Tinn kommune Hovdestaulnuten

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Hovdestaulnuten GNR. 120, BNR. 1 OG 2 Utsikt fra høyde mot sørøst

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Gardsnummer: 120 Bruksnummer: 1 og 2 Tiltakshaver: Adresse: Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere A/S v/john Arne Bjerknes Pb 7057 Majorstuen, 0306 Oslo Navn på sak: Hovdestaulnuten Saksnummer: Registrering utført: Ved: Bjørn Christian Edvardsen og Anja Nordvik Sætre Rapport utført: Ved: Anja Nordvik Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 3 Merknader: 2 dagsverk i felt og 1 dagsverk til rapport - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON Ingen kulturminner

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med oppstart av reguleringsplan for den sentrale delen av Gaustadtoppen Skisenter, ble det utført en arkeologisk registrering i området som berøres av planen. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for utvikling av et tett sentrumsområde knyttet til et viktig knutepunkt i Gaustadtoppen Skisenters heissystem. Dette vil omfatte handelsvirksomhet, servering, private leilighetsanlegg, hotell/utleieleiligheter, aktivitetsområder, nedfarter og heisanlegg, samt tilhørende vei og parkeringsanlegg. Det var ikke tidligere registrert automatiske fredete kulturminner innenfor planområdet. Undersøkelsen ble utført ved bruk av overflateregistrering. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminne. Oversiktskart over planområdets plassering i fylket -3-

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren under viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 5 -

7 Området Planområdet ligger i Tinn kommune vest i Telemark Fylke (se kart side 3). Hovdestaulnuten ligger ved Gaustadblikk øst for Rjukan, nordøst for Gaustadtoppen (se kart side 6 og 7). Planområdet ligger i tilknytning til Gaustadtoppen Skisenter med tilhørende leilighetskomplekser og hytter. Oversiktskart over planområdets plassering i Tinn kommune - 6 -

8 Planområdets plassering i nærområdet -7-

9 Planområdet TERRENGET Planområdet ligger i en nordvendt dalside i Vestfjorddalen. Området som skulle undersøkes bestod av avlangt område, samt en tynn korridor som strakte seg fra sør til nord nedover mot dalbunnen. Terrenget innenfor planområdet består av berg og steinblokker. Nord i planområdet går plangrensen langs nordsiden av en berghøyde. Området ellers var veldig vått med flere grøfter og dammer fylt med - 8 -

10 vann, samt flere myrområder. Vegetasjonen består av blandingsskog og lyng, i vest var det et mindre plantefelt. Vegetasjonen bestod av blandingsskog Terrenget var kupert med steinblokker og berg opp i dagen Det gikk en kraftledning gjennom området Området var vått og steinete Flere steder innenfor planområdet hadde arbeid allerede begynt. Dette området var tidligere avmerket som myr Arbeidet hadde begynt innenfor planområdet, og det var ikke lenger mulig å undersøke disse områdene - 9 -

11 Deler av planområdet var allerede utbygget. Dette gjaldt spesielt en flate i midtre del av området, sør for berghøyden, som var avmerket som myr i økonomisk kartverk. Denne flaten var nå planet ut og blitt fylt på med grus. Det ble i dag benyttet til oppbevaring av grus- og steinmasser. Den lange, samle korridoren som er satt av til heistrekk var allerede utbygd mot sør, i området som var synlig fra det øvrige planområdet. Her var det blitt hogd og fylt på masse, og det var gjort sprengningsarbeid i korridoren nord for veien som krysser planområdet. Videre nordover bestod terrenget innenfor korridoren av berg, steinblokker, skog og våte områder. Utsikt mot nordvest fra den sørlige delen av skiheiskorridor, sett fra den allerede påbegynte skibakken og ned mot høyden nord i planområdet Utsikt mot sørøst fra høyden i nord. Deler av det avhogde området ligger innenfor planområdet. Det skal reguleres til byggeområde for skiheis, og arbeidet var allerede i gang

