Sykehusskogen utvikling og forvaltning

Transkript

1 SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for Samfunnsutvikling /18 Kommunestyret /18 Komite for Samfunnsutvikling /18 Kommunestyret Saksbeh.: Alf Mathias Lilleengen Arkiv: 17/1368 Arkivsaknr.: K2-D37 Sykehusskogen utvikling og forvaltning Vedlegg: Vedlegg høringsuttalelser Sykehusskogen Vedlikeholdsplan for Sykehusskogen mai 2018 Sykehusskogen -utvikling og forvaltning av nærmiljøet og tilrettelegging for en bedre allmenn folkehelse. kart-sykehusskogen Sykehusskogen - analyse- byutvikling sykehusskogen-oppsummering-workshop Skjøtselsplan for Sykehusskogen 20septALI Sykehusskogen_Eldrerådet Sykehusskogen_Innspill_Funksjonshmmedesråd Innspill Eldreradet - Sykehusskogen Innspill Funksjonshemmedesraad - Sykehusskogen Rådmannens INNSTILLING 1. Sykehusskogen er og skal fortsatt være et viktig og attraktivt grøntområde i Kongsvinger by. Området videreføres som friområde i kommunens arealdel, og det legges til rette for fortetting innenfor de områdene som er avsatt til offentlig formål i kommuneplanens arealdel. 2. For å tilrettelegge Sykehusskogen ytterligere for rekreasjon og opplevelser, samt øke tilgjengeligheten til skogen, søkes det om spillemidler og friluftsmidler til prosjektet. Tidspunkt for gjennomføring, samt omfang av kommunens egenandel vurdereres i forbindelse med budsjett/økonomiplan Komite for Samfunnsutvikling Votering: Punkt 1.: ble utsatt og tas senere Punkt 2.: Enstemmig vedtatt

2 Komite for Samfunnsutvikling- 015/18 Vedtak: For å tilrettelegge Sykehusskogen ytterligere for rekreasjon og opplevelser, samt øke tilgjengeligheten til skogen, søkes det om spillemidler og friluftsmidler til prosjektet. Tidspunkt for gjennomføring, samt omfang av kommunens egenandel vurdereres i forbindelse med budsjett/økonomiplan Kommunestyret Saken utsettes til neste møte i Kommunestyret. Kommunestyret- 062/18 Vedtak: Saken utsettes til neste møte i Kommunestyret Komite for Samfunnsutvikling Nytt forslag fra Ole Martin Knashaug, AP: a) Områdene A, B, C og D foreslås videreført som friområdet i kommunens arealdel. b) Områdene E, F og G foreslås avsatt til helse- og omsorgsrelaterte formål i kommuneplanens arealdel. Votering: Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget til pkt 1 fra Ole Martin Knashug ble enstemmig vedtatt. Komite for Samfunnsutvikling- 033/18 Vedtak: 1. Sykehusskogen er og skal fortsatt være et viktig og attraktivt grøntområde i Kongsvinger by. Området videreføres som friområde i kommunens arealdel, og det legges til rette for fortetting innenfor de områdene som er avsatt til offentlig formål i kommuneplanens arealdel. a) Områdene A, B, C og D foreslås videreført som friområdet i kommunens arealdel. b) Områdene E, F og G foreslås avsatt til helse- og omsorgsrelaterte formål i kommuneplanens arealdel. 2. For å tilrettelegge Sykehusskogen ytterligere for rekreasjon og opplevelser, samt øke tilgjengeligheten til skogen, søkes det om spillemidler og friluftsmidler til prosjektet. Tidspunkt for gjennomføring, samt omfang av kommunens egenandel vurdereres i forbindelse med budsjett/økonomiplan Saksopplysninger: Saken tar utgangspunkt i sak 30/17 «Sykehusskogen-utvikling og forvaltning av nærmiljøet og tilrettelegging for en bedre allmenn folkehelse», i komite kultur, miljø og integrering. Bakgrunn for sak 30/17 var at rådmannen våren 2016 fikk i oppdrag å kartlegge og se nærmere på utvikling av Sykehusskogen. En tverrfaglig arbeidsgruppe ble opprettet og det ble lagt til rette for involvering og medvirkning gjennom to dialogmøter og workshops. Arbeidet med prosjektet i Sykehusskogen er forankret i følgende kunnskapsgrunnlag og planverk: Strategiske områder i «Økonomiplan »:

3 Levende og attraktivt bysentrum Mangfold og inkludering Livsmestring hele livet Samarbeidsdrevet og effektiv kommune Plan for idrett og fysisk aktivitet i Kongsvinger regionen Plan for fysisk aktivitet for Hedmark Fylke Sluttrapport for folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal, Glåmdal regionråd. Folkehelselovens fem prinsipper Utjevning av sosiale helseforskjeller(tilgang til rekreasjon og friluftsliv) Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var prinsippet Medvirkning Som grunnlag for saken som ble fremmet i fjor høst ble det laget en analyse over utviklingsmuligheter samt en vedlikeholds/skjøtselsplan. Anbefalingene som lå i disse dokumentene var basert på et samarbeid mellom fagmiljø, enheter og tjenesteområder i Kongsvinger kommune. Innholdet var samtidig en anbefaling fra en bred referansegruppe som i en workshop jobbet med skogen/nærmiljøet/grøntområdet. Referansegruppen bestod av representanter fra; Ungdomsrådet Eldrerådet Aktivitet og bistandsenheten Sykehuset innlandet avd. Kongsvinger Langeland skole Sentrum barnehage BUP Langeland borettslag III Funksjonshemmedes råd I vedlikeholdsplanen som ble lagt fram var det lagt til grunn en vurdering av at Sykehusskogens ulike delområder har ulike kvaliteter. I vedlikeholdsplanen for Sykehuskogen er denne illustrasjonen utarbeidet for å synligjøre de ulike områdenes kvaliteter.

4 Delområder A: I et område på ca. 5 dekar (markert med gult polygon på kartet) ønsker Langeland skole å etablere en naturklatrejungel. Delområde B: Omfatter en stor del av skogarealet mellom Langeland skole og den asfalterte gangstien gjennom sykehusskogen. Verdien av dette området er de store trærne, her kan publikum få et lite inntrykk av hvordan gammel storvokst granskog kan se ut. Her finnes også store ospetrær og spesielt mange store rognetrær, som det ellers ikke er vanlig å se i skogene rundt om i kommunen. Delområde C (grønt polygon på kartet): En ca. 8 meter bred sone mellom Sykehusskogen og Langeland barnehage. Eidsiva fikk vinteren 2016 tillatelse til å avskoge dette området for å legge fjernvarmekabel. Der er det nå anlagt en oppgruset sti som forbinder W. Faye Hansens veg og Parkvegen. Delområde D (blått polygon på kartet): Delområde D i Sykehusskogen er kjent for blomstring av blåveis (Anemone hepatica). Dette området er veldig unikt på grunn av blåveisen. For mange innbyggere er «Blåveisfallet» et kjent og kjært vårtegn. Delområde E: Område dominert av storvokst gran med forholdsvis mye løvtrær i busksjiktet. Her finner man spredt, liggende død ved, i store dimensjoner og med et rikt artsmangfold i skogbunnen. Delområde F: De store granene som sto her falt i en storm for noen år siden og ble den gang fjernet. Området har i dag ingen særlige kvaliteter og er dominert av lauvtrær som har vokst opp etter hugsten. Delområde G: Består av en stor veletablert populasjon av kjempespringfrø, dvs en plante som ikke er ønskelig. Det er fra denne populasjonen at kjempespringfrøen sprer seg ut til delområde D, E og F Vedlikeholdsplanen og utviklingsplanen var det som lå til grunn for behandling i komite for Kultur, miljø og integrering i fjor høst. I vedtak 30/17 ba komiteen om innspill til saken fra andre råd og

5 utvalg i kommunen før saken gis en endelig behandling i komiteen og Kommunestyret. Følgende har hatt saken til behandling: Komité for oppvekst Komité for omsorg Komité for næring og bytvikling Planutvalget Eldrerådet Funksjonshemmedes råd De ulike innspillene med rådmannens vurdering knyttet til dem er vist i eget vedlegg. Saken er også sendt til ungdomsrådet i Kongsvinger, men det foreligger ingen uttalelse fra rådet. Uttalelse fra rådet vil kunne foreligge, før en endelig behandling i kommunestyret. Vurdering: Rådmannen er opptatt av at fremtidig utvikling av sykehusskogen må sees i lys av fremtidig byutvikling. I arbeidet med Kongsvinger 2050 er det lagt til grunn en fortetting og utvikling av en kompakt by. Det er i forbindelse med Kongsvinger 2050 gjort analyser som viser et stort fortettingspotensiale i og nær sentrum, blant annet illustrert ved figuren under. For noen av områdene som ligger nærmest Sykehusskogen er prosessene i gang - Løvenskiold terrasse, Otto Wengs vei, Midtbyen samt Haugekvartalet. I et langsiktig perspektiv vil områdene i og nær skogen få en tettere bebyggelse og langt flere beboere. Dette krever et sterkere fokus på gode nærmiljø, tilrettelagt grønnstruktur og forebyggende helsearbeid der folk bor. Fortettingsstrategien i Kongsvinger 2050 bygger også på at gode byrom og blå/grønne strukturer er sentrale premisser for en vekststrategi som peker innover gjennom fortetting. Det er viktig at disse byrommene og blå/grønne strukturene styrkes og videreutvikles. Rådmannen anbefaler derfor at man ikke tar ytterligere «hull på» Sykehusskogen.

