Vi ønsker at Minuttest skal gjøre det naturlig og enkelt å komme til testen, og at vi kan senke terskelen for kunnskap og samtale om hiv, sier prosjektleder Thea Indahl Mæhlum. I tilllegg ble det også gjort oppsøkende forebyggingsarbeid. «Kondompostkasser» med gratis kondomer ble satt opp på utesteder, og asylmottak er oppsøkt med tilbu d om hurtigtest og helseinformasjon. Minuttest er tilpasset alle som av en eller annen grunn ikke tester seg hos egen lege. Nordmenn på reise er også en utsatt gruppe. En stor andel av norske menn som er smittet, har fått viruset på reise i utlandet. Les mer på: minuttest.no 8182 fikk juridisk hjelp, helsehjelp og veiledning Brosteinprisen til «De skamløse jentene» Kirkens Bymisjon tildelte Brosteinprisen for 2017 til de tre unge kvinnene Nancy Herz, Amina Bile og Sofia Srour som har skapt bevegelsen «De skamløse jentene». Vi vet de bygger håp. Vi trenger kraften i deres engasjement, og tror det kan bidra til økt mangfold og inkludering i et livssynsåpent samfunn, sa generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal om tildelingen. Herz og Srour var tilstede under prisutdelingen. De kalte det «en stor anerkjennelse» å få Brosteinprisen: Det viser at vi har nådd ut med budskapet vårt om at sosial kontroll rammer bredt. Og at det skjer på tvers av kulturer, på tvers av trossamfunn. Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke for den innsatsen Kirkens Bymisjon gjør når dere belyser at dette er et fenomen som ikke bare rammer jenter som ser ut som oss, sa Nancy Herz under prisutdelingen. Les mer på: kirkensbymisjon.no/brosteinprisen Kirkens Bymisjon i Oslo

13 2041 MILJØMERKET Merkur Grafisk AS måltider med Byfrokost besøk ved våre kafeer og møtesteder måltider ble servert fattige og hjemløse tilreisende. Det store tallet ble rundet ved Byfrokost på Bymisjonssenteret i Oslo mars Antall frokoster er registrert siden oppstarten i Byfrokost er et gratis varmt måltid servert på formiddagen, lørdag mandag de fleste helger i året. Behovet har vært sterkt økende. Bare i februar i 2017 var 1000 tilreisende og hjemløse innom. I tillegg til mat trenger mange hvile, fellesskap og veiledning. Gjestene kommer fra store deler av Europa, og også fra land utenfor EU. Vi er glade og takknemlige for alle disse måltidene og møtene, og det er imponerende å se pågangsmotet til gjestene. Men det er også et stort alvor i at mennesker i Norge mangler mat, sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal. Byfrokost fortsatte med å servere ca måltider hver helg gjennom året. Måltidene er gitt av samarbeidspartneren NorgesGruppen. Seniorpris til «Dette er mitt liv» Oslo kommunes seniorpris for beste aldersvennlige tiltak i 2017 gikk til prosjektet «Dette er mitt liv». Prosjektet sørge r for at ungdom og eldre møtes over tid og samarbeider om en minnebok fra den eldres liv. «Dette er mitt liv» har vært samarbeidsprosjekter i flere nærmiljøer i Oslo, knyttet til sykehjem og eldreboliger i Kirkens Bymisjon. Ungdom fra nabo skolene har besøkt enkeltpersoner blant de eldre, og sørget for at de har fått sin minnebok med bilder og tekster fra et langt liv. Arbeidet har skjedd over tid, og har ført til varig kontakt på tvers av generasjoner. Prosjektet er en enkel og vakker måte å styrke eldres verdighet på, samtidig som unge får verdifull kunnskap om hva det er å være gammel. Dette bidrar til en varmere by og bryter grenser og ensomhet, sa sosial byråd Inga Marthe Thorkildsen ved pristildelingen. Kirkens Bymisjon mottok flere priser i Blant vinnerne er: Barnas jurist, hos Gatejuristen fikk Jusstudentenes Menneskerettighetspris. «Dette er mitt liv»-prosjektet ved flere av våre sykehjem fikk «Seniorprisen» fra Oslo kommune. De frivillige i Kirkens SOS fikk «Årets frivilligpris» fra Frivillighet Norge. Deltakere ved Stovner frivilligsentral fikk prisen «Årets unge ildsjeler» fra Bydel Stovner. Filmen «St. Halvardshjemmet» fikk Gullruten for beste TV-dokumentar i TV-aksjonen 2018: «Mindre alene sammen» I juni 2017 kom beskjeden: TV-aksjonen 2018 ble tildelt Kirkens Bymisjon, og skal gå til å skape nye møtesteder og fellesskap. Dette vil være en TV-aksjon som støtter de svakeste og de som blir stående utenfor i samfunnet vårt. Dette gjelder blant andre de som er fattige og de som mangler et sted å bo, sa Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen til nrk.no. Med TV-aksjonen skal Kirkens Bymisjon skape møte r mellom mennesker. Kirkens Bymisjon skal tilby det mange tar for gitt, men som stadig flere opplever å ikke ha: den varme senga, en jobb eller fritidsaktivitet å gå til, et felles skap rundt middagsbordet eller nye og trygge bekjentskap er. Vi skal gi flere mennesker et sårt trengt og livsviktig fellesskap. Årets TV-aksjon er en aksjon både for enkelt mennesker og for det samfunnet vi ønsker å være, forteller generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal. Les mer om TV-aksjonen og om hvordan du kan engasjere deg på: KJÆRE TV-AKSJONSKOMITÉ, LYKKE TIL MED Å LAGE TIDENES BESTE TV-AKSJON I DIN KOMMUNE! 2133 frivillige bidrar til vårt arbeid i Oslo 7 v i o e n o n r i a n g n 6 k u - b l m e. Årsmelding

