8.mars 2012 Informasjon til landbruksansvarlige og andre rådgivere Ambisjoner for 2012 Vi ønsker å gjøre en ekstra innsats i 2012 for å bidra til at gårdbrukerne som vil investere i nye driftsbygninger har gode planer og kostnadskontroll på byggeprosjektet. Fram til 2010 hadde vi søknadsfrist for investeringer i tradisjonelt landbruk. Da kom svært mange søknader innen et kort tidsintervall. Søknadsfristen gjorde at det ble betydelig arbeidsbelastning hos regnskapsførere, planleggere og landbrukskontor tett opp mot fristens utløp. Resultatet var stor variasjon i kvaliteten på søknadene. Vi i Innovasjon Norge opplevde også press på saksbehandlingen. Alle ville ha svar før juni slik at sommeren kunne brukes til bygging. Vi ga flere tilsagn til investeringer på grunnlag av forslag til teknisk løsning, med særvilkår om utarbeiding av endelig plan før arbeidet kunne settes i gang. Vi i Innovasjon Norge så det som åpenbart at endelig plan skulle ha samme kostnadsramme som forslaget vi hadde vurdert og godkjent for finansiering. Ikke alle gårdbrukerne oppfattet saken likedan. Så ambisjonen vår er at alle prosjekter vi går inn med finansiering til i 2012 er godt forberedt og planlagt og kan gjennomføres slik de fremstilles for oss i søknadsprosessen. Fagdagen som vi arrangerte 13. april 2011 hadde betydningen av driftsplanen som hovedtema. Presentasjonene ligger ennå på hjemmesidene våre og er fortsatt lesverdig. http://www.innovasjonnorge.no/kontorer-i-norge/sor-trondelag/ Målet for Innovasjon Norge er å bidra til å videreutvikle eksisterende og skape ny næringsvirksomhet med økt lønnsomhet, ved å ta i bruk mangfoldet av landbrukets materielle og menneskelige ressurser. For å lykkes med dette vil vi arbeide videre med å utvikle samarbeidet med alle landbrukshjelperne i kommunene og gi nye informasjons- og kompetansetilbud i 2012. Overskridelser i investeringssaker Innovasjon Norge har avtale med Norsk Landbruksrådgiving om kvalitetssikring av tegninger og kostnadsoverslag samt ferdiggodkjenning av større byggeprosjekt. Side 1 av 7
Det hjelper ikke at Innovasjon Norge og Norsk Landbruksrådgiving har et godt samarbeid når noen bønder glemmer å lage fullstendige tegninger og endelig plan for byggeprosjektet. Vi har eksempler på saker der bonden setter i gang byggearbeidet uten oppdaterte planer og fullstendige tegninger, for så å oppdage at bygget ikke kan ferdigstilles slik forslaget viste og innenfor godkjent kostnadsramme. Dessverre har noen byggeprosjekt fått til dels store overskridelser. Ulike faktorer har vært årsak, men de fleste overskridelser skyldes at gårdbrukeren endrer byggeplanene underveis ved å utvide bygget eller velge nye og dyrere løsninger. Søknader om tilleggsfinansiering vil ikke bli imøtekommet dersom merkostnadene skyldes prisstigning, dyrere byggematerialer, dyrere løsning, installasjon av annet eller større teknisk utstyr, utvidelser av prosjektet i form av større grunnflate, større kjeller, renovering av tilstøtende/eldre bygg, avglemte kostnader eller i det hele tatt avvik fra godkjent plan som ikke er forhåndsgodkjent av Innovasjon Norge. Det er ikke tilstrekkelig at planlegger eller landbrukskontoret blir orientert om de nye planene. Så ser vi eksempler på planprosesser som starter med at bonden inngår forpliktende avtale med leverandører av en gitt løsning på innendørsmekanisering eller hele bygg, før det viktige arbeidet med analyse av drifta og økonomisk planlegging settes i gang. Det er etter vår mening å starte i feil ende og en fremgangsmåte vi på det sterkeste vil fraråde. Alle byggesaker bør starte med en grundig kartlegging av dagens produksjon og oppnådde resultat og så med det som utgangspunkt se på hvilke utviklingsmuligheter landbrukseiendommen har. Avtalen mellom bonden og Innovasjon Norge Alle som får tilbud om tilskudd fra Innovasjon Norge må akseptere vilkår som settes, og Standardvilkår for bygdeutviklingsmidler gjelder i alle saker. De er omfattende, men må leses og forstås av bonden. Standardvilkårene går ikke sammen med kopien til landbrukskontorene, derfor legger vi teksten i sin helhet inn her med noen uthevinger: 1. Forbehold om utbetaling Tilbudet vil kunne bortfalle, helt eller delvis, dersom støttemottaker - uten skriftlig forhåndssamtykke fra Innovasjon Norge endrer planene som ligger til grunn for tilbudet. Dersom prosjektet krever mindre kapital enn forutsatt, kan Innovasjon Norge redusere støtten forholdsmessig. Dersom prosjektet krever mer kapital enn forutsatt, forutsettes det at det økte kapitalbehovet blir finansiert på en måte som Innovasjon Norge kan godkjenne. I tilfelle støtten er brukt til delfinansiering av maskiner eller utstyr, forutsettes det at dette ikke er leasingfinansiert eller beheftet med salgspant. Tilbudet bortfaller dersom støttemottaker søker gjeldsforhandling, går konkurs, eller avvikler sin virksomhet før støtten er utbetalt. Eventuelle skyldige renter og avdrag på løpende lån vil kunne bli motregnet ved utbetalingen av støtten. 2. Tilbakebetaling Utbetalt støtte kan kreves tilbakebetalt helt eller delvis dersom virksomheten, eiendom, utstyr eller immaterielle rettigheter selges eller flyttes ut av landet eller fra et distriktspolitisk virkeområde til et Side 2 av 7
annet virkeområde innen fem år regnet fra utbetalingsdato, med mindre annet er fastsatt av Innovasjon Norge. Støttemottaker plikter på forhånd å underrette Innovasjon Norge om salg eller flytting. Dersom støttemottaker gir uriktige opplysninger, eller støtten ikke benyttes i henhold til forutsetningene for tildelingen, kan støtten kreves helt eller delvis tilbakebetalt. 3. Brukte maskiner og utstyr Maskiner og utstyr som finansieres med tilskudd, skal være nytt. Tilskudd kan også gis til maskiner og utstyr som kjøpes brukt, dersom det ikke tidligere er bevilget tilskudd til det aktuelle driftsmidlet. Tilskuddsmottaker plikter å opplyse om disse forholdene. 4. Årsregnskap Fra tilbudet er akseptert og i fem år etter siste utbetaling kan Innovasjon Norge kreve at (revidert) årsregnskap og årsberetning innsendes til Innovasjon Norge. 5. Etikk og samfunnsansvar Innovasjon Norge skal bidra til en bærekraftig utvikling, herunder til økt samfunnsansvar i norsk næringsliv. Det er partenes felles forutsetning at virksomheten skal være basert på høye krav til etiske holdninger, unngå å medvirke til korrupsjon, krenkelse av menneskerettigheter, dårlige arbeidsforhold eller skadevirkninger for lokalsamfunn og miljø. Innovasjon Norge forventer at kunder og samarbeidspartnere har retningslinjer for etikk og samfunnsansvar i virksomheten. Dersom det blir avdekket alvorlige forhold i strid med ovennevnte, kan Innovasjon Norge trekke tilbake tilbudet eller kreve støtten tilbakebetalt. Støtten vil ikke bli utbetalt dersom det foreligger begrunnet mistanke om at støttemottaker eller sentrale personer i støttemottakers virksomhet er involvert i forhold som nevnt i straffeloven 276 a, 276 b eller 276 c (korrupsjon). Støtten kan også nektes utbetalt dersom det foreligger tilsvarende mistanke om annen alvorlig økonomisk kriminalitet, herunder miljøkriminalitet, skatteunndragelser eller misbruk av offentlige midler. Støtten vil normalt bli krevet tilbakebetalt dersom det foreligger vedtatt forelegg eller dom mot støttemottaker eller sentrale personer i støttemottakers virksomhet på grunnlag av forhold som nevnt i straffeloven 276 a, 276 b eller 276 c. Det samme gjelder dersom det foreligger vedtatt forelegg eller dom mot støttemottaker eller nevnte personer for annen økonomisk kriminalitet, herunder miljøkriminalitet, skatteunndragelser eller misbruk av offentlige midler. 6. Kontroll Innovasjon Norge og Riksrevisjonen har adgang til å iverksette kontroll med at støtten nyttes etter forutsetningene. 7. Skatt Støtten er skattepliktig inntekt og må inntektsføres av mottaker. BU-tilskudd til fysiske investeringer regnes ikke som skattepliktig inntekt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Avskrivning kan regnes av det opprinnelige beløp uten fradrag av tilskuddet. Ved en eventuell realisasjon gjelder skatteloven 14-44 (1). 8. EØS-avtalen Utbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt dersom støtten blir funnet å være i strid med EØS-avtalens regelverk. I den forbindelse gjelder følgende vilkår: - Innovasjon Norge har rett til å kreve fremlagt den informasjonen som er påkrevet. - Støttemottaker har plikt til å opplyse om annen offentlig støtte. - Ulovlig utbetalt støtte kan kreves tilbakebetalt. Side 3 av 7
- Vilkårene for et eventuelt krav om tilbakebetaling av støtten fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Rentesatsen på tilbakebetalingskravet skal baseres på markedsrenten. Renten skal vanligvis løpe fra den dagen da støtten er mottatt og til beløpet er endelig tilbakebetalt. 9. Dokumentasjon for utbetaling For å få utbetalt støtten, må støttemottaker sende inn følgende dokumentasjon: - Rapport som beskriver hvordan prosjektet er gjennomført og hvilke resultater dette vil få. Rapporten skal videre inneholde en oversikt over planlagte og gjennomførte aktiviteter, måloppnåelse og en vurdering av nytten; - dokumentert finansiering; - prosjektregnskap bekreftet av revisor i henhold til internasjonal revisjonsstandard ISA 805, som viser at investeringene er gjennomført i henhold til godkjente kostnadsposter i tilbudsbrevet. Sum prosjektkostnader skal fremgå av revisors beretning. Dersom tilskuddsmottaker ikke er revisjonspliktig, kan regnskapet bekreftes av autorisert regnskapsfører. Oppdragsutførelsen skal da gjennomføres i samsvar med god regnskapsskikk og bransjestandard. Dersom tilskuddsmottaker ikke er registrert i Foretaksregisteret, kan regnskapet godkjennes av Innovasjon Norge. Regnskapet skal settes opp slik at det kan sammenlignes med det kostnadsoverslaget som ligger til grunn for tilbudet. Dersom det er bestemt at støtten kan delutbetales, skal delutbetalingen stå i forhold til prosjektets fremdrift; - oppfyllelse av eventuelle særvilkår. 10. Spesielle bestemmelser for fylkesvise BU-midler Utbetaling Utbetaling av rentestøtte Utbetaling av rentestøtte begynner når det foreligger ferdigattest og bekreftelse fra långivende bank på at rentestøttelånet er utbetalt / byggelånet er konvertert. Rentestøtten utbetales til kundens konto to ganger pr. år. Utbetaling av tilskudd Tilskudd kan ikke utbetales før det foreligger skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker med skriftlig godkjennelse fra kommunen. Sluttutbetaling kan foretas når regnskap og sluttrapport/ferdigattest er godkjent av Innovasjon Norge. Sluttrapporten skal inneholde en oversikt over planlagte og gjennomførte aktiviteter, måloppnåelse og en vurdering av nytten. Dersom tilskuddet er større enn kr 50 000, kan det etter avtale foretas delutbetaling etter hvert som tiltaket blir gjennomført: a) Investeringer For investeringer kan det foretas delutbetaling av inntil 90 % av tilskuddet når minst en tilsvarende del av arbeidet er utført. Sluttutbetaling kan foretas når arbeidene er fullført i henhold til godkjente planer, og det er utstedt ferdigattest. For bygg som er unntatt fra plan- og bygningslovens bestemmelser, skal det utstedes ferdigattest av fylkesmannen, eller den fylkesmannen har gitt fullmakt til. b) Etablerertilskudd Inntil 50 % av tilskuddet kan utbetales ved oppstart. For øvrig kan det foretas delutbetalinger med inntil 75 % av bevilget beløp når minst en tilsvarende del av tiltaket er gjennomført. c) Bedriftsutvikling Det kan foretas delutbetalinger med inntil 75 % av tilskuddet når minst en tilsvarende del av tiltaket er gjennomført. 11. Overdragelse av eiendom Side 4 av 7
Støttemottakeren forplikter seg til å gjøre eventuell ny eier av eiendommen kjent med at det er gitt støtte til eiendommen og de regler som gjelder for dette. Slik orientering må gis dersom eiendommen eller deler av eiendommen overdras de første fem år etter at støtten er utbetalt. Ved overdragelse av eiendommen/festeretten det er innvilget rentestøtte for, er det ny eier/fester som har rett til å overta rentestøtten. Støttemottaker er derfor i hele rentestøtteperioden forpliktet til å orientere Innovasjon Norge om eventuell ny eier/fester. Dersom mottakeren av tilskuddet ikke selv er eier av eiendommen, er støttemottakeren forpliktet til å gjøre eieren / ny leier / ny fester / ny forpakter kjent med forhold som nevnt ovenfor. Samarbeidet mellom landbruksforvaltningen og Innovasjon Norge Landbrukskontorene er kjent med at vi setter krav om fremlagt driftsplan, tegninger og kostnadsoverslag, før vi tar stilling til investeringssaken. Men det er bonden som har mest bruk for en god driftsplan, tegninger og kostnadsoverslag som holder. God og grundig planlegging basert på de faktiske forhold på gården er det viktigste tiltaket for å sikre økonomien i investeringssaker i landbruket og vi understreker at det er utbygger som er ansvarlig for denne planleggingen. Vi anbefaler bonden å bruke god tid sammen med nøkkelrådgivere med relevant og høg kompetanse til det viktige arbeidet som må gjøres før investeringsbeslutningen fattes. Vi har stor tro på planleggingsprosesser der de ulike rådgiverne sitter sammen i flere runder og løser planleggingsoppgavene i fellesskap med utbygger. Innovasjon Norge har ikke kapasitet til å gjennomføre møter med alle som søker om tilskudd eller lån, så de fleste saker behandler vi på tilsendt dokumentasjon. Vi forutsetter at opplysninger som følger søknaden er fullstendige, korrekte og gir et riktig bilde av drifta. Alle søknader om bygdeutviklingsmidler skal behandles av den som har fagansvar i kommunen. Landbruksansvarlig må ta stilling til saken og gi sin vurdering og anbefaling til oss. Den lokale kunnskapen om søker og forholdene på og rundt den enkelte landbrukseiendom er uvurderlig. Vi i Innovasjon Norge setter stor pris på at den deles med oss. Det gir bedre saksbehandling og flere riktige vedtak. De viktigste og mest sentrale deler av driftsplan og forutsetningene, bør være kommentert av driftsplanleggeren. Landbruksforvaltningen skal vurdere søknaden i en større helhet. Når landbruksansvarlig åpner søknaden for å skrive sin uttalelse skal prosjektet vurderes i lys av: Kommunale næringsplaner og prioriteringer Strategien for landbruksbasert næringsutvikling i fylket Byggetillatelse og eiendomsforhold Interne forhold Bedriftsøkonomisk lønnsomhet Samfunnsøkonomi Andre vesentlige forhold I 2011 deltok vi på flere møter i kommunene der vi fikk treffe gardbrukere med tanker om nye byggeprosjekt og utviklingsplaner. Det var også deltagelse fra regnskapskontor, bank, Norsk Landbruksrådgiving mfl på noen av møtene. Vi i Innovasjon Norge opplevde møtene som svært positive og vil prioritere høyt å bli med på tilsvarende møter i år. Side 5 av 7
I egen regi har vi startet planleggingen av en ny fagdag i vår. Hold av tirsdag 17. april og vær forberedt på å reise til Trondheim. Tema vi vil vektlegge er det konkrete arbeidet med veiledning og vurdering av utviklingsprosjekt og utbyggingssøknader. Vi har også planer om å tilby et litt større kurs som vil gi kompetanse på etablererveiledning, i samarbeid med fylkeskommunen og fylkesmannen. Begge tiltak vil vi komme tilbake til om ikke veldig lang tid. Nyheter 2012 De nye regionale næringsstrategiene og retningslinjene for bruken av Bygdeutviklingsmidler for 2012 ligger nå på hjemmesidene våre. Øvre grense for tilskudd til investeringer i tradisjonelt landbruk er økt. Nye maksimalsatser er kr 750.000 og 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Ny formulering om innendørsmekanisering: De som har investert i melkeproduksjon siste 5 år før søknadstidspunkt kan ikke påregne tilskudd til innendørsmekanisering. Ny formulering under bedriftsutvikling: Det kan også gis tilskudd til bedriftsutvikling i tradisjonelt landbruk i forbindelse med investeringer. Midlene skal da brukes til driftsplanlegging, rådgiving og oppfølging i forkant, under og etter investering. Vi legger følgende praktisering til grunn: Nye tilskuddssatser gjelder bare nye saker kommet inn i 2012. Søkere som har fått finansiering i for eksempel 2011 kan ikke påregne ny tilskuddsutmåling etter nye satser på pågående byggeprosjekt. Vi praktiserer fortsatt femårsregelen; Det betyr at det ikke prioriteres tilskudd til en fase to eller tre på en driftsbygning som har fått investeringstilskudd til tradisjonelt landbruk i 2008 eller senere. Den nye formuleringen er en presisering som særlig ble drøftet med bakgrunn i de mange henvendelsene om finansiering av ombygging for innsett av melkerobot. Bedriftsutviklingstilskudd til tradisjonelt landbruk har ikke vært omtalt i retningslinjene tidligere. De som vil søke om tilskudd til planlegging av større investeringssaker velger søknadsmalen for Etablerertilskudd bygdeutvikling og foretak på hjemmesidene våre. Husk at alle må registrere seg på Min side først! Vi vil prioritere kostnader knyttet til forberedelser og planlegging før byggeperioden tar til. Planarbeidet vil i noen saker oppsummeres med at investeringen ikke bør gjennomføres. Kostnader knyttet til byggeledelse og oppfølging underveis hører hjemme i selve investeringssaken og må fremkomme som egen post på kostnadsoverslaget som legges til grunn for investeringen. Rådgiving og oppfølging etter at investeringen er gjennomført ligger tett opp til løpende driftsoppgaver. Driftsstøtte har Innovasjon Norge ikke muligheter til å prioritere for tilskudd. Oppsummert: Bedriftsutviklingstilskudd for tradisjonelt landbruk prioriteres til god planlegging i forkant av investeringen. Vi vil gi slike saker høg prioritet og vil legge opp til forenklet saksbehandling. Maksimal tildeling blir kr 50.000 pr sak og prosentsatsen er som for bedriftsutviklingstilskudd; dvs normalt 50% men inntil 75 Side 6 av 7
% for unge og det underrepresenterte kjønn. Tilskuddet skal bare dekke eksterne betalbare kostnader og sammen med søknaden må det ligge ved tilbud som viser hvilken planleggingsprosess det legges opp til. Etter at evt tilbud er gitt kan planlegging igangsettes. Utbygger må forskuttere hele kostnaden. Tilskuddet vil bli utbetalt etter anmodning og på grunnlag av rapport og regnskap godkjent av landbruksansvarlig i kommunen. Innovasjon Norge sin policy for landbruk Innovasjon Norge har både et generelt policydokument og en egen policy for landbruk. I år er det kommet noen presiseringer og endringer. Det er særlig en formulering det er verdt å merke seg: Dersom debitor for et landbrukslån er et aksjeselskap eller annen type selskap med begrenset ansvar, eller landbruksinvesteringen som finansieres er 5 mill kroner eller mer, skal låntaker normalt etablere en egen byggelånsfinansiering i bank for prosjektet. Særskilt om egeninnsats: Vi har noen saker der egeninnsatsen utgjør den største kostnadsposten i byggeprosjektet. I tråd med IN sin policy vil vi legge en begrensning på størrelsen på egeninnsatsen, og tar sikte på maksimalt en tredel av godkjent kostnadsoverslag til egne timer. Avslutning Dette ble et omfattende informasjonsskriv. Vi lover enklere og kortere versjoner i fortsettelsen av året Ikke nøl med å ta kontakt med tilbakemeldinger, ris og ros og forslag til hvordan vi kan samarbeide videre! Mvh Aud Herbjørg Kvalvik, aukva@innovasjonnorge.no, 73876287/95858645 Britt Kulbotten,brkul@innovasjonnorge.no, 73876281/95858586 Frida Santi, frsan@innovasjonnorge.no 73876230/95792079 Side 7 av 7