Programbeskrivelse - Området for industri og energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Programbeskrivelse - Området for industri og energi"

Transkript

1 Programbeskrivelse - Området for industri og energi (QHUJL0LOM %\JJRJDQOHJJ %DNJUXQQ Kunnskap innenfor energi, miljø, bygg og anlegg representerer grunnlaget for bygging, forvaltning og utvikling av vår faste nasjonalformue. Denne omfatter en infrastruktur av anlegg for produksjon, distribusjon og bruk av energi, for transport, kommunikasjon og rekreasjon, for vannforsyning, avløp og renovasjon, samt bolig-, industri- og næringsbygg. Verdiskaping og utvikling av velferdssamfunnet avhenger av en velfungerende infrastruktur, og vil gjøre det også i fremtiden. Bygging og anvendelse av denne infrastrukturen representerer bruk av energi og andre ressurser som gir forurensninger til nærmiljøet og atmosfæren. Kunnskap for å sikre avkastning av denne faste formuen og en bærekraftig forvaltning som tar hensyn til et helhetlig miljø- og ressursperspektiv på lang sikt, er en sentral utfordring - en utfordring hvor vi ikke har råd til å mislykkes. I et slikt perspektiv er næringslivet, kunnskapsmiljøene og det offentlige avgjørende aktører, som samarbeidspartnere i utarbeidelsen av rammevilkår som sikrer god verdiskapning og helhetlig ressursforvaltning. De politiske og næringsmessige drivkreftene for utviklingen av infrastrukturnæringene er både av nasjonal, regional og global karakter, der en av de viktigste rammebetingelsene for videreutvikling er de miljømessige utfordringene. Med Norges energiressurser og kompetanse innenfor området, er potensialet for verdiskaping innen denne sektoren stort også i fremtiden. Regjeringen har i Stortingsmelding nr. 29 ( ) satt som mål å bygge opp en vindkraftproduksjon på 3 TWh, samt å øke innslaget av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder og spillvarme med 4 TWh, innen Sistnevnte fordrer helhetlig systemtenkning der infratrsuktur for distribusjon av varme er sentralt og fokus på energi ved utvikling av nye byggeteknikker for nybygg, rehabilitering og vedlikehold i levetiden. Vi vil i fremtiden måtte se et mer variert energisystem. Med både sentral og lokal energiproduksjon - i form av varme, kulde og elektrisitet - vil ressursgrunnlaget spenne over et bredere register, der teknologiene er mange. Samspillet i et slikt system vil være avgjørende. Dette vil stille helt nye krav til systemkompetanse. Et viktig tverrgående element i systemkompetansen vil være å få frem effektive og miljømessige skånsomme løsninger, der en sentral faktor er å redusere energibruken, blant annet gjennom bedret energieffektivitet. En vesentlig del av energiforbruk og miljøbelasninger oppstår i bygg og anlegg, i form av elektrisk oppvarming og byggavfall. Redusert energibruk, ressurseffektivitet og redusert avfallsmengde, er knyttet opp mot nye integrerte løsninger for planlegging, oppføring og drift av bygg og anlegg. I tillegg til mål om økt energi-fleksibilitet og -effektivitet er det utarbeidet en Nasjonal handlingplan for bygg- og anleggsavfall, der målsetningen er å halvere avfallet innen En viktig utfordring er å øke bruken av naturgass, både til energiformål og som ressurs til andre formål. Nye teknologier og løsninger for utnyttelse av naturgass står sentralt. Gasskraftverk er en mulig løsning for å bidra til kraftbalansen i Norge. Med utgangspunkt i debatten om gasskraft i Norge, er det stor politisk fokus på utvikling av kostnadseffektive løsninger der CO 2 fra gasskraftverk skilles ut og deponeres. Godkjent i Områdestyret

2 Reduksjon av klimagassutslippene fremstår som en av de store miljøutfordringene. En stor del av disse utslippene er relatert til industrielle prosesser, ofte med høy energiomsetning. Utvikling av nye løsninger er avgjørende for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser som nasjon, og for at den enkelte bedrift skal kunne være konkurransedyktig på lang sikt. Både globale, regionale og lokale miljøeffekter vil legge premisser for de utfordringer energi-, bygg- og anleggs-sektorene og næringslivet ellers vil møte, der som eksempel utviklingen av JU QQH VHUWLILNDWHU i det europeiske el.markedet fordrer kunnskap og samfunnsvitenskapelig forskning for å vurdere for eksempel klimavirkninger eller effekter for norske aktører. Miljø vil være en fast rammebetingelse, men også en konkurransefaktor og forretningsmulighet knyttet til alle ledd fra planlegging, produksjon, produktegenskaper og funksjon, til markedsføring. Miljørisiko i disse ledd vil påvirke verdivurderinger av enkeltbedrifter og de enkelte bygg og anlegg. Energi-, miljø- og bygg og anleggsbransjen representerer hver for seg tre separate næringsklynger, hvor det inngår flere fullstendige nasjonale verdikjeder fra uttak av naturressurser til sluttforbruk. Disse næringsklyngene har imidlertid stor grad av samvirke, ved at de ofte er underleverandører til hverandre. Det er derfor viktig å få frem effekter ved helhetlig systemtenkning gjennom effektiv organisering og samspill mellom aktørene i kjeder og klynger. Oppsummert vil programmet dekke: (QHUJLenergisystem (herunder handel, nett mv), vannkraft, nye fornybare energikilder, energibruksteknologi (herunder bruk av naturgass til energiformål, ikke storskala gassprosessering).olpdrj0lom : reduksjon av klimagasser fra industri samt miljø som konkurransefaktor for aktørene i sektoren %\JJRJDQOHJJ: forvaltning, infrastruktur, konstruksjon, utforming, samt materialbruk og prosesser for bygg, anlegg og eiendomsforvaltning. 0nOJUXSSH Målgruppe for programmet er bedrifter og kunnskaps-/kompetansemiljøer som vil bruke FoU for å fremme produktivitet og innovasjon i norsk næringsliv, herunder energiselskaper (produsenter og distributører), leverandørindustri og tjenesteselskaper byggherrer, entreprenører, håndverkere og underleverandører miljøteknologiselskaper kunnskapsbedrifter innenfor energi, miljø og bygg- og anlegg forskningssektoren (universitet og høyskoler samt forskningsinstitutter) Byggebransjen preges i stor grad av SMB, og det er et mål å øke bevisstheten om forskning som middel til å styrke konkurranseevnen og få frem nye løsninger hos denne gruppen. På energiområdet er det typisk en rekke små nye bedrifter som satser på nye løsninger, bl.a. innenfor nye fornybare energikilder. Disse er SMB-bedrifter og er en viktig målgruppe. 6DPIXQQV NRQRPLVNEHW\GQLQJ9HUGLVNDSLQJVELGUDJ Verdien av det nordiske energiproduksjons- og nettsystemet er anslått til 1000 mrd kroner. Etterspørselen etter energi øker, samtidig som miljøkravene blir strengere. En etterspørselsøkning på 1 prosent, samt et normalt reinvesteringsnivå på 2,5 prosent, representerer et nordisk marked for leverandørindustrien alene på 35 mrd kroner årlig. Dette innebærer at ny miljøvennlig energiteknologi som skal øke kapasiteten, eller redusere bruken, retter seg mot et meget stort marked. Verdien av boliger, næringsbygg og anlegg i Norge utgjør Godkjent i Områdestyret

3 ca mrd. kroner. Verdiskapingen i BAE-næringen (Bygg, Anlegg og Eiendomsforvaltning) består i å levere og vedlikeholde infrastruktur for å bo, arbeide, produsere, transportere og lagre. Denne verdiskapningen er anslått til om lag 50 mrd kroner årlig. Den kanskje viktigste betydningen samfunnsøkonomisk er knyttet til framskaffelsen av de samme tjenestene med mindre ressursinnsats og ikke minst, ved en mindre belastning på miljøet ved å få frem nye helhetlige robuste løsninger. En avgjørende motivasjon for forskningsinnsatsen på feltet er knyttet nettopp til dette, der bedret effektivitet, reduserte kostnader for næringslivet gjennom lavere energikostnad, miljøavgifter og kostnader til avfallshåndtering representerer en viktig verdiskaping. I tillegg kommer den ikke kvantifiserbare verdien som ligger i redusert belastning på miljøet med påfølgende bedret livskvalitet for dagens og kommende generasjoner. Det legges vekt på prosjektenes verdiskapingsbidrag, både for bedriften og samfunnet. Dette kan være vanskelige størrelser å kvantifisere, men elementer som kan synliggjøre dette vil være vurderinger og/eller kvantitative størrelser som sier noe om: Kostnadsreduksjoner som følge av økt kvalitet og redusert ressursinnsats (effektivisering) Forbedrede produkter og løsninger Ny omsetning i nye markeder Økt omsetning eller opprettholdt omsetning i et konkurranseutsatt marked Utnyttelse av alternative råstoffer eller avfallsprodukter Patent- og lisensinntekter For brukerne av den nasjonale infrastrukturen kan verdiskapingen omfatte: Billigere/bedre/alternative produkter og løsninger Lavere drift og vedlikeholdskostnader Økt levetid Økt sikkerhet og forutsigbarhet Mindre feil og mangler Samfunnsøkonomisk vil følgende elementer være av betydning: Løsninger som bidrar til bedre ressursutnyttelse (for eksempel bedre energieffektivitet, mer effektiv energitransport, mer effektiv bygging av infrastruktur eller lignende) Effekt på det norske energisystemet Løsninger som reduserer belastning på ytre miljø. Lavere miljøkostnader (livsløpskostnader) )R8SURVMHNWHU Det inviteres til to typer FoU-prosjekter;,QQRYDVMRQVSURVMHNWHU og.rpshwdqvhsurvmhnwhuphg EUXNHUPHGYLUNQLQJ.0% I tillegg til disse vil det være muligheter for forprosjekter og lignende. Informasjon om disse finnes på Forskningsrådets nettsider.,qqrydvmrqvsurvmhnwhu%uxnhuvw\uwhiruvnqlqjvsurvmhnwhu Det inviteres til innovasjonsprosjekter som bidrar til utvikling av helt nye løsninger i form av prosesser, produkter og/eller andre produktivitetssøkende tiltak. Med innovasjonsprosjekter menes brukerstyrte prosjekter der næringslivsaktører står som søker, gjerne i samarbeid med andre næringslivspartnere og kunnskapssektoren. Søkere bes spesielt belyse prosjektets Godkjent i Områdestyret

4 kommersielle betydning og verdiskapningspotensial, samt utdype selve forskningsideen i prosjektet. For dette innovasjonsprogrammet ønsker vi særlig prosjekter som utnytter den nasjonale forskningskompetansen fra følgende prioriterte kompetansefelter: Energi- og petroleum Materialteknologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) I tillegg vil også koblinger mot følgende kompetansefelter stå sentralt: Bygg og miljøteknikk Prosessteknologi Forskningsrådet vil i sin vurdering av søknadene prioritere prosjekter med betydelig forskningsrisiko og samtidig høyt verdiskapningspotensial. Prosjekter som involverer SMB, og prosjekter som har som mål å bidra til bedre ressursutnyttelse og mer miljøvennlige helhetlige løsninger, vil være høyt prioritert. Det oppfordres til samarbeidsprosjekter mellom bedrifter i verdikjeder og klynger nasjonalt og internasjonalt, i samspill med kunnskapssektoren. Enkeltbedrifter vil bare unntaksvis få støtte..rpshwdqvhsurvmhnwhuphgeuxnhuphgylunqlqj.0% Dette er prosjekter der søkeren er en forskningsinstitusjon og hvor en bruker er med på prosjektet og bidrar med minimum 20 prosent av finansieringen. Hensikten med denne type prosjekt er å styrke kunnskapen i forskningsmiljøene inn mot områder av betydning for næringslivet og andre brukere. 1DVMRQDOHNRPSHWDQVHXWIRUGULQJHU En gjennomgående kompetanseutfordring på feltet er knyttet til forvaltning og foredling av våre ressurser og vår infrastruktur på en miljømessig helhetlig måte. Dette er et avgjørende premiss og reflekteres direkte eller indirekte i nær sagt alle de enkeltutfordringer som påpekes. Miljøutfordringene pålegger energisektoren omfattende og raske endringsbehov, som i tillegg krever utvikling av kompetanse om energisystemet. Effektivisering av energibruken er et viktig område med stort forbedringspotensial. Flere utfordringer er knyttet til selve konverteringsteknologien, andre til adferd og en stor utfordring ligger i utformingen av energisystemet for å muliggjøre nye løsninger. Integrasjon mot andre sektorer, og spesielt BA der ny IKT tas i bruk, er avgjørende for å få dette til. Utviklingen innenfor materialteknologi er ofte avgjørende for nyvinninger, både innen energifeltet og innenfor bygg og anlegg. Tett integrasjon mot kompetansefeltet materialteknologi er derfor viktig, spesielt ved utvikling av nye funksjonelle materialer som er sentrale innenfor bygg,- energi- og miljøteknologi. Et annet sentralt tema er vegen mot en økende utnyttelse av hydrogen. Der vil det være store utfordringer som må løses langs hele verdikjeden produksjon, lagring, transport og konvertering. Innenfor nye fornybare energikilder er det viktig å prioritere kompetanse for å gjøre bruk av andres forskningsfremskritt (anvendelseskompetanse), samt næringsrettet kompetanseutvikling innenfor teknologier hvor bedriftene selv ser potensial for næringsutvikling. Reduserte klimagassutslipp fra industri og næringsliv fordrer en rekke nye løsninger, som innebærer betydelige utfordringer. Eksempler på slike løsninger er prosessintegrasjon, Godkjent i Områdestyret

5 optimalisering av utbyttet fra kjemiske prosesser, bruk av karbon fra biomasse, bruk av naturgass eller hydrogen som reduksjonsmidler og fremtaking av alternative prosesser som dekker behovene med lavere utslipp. Utnyttelse av gasskraft basert på løsninger med CO 2 fjerning fordrer nye løsninger og kompetanse både for å skille ut og deponere CO 2. Innenfor bygg og anlegg er kompetanseutfordringene knyttet til energi-, miljø- og ressurseffektive løsninger, bruk av nye energikilder, effektiv arealutforming som bidrar til positiv livskvalitet, bærekraftig byggemetoder og redusert BA-avfall. Økt anvedelse av trebaserte materialer vil være et eksempel på dette. I tillegg er det viktig å få frem ny kompetanse tilpasset den teknologiske utvikling i andre næringer og rundt nye samfunnsbehov, for eksempel innenfor kystteknologi, nye logistikkløsninger som ivaretar krav til miljø og personsikkerhet, og utvikling av livsløpsboliger. Det vil være viktig å kunne underbygge strategisk samarbeid og FoU nettverk for å utvikle nye samarbeidsformer, produkter og tjenester, forbedre produktivitet, intern læring og samspillet mellom de mange aktører som er delaktig i bygge- og anleggsprosessen. Videreutvikling av kompetansefortrinn mot spisskompetanse vil stå sentralt i nasjonalt sterke områder, som numerisk modellering av konstruksjoner og infrastrukturteknologier. Eksempler på det siste er marin og landbasert geoteknikk, ingeniørgeologi og fjellanlegg samt kystteknikk og fjordkryssinger. I tillegg til de tradisjonelle kompetanseutfordringene knyttet til kosteffektive miljøløsninger i næringslivet, er det også behov for å styrke kunnskapen om nye konkurransedyktige helhetsløsninger. Gjennom bruk av verktøy som livsløpsanalyser, miljøsertifisering og miljøledelsessystemer, må kunnskapsmiljøene i forståelse med miljømyndighetene utvikle markedsorienterte løsninger med tanke på internasjonal konkurranse. En flerfaglig tilnærming vil være en forutsetning for kompetanseoppbyggingen på en rekke områder. 6SHVLHOOHPLOM XWIRUGULQJHU Miljøutfordringene knyttet til energi og bygg og anlegg er beskrevet ovenfor.,qwhuqdvmrqdowvdpduehlg Energi og bygg er helt sentrale elementer for infrastruktur, verdiskaping og sosial utvikling i alle industrialiserte samfunn. Derfor finnes også relevant kompetanse over hele den industrialiserte verden. Det vil være behov for et økende engasjement i internasjonale prosjekter, i sær innenfor BAE. Flere av utfordringene knyttet til energi og bygg er av miljømessig karakter, der de globale effekter av energiproduksjon og bruk står som en felles hovedoppgave. Imidlertid er også lokale og regionale effekter ofte felles og nytten av samarbeid er derfor stor. Både innenfor energi og bygg står forskningssamarbeidet gjennom det internasjonale energibyrået IEA sentralt, og gir gode muligheter for tilgang til state-of-the-art kunnskap på de felter en deltar. Det er i tillegg en viktig arena for nettverksbygging, mellom bedrifter i næringslivet og mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner. Forskningssamarbeidet som skjer i nordisk regi er viktig, spesielt innenfor problemstillinger som er særegne for regionen. Prosjekter gjennom EUs rammeprogram og EUREKA er viktige å få frem. Godkjent i Områdestyret

Området Industri og energi Programplan for innovasjonsprogrammet Energi, miljø, bygg og anlegg - EMBa

Området Industri og energi Programplan for innovasjonsprogrammet Energi, miljø, bygg og anlegg - EMBa Området Industri og energi Programplan for innovasjonsprogrammet Energi, miljø, bygg og anlegg - EMBa Programmet retter seg mot de utfordringer og muligheter som er knyttet til forvaltning og foredling

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Verdiskaping knyttet til nye teknologier Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt nivå 3 Punkt nivå 4 Innhold Strategiprosess

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 UMB 27.September 2011 Dagens tema Hva er Energi21 Rolle, funksjon,

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Programbeskrivelse - Området for industri og energi

Programbeskrivelse - Området for industri og energi Programbeskrivelse - Området for industri og energi 9DUHSURGXNVMRQRJPDWHULDOIRUHGOLQJ %DNJUXQQ Vareproduksjon og materialforedling utgjør en vesentlig del av det som gjerne omtales som teknologiindustrien

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Næringspolitiske utfordringer

Næringspolitiske utfordringer Næringspolitiske utfordringer ETV-konferansen Drammen 2. september Politisk rådgiver Eirik Lae Solberg Konkurranseutsatt næringsliv i motbakke Eksportbedriftene rammes hardt gjennom: Kraftig vekst i lønnsnivået

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland ENERGIX 2013-2022 Batteri Andreas Bratland ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for: Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

ENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug

ENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug ENERGIX Utlysningene 2014 Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug Støtter forskning fra universitet til industri Forskerprosjekter Kompetanseprosjekter Innovasjonsprosjekter Søknadsmuligheter ENERGIX

Detaljer

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Møte med statssekretær Eli Blakstad Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Bakgrunn Visjonen til Energi21 Europas energi- og miljønasjon - fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse legger lista høyt både for teknologiutvikling

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Ingenting må gå til spille forskning,utdanning og kompetanse Lene Mostue, direktør Energi21 EnergiRikekonferansen

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning SINTEF/NTNU 22. april 03 Statsråd Einar Steensnæs Forskning små oppdagelser - store muligheter Energi prognosene

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Orientering om "NTVA En nasjonal energistrategi "

Orientering om NTVA En nasjonal energistrategi Orientering om "NTVA En nasjonal energistrategi 2013-2017" Lanseringsmøte i Oslo 2013-10-14 Sverre Aam Leder NTVA's energiutvalg fra juni 2012 NTVA's energiutvalg Oppnevnt av NTVA's styre 10. desember

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD RFFs Årskonferanse 4. juni 2014 Fagdirektør Geir Bekkevold UD (gb@mfa.no) Ny organisering EØS- og EU-minister SMK/Samordningsminister Vi er alle europaministre Pådriveransvar 2 Ny organisering Team Norway

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg Fremtidskonferansen 2012 Adm. direktør Øivind Christoffersen Disposisjon 1. Statsbygg Facts & figures Rammebetingelser Strategi

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Figur 1 Avfallspyramiden

Figur 1 Avfallspyramiden Sammendrag Utgangspunktet for avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for sirkulær økonomi ligger i mandatet til det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Vi ønsker gjennom

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue direktør Tekna Polyteknisk Forening Ingeniørenes Hus 19. Oktober 2011 Innhold Premissene

Detaljer

Muligheter i Horisont 2020

Muligheter i Horisont 2020 Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk

Detaljer

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Industristrategi for Nordland

Industristrategi for Nordland Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Brukerstyrt Innovasjonsarena

Brukerstyrt Innovasjonsarena Brukerstyrt Innovasjonsarena Bred arena: En mulighet for læring mellom bransjer og fag. Øystein Strandli Oslo 22.11.2005 Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA): Erstatter 5 av dagens tematiske og bransjeorienterte

Detaljer

Enovas støtte til innovative prosesser. Anders Solem, Seniorrådgiver

Enovas støtte til innovative prosesser. Anders Solem, Seniorrådgiver Enovas støtte til innovative prosesser Anders Solem, Seniorrådgiver Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Enova skal styrke forsyningssikkerheten og

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Instituttene svarer på langtidsplanen

Instituttene svarer på langtidsplanen Instituttene svarer på langtidsplanen Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2016 Instituttenes prosjektinntekter

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Om Norsk Hydrogenforum Gasskonferansen, 20.april 2016

Om Norsk Hydrogenforum Gasskonferansen, 20.april 2016 Om Norsk Hydrogenforum Gasskonferansen, 20.april 2016 Kristian E. Vik, Generalsekretær Non-profit medlemsorganisasjon Ca. 45 medlemmer fra næringsliv, forskning og akademia Norsk Hydrogenforum (NHF) ble

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen Innsatsgruppe Fornybar termisk energi IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen 15.2.2011 Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Tre Arbeidsgrupper Fire rapporter: Geotermisk energi

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Energimelding: vs 2016

Energimelding: vs 2016 Energimelding: - 1999 vs 2016 Hvor forskjellig er klimaprofilen, hva kan forklare dette og hva blir konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer