Programbeskrivelse - Området for industri og energi

Transkript

1 Programbeskrivelse - Området for industri og energi 9DUHSURGXNVMRQRJPDWHULDOIRUHGOLQJ %DNJUXQQ Vareproduksjon og materialforedling utgjør en vesentlig del av det som gjerne omtales som teknologiindustrien og er, sammen med material- og prosessindustrien, ryggraden i den norske fastlandsindustrien. Denne delen av norsk næringsliv står i dag for anslagsvis halvparten av den industrielle verdiskapingen i Norge og har den høyeste innovasjonstakten. Den er i et særlig tett inngrep med norske clustre innenfor marine ressurser, maritim virksomhet og offshore, samt det europiske bilclusteret. Næringen har et godt utgangspunkt for å bli en hovedbidragsyter til den næringsmessige verdiskapingen i Norge også i fremtiden. Forbruket av fysiske produkter forventes å øke også i fremtiden. Tradisjonell vareproduksjon vil i stor grad overføres til lavkostland, mens produksjon av skreddersydde produkter med høyt kunnskaps- og tjenesteinnhold kan øke i Norge, dersom forholdene legges til rette for det. Internasjonalt står vi overfor et materialskifte i retning av lette, miljøvennlige materialer og Norge har som en stor produsent av slike materialer et godt utgangspunkt for å ta del i en slik ekspansiv industriell vekst. Målrettet kompetanseoppbygging og en økt satsing på FoU vil være en forutsetning for at Norge skal kunne utnytte disse internasjonale trendene til økt verdiskaping. Internasjonalt er det påvist en klar sammenheng mellom forskningsinnsats og innovasjons- og eksportvekst, med påfølgende økt verdiskaping i næringslivet. Dette gjelder både for industrilokomotiver og SMB. Materialforedling representerer en stor eksportverdi, men som helhet er teknologiindustriens andel av vareeksporten betydelig lavere i Norge enn i de fleste sammenlignbare land. Her ligger det et stort potensial for vekst, hvor FoU vil være et utløsende virkemiddel. Det vil være nødvendig å skape samspill mellom ulike bransjer for å bidra til tilvekst av nye bransjer og bedrifter, i tillegg til å videreutvikle de allerede eksisterende. Virkemidlene må rettes mot hele næringslivet og ha verdiskaping som overordnet målsetting. Programmets overordnede mål er å bidra aktivt til verdiskaping gjennom forskning og utvikling, og gjøre denne industrien best mulig rustet til å møte fremtidens utfordringer. Dette skal oppnås gjennom teknologiutvikling, økt produktivitet og utvikling av forbedrede eller nye markedsorienterte produkter. Utvikling av produkter basert på nye materialer og utradisjonell bruk av eksisterende materialer vil være et viktig ledd i en slik utvikling. 0nOJUXSSH Målgruppe er bedrifter og kompetansemiljøer som har planer om FoU-aktivitet som vil fremme produktivitet og innovasjonsevne. Videre skal disse kunne dokumentere et sterkt bidrag til økt verdiskaping isolert sett og i verdikjeden de er en del av. Målgruppen inneholder en stor andel små og mellomstore bedrifter (SMB) der teknologiutvikling er helt avgjørende for eksistensen. Det er et mål å øke bevisstheten om forskning som middel for å styrke konkurranseevnen og få frem nye løsninger hos denne gruppen Godkjent i Områdestyret

2 Programmets primære målgrupper er: Norsk vareproduserende industri i vid forstand. Dette inkluderer også de vareproduserende deler av bygg og anlegg, næringsmiddelindustri, maritim sektor, prosessindustri (foredling av metaller, polymerer, keramer, kompositter) samt leverandørindustrien til næringer innenfor marine ressurser. Bedrifter som utfører bearbeiding, forming, sammenføyning, overflatebehandling og annen tilvirkning og videreforedling av de aktuelle materialer. Bedrifter og kompetansemiljøer innen produktutvikling og industridesign. Forsknings- og utviklingsmiljøer innen materialteknologi, matematisk modellering, informasjonsteknologi, produktutvikling og andre aktuelle fagområder der disse samspiller tett med næringslivet. 6DPIXQQV NRQRPLVNEHW\GQLQJ9HUGLVNDSLQJVELGUDJ Vareproduserende industri, sammen med material- og prosessindustrien, utgjør allerede i dag ryggraden i den norske fastlandsindustrien. Norge står imidlertid overfor betydelige utfordringer når det gjelder å dekke et forventet verdiskapingsgap de neste 20 årene. Utfordringene ligger i at vekstmotorene i norsk næringsliv er i ferd med å svikte. Industrien genererer færre arbeidsplasser til tross for total produksjonsøkning. Ekspansjonen skjer i stor grad i utlandet gjennom direkte investeringer og oppkjøp. Den store næringspolitiske utfordringen blir derfor å gjenreise vekstkraften i eksisterende konkurrranseutsatt næringsliv utenfor olje- og gass området, stimulere til nye etableringer i kjølvannet av eksisterende bedrifter og til nyskaping innen kunnskapsbaserte næringer, samt i det ufødte næringsliv. Norge er avhengig av et næringsliv som skaper velstand for kommende generasjoner basert på kompetanse og kunnskap som den viktigste vekstfaktoren. Kompetanse og arbeidskraft vil være knapphetsfaktorer i fremtiden. For at vare- og materialforedlende industri skal kunne vinne i konkurransen om dette må det tilbys attraktive arbeidsplasser for de unge som ønsker intellektuelle utfordringer og som ønsker å arbeide i et internasjonalt miljø. Innovasjonstakten avhenger av hvordan forholdene blir lagt til rette for gründerne både når det gjelder innovasjons- og kommersialiseringsfasen. Det må skapes en kultur for nyskaping rotfestet i skoleverket og folks holdninger. Norge må fremstå som et attraktivt land for næringsvirksomhet. Forbruket av alle typer fysiske produkter vil øke. Dette skyldes ikke minst økt vekst innenfor tjenesteytende næringer og mer fritid som må fylles med innhold i form av opplevelser og tilbud. Samtidig vil kravet til rasjonalisering og en fysisk lettere arbeidsituasjon innen omsorgssektoren skape behov for nye produkter og tjenester. Mulighet til ytterligere økt verdiskaping ligger i å kople disse produktene og leveransene med tjenesteyting. Varene som skal produseres i fremtiden kommer til å ha et større innhold av tjenester sammenlignet med i dag hvor det fysiske produkt ofte er det eneste som leveres. Verdiskapende løsninger for kunden vil bli et sentralt kjøpskriterium på bekostning av enhetspris. Dette vil fordre behov for ny kunnskap langs verdikjeden. Den tradisjonelle vareproduksjon må forutsettes i stor grad å bli overført til lavkostland, mens den produksjonen som i stor grad er rettet mot enkeltkunders behov (skreddersøm), og som krever høy kompetanse, vil forbli i høykostland som Norge. Det vil være avgjørende å ta i bruk ny teknologi og raskt kunne utvikle nye Godkjent i Områdestyret

3 produkter, prosesser, produksjonssystemer og arbeidsmåter. Det vil være sentralt å bygge produksjons- og prosesskunnskap bedre inn i produktet og synliggjøre dette for markedet i et utvidet produktkonsept. 0DUNHGVGUHYHWLQWHJUHUWLQQRYDVMRQJMHQQRPWHNQRORJLRJ NXQGHWLOSDVQLQJvil være betegnende for det nye paradigmet. Dette inkluderer også integrasjonen av miljøhensyn og miljøriktige løsninger som kan bidra til å styrke bedriftenes og fagmiljøenes konkurranseevne. Internasjonalt står man overfor et materialskifte i retning av lette, miljøvennlige materialer. Dette representerer en unik mulighet for Norge, som internasjonalt ledende produsent av slike materialer (lettmetaller, plast og plastkompositter). Med utgangspunkt i Norges allerede ledende eksportbaserte posisjon innen lettmetallforedling til transportindustrien og marine/maritime aktiviteter, og den unike kunnskapen som er bygd opp i selskapene og i forskningsmiljøene, er det godt grunnlag for en ekspansiv industriell vekst knyttet til videreforedling av disse materialene i Norge. Norsk plastindustri har også en sterk posisjon, og en konkurransedyktig norsk plastindustri er, som en meget viktig underleverandør for andre næringer, en forutsetning for vekstnæringer som oppdrett, elektronikk, mikroteknologi, medisinsk utstyr, møbel, bygg og anlegg, offshore, transport og romfart/forsvar. Ved forsterket og riktig innrettet FoU innen vekstsektorer som energiteknologi, IKT, medisin og helse, bioteknologi mm., hvor ulike funksjonelle materialer står sentralt, vil det videre kunne åpne seg et mangfold av muligheter. For å utnytte det fremtidige næringspotensial som ligger i disse sektorene, må Norge satse sterkt på FoU innen enkelte utvalgte områder. Dette vil kunne gi grunnlag for betydelig ny verdiskaping, særlig knyttet til etablering av nye nisjebedrifter rettet mot internasjonale markeder. )R8SURVMHNWHU %UXNHUVW\UWHLQQRYDVMRQVSURVMHNWHU Det inviteres til brukerstyrte innovasjonsprosjekter som bidrar til utviklingen av helt nye løsninger i form av eksempelvis prosesser, produkter og/eller andre produktivitetsøkende tiltak. Prosjektenes kommersielle betydning og verdiskapingspotensial er sentralt. Det ønskes særlig prosjekter som utnytter den nasjonale forskningskompetansen fra de sentrale kompetansefeltene 0DWHULDOWHNQRORJL,.7 og 3URGXNWLYLWHW0DUNHGVI ULQJ.RPSHWDQVH OHGHOVH. Det oppfordres til samarbeidsprosjekter mellom bedrifter i verdikjeder og klynger nasjonalt og internasjonalt, i samspill med kunnskapssektoren. Enkeltbedrifter vil bare unntaksvis bli støttet..rpshwdqvhsurvmhnwhuphgeuxnhuphgylunqlqj.0% For vareproduserende og materialforedlende industri er kunnskapsoppbyggingen innenfor materialteknologi, IKT, Produktivitet/Markedsføring/Kompetanseledelse særlig viktig, og programmet vil prioritere prosjekter innenfor disse feltene. Gjennomføringen av programmet innebærer behov for samarbeid på tvers av tradisjonelle kunnskapsgrenser. Det legges derfor i stor grad opp til et bredt samarbeid med andre programmer, idet vinnende koalisjoner med fordel kan bygges opp av aktører fra flere ulike bransjer og sektorer. Satsninger innen tjenesteyting, IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og miljøteknologi vil kunne operere som tematiske kiler inn i det nye programmet. Prosjektene skal ha et forpliktende samarbeid mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer og i samspill med kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB), bidra til at kunnskapsmiljøene bygger opp kompetanse på de områder som skal til for å Godkjent i Områdestyret

4 realisere programmets målsetning. Allerede etablerte spissede satsinger innenfor lettmetaller vil her få en vesentlig plass. Det vil være nødvendig å arbeide proaktivt i en dialog med relevant næringsliv og FoU-miljø, for å utvikle de riktige prosjektene. I samarbeid med SND, det øvrige virkemiddelapparat, og tiltaksprogrammene innenfor Mobilisering, skal det utvikles forskningsprosjekter/nettverksprosjekter for kunder som ikke tidligere har FoU-erfaring. Det forutsettes etablert felles resultatsprednings- og læringsarenaer. 6HQWUDOHNRPSHWDQVHXWIRUGULQJHU Programmet står overfor en rekke FoU utfordringer for å realisere målet. Hovedoppgaven vil være å utvikle og ta i bruk kunnskap og bidra til å utvikle nødvendig kompetanse for å realisere Markedsdrevet integrert innovasjon gjennom teknologi og kundetilpasning. Med dette menes utvikling og implementering av kunnskap om å bygge produksjons-, material- og prosesskunnskap bedre inn i produktet og synliggjøre dette for markedet. Det vil også være nødvendig å styrke kunnskapen og forskningen på markedssiden av innovasjonskjeden. Dette innebærer sterk fokus på nedstrømssiden. Sentrale temaer på aggregert nivå vil være: (IIHNWLYHRUJDQLVDVMRQVIRUPHU vil kreve forskning for å møte kunnskapsbehov i fremtidens virtuelle organisasjon. 0DUNHGVUHWWHWLQQRYDVMRQ. 6HQWUDOHNRPSHWDQVHEHKRY: Design, produktutvikling og produksjon ved hjelp av avansert informasjonsteknologi Nytekning innen bruk av materialer (eksempelvis funksjonelle materialer og nanomaterialer), nye materialkombinasjoner, nye sammenføyningsteknologier og overflatebehandling Videreforedling og bruk av lettmetaller (forming, stykkstøping, overflateegenskaper, konstruksjonsoppførsel, design og fabrikasjon samt bruksegenskaper knyttet til nye anvendelser Plast og plastkompositter (struktur/egenskapsrelasjoner, simulering av plastbearbeiding, nye anvendelser av plast) Integrasjon av design, produktutvikling og produksjon (IIHNWLYSURGXNVMRQ. Nye, forbedrede bærekraftige og fleksible produksjonsprosesser samt utvikling/utnyttelse av resirkuleringssystemer for tilgang på råvarer og komponenter gjennom demontasje. 6PDUWGLVWULEXVMRQ. Videreutvikling av prinsipper for produksjonsplanlegging og logistikk som gjør det mulig for produkter fremstilt i Norge å fremstå som konkurransedyktige med hensyn til leveringstid og presisjon 6SHVLHOOHPLOM XWIRUGULQJHU Vareproduserende og materialforedlende industri har i dag et stort antall, til dels svært kvalifiserte arbeidsplasser, stor verdiskaping og stor miljøbevissthet. Videreutvikling av industrien med hensyn til ytterligere miljøtilpasninger må til. Sentrale utfordringer er vesentlig økning i resirkulering av produkter og gjenvinning av materialer, nye produksjonsog tilvirkningsteknologier, utvikling av nye produkter og nye anvendelsesområder for tradisjonelle og nye materialer. Å lykkes med dette er av avgjørende betydning for fremtidsutsiktene og dermed også for muligheten for fremtidig økning i sysselsetting og verdiskaping innen denne svært viktige delen av fastlandsindustrien. Drivkreftene bak denne utviklingen vil delvis ha sin basis i økt miljøbevissthet og stadig større vektlegging av Godkjent i Områdestyret

5 ressurssparing og gjenbruk, men også i samfunnets og markedets mangfoldige ønsker og krav knyttet til nye eller forbedrede produkter, nye design, nye funksjonsegenskaper osv. Det er også en utfordring å øke kunnskapen og bevisstheten om miljø som konkurransefaktor for norsk næringsliv og betydningen av en helhetlig tilnærming til miljøutfordringene fra marked og myndigheter. Introduksjonen av forskning og løsninger basert på industriell økologi vil være spesielt rettet mot dette temaet. Noen konkrete miljømomenter knyttet til vareproduksjon og materialforedling er: Kjemisk videreforedling/behandling: arbeidsmiljø, utslipp. Resirkulering/gjenbruk/gjenbruksvennlig montasje/demontasje. Sikkerhet knyttet til offshoreindustri, kjemisk industri, energiproduksjon. Dette betinger anvendelse av riktige materialer, riktig design osv.,qwhuqdvmrqdowvdpduehlg Vare- og materialforedlende industri opererer i et globalt konkurranseutsatt marked der internasjonale relasjoner er en nødvendighet. Det dreier seg om kunde-/leverandørforhold, men også om tilgang til kompetanse. Programmet vil bidra til kopling med internasjonale kunnskapsrelasjoner på to nivåer. Gjennom deltakelse i overordnede, strategiske formelle samarbeidsprosjekter knyttet til multilaterale initiativ (EU,OECD,EUREKA) og gjennom uformelt prosjektsamarbeid knyttet til den næringsrettede forskningen hvor både bedrifter og forskningsmiljø i Norge og utlandet involveres. Programmet vil bidra til å gi innhold til de samarbeidsavtaler Forskningsrådet har utviklet med USA og land i Sørøst Asia. Deltakelse i EUs 6. rammeprogram må forventes å bety krav til bedre koordinering med nasjonale forskningsprogrammer. Programmet vil legge til rette for den arbeidsform dette krever. Godkjent i Områdestyret