12 Utsikt fra høyde mot nordøst. Veien til høyre i bildet krysses av heiskorridoren. Området nord for veien bestod av berg, og her er det sprengt ut innenfor planområdet. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet tidligere. I nærområdet er det tidligere gjort flere funn av kulturminner, og et utvalg av disse vil bli gått gjennom nedenfor (se kart side 12). Informasjon og detaljer er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. ID Gravminne Ad haugen: UO top ark: Brev av fra Olav O. Miland. Notat feilaktig under 118/9. Ad haugen og funnet: Brev av fra Rjukan og Tinn museum. Brev av fra Olav O. Miland. 1 gravhaug. 20m SØ for liten knaus i SØ-kanten av rv 37: Gravhaug. Trolig opprinnelig rund. Klart markert unntatt i NV der den går i ett med terrenget. Bygd av jord og stein. En del stein lagt oppå haugens S-del i senere tid. Kantene er gressbevokst, rognetrær i NØ. Tvm 5m, h 0,75m. 5m SV for haugen ligger 2 helleformede bruddstein kloss i og parallelt med hverandre. Hellenes mål: 2x0,55x0,15m og 1,7x0,45x0,15m. Slakt S-hellende jorde på S-siden av rv 37. Gressbakke. Utsikt Ø-over Vestfjorddalen. Gaustatoppen sees i SV. 225m NNØ for N-hjørnet av driftsbygningen på gården. ID Kullfremstillingsanlegg Ingen. 1 kullgrop. 4m SSV for SØ-hjørnet av en tømmerhytte på 106/2 på et lite fremspring i den bratte

13 skråningen: Rund grop. Klart markert. Grankratt i gropens N-kant, bjerk i S-kant. Gress og lyng. D 2m, dybde 0,7m. Bratt, noe kupert S-helling. Granskog, bjerk, gress og lyng. Utsikt gjennom trærne mot Kvitavatn og Toriskyrkja. 170m NV for stølsbua på Vatnedalen, 106/2, 1,5km Ø-ØNØ for Gaustablikk Høyfjellshotell. Oversiktskart over tidligere registrerte kulturminner i nærområdet

14 ID Kullfremstillingsanlegg Ingen. 1 kullgrop. 1m Ø for stien mot V-enden av Tjønnsettjønn, på en slak Øhellende flate og i en lysning i skogen:rund grop: Klart markert med voll, br 1m, unntatt i V der den er nedtråkket av stien. I gropas N- kant nedrotnet bjerk. Gress og lyng. D 3m, dybde 0,8m. 90m SØ for gropa ble det funnet enkelte slaggbiter. De lå påen liten kolle, i SØ-kant av en istykkersprengt hvit kvartsblokk. Slak Ø-helling. Tett granskog. I bunnen lyng og gress. Utsikt stengt av skog. 275m SV for bua på Tjønnset seter. ID Tradisjonslokalitet varp Ingen. Varp. I en bratt skråning i NØ-kanten av sti fra Åreklepp, 50m V for Årekleppåe: Rund verperøys. Klart markert. Toppet. Består av små og store stein samt en del flate heller. Overgrodd med lyng og mose ved foten, særlig i NØ-NV-kant. D 2m, h i N-kant 1,3m. Delvis slak, delvis bratt N-helling. Tett granskog, enkelte bjerk. Gress og lyng. Utsikt stengt av skog. 640m NV for N-ligste seterbu på Åreklepp seter. ID Kullfremstillingsanlegg Ingen. 1 kullgrop. På et fremspring i skråningen og ca 0,5m V for stien fra Reinset til Åreklepp, 60m SSV for møte mellom Årekleppsåe og bekk: Oval grop, orientert NØ-SV. Godt markert med lav voll, br 1m. Best synlig i N-kant av gropa. Sparsom vegetasjon, en del lyng. Mål: 2,7x1,7x0,7m. Delvis slak, delvis bratt N-helling. Tett granskog, enkelte bjerk. Gress og lyng. Utsikt stengt av skog. 750m VNV for N-ligste seterbu på Åreklepp seter, 101/1,13, 101/3. ID Jernvinneanlegg Ingen. På en liten forhøyning NV for og bratt opp for Reinsetåes N-bredd, 15-20m høyere enn elva, midt i stien

15 Leirgrov - Reinset: Jernvinneanlegg. Slaggklumper ligger spredt over et større område og sees særlig tydelig i stien. I forhøyningens SV-kant, 1,5m SØ for stien, mulig blestergrop. D 0,7m, dybde 0,25m. Områdets utstrekning NØ-SV 20m, NV-SØ 10m. Det er bevokst med lyng, mose og gress. Småkupert, slakt NØ-hellende lende. Gran og bjerk. Gress og lyng. Myrdrag. Utsikten stengt av skog. 150m SØ for stølsbua på eiendommen, 230m NØ for stølsbua på Reinset sameie 104/1,2, 104/3,4, 104/6. ID Kullfremstillingsanlegg Ingen. På en flat slette 10m SØ for stien Leirgrov - Reinset, 30m NV for Reinsetåes N-bredd, 45m NØ for jernvinneplassen fornminnenr 0079, på samme gnr/bnr: Rund grop. Godt markert med lav voll, br 1m. Bevokst med en del lyng i NØ-SV-delen. Over SØ-delen ligger et par tørre graner. Spredte grantrær i S- SØ-kanten. D 3m, dybde 1m. Småkupert, slakt NØ-hellende lende. Gran og bjerk. Gress og lyng. Myrdrag. Utsikten stengt av skog. 175m ØSØ for stølsbua på eiendommen, 275m NØ for stølsbua på Reinset sameie 104/1,2, 104/3,4, 104/6. ID Bosetningsområde UO top ark: Notat av 1950 u Mo 120/1 nr 2. De tre haugene som er nevnt er ikke mulig å lokalisere pga mangelfulle opplysninger. Trolig fjernet. I. Martens. Innberetning ang befaring på byggefelt på Dale - Bakhus, 121/1 og Mo 120/17 nr 2. 1 tuft. I overgangen mellom plantefelt og åpent lende: Rektangulær tuft, orientert ØNØ-VSV. Delvis markert med stein i NØ. Uklart markert i SV og N. Noe stein, trolig rydningsstein i dagen mot ØNØenden. Bevokst med gress, delvis dekket av gran-plantingen i N. Mål: 7x6m. S-helling ned mot våningshuset. Gressbakke. Noe utsikt NØ-over Vestfjorddalen. Gaustadtoppen sees i SV. 8m NV for våningshuset på gården. ID Gravminne Ingen. Omtrent på dette sted fant Andreas Engell C25770 a-aa som omfatter bl a sverd, spydspiss, 2 økser, skjoldbule, 7 pilspisser, 2 sigder, celt, 2 munnbit, vevsverd, kjele. Alt av jern. Klebersteinskar med håndtak. Branngrav. Funnet ble gjort i Det ble funnet inntil S-siden av en jordfast stein. På stedet var også en liten forhøyning. Dette funnstedet ligger 100m NNV for stedet der C20643 på gnr 120, ble funnet

16 Flatt lende som i N grenser til bratt S-hellende li. Dyrket mark og beite. Noe utsyn Ø-V over Vestfjorddalen og mot dalens bratte S-side. 15m NØ for NØ-gavlen av våningshuset på gården. ID Gravminne Ingen. I linja til Rjukanbanen og der det i dag er grind over til Moflåtdemningene, lå det inntil 1907 en uregelmessig, rund røys, visstnok rydningsrøys, som gjennom tidene var blitt lagt oppå en haug. Både røysa og haugen ble fjernet da jernbanen ble anlagt, og i den ble det funnet: C20643 a-z, som omfatter bl a sverd, øks, 10 pilspisser, skjoldbule, 2 munnbit, 2 ildstål, 2 celter, 2 sigder. Alt av jern. Hestetenner. C20644 Beltestein av kvartsitt. Funnet i haugfyllen. Disse omfatter to gravfunn fra vikingtid. En manns- og en kvinnegrav. Mannsgraven lå i SØ-delen, og kvinnegraven i V-delen. Stedet ble påvist av Torvald Engell, Dale som opplyste at deler av røysa var synlig på S-siden av jernbanelinja en tid etter at byggingen var avsluttet. Funnstedet ligger 100m SSØ for funnsted for C25770, gravfunn fra vikingtid på 121/10. Slakt S-hellende lende ned mot Månes N-bredd. Bratt skogkledd helling ned mot elvas S-bredd. Inntil S-siden av rv 37, 20m S for SV-hjørnet av Nedre Dal skole, 121/41, 100m SØ for villaen på 121/10. Strategi og metode Det er ikke tidligere kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. I nærområdet er det som vist tidligere gjort flere funn av kulturminner, hovedsakelig knyttet til kull- og jernfremstilling, men også flere gravminner. Fokuset for registreringen ble derfor rettet mot fornminner fra jern- og middelalder, og ble utført ved hjelp av følgende metode: Visuell overflateregistrering, det vil si å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Det ble også benyttet stikkstang og spade for å avdekke hvilken undergrunn det var og eventuelle kulturminner som lå skjult under overflaten. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble utført av Bjørn Christian Edvardsen og Anja Nordvik Sætre (feltleder). Det ble benyttet GPS og PDA undersøkelsene i felt. Området fotografert med digitalt kamera. Etterarbeidet ble utført

17 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. INGEN KULTURMINNER Konklusjon Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet under registrering. Reguleringsplanen er dermed ikke i konflikt med kulturminner. SKIEN Feltleder