Tokke kommune Borsæ dam 1-4

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Borsæ dam 1-4 GNR. 111 BNR. 1 Figur 1: Vestsiden av planområdet

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 111 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Vest-Telemark kraftlag Adresse: Høydalsmovegen Høydalsmo Navn på sak: Borsæ dam 1-4 Saksnummer: 09/3947 Registrering utført: Ved: Anna Mcloughlin og Anja Nordvik Sætre Rapport utført: Ved: Anja Nordvik Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Kullgrop Kullgrop Kullgrop Kullgrop Kullgrop Kullgrop Kullgrop Kullgrop Jernvinneanlegg (utenfor planområdet) Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 8 dagsverk 6 dagsverk i felt og 2 dagsverk etterarbeid - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 9 Terrenget... 9 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KULLFREMSTILLINGSANLEGG KULLFREMSTILLINGSANLEGG KULLFREMSTILLINGSANLEGG KULLFREMSTILLINGSANLEGG KULLFREMSTILLINGSANLEGG KULLFREMSTILLINGSANLEGG KULLFREMSTILLINGSANLEGG KULLFREMSTILLINGSANLEGG JERNVINNEANLEGG Planlagte inngrep og kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for den kulturhistoriske registreringen er utbedring av damanlegg 1-4 ved Borsæ i Tokke kommune vest i Telemark fylke. De aktuelle dammene ligger nordvest i den regulerte innsjøen Borsæ. Det er planlagt en oppgradering og forsterkning av dammene i henhold til gjeldene forskrifter, og i den sammenheng er det planer om etablering av veianlegg og masseuttak av stein innenfor planområdet. Det ble funnet 8 kullgroper innenfor planområdet under registreringen. Dette er automatisk fredete kulturminner. I tillegg ble det avdekket et jernvinneanlegg like utenfor planområdet mot nordøst. Figur 2: Oversiktskart over planområdets plassering i Telemark fylke - 3 -

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssoner. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 4for en mer detaljert inndeling. Figur X: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Ca fvt Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca fvt Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Figur 4: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling (fvt.= før vår tidsregning)

7 Figur 5: Oversiktskart over planområdets plassering i Tokke kommune - 6 -

8 Figur 6: Oversiktskart over planområdets plassering i nærområdet -7-

9 Figur 7: Oversiktskart over planområdet og plasseringa av dam

10 Området Borsæ et regulert vann som ligger i vest i Tokke kommune i Telemark. Vannet er en del av Skafsåvassdraget som strekker seg fra Urvatn via Borsæ, Gausbuvatn, Hylebuhylen, Bjorhylen og Skrevatn til Vråvatn. Det er knyttet til kraftverk opp til vassdraget, Gausbu og Skre kraftverk. Borsæ ble regulert i 1953, og i den forbindelse ble det lagt fire dammer nord i innsjøen og en dam ved elveutløp mot sørøst. Det ble også anlagt anleggsveier og masseuttak ved dam 2 og dam 4 innenfor området Planområdets nordlige grense følger vannkanten av Borsæ. Mot nord er det ingen naturlige elementer som danner grense. Grensen går langs en helling mot sør, og skjærer så mot sør ned til Djupetjønn. Deler av den østlige grensen av planområdet går langs vannet Djupetjønn. Det har tidligere vært en naturlig tilstrømning inn i dette vannet fra vannene og elvene rundt som i dag danner Borsæ. I sør går grensen innenfor en berghøyde der det tidligere er tatt ut og etter planen fortsatt skal tas ut steinmasser. Dagens Borsæ består av flere oppdemte vann og elver. Området foran dam 1 og 2, mot vest, bestod tidligere av et mindre tjern, Kroktjønn. Det var fast land mellom odden med jernutslag og bredden på motsatt side. Det var kun en liten elv mellom. Ved lav vannstand vises dette også i dag. Det var opprinnelig fast land oppe i dagen foran området der dam 3 og 4 ligger før området ble oppdemmet. Innenfor planområdet er det ingen tidligere bebyggelse. I Det er bygget en damvokterbolig i tilknytning til dammen sørøst i innsjøen. Det er en del hytteutbygging langs andre deler av vannet, og det er laget et mindre bryggeanlegg ved dammen i sørøst TERRENGET Området innenfor planområdet består av flere berghøyder med våte myrområder innimellom. Vegestasjonen i området består av blandingsskog, bestående av bjørk, furu og gran. Nord for dam 1 går plangrensen langs en helling mot sør. Terrenget består av små, våte myrflater og berg. Innimellom er det tørrere flater, og det ble avdekket en kullgrop i området (id ). Vannstanden var under registreringen var under høyeste vannstand, og den fremvaskede standbredden ble undersøkt. I samtale med planarkitekten i felt ble det nevnt at det kunne bli aktuelt å forsterke et myrområde som lå like nordvest for planområdet. Registreringsområdet ble derfor utvidet fram til myrområdet. Figur 8: Terrenget bestod av mindre myrflater med tørrere flater innimellom Figur 9: Vegetasjonen bestod av blandingsskog - 9 -

