DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTE;lylE;[^X tifyktjalano FYLKESKOMMUNE-

Transkript

1 DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTE;lylE;[^X tifyktjalano FYLKESKOMMUNE- Høringsinstansene 2 0 ÅUG 2009 Arkivar.3 /3 Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref /CGR Dato ^ AUG. 2i Høring - Nye bestemmelser om torskeoppdrett 1. INNLEDNING Fiskeri- og kystdepartementet vil fastsette nye bestemmelser som i au hovedsak berører torskeoppdrett. Vedlagt er utkast til forskrift om endring av forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) og forskrift om endring av forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret (tildelingsforskriften). Kort fortalt omhandler forskriftsendringene: endring av tildelingsprosedjo-ene for tillatelse til oppdrett av marin fisk forskriftsfesting av gjeldende praksis om ikke å tillate torskeoppdrett i gyteområder for villtorsk krav om godkjente driftsplaner også for torskeoppdrettsanlegg o krav til kontroll med nøter krav til overvåkingsfiske rundt torskeoppdrettsanlegg Høringsfristen er 18. november Høringsuttalelser sendes departementet pr. post eller på e-post til postmottak@fkd.dep.no. Liste over adressatene er vedlagt. Vi ber oin at instansene selv legger høringsbevet frem for eventuelt interesserte underliggende etater og organ. 2. BAKGRUNN Regjeringen la i februar 2009 frem brosjyren "Bærekraftig fremtidsrettet Postadresse Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Grubbegata 1 Org. nr.: Telefon * Telefaks Saksbehandler Christopher Grøvdal Rønbeck, Nett: fkd.dep.no postmottak@fkd.dep.no

2 torskeoppdrett". I brosjyren presiseres og konkretiseres regjeringens torskeoppdrettspolitikk, og det fremkommer at det vil iverksettes flere utredninger med formål å styrke kunnskapsgrunnlaget om mulige miljøutfordringer. Videre ble det lagt opp til en rekke regelverkendringer som blant annet vil medføre sikrere drift og redusert rømming. Regjeringen legger opp til en kontrollert vekst samtidig som det utvikles teknologi som sikrer miljømessig bærekraft. Som et ledd i dette kan det bli nødvendig å bremse eller stanse tildeling av nye tillatelser til torskeoppdrett i påvente av utredningene som skal gjøres. Forskriftsendringene som nå fremmes er et ledd i oppfølgingen av de tiltak som ble lagt frem "Fremtidsrettet bærekraftig torskeoppdrett". Brosjyren er tilgjengelig i elektronisk form på Fiskeri- og kystdepartementets internettsider, 3. NÆRMERE OM FORSLAGENE 3.1 Forslag om endring av prosedyrene for tildeling av akvakulturtiuatelser til marin fisk Innledning 16. juni 2009 ble akvakulturloven endret slik at Fiskeri- og kystdepartementet kan gi forskrift om endring i prosedyrene for tildeling av akvakulturtiuatelser for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. Endringen trådte i kraft 1. juli. Tillatelse til annet oppdrett enn laks, ørret og regnbueørret blir i dag tildelt uten at antallet tillatelser er avgrenset. Loven la, inntil den ble endret i sommer, opp til at myndighetene har en plikt til å behandle søknader løpende. Dette kan føre til at bruken av areal ikke er optimal, og kan ha negative nærings- og miljøkonsekvenser. Det ble derfor ansett som viktig å endre akvakulturloven slik at tildeling kan stanses helt eller delvis i bestemte tidsperioder eller geografiske områder. Akvakulturloven 6 tredje ledd lyder: Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hel eller delvis stans i tildeling for bestemte arter i bestemte tidsperioder eller geografiske områder, herunder om at søknader skal behandles i tildelingsrunder på bestemte tidspunkt. For en nærmere presentasjon av lovendringen viser vi til Ot.prp. nr. 77 ( ) og Innst. O. nr. 88 ( ), som er tilgengelig i elektronisk form på Side 2

3 3.1.2 Forslag til forskriftsendring Akvakulturloven 6 tredje ledd gjelder i praksis alt annet oppdrett enn matfisk av laks, ørret og regnbueørret. Blant andre arter er det oppdrett av torsk som har kommet lengst når det gjelder kommersialisering og volum. Foreløpige tall for 2008 viser at det ble produsert tonn. Næringen har selv tidligere sagt at det snart vil kunne produseres tre ganger mer, men utsiktene de nærmeste årene er i dag svært usikre. Til tross for til dels betydelige utfordringer på kort sikt, er det sannsynligvis et potensial for videre vekst i framtiden. Delvis som et resultat av løpende tildeling er det tildelt over 500 akvakulturtiuatelser for torsk, med en samlet teoretisk produksjonskapasitet på over tonn. I dag er det usikkerhet knj^et til miljøutfordringer, kunnskapsbehov, veivalg, tempo m.v. Departementet har vurdert om forskriften bør åpne for å stenge tudeling av akvakulturtiuatelser til andre arter enn torsk. Det pågår for tiden et omfattende arbeid i akvakulturnæringen og hos myndighetene for å få på plass en god og robust lokautetsstruktur. I enkelte områder kan på denne bakgrunn være uheldig om det tudeles nye tiuatelser og departementet mener det derfor bør være mulig å stanse tildeling av tiuatelser også for andre arter enn torsk. I første omgang foreslår Fiskeri- og kystdepartementet at tudeling av akvakulturtiuatelse til marin fisk euer bestemte arter av marin fisk kan stanses helt euer delvis i bestemte tidsperioder euer geografiske områder, jf. forslag til ny 4 l^erde ledd i tildelingsforskriften. Departement foreslår at forskriftsbestemmelsen utformes slik at begrensningene i tildelingen, herunder de aktuelle områdene og tidsperiodene fremgår av et vedlegg til tildelingsforskriften. Dette innebærer at de konkrete begrensingene forskriftsfestes i hvert enkelttilfeue,og bidrar til transparens og forutsigbarhet. Begrensninger vu for eksempel kunne utformes slik: 1. [Hel eller delvis] stans i tildeling av tillatelser til [art/arter] i [Navn på område] avgrenset fra [stedsnavn] (N: xx-xx.xxxx, 0: xx-xx.xxxx) til [stedsnavn] (N: xxxx.xxxx, 0: xx-xx.xxxx) i perioden xx. xx 20xx til xx. xx 20xx. 1 denne omgang foreslår departementet stans i tildeling avtiuatelsertu oppdrett av marin fisk i området som blir omfattet av forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden (HardangeriOordforskriften). Hardanger^ordfor skriften er nå ute på alminnelig høring (se under saker på høring). Gjennom Hardanger^ordforskriften settes det i verk særskilte tiltak for å håndtere mujøtilstanden i l^ordområdet. Uavhengig av forslaget til ny Hardanger^ordforskrift, arbeider oppdrettsnæringen med å få på plass en bedre lokautetsstruktur i området, bl.a. for å redusere risikoen for spredning av sykdommer. Departementet mener på denne bakgrunn det vil være uheldig å tudele nyetiuatelsertil marin fisk i Hardangerflorden. Vi gjør oppmerksom på at det auerede foreugger en instruks til Fiskeridirektoratet om ikke å tildele nye lokaliteter til oppdrett av laks, ørret Side 3

4 og regnbueørret i Hardange^orden, såfremt dette 'ikkegir en samlet og klar gevinst i forhold til miljøforholdene i -orden. Dette foreslås videreført i forslaget til ny Hardanger^ordforskrift. EventueUe andre begrensninger vu forskriftfestes løpende gjennom endring av vedlegget tu tildelingsforskriften. SUke endringsforslag vu bli sendt på alminnelig høring. Akvakulturloven 6 tredje ledd åpner for at søknader skal kunne behandles i tildelingsrunder. Vi mener en tildelingsrunde bør behandles i en egen forskrift, som ved tildeungsrunder for laks, ørret og regnbueørret. TUdeling i eventueue tildelingsrunder er derfor ikke omfattet av det foreliggende forslaget tu forskriftendring. 3.2 Forskriftsfesting av ^eldende praksis om ikke å tillate torskeoppdrett i gyteområder for villtorsk Det fremgår av utkastet til endring av tildelingsforskriften 7 første ledd bokstav a annet punktum at det ikke er tiuatt å gi tulatelse til torskeoppdrett i gyteområder for vultorsk. Forslaget innebærer at dagens forvaltningspraksis blir forskriftsfestet. Forskriftsfestingen innebærer også en nærmere presisering av hva som anses som "miljømessig forsvarlig", jf. tildelingsforskriften 7 første ledd bokstav a første punktum og akvakulturloven 6, jf. 10. Med g5^eområde skal her forstås områder som er kartiagt og kvalitetssikret av Fiskeridirektoratet etter gjeldende prosedyrer. Bestemmelsen innskrenker Fiskeridirektoratets mulighet til å utøve forvaltningsskjønn i de tilfeuer lokauteten er planlagt lokausert innenfor et gyteområde, men bestemmelsen kan ikke tolkes antitetisk. Dette innebærer at Fiskeridirektoratet også utenfor g5rteområdets reeue utstrekning, etter en konkret vurdering, kan avslå søknader med den begrunnelse at det foreligger fare for genetisk påvirkning av viue bestander innenfor gytefeltet. På samme måte er 7 første ledd bokstav a annet punktum ikke tu hinder for at et oppvekstområde for torsk i vissetilfeuer kan være avslagsgrunn etter første punktum i bestemmelsen, dersom lokauteten eksempelvis er planlagt lokausert tu spesieue oppvekstområder med høy tetthet av årsyngel. 3.3 Godkjente driftsplaner Fiskeri- og kystdepartementet foreslår å endre akvakulturdriftsforskriften 40 suk at kravet om godkjenning av driftsplaner også vu gjelde for oppdrett av torsk. I dag gjelder kravet bare for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Krav om godkjente driftsplaner vil gi bedre kontrou med hvordan torskeanleggene planlegger sin drift, både med hensyn på rømmingsrisiko og andre forhold. Side 4

5 Forhold som vu vurderes i forbindelse med godkjenning av driftsplan er: - om antau fisk som settes ut står i forhold tu godkjent maksimalttiuatt biomasse, - om krav til minimum brakkleggingstid vil overholdes, og - om eventueue planer for flytting av fisk vil innebære en uakseptabel smitterisiko. I denne sammenhengen vil det bli vurdert hvor mange lokaliteter det planlegges å flytte fisktil, hvor langt unna disse ligger og hvor avgrenset mottakslokaliteten er fra andre lokauteter. Det vu også være aktuelt å vurdere hvordan situasjonen vu bu dersom fisken ikke kan flyttes i henhold til planen p.g.a. endret sykdomssituasjon på stedet den skuue flyttestil.vi gjør for øvrig oppmerksom at flytting av fisk generelt reguleres av forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr. 1 og med at forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2010, er den første driftsplanen for torskeoppdrettsanlegg som skal godkjennes, driftsplanen for Krav til kontroll med nøter Torsk i oppdrett har vist seg mer rømmingsvillig enn laks og regnbueørret, og det rømmer relativt mer torsk enn laksefisk. Dette skyldes blant annet at torsken har en annen atferd i merdene, den leter etter huu og det er observert at torsken nærmest kan gnage seg gjennom nota. Forbedret kontrou av nøtene er et enkelt tiltak som kan forebygge rømming. Fiskeri- og kystdepartementet foreslår derfor å innta en nytt 37 tredje ledd siste punktum i akvakulturdriftsforskriften om kontrou av nøter. Kravet gjelder for oppdrett av aue arter hvor notkontrou er aktuelt. Departementet gjør oppmerksom på at notkontrou auerede er dekket gjennom aktsomhetskravet i dagens akvakulturdriftsforskrift 37, jf. forskrift om internkontrou for å oppfyue akvakulturlovgivningen og forskrift om krav til teknisk standard for instauasjoner som nyttes til akvakultur (NYTEK). Gjennom denne forskriftsendringen ønsker departementet imidlertid å synliggjøre viktigheten av notkontrouer i forbindelse med oppdrett av torsk. Bestemmelsen oppstiuer ingen konkrete krav til hyppighet og omfang av kontrouen som kreves, men departementet forutsetter at kontrouer og ev. reparasjoner gjøres i henhold til en risikovurdering. KontroUmetoden skal som minimum være slik at enkle maskebrudd euer skader som kan gi maskebrudd bur oppdaget. Departementet foreslår at akvakulturdriftsforskriften endres slik at kontrouer av not skal journalføres, men ikke rapporteres til mjmdighetene, jf. ny 41 første ledd bokstav Side 5

6 3.5 Krav til overvåkingsfiske Obligatorisk overvåkingsfiske ble avviklet ved ikrafttredelsen av forskrift 22. desember 2004 om drift av akvakulturanlegg (nå opphevet). Begrunnelsen for dette var blant annet at effekten av å drive overvåkningsfiske i enkeltetilfeuervar begrenset. I vurderingen ble det lagt vekt på at intensjonene med overvåkingsfiske er gode, men at ordningen ikke autid har fungert hensiktsmessig i praksis. Imidlertid var erfaringene mjnidighetene bygget på i 2004 i stor grad knyttet opp til oppdrett av laksefisk, og er ikke nødvendigvis overførbare tu torskeoppdrett. Rømt oppdrettstorsk søker ned mot bunnen og har en klar tendens til å holde seg i nærområdet av det aktueue oppdrettsanlegget etter rømming. Departementet mener på denne bakgrunn at overvåkingsfiske med bunnredskap ved torskeoppdrettsanleggene vil kunne føre tu at rømmingstiueuer kan oppdages og stoppes tidligere. Overvåkingsfiske bør i så måte være en rimeug og effektiv metode for å stanse påbegynte rømmingstilfeuer og begrense skadeomfanget. Fiskeri- og kystdepartementet foreslår derfor å forskriftfeste et obligatorisk overvåkingsfiske ved lokauteter for torsk, jf. utkast til 37 ^erde ledd i akvakulturdriftsforskriften. Påbudet innebærer et kontinuerlig fiske med ruser, teiner euer bunngarn på lokalitet med torskeoppdrett. Redskapen skal sjekkes med jevne meuomrom, og viu fisk og krepsdyr skal gjenutsettes umiddelbart, jf. forslag til ny 37 sjette ledd annet punktum i akvakulturdriftsforskriften. For øvrig vises det til gjeldende frednings- og kvotebestemmelser. Bruken av redskapen skal også skje innenfor de redskapsbegrensninger som er hjemlet i havressursloven og lov om laksefisk og innlandsfiske. Departementet foreslår at kontroller av bunnredskapen skal journalføres, herunder antau innfangede akvakulturdyr, viue fisk og krepsdyr, størrelsesfordeung og samlet vekt, jf. forslag til ny 41 første ledd bokstav j. Bakgrunnen for kravet om journalføring av innfangede vule fisk og krepsdyr, er at fiskerimjmdighetene skal ha muughet til å kontrouere hvordan overvåkingsfisket påvirker vule bestander i området rundt akvakulturanleggene. Kravet om journalføring gjelder uavhengig av arten det drives akvakultur med. 4. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Endrede prosedjo-er for saksbehandungen kan bidra til å bedre miljøtilpassingen i oppdrett regulert i akvakulturloven 6 ved at hensynet til miljø og naturmangfold blir styrket gjennom prosedyrer for saksbehandung som mer effektivt kan tilpasses miljøog arealsituasjonen i et gitt geografisk område. Overvåkingsfiske og bedre kontrou med nøter antas å bidra til at færre oppdrettstorsk rømmer. For næringen vil forslaget om å endre prosedjter for saksbehandunga innebære at det ikke nødvendigvis kan søkes løpende, men at oppdretterne må rette seg etter Side 6

7 midlertidige tildeungsstopper. På kort suct kan det bety at oppdrettere ikke like lett kan få tudelt nye tiuatelser euer at det kan ta lengre tid å få nye tiuatelser. Dette kan ha konsekvenser for optimausering av driften. På lengre sikt vil endring i prosedyrene kunne være med på å fremme en struktur i næringen som kan bidra til næringas utviklingspotensial. Da det auerede foreligger et krav om å ha driftsplan for akvakulturanlegg med marin fisk, innebærer forslaget om godkjenning av driftsplaner kun at driftsplanen må sendes inn til mjmdighetene. De økonomiske og administrative konsekvensene er således ubetydelige. NotkontroU og overvåkingsfiske samt journalføring av dette vil kunne påføre oppdretterne utgifter, men vil samtidig bidra til å begrense de økonomiske tapene som følge av rømming. For forvaltningen vil endrede prosedyrer for saksbehandungen kunne bidra til å effektivisere tids- og ressursbruken i behandungen av akvakultursøknader. Kravet til godkjent driftsplan også for akvakulturanlegg med torsk innebærer kostnader for forvaltningen. Mattilsynet har estimert ut fra dagens antau marine akvakulturtiuatelser at det totalt vu være behov for betydeug mindre enn ett årsverk for å behandle samtuge søknader på landsbasis. Departementet anslår at arbeidsmengden vil være i samme størrelsesorden for Fiskeridirektoratet. Forslaget om notkontrou og overvåkingsfiske vil ha ubetydelige økonomiske og administrative konsekvenser for forvaltningen. Etter 1. januar 2010 skal bl.a. saksbehandlingen knyttet til tudeling av tiuatelser og klarering av lokaliteter overføres fra Fiskeridirektoratets regionkontor til fylkeskommunene som ledd i forvaltningsreformen. De økonomiske og administrative konsekvensene knyttet til saksbehandlingen vu derfor, etter dette tidspunktet, være relevante for fylkeskommunene. Høringsbrevet med vedlegg er også gjorttilgjengeugpå internett under saker på høring. Med husen Magnor Nerheim / r) cic^ ekspedisjonssjef f ^ ^ / \ j \ r-^"^ Yngve Torgersen avdelingsdirektør Side?

8 Utkast til forskrift om endring av akvakulturdriftsforskriften Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet xx.xx.2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur 10, 11, 12, og 17, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 14, og 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr I forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg gjøres følgende endringer: I 37 skal lyde: 37 Plikt til å forebygge og begrense rømming Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses. Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak. Landbasert akvakulturanlegg skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Innretningen skal minimum bestå av en dobbel sikring eller annen likeverdig rømmingssikring. Det må kunne dokumenteres at annen likeverdig rømmingssikring er minst like rømmingshindrende som dobbelt sikring. Maskevidde i notpose skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe igjennom notposen. Nøter skal kontrolleres før de tas i bruk, og regelmessig under driften. Det skal drives overvåkingsfiske med egnet bunnredskap ved lokaliteter for torsk. Det er forbudt å slippe fisk ut fra anlegget. All fisk og krepsdyr som fanges under overvåkingsfiske, og som ikke er akvakulturdyr, skal slippes ut. 40 skal lyde: 40 Driftsplan og brakklegging Det skal til enhver tid foreligge en driftsplan for akvakulturanlegg i sjøvann. Ved samdrift skal det foreligge en felles driftsplan. Av driftsplanen skal det for de to neste kalenderårene minimum framgå: a) hvilke lokaliteter det planlegges å sette ut fisk i, tidspunktet for utsett og antall fisk. For lokaliteter som knytter seg til flere tillatelser, skal det fremgå hvilke tillatelser utsettet gjelder for, og b) tidsrom for brakklegging og eventuell flytting av fisk til andre lokaliteter. Akvakulturanlegg i sjøvann med matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret skal tømmes og brakklegges i minimum 2 måneder etter hver produksjonssyklus. Mattilsynet kan treffe vedtak om lengre brakkleggingstid av enkeltanlegg og koordinert brakklegging av et område, dersom hensynet til fiskehelse tilsier det. Drift og brakklegging skal skje på en slik måte at samtlige lokaliteter i et område blir mest mulig effektivt utnyttet for å oppnå økt verdiskapning. Driftsplan for matfisk og stamfisk av laks, ørret, regnbueørret og torsk for de neste to kalenderår, skal før 1. oktober sendes til Fiskeridirektoratets regionkontor for godkjenning. Fiskeridirektoratets regionkontor skal i samråd med Mattilsynet fatte vedtak om godkjenning av den del av planen som gjelder det første året. Mattilsynet kan i vedtak nekte

9 godkjenning dersom hensynet til fiskehelse i det enkelte akvakulturanlegget eller i et område tilsier det. Ved vesentlige endringer i forhold til godkjent del av plan, skal det snarest sendes søknad om godkjenning av endringene til Fiskeridirektoratets regionkontor. Ny 41 første ledd bokstav i skal lyde: i)gjennomførte kontroller av not Ny 41 første ledd bokstav j skal lyde: j) gjennomførte kontroller av bunnredskap for overvåkingsfiske, herunder antall innfangede akvakulturdyr, ville fisk og krepsdyr, størrelsesfordeung og samlet vekt. Forskriften trer i 1. januar II

10 Utkast til forskrift om endring av forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet XX.XX.2009 med hjemmel i lov 17 juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 5, 6og 10. I I forskrift 22. desember 2004 nr om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret gjøres følgende endringer: Ny 4 ^erde ledd skal lyde: Tildeling av akvakulturtiuatelse til marin fisk eller bestemte arter av marin fisk kan stanses helt eller delvis i bestemte tidsperioder eller geografiske områder. Begrensningene er angitt i vedlegg Generelle vilkår for klarering av lokalitet Lokalitet for akvakultur kan klareres dersom a) det er miljømessig forsvarlig. LokaUteter for torsk skal ikke etableres i gyteområder for vill torsk. **H= Vedlegg 1 Det er følgende begrensninger på tildeling av akvakulturtiuatelse til marin fisk eller bestemte arter av marin fisk i nærmere angitte tidsperioder eller geografiske områder: 1. Stans i tildeling av tillatelser til marin fisk i Hardangerfiorden, avgrenset slik: - i vest ved utløpet av Bømlafi orden; avgrensa av ei rett linje frå nes nord for Ryvardenjyr (N: , 0: ) til Bømlahukpå Bømlo (N: , 0: ) - i nord av Stokksundet mot Selbjørnsfi orden, avgrensa av følgjande linjer mellom Bømlo og Stord: 1) Frå nes nordpå Rolvsnes (Bømlo) ved Skinesholmen (N: , 0: ) tu nes sørpå Risøya (N: , 0: ). 2) Frå nes nord på Parakhine ved Risøya (N: , 0: ) til Midtpartetanganepå Vikøya (N: , 0: ). 3) Frå Lusapollenpå Vikøya (N: , 0: ) til nes på Gissøya sør av Brandasund (N: , 0: ). 4) Frå Gisøya ved Brandasund; (N: , 0: ) tu Selsøy (N: , 0: ) 5) Frå nes nordpå Selsøy (N: , 0: ) via sørspissen av Moltholmen til nes vestpå Klammerøy (N: , 0: ). 6) Frå austsida av Klammerøy (N: , 0: ) til sørspissen av Hanøy a (N: , 0: )

11 7) Frå aust siden av Hanøy a (N: , 0: ) til nes vestpå Eidøya (N: , 0: ) 8) Frå nes austpå Eidøya nordfar Trollosen (N: , 0: ) til nes vest påeggøya (N: , 0: ) 9) Frå nes austpå Eggøya, nord for Eggøya lykt (N: , 0: ) over Nyleia tu nes vestpå Storå Siglo (N: ; 0: ) 10) Frå nes aust av Storå Siglo (N: , 0: ) over Bukkholmsundet tu vestsida av Litleholmen (N: , 0: ) 11) Frå Sør-spissen av Litleholmen (N: , 0: ) til nordspissen av Flatøy (N: , 0: ) 12) Frå austsida av Flatøy (N: , 0: ) til sørspissen av Håboholmen (N: , 0: ) 13) Frå nest austpå Håboholmen (N: , 0: ) til sørspissen av Børsholmen (N: , 0: ) 14) Frå austsida av Porsholmen (N: , 0: ) til nordspissen av Dyrholmen (N: , 0: ) 15) Frå Nordaust spissen av Dyrholmen (N: , 0: ) til nes nordvest på Teløy (N: , 0: ) 16) Frå nes nordaust på Teløy (N: , 0: ) via Lamholmen over Teløysundet til Landtunge vest på Fonno ( , 0: ) 17) Frå nes nord for Matløyso på Nord Fonno (N: , 0: ) tu Skumsneset nordvest på Stord (N: , 0: ) - i Langenuen sør, avgrensa av ei linje mellom Breidviknesetpå Stord (N: , 0: ) og nes sør for Korsneset på Sør Huglo (N: , 0: ) - i Laukhammarsund, avgrensa av ei linje mellom Huglaneset på Huglo (N: , 0: ) ogstorenesetpå Tysnesøy (N: , 0: ) - i Lukksund sør; avgrensa av linjer frå Ølfernes på Tysnesøy (N: , 0: ) tu vestsiden av Sandsøy (N: , 0: ), og frå Austsiden av Sandsøy (N: , 0: ) via Hamarhaugflu lykt til nes sør ved Gjerdsheim på Fusa (N: , 0: ). - nord av Etnefiorden-Ølsfiorden; avgrensa av ei linje satt for nasjonal laksefrord mellom Rossaneset (N: , 0: ) ognotaneset (N: , 0: ) 2. II Forskriften trer i kraft straks.

12 Høringsinstanser: Finansdepartementet Justis- og politidepartementet Miljøvemdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Fiskeridirektoratet Kystverket Mattilsynet Direktoratet for naturforvaltning Statens forurensningstilsyn Veterinærinstituttet Havforskningsinstituttet Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Norske Sjømatbedrifters Landsforening NHO Kommunenes sentralforbund LO v/fellesforbundet Finansnæringens hovedorganisasjon WWF Bellona Greenpeace Sats på torsk

13 Høringsinstanser: Finansdepartementet Fomyings- og administrasjonsdepartementet Justis- og politidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Milj øvemdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Fiskeridirektoratet Kystverket Mattilsynet Direktoratet for naturforvaltning Sametinget Fiskeri- og havbmksnæringens landsforening Norske Sjømatbedrifters Landsforening NHO Kommunenes sentralforbund LO v/fellesforbundet Finansnæringens hovedorganisasjon Norges kystfiskarlag Norges fiskarlag Sats på torsk PD-fri Tekna fiskehelseforeningen Akvaveterinærenes forening (AVF) WWF Bellona Greenpeace Naturvernforbundet Norges Jeger- og Fiskeforbund Norske Lakseelver Fiskehelseforeningen Den norske veterinærforening Norske leverandører til havbmksnæringen Havforskningsinstituttet Veterinærinstituttet Fylkeskommuner og fylkesmenn i: Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland