Programbeskrivelse - Området for industri og energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Programbeskrivelse - Området for industri og energi"

Transkript

1 Programbeskrivelse - Området for industri og energi (QHUJL0LOM %\JJRJDQOHJJ %DNJUXQQ Kunnskap innenfor energi, miljø, bygg og anlegg representerer grunnlaget for bygging, forvaltning og utvikling av vår faste nasjonalformue. Denne omfatter en infrastruktur av anlegg for produksjon, distribusjon og bruk av energi, for transport, kommunikasjon og rekreasjon, for vannforsyning, avløp og renovasjon, samt bolig-, industri- og næringsbygg. Verdiskaping og utvikling av velferdssamfunnet avhenger av en velfungerende infrastruktur, og vil gjøre det også i fremtiden. Bygging og anvendelse av denne infrastrukturen representerer bruk av energi og andre ressurser som gir forurensninger til nærmiljøet og atmosfæren. Kunnskap for å sikre avkastning av denne faste formuen og en bærekraftig forvaltning som tar hensyn til et helhetlig miljø- og ressursperspektiv på lang sikt, er en sentral utfordring - en utfordring hvor vi ikke har råd til å mislykkes. I et slikt perspektiv er næringslivet, kunnskapsmiljøene og det offentlige avgjørende aktører, som samarbeidspartnere i utarbeidelsen av rammevilkår som sikrer god verdiskapning og helhetlig ressursforvaltning. De politiske og næringsmessige drivkreftene for utviklingen av infrastrukturnæringene er både av nasjonal, regional og global karakter, der en av de viktigste rammebetingelsene for videreutvikling er de miljømessige utfordringene. Med Norges energiressurser og kompetanse innenfor området, er potensialet for verdiskaping innen denne sektoren stort også i fremtiden. Regjeringen har i Stortingsmelding nr. 29 ( ) satt som mål å bygge opp en vindkraftproduksjon på 3 TWh, samt å øke innslaget av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder og spillvarme med 4 TWh, innen Sistnevnte fordrer helhetlig systemtenkning der infratrsuktur for distribusjon av varme er sentralt og fokus på energi ved utvikling av nye byggeteknikker for nybygg, rehabilitering og vedlikehold i levetiden. Vi vil i fremtiden måtte se et mer variert energisystem. Med både sentral og lokal energiproduksjon - i form av varme, kulde og elektrisitet - vil ressursgrunnlaget spenne over et bredere register, der teknologiene er mange. Samspillet i et slikt system vil være avgjørende. Dette vil stille helt nye krav til systemkompetanse. Et viktig tverrgående element i systemkompetansen vil være å få frem effektive og miljømessige skånsomme løsninger, der en sentral faktor er å redusere energibruken, blant annet gjennom bedret energieffektivitet. En vesentlig del av energiforbruk og miljøbelasninger oppstår i bygg og anlegg, i form av elektrisk oppvarming og byggavfall. Redusert energibruk, ressurseffektivitet og redusert avfallsmengde, er knyttet opp mot nye integrerte løsninger for planlegging, oppføring og drift av bygg og anlegg. I tillegg til mål om økt energi-fleksibilitet og -effektivitet er det utarbeidet en Nasjonal handlingplan for bygg- og anleggsavfall, der målsetningen er å halvere avfallet innen En viktig utfordring er å øke bruken av naturgass, både til energiformål og som ressurs til andre formål. Nye teknologier og løsninger for utnyttelse av naturgass står sentralt. Gasskraftverk er en mulig løsning for å bidra til kraftbalansen i Norge. Med utgangspunkt i debatten om gasskraft i Norge, er det stor politisk fokus på utvikling av kostnadseffektive løsninger der CO 2 fra gasskraftverk skilles ut og deponeres. Godkjent i Områdestyret