11 Figur 10: Deler av strandbredden var vasket frem pga lav vannstand Figur 11: Det kan bli behov for å forsterke dette myrområdet mot vannmasser Øst for dam 1 strakte det seg et søkk østover mot Djupetjønn, og det er lagt opp til et mindre tilsig ned fra Borsæ. Dette området er vått og det ligger en del større stein opp i dagen. Sørsiden av søkket bestod av berg, mens det var tørre masser langs nordsiden nedover mot Djupetjønn. Langs nordsiden av søkket ble det avdekket en kullgrop (id ). Utenfor planområdet, nærmere Djupetønn ble det avdekket et jernvinneanlegg (id ). Figur 12: Bak dam 1 strakte det seg et vått søkk ned mot Djupetjønn i øst. Berg mot sør Figur 13: Det var et mindre tilsig fra Borsø nedover mot Djupetjønn Figur 14: Mot nord bestod terrenget av tørr flater Figur 15: Vegetasjonen bestod av blandingsskog

12 Området mellom dam 1 og 2 bestod av en berghøyde på 769 m.o.h som ender i våte myrområder mot øst. Bak dam 2 ligger det et myrområde som strekker seg ned til Djupetjønn. Her er det anlagt en v- grøft som brukes til å måle om det er lekkasje i dammen. Det var tidligere etablert et masseuttak vest i berghøyden. Figur 16: Området mellom dam 1 og 2 består av en berghøyde Figur 17: berghøyden ender i myrområder som strekker seg ned til Djupetjønn Figur 18: Bak dam 2 stekker det seg en myr ned til Djupetjønn Figur 19: Fra dam 2 er det anlagt en v-grøft for å måle om det er lekkasje Mellom dam 2 og 3 ligger det en høyde på rundt 775 m.o.h. Vegetasjonen på høyden består av gammel blandingsskog avbjørk, gran og furu. Mot øst skrår høyden ned i Djupetjønn. Hellingen består av tørre masser fra dam 2 og sørover mot Djupetjønneidet. Områdene nordøst for dam 3 flater ut og består av våte myrpartier. Langs helling mot nord, sør for dam 1, ble det avdekket tre kullgroper (id , og ). Berghøyden er værutsatt og på toppen er det et parti med flere nedblåste, store trær. Det var tydelige spor etter elg i hele området. Berghøyden besår av to topper med et søkk mellom. Mot vest skrår det relativt bratt ned mot Borsæ. Det flater ut nærmere bredden og her er det flere våte myrpartier. Da vannstanden er noe senket er deler av dagens strandlinje vasket frem. Nedenfor myrområdene er det tydelige spor etter jernutfelling langs bredden

13 Figur 19: mor sør følger planområdet bredden av vannet Djupetjønn Figur 20: toppen var berghøyden midt i planområdet er veldig værutsatt med mye nedblåste trær Figur 21: Mot vest skrår høyden ned til Borsæ Figur 22: Hellingen består av lyng og bjørkeskog Figur 23: Dagens strandbredden er vasket frem Figur 24: Nedenfor myrområdet er det tydelig spor etter jernutfelling

14 Figur 25: Spor etter jernutfelling langs strandbredden Bak dam 3 og 4 ligger det en større myr som er stedvis veldig våt ned til Djupetjønn. Mellom dammene er den en mindre bergtopp. Det går en tørr rygg i midtre del av området og her ble det påvist en kullgrop (id ). Rett bak dam 4 er det tilført en del masse under tidligere arbeid med demningen. Figur 26: Myrområder bak dam 3 og 4 Figur 27: Oversiktsbilde ned mot dam 4 og myra bak

15 Figur 28: Det var tilført masser og omrotet bak dam 4 Figur 29: Det var tilført masser og omrotet bak dam 4 Sør for dam 4 ligger det et eldre masseuttak. Det er også anlagt en eldre vei i bakkant av masseuttaket, opp til høyden. Terrenget her består av en bergrygg som fortsett østover. Sør for denne stekker det seg et veldig vått område med myr og et mindre tjern. Figur 30: Masseuttaket sør i planområdet, øst for dam 4 Figur 31: Området helt sør i planområdet Figur 32: Oversiktsbilde mot nordvest mot dam 4 Figur 33: Oversiktsbilde mot nordøst mot Djupetjønn

16 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Planområdet ligger i tilknytning til Borsæ og i nærområdet er det gjort funn av flere kulturminner, hovedsakelig anlegg som kan knyttes til jern- og kullfremstilling. Et utvalg av tidligere registrerte kulturminner i nærområdet vil bli gjennomgått og kartfestet nedenfor. Informasjonen er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. Figur 34: Kart over utvalgte kulturminner i nærområdet

17 12594 TRADISJONSLOKALITET Beskrivelse: 10 reiste steiner, opptil 80cm høye og 10x20cm i tverrsnitt. Noen av steinene er svært lave, og noen delvis liggende. Et par av dem står nede i hull i myra. Tre av dem står like ved kjerreveien (gammel hovedåre Setesdal-Dalen) og ved en av disse ligger det stein på hver side som støtte. Terrengbeskrivelse: Myr med tørr-rabber. Orientering: S for husene på Stridsmoen, rett N for fjellskrent, ved gammel ferdselsvei. Prosjekt: gass KULLFREMSTILLINGSANLEGG Beskrivelse: Kullgrop, kvadratisk. Ytre diameter 5m, indre diam 2,3m, dybde 0,6m. Gropa er godt markert og har tydelige voller i nedkant. Terrengbeskrivelse: Østlig hellende terreng, liten og tørr bekk i sør. Grunnen er grunnlendt og steinete bevokst med blandingsskog, lyng og gress KULLFREMSTILLINGSANLEGG Beskrivelse: Sirkulær kullgrop I skråning. Vi påviste kullmi den KULLFREMSTILLINGSANLEGG Beskrivelse: Kullgrop Terrengbeskrivelse: Kupert myrområde med glissen bjørkeskog KULLFREMSTILLINGSANLEGG Beskrivelse: Kullgrop Terrengbeskrivelse: Kupert myrlandskap med glissen bjørkeskog, lyng og mose

18 Strategi og metode Planområdet ligger i utmarka i et fjellområde og i tilknytning til vann og myrområder. Hovedfokuset for registreringen var derfor knyttet til utmarksminner, hovedsakelig fra jern- og middelalder. Under denne kategorien faller kulturminnetyper som jernvinner, kullgroper, stølsanlegg og fangstanlegg. Jernfremstillingsanlegg vil som regel være lokalisert på tørre rygger og flater i tilknyttet til myrer, vann, bekker og elver. Funn av kullgroper er en indikasjon på at det kan være en jernvinne i området. Da jernutvinningsanlegg ofte vil være overvokst og lite synlige i terrenget kan disse avdekkes ut i fra funn av kull, jernslagg og røstet malm i undergrunnen. Dette kan påvises ved hjelp av stikkstang, ved at jorden vendes med en spade eller ved hjelp av metalldetektor Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Det blir benyttet stikkbor og spade for å undersøke undergrunnen i området og for å avdekke kulturminner som er skjult under jordoverflaten. Vanligvis skjer dette ved påvisning av kull eller slagg. Metallsøker brukes for å undersøke områder der man kan forvente å finne spor etter jernfremstilling, for eksempel i forbindelse med kullgroper eller blestertufter. Riktig stilt inn vil metallsøkeren gi utslag på slagget som ble dannet under jernfremstillingsprosessen. Området ble systematisk gjennomgått under registreringen ved at vi startet på høyden nord for dam 1 nord i planområdet. Vi beveget oss gjennom planområdet fra øst til vest og beveget oss samtidig sørover. Det ble spesielt fokusert på tørre flater og rygger. Det ble benyttet spade og stikkstand for å avdekke hva slags type undergrunn det var i området. Det var flere tørre rygger som var godt egnet for jern- og kullfremstiling. Langs strandkanten nordvest på odden som strakte seg ut i vestsida av Borsæ var det flere spor etter jernutfelling. Det ble benyttet metalldetektor til søk langs stranda og langs myra innenfor. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt og ble utført av Anna Mcloughlin og Anja Nordvik Sætre (feltleder). Det måtte benyttes båt for å komme fram den siste strekningen ut til feltet, og båtfører var Hilmar Frantzen fra kraftlaget. Det var fint vær under hele undersøkelsesperioden

19 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble avdekket 8 kullgroper innenfor planområdet, samt et jernfremstillingsanlegg like utenfor planområdet i nordøst (figur 35). Figur 35: Oversikt over registrerte automatisk fredete kulturminnene innenfor planområdet

20 Kullgroper er automatisk fredete kulturminner, og disse ble målt inn med GPS i felt og er blitt lagt inn i Rikantikvarens database for kulturminner, Askeladden. Det var dårlige GPS-mottak under registreringen, trolig pga av høye trær og berg i området. Det anbefales derfor at det foretas en befaring for å påvise kullgropenes plassering i terrenget dersom veitkorridoren som er planlagt blir gjennomført KULLFREMSTILLINGSANLEGG Kullgrop med målene ytre 7 x 7 m, indre 2 x2 m, dybde 1,3 m og 10 cm kullag i bunnen. Gropa har en oval form utenpå, men er firkantet inni. Den har tydelig voll. Gropa ligger i et søkk med bergrygger mot sør og nord. Vegetasjonen består av blandingssk med gran, furu og bjørk, samt lyng. Det ligger på et tørt område med n myr mot sørøst. Det gikk trolig en elv gikk forbi i søkket før oppdemning av Borsæ KULLFREMSTILLINGSANLEGG Kullgrop med målene ytre 7x5 m, indre 2,5x2,5 m, dybde 0,5 m og 15 cm dypt kullag i bunnen. Gropa ligger i helling mot nord. Det er våtområder nedenfor helling med et oppgravet elvefar fra demning KULLFREMSTILLINGSANLEGG Kullgrop med målene ytre 5x5 m, indre 2x2 m, dybde 0,6 m og 12 cm kullag. Gropa ligger på tørr flate mellom dam 4 ved Borsæ og Djupetjønn mot nordøst. Det er ca 20 m ned til bredden av Djupetjønn som ikke oppdemt. Det er myr rundt. Vegetasjonen består av blandingsskog, gran og bjørk. Det er gjort inngrep i terrenget mot sørvest i forbindelse med tidligere damutbygging KULLFREMSTILLINGSANLEGG Kullgrop med målene ytre 3x3m, indre 1,30x1,30m, dybde 0,8m og 5cm kullag i bunnen. Ligger på en helling vendt sør øst, ca 7m fra dagens vannstand av Borsæ. Ligger like nord for dam 3. Vegetasjonen består av blandingsskog. Det er tatt ut masser nord for gropa i forbindelse med damutbygging KULLFREMSTILLINGSANLEGG Kullgrop med målene ytre 7,5 x 5,5 m, indre 2x2,5 m, dybde 0,5 m og 17 cm kullag i bunnen. Oval grop med tydelig voll. Den ligger i sørvestvendt helling KULLFREMSTILLINGSANLEGG Kullgrop med målene ytre 5x6m, indre 2 x 2 m, dybde 0,4 m dyp og 5 cm kullag i bunnen. Kvadratisk grop med voller i øvre kant.. Gresskledd helling mot sørvest med gammel granskog, 25 m fra dagens vannstand ved Borsæ. Ligger i kupert terreng. Dårlig gpsmottak KULLFREMSTILLINGSANLEGG Kullgrop med målene ytre 6x6 m, indre 2,5 x 2,5 m, dybde 0,8 m dyp og 10 cm kullag i bunn. Rund kullgrop med tydelig voll. Ligger på toppen av nordøstlig helling. Vegetasjonen rundt består av gammel blandingsskog, gran og bjørk. Kullgrop funnet i hellingen nedenfor

21 KULLFREMSTILLINGSANLEGG Kullgrop med målene ytre 5x6 m, indre 2,2 x 2,2 m, dybde 0,5 m og 10 cm kullag i bunn. Ligger på toppen av helling mot nordøst. Det er avdekket to kullgroper nedenfor i hellingen. Blandingsskog med gran og bjørk. Det er flere nedblåste trœr i området. Dårlig gpsmottak Figur 36: Kullgrop, id Figur 37: Kullgrop, id Figur 38: Kullgrop, id Figur 39: Kullgrop, id Figur 40: Jernvinnelokalitet id , slagghaug Figur 41: Jernvinnelokalitet id , tuftvegg

22 JERNVINNEANLEGG Jernvinneanlegg med slaghaug og tuftvegg (se figur 40-42). Slagghaugen måler 8 x 5 meter og har en oval form. Typen er renneslagg og det ble tatt med en slaggprøve. Lokaliteten ligger på en høyde med spredning mot øst. 20 meter fra vannet Djupetjern. Det ble avdekket en tuftvegg, trolig fra en blestertuft, vest for og tett inntil slagghaug Tuftveggen målte 5 meter tuftvegg og var tydelig i terrenget. Figur 42: Renneslagg fra jernvinnelokalitet (id ) PLANLAGTE INNGREP OG KULTURMINNER Alle kullgropene ble funnet på østsiden av planområdet, det vil si orientert mot Djupetjønn. Det var også ved bredden av Djupetjønn at jernvinnelokaliteten ble funnet. Dette kan ha sin forklaring i at Djupetjønn ikke er oppdemmet og har den opprinnelige vannstanden og vannbredde. Det er fra tidligere utbygginger laget to masseuttak av steinmasser innenfor planområdet. Disse ligger nord for dam 2 og sør for dam 4. Planen er at disse skal utvides i forbindelse med forsterking og vedlikehold av de eksisterende dammene. I tillegg er det planlagt å se på muligheten for å etablere et masseuttak av morenejord innenfor planområdet, men plasseringen er ikke bestemt. Det er i følge planen for området planlagt en anleggsvei langs østsiden av høyden mellom dam 2 og 3. Det ligger allerede en eldre anleggsvei i dette området. Denne veien ble sist benyttet for 10 år siden og er i dag gjengrodd. Den nye veien skal følge en høydekote langs høyden og gå over Djupetjønneidet inn til en riggplass øst for dam 4. Både veikorridoren og riggplassen går gjennom områder der det er påvist kullgroper. Det var dårlig gps-mottaksforhold i området under registreringen. I tillegg var veikorridoren og riggplassen ikke var nøyaktig kartfestet digitalt fra tiltakshaver. Det anbefales derfor at det blir utført en befaring i området slik at kullgropene blir nøyaktig påvist, dersom planen skal bli utført

23 Figur 43: Oversiktskart over plasseringen av planlagte inngrep og avdekkete kulturminner innenfor planområdet. Plasseringene av inngrepene er omtrentlig, da de ikke er blitt kartfestet digitalt

24 Konklusjon Under den kulturhistoriske registreringen ved Borsæ ble det påvist 8 automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, i form av kullgroper (id , , , , , , og ). I tillegg ble det avdekket et jernvinneanlegg (id ) like utenfor planområdet i nordøst. Dette er kulturminnetyper som er blitt avdekket også andre steder i Borsæ sitt nærområde. Kullgropene lå spredt ut over planområdet, men konsentrerte seg hovedsakelig til østsiden. Dette kan ha en sammenheng med at vestsiden grenser til Borsæ som er et oppdemmet vann og derfor ikke har opprinnelig vannstand. Kullgroper er automatisk fredete kulturminner og reguleringsplanen for området er derfor i konflikt med kulturminner. Da det var stedvis dårlig gps-mottaksforhold under registreringen anbefales det en befaring i området for å påvise kulturminnene nøyaktig. SKIEN Feltleder