6 Rådmannen er samtidig opptatt av å tilrettelegge for styrking av sykehusfunksjonene og andre offentlige funksjoner rundt sykehuset. Rådmannen mener dette er mulig å få til innenfor det som er avsatt til offentlige formål. Fortettingspotensiale i områdene som allerede er tatt i bruk til bebyggelse er stort (f.eks i områdene markert med mørkt blått). Gjennom fortetting kan arealene benyttes til utvikling av helsehus, barnehage eller evt andre offentlige formål. Rådmannen anbefaler derfor at man legger til rette for nye utbyggingsprosjekter innenfor det som allerede er avsatt til utbyggingsformål ved å videreføre dette som offentlig formål i kommuneplanens arealdel men at man ikke utvider dette ytterligere. Rådmannen anbefaler med bakgrunn i dette at man opprettholder som grøntområde det som i kartet er markert med grønt. Det store grønne området er skogens «kjerneområde». I vedlikeholdplanen er dette merket med delområde A-E (se saksopplysninger). «Kjerneområdet» kjennetegnes med en grøntstruktur som har viktige kvaliteter for brukere av sykehusskogen og byens befolkning. Det er samtidig et strategisk viktig areal for tilrettelegging av et lavterskel, folkehelsefremmende og forebyggende tiltak i Kongsvinger by. For å sikre de kartlagte kvalitetene for dette

7 grøntområdet, begrense videre nedbygging og utvikle eksisterende og nye grøntområder er det nødvendig med langsiktig planlegging, god forvaltning og tilrettelegging. Å ta vare på grøntområder og utvikle nye, gir mange fordeler. Grøntområder tilbyr viktige nærrekreasjonsområder, opplevelseskvaliteter og møteplasser i folks hverdagsliv. Mulighet for å gå og sykle i attraktive omgivelser er bærekraftig og bidrar til bedre folkehelse. Grønnstrukturen gir også grunnlag for et rikt biologisk mangfold i byen. Skal grønnstrukturen være attraktiv må den gjøres tilgjengelig, og tilrettelegges for rekreasjon og opplevelser, med ferdselsårer og ulike soner for aktivitet og stillhet. Vedlikeholdsplanen omfatter både en tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv. Lav terskel for bruk og utnyttelse er viktig for: Eldre innbyggere med nedsatt bevegelse eller funksjonsevne, og som også er brukere av helsetjenester. Disse er representert som beboere i blokkbebyggelse på Langeland, som brukere av tjenester gjennom aktivitet og bistandsenheten(heberheimen) og pasienter ved Kongsvinger sykehus. Som en del av et tilrettelagt fritid og aktivitetstilbud for barn ved Langeland skole, Sentrum barnehage og omkringliggende boligstrøk. Å sikre turveier, fremkommelighet på stier og belyste områder. Dette kan bidra til flere gående og syklende. Sykehusskogen tilrettelegger for trafikk av myke trafikanter til sentrum, offentlig tjenestetilbud eller til skogen som rekreasjon og friluftsområde. Utvikling og forvaltning Vedlikeholdplanen har forslag til tiltak som tar utgangspunkt i de kartlagte behov og høringsinnspill. Nedenfor er kostnader for gjennomføring av tiltakene satt i tabell. Tallene under Kostnad viser kostnad for det enkelte tiltak samt totalkostnad for alle tiltak. Deretter viser tallene under Tilskudd mulige tilskudd som kan omsøkes gjennom statlige tilskuddordninger. Deriblant spillemidler og tilskudd til merking av turstier. Det er stor sannsynlighet for å få en tildeling fra disse tilskuddsordningene. Tall i kolonne Egenandel viser hvilken egenandel Kongsvinger kommune må bidra med for å kunne motta de mulige tilskudd. Nederste tabell viser driftskostnader for hver av tiltakene og samlet, pr. år. Det vil samtidig være mulig å omsøke mange av tiltakene samtidig, gjennom spillemiddelordningen. Investeringer Sykehusskogen Tiltak Kostnad Tilskudd Egenandel Oppgradering av stisystem Belysning med pullerter Benker, søppelkasser etc Rullestolrampe/plattform Skilt Hogst/fremmearter

8 Totalt Årlige driftskostnader Tiltak Kostnad Oppgradering av stisystem Belysning med pullerter Benker, søppelkasser etc Rullestolrampe/plattform Skilt Hogst/fremmearter Totalt