14 Glimt fra 2017 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Kultursenter for norsk rom Det lenge etterlengtede kultursenteret for norske rom er blitt virkelighet gjennom samarbeid med Kirkens Bymisjon. Senteret er virkelig gjøringen av en gammel drøm for det norske sigøynermiljøet, og en prosjektstab har arbeidet siden 2016 med å organisere tilbudet. Romano Kher ble høylydt åpnet med en frodig fest i Gamlebyen kirke, og er nå åpent for ulike aktiviteter og arrangementer både for norsk rom og for nordmenn som ønsker å bli bedre kjent med den tradisjonsrike romkulturen. Dette er kulturhuset min bestefar drømte om da han kom til Norge i i 1957, sier Natalina Jansen som sitter i Det romske rådet. Bakgrunnen for at senteret er utviklet er statsminister Erna Solbergs unnskyldning i 2015, for den norske stats diskriminering av romfolk. Senteret er et resultat av oppreisningsarbeidet, finansiert over statsbudsjettet. Kirkens Bymisjon takker for tilliten dere har vist i samarbeidet om senteret. Vi tror på dere! Vi trenger ikke lenger å høre på de som sier «det går ikke». Nå er vi her og vi gleder oss til det vi skal få til sammen, sa Kai-Rune Myhrer, Kirkens Bymisjons koordinato r for prosjektet, til sine samarbeids partnere ved åpningen. Gave med mening Høsten 2017 ble Kirkens Bymisjons nye visuelle identitet lanser t, og samtidig kom nye nettsider og nettbutikk. Fra lanseringen av nettbutikken 1. november og frem til 31. desember ble det solgt 4686 produkter alle håndlagde på våre arbeids tiltak. For første gang kan du nå kjøpe varer fra Kirkens Bymisjons verksteder i hele landet på et sted. Ved å kjøpe våre produkter støtter du Kirkens Bymisjons arbeid og bidrar til å skape arbeidsplasser til mennesker som av ulike grunner står utenfor det ordinære arbeidslivet. Les mer og sjekk ut våre produkter på: kirkensbymisjon.no/nettbutikk 1400 glassengler ble solgt i nettbutikken i 2017 Følg Romano Kher på facebook: facebook.com/romanokher.no 14 Kirkens Bymisjon i Oslo

15 999 barn og unge fikk omsorg, oppfølging, eller behandling Gled en som gruer seg til jul Stort engasjement Skjerfdugnaden resulterte i 2017 til hjemmestrikkede skjerf. Skjerfene strikkes for et varmere samfunn, og mange av skjerfene ble delt ut på Årets varmeste dag 1. november. Vi kaller det oransje skjerfet for Norges varmeste skjerf. Vi ønsker et varmt og inkluderende samfunn i en førjulstid som er tung for mange. Når du tar på deg det oransje skjerfet blir du ikke bare fysisk varm, men du signaliserer også at du er for et varmere samfunn, sa generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal. Årets varmeste dag var også starten på juleaksjonen «Gled en som gruer seg til jul». Over mennesker bidro med middager og gode steder å spise for mennesker i gatemiljøene i løpet av juleaksjonen. Statsministeren på hagekonsert Statsminister Erna Solberg var blant gjestene ved årets hagekonsert ved Aksept senter for alle berørt av hiv. Senteret markerte sitt 30-årsjubileum, og den årlige konserten samlet mer enn 1000 festdeltakere med en rekke toppartister på verandascenen. Det trengs fortsatt omsorg, kunnskap og noen å snakke med for de som er berørt av hiv. Det gjør Aksept, og jeg er glad for å få være med på å feire det, sa statsministeren. Sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen var også til stede, og takket for at «Kirkens Bymisjon tok ansvar den gangen ingen andre gjorde det, i 1987, da hiv ble kalt homsepesten og frykt og uvitenhet rådet langt inn i helsevesenet». Statsministeren var også på besøk ved Engelsborg ressurssenter sommeren Her fikk statsministeren gode erfaringsinnspill fra Pårørendeskolen og hørte om hvor viktig det er at pårørende til demenspasietenter får hjelp til å stå i krevende situasjoner personer ga en økonomisk gave til vårt arbeid Årsmelding

16 Møt de nye eldre Fra Magasinet BY # Hva jeg hadde gjort hvis jeg ikke var her? Nei, da hadde jeg sittet hjemme foran tv-en, sier Sven Martin Aase og smiler. Han er et godt eksempel på framtidens eldre, slik myndighetene ser på dem: De skal leve lenger og bedre men hjemme hos seg selv. Og verken bli gjemt eller glemt. Så høres det kanskje litt kaldt og upersonlig ut når vi refererer til ansiktsløse politikeres definisjon av en stor gruppe mennesker. Men på Engelsborg ressurssenter får man et inntrykk av hvordan det fungerer i praksis. Og her er det både varme og medmenneskelighet. Alt sammen Men først og fremst er det eldre mennesker i aktivitet. Noen stille funderende over et sjakkbrett. Andre heftig pesende i trimrommet. Noen med flatt og vått hår etter en tur i bassenget. Andre med høyt og tørt hår etter en time hos frisøren. Eller, som Sven Martin, opptatt med å hjelpe til så alle aktivitetene på senteret går etter planen. Jeg jobber med følgetjenesten, forteller Sven Martin. Han er både frivillig og bruker. Ressurssenteret er først og fremst for dem som bor hjemme, men som både trenger og ønsker et sted de kan oppsøke. For å benytte seg av fasilitetene eller kanskje hjelpe til som frivillig. Eller rett og slett bare ha det sosialt. Eller best av alt: Alt sammen. Sven Martin administrerer dagens oppdrag i følgetjenesten. Noen trenger kanskje å følges til tannlegen. Eller de skal hente medisiner. Eller de skal ned på ressurssenteret. Eller handle. Da sender jeg sms til en samlet gruppe frivillige og spør om noen har mulighet. Det løser seg alltid. Så dobbeltsjekker jeg opplysninger og adresser, så alt er i orden, sier Sven Martin. Han forteller om en dame som var så bekym ret for å gå ut alene. Etter tre uker med følgetjeneste er hun nå trygg på veien og fikser turen fint selv. Oppfølging og trygghet Sven Martin fikk en tarmsykdom som gjorde ham ufør. Han har også diabetes. Knyttet opp mot «Velferdsteknologien» og «Responssenteret» sikrer han seg både daglig oppfølging av det helsemessige og, ikke minst, en trygghet resten av døgnet når han er hjemme i sin egen leilighet. Hver dag måler Sven Martin blodsukker og temperatur selv. En gang i uken måler han blodtrykk og veier seg. Apparatene er koblet til ipaden, og verdiene sendes direkte til «Velferdsteknologien». Er det noen uregelmessigheter, enten ved selve verdiene eller at resultatene rett og slett uteblir fra brukerne en dag, så kobles «Responssenteret» inn. I helgene blir uansett brukerne oppringt både lørdag og søndag. Det var en gang jeg ikke svarte, jeg hadde fått store problemer med nyrene. Da kom de. Og jeg måtte på sykehus, forteller Sven Martin. Han stortrives med tilværelsen. Han kan bo hjemme, hjelpe til på senteret, være i aktivitet, spise middag der, trene og prate. Og gå hjem til sitt. Og komme tilbake. Denne plassen er veldig bra. Flotte lokaler, nok plass og gode ledere. Vi brukerne blir tatt godt vare på, fastslår han. Forebygging er nøkkelordet Kjetil Sandsengen smiler fornøyd. Han er daglig leder ved senteret, og administrerer en gjeng ansatte og frivillige som sammen dekker langt flere behov enn de tradisjonelle seniorsentrene. Forebygging er et nøkkelord. Av helse. Av trygghet. Av praktiske utfordringer i en hverdag i eget hjem. Og da starter man med de friske. De som fortsatt bor hjemme, og som ikke har planer om annet. Ikke ennå. Vi kaller dem inn til en uformell samtale, hvis de vil. Problemstillingen er ikke hva de trenger i dag, men kanskje om fem år. Trenger de heis? Vurderer de ny bolig, ønsker de å ha med seg noen på visning? Trenger de et apparat som måler blodsukkeret? Vi 16 Kirkens Bymisjon i Oslo

17 Magasinet BY I 2017 ble bladet Bymisjon, utgitt av Kirkens Bymisjon, relansert som Magasinet BY. Det var tre utgivelser av magasine t i 2017, i et samarbeid mellom stiftels en i Oslo og Østfold. Artikkelen om de nye eldre ble først publisert i BY # Fint følge: Sven Martin Aase (64) jobber med følgetjenesten, mens Anne-Mari Lindgreen (84) koser seg med litt forefallende arbeid i administrasjonen. Årsmelding

18 Positiv synergi: Det handler først og fremst om å gi et dagtilbud for hjemmeboende eldre, og å få de i aktivitet. Noen funderende over et sjakkbrett, andre pesende i trimrommet. Noen våte i hår etter en svømmetur, og mens enkelte er opptatt av å hjelpe andre. Tilbudene er mange, med blant annet helsestasjon for eldre. prater om hvor godt rustet de er. Det er uansett viktig at de vet hvor de skal henvende seg, sier Sandsengen, som forteller at senteret har rundt 40 prosent oppmøte til disse samtalene. Det er ganske bra, tatt i betraktning at det er en samtale mange føler de ikke har behov for, mener han. Senteret har 15 ansatte. Sosionomer og sykepleier, kulturleder og frivillighetsleder, frisører og fotterapeut, for å nevne noen. I tillegg til de frivillige selvsagt. I løpet av et år legger over 100 av dem ned en innsats i lokalene. I kafeen, i resepsjonen og på kontoret. Ved å reparere klær, gjøre forefallende vaktmesterarbeid eller være leder for allsang eller kurs. Eller, som Sven Martin Aase, jobbe i følgetjenesten. Vi ønsker at alle skal bidra med noe positivt. Det skal være en positiv synergi, med fokus på forebygging, ikke sykdom. Vi skal være noe mer enn det tradisjonelle seniorsenteret med bløtkaka, sier Sandsengen, som fort kan møte et hundretalls brukere i løpet av en dag. Nye satsingsområder Han forteller hvordan blandingsøkonomien driver senteret framover. Her er det midler fra bydel og stiftelse og etat og legat og privat. Senteret har også fått overført flere viktige kommunale tjenester, og etablerte blant annet Oslos første helsestasjon for eldre i Det er flere nye satsingsområder, dette er et veldig spennende sted å jobbe. Og Grüner løkka er en fantastisk bydel å samarbeide med, fastslår han. Sandsengen kan sikkert holde en inspirerende monolog på flere minutter om alt ressurssenteret har å tilby de eldre. Men alt spinner rundt det samme: Hvordan de eldre skal få best mulig helse, både fysisk og mentalt. Ved å trene, ved å engasjere seg eller bare møte opp og snakke med andre, sier Sandsengen. Tekst: Øivind A. Monn-Iversen Engelsborg ressurssenter Kirkens Bymisjon driver Engelsbo rg ressurssenter. Det er et senter for aktivitet, fellesskap og utviklingsarbeid innenfor eldresektoren. På Engelsborg tilbyr de sosionomtjeneste og oppsøkende arbei d blant eldre, informasjon og koordinering av tiltak, og kultur arbeid, frivilligarbeid, kaféog servicet ilbud og trening. 18 Kirkens Bymisjon i Oslo

19 Generasjonsmøter på Løkka+ Et nytt aktivitetssenter er etablert i Kirkens Bymisjons lokaler på Grünerløkka. Gjennom året ble den nye møteplassen Løkka+ utviklet: En helsefremmende møteplass for yngre seniorer. Aktivitetstilbudet er rettet mot seniorer, men er også tenkt som en møteplass mellom generasjoner, der folk med like interesser kan møtes på tvers av aldersgruppene. Her skal det finnes det tilbud som daglig fysisk trening, helsestasjon for eldre, avstandsoppfølging mellom hjem og helse sentral, veiledning i databruk, mobiltelefontips, språkgruppe for minoritetskvinner, samt kurstilbud i bl.a. kosthold og depresjonsmestring. De som har egne aktiviteter å foreslå kan få leie rom og nøkkel og sette i gang! Løkka+ er et tett samarbeid mellom Grünerløkka Bydel og Kirkens Bymisjon. Her skal folk kunne bruke ressursene og dyrke interesser og kontakter før alderen gjør hverdagen vanskelig og kritisk, sier daglig leder ved Engelsborg ressurssenter, Kjetil Sandsengen Byrådsleder Raymond Johansen overrakte kroner til Løkka+ ved åpningen. Han roste samarbeidet med Kirkens Bymisjon og den frivillige innsatsen. Møter og aktiviteter på tvers av generasjonene er tema i flere av Kirkens Bymisjons virksomheter på seniorfeltet. Ved St. Hanshaugen seniorsenter ble det laget film om leksehjelp til enslige mindre årige asylsøkere. Modeller for generasjonsmøter og aktivitet er under utvikling ved bl.a. Kampen Omsorg+ og Skovheim Allsenter. Årsmelding

20 Kirkens Bymisjon i Norge 35 Antall byer og tettsteder som Kirkens Bymisjon er tilstede i rundt om i landet. 200 Antall tiltak fordelt på våre tolv stiftelser. Bodø Tromsø Ålesund Trondheim Møre Holmestrand Sandefjord Tønsberg Hønefoss Kongsberg Haugesund Odda Randaberg Sandnes Sola Stavanger Stord Sveio Tysvær Bergen Rogaland Kristiansand Oslo Drammen Østfold Vestfold Aust-Agder og Telemark Brummundal Larkollen Lillehammer Lillestrøm Svinndal i Våler Arendal Kragerø Porsgrunn Eidsberg Fredrikstad Halden Moss Sarpsborg 20 Kirkens Bymisjon i Oslo

21 «Målet må være at du kan besøke Kirkens Bymisjon i alle Norges byer, og kjenne deg igjen.» Daglig leder, Kirkens Bymisjon 1770 Antall ansatte i heltid- eller deltidsstillinger ved alle Kirkens Bymisjons stiftelser Antall frivillige som bidrar med tid og kunnskaper inn i vårt arbeid. 1,4 mrd. er samlet omsetning for alle våre 12 stiftelsene per februar 2018 Kirkens Bymisjons rolle i Norge I over 160 år har Kirkens Bymisjon eksistert i Oslo, og jobbet for de som på ulike måter har opplevd å stå utenfor viktige fellesskap. I 1988 ble stiftelsen i Tromsø etablert, og frem til Møre ble etablert i 2013 kom det totalt 11 Kirkens Bymisjonsstiftelser i tillegg til Oslo. Kirkens Bymisjon har i dag arbeid i 35 byer/tettsteder. Stiftelsene har en samlet omsetning på ca. 1,4 milliarder og er formelt sammensluttet i et nasjonalt organ som ledes av Kirkens Bymisjon i Oslo. I 2017 har det vært videreført og implementert anbefalinger fra et pågående organisasjonsutviklingsprosjektet for Kirkens Bymisjon i Oslo. Tilsvarende har alle 12 stiftelsene av Kirkens Bymisjon i Norge arbeidet videre med organisasjonsutvikling for Kirkens Bymisjon i Norge. Organisasjonsutviklingsprosjektet Delprosjekt 3: Kirkens Bymisjon i Norge Årsmelding

22 Avdeling 1, for barn, unge og familier Avdelingsdirektør Janne Olise Raanes: Tåler ikke at flere barn opplever fattigdom Vi kan ikke lenger tåle at flere og flere barn i Norge opplever fattigdom. Årsaken til at tallet på familiefattigdom stiger er at vi tillater at kurven går feil vei. Det er en skummel samfunnsutvikling. Fattigdom skaper nye sosiale utfordringer. Nye tall viser at barn i Norge lever i familier med varig lavinntekt, som isolerer dem fra aktiviteter og sosialt fellesskap. Tallene øker år for år. Direktør for avdelingen for barn, unge og familier i Kirkens Bymisjon i Oslo, Janne Olise Raanes, mener dette er den største strukturelle utfordringen for norsk barndom. Hun utfordrer politikere: Flere regjeringer har arbeidet for å dempe fattigdom, men alt handler om å lindre. Man klarer ikke å bremse utviklingen. Det er ikke vilje til en politikk som virkelig løfter lavinntektsfamiliene. Hva kan gjøres? Et viktig virkemiddel kan være å heve barnetrygden, som ikke er justert på ca. 20 år. Folk må få anledning til å forsørge seg selv og barna sine! Det tar flere år for en voksen å få en utdanning og kanskje en jobb med bedre inntekt. I mens lever barna i utenforskap og lider under å være blant de få som ikke har det som trengs. Denne utviklingen må snus! Hvordan arbeider Kirkens Bymisjon blant lavinntektsfamilier? «Skattkammeret» er et eksempel på et tiltak som nå sprer seg rundt i landet. Her kan barn og unge som ikke finner sin plass i organisert fritidsaktivitet, få låne gratis og godt utstyr, bli invitert med på aktiviteter og få oversikt over muligheter i nærmiljøet. Vi håper å etablere flere Skattkammeret med inntekter fra årets TV-aksjon, som bla handler om å inkludere barn og unge i samfunnet, sier Raanes Kirkens Bymisjon vil både drive praktiske inkluderende tiltak blant barn og unge, og i debatten om fattige familier vil vi være med å påvirke til en politisk endring, sier hun. 22 Kirkens Bymisjon i Oslo

23 Avdeling 2, for arbeidstiltak, gatenære tilbud og migrasjon Avdelingsdirektør Per Morten Clausen: Arbeid med mestring trenger tid Arbeid og deltakelse i et fellesskap gir alle en viktig opplevelse av mestring. Det gjelder også for folk som står utenfor det ordinære arbeidslivet. De nye tiltaksendringene fra Nav må bli mer nyanserte for å møte de mest sårbare med arbeidsmuligheter. Per Morten Clausen er direktør for avdelingen i Kirkens Bymisjon som bla har ansvar for arbeidstiltak, aktivitet og oppfølging. Hans erfaring er at endringene i Navs ordninger for yrkeshemmede krever for rask formidling ut i ordinært arbeid. Dette gjelder særlig i grupper med rus- og psykiatriutfordringer. Folk fra minoritetsmiljøene har heller ikke alltid forutsetninger for hurtige overganger til norsk arbeidsliv. Det er et godt mål å legge opp til ordinært arbeid etter noen måneder i arbeidstrening, men dette fungerer ikke for alle. Vi ser at mange trenger mer og tettere oppfølging i skjermede omgivelser før de kan komme ut i arbeid. Dette er folk som gjerne vil bidra i arbeid og samfunnsliv, og som trenger dyktiggjøring og mestringsfølelse. Men på grunn av sin sårbare situasjon faller de mellom stoler. For strenge krav om ordinært arbeid vil lett skape nye opplevelser av tap, sier han. Hvordan arbeider Kirkens Bymisjon blant de mest utsatte på arbeidsfeltet? Som ideell organisasjon har vi en stor bredde av arbeidstilbud. Dette vil vi styrke med midlene fra TV-aksjonen til høsten! Våre lavterskeltiltak kan gi praktiske arbeids oppgaver med lønn på dagen for folk utenfor vanlig arbeidspraksis. Et annet eksempe l er brukthandelen «Sydspissen» som gir en reell mulighet til langvarig arbeidserfaring og endring for personer som lett faller utenfor andre ordninger. Vi har bedre muligheter til oppfølging enn mange ordinære bedrifter. Samfunnet trenger flere modeller for mennesk er som kan få et handlingsrom ut fra sine egne forutsetninger. Dette utvikler vi gjerne sammen med kommuner og bydeler. Vi er bekymret for innsnevringen av «verktøykassa» som tilbys nå for å hjelpe folk ut i arbei d, sier han. Årsmelding

24 Avdeling 3, for eldreomsorg og boligtiltak Avdelingsdirektør Gudmund Fosse: Medspillere for nærmiljøet Seniorsentre må ruste seg til å tilby mer enn kaffepraten. Når flere eldre skal bo hjemme lenger, trengs det tilhørighet og helsetilbud. Kirkens Bymisjon arbeider for å gjøre nærmiljøer til medspillere i eldrearbeidet. Avdelingsdirektør Gudmund Fosse leder avdelingen for hjemtilbud og nærmiljø, og peker på utviklingen med at flere blir boende hjemme i høy alder som en stor utfordring for eldrearbeidet. Det er både sosial utvikling og en bevisst politisk satsing, at flere skal bo hjemme lengst mulig. Institusjonstilbud skal være for de som ikke kan klare seg lenger i eget hjem. Risikoen for isolasjon, ensomhet, og sviktende helse vil være betydelig for mange som bor lenger hjemme. Hva er din utfordring når myndighetene har mål om flere lengst mulig hjemme? Det blir viktigere enn noen gang med oppsøkende og forebyggende nærmiljøarbeid. Vi ser at mange trenger kontakt med andre for å holde på livskvaliteten. Det må satses mer enn før på kosthold, treningstilbud, bruk av de eldres egne ressurser og opplæring i nye tekniske hjelpemidler. Mange eldre er i ferd med å bli «digitale analfabeter». Det skaper økt isolasjon. «Helsestasjon for eldre» er et viktig tilbud. Hvis «lengst mulig hjemme, best mulig» skal bli virkelig, må tilstrekk elig med ressurser brukes på forebygging. Vi ser også at det blir nødvendig med flere dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Den første fasen er en spesielt sårbar tid for både den syke og de pårørende, derfor er tilbud om hjelp svært avgjøren de for et best mulig forløp. Hvorfor legger Kirkens Bymisjon vekt på nærmiljøarbeid? Tilhørighet er grunnleggende og livsviktig, og mange har ressurser som de fortsatt har stort behov for å bidra med. Det nye «Løkka+» er en god modell. Sammen med bydel Grünerløkka har vi utviklet et aktivitetssenter som både har treningsmuligheter, helsetilbud, generasjonsmøter og kurstilbud. Ved våre sykehjem arbeider vi for at institusjonen ikke skal være en fremmed ghetto i nabolaget, men en medspiller for nærmiljøet. 24 Kirkens Bymisjon i Oslo

25 Avdeling 4, for rusbehandling og psykisk helsevern Avdelingsdirektør Hildegunn Dømbe Hermansen: Rusavhengige trenger behandling ikke straff Kirkens Bymisjon heier på holdningsendringen som er på vei: Det er ikke kriminelt å være rusavhengig det er et helseproblem. Nye modeller for oppfølging på rusfeltet er nødvendig. Hildegunn Dømbe Hermansen leder avdelingen med ansvar for rustiltak og psykisk helsevern i Kirkens Bymisjon. Hun applauderer utviklingen som både myndigheter, fagmiljø og rusavhengige nå har forventinger til: Et utvalg nylig nedsatt av regjeringen skal foreslå en modell for gjennomføring av en rusreform i Norge, som flytter reaksjoner på rusmiddelbruk fra justisområdet til helsesektoren. Dette utfordrer oss alle! Vi trenger en holdningsendring til rusavhengige. Rusavhengige har helseutfordringer og de må få oppfølging som møter dette. Det innebærer en humanisering, ikke en legalisering av tilgang på rusmidler. Det er viktig at vi nå får utviklet en modell for et tjenestetilbud som fungerer for den enkelte, sier hun. Kirkens Bymisjon vil delta i høringsarbeidet til den nye reformen. Kirkens Bymisjon er en stor aktør på rusfeltet. I Oslo er organisasjonen en av de få som driver akutt spesialisttjeneste på gateplan, der pasienter fra rusmiljøene får helsetilbud uten henvisning. Behandlingstilbud på oppdrag fra staten, og boligsosialt arbeid i samarbeid med Oslo kommune er viktige dele r av virksomheten. Medvirkning fra brukere og pasienter er viktig! I det sentrale brukerutvalget vårt møtes representanter fra flere brukerorganisasjoner, og bl.a våre egne institusjonsledere. Det er også egne brukerutvalg på institusjonene. Brukerne skal høres!, sier hun. Tekster: Per Frogner Årsmelding

26 Kirkens Bymisjon i Oslo Kirkens Bymisjon i Oslo Generalsekretær med sekretariat Adelheid F. Hvambsal Avdeling 1 Janne Raanes Avdeling 2 Per Morten Clausen Våre virksomheter for barn, unge og familier: Kirkens Bymisjons barnevernstiltak Kirkens S.O.S Myrsnipa Robust Skovheim barnehage St. Hanshaugen frivilligsentral, inkl. Skattkammeret Stovner frivilligsentral Ullern frivilligsentral Camp Hudøy Våre virksomheter innen arbeidsti ltak, gatenære tilbud og migrasjon: Aksept Batteriet Kirkens Bymisjon i Lillestrøm Bymisjonssenteret Tøyenkirken Gatejuristen Helsesenteret for papirløse migran ter Louisesgate 30 Møtestedet Oslo Nadheim Primærmedisinsk verksted Aktivitetshuset Prindsen, inkl. Spenn Romsk kultur- og ressurssenter Safir frivilligsentral Paahjul AS Unikum AS 26 Kirkens Bymisjon i Oslo

27 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Kirkens Bymisjon Oslo er en diakona l stiftelse som ble grunnlagt i Kristiania i Kirkens Bymisjon arbeider i dag i 35 byer gjennom 12 stiftelser, hvor stiftelsen i Oslo har et nasjonalt ansva r gjennom Fellesrådet for Kirkens Bymisjon i Norge. Kirkens Bymisjon i Oslo har i dag ca fast ansatte medarbeidere i hel- og deltids stillinger, og 2133 anta ll frivillige. Disse er knyttet til mer enn 45 tiltak og institusjo ner. Styret 2017 Anne Sigrid Hamran, leder Hans Peder Hvide Bang, nestleder Gøril Bjørkan Olav Molven Inger Anne Naterstad Knut Riksen Frode Grøstad Mette Skjeppestad Lars Henning Wold Avdeling 3 Gudmund Fosse Avdeling 4 Hildegunn Dømbe Hermansen Våre virksomheter innen eldreomso rg og boligtiltak: Ammerudhjemmet bo- og kultursenter Bekkelagshjemmet ByBo Engelsborg ressurssenter for eldre og pårørende Kampen omsorg+ Skovheim allsenter Sofienberghjemmet St. Hanshaugen seniorsenter Vålerengahjemmet bo- og kultursenter Våre virksomheter innen rusbeha ndling og psykisk helsever n: 24sju A-senteret Kirkens Bymisjon Enga Holmen Larkollen ungdomspsykiatriske behandlingshjem Origosenteret Veslelien Årsmelding

28 Inntekter og anskaffelser Anskaffede midler Totalt: 1152,3 MNOK 1269 ansatte i hel- og deltidsstillinger utførte 973 årsverk Offentlige tilskudd, i hovedsak oppdragsfinansiert: 894,7 MNOK Innsamlede midler: 59,6 MNOK Sponsorintekter: 5,6 MNOK Fond og legater: 7,13 MNOK Salgs- og leieinntekter: 144,4 MNOK 72,3 mill. kroner er totalsum for økonomiske gaver til vårt arbeid Andre: 20,1 MNOK Finans og investeringsinntekter: 20,8 MNOK Fordeling økonomiske gaver 90,5 % av midlene brukes til organisasjonens formål Annet: 10 % Inntekter fra næringslivet: 27,3 % Gaver fra private givere: 45,1 % Fond og legater: 9,9 % Testamentariske gaver: 7,7 % 750 medarbeidere fra næringslivet har bidratt 28 Kirkens Bymisjon i Oslo

29 Utgifter og forbruk Årsregnskap 2017 Forbrukte midler Totalt: 1090,7 MNOK Anskaffelse av midler, eiendom, salgstjenester, innsamling: 77,8 MNOK Organisasjonens formål: 986,77 MNOK Administrasjon: 25,7 MNOK Finans: 0,3 MNOK Kirkens Bymisjon i Oslo hadde et godt arbeidsår i 2017, og mottok mer gaver og tilskudd enn forventet, som har resulte rt i et overskudd på 61,7 MNOK. Det gode resultatet skyldes blant annet økt finansresultat, salg av eiendom og en større tildeling av overskudd fra Norsk Tipping. Administrasjonskostnadene er holdt på et nøkternt nivå. Det gode resultatet gjør oss bedre i stand til å kunne oppfylle vårt oppdrag i året som kommer. Mange av våre virksomheter og tiltak er finansiert gjennom gaver. Kafeer og møtesteder, arbeid blant barn og unge, ulike tilbud om arbeid og aktiviteter, og oppsøkende tjenester i byen, er helt avhengig av gaver og bidrag fra våre støttespillere. Kirkens Bymisjon er medlem i Innsamlingskontrollen, og legger vekt på at alt vårt arbeid skal ligge godt innenfor de rammer og betingelser som forventes. Kirkens Bymisjons regnska p viser for 2017 at midler som brukes på formål (formålsprosenten) er 90,5 %, adminis trasjonskostnadene var 2,4 %, og innsamlingsprosenten var 78,4 %. Fullstendig årsberetning og regnskap fra Kirkens Bymisjon i Oslo kan bestilles på e-post firmapost@bymisjon.no eller telefon Formål forbrukte midler Totalt: 981,5 MNOK Aldring og kultur: 341,0 MNOK Arbeidstiltak: 74,6 MNOK Barn og unge: 84,6 MNOK Boligtiltak: 50,4 MNOK Frivilligsentraler: 15,9 MNOK Hiv-tiltak: 15,5 MNOK Prostitusjonstiltak: 21,6 MNOK Psykisk helsevern: 37,7 MNOK Rusbehandling: 258,3 MNOK Væresteder: 28,1 MNOK Sosiale tiltak (andre): 42,3 MNOK Kirke og kultur: 13,8 MNOK Andre kostnader: 2,9 MNOK Antall MNOK Årsmelding

30 Finansiering og samarbeid Aktivitetsregnskapet viser at de største finansieringskildene er Oslo kommune, Helseforetaket Sør-Øst, Helsedirektoratet, andre statlige tilskudd og kompensasjoner, testamentariske gaver og andre gaver. Næringslivet bidrar med over 20 % av midlene vi samler inn. Bidragene gir oss økt handlekraft og skaper positive endringer i menneskers liv. Særlig er våre langsiktige næringslivssamarbeid og støtte fra fonds og legater viktig for å skape forutsigbarhet i arbeidet. Samarbeidene skaper verdier for alle involvert e parter og inneholder ofte både økonomiske midler, kompetanseutveksling og medarbeiderengasjement. Bredt samarbeid Kirkens Bymisjon i Oslo har mange samarbeidspartnere økonomisk, faglig og sosialt. Store deler av arbeidet drives etter avtale med offentlige oppdragsgivere som Helse Sør-Øst og Oslo kommune. 4/5 av det samlede budsjettet kommer fra offentlige tilskudd og avtaler. Et stort nettverk av kontakter, partnere og støtte spillere bidrar også til arbeidet med faglig samarbeid, råd og veiledning, tid, engasje ment og gaver. Kirkens Bymisjon i Oslo samarbeider bl.a. med andre frivillige organisasjoner, næringsliv, universiteter og høyskoler, forskningsinstitusjoner, offentlig forvaltning og myndigheter og et stort antall ressurspersoner. Våre største samarbeidspartnere i næringslivet i 2017 har vært: Adventkonsertene Arvato Avinor Deloitte Entra Europris Flytoget Fred Olsen Friele Fursetgruppen Gjensidige HitecVision Kiwi MøllerGruppen NorgesGruppen OBOS Questback Bane NOR Eiendom Skanska Sodexo Sopra Steria Fond og legater som har vært blant våre største bidragsytere i 2017: Stiftelsen Schiebler Gjensidigestiftelsen Sparebankstiftelsen DNB Kavlifondet Bergesenstiftelsen Stiftelsen UNI Anders Sveaas Almennyttige Stiftelse Steenslandfondet Helle Bennetts Allmennyttige fond 30 Kirkens Bymisjon i Oslo

31 Konsernsjef i NorgesGruppen Runar Hollevik var frivillig under ByFrokost på Bymisjonssenteret Tøyenkirken Leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Olaug Bollestad, møtte Frode Eick, leder ved Helsesenteret for papirløse migranter, og Nasim Alimoradi, som selv er papirløs i Norge