Straffegjennomføringsloven

Nummer 2 / 2001 Les også om: Kriminalomsorgen region nord Profilering av kriminalomsorgen etatsmerke 150-åringen Oslo fengsel Nye strafferettslige særreaksjoner Faget i fokus III arrangeres 13.-15. juni Evaluering av ATV-opplæringen Ungdoms- og gjengkriminalitet Straffegjennomføringsloven

Utgiver: Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo LEDER Ansvarlig: ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen Redaktør: rådgiver Grethe Rødskog Fodstad Telefon: 22 24 55 88 Fax: 22 24 55 90 e-post: grethe-rodskog.fodstad@ jd.dep.no derfor kvittere ut enda et punkt i etatsutviklingen: Vi har fremskaffet et godt lovgrunnlag for etaten og straffegjennomføringen. Gratulerer til hele etaten dette var viktig og ga en god tilfreds følelse! ledere synes å finne ut av hverandre og har energi på å trekke lasset sammen. Dette kommer på sikt til å gi bedre straffegjennomføring og det er det som er hovedmålsettingen. Jeg gleder meg til flere regionale ledersamlinger. 2 Kontaktutvalg: underdirektør Stein Nilsen, Klientseksjonen underdirektør Torkell Roar Hoel, Administrativ seksjon Redaksjonen avsluttet: 27.4.2001 Manusfrist nr. 3/2001: 28. mai Utgivelsesplan 2001: Uke 8, 17, 24, 33, 41, 50 Bestilling av abonnement og adresseendring: sekretær Rosita Johansen Tlf 22 24 55 03, fax 22 24 27 27 Opplag: 4600 Design/Trykk: Grafutura as Forsidebilde: Aspirantene på KRUS i Stortingssalen mens Straffegjennomføringsloven debatteres Foto: Grethe R. Fodstad. Nr. 2-2001 - 11. årgang Straffegjennomføringsloven er behandlet i Stortinget!!! Justiskomitéen avga sin innstilling til lovproposisjonen i mars og fjerde april behandlet Odelstinget lovsaken. Det var en viktig og god dag for kriminalomsorgen: Innstillingen og debatten viste at det fortsatt er bred politisk enighet om hovedtrekkene i straffegjennomføringspolitikken. Noen dissenser og partipolitiske uenigheter er det selvsagt kriminalpolitikk er alt for kontroversielt til at full enighet kan tenkes. Kriminalpolitikerene syntes tydeligvis at lovutkastet godt reflekterte den straffegjennomføringspolitikken som blant annet ble synliggjort ved behandling av kriminalomsorgsmeldingen. Lovutkastet gikk igjennom med kun noen mindre endringer. Publikumsgalleriet var smekk fullt blant annet med et stort antall uniformerte fengselsaspiranter som fulgte prosessen i den "lovgivende forsamling". Dette var et godt symbol for at vi i etaten vet at vi er en "politikkutøvingsbedrift" og at vi vet at de politiske prosessene er viktige for oss. Dette fremmøtet var en god profilering av etaten! Det gjenstår noen formaliteter før straffegjennomføringsloven er endelig vedtatt. Men det er lite sannsynlig at det skjer endringer i Lagtinget i og med at den kriminalpolitiske debatten viste så stor enighet. Vi kan vel Straffegjennomføringsloven er altså vedtatt, men har ikke trådt ikraft. Ingen kan derfor begynne å påberope seg den eller bruke den. Det må en egen beslutning til før den nye loven avvløser den gamle loven og før den beslutningen kan tas må vi ha jobbet frem nødvendig forskrifter etc.vi kommer tilbake til ikrafttredelsestidspunktet senere. Den nye etatsstrukturen har nå virket noen måneder. Erfaringene så langt er svært gode. Mange ting er vanskelige for regionene, mange ting fungerer ikke godt nok og for enkelte særlig medarbeidere på økonomiområdet har det vært et enormt arbeidspress for å komme i gang. Men det har ikke oppstått noen grunnleggende kriser og vi ser åpenbart konturene av en etatsstruktur som kommer til å fungere godt svært godt.ved besøk på regionadministrasjonen har jeg truffet folk med motivasjon og engasjement folk som gir uttrykk for stor glede ved å få være med på å bygge opp noe nytt. Regionadministrasjonene har ganske ulikt kompetansebilde: Noen har stort innslag av etatserfaring, noen av departementserfaring og noen har mange nye utenfra. Men alle har tydeligvis bestemt seg for at dette skal de få til å fungere.takk det er flott å se og varmer en gammel organisasjonsutvilingssjel. Jeg har også fått være med på de første regionale ledersamlingene hvor region og enhetsledere møtes. Også i den relasjonen synes mange ting å være godt håndtert og videreutviklingsarbeidet godt i gang. Fengselsledere og friomsorgs- Også i relasjonen mellom departementet og regionene synes vi å få tak på dialogen. De månedlige møtene opprettholdes og vi jobber aktivt med nye rollemodeller. Også dette skal vi klare i løpet av etableringsåret. Mye hardt arbeid gjenstår før regionaliseringen er gjennomført. Vi var forberedt på å bruke et år og det skal vi unne oss. Men kvalitetsmessig tror jeg vi ligger foran skjemaet i etableringsprosessen. BRA!!!!!!! Kapasitetspresset og de stramme økonomiske rammene er en hodepine for etaten. På fengselssiden driver vi nå med en imponerende kapasitetsutnyttelse og det sliter selvsagt på. I Stortinget har statsråden uttalt at regjeringen vil komme tilbake til kriminalomsorgens ressursrammer i revidert budsjett. Det betyr at vi i løpet av mai måned vil vite hvordan vi skal håndtere balansen mellom økonomiske rammer og et økt driftsvolum.vi kommer tilbake med informasjon når regjeringen fremmer proposisjonen. HA EN GOD VÅR I KRIMINAL- OMSORGEN Erik Lund-Isaksen ekspedisjonssjef

Nye strafferettslige særreaksjoner Straffelovens regler om utilregnelighet og sikring har lenge vært gjenstand for debatt. Med bakgrunn i flere initiativ for å få disse reglene endret og flere utredninger om temaet ble nye regler om strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner vedtatt ved lov av 17. januar nr. 11 1997. Denne loven er et resultat av forslagene i Ot.prp. nr. 87 (1993-94). Av rådgiver Hans Gunnar Stey, Kriminalomsorgsavdelingen Ot. prp. nr. 87 (1993-94) foreslo tre forskjellige særreaksjoner. 1. forvaring (for tilregnelige lovbrytere) 2. tvunget psykisk helsevern 3. tvungen omsorg (både 2 og 3 for utilregnelige). Særreaksjonene forvaring og tvunget psykisk helsevern ble vedtatt av Stortinget, men Stortinget vedtok ikke Regjeringens forslag om særreaksjon for psykisk utviklingshemmete lovbrytere som ikke kan straffedømmes tvungen omsorg. Dette fordi forslaget var basert på et kommunalt ansvar for denne gruppen. Den 9. mars i år kom Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) om ikraftsetting av særreaksjonene forvaring og tvunget psykisk helsevern. Videre inneholder proposisjonen nytt forslag til særreaksjon for psykisk utviklingshemmete tvungen omsorg. Forslaget er nå basert på et statlig ansvar. Det foreslås i Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) at særreaksjonsreformen trer i kraft 1. januar 2002. Kort om de forskjellige særreaksjonene. 1.Tvungen omsorg Det foreslås at tvungen omsorg skal kunne idømmes utilregnelige psykisk utviklingshemmete lovbrytere der det anses nødvendig for å verne samfunnet. Det foreslås at det etableres en særlig fagenhet som skal ha ansvaret for å iverksette særreaksjonen. Etter en tid kan det være aktuelt å spre funksjonen på flere fagenheter hvis det er viser seg hensiktsmessig. 2.Tvunget psykisk helsevern Denne særreaksjonen kan benyttes overfor lovbrytere som var utilregnelige på gjerningstidspunktet grunnet for eksempel en psykose. Bestemmelsene i lov om psykisk helsevern skal gjelde så langt de passer. Felles for reaksjonene tvungen omsorg og tvunget psykisk helsevern er at lovbryteren må ha begått alvorlig kriminalitet mot liv, helse eller frihet og det anses som nødvendig med en særreaksjon for å verne samfunnet. Videre må det være en nærliggende fare for ny kriminalitet mot liv, helse eller frihet. Reaksjonene skal bare opprettholdes så lenge kravet om gjentakelsesfare er oppfylt. 3. Forvaring Forvaring blir en strafferettslig særreaksjon som kan benyttes overfor tilregnelige lovbrytere når tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig for å verne samfunnet. Forvaringen blir mao straff og hvis forvaring ikke idømmes kan fengsel benyttes. Fengsel og forvaring kan imidlertid ikke benyttes i samme dom (slik som fengselstraff og sikring). Etter straffeloven (ny) 39 c kan forvaring idømmes hvis lovbryteren har begått eller forsøkt å begå en alvorlig forbrytelse mot liv, helse eller frihet. I endringsloven av 17. januar 1997 nr. 11 er det et vilkår om at forvaring bare kan idømmes med bakgrunn i flere lovbrudd. Den nye proposisjonen av mars i år sier imidlertid at departementet etter en fornyet vurdering har kommet frem til at forvaring også bør kunne idømmes på bakgrunn av ett lovbrudd. Det sies at "etter departementets syn kan det ikke utelukkes at enkelte tilregnelige lovbrytere allerede etter å ha begått èn alvorlig forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet, har vist en så farlig atferd at det av hensyn til beskyttelsen av samfunnet må kunne reageres med forvaring dersom tidsbestemt straff ikke anses for å være tilstrekkelig." Etter straffeloven (ny) 39 e skal dom på forvaring ha en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige 15 år, og ikke kan overstige 21 år. Gjennom ny dom kan den fastsatte rammen for lenges med inntil 5 år av gangen. Det blir ikke noe som heter "forvaring i frihet", men de forvaringsdømte skal kunne prøveløslates. Prøveløslatelsen skal skje med en prøvetid fra ett til fem år. Retten kan sette vilkår for prøveløslatelsen som ved betinget dom, jf. straffeloven 53 nr. 2 til 5. Overgangsregler Etter innføring av forvaring vil det ikke bli avsagt nye sikringsdommer. I forhold til de eksisterende sikringsdommer vil man stå ovenfor følgende to hovedgrupper; 1. Innsatte som er dømt til straff og sikring, og som ikke har avsluttet soning av straffedommen, skal få omgjort sin dom enten slik at det avsies dom på forvaring eller at sikringsbemyndigelsen faller bort. Sikringsdommen bortfaller hvis påtalemyndigheten innen ett år etter ikrafttredelse av de nye særreaksjonene ikke har reist sak om idømmelse av ny særreaksjon. 2. Domfelte som har påbegynt en sikringsdom kan fortsette med sikring inntil lengstetiden har gått ut. Forlengelse etter lengstetid kan bare skje ved at påtalemyndigheten reiser sak med påstand om idømmelse av en av de nye særreaksjonene. Hvis domfelte ønsker kan han under sikringstiden kreve at påtalemyndigheten enten innstiller sikringstiltaket eller reiser sak for omgjøring til en av de nye særreaksjonene. Hvis slik sak ikke er reist innen et år etter at kravet er satt frem, bortfaller sikringsbemyndigelsen. Dette vil få den betydning at man i en relativt lang overgangsperiode etter innføringen av forvaring fremdeles vil ha sikringsdømte. Tilfanget av forvaringsdømte vil bli gradvis økende. 3

Kriminalomsorgen region nord 4 I Trondheims gamle post- og bankstrøk holder Kriminalomsorgen region nord til. Det er landets desidert største kriminalomsorgsregion målt i kvadratkilometer og i antall fylker. Tekst og foto: rådgiver Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Geografisk er området identisk med det gamle Nordre fengselsdistrikt, det nye er foruten økt ansvar og myndighet at friomsorgen er kommet til, sier regiondirektør Asbjørn Roald. - Fem av de ansatte i regionen er overført fra det gamle nordre fengselsdistrikt og Trondheim kretsfengsel. Resten har søkt seg hit fra distrikt, fra Trondheim fengsel, fylkesadministrasjon, komunesiden og trygdevesenet. Vi har fortsatt to ubesatte stillinger i regionadministrasjonen, blant annet en stilling som vil få et hovedansvar for fagutvikling og oppfølging av programvirksomheten, etc. Og vi har behov for å styrke vår friomsorgskompetanse og håper på søkere fra friomsorgen, sier direktøren. Administrasjon Førstesekretærene Ingrid Kveldstad og Turid Verkland. Velkommen Frodige planter fra Leira skaper en lun atmosfære i de lyse lokalene. Førstekretær Astrid Volden har halparten av sin arbeidstid i resepsjonområdet og halvparten med annet kontorarbeid. Hun kommer fra Konkuransetilsynet som nå avvikler regionalt. - Spesielt for regionen er de voldsomt lange avstandene som gjør det personlige møtet vanskelig og kostbart, men vi kompenserer for avstandene ved å være mye ute i felten og ved å ha ledersamlinger her. Alle enhetene har fått besøk, vi har hatt to ledersamlinger og to-dagers møte om styringsdialogen. Og vi er veldig fornøyd med det to-dagers saksbehandlerkurset som KRUS arrangerte for oss, forteller Roald. - Nå finner vi vår form og bygger et team. Alle skal ha øye for helheten og være innstilt på å jobbe tverrfaglig. Da kan vi gi best mulig service overfor enhetene ute, fremhever Roald. - Mangel på ressurser vil stille oss overfor store utfordringer inneværende år, men vi vil bestrebe oss på å oppfylle de målsettinger som er satt for virksomheten. Medarbeiderne på personal - og administrasjonssiden registrerer økende arbeidsmengde, men har godt grep om saksfeltet. Og vi nedtoner selvsagt ikke fagsiden, en god regionadministrasjon må selvsagt beherske både forvaltning og fag. Nå skjer innholdsutviklingen i felten, vi motiverer og holder oss oppdatert mens vi jakter på en person som kan arbeide med fagutvikling, sier Asbjørn Roald. Domsadministrasjon Kriminalomsorgen region nord har valgt å beholde det opprinnelige system og fordelt fengslene på politikamrene som tar direkte kontakt med anstalten og får plass den og den dato til den og den personen og kaller vedkomende inn. Kriminalomsorgen gir beskjed om han ikke møter. - Vi griper inn når det oppstår problemer og følger beleggssituasjonen hver dag, ansvaret ligger på regionen, understreker Asbjørn Roald. - Vi ser at domsadministrasjon håndteres ulikt innen politiet, best hos de større enhetene. Med den nye loven kan det bli slik at kriminalomsorgen tar over all domsadministrasjon. Da vil vårt ansvar være å innkalle, eventuelt purre, vurdere søknader om utsettelse. Vi ønsker da å få den ressursen som politiet bruker på dette i dag, sier Roald. Fangesaker Assisterende regiondirektør Torill Holsvik Høyem leder Straffegjennomføringsseksjonen. Hun er jurist og kommer fra 8 års arbeid som førstekonsulent ved Nordre fengselsdistrikt. Før det var hun saksbehandler i Politi- og i Utlendingsavdelingen i Justisdepartementet. Småbarnsmoren er med sine 36 år muligens den yngste av de nyutnevnte assisterende regiondirektørene. - Min gamle stilling i distriktet ble trukket ut og oveført regionen, så søkte jeg denne stillingen fordi jeg trives med fagfeltet fangesaker, innholdet i straffen, sikkerhet, narko og klagesaker. Jeg kjenner og har besøkt alle anstaltene fra før, men ikke friomsorgen. En viktig oppgave fremover for meg og rådgiverne i seksjonen blir å reise ut å redegjøre for den nye loven. Alle

Ledelsen Regiondirektør Asbjørn Roald, til høyre, kom til etaten første mars 1985 som underdirektør i Trondheim kretsfengsel, nordre distrikt. I tre år fra 89 ledet han det nye fengselet i Bergen, før han i 92 ble direktør i Nordre fengselsdistrikt Han er pedagog og kom fra stilling i skoleadministrasjonen. Assisterende regiondirektør Cato Frantzen, administrativ seksjon, har også lærerbakgrunn. Han begynte i fengselsvesent første agust 77 som undervisningsleder. Assisterende regiondirektør Torill Holsvik Høyem, jurist, var ikke tilstede da bildet ble tatt. ved anstaltene må kjenne den godt, det inkluderer betjentene som må svare på spørsmål fra de innsatte. Ellers er det viktig å følge med på belegget, er det fullt i Vadsø er det for eksempel langt å øverføre til Tromsø. Jeg har veldig gode og flinke medarbeidere, vi har et godt sosialt miljø det vil til sammen gi gode resultater, kommer det overbevisende. Utfordringer - Planleggingen av den nye avdelingen ved Tromsø fengsel er godt i gang, forprosjektet er klart, nå starter detaljarbeidet.tromsø fengsel har i dag en sliten bygningsmasse og det er stort behov for åpne plasser i den del av landet. Når ombygningen er klar om et par år vil anstalten totalt ha 59 plasser mot 34 i dag.tromsø er en by rik på på tilbud innen arbeid og utdanning. En åpen avdeling med anledning til frigang gjør at vi kan ta i mot de tilbud byen har, sier Asbjørn Roald. Regiontillitsvalgte Stein Olav Erlandsen er heltidstillitsvalgt for NFF i regionen og har fått kontor ved baktrappen ut av kontorområdet. KYs Tommy Nilsen har ikke så mange medlemmer bak seg og er på plass i sitt kontor ved inngangen til kontorområdet en gang i uken, ellers er han i Trondheim fengsel. De er med på ukemøtet i regionen ansees som viktige samarbeidsparter. 5 - Og så har vi ressursenheten i Trondheim. En annen utfordring i Trondheim fengsel er at det nå er relativt høy alder på tjenestemennene der.vår neste utfordring er styringsdialogen generelt, spesielt overfor friomsorgen. Hva er deres forventninger til oss.vi skal ha møte med kontorsjefene i mai og etablere rutiner som er hensiktsmessige for begge parter. Assistrende regiondirektør Cato Frantzen, leder av administrativ seksjon, understreker behovet for å vise enhetene at regionen legger opp til en modell de føler nærhet til. - Friomsorgen har hatt tradisjon på nær kontakt med departementet, mens anstaltene forholdt seg til distriktsadministrasjonen, det er ganske ulike situasjoner sier Frantzen. - Nå blir det viktig å presentere Samarbeid Konsulent Per Holm kommer fra det gamle distriktet og har tatt turen inn på nabokontoret til Greta Jensen som søkte seg til regionen fra Trondheim fengsel. Beggge arbeider i administrativ seksjon med lønnssaker. Helge Hansen Straffegjennomføringsseksjonens rådgiver Helge Hansen er jurist fra 1998 og kommer fra Trygdeetaten i Brønnøysund. Han arbeidet litt med fangesaker for distriktet i studietiden. Han er veldig fornøyd med å ha vært en uke i fengsel og skal være en uke hos friomsorgen. - Å sette seg inn i loven og reise rundt til enhetene å følge dem opp blir viktig fremover.

den nye loven for lokalt nivå. Jeg er ikke bekymret for friomsorgen, men en del små anstalter har ikke vært vant til å avslutte saksbehandlingen. Vi har også en stor utfordring i å selge inn samfunnstraffen til påtalemyndighet og domstol ved å konkretisere innholdet hva innebærer programmene, hvordan administreres samfunnstraffene og hvordan følges de opp.vi skal også markedsføre regionen opp mot forvaltningssamarbeidspartene. Det blir dessuten viktig å etter hvert få sett helhetlig på fordeling av tilbud, sier Asbjørn Roald. Oddmund Olsen Narko og sikkerhet ivaretas av inspektør Oddmund Olsen som er den eneste med fengselsfaglig bakgrunn ved regionadministrasjonen. Han har 36 år i fengselsvesenet bak seg, de siste som narko-koordinator i Nordre distrikt. - Det er en spennende utfordring å gå over fra operativ tjeneste til å bli administrator nå. 6 Kriminalomsorgen region nord Adresse: Søndregate 12, Trondheim, telefon 73 56 16 10 Omfatter: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Inger Steine - Det er en utpreget åpen kultur her, jeg er blitt veldig godt mottatt, sier rådgiver Inger Steine, juristen som forlot stilling som personalsjef i Stjørdal kommune for å lede den del av personalomsådet som er lagt til regionen, f.eks lønn, pensjonssaker, stillingsutlysninger, fravær, lønnpolitikk, være klageinnstans for lokale vedtak, bygge opp kompetanse lokalt, være en pådriver i HMS-arbeidet. - Etter å ha arbeidet med personalsiden for alle instanser i en kommune, synes jeg det er veldig interessant å få fordype meg i en etat og utfordringene er mange: Jeg kom til tomt kontor, ikke noe arkiv å ta utgangspunkt i, sier hun. 16 tilsatte ved regionadministrasjonen 343 fangeplasser: 33% åpne og 67% lukkede 316 årverk i fengslene 38,5 årsverk i friomsorgen fengslene i regionen: Trondheim inkl avd. Leira og frigangsavd Verdal, Mosjøen, Bodø, Tromsø og Vadsø Bodø overgangsbolig friomsorgen har avdelinger i: Trondheim, Steinkjer, Namsos, Bodø, Mo i Rana, Svolvær, Narvik, Tromsø, Harstad, Hammerfest, Kirkenes og Karasjok Hans Arne Nordvik Førstekonsulent Hans Arne Nordvik, til høyre, leder økonomienheten regnskap, lønn og budsjett er oppgavene, for eksempel er han er leder for de lokale innføringsgruppene for Agresso i regionen. Han samarbeider nært med Skattefogden som denne dagen bistår med avstemning av regnskapene. Våren 98 kom han til fengselsdistriktet etter 12 år i fylkeskommunen, han er bedriftsøkonom.

Nytt personalreglement for kriminalomsorgen - Vi tar sikte på å forhandle frem et nytt personalreglement for kriminalomsorgen før sommeren. Dette reglementet skal avløse tilsettingsreglement for embets- og tjenestemenn i fengselsvesenet, personalreglement for tjenestemenn i kriminalomsorg i frihet og midlertidig personalreglement for regionadministrasjonene i kriminalomsorgen, forteller underdirektør Torkell Roar Hoel og rådgiver Per Engeland, Kriminalomsorgsavdelingen. - Planen for arbeidet er først å innhente synspunkter fra en partssammensatt referansegruppe, utarbeide et råutkast til personalreglement, innhente foreløpige reaksjoner på utkastet, forhandle med tjenstemannsorganisasjonene og til slutt sende reglementet til Arbeids- og Administrasjonsdepartementet til stadfestelse, forklarer de. - Referansegruppen har bestått av ass. regiondirektør Rune Trahaug, fengselsinspektør Anita Jensrud, kontorsjef Einar Fæste, Rita Bråten, NFF, og Tor Tverre, KY. Istedenfor å samle gruppen, har vi oppsøkt hvert enkelt medlem. Deltakerne har gitt oss mange verdifulle innspill, orienterer Engeland og Hoel og legger til: - Arbeids- og Administrasjonsdepartementet har utarbeidet ny standardmal og veiledning for personalreglementer i staten. Den nye malen må danne grunnlag for nye personalreglementer når disse reforhandles eller det skal forhandles frem personalreglementer for nye statlige virksomheter. Virksomheten og fagdepartementet må begrunne eventuelle avvik fra standardmalen når personalreglementet oversendes AAD til stadfestelse. 7 FAGET I FOKUS III 13.-15. juni 2001 gjennomføres Faget i fokus III på KRUS. Av underdirektør Arne Nilsen, Kriminalomsorgsavdelingen Det er med både spenning og forventning vi ser frem til disse dagene. Mye tid og arbeid går med i planleggingen av konferanser med et omfang og innhold som Faget i fokus. Det har derfor vært en glede å registrere den store interessen, oppslutningen og de positive tilbakemeldingene på de tidligere konferansene. Program med påmeldingsfrist er sendt ut til regionene, til andre offentlige etater, organisasjoner og til kriminalomsorgsmyndighetene i de andre nordiske land. Også i år vil det bli gjennomført en rekke workshops med spennende og aktuelle temaer. Fjorårets fagkafe` var så vellykket, at dette forsøker vi igjen. Temaer som vil bli behandlet i plenumssamlinger - Overlege Bjørn Østberg, Kompetansesenteret, Gaustad: Kompetansesentrene for psykiatri - Psykolog Petter Ingebritsen, Bergen fengsel/sandviken sykehus: Sikkerhet i kriminalomsorgen - Avd.dir. Kåre Leiksett, Justisdepartementet: Fokus på faget - Psykolog Mette Bengtson: Miljøterapi-definisjon, mål og arbeidsform - Psykolog Torkild Berge: Kognitive tilnærminger/teori - Dr. Psyk. Linda Blud, London: Programutforming og forebygging av tilbakefall. Konferansen arrangeres av Justisdepartementet i samarbeid med KRUS. Vi har også i år vært nødt til å "kvoteregulere" påmeldingen på grunn av stor interesse og begrenset plass på KRUS, men håper at de aller fleste som ønsker å delta får tildelt plass. Velkommen til spennende, utfordrende og hyggelige dager på KRUS!

8 Ny giv for 150-åringen Oslo fengsel Fra botsfengsel til fellesskap, planer og ansvar I tugthusene brukte samfunnet tvangsarbeid for å få slitt kriminaliteten ut av de dømte, tukte ulydige og det man mente var mistilpassede individer. Tukthuset i Christiania ble opprettet i 1741. Det lå like nedenfor Møllergata 19 som i dag er en del av Regjeringskvartalet. Hundre år senere fremla en regjeringsoppnevnt kommisjon en innstilling om gjennomføring av fengselsstraff. Nå var det ideen om rehabilitering gjennom bot og isolasjon som var fundamentet. Ideen hadde utspring i klostrenes ide om renselse gjennom bot, bønn og isolasjon. Fengslene ble bygningsmessig tilpasset ideen ved at de innsatte satt isolert på celler i korridorer som strålte ut fra et midtpunkt, Philadelphia modellen. Stortinget ønsket et slikt fengsel i Norge og bevilget midler. Ti år etter innstillingen Brannsikret og rehabilitert Tirsdag 13. februar feiret man at ombygging og omorganisering så langt var ferdig. ble fremlagt, ble Botsfengselet i Oslo tatt i bruk - 4 mai 1851. Vel hundre år senere tilfredsstilte ikke anstalten lenger kravene til ventilasjon og brannsikkerhet og var heller ikke egnet til å være rammen rundt den daglige virksomhet i et fengsel slik man var kommet til var best egnet både å forhindre rømning og for å rehabilitere og differensiere de innsatte etter deres forutsetninger og behov og gi de ansatte gode arbeidsforhold. Fengselet begynte et omfattende planarbeid og lagde små anstalter inni anstalten Stifinnern her, MASH der, mer pedagogisk tilrettelagt arbeidsdrift, program, osv godt støttet av to utmerkede biblioteksavdelinger, tilbud til de varetektsinnsatte kort sagt her var det mye å putte penger og energi i. Fra tale og gavestafetten: Direktør Tormod Urdal, Statsbygg overlater podiet og det ferdig ombygde fengselet til Justisdepartementet vel statssekretær Øystein Mæland som senere takker og overrekker nøkkelen og en gave til Oslo fengsels direktør Are Høidal, som også fikk hilsen og gave fra underdirektør Jan Popelka ved bygge- og eiendomsenheten i Justisdepartementets Kriminalomsorgsavdeling. Hallen var full av gjester som var imponert over hvor pent og praktisk Oslo fengsel fremsto.varme farger, luftig og elegant

Ikke satt til veggs, for prosjektleder Kristine Wangen fra Statsbygg, sittende, fikk mange godord for unikt samarbeid. Statssekretær Øystein Mæland har talt, direktør Harald Føsker ved Kriminalomsorgens utdanningssenter plasserte seg i første rekke sammen med direktør Ellinor Houm ved Kriminalomsorgen region øst som i sin tale fremhevet det fine arbeidsmiljøet for tjenestemennene i denne "nye" anstalten. Lettet og glade, fengselsinspektørene Frøydis Holstad, Hans Aspunvik, Hallvard Hagtvet og Ole Sivertsen har fått dagliglivet i anstalten til å fungere best mulig i en lang byggeperiode med full drift bortsatt fra midlertidig stengning av enkelte enheter. Se også Statsbygg ferdigmelding nr. 603/2001 Oslo fengsel Brannsikring og rehabiliteringsarbeider I løpet av året arrangerer antalten ved jubileumsinspektør Frøydis Holstad en enestående historisk fengselsvandring med omvisninger, åpne dager, temaforedrag om fangebehandling som kulturpolitikk, om isolasjon som samfunnsbeskyttelse, fengselet arkitekturen byen, bare for å nevne noe. Fredag 4. mai, på dagen 150 år etter at de første ble satt inn i fengselet holdes stor jubileumsfest for ansatte, pensjonister og samarbeidsinstanser. Les om den i neste utgave av Aktuelt for kriminalomsorgen. 9 Fakta om Oslo fengsel Landets største fengsel Kapasitet på 355 innsatte 359 stillingshjemler Budsjett på ca 150 millioner Eldste fengsel i Norge som fortsatt er i drift Byggingen av Botsfengselet startet i 1844 4. mai 1851 ble første fange satt inn Botsfengselet hadde 240 celleplasser ved åpningen 1841 fengselssykehuset ferdig, nedlagt i 1984 Stortinget besluttet i 1933 å kjøpe naboeiendommen, bryggeriet og bygge kretsfengsel 1844 var ølbryggeriet omgjort til kretsfengsel, avdeling B, "Bayern" Sammen med plassene ved Møllergata 19 hadde Oslo kretsfengsel nå 500 plasser. Botsfengselet kommer i tillegg. Botsfengselet nedlagt som landsfengsel i 1970, de landsfengselsinnsatte ble overført til det nye Ullersmo landsfengsel. 1975 Botsfengselet overtatt av Oslo kretsfengsel som ny avdeling, i dag avdeling A 1994 bevilges midler til rehabilitering av Oslo kretsfengsel 1995 arbeidet starter Fleste innsatte sitter i varetekt ellers gjengangere, ofte tunge rusmisbrukere Oslo fengsel, foto Sverre Bergli

Straffegjennomføringsloven På vei til Straffegjennomføringsloven 10 Straffegjennomføringsoven regulerer gjennomføring av fengselsstraff, strafferettslige særreaksjoner, varetekt og samfunnsstraff.loven legger til rette for omorganiseringen av kriminalomsorgen ved at myndighet legges til et regionalt nivå. Loven bygger på fengselslovutvalgets innstilling (NOU 1988: 37), friomsorgsutvalgets innstilling (NOU 1993: 32), Stortingsmelding nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen og tiltaksplanen mot narkotika som Justisdepartementet la frem for Stortinget i september 1998 13.oktober ble Ot.prp. nr. 5 (2000-2001) Om lov om gjennomføring av straff, Straffegjennomføringsloven, behandlet i Statsråd og oversendt Stortinget. Justiskomitéen avga Innst.O.nr. 60 (2000-2001) Innstilling fra justiskomiteen om lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) 22. mars. Loven ble behandlet i Odelstinget 4. april 2001. Tekst og foto tema straffegjnomføringsloven: Grethe R. Fodstad. Bakgrunn for loven - Etatsutviklingen i kriminal omsorgen I 1993/94 startet daværende justisminister Grethe Faremo en prosess hvor målet var "bedre straffegjennomføring": høyt faglig nivå i virkemiddelbruken ved straffegjennomføringen, en tydelig straffegjennomføringspolitikk som ramme for virksomheten og en organisasjon som er godt og hensiktsmessig organisert i forhold til oppgaven. St meld nr 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen I St meld nr 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen gjennomgås etatens virksomhet og det klarlegges hvilken retning man ønsker utviklingen skal gå. Det ble formulert tydelige forventninger til etaten gjennom visjon, virksomhetsidé og målsettinger. Det ble klargjort at oppfølgingen av kriminalomsorgsmeldingen ville kreve ny lovgivning. Innst. S. nr. 6 (1998-99) I Innst. S. nr. 6 (1998-99) uttrykte Justiskomiteen en bred politisk oppslutning om hovedpuntene i meldingen. Komiteen ba Regjeringen om å fremme forslag om å endre fengselsloven til en kriminalomsorgslov som omfatter virksomheten til fengselsvesenet og friomsorgen. Frem til Ot.prp. nr. 5 (2000-2001) Straffegjennomføringsloven Lovenforslaget bygger på en lang prosess hvor Storting og regjering har klarlagt hvilke rammer som skal gjelde for straffegjennomføringen og for etaten. Lovforslaget skal dermed realisere den straffegjennomføringspolitikk det har vært bred politisk enighet om ut fra Stortingets drøftinger av Innstillingen fra Justiskomiteen om kriminalomsorgsmeldingen. Under arbeidet med å utforme loven har det vært behov for å foreta enkelte justeringer som følge av endringer i det kriminalpolitiske klimaet etter behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen og tilbakemeldinger fra aktører i høringsrundene.

Straffegjennomføringsloven 11 Hovedpunktene i loven Administrative bestemmelser De fleste domfelte og innsatte vil få sine saker behandlet av lokalt nivå med klageadgang til region. Dette vil gjelde alle domfelte som er dømt til fengsel i ti år eller mindre og domfelte til samfunnsstraff. Beslutninger i forhold til fengslenes indre liv som iverksettelse av kontrolltiltak, beslutninger om reaksjoner på brudd, bruk av tvangsmidler, med videre, tas som hovedregel på lokalt nivå. Når det gjelder langtidsdømte med mer enn ti års fengselsstraff og særreaksjonsdømte legges kompetansen til å fatte de viktigste beslutningene til regionalt nivå. Dette innebærer at beslutninger om innsettelse, overføring til behandlingsinstitusjon/sykehus, overføringer mellom gjennomføringsformer, permisjoner, straffavbrudd og prøveløslatelse skal tas av regionalt nivå. Det samme gjelder for saker vedrørende innsatte i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå. Domfelte har aktivitetsplikt under gjennomføring av straffen, og det legges opp til at arbeid, samfunnsnyttig tjeneste, opplæring, program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet skal være likeverdige aktiviteter. Under straffegjennomføringen skal det, innenfor sikkerhetsmessige forsvarlige rammer, tas hensyn til barns rett til samvær med sine foreldre. Nye begreper."lukket fengsel" er erstattet med "fengsel med høyt sikkerhetsnivå", "åpent fengsel" er erstattet med "fengsel med lavere sikkerhetsnivå". Høyrisikoavdelinger betegnes "avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå". Hybelhus og frigangshjem kalles "overgangsbolig". Begrepet "formålet med straffen" er ment å dekke samfunnets formål med å ilegge straff for uønskede handlinger. I praksis kan derfor individuelle hensyn måtte vike dersom de strider mot den alminnelige rettsfølelse. Begreper som "fullbyrdelse " eller "soning" av fengselsstraff betegnes i loven konsekvent som "gjennomføring av fengselsstraff". Begrepet "refselse" er erstattet med "reaksjon på brudd". For øvrig er betegnelsen "innsatt" videreført, men i enkelte bestemmelser er det skrevet "domfelte". Dette skyldes at bestemmelsen også brukes i forbindelse med innsatte som er overført til gjennomføring av fengselsstraff utenfor fengsel. "Kriminalomsorgens sentrale forvaltning" er betegnelsen på dagens "Fengselsstyret". Gjennomføringsformer Loven har en oppregning av fengslene gradert etter sikkerhetsnivå. Det er adgang til å gjennomføre straffen utenfor fengsel på visse vilkår. Denne adgangen er oppført som en selvstendig gjennomføringsform. Prøveløslatelsen er en integrert del av straffen. Det midlertidige innskjerpede prøveløslatelsessystemet opprettholdes: dvs konkret vurdere sviktfare, gjentakelsesfare, etc.

Straffegjennomføringsloven 12 Innsettelse i fengsel En utvidet adgang til å bruke lavere sikkerhets- og kontrollnivå når konkret risikovurdering gir grunnlag for det. Dvs at domfelte som er idømt straff på inntil to år skal vurderes for åpen gjennomføring fra første dag. I unntakstilfeller kan dette også skje når det er idømt straff på over to år. Regionalt nivå skal beslutte hvilket fengsel domfelte skal settes inn i. Innsettelse i avdelinger med særlig høy sikkerhet foretas når sikkerhetsmessige grunner gjør det påkrevet. Adgangen til gjennomføring av straff i institusjon (fengselsloven 12) er videreført, med den endring at oppholdet heretter kan skje på ethvert tidspunkt under gjennomføringen, ikke bare mot slutten av fengselsoppholdet. Overføringer mellom fengsler De som bryter forutsetningene for frihetsgrad skal raskt og effektivt overføres til høyere sikkerhets- og kontrollnivå. Overføringer av høyrisikoinnsatte kan skje uten at spesielle kriterier må være oppfylt på forhånd.terskelen for tilbakeføring til fengsel skal være svært lav for de domfelte som gjennomfører straffen utenfor fengsel. Overføring fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) til fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel) kan skje når "en del av straffen" er gjennomført og verken formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det. Alle innsatte skal vurderes for slik overføring når det gjenstår ett år frem til løslatelse på prøve. De samme vilkår gjelder for overføring til overgangsbolig med det tilleggsvilkår at overføringen skal være hensiktsmessig for å fremme en positiv utvikling. Loven legger ikke opp til absolutte begrensninger på adgang til overføring ut fra lovbruddtype. Den angir heller ikke konkrete tidsgrenser for når overføring kan skje. Gjennomføring av straff utenfor fengsel Straffen kan gjennomføres utenfor fengsel når halvparten av straffen er gjennomført. Et grunnleggende vilkår er at formålet med straffen eller hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring ikke taler mot at det. Når de samme rehabiliteringstiltakene kan tilbys fra fengsel, skal overføring ikke skje. Dette er ikke prøveløslatelse, men formell overføring under straffegjennomføringen. Terskelen for tilbakeføring til fengsel skal være lav. Kontakt med omverdenen I bestemmelsene om besøk, postsendinger og bruk av telefon er i all hovedsak gjeldende praksis lovfestet. Det samme gjelder adgangen til å få permisjoner og straffavbrudd. I bestemmelsene om besøk, post og telefon i fengsler med lavere sikkerhetsnivå og overgangsbolig skal kontroll bare skje når det fremstår som nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. I fengsler med høyt sikkerhetsnivå er hovedregelen fortsatt at det skal være slik kontroll. Fengselet kan la være å iverksette kontrolltiltak når dette vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig. I høyrisikoavdelingene skal kontroll alltid skje. Det er adgang til å ta telefonsamtaler opp på bånd i tilfelle hvor innsatte planlegger å unndra seg straffen. Det skal varsles om at opptak vil finne sted, slik at partene kan velge å ikke føre samtalen. Under gjennomføring av straff utenfor fengsel og under permisjon skal domfelte/innsatte alltid unnlate å bruke rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Fengselet kan varsle fornærmede i straffesaken /etterlatte om tidspunktet for permisjon / straffavbrudd/løslatelse dersom det er av stor betydning for dem å få slikt varsel. Innsatte har rett til å la seg intervjue. Det forutsettes at direktøren har gitt samtykke. Fengselet kan bestemme sted og tidspunkt for intervjuet. Journalister m.v kan pålegges taushetsplikt om forhold som vedrører sikkerhetsmessige forhold i fengslet. Brudd på taushetsplikten er gjort straffbart ved at den som forsettlig eller uaktsomt krenker taushetsplikten kan straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder. Utvidede kontrolltiltak Urinprøver - og også blodprøver - kan avkreves rutinemessig uten at det foreligger mistanke om bruk av narkotika. Omfanget av hvilke stoffer som kan avdekkes er utvidet ved at "hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke lovlig er foreskrevet" er tatt med i tillegg til rusmidler og bedøvelsesmidler. Enerom med spesialtoalett kan besluttes når det er sannsynlig at innsatte skjuler narkotika eller andre stoffer i kroppen. Loven har videre hjemmel for bruk av narkotikahund i søk mot person (alle som oppholder seg på fengselsområdet). Personer og gjenstander kan også undersøkes ved bruk av teknisk utstyr (eksempelvis metalldetektor og røntgen). Det er innført adgang til å kreve ytre visitasjon av besøkende hvis undersøkelsen med teknisk utstyr/narkotikahund gir positivt utslag eller dersom det er grunn til å anta ulovlig innsmugling av gjenstander. Visitasjon kan ikke gjennomføres med tvang, personen må samtykke. Hvis vedkommende nekter, kan han eller hun avvises eller slippe inn, eventuelt med kontroll. Det er adgang til å holde personer tilbake med tvang inntil politiet ankommer ved positivt utslag eller mistanke om innsmuglingsforsøk. Reaksjoner ved brudd Følgende reaksjoner kan gis ved brudd på gjennomføringsreglene: skriftlig irettesettelse, tap av dagpenger i en bestemt periode, tap av begunstigelse, utelukkelse fra fritidsfellesskap i inntil tyve dager og tap av adgang til permisjon for inntil fire måneder. Hovedregelen er at det skal gis én reaksjon selv om det er begått flere brudd. Tap av begunstigelse kan imidlertid besluttes i tillegg til en av de andre reaksjonene, alternativt kan det besluttes tap av to begunstigelser. Unndragelse av gjennomføringen av straff straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder. Begrepet unndra-

Straffegjennomføringsloven gelse omfatter i tillegg til rømning også uteblivelse etter endt permisjon/straffavbrudd og unnvikelse fra fengsel med lavere sikkerhetsnivå/ fremstillinger. Prøveløslatelse Adgangen til prøveløslatelse ved 2/3-dels straffetid er videreført. Prøveløslatelse skal ikke innvilges dersom det er utilrådelig. Det skal foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. De som er dømt til mer enn 18 års fengsel skal vurderes for prøveløslatelse etter den ordinære 2/3-dels regel. Prøvetiden utløper ved endt straffetid. Dersom det fremstår som nødvendig for å gjennomføre en prøveløslatelse på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, skal kriminalomsorgen sette som vilkår at prøveløslatte i en tidsavgrenset periode skal møte for kriminalomsorgen i upåvirket tilstand. Kriminalomsorgen har fastsette relevante vilkår for prøveløslatelsen som f. eks. at han skal møte i upåvirket tilstand hos offentlig myndighet, person eller organisasjon etter kriminalomsorgens anvisning, forbys samkvem med bestemte personer dessuten overholde bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring og behandling Samfunnsstraff Det nye begrepet samfunnstraff tar opp i seg tidligere betinget dom med tilsynsprogram og samfunnstjeneste (strl 15). Det bygger på det vel regulerte systemet for samfunnstjeneste. Domstolen beslutter omfanget av straffen, i form av et timetall og en gjennomføringstid og kan sette vilkår om at den domfelte i gjennomføringstiden skal overholde bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring, behandling eller forbys samkvem med bestemte personer. Kriminalomsorgen fastsettinger innholdet i samfunnsstraffen. Straffen settes sammen av ulike elementer som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet. Fastsetting av vilkår Tre hensyn er særlig viktige ved utformingen av hvilke vilkår domstolen / kriminalomsorgen skal kunne fastsette i forbindelse med at den domfelte skal gjennomføre hele (samfunnsstraff) eller deler av (gjennomføring utenfor fengsel, permisjon, straffavbrudd og løslatelse på prøve) straffen ute i samfunnet: Vilkårene må være tydelige, slik at det ikke kan oppstå tvil om det foreligger brudd. Vilkårene må kunne følges opp av kriminalomsorgen. Vilkårene må være av en slik art at det virker rimelig å reagere hvis den domfelte bryter dem. Oppfølging av brudd Ved brudd på vilkårene under gjennomføring utenfor fengsel, skal den domfelte normalt tilbakeføres til fengsel. Brudd på vilkårene i forbindelse med straffavbrudd og permisjoner, skal følges opp gjennom det ordinære systemet for fengselsstraffen: skriftlig irettesettelse, tap av dagpenger i en bestemt periode, tap av begunstigelse, utelukkelse fra fritidsfellesskapet eller andre aktiviteter i fritiden for et tidsrom av inntil 20 dager for brudd som utmåles i samme reaksjonssak, eller tap av adgang til permisjon for et tidsrom av inntil fire måneder. Ved samfunnsstraff og prøveløslatelse er utgangspunktet at den domfelte skal forbli ute i samfunnet. Fullbyrding av den ubetingede fengselsstraffen (omgjøring/gjeninnsettelse) krever derfor en beslutning fra retten. Det er svært viktig med konsekvente og effektive reaksjoner ved brudd på vilkårene. 13

Straffegjennomføringsloven Fra Justiskomitéens innstilling om Straffegjennomføringsloven 14 Formålsparagraf Det er bra at loven åpner med en formålsparagraf slik at formålene med gjennomføringen av straff blir lovfestet. Fordi loven åpner for mange skjønnvurderinger og viktige betingelser vil bli gitt gjennom forskrifter og andre regler er det viktig å ha en formålsparagraf som de øvrige bestemmelser og vurderinger må sees i lys av. Forvaltningssamarbeidet I dag er svært ulikt hvordan samarbeidet fungerer mellom offentlige etater og instanser på den ene siden og de ulike anstaltene og friomsorgen på den andre side. Derfor er det bra at det lovfestes at det skal være slikt samarbeid, og at samarbeidet skal være så godtat den domfelte/innsatte sikres de tjenester fra det offentlige som borgerne har krav på. Dersom innsatte ikke fikk slike rettigheter vil det fungere som en tilleggsstraff. Ofte vil man mens man soner straff ha et ekstra stort behov for tjenester og hjelp fra offentlige etater. Rehabiliteringsoppgaven kan ikke løses av folk innenfor justissektoren alene. Organisering Regionaliseringen av kriminalomsorgen forutsetter komiteen vil bety enda bedre styring, bedre samarbeid lokalt og bedre utnyttelse av ressursene i regionene. Det er helt i tråd med den siste tidens utvikling av innholdet i soningen av straff at friomsorgen og kriminalomsorg i anstalt legges inn under samme administrasjon regionalt og sentralt. Når det gjelder organiseringen av den sentrale styringen av kriminalomsorgen, er komiteen enig i at det er riktig og i tråd med utviklingen i forvaltningen for øvrig at den politiske ledelsen i departementet ikke skal kunne belastes med et stort antall enkeltsaker. Ledelsen bør få konsentrere seg om spørsmål av mer generell karakter. Komiteen slutter seg til at Kriminalomsorgsavdelingen i størst mulig grad bør fungere som et sekretariat for den politiske ledelsen, arbeide med lovgivningen og rammene for ressurstildelingen. Angående spørsmålet om den sentrale ledelse skal organiseres som frittstående direktorat, om man heller skal ha direktoratsfunksjon i departementsavdelingen eller om man som et tredje alternativ skal opprette en sentral klagenemnd, mener komiteen at det kan være vanskelig å se hvilken form som er mest hensiktsmessig. Komiteen har merket seg at slik bestemmelsene er foreslått i loven, er det åpent for ulike løsninger, dette støtter komiteen. Komiteen er opptatt av likebehandling og rettsikkerhet for den enkelte innen de individuelt tilpassede soningsopplegg. Man støtter delegeringen i den nye organiseringen, men peker på faren for forskjellsbehandling. Derfor synes komiteen det er bra at man følger opp delegering av avgjørelsesmyndighet med klarere lovgivning. "I tillegg er det viktig at det sentrale organet utarbeider gode retningslinjer for vurderingene i saksbehandlingen regionalt og lokalt og at praktiseringen av denne følges nøye". Det er også viktig at klagemuligheten til den regionale enheten er reell og fungerer effektivt og godt. Komiteen fremhever at det er bra at det etableres særskilte ressursavdelinger i hver region og ser frem til etableringen og utviklingen av disse avdelingene. Komiréen ber om at Stortinget blir orientert om arbeidet i statsbudsjettet for 2002. Progresjon og differensiering Komiteen er fornøyd med at det i lovutkastet følges opp tidligere signaler om individuelt tilpasset og differensiert soning. Det å ha mulighet for endringer av soningsforholdene og bli pålagt større ansvar for egen situasjon, kan være avgjørende for å komme ut til et liv uten kriminalitet. I lovens 16 heter det blant annet: "Dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for å sikre en fortsatt særlig positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet, kan kriminalomsorgen overføre domfelte til gjennomføring av straffen utenfor fengsel med særlige vilkår når halvdelen av straffetiden er gjennomført". Å ansvarliggjøre innsatte under soningen er et sentralt tiltak for å forebygge ny kriminalitet. Aktiveter for de innsatte i fengselet skal tilpasses individuelt slik at man best mulig ivaretar den innsattes mulighet til å klare et liv uten kriminalitet etter soningen. Å begrense det store tilbakefallet til ny kriminalitet er kriminalomsorgens store utfordring. Komiteen understreker samtidig at oppleggende må skje på en betryggende måte i forhold til sikkerhet og folks alminnelige rettsfølelse. Når det gjelder overføringer innen kriminalomsorgens enheter, peker komiteen på at det er viktig at etaten kan velge plassering etter hva som framstår som riktig for å fremme en positiv utvikling både hos den enkelte innsatte og for hele miljøet i fengselet. Kontroll i anstalt Det er svært viktig at det ikke blir begått eller planlagt kriminalitet i fengslene og at ro, orden og sikkerhet opprettholdes. Det er viktig at fengslene har kontrollsystemer som fungerer godt. Spesielt må det rettes oppmerksomhet mot å forhindre at det misbrukes narkotika i fengslene. Komiteen mener det bør utarbeides regler om hvilke gjenstander innsatte har lov å ha i fengselet. Den støtter også forslaget om

Straffegjennomføringsloven begrensing av kontanter og anledning til beslag og viser til at man også kan bruke straffeprosesslovens regler om inndraging. Komiteen slutter seg til at kriminalomsorgen kan undersøke innsatte, deres rom og eiendeler både ved konkret mistanke og ved rutine- og stikkprøvekontroller. Formålet skal være: Forebygge uorden eller straffbare handlinger. Videre støtter komiteen bruk av hund i kontroll av innsatte. Komiteen har merket seg at de ulike måtene å undersøke på ikke er oppregnet uttømmende og er likestilte. Komiteen understreker at de tiltakene som oppleves som minst inngripende for den innsatte må brukes først der dette ansees tilstrekkelig for å få undersøkt på en tilfredsstillende måte. Komiteen er enig i at samtlige som passerer inn og ut av et fengsel kan undersøkes ved bruk av teknisk utstyr eller hund. Samtidig understreker komiteen at i forhold til barn må man være spesielt oppmerksom på at undersøkelse både med hund og ellers må foretas på en skånsom og forsiktig måte. Komiteen ser at det kan være behov for en ytre visitasjon dersom det er grunnlag for mistanke, og at det også kan ha en preventiv virkning. Den mener dessuten at at det bør være anledning til å foreta visitasjon av besøkende, også i form av stikkprøvekontroll. Komiteen støtter at den som vil inn i fengselet må samtykke til visitasjonen og at dersom det ikke gis, får vedkommende ikke adgang til fengselet. Det er viktig at det føres tilsyn og kontroll med de innsattes fellesskap og at adgangen til fellesskap kan begrenses helt eller delvis om nødvendig. For å bekjempe narkotika i fengslene støtter komiteen de foreslåtte utvidelsene i kontrolladgangen. Adgangen til å ta prøver som for eksempel urin-, blod-, og utånding skal kunne tas som rutine- og stikkprøvekontroll, mens for å foreta inngripende undersøkelser må det foreligge en sannsynlighet for at de skjuler narkotika og for kroppslige undersøkelser må det være overveiende sannsynlig. Reglene skal også gjelde for andre typer rusmidler som dopingpreparater og piller. Komiteen endrer i den foreslåtte 36: det skal være alkoholforbud ved permisjoner. Komiteen støtter forslaget om at rømning eller annen unndragelse av straffegjennomføringen gjøres straffbart, men bemerker: "I noen tilfelle kan nok administrative reaksjoner innenfor kriminalomsorgen virke mest effektivt. For de groveste tilfellene er det rent prinsipielt og av preventive grunner viktig å ha en mulighet til ordinær strafforfølgelse og straff." Prøveløslatelse Prøveløslatelse skal skje etter en individuell vurdering, ingen har rett eller krav på løslatelse før tiden. De sikkerhetsmessige hensyn er overordnet og prøveløslatelse bør ikke finne sted dersom det skrider mot den allmenne rettsfølelse. For øvrig vises det til at prøveløslatelse kan brukes som et virkemiddel for å få til en gradvis tilpasning til samfunnet og et liv uten kriminalitet. Dersom prøveløslatelse finner sted, skal dette være en integrert del av fullbyrdelsen av fengselsstraffen. Prøvetiden utløper på det tidspunkt den idømte fengselsstraffen ville vært gjennomført i sin helhet. Brudd ved samfunnsstraffer og prøveløslatelse Komiteen ser det som avgjørende at det skal reageres efffektivt når domfelte bryter vilkårene som er satt i forbindelse med prøveløslatelse og samfunnsstraff. Komiteen ser det som positivt at det nå ryddes opp i regelverket slik at ethvert brudd skal føre til en relevant reaksjon og at det klargjøres hva som er brudd og hvilken myndighet som skal ta beslutningene. Den støtter forslaget om at kriminalomsorgen ved første gangs brudd skal innkalle domfelte til samtale og skjerpe vilkårene, eventuelt sette nye vilkår. Skusler domfelte bort denne sjansen skal saken bringes inn for forhørsretten. Det er naturlig at det er kriminalomsorgen ved regionen bringe saken inn for forhørsretten med begjæring om at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis.som har myndighet til å fremme en sak for retten når det dreier seg om brudd på vilkårene, mens påtalemyndigheten fremmer sak når det er begått ny kriminalitet. Varetekt Komiteen ser positivt på at de varetektsinnsattes rettsstilling er styrket ved at deres situasjon omtales i et eget kapitel i straffegjennomføringsloven. Komitten bemerker at 15

Straffegjennomføringsloven de varetektsinnsatte er i en spesiell situasjon fordi de ikke er straffedømte. Komiteen er enig i at innsattte på varetekt med restriksjoner må prioriteres i et fengsel det er viktig at skadevirkningene av restriksjonene bøtes på så langt det er mulig. "Det er særlig viktig å ha stor oppmerksomhet mot dem som er i en slik situasjon over lengre tid. " Det hendte i Odelstinget 16 Samfunnsstraff Komiteens flertall (alle uten Frp) bemerker at straffens formål, sikkerhet og den allmenne rettsfølelse må være overodnet når det vurderes å bruke samfunnsstraff. De er enig i at samfunnsstraff særlig kan være aktuelt for unge lovbrytere og at det i større grad bør idømmes samfunnsstraff enn rene betingede straffer for denne gruppen. "det er viktig at straffereaksjonen overfor unge er en følbar reaksjon og at unge lovbrytere ikke får en følelse av å ha sluppet unna. Det er også viktig at reaksjonen og vilkårene eller arbeidet er relevant i forhold til handlingen og individuelt tilpasset. Flertallet mener at for å få de bestemindividuelt tilpassede og relevante oppleggene er det best at kriminalomsorgen definerer innholdet av samfunnsstraffen. Samtidig er det viktig at domstolen kan sette vilkår som må overholdes. -Sjelden er en lov blitt til i så pakt med positive erfaringer fra praksis, og i pakt med dem som vet hvor skoen trykker, sa Ane Sofie Tømmerås, Ap, saksordører for Straffegjennomføringsloven. Krav til domfelte - Det går mot vår, men justiskomiteen vil ikke slippe fangene fri med den nye loven om straffegjennomføring. Tvert imot vil det bli tøffere for lovbrytere å gjennomføre straffen. Det er ikke først og fremst ytre forhold som blir tøffere, med den nye loven stiller vi krav til lovbryteren i en helt annen grad enn før, sa Ane Sofie Tømmerås da Odelstinget behandlet loven i to timer og ti minutter onsdag fjerde april. Det stilles krav om at domfelte må møte sitt eget speilbilde, Saksordfører Ane Sofie Tommerås i stortingssalen innse hva han har gjort, ta ansvar for egne handlinger og krav om at han må gjøre noe med framtida si. Ideologien bak konfliktrådene blir nå overført til resten av straffegjennomføringen, sa Tømmerås i sin entusiastiske presentasjon av loven. Lovens fundament - At en slik ideologi skal kunne gjennomføres i praksis høres ganske utopisk ut, fortsatte Tømmerås og fremholdt at - Det ville det også ha vært dersom denne nye loven hadde vært et resultat av et byråkratisk verk tillagt noen teoretiske vendinger fra politikerne. Men den er noe mye mer. Den hjemler allerede vellykkede utprøvede idéer. Den lovpålegger kriminalomsorgen et påvirkningsarbeid som i dag fungerer godt noen steder, men som langt på vei er personavhengig. Saksordføreren uttrykte glede over at en enstemmig komite slutter opp om regjeringens hovedlinjer og viktigste prinsipper om straffegjennomføring. Ikke først og fremst for Arbeiderpartiregjeringens skyld, men fordi jeg tror at dette er et godt bidrag til bekjempelse av kriminalitet. Det er enstemmighet i komiteen om at formålet med straffen både er å straffe lovbryteren for det han har gjort og å hjelpe lovbryteren tilbake til en kriminalitetsfri tilværelse i samfunnet. Det siste innebærer full tilslutning til at ingen skal sone under strengere forhold enn det som er sikkerhetsmessig nødvendig, og at alle skal sikres en progresjon i soningen. Samfunnsstraff Hun pekte på at med denne loven innføres et nytt begrep for all soning av straff som foregår utenfor fengsel samfunnsstraff. Det omfatter både samfunnstjeneste og betinget sttraff med vilkår. Tømmerås uttrykte håp om at den nye ordningen vil gi et mer relevant innhold i forhold til en rehabilitering og at oppfølgingen, kontrollen og eventuelle reaksjoner på brudd vil bli veldig mye bedre. Progresjon Tømmerås pekte på at relevant innhold tilpasset den enkelte oftest er nødvendig for at lovbryteren skal få mulighet til å gå ut i et liv uten kriminalitet. Hun understreket også behovet for bedre kontroll med samtlige som passerer ut og inn av fengslene. Det er uakseptabelt at det smugles narkotika eller våpen inn i fengsler og at det planlegges eller drives kriminalitet derfra, sa hun og pekte også på at den nye ordningen med stadig friere soning og mer ansvar for den enkelte lovbryter har sin motsats i at det skal reageres raskere og strengere ved brudd på tillit, ansvar og vilkår som blir gitt.

Straffegjennomføringsloven Debatt Fengselsprestene var emnet for det meste av debatten som fulgte. Kristelig folkepartis Finn Kr. Martinsen var engstelig for at overføring av ansvaret for fengselsprestene fra Justisdepartementet til Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet skulle føre til at prestetjenesten for de innnsatte skulle bli dårligere ivaretatt. Høyres Kristin Krohn Devold ønsket blant annet ikke at det skulle gis mulighet til å sette folk med dommer på inn til to år direkte inn i åpne anstalter, hun ønsket heller ikke å liberalisere adgangen til permisjoner. Senterpartiets Tor Nymo trakk frem det positive i at loven viste til de internasjonale menneskerettigheter, at den ga klare regler for skjønnsutøvelsen og at den ikke krenket den alminnelige rettsfølelse. Fremskrittspartiets Jan Simonsen mente lovforslaget var preget av KROM. På galleriet hadde alle aspirantene ved Kriminalomsorgens utdanningssenter tatt plass sammen skolens direktør, lærere i juridiske fag, i norsk og i samfunnsfag for å følge med i hvordan landets øverste folkevalgte bestemte deres fremtidige arbeidsrammer. Etterpå fikk de en prat med justisminister Hanne Harlem og ekspedisjonssjef Erik Lund Isaksen- Justisminister Hanne Harlem fulgte debatten og ba et par ganger om ordet for presisering eller utdyping, blant annet fremhevet hun utfordringen som ligger i å balansere kontroll med rehabilitering under straffegjennomføringen. Votering Den påfølgende votering om lovens punkter og underpunkter bekreftet at straffegjennomføringsloven i det alt vesentlige har et samlet Odelsting bak seg. Av de 75 som stemte skilte Fremskrittspartets representanter seg ut ved å stemme for et noe strengere regime. Partiet ble i en del tilfelle fulgt av Høyre og i ett tilfelle også av Venstre. Det omfattende arbeidet Stortingetsrepresentantene utfører i lovsaker fremgår ikke av det som foregår i Stortingssalen når saken offisielt "behandles" i Stortinget. Lesning, komite- og partimøter, utarbeiding av innnstilling er tidkrevende arbeidet som publikum i Stortinget ikke får oppleve. Debattene er i stor grad lagt inn i komiteinnstillingen. Det er bare partienes talsmenn i saken som får tildelt tid til en oppsummering og senere replikktid. Selve voteringen går så fort at det er nesten som et teknisk show, men det er uansett en glede så lenge representantene samles i Stortingssalen for å gi sin stemme. Odelstinget gjorde også en del nødvendige korrigeringer i straffeloven for å harmonisere begrepsbruken. Dermed var Odelstinget ferdig med sin oppgave og oversendte saken til Lagtinget på vei mot å formalisere loven. 17 Loven trer i kraft fra det tidspunkt kongen bestemmer. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon om ikrafttredelsen av loven. "Fullt" sto det på skiltet utenfor Stortingets publikuminngang denne dagen høyst uvanlig, men da vel 90 aspiranter ved KRUS langsomt seg ut av bygningen, fikk tilbake yttertøy og vesker og fikk en avsluttende prat med justisminister Hanne Harlem og ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen, da så vi hva som skal til for å sprenge Stortingets rammer kommende kompetanse.

Straffegjennomføringsloven Differensiering innen en god reaksjonsmeny 18 - Det aller viktigste med loven er å koble de ulike delene av straffegjennomføringen sammen. Straff er både samfunnsbeskyttelse og rehabilitering, derfor er det riktig å ha en felles lov for fengselsvesenet og friomsorgens arbeid. Straffegjennomføringsloven gir et riktigere og bedre arbeidsgrunnlag for den samlede kriminalomsorg.vi får et regelverk som gir muligheter for å være streng og begrensende der det er nødvendig. Samtidig kan vi gi muligheter der hvor noen jobber seriøst med å komme ut av kriminaliteten, sa justisminister Hanne Harlem da vi i høst spurte hva som er det viktigste i lovforslaget. - Samfunnsstraff har hittil vært brukt som betegnelse på reaksjonene samfunnstjeneste, betinget dom med tilsyn og tilsynsprogram. Men bare samfunnstjeneste har hatt den tyngden bak seg som det gir å være en hovedstraff slik som fengselsstraff og bøter er. Alt av straffereaksjoner utenfor fengsel samles under begrepet samfunnstraff og gjøres til hovedstraff. Dermed blir reaksjonen tydeligere og det kan igjen føre til økt bruk av reaksjonsformen. Vi går lenger enn det som hittil har vært mulig bruk av samfunnsstraffer og foreslår at anvendelsesområdet også skal kunne omfatte det betingede området. Det er viktig å bli langt flinkere til å reagere på brudd. Derfor foreslår vi at kriminalomsorgen får kompetanse til, i betydningen myndighet til, å reise sak for forhørsretten om hel eller delvis gjennomføring av den subsidiære fengselsstraffen som er avsagt. Dette blir en mer effektiv reaksjon på brudd enn vi har hatt, det er en viktig endring. - Loven understreker sterkt at det er muligheter for progresjon i soningen. Allerede kort etter at straffen er påbegynt skal du bevege deg mot løslatelse. Underveis skal det være et innhold i straffen som skal bidra til at den enkelte får bedre forutsetninger for ikke å falle tilbake til ny kriminalitet etter straffegjennomføringen. De som vil noe med soningstiden sin, skal få større muligheter under soningen, mens de som ikke vil, skal ha strengere rammer. Vi skal ha klare og raske reaksjoner på brudd. Reaksjonene administreres av kriminalomsorgen, og det er kriminalomsorgen som må begjære påtale om det er nødvendig. Man får da reaksjoner innen rammen av soningen, men når det ikke er godt nok, må man kunne markere sterkere. - Hvilket sikkerhetsnivå du sitter på, skal ikke nødvendigvis si noe om hvor langt du er kommet i soningen. Dersom man ikke er redd for at den innsatte skal rømme, kan vedkommende eventuelt få sitte i åpen anstalt, men uten rett til permisjon og frigang. I noen flere tilfeller åpnes det for å starte soningen i fengsler med lavt sikkerhetsnivå, men vi opprettholder hovedregelen om at fengselsstraff skal påbegynnes og gjennomføres i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Domfelte med inntil to års fengselsstraff skal vurderes for å innsettes direkte i slik anstalt og det må kontinuerlig være vurderinger av sviktrisikoen, sa justisminister Hanne Harlem blant annet. Ingen nevnt, ingen glemt - mange fortjener blomster for arbeidet med straffegjennomføringsloven

Informasjonsmøter med organisasjonene I år er det berammet fire møter mellom organisasjonene og departementet: 21. mars, 1. juni, 9. oktober 11. desember I tillegg kommer lønnspolitisk drøftingsmøte og møter om spesielle temaer. Du skal ikke slå 19 I forrige ugave av Aktuelt for kriminalomsorgen skrev vi om departementets og Riksadvokatens arbeid for å søke å sikre tilfredsstillende reaksjoner mot de som utøver vold og trusler mot fengselstjenestemenn. I VG for første mars leser vi at en innsatt i Oslo fengsel er idømt en straff på fengsel i ett år og fire måneder for å ha bitt og slått to fengselsbetjenter og bitt en sykepleier Lite sykefravær ved Leira I disse tider hvor det stadig er snakk om høyt sykefravær er det hyggelig å kunne fortelle at vi i fjor hadde et fravær på totalt 2,65%. Det var 13 egenmeldinger med til sammen 25 dager fravær og resten var sykemeldinger av varierende lengde. Det kan for øvrig opplyses at Leira har 20 ansatte og gjennomsnittsalderen er nøyaktig 50 år. Roar Moholt, inspektør Æres den som æres bør Magnar Kydland jobber som personalmedarbeider på Åna fengsel. Vi har hatt og har fremdeles travle dager blant annet fordi Stavanger fengsel er stengt. Det går stort sett bra, og mye av det kan vi takke Magnar for. Han er veldig hjelpsom og tjenestevillig når det gjelder bytting av vakter osv. og vi blir alltid møtt med et smil. Mange av oss har mye å lære av sånne som han. På vegne av oss ansatte i sikkerheten på Åna: Siren Raadal Bru Magnar Kydland, Åna A K T U E L T 2 2001

Ungdoms- og gjengkriminalitet 20 - Litt mer kunnskap om det vi synser om, er KRÅDS intensjon med å gi forskningsmidler og så spre kunnskap om funnene. Fem unge kvinnelige forskere, en sosiolog fra Senter for samfunnsforskning ved universitetet i Bergen og fire kriminologer fra Institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo hadde fått midler fra KRÅD Det kriminalitetsforebyggende råd. Oppfordringen fra KRÅD til oss ansatte i berørte departementer og folk ute i felten lød - grip fatt i problemområdene, gjør noe. Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Elisabeth Aspaker, leder av KRÅD og tidligere politisk rådgiver i Justisdepartementet understreket at det etter hennes syn er viktig å ha den kriminelle lavalder på 15 år, men de som er under skal også merke grensesetting og få en egnet reaksjon når de gjør noe galt. - Nå arbeides med reaksjoner for de under den kriminelle lavalder. Tidlig intervensjon, hurtigere straffesaksbehandling og riktige reaksjoner er også viktig for de mellom 15 til 18 år, sa hun. Sosiolog Nina Dyrøy: Den uskyldige "bygda"? Et kriminelt ungdomsmiljø utenfor storbyen Undersøkelsen er gjennomført på et lite tettsted utenfor Bergen. Dyrøy har intervjuet 19 jenter og gutter mellom 16 og 19 år, men rapporten har fokus på guttene. Ungdommene hører til et miljø som har vært mye innblandet i lovbrudd, rus og vold. - De skiller seg ikke ut slik at alle vet hvem de er, sa Nina Dyrøy. De stjeler, men begår ikke ran. De kjeder seg, finner på noe, det blir gjerne et brekk. Etter hvert som de blir eldre blir de mindre impulsive, lovbruddene blir i større grad planlagt og de begynner å se på seg selv som kriminelle. Noen slutter da, de tenker fremover. Lovbrudd er en handling som begås i fellesskap, men det er uklart om man kan kalle det gruppepress. Det er ikke nødvendig med lovbrudd for å bli godtatt, men man må godta kameratenes lovbrudd. Vold skjer mellom disse ungdommene, det finnes ikke motgrupper / andre grupper man rivaliserer mot. Våpen brukes ikke, fortalte hun. - Hvorfor har et slikt ungdomsmiljø oppstått på tettstedet? Er det resultat av selve stedet eller en mer generell samfunnsutvikling? Tettstedet er ikke en bygd i tradisjonell forstand, det har trekk fra både by og land. Flytting, endringer i innbyggertall, mangel på nærhet og sosial kontroll, mangel på tilbud til beboerne, samling rundt kjøpesenteret med dets fristelser, nærhet til ungdommer med risikoadferd, kan være mulige årsaker om man søker forklaringen i stedets egenart. Vil man derimot forklare ut fra samfunnsutviklingen er faktorer som isolert ungdomstilværelse, lang ungdomstid, almenrettet skolegang, fokus på individ og selvhevdelse sentrale momenter. Vil man forsøke å forklare ungdomskriminalitet med moralske endringer, ser man at det ikke kan være tilfelle de unge vet hvor samfunnets moralske grenser går. Men de finner at normer kan tøyes og fortolkes, adferd kan unnskyldes. Alkohol er en viktig faktor. I dette ungdomsmiljøet begynner de å drikke i 13 14-årsalderen. I de senere årene har det vært en endring bort fra brennevin og over til øl og hasj - Forklaring på kriminaliteten kan være at de unge kommer sent ut i arbeid, de er ikke interessert i en teoretisk skole eller i idrett, de kjeder seg og de har behov for penger. Samtidig forstår de at lovbrudd er galt, men de sosialiseres inn i et miljø hvor lovbrudd, rus og vold er godtatt og normalt, sa Nina Dyrøy. Elisabeth Næss, Nina Dyrøy, Kjersti Varang, Kristin Hanoa og Ingunn Margrete Grude Flekkøy Kriminolog Elisabeth Næss: Raske penger og rykter om bråk Etnisk norske gutter i alderen 14 til 20 år som begår lovbrudd i fellesskap er temaet. Rapporten bygger på intervjuer med et titalls gutter. De holder lav profil og tar avstand fra merkelappen "gjeng" på sitt fellesskap, de er bare kamerater/venner. Det vil si at man stiller opp for hverandre. De starter bråk ved å være frekke i kjeften, intensjonen er å for-

nærme. Grunnholdningen er at det er lett å skaffe penger gjennom kriminalitet. Rapporten er en oppfølger Næss rapport "Vold er ære, kriminalitet er penger. "K"-gjengen om seg selv". - Den handlet om gutter med såkalt innvandrerbakgrunn som ofte var innblandet i slagsmål, begikk vinningskriminalitet, var i en navngitt gjeng, kjent for å kunne slåss, med et rykte som farlige, profilerte seg som gjeng og med en sterk kollektiv identitet. Forskjellen mellom ungdomsmiljøene ligger i fremgangsmåten og type lovbrudd. Æresbegrepene er derimot påfallende like, sier Næss. stiller. De norske guttene ikke er mindre redde for å bryte med kameratene enn "K"-gjengens medlemmer sa hun. - Når det finnes norske gjenger med tilnærmet samme handlingsmønster som utenlandske gjenger, kan det være på tide å revidere oppfatningen om at gjengproblemet skyldes at ungdom med innvandrerbakgrunn ikke har funnet seg til rette i det norske samfunnet. Det finnes andre bakenforliggende årsaker som må studeres nærmere. Først når disse er definert kan en klare å fange opp ungdom i risikosonen uansett hudfarge og kulturell bakgrunn, sa Næss. Begge grupper starter bråk ved å være frekke i kjeften, intensjonen er å fornærme. Grunnholdningen er at det er lett å skaffe penger gjennom kriminalitet. De søker spenning og har høyt forbruk. Forbruksmønsteret er også ganske likt i de to gruppene/gjengene. Forskjellen er at de etnisk norske ikke ser ut som kriminelle og derfor klarer å utføre "pen" vinningskriminalitet om dagen, mens innvandrergjengen følges nøyere av omgivelsene slik at de må begå mer komplisert kriminalitet i mørket. - Diskusjonen om forholdet mellom gjengkriminalitet og innvandreres ære er unyansert. Det er viktig å stille spørsmål ved teorier som bare ser forskjeller og ikke likhetene mellom livssituasjonen til ungdom med innvandrerforeldre som begår straffbare handlinger og ungdom med norske foreldre som gjør det, sa Næss og fremhevet at det finnes mange gode argumenter for å tone ned skillene mellom "svart" og "hvit" ungdom. Kommer guttene i disse to miljøene til å utvikle seg videre innen kriminalitet? Tar denne samme retning? Vil det bli lettere for de norske guttene å komme seg ut av miljøet? Vil de norsk stå bedre rustet til å komme inn i det etablerte samfunnslivet med legal jobb og nytt nettverk? - er spørsmål hun Kriminolog Kjersti Varang: På kant med loven og seg selv. To guttegjenger i en bydel i Oslo. Første del beskriver tre gutter som bestemte seg for å danne en gjeng, hvordan gjengen ble startet, hva guttene gjorde i gjengen og hvordan gjengen ble oppløst. I tillegg forteller guttene om livet utenfor gjengen, om erfaringer med kriminalitet, barnevern, rusmidler, familien, bilder av seg selv og drømmer om fremtiden. Guttenes liv i gjengen er som et liv i en eventyrverden der de er helter og kan bryte grenser som de ikke har forsøkt å bryte tidligere. Varetekt skremte dem, de var redde for fengselsvesenet og mente at forebygging og samtale var bedre. Etter varetektsoppholdet oppsøkte de derfor lederen av bydelens ungdomshus og ba om hjelp, de opplevde at samholdet og tryggheten var borte. Ungdomshuset ble en stabil base der noen av guttene kunne bygge opp noe positivt. Andre del beskriver en konfliktperiode for 12 gutter som utfører vold og trusler overfor andre barn og ungdom i bydelen. Skole, foreldre, bydelspolitiet og kommunale instanser ble bekymret. Konflikten fikk mye medieomtale, miljøet og guttene fikk et negativt stempel. Samtidig ble de Elisabeth Aspaker, KRÅD beskrevet på en positiv måte av voksne som kjente dem. Tiltak som ble iverksatt fra kommunens side var å gi de sentrale konfliktguttene mulighet til å spille ut positive side av seg selv og få oppmerksomhet på det de mestret slik at de nega tive sidene bleknet. Et stabilt nettverk av tilgjegelige voksne var viktig. Vekt på anti-voldsbudskap var ikke så heldig, dette ble en stadig påminning om det negative. Mange tiltak var voksenstyrt. Varang mener at de unge selv burde fått anledning til å være med på å utforme og planlegge tiltakene. -De unge ropte på grenser og å bli sett for sine positive kvaliteter. Paradokset er at når forebyggende arbeid fungerer best, synes det minst fordi få unge gjør noe galt. Da er det vanskelig å argumentere for behovet for dette arbeidet. Å føle seg nyttig for andre gir selvtillit, sa hun og viste til en britisk forsker som fremhever at det ikke er gjennom straffesystemet man skaper et samfunn med mindre vold, men gjennom sosialiseringsprosesser. Inngunn Margrete Grude Flekkøy: Unge jenter, status rykte og konfliktløsning 11 jenter i alderen 13 til 18 år fra Oslo sentrum og byens utkant er intervjuet. Intervjuundersøkelsen er ikke gjort for at man skal kunne trekke generelle slutninger, men Flekkøy sier likevel at hun sitter i gjen med et mer nyansert bilde av jentene enn det som fremkommer i en del medieoppslag hvor det fremheves at jentene er blitt mer lik guttene og at de også kan være verre i utagerende vold. Hun understreker at det er viktig å forstå de unge jentene ut fra deres egen vurdering og definisjon av situasjonene. Da kan man vurdere om man skal hjelpe dem/bidra til å løse den enkelte konflikt og hvordan. - Forståelse for episoder eller konflikter er ikke minst viktig for å se konfliktene som det de er for ungdommene, og dermed ikke frata dem mulighet til å trene seg i konfliktløsning, sa hun og understreker vennenes betydning og de klare forventningene og normene vennene imellom. 21

22 - Det er to typer jenter gangsterjenter og berter. Samtidig ordner undommene hverandre i et statushierarki fra nerder, de normale, de kule til de mektige. Status avhenger av rykte og respekt. Jentenes rykte er i stor grad basert på deres seksuelle tilgjengelighet eller aktivitet. Statusen bestemmer hvem og hvor mange den enkelte kan vente støtte fra i en konflikt, sier hun. Kristin Hanoa: Grove ran slik utøverne ser det Utøverne som er intervjuet er 13 innsatte ved fem ulike fengsler på Østlandet. De er dømt for grove ran og soner dommer på mellom ett og fem år, men en soner 12 år og har drap som hovedforbrytelse og grovt ran i bunn. Hensikten er å gi en fremstilling av grove ran sett fra gjerningsmannens ståsted, handlingens mening for utøverne er det sentrale. Penger noe man skal skaffe lett og raskt, gir frihet og uavhengighet i livsførselen og mer enn de kunne hatt lovlig. Spenning en viktig drivkraft, den ekstreme opplevelsen, adrenalin-kicket, frihetsfølelsen i gjerningsøyeblikket. Status, respekt og rykte via grove ran blir de annerkjent, får respekt og nyter tillit i miljøet. Medias rolle er viktig, media hjelper dem til å bygge ønsket rykte. Vold en del av deres hverdag, brukes i flere sammenhenger enn ved ran. De har fokus på seg selv, og forutser ikke det negative for ofrene, men kan ved ettertanke innse dette. Ambivalens og anger i ettertid kan de se seg selv utenfra og kan sette seg inn i andres situasjon, men de forestiller de seg at de har mer å vinne enn å tape ved å begå grove ran. De har ikke noe å tape på å bli satt i fengsel, det kan gi status og de søker også status i fengselet. Hverdagen med rus, lovbrudd og et høye aktivitetsnivåe ga dem lite rom til å tenke. Når de blir tatt og må inn til soning, blir de revet ut av hverdagen, og i tilbakeblikk oppleves ranene annerledes: "Det er verre når jeg sitter innenfor disse veggene her. Her må jeg være nykter og da blir det til at man må kjenne på følelsene. Før har jeg bare fortrengt det". "Jeg pleier å skru av temmelig raskt. Jeg har lært meg å ikke tenke. Men når jeg kommer innenfor murene her og blir nykter nå måtte jeg virkelig sette meg ned og tenke. Jeg gidder ikke dette livet lenger." "Nå når jeg har fått det på avstand, her inne, tenker jeg mer på ofrene. Men det gjorde jeg ikke da. Jeg prøver å fortrenge det og tenke at alt går bra med dem nå." En forteller om bitterheten som bygger seg opp i forbindelse med soningen, og at fengselet blir man til sist sittende med skyldfølelser og anger alene på cella: "Det behandlingsopplegget de bruker her er veldig oppbyggende på meg. Etter å ha fått pratet meg i hjel om disse tankene med alle som vil hjelpe meg her.. Dette har bare gjort meg mer ja jeg vet ikke. Jeg har blitt mer likegyldig." Rapportene får du fra KRÅD (Tlf: 22 24 55 95. Telefax: 22 24 27 28) Tilsettinger Kriminalomsorgen region sørvest Bergen fengsel Turid Sælensminde, verksmester kjøkken Ingrid Rolland Johnstad, 1. konsulent Øystein Olsen, 1. konsulent Hans Petter Olsen, sikkerhetsinspektør Heidi Sandvik, inspektør/aspirantleder Morten Birkeland, fengselsbetjent Oscar Njaastad, fengselsbetjent Kristian Ottzen, fengselsbetjent Rune Soltvedt, fengselsbetjent Jan Erik Stølen, fengselsbetjent Åna fengsel Astrid Salte, renholdsbetjent Marit S. Hegelstad, førstesekretær, vikar Sjur Nedrebø verksbetjent Anton Rustad verksbetjent Kriminalomsorgsavdelingen Pernille Nordendahl, 1. konsulent, engasjement til september ER Engasjement utløper Jan Kato Fremstad, avdelingsdirektør fratrer 1. mai Aktuelt å lese Kriminalomsorgen årbok 2000 G 0286 B Årboka er på lager hos Forvaltningstjenestene, Trykksakepedisjonen. I tillegg kan enkelteksemplarer fåes ved henvendelse til Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling, fax 22 24 55 90. Nytt rundskriv Rundskriv G 7/2001 Delegasjon av avgjørelsesmyndighet i sikringssaker fra Justisdepartementet til regionalt nivå i kriminalomsorgen Fordi straffegjennomføringsloven ikke vil tre i kraft før senere i år har Justisdepartementet delegert avgjørelsesmyndighet i sikringssaker etter dagens lovgivning. Rundskriv trådte i kraft første april Ny Håndbok fra KRUS Ledelse av interaktive grupper Av Birna Bolvig Hansen Håndbok om å lede interaktive grupper med fokus på prosess. Den er tenkt som et supplement til kurs på KRUS i prosessorientert gruppeledelse, trinn II og III. Målgruppen er ansatte i kriminalomsorgen som ønsker å lede interaktive grupper i fengsler eller i frihet, i tillegg er den nyttig for ansatte som driver andre former for gruppearbeid, for eksempel samtalegrupper og program. Forfatteren er psykolog ved Nordlandsklinikken, en behandlingsinstitusjon for rusmiddelbisbrukere og kompetansesenter for helseregion fem: Nordland, Troms og Finnmark.

Evaluering av ATV-opplæringen Spesialopplæringen for gruppeledere som driver samtalegrupper for voldsdømte og sedelighetsdømte ble evaluert sist høst. Evalueringsoppdraget ble gitt til Kriminalomsorgens utdanningssenter som organiserte og koordinerte gjennomføringen. Spesialist i klinisk psykologi / bedriftsrådgiver Jan Ketil Arnulf ble engasjert til å gjennomføre oppdraget. Av rådgiver Erika Tonna, Kriminalomsorgsavdelingen Spesialopplæringen går over 1 _ år fordelt på ni to-dagers samlinger. Psykolog Per Isdal, leder av Alternativ til vold (ATV) er opplæringsansvarlig. Opplæringen drives med utgangspunkt i "Håndbok for samtalegrupper for volds- og sedelighetsdømte", tilhørende oppgavesamling og undervisningsplan for opplæringen, alt utarbeidet av Per Isdal. Forutsetningen for å kunne delta i spesialopplæringen er at man i forkant har gjennomgått et grunnkurs som går over to dager og at man driver samtalegruppe parallelt med opplæringen. På evalueringstidspunktet hadde 18 personer fullført opplæringen (kull 1), mens 10 personer nettopp hadde startet (kull 2). Deltagerne er tjenestemenn fra fengselsvesenet og friomsorgen, de fleste med etatsintern opplæring ved KRUS (fengselsbetjentutdanning) eller med treårig sosialfaglig høyskole utdanning. De viktigste kilder til empirisk informasjon har vært selvrapportering fra tjenestemenn/kvinner som har deltatt i opplæringen, observasjon av en undervisningsdag, gjennomgang av diverse kildemateriale samt intervjuer av andre impleserte. Hensikten med evalueringen var å sammenfatte de erfaringer som deltakerne gjorde seg med opplæringen, forsøke å beskrive de mest sentrale sidene ved den og gjøre en foreløpig vurdering av hvordan opplegget hadde fungert. Fordi denne utdanningen på mange måter retter seg mot gruppeledernes egenprosess i utdanningsforløpet, var det viktig å fokusere på dette, samt på eventuelle endringer i ferdigheter og holdninger. 23 Mandat for evalueringen Hva har vært spesialopplæringens viktigste pedagogiske innhold og form? Hvilken effekt har spesialopplæringen hatt på den enkelte deltaker (gruppeleder)? Hvordan har det gått med samtalegruppene under/etter spesialopplæringen? Hvordan har spesialopplæringen og driften av gruppene virket inn på tjenestemennes egnethet til å gjennomføre grupper, håndtere ulike roller over for de domfelte og til å ivareta seg selv i prosessen? Vil gruppelederne fortsette å drive gruppearbeid etter avslutningen av utdanningsprogrammet? De viktigste funnene Alle som har gjennomgått programmet er mer enn alminnelig fornøyd med opplæringen. Dette gjelder også deltakere som var skeptisk ved starten, eller som ikke hadde meldt seg på av spesiell interesse for temaet eller fagmiljøet. Ingen deltakere i opplæringen har sluttet underveis eller hatt ankepunkter mot opplæringsformen eller arbeidsmetoden. Opplæringen oppgis å ha gitt stort praktisk utbytte for samtalegruppene, som ser ut til å fungere i tråd med målsettingene. Alle de gruppelederne som ble spurt, oppga at dette arbeidet er stimulerende og at opplæringen og gruppene vil gjøre det mer sannsynlig at de fortsetter i sin nåværende jobb. De fleste har også opplevd at opplæringen har gitt dem en mer interessant arbeidshverdag og positive virkninger på andre sider av yrkesrollen. Ingen har opplevd noen betydelige konflikter innen yrkesrollen. Det har ikke vært registrert uforutsette situasjoner som har kunnet være farlige eller belastende for de involverte parter. Ealuatøren peker på flere forhold ved spesialopplæringen som denne begeistringen kan bunne i: Opplæringen legger særlig stor vekt på praksis ved at samtalegrupper og opplæring går parallelt. Det faglige innholdet er meget godt. Vektleggingen av egenprosess sikrer at opplæringen tar utgangspunkt i deltakernes/gruppeledernes egen situasjon. Egenprosessen virker i tillegg vitaliserende gjennom å tematisere deltakernes egne forhold til vold, angst, makt og avmakt. Opplæringen og den tilhørende veiledningen må tenkes å ha et sterkt innslag av kollegaveiledning og støttegruppe i forhold til problemstillinger som allerede eksisterer i tjenestemennes arbeidshverdag. Opplevelsen av at vold og voldskriminelle blir begripelige mennesker tilgjengelig for samtale om vold er i seg selv en motiverende opplevelse.

Fra visjonen "aktiv kriminalomsorg - et tryggere samfunn" til etatsmerke 24 Stikkord som Stortingsmelding nr 27, Straffegjennomføringsloven, regionaliseringen av kriminalomsorgen, delegering av beslutningsmyndighet, økt kompetanse, utviklingen av innholdet i soningen, kontaktbetjentordningen og soningsplaner viser at kriminalomsorgen har vært gjennom syv år med store endringer. Referansegruppen for kommunikasjonsstrategien på et av arbeidsmøtene. Jan Kato Fremstad, Jd, Harald Føsker, KRUS, Anita Jensrud, fengsel, Anne Margrethe Waaler, friomsorg, Roar Øvrebø, NFF, Ellinor Houm, regiondirektørene og Christian Rygh, KY følger med i de siste justeringene til Headlines Cecilie Bryn og Siv Amundsen Lack. FOs Bård Håkstad var ikke tilstede, siste gruppemedlem Grethe R. Fodstad, Jd fotograferte. -Etatsmerket signaliser at kriminalomsorgen skal beskytte samfunnet og ha omsorg for den innsatte. Merket har et moderne og nytenkende preg samtidig som det signaliserer autoritet, myndighet og makt. Merket er ikke statisk, det innehar en bevegelse som symboliserer utslusingen den innsatte går igjennom fra straffedømt til et liv uten kriminalitet. Idealisme og omsorg på den ene siden og samfunnets behov for beskyttelse på den andre er dimensjoner som er ivaretatt. Dessuten er det visse heraldiske regler som måtte ivaretas, for eksempel at det er begrensninger i bruk av farger og symboler, krone og våpen skjold. Merket har form som Norges riksvåpen og har kongekrone i gull. Den ytre formen representerer stat og autoritet. Inne i skjoldet er det et moderne mønster med to "armer" som representerer de to enhetene friomsorgen og fengselsvesenet. Mønsteret symboliserer også visjonen om utvikling fra noe til noe. "Armene" favner om en sirkel og ivaretar både kontroll og omsorg. Fordi vi benytter riksvåpenet som basis i den grafiske formen, har vi vært underlagt strenge heraldiske regler. Begrensningene har gitt merket styrke i sin rene grafiske form fremhever daglig leder Siv Amundsen Lack i Headline Grafisk Design as. - Utviklingen av merket har vært en lang og grundig prosess hvor kriminalomsorgens tre nivåer, tjenestemannsorganisasjonene, departementets øverste ledelse og Utenriksdepartementet har vært involvert. Det er under arbeid en håndbok om kriminalomsorgens visuelle profil som i detalj forklarer hvordan etatsmerket skal brukes i ulike sammenhenger. Etatsmerket tas i bruk 1. juli postalt. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon om innføringen av etatsmerket på de ulike øvrige områder, sier avdelingsdirektør Jan Kato Fremstad.