2 Reduksjon av klimagassutslippene fremstår som en av de store miljøutfordringene. En stor del av disse utslippene er relatert til industrielle prosesser, ofte med høy energiomsetning. Utvikling av nye løsninger er avgjørende for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser som nasjon, og for at den enkelte bedrift skal kunne være konkurransedyktig på lang sikt. Både globale, regionale og lokale miljøeffekter vil legge premisser for de utfordringer energi-, bygg- og anleggs-sektorene og næringslivet ellers vil møte, der som eksempel utviklingen av JU QQH VHUWLILNDWHU i det europeiske el.markedet fordrer kunnskap og samfunnsvitenskapelig forskning for å vurdere for eksempel klimavirkninger eller effekter for norske aktører. Miljø vil være en fast rammebetingelse, men også en konkurransefaktor og forretningsmulighet knyttet til alle ledd fra planlegging, produksjon, produktegenskaper og funksjon, til markedsføring. Miljørisiko i disse ledd vil påvirke verdivurderinger av enkeltbedrifter og de enkelte bygg og anlegg. Energi-, miljø- og bygg og anleggsbransjen representerer hver for seg tre separate næringsklynger, hvor det inngår flere fullstendige nasjonale verdikjeder fra uttak av naturressurser til sluttforbruk. Disse næringsklyngene har imidlertid stor grad av samvirke, ved at de ofte er underleverandører til hverandre. Det er derfor viktig å få frem effekter ved helhetlig systemtenkning gjennom effektiv organisering og samspill mellom aktørene i kjeder og klynger. Oppsummert vil programmet dekke: (QHUJLenergisystem (herunder handel, nett mv), vannkraft, nye fornybare energikilder, energibruksteknologi (herunder bruk av naturgass til energiformål, ikke storskala gassprosessering).olpdrj0lom : reduksjon av klimagasser fra industri samt miljø som konkurransefaktor for aktørene i sektoren %\JJRJDQOHJJ: forvaltning, infrastruktur, konstruksjon, utforming, samt materialbruk og prosesser for bygg, anlegg og eiendomsforvaltning. 0nOJUXSSH Målgruppe for programmet er bedrifter og kunnskaps-/kompetansemiljøer som vil bruke FoU for å fremme produktivitet og innovasjon i norsk næringsliv, herunder energiselskaper (produsenter og distributører), leverandørindustri og tjenesteselskaper byggherrer, entreprenører, håndverkere og underleverandører miljøteknologiselskaper kunnskapsbedrifter innenfor energi, miljø og bygg- og anlegg forskningssektoren (universitet og høyskoler samt forskningsinstitutter) Byggebransjen preges i stor grad av SMB, og det er et mål å øke bevisstheten om forskning som middel til å styrke konkurranseevnen og få frem nye løsninger hos denne gruppen. På energiområdet er det typisk en rekke små nye bedrifter som satser på nye løsninger, bl.a. innenfor nye fornybare energikilder. Disse er SMB-bedrifter og er en viktig målgruppe. 6DPIXQQV NRQRPLVNEHW\GQLQJ9HUGLVNDSLQJVELGUDJ Verdien av det nordiske energiproduksjons- og nettsystemet er anslått til 1000 mrd kroner. Etterspørselen etter energi øker, samtidig som miljøkravene blir strengere. En etterspørselsøkning på 1 prosent, samt et normalt reinvesteringsnivå på 2,5 prosent, representerer et nordisk marked for leverandørindustrien alene på 35 mrd kroner årlig. Dette innebærer at ny miljøvennlig energiteknologi som skal øke kapasiteten, eller redusere bruken, retter seg mot et meget stort marked. Verdien av boliger, næringsbygg og anlegg i Norge utgjør Godkjent i Områdestyret

