Sak 18/2015: Budsjett 2016 Sak 19/2015: Legevaktordning i Nord-Gudbrandsdal Sak 20/2015: Valg av representanter til rådet i Fjellnettverket

Transkript

1 Medlemmer og varamedlemmer i Regionrådet Rådmannsutvalget Repr Ungdommens regionråd Møtested: Vågå, kommunestyresalen Dato: Fredag Tidspunkt: kl Sakliste Regionrådet: Sak 18/2015: Budsjett 2016 Sak 19/2015: Legevaktordning i Nord-Gudbrandsdal Sak 20/2015: Valg av representanter til rådet i Fjellnettverket Orienteringer/drøftinger: Ledige Hus v/ Cecilie Asp og Stian Høglien 2. Utviklingsarbeid ved NGLMS v/steinar Løsnesløkken 3. Strategisk plan for Regionrådet Ordet fritt. Regionsjef 1

2 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2015/26-1 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 18/15 Regionrådet Budsjett 2016 Vedlegg: Budsjett 2016 Saksutredning I samband med Forvaltningsrevisjonen i 2014 var ei av tilrådingane at Regionrådet som 27 samarbeid budsjetterer og fører rekneskap etter forskrift om årsbudsjett og årsrekneskap for kommunar. Budsjett for 2015 vart lagt fram i samsvar med dei same tilrådingane. Det medfører at budsjett for 2015 og 2016 kan samanliknast. Budsjettet for 2016 vert oppsett med referanse til dei 10 fyrste månadane i rekneskapet for Regionrådet har budsjettert med eit driftstilskott på kr frå kommunane. Det er ei auke på frå Driftstilskotet frå kommunane er lågare i dag enn for 10 år sidan. Kommunane har fått tilsendt forslag til kommunalt driftstilskot innan 1. oktober som heimla i Samarbeidsavtala Vurdering Mykje av verksemda til Regionrådet er oversiktleg og stabil gjennom året. Det gjeld store postar som lønn til fast tilsette og prosjektmedarbeidarar og kostnader ved leie av lokalar. Regionrådet produserer ikkje ordinære teneseter samanlikna med ei kommune. Vi er ein organisasjon som i hovudsak skal styrast etter ein handlingsplan, men vi skal og ta tak i aktuelle politisk saker og utviklingsoppgåver som ikkje er planlagd på førehand. Det vil gjera at budsjetteringa ikkje vert like presis på denne delen av verksemda. Ujamn bruk av fondsmidlar gjev store variasjonar i budsjettala frå 2015 til Dette skuldast i stor grad auke i bruk av midlar til breiband. Regionrådet har gjennom fleire år budsjettert med eit underskot på drifta, som har vore dekt av nedbygging av driftsfondet. Regionsjefen legg no fram eit budsjett med eit netto driftsresultat i balanse. Det er ein auke i bruk av udisponert prosjektfinansiering som bidreg til det. Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Regionrådet vedtek framlagt forslag til driftsbudsjett for

3 Økonomisk oversikt - Drift Budsjett Budsjett Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse 0 Andre overføringer Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Lønnsutgifter drift Sosiale utgifter Sosiale utgifter drift Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Overføringer Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

4 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2007/1-18 Arkiv: Saksbehandler: Svein Holen/Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 19/15 Regionrådet Legevaktordning i Nord-Gudbrandsdal Saksdokument: Referat frå møte i fastlegeforum 3. juni 2015 (ikkje utsendt) Referat frå felles møte kommuneoverlegeforum, 6K helse og rådmannsutvalet 3. juni 2015 (ikkje utsendt) Referat frå dialogmøte mellom prehospitale tjenester, luftambulansen og legevakta NGLMS 29. mai 2015 (ikkje utsendt) «Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)» (ikkje utsendt) Referat frå felles møte mellom kommuneoverlegeforum, 6K helse og rådmannsutvalet 21. januar 2015 (ikkje utsendt) Sak 22/14 i Regionrådet (ikkje utsendt) Vertskommuneavtale for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal (ikkje utsendt) Samandrag: Evaluering av helsesamarbeidet i Nord-Gudbrandsdal (ikkje utsendt) Saksutgreiing: Legevaktsamarbeidet i Nord-Gudbrandsdal er heimla i kommunelova 28-1b administrativt vertskommunesamarbeid - mellom Sel kommune som vertskommune og Lesja, Dovre, Vågå, Lom og Skjåk som samarbeidskommunar. Legevaktordninga har i dag to bakvaktordningar i tillegg til den aktive vakta på Otta: Ei bakvakt for Dovre - Lesja som er bemanna av legane der, og tilsvarande for Lom - Skjåk. Sel og Vågå har ikkje bakvakt, men utgiftene til bakvaktordninga (om lag kr 1,65 mill. pr. år) er fordelte på alle dei seks kommunane i legevaktsamarbeidet. Helsesamarbeidet, herunder legevaktordninga, vart evaluert av Agenda Kaupang i Samtidig og uavhengig av denne gjennomførte kommunane (6K helse) si eiga evaluering. Båe evalueringane anbefalte å vidareføre dagens modell med stasjonær legevakt på Otta. Båe anbefalte også å oppretthalde bakvaktordning, men peikte på at det var nødvendig å kartlegge bakvakta si betydning, og prøve å finne fram til jamnare belasting for dei vaktberande legane. 4

5 Etter forslag frå kommuneoverlegeforum i regionen handsama Skjåk, Lom, Lesja og Dovre følgjande forslag til endra organisering av legevaktordninga hausten 2014: 1. Ein lege i aktiv vakt ved NGLMS Otta som nå i tidsrommet måndag kl fredag kl 08.00, pluss ein lege i bakvakt (heimevakt). 2. Legevakt ved NGLMS blir styrka med ein lege nr. 2 i aktiv teneste innanfor tidsrommet fredag kl måndag kl 08.00, t.d. laurdag og søndag kl , samt bakvakt (heimevakt) resten av tidsrommet. 3. Den aktive vakta for lege nr. 2 blir knytt til oppfølging av pasientar på ø-hjelp senger, i tillegg til tilsyn på intermediære senger og korttidsplassar etter tilkalling, samt utrykning. Kommunestyra i desse fire kommunane gjorde vedtak om å utsetja saka. Ordlyden var ulik, men fellesnemnaren var krav til jamnare vaktbelasting mellom legar i aktiv vakt på den eine sida og legar i både aktiv vakt og bakvakt. I tillegg vart utsetjingsvedtaka knytt opp mot den varsla nye akuttmedisinforskrifta. Kommunestyra i Sel og Vågå handsama ikkje dette forslaget. Rådmannsutvalet i regionen følgde opp vedtaka ved å kalle inn kommunelegeforum til eit felles møte den 21. januar Det viste seg likevel ikkje mogleg å få til ei ordning med å redusere vaktbelastninga for legar som har både bakvakt og aktiv vakt på NGLMS med dagens parallelle vaktordningar. Gjeldande ordning vart derfor prolongert til ny akuttmedisinforskrift låg føre. I same møte fekk overlegen ved NGLMS i oppdrag å gå i dialog med prehospitale tenester i Sykehuset Innlandet HF for å sikre god utvikling og god fagleg kvalitet i legevakta i Nord- Gudbrandsdal, og å opprette kontakt med Norsk Luftambulanse for å avklare roller i det akuttmedisinske samarbeidet. I tillegg vart overlegen beden om å sørgje for kartlegging av tilfelle der bakvaktordninga har betydd ein forskjell, dvs. hindra alvorlege konsekvensar for pasientane. Samleoppstilling over kostnader til legevakt og legevaktsentral for kalenderåret 2014: Konto Kommune Regional Legevakt- legevakt sentral 1755 Lom kommune: , , Vågå kommune: , ,13 Sel kommune: , , Dovre kommune: , , Lesja kommune: , , Skjåk kommune: , ,17 Nord-Fron kommune ,35 Sør-Fron kommune ,64 Sum , ,55 5

6 Ny akuttmedisinsk forskrift gjeldande frå 1. mai utdrag: Krav til legevaktlege: Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrar befolkninga sitt behov for øyeblikkeleg hjelp, og må sørgje for at minst ein lege er tilgjengeleg for legevakt heile døgnet. En lege kan ha legevakt åleine, utan kvalifisert bakvakt, når legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds- og overgrepshandtering. I tillegg beskriv forskrifta at legar kan ha godkjenning etter andre vilkår. Kommunen pliktar å etablere bakvaktordningar for legar i vakt som ikkje oppfyller dei nemnte krava. Kompetansekrava gjeld tilsvarande for legar som skal ha bakvakt. Bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig. Krav til helsepersonell på legevaktsentral Legevaktsentralane skal bemannast med personell med relevant helsefagleg utdanning på bachelornivå, nødvendig klinisk praksis og gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør. Helsepersonell som arbeider saman med lege i vakt, blant anna operatørar av kommunale legevaktsentralar, skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshandtering. Krav til utrykning Kommunen skal sørgje for at legevakta er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart. Overgangsordningar Forskrifta, med unnatak av krav til nasjonalt legevaktnummer trer i kraft 1. mai Krav til grunnkompetanse for lege skal vera oppfylt innan tre år frå forskrifta trer i kraft. Krav til kurs i volds- og overgrepshandtering for lege og kurs i akuttmedisin og kurs i voldsog overgrepshandtering for anna helsepersonell, skal vera oppfylt innan fem år frå forskrifta trer i kraft. Vurdering av raud respons i bakvaktordningane Lom/Skjåk og Lesja/Dovre: Raud respons (akutt) er pr. definisjon «hastegrad for antatt kritisk tilstand der de vitale funksjoner kan være truet eller manifest forstyrret og der ambulanse skal rykke ut og lege alarmeres» (Kith 1996). Det vart gjennomført undersøking blant bakvaktlegane i perioden 1. februar til 30. april

7 Resultater Der var totalt 90 rød respons i perioden fra til (18 i Lom, 27 i Skjåk, 21 i Dovre og 24 i Lesja) 89 av responsene rykket legen ut på og 1 ble pr. telefon henvist til Otta legevakt. IK: I 88 av de 89 utrykninger ble utrykningen vurdert til ikke å ha noen helsemessige konsekvenser for pasienten. K: I ett tilfelle var der en kortvarig helsemessig konsekvens. Dette var et nyrestens anfall som bakvakten ga ekstra smertestillende i form av NSAID utover den morfin som ambulansen ville ha gitt hvis de hadde tatt pasienten med uten at bakvakten hadde rykket ut. AK og FK: Ingen av utrykningene ble vurdert til å ville fått alvorlige eller fatale konsekvenser dersom bakvakten ikke hadde rykket ut. SK: I 21 tilfeller av 89 responser, var vurderingen at det hadde blitt en merbelastning for ambulansen med ekstra kjøring av pasienten til Otta legevakt hvis bakvakten ikke hadde rykket ut og vurdert pasienten. Dialogmøte mellom prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet HF, luftambulansen og legevakta ved NGLMS definerte fire konkrete område der det vart vurdert at lokal bakvakt gjer ein forskjell: 1) Ved utrykning av bakvakt kan flere pasienter vurderes og ferdigbehandles i hjemmet og dermed skåne pasientene for en ekstra tur i ambulansen som ofte både oppleves og er en merbelastning for pasienten. Utrykning av bakvakt kan også medføre færre utrykninger for luftambulansen. 2) Bakvakten har mulighet for å smertestille bedre enn ambulansen. Ambulansen har mulighet for å gi smertelindrende medikamenter som paracet og morfin, men bakvakt kan supplere/gi annen type smertelindring som i noen tilfeller vil gi bedre smertedekning. 3) LA opplever en gunstig effekt å ha bakvakt med i dialogen i de situasjoner hvor det ikke er indikasjon for å gi livsbevarende behandling. 4) LA vurderer at ved en sentralisering av bakvakt er det en risiko for at det kan komme flere henvendelser vedr. primærmedisinske oppdrag/legevaktoppdrag pga. manglende legedekning i distriktene. 7

8 Ambulansetenestene i Nord-Gudbrandsdal (luft- og bilambulansar): I tillegg til Dombås-basen for luftambulanseteneste er det seks tomannsbetjente døgnambulansar i regionen. Desse er stasjonerte slik: Lesja 0 Dovre 2 Sel 1 Vågå 1 Lom 2 Skjåk 0 I følgje Sykehuset Innlandet HF er ambulansane tilstades på stasjonane ca 70% av tida. Vurdering: Utfordringar med dagens organisering av legevakt: Organisering av legevakt i ein region med store avstandar og lite befolkningsgrunnlag medfører ei rekkje utfordringar. Etter akuttmedisinforskrifta skal kommunen tilby legevaktordning som sikrar befolkninga sitt behov for øyeblikkeleg hjelp, men forskrifta legg inga føring for kva som er forsvarleg avstand for pasienten til legevakta. Oversikt fastlegar og deltaking i vaktordninga i Nord-Gudbrandsdal pr. mai 2015 Kommune Folketal Fastlegar Fastlegar i vaktordning Turnuslegar i vaktordning Lesja Dovre ,5 1 Sel Vågå ,5 1 Lom Skjåk ,5 1 Sum ,5 6 I tillegg til ovannemnte er det tilsett overlege på NGLMS som deltar i vaktordninga ved behov og etter eige ønskje. Om lag ti legar er pr. i dag ikkje spesialistar i allmennmedisin, men fleirtalet av desse er under utdanning og venteleg ferdige innen tre år (ref. forskrift og overgangsordning). Etter ny akuttmedisinforskrift er det et krav om at turnuslegar og legar som ikkje oppfyller kompetansekrava skal ha bakvakt. Dei to nemnte gruppene kan sjølve ikkje ha bakvakter som definert i forskrifta. Fordeling av legevakter byggjer pr. i dag på talet på heimlar og turnuslegestillingar, men likevel med følgjande unnatak: Legar over 60 år som ikkje ønskjer å delta, gravide legar (siste tre svangerskapsmånader og andre helsemessige eller sosiale årsakar). 8

9 Pr. i dag er det avtala en fordelingsnøkkel mellom kommunane når det gjeld vakter legane i kommunane skal dekke og kostnadene for den enkelte kommune. Legar som er varig fritekne frå vaktordninga (over 60 år), er tekne ut før utrekning av fordelingsnøkkel for vakt på NGLMS, men ikkje for bakvakter. Dersom kommunen får fråvær blant sine legar, f.eks. sjukdom, ledige legestillingar eller graviditet, må dei resterande legane i kommunen dekkje opp aktuelle vakter. Vaktene blir ikkje fordelte mellom alle legane i regionen. Alle legar i regionen kan naturlegvis ta på seg ekstra vakter og hjelpe andre kommunar. Utfordringa med dagens legevaktordning er at den bitt opp legane i Lom, Skjåk, Lesja og Dovre til eit stort antal vakter gjennom året. I Lom/Skjåk er det i utgangspunktet ca. 4,7 bakvakter og 1,3 vakter på NGLMS pr. lege pr. månad dvs. i alt 6 vakter kvar månad. I Dovre/Lesja er det i utgangspunktet ca. 5,5 bakvakter og 1,3 vakter på NGLMS pr. lege pr. månad dvs. i alt 6,8 vakter kvar månad. For legeektepar blir den totale vaktbelastinga minst 9 og nær 10,5 dagar kvar månad. Talet på vakter på den enkelte lege kan i perioder auke vesentleg (ved vakansar, sjukdom eller fritak). Det vart i mai 2015 utført ei spørjeundersøking blant legane som både har bakvakt og aktiv vakt på NGLMS, når det gjaldt vaktbelasting, trivsel og kor sannsynleg det er å søkje ny jobb (ut av kommunen). Svarprosenten var nær 80 %. 86 % av dei som svara sa det var svært sannsynleg at dei i løpet av dei neste to åra ville søkje anna fastlegestilling/jobb. Alle dei spurte meinte at vaktbelastinga hadde påverknad på trivselen, både som fastlege og privatperson. Dagens vaktordning bidrar til oppleving av tryggleik i befolkninga, og det er viktig. Samtidig er det viktig å peike på dei negative konsekvensane ved den store vaktbelastinga dei legane med både aktiv vakt og bakvakt har: Helsemessige konsekvensar for legane som følgje av stor belasting. Fleire som søkjer om fritak av helsemessige eller sosiale årsakar noko som eventuelt kan føre til større belasting på dei andre legane og auka bruk av vikarar som ikkje kjenner regionen på legevakta. Aukande alder på fastlegane i regionen fleire nærmar seg 55 og 60 år og dermed ein alder som kan gje eller gjev rett til fritak. Risiko for at legar sluttar kommunane mister stabil legedekning, legar som kjenner befolkningen Rekruttering av nye legar blir vanskeleg. Ved ledige stillingar i Vågå og Sel som har mindre vaktbelasting kan det «lekke» legar frå bakvaktkommunane. Det vil føre til at det også til ein viss grad vil «lekke» pasientar, noko som er uheldig for den totale arbeidsmengda for aktuelle legar. Det er utfordrande å få til ei robust legevakt med eit godt samarbeidsklima når vaktbelastinga er så ulik for legane som deltar i vaktordninga. Det alvorlege i ovannemnte er at det på sikt kan få store konsekvensar for tilbod av legetenester og den medisinske behandlinga av kommunane sine innbyggarar i det daglege, ikkje minst i kommunane med stor vaktbelasting. Det er fastlegearbeidet som er grunnpilaren i behandlinga av sjukdom, ikkje vaktordninga. Stabile fastlegar som kjenner sine pasientar er viktig av mange grunnar. Formålet med fastlegeordninga er å gjera befolkninga meir trygg og tilfreds i eit stabilt pasient-legeforhold, slik at informasjon og oppfølging blir frå ein lege og ikkje fleire. Føresetnaden for å nå denne målsettinga er at det er stabile fastlegar i regionen. 9

10 Forsking viser også at «de som har hatt den samme legen i mer enn to år bruker spesialisthelsetjenesten mindre. Dette gjaldt både innleggelser og poliklinisk bruk». Kilde: doktoravhandling. Anne Helen Hansen, spesialist i samfunnsmedisin og allmennmedisin ved NST/UNN og Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. Det har ved fleire høve vore drøfta, både i kommuneoverlegeforum og administrativt, om det er mogleg å få til ei jamnare vaktbelasting for legane og mindre press på bakvaktene. Konklusjonen er at det ikkje let seg gjennomføre i praksis. Det er bakvaktene som fører til den totale store vaktbelastinga i regionen. Legar i Vågå og Sel kan ikkje dekkje opp nokon av desse bakvaktene. Det er både praktiske og økonomiske grunnar for det. Å redusere vakter på NGLMS for legane i bakvaktskommunane vil totalt sett føre til marginal endring i den totale vaktbelastninga. Samtidig blir det peikt på betydninga av å ha vakter på NGLMS for alle legane i regionen, av omsyn til opparbeiding og vedlikehald av akuttmedisinsk kompetanse. Det har vore drøfta i kommuneoverlegeforum (oktober 2014) om forskyving av arbeidstida kunne vera eit element i organisering av legevakt i regionen. Konklusjonen var: «En forskyvning av arbeidstiden med et par timer om ettermiddagen vil ikke ha konsekvenser av betydning for beredskapen i regionen. En utvidet åpningstid vil sannsynligvis først og fremst medføre at pasienter som kunne kommet i ordinær åpningstid, utsetter å ta kontakt med legen. Slik legesituasjonen er i regionen pr. i dag, klarer fastlegene å møte kommunenes behov for fastlegetjenester uten å forskyve arbeidstiden. Arbeidsbelastningen på legevakten NGLMS vurderes heller ikke til å være spesielt stor i perioden rett etter oppstart av vakten på hverdager. Kommuneoverlegeforum anbefaler ikke forskjøvet arbeidstid ved lokale legesenter, men at legevakten på NGLMS håndterer ø.hj. henvendelser etter kl på hverdager slik som nå.» Konklusjon: Det er ei overordna målsetting å sikre ei legevaktordning som er av god fagleg kvalitet og som innbyggjarane i Nord-Gudbrandsdal opplever som trygg. Samtidig må legevaktordninga vera attraktiv med tanke på å behalde og rekruttere godt kvalifiserte legar i fastlegeordninga. Det blir anbefalt å 1. oppretthalde dagens ordning med ein lege - primærvakt - med aktiv vakt ved NGLMS. 2. dagens bakvaktordning blir erstatta med ein lege - sekundærvakt - basert på heimevakt. 3. som hovudregel fordele vaktbelasting likt på alle legar som deltar i ordninga (unnatak går fram av saksframstillinga). 4. evaluere ordninga innan eitt år etter tidspunkt for endring, deretter når minst ein kommune ber om det. Vilkår for sekundærvakt: Sekundærvakt bør ha heimevakt og rykke ut berre ved behov, dvs. ikkje ha faste tider med aktiv vakt ved NGLMS. Primærvakt har ansvar for å melde frå viss det er behov for ein ekstra lege ved NGLMS. Ved lang ventetid på ø-hjelp bør utkalling av sekundærvakt bli vurdert. Dersom det er behov for utrykning i regionen, bør som hovudregel den legen som har stuttast reisetid til hendinga rykke ut. Dersom primærvakta rykker ut, bør sekundærvakta flytte seg til legevakta ved NGLMS. 10

11 Det bør vera same kriterie for utrykning for sekundær- som primærvakt (sekundærvakt er legevaktlege og ikkje fastlege på kveld og helg). Sekundærvakta bør fungere som bakvakt for turnuskandidatar og legar utan godkjenning etter ny akuttmedisinforskrift vera tilgjengeleg på telefon og rykke ut til hendingar og til NGLMS ved behov. Regionsjefen si innstilling Det er ei overordna målsetting å sikre ei legevaktordning som er av god fagleg kvalitet og som innbyggjarane i Nord-Gudbrandsdal opplever som trygg. Samtidig må legevaktordninga vera attraktiv med tanke på å behalde og rekruttere godt kvalifiserte legar i fastlegeordninga. Regionrådet sender saka til kommunane for endeleg vedtak, med ei tilråding om at kommunane gjer slik vedtak: 1) Dagens legevaktordning med ein lege primærvakt med aktiv vakt ved Nord- Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS) blir vidareført. 2) Dagens bakvaktordning for Lesja/Dovre og Lom/Skjåk blir erstatta med ein lege i sekundærvakt, basert på heimevakt. 3) Sekundærvakt rykker ut ved behov, dvs. utkalling frå Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) eller primærvakt ved NGLMS. Sekundærvakta er bakvakt for turnuskandidatar og legar utan godkjenning etter ny akuttmedisinforskrift. 4) Vaktbelastinga mellom alle vaktberande legar skal fordelast likt (jf. likevel lov- og avtalefesta vilkår for unnatak). 5) Ordninga skal evaluerast innan eitt år etter tidspunkt for endring, deretter når minst ein kommune ber om det. 11

12 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2006/94-89 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Regionrådet Valg av representanter til rådet i Fjellnettverket Vedlegg: Vedtekter Saksutredning Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal er medlem av Fjellnettverket(tidligere kalt Fjellregionsamarbeidet). Fjellnettverket har fire fylkeskommuner, fem regionråd og sju kommuner som medlemmer. Etter hvert valgår skal Fjellnettverket velge nytt råd innen utgangen av februar. Vårt regionråd skal velge 2 representanter med personlige varamedlemmer. Medlemmer : Bjarne Eiolf Holø (vara Anne Lise Marstein) Bengt Fasteraune (vara Hanne Velure) Vedtektene krever at representantene skal være tilknyttet regionrådet. Aktuelle datoer for rådsmøtet er oppgitt å være og i Styret i Fjellnettverket blir satt sammen av en representant fra hver fylkeskommune, to representanter fra kommunene og to fra regionrådene. Vårt regionråd har ikke hatt styreplass i valgperioden som er avsluttet, men Bengt Fasteraune har vært varamedlem for Svein Borkhus. Vurdering Regionrådet har gjennom flere år vært medlem av dette nettverket og vi betalte i 2015 kr (3 kr. pr innbygger) i kontingent. Dersom vi ønsker å ha en styrerepresentant fra vår region må vi melde inn vår kandidat til valgkomiteen, som vil sammenstille innspillene de får fra de fem regionene. 12

13 Tidligere behandling av saka Saka var oppe til drøfting i Arbeidsutvalget uten innstilling fra regionsjefen. Det ble gjort flg vedtak: 1. Saka ble utsatt. 2. Forslag til representanter til rådet og til styrerepresentant blir drøftet i møte i Arbeidsutvalget Saka blir lagt fram til vedtak i Regionrådet Arbeidsutvalgets forslag til vedtak: Som representanter til rådet, med personlige varamedlemmer velges: 1. Bjarne Eiolf Holø Vara: Eldri Siem 2. Jann-Erik Dalum Vara: Brynjar Berge Som styrerepresentant på vegne av regionrådene vil Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal foreslå: Bjarne Eiolf Holø 13

14 14

15 15

16 16

17 17