DEN NORSKE KIRKE Ringsaker kirkelige fellesråd MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Ringsaker kirkelige fellesråd Moelv kirkesenter Dato: 26.04.2012 Tidspunkt: 15.00 17.00 Utvalgets medlemmer: Einar Ødegaard (Nes), Hanne Mette Lundberg (Ringsaker), Bernt Bjerkelien (Åsmarka), Dag Bjørnar Mork (Brøttum), Jon Einar Kvarberg (Brumunddal/Veldre), Ida Mæhlum Arnkværn (Furnes), Oluf Maurud (kommunens repr) og Gerd Th. Christensen (biskopens repr). -------------------------------------------------------------------------------------------------------- Saker til behandling Sak 21/12 Protokoll fra møtet 1. mars 2012 Sak 22/12 Referatsaker a) Protokoll fra administrasjonsutvalgets møter 27.02 og 24.04.2012 (deles ut på møtet) b) Protokoll fra Råd for trosopplæring 07.02.2012 c) Prostens årsrapport Ringsaker prosti 2011 d) Brev fra Hamar bispedømmeråd angående godkjenning av endring av kirkegårdsplan Nes e) Brev fra Hamar bispedømmeråd angående godkjenning av ombygging i Brumunddal kirke f) Brev fra Hamar bispedømmeråd angående retningslinjer for bruk av audiovisuelle hjelpemidler i kirkene g) Brev fra Hamar bispedømmeråd angående utleie av kirker h) Notat fra kontorstrukturutvalget - eget notat sendt ut 12.04.12 i) Status kirkegårdsutvidelse i Brumunddal - muntlig orientering j) Status kirkevedlikehold - muntlig orientering k) Personalsituasjon - muntlig orientering Sak 23/12 Regnskap 2011 Sak 24/12 Økonomiplan 2012-2017 Sak 25/12 Leiekontrakt nye lokaler i Brumunddal - unntatt offentlighet - ettersendes Sak 26/12 Urnefelt - Ringsaker kirkegård Sak 27/12 Eventuelt Eventuelle forfall meldes til kirkevergens kontor på telefon 62 33 07 70 E-post: kah@kirken-ringsaker.no Einar Ødegaard leder Knut Are Hole kirkeverge
DEN NORSKE KIRKE Ringsaker kirkelige fellesråd Utvalg: Møtested: Ringsaker kirkelige fellesråd Moelv kirkesenter Dato: 1. mars 2012 Tidspunkt: 15.00 17.05 MØTEPROTOKOLL Følgende medlemmer møtte: Einar Ødegaard (Nes), Hanne Mette Lundberg (Ringsaker), Bernt Bjerkelien (Åsmarka), Dag Bjørnar Mork (Brøttum), Jon Einar Kvarberg (Brumunddal/Veldre), Ida Mæhlum Arnkværn (Furnes), Oluf Maurud (kommunens repr) Følgende medlemmer hadde forfall: Gerd Th Christensen (biskopens repr) Følgende varamedlemmer møtte: Torbjørn Granerud (biskopens repr) Fra administrasjonen møtte: Knut Are Hole (kirkeverge) Saker til behandling Sak 08/12 Protokoll fra møtet 05.01.2012 Sakspapir var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: Protokoll fra Ringsaker kirkelige fellesråd 5. januar 2012 godkjennes. Enstemmig. Sak 09/12 Referatsaker a) Kristusfigur på Nes Sakspapir var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig.
b) Brev fra Hamar bispedømmeråd ang tilskudd trosopplæring Sakspapir var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig. c) Brev fra Ringsaker kommune ang representasjon i fellesrådet Sakspapir var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig d) Brev fra Nes menighetsråd ang lydanlegg i Helgøya kirke Sakspapir var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: Tas til orientering. Kirkevergen utreder saken og kommer tilbake til fellesrådet i et senere møte. Enstemmig e) Status kirkegårdsutvidelse i Brumunddal. Muntlig orientering ved kirkevergen. Arbeidet går videre og det har kommet inn tilbud fra fire firmaer angående å lage en kirkegårdsplan. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig. f) Status kirkevedlikehold Muntlig orientering ved kirkevergen. Det har vært kontakt med Sparebanken 1 Hedmark angående mulighet for fellesrådet å ta opp lån. Det avventes svar på dette. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig.
g) Personalsituasjonen Muntlig orientering ved kirkevergen. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig h) Brev fra Bispedømmerådet ang saksbehandlingsrutinger Sakspapirer delt ut i møtet. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig. i) Brev fra Hamar kommune angående høring om Hamar krematorium Sakspapirer delt ut i møtet. Vedtak: Tas til orientering. Kirkevergen utformer et svar i henhold til innspill i møtet. Enstemmig. j) Møteprotokoll fra Ringsaker kirkelige administrasjonsutvalg 19. januar og 27. februar 2012 Sakspapirer delt ut i møtet. Vedtak: Tas til orientering. Enstemmig. Sak 10/12 Regnskap 2011 Regnskapsfører ble ikke ferdig med regnskapet innen møtet ble avholdt. Vedtak: Saken utsettes til nytt møte tirsdag 20. mars 2012 kl. 16.00. Enstemmig.
Sak 11/11 Årsmelding 2011 Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: Det framlagte forslaget til årsrapport for Ringsaker kirkelige fellesråd 2011 vedtas med de endringer som kom fram i møtet. Rapporten suppleres med regnskapsopplysninger når de foreligger. Enstemmig. Sak 12/12 Revidert budsjett 2012 Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: 1. Det framlagte reviderte budsjettet for 2012 vedtas som budsjett for Ringsaker kirkelige fellesråd i 2012. 2. Kirkevergen bes arbeide med å redusere kostnadene ytterligere for kommende år. Enstemmig. Sak 13/12 Ombygging Brumunddal kirke Sakspapirer delt ut i møtet. Vedtak: 1. Ringsaker kirkelige fellesråd anbefaler ombyggingene i Brumunddal kirke og oversender de til biskopen for godkjennelse. Prosten får søknaden i kopi. 2. Kirkevergen får fullmakt til å følge opp at grunnlaget og arbeidet blir godt nok kvalitetssikret. Enstemmig. Sak 14/12 Utvidelse av parkeringsplass Brumunddal kirke Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: 1. Ringsaker kirkelige fellesråd går inn for å utvide parkeringsplassen ved Brumunddal kirke. 2. Prosjektkostnadene må ikke belaste fellesrådets regnskap med mer enn kr 10 000. Enstemmig.
Sak 15/12 Utlysning menighetspedagog Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: 1. Stillingen som menighetspedagog i 100% i Ringsaker prosti utlyses i mars/april, med ansettelse tidligst 1. august 2012. Stillingen er i tillegg til dagens menighetspedagog. Stillingen finansieres gjennom trosopplæringsmidler. 2. Innholdet i stillingen: Planlegge, gjennomføre og evaluere breddetiltak i alle menighetene i samarbeid med temaet, frivillige og andre kirkelige ansatte. Har et oppfølgingsansvar for breddetiltak for ungdom i menighetene og på prostiplan Delta i Trosopplæringsteamet sine jevnlige fagmøter (2-4 ganger i måneden) Delta i Bispedømmekontoret sine fagsamlinger for alle innen kirkelig undervisning (4 samlinger i året) Delta i tverrfaglig samarbeid i stabene etter avtale, samt fagdager på prostiplan Menighetspedagogen har et medansvar for å lage prostiplan og lokale planer for menighetene. Ha ansvar for skriftlig framstilling av planarbeidet i samarbeid med leder. Delta på møter i staber, trosopplæringsutvalg og menighetsråd etter behov i forb. med planarbeidet. Delta i trosopplæringsutvalgene etter behov. Enstemmig. Sak 16/12 Valg av lønns- og forhandlingsutvalg Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: 1. Leder og nestleder i administrasjonsutvalget og kirkevergen velges til å sitte i lønns- og forhandlingsutvalget. 2. Leder av fellesrådet tiltrer utvalget som stedfortreder for folkevalgte, samt i saker som gjelder kirkevergens lønn og arbeid. 3. Fellesrådet delegerer følgende myndighet til lønns- og forhandlingsutvalget: a) Utvalget deltar i de lokale forhandlinger / drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene. b) I spesielle saker/forhandlinger kan også leder av fellesrådet tiltre utvalget. c) Utvalget delegeres følgende avgjørelsesmyndighet: Avtaler og protokoller fra sentrale og lokale forhandlinger/drøftinger. Endrede lønnsplasseringer i eksisterende stillingshjemler innenfor Hovedtariffavtalens rammer. Andre saker som framlegges for utvalget til avgjørelse av overordnet politisk organ eller kirkevergen. Gjennomføring av lokale forhandlinger/drøftinger, eventuelt delegere oppgaven innenfor gitte fullmakter til kirkevergen. Enstemmig.
Sak 17/12 Urnefelt - Nes kirkegård Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: Ringsaker kirkelige fellesråd godkjenner planene for urnefelt på Nes, felt E. Søknad sendes Bispedømmerådet for godkjenning. Prosten får søknaden i kopi. Enstemmig. Sak 18/12 Fredning av gravminne Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: 1. Ringsaker kirkelige fellesråd vedtar bevaring av gravminne etter Einar Lundby på Brumunddal kirkegård. 2. Vedlikehold gjøres i samarbeid med menighetsrådet i Brumunddal/Veldre. Midlene som står igjen på gravstellsfondet benyttes til arbeidet. Menighetsrådet har et særskilt ansvar for å arbeide med å få tilført fondet mer midler. Enstemmig. Sak 19/12 Søknad fra Brumunddal /Veldre menighetsråd angående orgel Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: 1. Ringsaker kirkelige fellesråd bevilger inntil kr 15 000 til kjøp av reserveorgel til Brumunddal kirke for bruk i perioden uten hovedorgel. Beløpet tas av allerede bevilgede midler i budsjettet. Fellesrådet står som eier av orgelet. Eventuell frakt kommer i tillegg. 2. Fellesrådet vurderer ved periodens utløp om orgelet skal beholdes eller selges. Ved salg deles inntekten mellom menighetsrådet i Brumunddal/Veldre og fellesrådet. Enstemmig. Sak 20/12 Eventuelt Valg av Kas landsråd 2012-2016 Sakspapirer delt ut på møtet. Vedtak: Ringsaker kirkelige fellesråd stemmer på følgende tre kandidater: 1. Berit Elisabeth Meiningen 2. Cecilie Alvsåker Tangen 3. Torunn Elise Kvisberg Enstemmig. Moelv, 1. mars 2012 Knut Are Hole kirkeverge
DEN NORSKE KIRKE Ringsaker kirkelige fellesråd Utvalg: Møtested: Ringsaker kirkelige administrasjonsutvalg Moelv kirkesenter Dato: 19. januar 2012 Tidspunkt: 15.00 16.40 MØTEPROTOKOLL Følgende medlemmer møtte: Jon Einar Kvarberg, Bernt Bjerklien, Ida Mæhlum Arnkværn, Ivar Klundby, Steinar Afseth Følgende medlemmer hadde forfall: Følgende varamedlemmer møtte: Dag Bjørnar Mork Fra administrasjonen møtte: Knut Are Hole (kirkeverge) Saker til behandling Sak 01/12 Protokoll fra møtet 24.06.2011 Sakspapir var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: Protokoll fra Ringsaker kirkelige administrasjonsutvalg 24. juni 2011 godkjennes. Enstemmig. Sak 02/12 Valg av leder og nestleder i administrasjonsutvalget Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Ingen innstilling var lagt fram. I møtet kom det forslag på Jon Einar Kvarberg som leder og Ida Mæhlum Arnkværn som nestleder. Vedtak: Jon Einar Kvarberg valgt til leder og Ida Mæhlum Arnkværn valgt til nestleder i Ringsaker kirkelige administrasjonsutvalg. Enstemmig.
Sak 03/12 Utlysning av stilling ved Ringsaker/Åsmarka menighetskontor Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: 1. Åsa Faye ansettes fast som administrativ ressurs i trosopplæringen i Ringsaker prosti i 30%. 2. Det utlyses stilling som daglig leder i Åsmarka og Ringsaker menigheter med stillingsstørrelse 50%. Følgende arbeidsoppgaver legges inn i stillingen: Daglig drift og leder for menighetskontoret Daglig leder for menighetsrådets virksomhet og økonomiforvaltning Lede stabsmøter Utføre personaloppgaver på vegne av og etter nærmere avtale med kirkevergen Ajourføre medlemsregisteret og kirkebok Ansvar for informasjonsarbeid inkludert webpublisering Bindeledd og koordinering av frivillige medarbeidere i samarbeid med øvrig stab Arkivering Annet pålagt av kirkevergen Enstemmig. Sak 05/12 Stillingsinstrukser Sakspapirer var sendt ut sammen med innkalling. Vedtak: a) Stillingsinstruksene for menighetspedagog i Ringsaker prosti og kateket i Brumunddal/Veldre sokn vedtas med de endringer som kom fram i møtet. b) Det delegeres til kirkevergen å utferdige stillingsinstrukser for barnekordirigent, babysangleder, leder for korforum og leder for trosopplæring. Instruksene legges fram for administrasjonsutvalget som referatsak i neste møte. Sak 06/12 Eventuelt Administrasjonsutvalget gikk gjennom reglement for kirkelig administrasjonsutvalg og samtalte om arbeidet i utvalget framover. Reglementet var sendt ut sammen med innkalling. Neste møte er satt til mandag 27. februar kl 15-17. Moelv, 19. januar 2012 Knut Are Hole kirkeverge
Råd for trosopplæring i Ringsaker prosti Referat fra møte i Råd for trosopplæring i Ringsaker prosti Tid: Tirsdag 7. februar 2011 kl. 18.30-20.30 Sted: Moelv kirkesenter Tilstede: Gurid Torill Solberg (Brøttum), Eli Røhr (Brumunddal/Veldre), Kåre Bjørdal (Ringsaker), Ruth Berit Solberg (Nes), Bjørg Amdal Stenersen (Åsmarka), Eldbjørg Leinebø Ekre (Leder for trosopplæringen i Ringsaker prosti og Råd for trosopplæring), Trygve Vikerødegården (Furnes), Torbjørn Granerud (representant for prestene) og Kirsten Bjerkestrand Tschudi (menighetspedagog og sekretær for Råd for trosopplæring). Sak 1/12 Sak 2/12 Sak 3/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. Godkjenning av referat Referatet, sak 14/11: Kirsten Bjerkestrand Tschudi er fast sekretær i Råd for trosopplæring og har ansvar for temaene barn og unge på hjemmesiden til Ringsaker prosti. Endring etter referatet ble skrevet. Tilstede: Gro Solberg rettes til Gro Solbakk. Vedtak: Referat fra møtet 9.november 2011 godkjennes. Mandat for Råd for trosopplæring Mandat for Råd for trosopplæring ble vedtatt av Ringsaker kirkelige fellesråd 5. januar 2012. Mandatet ble delt ut på møtet og gjennomgått. Understreker viktigheten av at rådsmedlemmene er bindeledd, jfr. 6. kulepunkt i mandatet. Vedtak: Råd for trosopplæring tar informasjonen til etterretning. Sak 4/12 Navn og visjon for trosopplæringen i Ringsaker prosti Trosopplæringsteamet bestående av Eldbjørg Leinebø Ekre, Elisabeth Kofoed Kongelstad, Kirsten Bjerkestrand Tschudi, Kari Borud og Lisabeth Kvalvaag-Holm, har etter vedtak i sak 16/11 jobbet med navn og visjon for trosopplæringen i Ringsaker prosti. Alle menigheter har gjennomført møte i trosopplæringsutvalget (TU) og navn og visjon har blitt diskutert på disse møtene. På bakgrunn av samtaler i trosopplæringsteamet og i de lokale TU foreslås Gud å je som navn/visjon på trosopplæringen i Ringsaker prosti. Noen sentrale tanker rundt forslaget er tydelighet om innholdet i trosopplæringen, ordet Gud rommer mye (treenigheten, skaperverket), gir tilhørighet gjennom bruk av dialekt, og åpner for Referat7. februar 2012
Råd for trosopplæring i Ringsaker prosti variert bruk mot konkrete tiltak som for eksempel: Gud å je i kirka, Gud å je på leir, Gud å je-samling. Andre forslag fra trosopplæringsutvalgene og Råd for trosopplæring er: Du å jeg å himmel n Gud, je og væla Du og je(g), Gud! Gud å(og) je Du, je og himmelen Kirka og jeg I Guds Hånd Sammen i kirka Logo: Når navn er på plass må det utvikles en logo som er felles for alle menighetene, men som gjennom navn på menigheten er lokal. Selve utformingen settes bort til profesjonelle. Elementer som kan hentes inn i logoen: Naturen Pilgrimsvandring Kirke Troen Barn Hånd fra himmelen tar en barnehånd på jord. (stor og liten hånd). o Følge/leie hverandre. Bevegelsesaspektet er viktig! Trosopplæringen kan sees på som en pilegrimsreise. Bruk av dialekt: Dialekt er utfordrende med tanke på uttalelse og grammatikk. Må ikke være noe folk reagerer på. Færre barn enn tidligere som snakker dialekt, er det da viktig å bruke dialekt i navnet? Gud: Selv om Råd for trosopplæring vurderer den oppvoksende generasjon som mer åpne for Gud, oppleves det av allikevel spenstig å ta Gud inn i visjonsnavnet. Flere tar til orde for at det er positivt å være tydelige. Råd for trosopplæring erfarer at å arbeide fram en visjon tar tid, og at prosessen rundt arbeidet med visjonen er viktig. Det blir derfor bestemt at rådsmedlemmene tar med seg tankene og de ulike forslagene tilbake til menighetsrådene/tu på nytt. Det er også ønskelig å høre hvilke refleksjoner prestekollegiet har rundt visjonsnavn. Vedtak: Råd for trosopplæring enes om følgende alternativer: Gud å(og) je, Du og je, Gud, Du, je og himmelen, Gud, je og væla, Kirka og jeg, I Guds Hånd, Sammen i kirka. Forslagene tas tilbake til menighetsråd og/eller TU for diskusjon. Trosopplæringsteamet tar forslagene på høring i aktuelle ungdomsmiljø. Referat7. februar 2012
Råd for trosopplæring i Ringsaker prosti Sak 5/12 Presentasjon av breddetiltak Dåpssamtale o Bruke samtalen til å informere om babysang og på sikt hele tiltaksporteføljen. Bør etter hvert utarbeides en brosjyre med informasjon som de kan ta med hjem. Babysang 0-1 år o Snakker om temaer som dåpslys, bordbønn, kveldsbønn etc. og bruker dåpssalmer i tillegg til andre kristne og tradisjonelle sanger og regler. Deltagelse på gudstjeneste. Småbarnsang 1-4 år o Vellykket i Brumunddal som har hatt småbarnsang i flere år. En mulighet kan være å kjøre det som kurs lokalt over samme lest som babysang, men kanskje bare en gang i måneden. Deltagelse på gudstjeneste. Krølletreff 1-3 år o Sauen som ble borte, Luk 15. Et miniteater rettet mot småbarnsfamilier. Gjennomføres konkret i vår i alle menigheter av kateket Elisabeth Kofoed Kongelstad (forteller) og menighetspedagog Lisabeth Kvalevaag-Holm (sang). Kirkerottene teater 2-5 år o Levende teater med profesjonelle skuespillere fra Gjøvik. Er relativt kostbart, så må i tilfelle kjøre fellesforestillinger. Råd for trosopplæring er ikke fremmed for å kjøre større forestillinger for hele prostiet, så lenge det skjer i tillegg til lokale samlinger for eksempel i forkant av teaterforestillingen. Konkrete forslag kan være en forestilling i Ringsaker sør, en forestilling i Ringsaker nord. 4-årsbok o Ny i 2011 med gode fortellinger, glade farger og bilder og aktivitetshefte (IKO-forlaget AS). Fokus på kirka og bibelfortellinger. 6-årsbok o Ny våren 2012 med utfyllende fortellinger til 4-årsboka (IKO-forlaget AS). Aktuelt tidspunkt kan være juni/august, (rundt skolestart). Tårnagentene o Skattejakt i kirka og kirketårnet for åtteåringer. Utarbeidet for bruk i april. Deltagelse på gudstjeneste. Lys våken o Lys våken for Gud og hverandre. For elleveåringer og utarbeidet for bruk 1. søndag i advent. Kirkeovernatting. Deltagelse på gudstjeneste. Kode B o Lar elleve- og tolvåringer bli kjent med Bibelen. Et bibelkurs over 4 ettermiddager med påfølgende gudstjeneste. Referat7. februar 2012
Råd for trosopplæring i Ringsaker prosti Råd for trosopplæring er opptatt av mangfold i aktivitetene og understreker viktigheten av at det totale tilbudet må appellere til både gutter og jenter. Vedtak: Råd for trosopplæringen tar presentasjonen til etterretning. Sak 06/12 Konkrete tiltak og satsing fremover Utprøving av tiltak: Det er ønskelig å prøve ut varierte tiltak i alle menigheter i 2012. I sak 05/12 ser vi at tema kirken og Bibelen i stor grad dekkes. Hva med innholdsfokus på de kristne høgtidene? Det er ønskelig at medlemmer av Råd for trosopplæring i startfasen deltar på tiltak i sine menigheter for å bidra inn i evaluering og videreutvikling av tiltaket. Leir: Trosopplæringsteamet har hatt møte med Mesnali leirsted om deres tilbud. De ønsker sterkt å samarbeide med trosopplæringen i Ringsaker. En mulighet er å starte med dagsleirer for de yngste aldersgruppene. Samarbeid om korleir er allerede etablert. Videre er det konkrete forslag om samarbeid om Ungdomslederweekend i oktober 2012, og 3-4 dagers leir for aldergruppen 11-13 år i august. Leirstedet har bred kompetanse på bruk av naturen i trosopplæringen. NMSU har i tillegg kompetanse på misjon og internasjonalt arbeid. Lokale ressurser: Det er ønskelig å spille på ressursene som allerede finnes i menigheten. For eksempel på speidere, Røde Kors etc. Et bredt samarbeid vil bidra til å styrke trosopplæringsarbeidet. Ungdomsgruppen: Satse på ungdommene hva gjør vi når de er ferdig i for eksempel KRIK etter 10. klasse? Hva med å starte KRIK for den eldste gruppen på prostiplan? Det er viktig å bruke ressurser på å sponse ungdommer til leirer og samlinger nasjonalt og regionalt. Markering av Dansens dag 14. april? Etablere et ungdomsråd med representanter fra alle menighetene. Andre innspill: Skolestartgudstjeneste for seksåringer. Aktivt idrettsmiljø på Brøttum. Koble inn disse miljøene? Trosopplæring i naturen? Åsmarka ønsker å bruke naturen aktivt og er glade for turutstyret som er handlet inn. Trosopplæring i naturen som egen sak på neste møte i Råd for trosopplæring. Siden Ringsaker og Furnes menigheter har deltatt på dette tidligere oppfordres representantene fra Furnes og Ringsaker å hente inn informasjon rundt konseptet til Rådsmøtet i april. Vedtak: Råd for trosopplæring ønsker å bruke 2012 til å teste ulike tiltak i dialog med lokale trosopplæringsutvalg. Råd for trosopplæring gir trosopplæringsteamet frihet til å utvikle og sette i gang tiltak uten å behandle dette som egne saker i forkant. Referat7. februar 2012
Råd for trosopplæring i Ringsaker prosti Sak 07/12 Møteplan Torsdag 12. april 2012 Tirsdag 12. juni 2012 Vedtak: Foreslått møteplan for våren 2012 vedtas. Råd for trosopplæring ser det som svært viktig at medlemmer som ikke kan møte sender varamedlem i sin plass. Sak 08/12 Eventuelt Utlysning av 100 % stilling som menighetspedagog, oppstart august 2012. Følgende egenskaper er ønsket: Mann Kompetanse på friluftsliv og praktiske egenskaper Bidra inn mot ungdomsarbeidet, men må kunne jobbe med ulike aldersgrupper Skal være en aktivt utøvende stilling Hva med småbarnspedagogikk, musikk, drama/teater? Referat7. februar 2012
ÅRSRAPPORT FOR 2011 Navn på prosti: Ringsaker prosti Dato: 08.02.2012 Prosti Antall medlemmer Antall kirkelige fellesråd Antall sokn Ringsaker 28841 1 6 10 Antall kirker Prostienes årsrapport danner utgangspunkt for biskopens og bispedømmerådets årsrapport til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det skal rapporteres i forhold til: - Brev fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet: Statsbudsjettet 2011 tildeling av bevilgning, datert 15.03.2011 - Kirkemøtets satsningsområder 2009-2014 - Hamar bispedømmes strategiplan Folkekirken i Hamar bispedømme - Soknenes egne mål og handlingsplaner Rapporten gir et bilde av virksomheten i prostiet i løpet av året. Den gir grunnlag for refleksjon og analyse rundt prostiets virksomhet og aktiviteter og er slik et viktig styringsverktøy for prost og biskop. Frister: 01.02.2012 Menighetene sender inn menighetenes årsstatistikk til Statistisk sentralbyrå. Kopi til bispedømmeråd og prost. 08.02.2012 Prost/prostens saksbehandler rapporterer til bispedømmekontoret: - Menighetsdata/-statistikk basert på menighetenes årsstatistikk (Tilsendt excel-skjema) - Årsrapport 2011 fra prostiet (dette skjemaet) - Regnskapsrapport og rapportering av tiltak (tilsendte skjema): Velferdsmidler OVF-midler Til informasjon: Alle menigheter som er tildelt midler gjennom trosopplæringsreformen, skal rapportere på Størst-av-alt s nettsider innen 15.01.2012.
(Ved besvarelse: plasser markøren i den grå tekstboksen. Feltet utvider seg ettersom du skriver.) 1. Situasjonen i prostiet Gi en overordnet, kortfattet vurdering av situasjonen i prostiet i forhold til rapporteringskriteriene med særlig vekt på prostiets egne mål og arbeidsplaner. (stikkord: Demokratireform, gudstjenestereform, trosopplæringsreform, lokalt FOU-arbeid) Ringsaker prosti er en oversiktlig, men likevel sammensatt enhet. Noen menigheter er små, andre større. Prostiet består av både by- og landdistrikt. Samtidig er det et prosti med korte geografiske avstander. I Ringsaker prosti har det både i 2011 og de foregående år vært god stabilitet når det gjelder presteskapet. Prestene har mange arbeidsoppgaver, og ressursene skulle gjerne vært større, men folk trives og tar ansvar på hvert sitt sted. Det oppleves som en stor fordel at Ringsaker prosti er ett fellesrådsområde. Det muliggjør et ganske tett samarbeid mellom kirkeverge og prost og forenkler en del prosesser når det gjelder ledelse. Ringsaker prosti/fellesrådsområde oppleves for øvrig som en passende enhet hva størrelse angår. I Ringsaker prosti deltar fellesrådet for tiden ikke i lokalt FOU-arbeid. Det er ingen spesielle forsøk eller samarbeid på tvers av kommunegrensene. Når det gjelder demokratireformen, meldes det om noe økning i valgdeltakelsen ved høstens kirkevalg. Det er skrevet noen kommentarer vedrørende kirkevalget lenger ut i rapporten.når det gjelder båndene mellom kirke og stat, har det ikke i Ringsaker vært noen stor debatt i 2011. Det vil sannsynligvis bli en del diskusjon når menighetene i 2012 skal avgi en høringsuttalelse om kirkeordningen. Folkekirkeprofilen finnes i alle menighetene. "En kirke for alle" var mottoet for bispevisitasene 2010, og dette mottoet videreføres etter beste evne. I trosopplæringen vil man etter tildelingen av trosopplæringsmidler 2011 satse bredt. Målet må være å nå alle døpte. Inkluderende trosopplæring er derfor et godt stikkord i denne sammenheng. Gudstjenestereformarbeidet har preget noen av menighetene i prostiet gjennom flere år. Fra høsten 2011 er alle med på dette. Gudstjenestereformarbeidet er et tidkrevende arbeid, og mange ressurser går med til å få ting på plass. Samtidig ligger det mange muligheter i dette, både når det gjelder stedegengjøring, involvering og fleksibiletet i gudstjenestearbeidet. Målet må være at medvirkning fra flere i lokalmiljøet, vil styrke både gudstjenestelivet og kirkens betydning for den enkelte. Ny gudstjenesteliturgi og større variasjon i gudstjenestene kan være en styrke. Samtidig trenger folk gjenkjennelse. Da gjelder det å finne en god balanse mellom gammelt og nytt innen den enkelte menighet og kanskje også menighetene imellom. Hver menighet kan ha sin profil, men det jobbes for at alle menighetene i prostiet kan vedta én ekstra felles gudstjenestevariant, som kan benyttes når vikarer skal betjene menigheten. Uten en slik ordning vil gudstjenestereformen til tider være en hemsko. Når det gjelder bruk av liturgisk musikk ellers, er menighetene inne i en prøveperiode, og det er for tidlig å si i hvilken grad man kan se for seg noen sammenfallende løsninger. 2
Vi skal være en kirke for alle, og dette kan oppleves svært krevende i en tid med mange reformer. Ansatte trenger tid for å lære og tid for å utvikle nye arbeidsmetoder. Menighetene trenger også tid for å venne seg til det nye. Håpet må være å få med flere, at flere får lyst til å ta aktivt del, både i menighetsrådsarbeid, i gudstjenestesammenheng og i prosjektarbeid av ulikt slag. Samtidig skal det kirken tilbyr, gi mennesker tilhørighet og styrke til å møte deres egen hverdag. Uavhengig av reformene har vi nok en stor utfordring når det gjelder det å skape synlig engasjement blant vanlige kirkemedlemmer. Folks kirketilknytning og gudstro er der - og som oftest i dypet. For menighetenes gudstjenesteliv og virksomhet ellers ville det være stort om troen og den enkeltes engasjement kunne komme litt mer til overflaten. De ulike reformene gir mulighet for dette. Vi får gjøre hva vi kan for å lykkes! Beskriv oppfølgingen av hovedutfordringer fra siste ordinære visitaser foretatt i prostiet av biskop Solveig Fiske, (jfr. visitasreglement for Den norske kirke) Oversikt over aktuelle visitaser og hovedutfordringene som ble gitt følger vedlagt. Hele Ringsaker prosti hadde visitas høsten 2010, nordre del av Ringsaker i september og søndre del i oktober, og i juni 2011 ble det holdt to oppfølgingsmøter etter visitasene. Biskopen gav menighetene mange utfordringer. Noen gjaldt fellesrådets virksomhet, og flere av disse er grepet tak i. En hovedutfordring var å utarbeide en helhetlig og langsiktig vedlikeholdsplan for alle kirkens bygg og anlegg. Dette er man godt i gang med for de kirkene der behovet er størst. Kostnadsoverslagene er høye, ca. 60 millioner. Det pågår en dialog med Ringsaker kommune om økonomisk støtte/låneopptak, men foreløpig er det ikke gitt tilsagn om noen ekstra midler annet enn til renter og avdrag på et 3 millioners lån kommunen ber fellesrådet selv ta opp. En annen utfordring i biskopens visitasforedrag gjaldt bemanningssituasjonen i fellesrådsområdet og organisering av virksomheten, særlig hva kontorsituasjonen angår. En gjennomgang av bemanningssituasjonen ble startet i 2011, og det er nedsatt en gruppe som jobber med kontorstrukturen i hele prostiet. Brumunddal/Veldre skal flytte til nytt kirkekontor i 2012. Fellesrådet vil denne våren fatte vedtak om eventuell sammenslåing av kirkekontorer i både sør og nord. Ett forslag er å ha to kirkekontorer, henholdsvis i Brumunddal og Moelv. Noen av biskopens utfordringer knyttes til trosopplæringsreformen og gudstjenestereformen, og det er naturlig å skrive mer om dette andre steder i årsrapporten. Biskopen ønsker at vi skal utvikle flere møtepunkter for faglig fordypning og tverrfaglig samarbeid. Slike møtepunkter er det allerede blitt noen av, og det vil bli flere, særlig i sammenheng med implementeringen av reformene. Biskopen har bedt oss utrede muligheter for økt samarbeid på tvers av menighetsgrensene. Gudstjenestereform, trosopplæringsreform og eventuell samlokalisering av kontorer kan på hver sin måte være med å utvikle dette. Det har for øvrig allerede vært noe samarbeid mellom menighetene i nordre del av Ringsaker. Biskopens utfordringer vedrørende frivillighet og kirkens forankring i lokalsamfunnet, vedrørende pilegrimssatsingen og muligheten for å opprette en 3
diakonstilling i prostiet, er noe det må jobbes videre med. Noe av dette vil også berøres nedenfor. 2. En særskilt tilstandsvurdering i lys av vår strategi om folkekirken i Hamar bispedømme 2.1 Gudstjenester og kirkelige handlinger Gi en kort beskrivelse av status og utfordringer I Ringsaker prosti er det totale gudstjenestetallet og det samlede antall gudstjenestedeltakere ganske stabilt. Statistikken viser at det fra år til år er noe variasjon mellom antall gudstjenester på hverdager og på søn- og helligdager, men samlet sett er tallet og frammøtet forholdsvis stabilt. Frammøtet på gudstjenester sønog helligdag var gjennomsnittelig noe høyere i 2011 (96) enn i 2010 (94). Dette må vurderes positivt i en tid da antall gudstjenester og folks oppslutning om dem i landet som helhet, ser ut til å gå noe ned. Gudstjenestearbeidet prioriteres høyt av prestene i Ringsaker prosti. I tråd med Hamar bispedømmes strategi for folkekirken arbeides det jevnt og trutt med å styrke gudstjenestens oppslutning, dens lokale forankring og kulturelle mangfold. Det er gjennom et år stor deltakelse på sang- og musikkfronten og også innslag av dans i gudstjenester, og dermed er det et mangfold av uttrykksmåter. Dette er med og styrker gudstjenestenes lokale forankring, for gjennom samarbeid med mange ulike grupperinger blir mange involvert i gudstjenestearbeidet. En slik satsing er i god overensstemmelse med gudstjenestereformens intensjoner. I gudstjenestene har det lenge vært med tekstlesere og kirkeverter. I Brumunddal/Veldre har man kommet noe videre og fått med gudstjenestegrupper som er aktivt med i forberedelse og gjennomføring. I enkelte av de andre menighetene vil det være en stor utfordring å få til slike grupper, men det arbeides med saken. Tjeneste som medliturg ansees som viktig i gudstjenestereformsammenheng, og dette tas på alvor rundt om i prostiet. Tverrfaglig samarbeid om gudstjenesten ansees som viktig, og kirkemusikere er i større grad enn tidligere involvert i det forberedende arbeid. Kirken er avhengig av dyktige musikere og et godt samspill mellom alle tjenestegjørende. I Ringsaker prosti blir det viktig å få integrert trosopplæing i gudstjenestene framover og legge en god plan for dette. Vi prøver også å videreutvikle pilegrimstradisjonene. Vi har i 2011 hatt pilegrimsmesser om sommeren, dessverre med liten deltakelse. Pilegrimstradisjoner, trosopplæring og gudstjenester kan gjerne sees i sammenheng, og det ligger et stort poteniale i å utvikle noe mer der. Det skjer mye i og rundt gudstjenestene. Det aller viktigste er å gi mennesker tilhørighet og kristen livstolkning. Da er det om å gjøre å legge forholdene til rette, så folk som kommer til kirke føler seg inkludert. Dette er en stor utfordring ved hver gudstjeneste. Skal folkekirken fungere godt, må det jobbes bevisst med tilrettelegging - også i Ringsaker prosti. 4
Når det gjelder kirkelige handlinger, har det i 2011 vært noen flere vigsler enn de foregående år. I perioden 2005-2010 var det gjennomsnittelig 70 kirkelige vigsler pr. år. I 2011 var det 79 vigsler i Ringsaker prosti. Om dette betyr en økende trend etter noen år med færre vigsler, er det for tidlig å si noe om. Det er gjerne mange som deltar under vigslene og flere innslag og større medvirkning fra brudefølget. Dette ansees som svært positivt og gjør den kirkelige handling mer personlig. Samtidig medfører vigslene nå til dags gjerne en god del mer arbeid for den kirkelige betjening. I Ringsaker prosti er det mange gravferdshandlinger pr. år. Statistikken viser at antall gravferder i 2011 var noe lavere enn årlig gjennomsnitt de siste årene, men dette jevner seg gjerne ut over en treårsperode. Det er ofte mange frammøtte ved gravferder, og seremonien i kirken og på kirkegården betyr mye, både for de nærmeste og for lokalsamfunnet. Derfor er det svært viktig at kirken møter folk på en god måte i slike sammenhenger. Kirken betyr noe for folk både i sorg og glede. At det legges mye og godt arbeid i kirkelige handlinger, og særlig i begravelser, har mye å si for hvordan folkekirken fungerer i et lokalsamfunn. Deltakelse på gudstjenester: Hvor mange deltok pr. gudstjeneste holdt på søn- og helligdager? 1 ) (Antall deltakere delt på antall gudstjenester. Tallene hentes fra menighetsstatistikken.) Hvor mange deltok pr. gudstjeneste holdt utenom søn- og helligdager? 2 ) (Antall deltakere delt på antall gudstjenester. Tallene hentes fra menighetsstatistikken.) Hvor mange gikk til nattverd pr. nattverdgudstjeneste? (Antall til nattverd delt på antall gudstjenester med nattverd. Tallene hentes fra menighetsstatistikken.) Hvor mange menigheter har Gj.snitt 2005-09 Gj.snitt 2006-10 2010 2011 94 96 94 96 100 97 74 74 30 29 28 28 gudstjenesteutvalg? Se Årsstatistikk for Den norske Kirke, punkt 4.A Antall gudstjenester og deltakere 1 ) 4.A.1 Avholdt på søn- og helligdager? Dvs: I kirken, på institusjoner og andre steder. Regn med julaften, 17.mai, påske, pinse og nyttårsaften. 2 )4.A.2 Avholdt utenom søn- og helligdager? Dvs: Alle andre gudstjenester enn i spørsmål 4.A.1 6 Dåpstall - Oppfølging av utfordringer gitt i styringssamtalen Gi en beskrivelse av din analyse presentert på prostemøtet vedrørende dåpstall i det aktuelle fellesrådsområde: Ringsaker prosti utgjør ett fellesrådsområde. Dermed ble det lagt fram dåpstall fra hele prostiet. Tallene var fra 2005 og 2010 og viser en liten nedgang i antall døpte, hvis man tar utgangspunkt i antall fødte i de to aktuelle årene. I 2005 ble 75 % av antall fødte i Ringsaker prosti/fellesrådsområde døpt. I 2005 ble nær 70 % av antall fødte i Ringsaker prosti/fellesrådsområde døpt. De fleste som velger dåp, velger bosteds- eller nabomenighet. Noen færre dro "hjem" for å døpe barna sine i 2010 enn 5
i 2005. I 2005 ble det døpt 307 barn i Ringsaker prosti. I 2010 var tilsvarende tall 288. Hvis vi så ser på menighetenes årsstatistikk for 2011, ble til sammen 316 barn døpt. Dåpstallet har altså økt litt. Hvordan dette forholder seg til antall fødte i Ringsaker kommune i 2011, har jeg dessverre ikke oversikt over. Analysen fra prostemøtet bygger på for lite tallmateriale. I og med at dåpstallene fra 2011 er høyere enn fjorårets, er det vanskelig å si noe om at trenden virkelig er nadadgående. Kurven er nok ikke like bratt som undersøkelsen ovenfor antyder. Beskriv tiltak og mulige strategier i prostiet for å holde dåpstallene høye: Her er noen stikkord: Kirkens rolle i lokalsamfunnet. Aktive menigheter. Følelse av tilhørighet. Trosopplæring som fungerer. Rikt gudstjenesteliv som betyr noe for folk. Tydelig invitasjon til dåp. Gode rutiner på kirkekontorene. Dåpssamtaler og gudstjenester med dåp som gir gode minner og fornyer tilhørigheten osv. Hvor mange kirker i prostiet holdes åpne som en fast ordning? Antall kirker i prostiet Holdes åpne hele året Angi antall kirker. Tall for 2010 i parentes Holdes åpne deler av året Angi antall kirker. Tall for 2010 i parentes 0 ( 0 ) 5 ( 5 ) Hvis tallene viser at det har skjedd endringer, kan du begrunne endringen? Pilegrim Antall menigheter med organiserte pilegrimsvandringer 2 Antall pilegrimsvandringer organisert av menighetene i prostiet 1 Antall deltagere i pilegrimsvandringene 315 Fjellprest Flere sokn i vårt bispedømme dekker områder hvor mange hyttefolk og turister tilbringer store deler av fritiden sin. Hamar bispedømme har i flere år hatt fokus på økt etterspørsel etter kirkelig betjening i den forbindelse. Gi en generell beskrivelse av situasjonen i prostiet I nordre del av Ringsaker ligger Sjusjøren hytteområde, som også er et vintersportssted med skiarena for idrettsutøvere. På Sjusjøen og ellers i Ringsakerfjellet er det tusenvis av hytter og flere turistbedrifter. Svært mange tilbringer mye av sin fritid i fjellet. Sjusjøen fjellkirke ligger strategisk til på Sjusjøen, og denne fjellkirken har som en selvstendig stiftelse gjennom 50 år betjent både hyttefolk og turister. Gjennom alle disse årene har det vært gjort en stor og frivillig innsats, og mange har sluttet opp om virksomheten. Ifølge soknepresten i Brøttum som sitter i styret for fjellkirken, er det nå blitt tyngre enn tidligere å skaffe frivillig betjening til gudstjenestene. Det gjelder både prester og organister. 6
Det er imidlertid fortsatt stor interesse for fjellkirkens virksomhet både hva angår gudstjenester og kulturarrangement. Det er derfor svært ønskelig å fortsette med enkelte konserter og særlig gudstjenester på søndager og i høytidene vinterstid og på søndager i sommersesongen. I tillegg ser vi for oss at fjellkirken gjerne kunne betjenes utover de konkrete tjenestene. Åpen kirke med mulighet for samtale, tidebønner, pilegrimsvandringer og lignende kunne være svært ønskelig. For å imøtekomme folks behov og for å legge til rette for kirkelig virksomhet på Sjusjøen og i Ringsakerfjellet i tiden framover, vil en fjellprest kunne bidra med mye. Vi ser for oss et samarbeid med Sør-Gudbrandsdal prosti, ikke minst i forhold til Nordseter fjellkirke. Som prost i Ringsaker håper jeg Hamar bispedømmeråd vil arbeide for at det kan komme midler til en fjellpreststilling i vårt område. Hvis relevant, beskriv hvordan dere i prostiet har vært i stand til å møte etterspørselen etter kirkelig betjening. Ringsaker prosti har dessverre ingen mulighet til å dekke etterspørselen etter kirkelig betjening på Sjusjøen og i Ringsakerfjellet. Da fjellkirken ligger i Brøttum sokn, har soknepresten i Brøttum ansvaret for noen få årlige gudstjenester der. Utover dette er det dessverre ikke kapasitet til å stille opp for "fjellfolket". Prestene i prostiet har enkelte friluftsgudstjenester rundt omkring, men har ellers mer enn nok å gjøre på sine respektive tjenestesteder. Kirkene i hele prostiet har imidlertid stadig gudstjenester. Det finnes dermed noen tilbud, hvis folk vil kjøre ned fra fjellet - også tilbud om pilegrimsmesser og et større Olsokarrangement i Ringsaker kirke. Generelt bør kirken være der folk ferdes, også i fritiden! Slik sett er tibudet ikke godt nok pr. i dag. Hvilke tjenester (vielser, gudstjenester, dåp, samtaler, tilkalling) har blitt utført? Oppgi antall, om tallet er tilgjengelig. I Sjusjøen fjellkirke i 2011: 32 gudstjenester, 2 dåp, 4 vigsler. I tillegg 3 konserter. Jeg tar også med 9 pilegrimsmesser i Ringsaker kirke sommeren 2011. 2.2 Omsorg og solidaritet Gi en kort beskrivelse av status og utfordringer Omsorg og solidaritet er et omfattende område. Begge deler handler om de nære forhold og den verdensvide kirke, ja, hele den verden vi lever i. Misjon er en del av enhver kristen menighets ansvar. Vern om skaperverket er et annet felt, og på ulike vis forholder man seg til dette rundt om i Ringsaker. Det er et naturlig tema i trosopplæring og konfirmantundervisning. Ellers arrangeres friluftsgudstjenester og Skaperverkets dag. I diakonalt arbeid og i all vår virksomhet bør vern om skaperverket være gjennomgående, og vi skulle gjerne hatt flere såkalt grønne menigheter. Alle menneskers like store verdi bør gjennomsyre menighetenes virksomhet, og det bør også slå ut rent praktisk. Tiltak bør tilrettelegges for alle aktuelle brukere. I Ringsaker prosti er det ganske mange tiltak for eldre. Det arrangeres hyggetreff, gudstjenester og andakter på institusjoner. Så mange hjemmebesøk som ønskelig er det ikke anledning til. 7
Mange ungdommer nås gjennom kirkens konfirmantarbeid. Noen er med i Tensing og Changemaker. Det er ettter hvert også ganske mange ungdommer med som ledere på konfirmantleirer. Et nytt kirkelig ungdomsforum er under utvikling, som et ledd i trosopplæring for ungdom i Ringsaker prosti. Håpet er at dette kan være med å styrke kirkens ungdomssatsing og jevnlig være et treffsted for alle interesserte. Det er mange som ikke nås av kirkens virksomhet, og det gjelder særlig de som faller litt utenfor i samfunnet. Det er derfor et stort behov for en større diakonal satsing for flere alderesgrupper, og som biskopen utfordret til under visitasen, bør muligheten for få på plass en diakon utredes. Det er imidlertid ikke enkelt å få opprettet nye stillinger, men det bør sees på muligheter. En ny dialog med Ringsaker kommune bør komme. Ringsaker prosti vil ha stor bruk for en diakon. Når man har en lønnet person til å lede det diakonale arbeidet, utløses gjerne en stor del frivillig innsats. Mange foreninger og grupper rundt om i bygdene gjør heldigvis et stort frivillig arbeid når det gjelder omsorg, og i lokalmenigheter er det ofte et samarbeid med slike. En del aktive kirkefolk og mange som ellers tilhører folkekirken, er med der. I et lokalsamfunn er det viktig at noen stiller opp for andre. Om det er en forening eller et enkeltmenneske som tar initiativ, er dette like viktig som at kirken selv setter i gang noe. Men samarbeid er viktig, og at kirken støtter opp om og er tydelig i sitt budskap om omsorg og nestekjærlighet. Det er av stor betydning for folk at det rundt omkring finnes bærekraftige fellesskap, der folk føler tilhørighet og får den støtte de trenger i hverdagen. Dette må kirken både direkte og indirekte bidra til. Hvor mange sjelesorgsamtaler og/eller hjemmebesøk har prestene (som ikke er kasualforberedende)? Vi tenker her på avtalte samtaler på kontoret eller i hjemmet av sjelesørgerisk karakter. Ikke dåpssamtaler eller sorgsamtaler. Antall sokn med egen diakoniplan? Hva er utfordringen i forhold til å få på plass/etablere egne planer? Antall sokn som har organisert frivillig besøkstjeneste 2010:66 (ikke tall fra alle) 2011: 88 2010: 3 2011: 4 En skriver: "Eneprestens og menighetsrådets kapasitet i en tid med mange reformer og hyppige menighetsrådsvalg." En annen skriver at menigheten er relativt liten, og at det oppleves tilstrekkelig at diakonitenkningen inngår i menighetens helhetlige plan. 2010: 1 2011: 1 Antall besøk 2010: 156 2011: 150 1 Hvilke sokn gjennomfører tiltak for integrering av innvandrere/flyktninger? Gi en kort beskrivelse av tiltakene Oppgi antall sokn med eget misjonsprosjekt Jevnlig kontakt med asylmottak i Moelv. God kontakt med noen få, som jevnlig får invitasjon til private hjem og jevnlig deltar på gudstjenester. 2010: 5 2011: 5 8
Hva er gjort innenfor området Internasjonal solidaritet? Hvilke tiltak med fokus på miljø og skaperverk er gjennomført i prostiet i 2011? Hvilke menigheter er Grønn Menighet? Alle menighetene har dette tema oppe. De fleste deltar i Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon. Konf i Nes støtter Strømmestiftelsens virksomhet. Flere misjonsprosjekter har sosialt/diakonalt perspktiv. Lys Våken arrangeres med fokus på urettferdig fordeling i verden (Br.dal/Veldre). Det arrangeres gudstjenester med internasjonal profil, særlig i Brøttum. Det gis støtte til dialog og forsoning i Midtøsten. Offer og bruk av rettferdig kaffe er andre eksempler. Revidering av plan for Grønn menighet, konfirmantgruppe med fokus på globale miljøperspektiv og oppstart av handlingsfellesskap for Grønn menighet i Brd.dal/Veldre. Hundekjøring (Brøttum) og friluftsaktiviter med konfirmanter. Ellers friluftsgudstjenester og markering av Skaperverkets dag i flere sokn. Som et ledd i Ringsaker menighets diakoniplan har det vært holdt en spesiell temagudstjeneste på Moelv kirkesenter. Åsmarka har begynt en prosess mot å bli Grønn menighet. 2010: Brumunddal/Veldre menighet 2011: Brumunddal/Veldre menighet 2.3 Barn og unge Gi en vurdering og refleksjon rundt trosopplæringsarbeidet i prostiet Ringsaker prosti fikk tildelt trosopplæringsmidler fra og med 2011, og det ble i første omgang nedsatt en kontaktgruppe. Organisering av trosopplæringsarbeidet tok form i løpet av første halvår. Menighetsrådene vedtok at hele prostiet skal være én enhet. Kateket Eldbjørg Leinebø Ekre ble frikjøpt 30 % og ble leder for trosopplæringen, og en medarbeider tilknyttet Ringsaker kirkelige fellesråd/kirkevergen skulle ta seg av en del av det administative. En kirkemusiker fikk økt sin stilling med 10 % med tanke på felles prosjekter i trosopplæring- og korsammenheng, og én medarbeider er ansatt i prosentstilling for å drive med babysang. Fra 1.oktober ble Kirsten Bjerkestrand Tschudi ansatt i 100 % menighetspedagogstilling i prostiet, og fra august 2012 håper vi å få på plass en trosopplæringsmedarbeider til i prostiet. Ny kateket med hovedbase i Brumunddal/Veldre begynte i sin stilling høsten 2011, og dermed har menighetene i Ringsaker allerede fått et trosopplæringsteam, der kateketer og de som jobber i trosopplæringen, kan ha et tett samarbeid. Det er ellers opprettet trosopplæringsutvalg i alle menigheter, og det er etablert Råd for trosopplæring i Ringsaker. I dette rådet er alle menighetene representert, og det er også en representant for prestene og én for kirkevergen/fellesrådet. Det organisatoriske og administrative er dermed i god gjenge. I 2011 ble det også gjort en del innkjøp av utstyr. 9
Oppbygning og tilrettelegging av trosopplæringen har foreløpig krevd mye energi, men mye er på plass nå, og trosopplæringen i Ringsaker går i 2012 inn i en ny fase med mer utadrettet virksomhet. Noen tiltak som babysang og et forum for ungdom i Ringsaker ble etablert høsten 2011. Trosopplæringsmedarbeiderne har ellers gått inn og støttet eksisterende tiltak - i tillegg til noe forsøksvirksomhet. Samarbeid med menighetene og lokal forankring er vesentlig. Det er derfor av stor betydning å få med frivillige. Samtidig er det viktig at det gis rom for kreativitet og godt faglig arbeid i trosopplæringsteamet. Menighetene i Ringsaker prosti er ulike, og det kan by på noen utfordringer når det gjelder å bli enige om fellestiltak. Trosopplæringen behøver imidleritid ikke være lik for alle aldersgrupper. Håpet må være å ha noen felles tiltak i alle menighetene, og at det ellers kan gis rom for en noe ulik profil, sett i forhold til den enkelte menighets ønsker og behov. Målet er at trosopplæringen i Ringsaker skal gi flest mulig av barn og unge tilhørighet til kirken. Derfor vil det være en lav terskel og en inkludrende profil på tiltakene. Samtidig jobbes det bevisst med innholdsbiten. Plan for trosopplæring i den enkelte menighet og en plan for fellestiltak i prostiet blir viktig framover. Likedann det å få innarbeidet et større antall trosopplæringsgudstjenester og se disse i sammenheng med gudstjenestereformarbeidet. Samarbeid med barnehage og skole Med samarbeidsavtale mener vi: Handlingsplan/årsplan for kirke-/skolesamarbeidet som inngår i virksomhetsplanen til den enkelte skole Hvor mange barnehager er det Hvor mange av disse har kirken samarbeid med? 30 i prostiet? 43 Skriftlige samarbeidsavtaler: Ingen Antall barneskoler i prostiet: 19 Antall ungdomsskoler i prostiet: 5 Ihht tradisjon, men ikke skriftlig nedfelt: 30 Hvor mange av disse har kirken samarbeid med? 19 Skriftlige samarbeidsavtaler: Ingen Ihht tradisjon, men ikke skriftlig nedfelt: 19 Hvor mange av disse har kirken samarbeid med? 5 Skriftlige samarbeidsavtaler: Ingen Ihht tradisjon, men ikke skriftlig nedfelt: 5 Gjør kort rede for innholdet i avtalene og beskriv eventuelle endringer og utvikling: 1.Mange barnehage- og skolegudstjenester i adventstiden/før jul med forberedelser. Stor grad av elevmedvirkning. 2.Skolebesøk ved prest, kateket og organist m. fl. Temabesøk av prest ang. død og sorg. 3.Ellers noen klassebesøk i kirkene. 4.Enkelte barnehager har besøk av prest/kateket før jul og har også fått tilbud om besøk før påske. 10
Konklusjon: Samarbeidet mellom barnehager/skoler og kirken er stabilt. Hvor mange barnehage- og Barnehager: Antall: 10 skolegudstjenester I hvilken forbindelse: Advent/jul + pinse er holdt i 2011? Oppgi antall og Barneskoler: Antall: 18 i hvilken forbindelse I hvilken forbindelse: Advent/jul gudstjenesten er holdt. Ungdomsskoler: Antall: 4 I hvilken forbindelse: advent/jul Videregående skoler: Antall: 1 I hvilken forbindelse: Før jul Gi en vurdering av antall skolegudstjenester i forhold til tidligere år: Antall skolegudstjenester er stort som tidligere, men i Brumunddal var det ikke egen gudstjeneste for ungdomsskolen i advent 2011. Foreløpig uvisst om det blir slik i fortsettelsen. Fra Brøttum fortelles det at to mindre barneskoler før jul ønsket å holde hver sin gudstjeneste i stedet for å være sammen. Det ble mer lokalt særpreg når hver skole hadde egen gudstjeneste. Den ene ble holdt på kveldstid med mange fra bygda til stede. Fleksibilitet fra kirkens side gjorde dette mulig. Det er ellers positivt at de fleste skolene ønsker skolegudstjeneste. Hvor mange oppdrag i barnehage og skole har prestene i prostiet hatt i forbindelse med kriser/dødsfall? 0 Hvor mange avtaler i forbindelse med slik beredskap finnes det mellom kirken og den enkelte skole? 3 Har en i prostiet nyttiggjort seg muligheten til samarbeid i forbindelse med Den kulturelle skolesekken? Nei 2.4 Kirken i lokalsamfunnet Gi en kort beskrivelse av status og utfordringer Folkekirketenkningen står sterkt i Ringsaker, og kirken har fremdeles en betydelig rolle i lokalsamfunnet rundt om i prostiet. Kirken har nok størst betydning for folk flest i forbindelse med livets merkedager. De fleste benytter seg av kirken når et barn er født, og når det er snakk om konfirmasjon. Også når noen vil gifte seg, blir en god del viet i kirken. Likedann blir de aller fleste gravferdene holdt i kirkelig regi. Ganske mange deltar også i kirkelig virksomhet når de blir spesielt invitert. Slik bidrar kirken til å gi folk tilhørighet og fellesskap, både i sorg og glede, og for en god del gjelder dette også året rundt, når gudstjenestene fungerer som menighetenes jevne pulsslag. Deltakelse, demokrati og inkludering i menighetene blir nevnt i Hamar bispedømmes strategidokument som midler til å skape gode og trygge lokalsamfunn. Kirken i Ringsaker ønsker å bidra til dette ved den virksomhet som er beskrevet i årsrapporten. Vi ønsker at folk skal være aktive, og at mange kan ta sin del av ansvaret for en levende kirke på hvert sitt sted. Samtidig er vi opptatt av at kirkebygninger og kirkegårder blir tatt godt vare på. Ringsaker kirkelige fellesråd og ikke minst Ringsaker kommune har et stort ansvar her. Det er politikerne som bevilger penger til kirken. Alle som tilhører Den norske kirke i Ringsaker, har et ansvar for å bevisstgjøre lokalpolitikerne når det gjelder deres store ansvar for økonomien på kirkelig sektor. Samtidig må det også jobbes på andre hold for at ikke minst middelalderkirkene kan bli vedlikeholdt og tatt vare på. 11