3 ca mrd. kroner. Verdiskapingen i BAE-næringen (Bygg, Anlegg og Eiendomsforvaltning) består i å levere og vedlikeholde infrastruktur for å bo, arbeide, produsere, transportere og lagre. Denne verdiskapningen er anslått til om lag 50 mrd kroner årlig. Den kanskje viktigste betydningen samfunnsøkonomisk er knyttet til framskaffelsen av de samme tjenestene med mindre ressursinnsats og ikke minst, ved en mindre belastning på miljøet ved å få frem nye helhetlige robuste løsninger. En avgjørende motivasjon for forskningsinnsatsen på feltet er knyttet nettopp til dette, der bedret effektivitet, reduserte kostnader for næringslivet gjennom lavere energikostnad, miljøavgifter og kostnader til avfallshåndtering representerer en viktig verdiskaping. I tillegg kommer den ikke kvantifiserbare verdien som ligger i redusert belastning på miljøet med påfølgende bedret livskvalitet for dagens og kommende generasjoner. Det legges vekt på prosjektenes verdiskapingsbidrag, både for bedriften og samfunnet. Dette kan være vanskelige størrelser å kvantifisere, men elementer som kan synliggjøre dette vil være vurderinger og/eller kvantitative størrelser som sier noe om: Kostnadsreduksjoner som følge av økt kvalitet og redusert ressursinnsats (effektivisering) Forbedrede produkter og løsninger Ny omsetning i nye markeder Økt omsetning eller opprettholdt omsetning i et konkurranseutsatt marked Utnyttelse av alternative råstoffer eller avfallsprodukter Patent- og lisensinntekter For brukerne av den nasjonale infrastrukturen kan verdiskapingen omfatte: Billigere/bedre/alternative produkter og løsninger Lavere drift og vedlikeholdskostnader Økt levetid Økt sikkerhet og forutsigbarhet Mindre feil og mangler Samfunnsøkonomisk vil følgende elementer være av betydning: Løsninger som bidrar til bedre ressursutnyttelse (for eksempel bedre energieffektivitet, mer effektiv energitransport, mer effektiv bygging av infrastruktur eller lignende) Effekt på det norske energisystemet Løsninger som reduserer belastning på ytre miljø. Lavere miljøkostnader (livsløpskostnader) )R8SURVMHNWHU Det inviteres til to typer FoU-prosjekter;,QQRYDVMRQVSURVMHNWHU og.rpshwdqvhsurvmhnwhuphg EUXNHUPHGYLUNQLQJ.0% I tillegg til disse vil det være muligheter for forprosjekter og lignende. Informasjon om disse finnes på Forskningsrådets nettsider.,qqrydvmrqvsurvmhnwhu%uxnhuvw\uwhiruvnqlqjvsurvmhnwhu Det inviteres til innovasjonsprosjekter som bidrar til utvikling av helt nye løsninger i form av prosesser, produkter og/eller andre produktivitetssøkende tiltak. Med innovasjonsprosjekter menes brukerstyrte prosjekter der næringslivsaktører står som søker, gjerne i samarbeid med andre næringslivspartnere og kunnskapssektoren. Søkere bes spesielt belyse prosjektets Godkjent i Områdestyret

4 kommersielle betydning og verdiskapningspotensial, samt utdype selve forskningsideen i prosjektet. For dette innovasjonsprogrammet ønsker vi særlig prosjekter som utnytter den nasjonale forskningskompetansen fra følgende prioriterte kompetansefelter: Energi- og petroleum Materialteknologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) I tillegg vil også koblinger mot følgende kompetansefelter stå sentralt: Bygg og miljøteknikk Prosessteknologi Forskningsrådet vil i sin vurdering av søknadene prioritere prosjekter med betydelig forskningsrisiko og samtidig høyt verdiskapningspotensial. Prosjekter som involverer SMB, og prosjekter som har som mål å bidra til bedre ressursutnyttelse og mer miljøvennlige helhetlige løsninger, vil være høyt prioritert. Det oppfordres til samarbeidsprosjekter mellom bedrifter i verdikjeder og klynger nasjonalt og internasjonalt, i samspill med kunnskapssektoren. Enkeltbedrifter vil bare unntaksvis få støtte..rpshwdqvhsurvmhnwhuphgeuxnhuphgylunqlqj.0% Dette er prosjekter der søkeren er en forskningsinstitusjon og hvor en bruker er med på prosjektet og bidrar med minimum 20 prosent av finansieringen. Hensikten med denne type prosjekt er å styrke kunnskapen i forskningsmiljøene inn mot områder av betydning for næringslivet og andre brukere. 1DVMRQDOHNRPSHWDQVHXWIRUGULQJHU En gjennomgående kompetanseutfordring på feltet er knyttet til forvaltning og foredling av våre ressurser og vår infrastruktur på en miljømessig helhetlig måte. Dette er et avgjørende premiss og reflekteres direkte eller indirekte i nær sagt alle de enkeltutfordringer som påpekes. Miljøutfordringene pålegger energisektoren omfattende og raske endringsbehov, som i tillegg krever utvikling av kompetanse om energisystemet. Effektivisering av energibruken er et viktig område med stort forbedringspotensial. Flere utfordringer er knyttet til selve konverteringsteknologien, andre til adferd og en stor utfordring ligger i utformingen av energisystemet for å muliggjøre nye løsninger. Integrasjon mot andre sektorer, og spesielt BA der ny IKT tas i bruk, er avgjørende for å få dette til. Utviklingen innenfor materialteknologi er ofte avgjørende for nyvinninger, både innen energifeltet og innenfor bygg og anlegg. Tett integrasjon mot kompetansefeltet materialteknologi er derfor viktig, spesielt ved utvikling av nye funksjonelle materialer som er sentrale innenfor bygg,- energi- og miljøteknologi. Et annet sentralt tema er vegen mot en økende utnyttelse av hydrogen. Der vil det være store utfordringer som må løses langs hele verdikjeden produksjon, lagring, transport og konvertering. Innenfor nye fornybare energikilder er det viktig å prioritere kompetanse for å gjøre bruk av andres forskningsfremskritt (anvendelseskompetanse), samt næringsrettet kompetanseutvikling innenfor teknologier hvor bedriftene selv ser potensial for næringsutvikling. Reduserte klimagassutslipp fra industri og næringsliv fordrer en rekke nye løsninger, som innebærer betydelige utfordringer. Eksempler på slike løsninger er prosessintegrasjon, Godkjent i Områdestyret

5 optimalisering av utbyttet fra kjemiske prosesser, bruk av karbon fra biomasse, bruk av naturgass eller hydrogen som reduksjonsmidler og fremtaking av alternative prosesser som dekker behovene med lavere utslipp. Utnyttelse av gasskraft basert på løsninger med CO 2 fjerning fordrer nye løsninger og kompetanse både for å skille ut og deponere CO 2. Innenfor bygg og anlegg er kompetanseutfordringene knyttet til energi-, miljø- og ressurseffektive løsninger, bruk av nye energikilder, effektiv arealutforming som bidrar til positiv livskvalitet, bærekraftig byggemetoder og redusert BA-avfall. Økt anvedelse av trebaserte materialer vil være et eksempel på dette. I tillegg er det viktig å få frem ny kompetanse tilpasset den teknologiske utvikling i andre næringer og rundt nye samfunnsbehov, for eksempel innenfor kystteknologi, nye logistikkløsninger som ivaretar krav til miljø og personsikkerhet, og utvikling av livsløpsboliger. Det vil være viktig å kunne underbygge strategisk samarbeid og FoU nettverk for å utvikle nye samarbeidsformer, produkter og tjenester, forbedre produktivitet, intern læring og samspillet mellom de mange aktører som er delaktig i bygge- og anleggsprosessen. Videreutvikling av kompetansefortrinn mot spisskompetanse vil stå sentralt i nasjonalt sterke områder, som numerisk modellering av konstruksjoner og infrastrukturteknologier. Eksempler på det siste er marin og landbasert geoteknikk, ingeniørgeologi og fjellanlegg samt kystteknikk og fjordkryssinger. I tillegg til de tradisjonelle kompetanseutfordringene knyttet til kosteffektive miljøløsninger i næringslivet, er det også behov for å styrke kunnskapen om nye konkurransedyktige helhetsløsninger. Gjennom bruk av verktøy som livsløpsanalyser, miljøsertifisering og miljøledelsessystemer, må kunnskapsmiljøene i forståelse med miljømyndighetene utvikle markedsorienterte løsninger med tanke på internasjonal konkurranse. En flerfaglig tilnærming vil være en forutsetning for kompetanseoppbyggingen på en rekke områder. 6SHVLHOOHPLOM XWIRUGULQJHU Miljøutfordringene knyttet til energi og bygg og anlegg er beskrevet ovenfor.,qwhuqdvmrqdowvdpduehlg Energi og bygg er helt sentrale elementer for infrastruktur, verdiskaping og sosial utvikling i alle industrialiserte samfunn. Derfor finnes også relevant kompetanse over hele den industrialiserte verden. Det vil være behov for et økende engasjement i internasjonale prosjekter, i sær innenfor BAE. Flere av utfordringene knyttet til energi og bygg er av miljømessig karakter, der de globale effekter av energiproduksjon og bruk står som en felles hovedoppgave. Imidlertid er også lokale og regionale effekter ofte felles og nytten av samarbeid er derfor stor. Både innenfor energi og bygg står forskningssamarbeidet gjennom det internasjonale energibyrået IEA sentralt, og gir gode muligheter for tilgang til state-of-the-art kunnskap på de felter en deltar. Det er i tillegg en viktig arena for nettverksbygging, mellom bedrifter i næringslivet og mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner. Forskningssamarbeidet som skjer i nordisk regi er viktig, spesielt innenfor problemstillinger som er særegne for regionen. Prosjekter gjennom EUs rammeprogram og EUREKA er viktige å få frem. Godkjent i Områdestyret

Området Industri og energi Programplan for innovasjonsprogrammet Energi, miljø, bygg og anlegg - EMBa

Området Industri og energi Programplan for innovasjonsprogrammet Energi, miljø, bygg og anlegg - EMBa Området Industri og energi Programplan for innovasjonsprogrammet Energi, miljø, bygg og anlegg - EMBa Programmet retter seg mot de utfordringer og muligheter som er knyttet til forvaltning og foredling

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Programbeskrivelse - Området for industri og energi

Programbeskrivelse - Området for industri og energi Programbeskrivelse - Området for industri og energi 9DUHSURGXNVMRQRJPDWHULDOIRUHGOLQJ %DNJUXQQ Vareproduksjon og materialforedling utgjør en vesentlig del av det som gjerne omtales som teknologiindustrien

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue direktør Tekna Polyteknisk Forening Ingeniørenes Hus 19. Oktober 2011 Innhold Premissene

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Gjenvinningsindustrien et miljølokomotiv

Gjenvinningsindustrien et miljølokomotiv Gjenvinningsindustrien et miljølokomotiv Gjenvinningsindustrien et miljølokomotiv Norsk gjenvinningsindustri har utviklet seg til å bli en stadig mer kompetansekrevende og prosessorientert industri. Industrien

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

2.1 Nasjonal kunnskapsmessig status virkemidler og bevilgninger i Forskningsrådet

2.1 Nasjonal kunnskapsmessig status virkemidler og bevilgninger i Forskningsrådet (QHUJLRJSHWUROHXP,QQOHGQLQJ 1.1. Bakgrunn Energi- og petroleumssektoren stått for en formidabel verdiskapning i det norske samfunn. Dette ville aldri vært mulig uten en kontinuerlig forskning og teknologiutvikling.

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

Forskning og utvikling i næringslivet. Finansieringsmuligheter fra Området for industri og energi

Forskning og utvikling i næringslivet. Finansieringsmuligheter fra Området for industri og energi Forskning og utvikling i næringslivet Finansieringsmuligheter fra Området for industri og energi Støtte til forskning og utvikling (FoU) i næringslivet Et tilbud til framtidsrettede bedrifter Veien til

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Dir. Svein Sundsbø, Norsk Industri Kort disposisjon Rammebetingelser for bruk av gass, intensjoner og lovverk Politisk vilje kommunikasjon

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Finn en rådgiver i din region Title of the presentation Date # Enterprise Europe Network Et integrert nettverk Til stede i hele landet Norske partnere:

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer