DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT. 11/763 NBA:amb



Like dokumenter
FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM FOLKEBIBLIOTEK

Innst. 467 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 135 L ( )

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: 058 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITEEN FOR BYUTVIKLING OG KULTUR / BYSTYRET:

HØRING FORSLAG OM ENDRING AV LOV OM FOLKEBIBLIOTEK

Kultur- og helsekomiteens innstilling vil bli lagt inn i slutten av saka når saksprotokollen er klar.

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord helsesenter FoRum Møtedato: Tid: 09:00

HØYRING - ENDRINGAR I LOV OM FOLKEBIBLIOTEK

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

0030 OSLO Dato: Vår ref. Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. 07/ /07 C60 Ellen Vibeke Solli Nygjelten

Nasjonal bibliotekutvikling Juni 2015

HØYRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KVALIFIKASJONSKRAV FOR PERSONALE I FOLKEBIBLIOTEK

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /13

Innst. 175 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S ( )

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet

Fylkesrådet gir følgende høringsuttalelse til Bibliotekreform 2014 med de kommentarer som kommer fram i uttalelsen. Vedtak:

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 13/ Dato: DRAMMENSBIBLIOTEKET - VIDERE UTVIKLING AV TILBUDET TIL BEFOLKNINGEN I REGIONEN

02. MAI Vår ref. Arkivkode Deres ref Dato 07/ /ASTRID C60 &

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse vedtas jfr saksbehandlers vurdering i saksframlegget.

Generelt om folkebibliotek.

Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 12/621 12/6208 C60 RIF

Eksterne kopimottakere: Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling Serviceboks Arendal

Regional bibliotekplan for Troms - kortversjon

Meldingene er nå i arbeid i Stortingskomiteen med sikte på behandling i Stortinget 9. juni.

Handlingsprogram. Regional plan for bibliotek i Nordland

Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur og folkehelse /07

Namsos kommune. Saksframlegg. Kultursjefen. Namdalsbibliotekene - plan for samarbeid og utvikling HØRINGSSVAR FRA NAMSOS KOMMUNE.

NY AVTALE MELLOM HEDMARK FYLKESBIBLIOTEK OG HAMAR BIBLIOTEK. Fylkesrådet godkjenner avtalen mellom Hedmark fylkesbibliotek og Hamar bibliotek

TROMS FYLKESKOMMUNE Kulturetaten

HØRINGSUTTALELSE - BIBLIOTEKREFORM Saksprotokoll og vedtak fra Arendal bystyre er vedlagt.

Kutriu- w 16.MAI Ø'J ( Ø5 7-j. Denne saken har blitt behandlet politisk, og det er gjort følgende vedtak:

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og helseutvalget

Rogaland fylkeskommune Postboks STAVANGER

Tjenestemannslag 0179 Oslo Faks Bankgiro Bibliotekene er viktig i dagens samfunn

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter. Bibliotekplan Vestfold

02. MAI 2007 OS KOMMUNE HØRINGSBREV - " BIBLIOTEKREFORM 2014" Kuturde. Kultur- og kirkedepartementet

Kort om modellbibliotek

UTREDNING OM FYLKESBIBLIOTEKETS FRAMTIDIGE OPPGAVER, ORGANISERING OG LOKALISERING

Uten full finansiering anbefales en utsettelse av innføring av bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen

Finnmarksbibliotekene (Ref #bccd70d2)

Strategi for kompetanseutvikling

Deres ref Vår ref Dato

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Vår ref 09/ ERA 1 l 'abo

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Store debatter i små bibliotek (Ref #76bb4add)

Deres ref Vår ref Dato /IJC Høring - Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning

Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Bibliotekrom i Troms (Ref # )

Norsk Lyd og blindeskriftbibliotek NLB. Deres ref: Vår ref: Dato: 2006/6573 KU/KU2 NBA:abm 2007/24/

HØRING Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger ved Samisk høgskole

Hva har skjedd med det solidariske nettverket? Fjernlånsundersøkelse blant norske folkebibliotek

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

E-læring for bibliotekansatte (Ref #321b0e0b)

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling

Prop. 135 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i lov om folkebibliotek

Høring - Forslag om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning og behov for gjennomgang av merknader til forskriften

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring forslag til endringer i forskrifter til konkurranseloven, og forslag til forskrift om ikrafttredelse og overgangsregler

HANDLINGSPLAN FOR BIBLIOTEKENE I MALVIK KOMMUNE

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Rundskriv F-16-10: Forskrift om studieforbund og nettskoler

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Regional bibliotekplan for Troms Veien videre Synliggjøring og forankring

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Saksbehandler: Eva Daabach, Tlf: Deres dato: Deres referanse: Epost::

Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter

FYLKESRÅDSSAK. Fylkesrådet. Sak 91/14. Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse. Til: Fra: FOLKEBIBLIOTEK I TROMS STATISTIKK

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Høring - Forslag til revidert forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning

*lø oolø*øj (

Høring - bokføringsregler for kommuner og fylkeskommuner

0 Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 95 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 747).

DET KONGELIGE FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT. Deres referanse Vår referanse Dato 2009/00371 ME/ME3 CLH:elt dAKH

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra

Dette supplerende tildelingsbrevet er utarbeidet i dialog med Difi og inneholder følgende:

Høring - Forslag til endringer i forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen

Høring - endring i Universitets- og Høyskoleloven

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem

Hilde S. Grønhovd (SP), Gunnar Hellerud (SP), Gerd Johnsen (A), Gerd Hovland (A), Arne Bjerke (A), John Arne Wendelborg (H), Frank Jarle Engen (FrP)

Deres ref Vår ref Dato /BJE

Biblioteket som støtte for forskning og utdanning. Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar

Saksframlegg. ORIENTERING OM TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK - STATUS KNYTTET TIL OPPFØLGING AV NY STORTINGSMELDING Arkivsaksnr.: 10/5742

Deres ref. Vår ref. Dato /ATG 10/ Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) brev av om ovennente.

Kultur- og helsekomiteens innstilling vil bli lagt inn i slutten av saka når saksprotokollen er klar

Kulur- Stavanger Postboks 8030 Dep Tlf

Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012)

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks Kjeller Tlf

Kulturdepartementet (KUD) Oslo, 13. mai 2019

Oversendelsesbrev av høringsuttalelse - " Bibliotekreform 2014".

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret

Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern. Det vises til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet datert 26. juni 2009 m/ vedlegg.

Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal slå seg sammen

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

Transkript:

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Høringsliste iafair.^oloc>(oe>4j3dok.nr. ivnr. (oe>9_ m. -md ^ U.off. Deres ref. Vår ref. 11/763 NBA:amb Dato 08.03.2012 Høring - endringer i lov om folkebibliotek Kulturdepartementet sender med dette forslag om endringer i lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek på høring. Forslaget er i hovedsak en oppfølging av St.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (bibliotekmeldingen), som ble lagt frem i 2009. Høringsdokumentene er også lagt ut på Kulturdepartementets nettsted, se www^.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/hoeringer. Aktører som ikke har fått tilsendt høringssaken direkte står også fritt til å uttale seg om forslaget til lovendring. Vi ber om at høringssvarene blir sendt elektronisk til følgende e-postadresse: postmottak@kud.dep.no. Høringsfrist er 8. juni 2012. d hilsen /I ml^ - Roy Petter Kristiansen (e.f.) ekspedisjonssjef C/iPmr/afym Christine Hamnen avdelingsdirektør Postadresse Kontoradresse Kultui-vernavdelingen Postboks 8030 Dep Akersg. 59 0030 Oslo http://www.kud.dep.no/ postmottak@kud.dep.no Sentral: 22 24 90 90 Saksbehandler Nina Børge-Ask 22 24 78 41 Org. nr. 972 417 866

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Høringsnotat FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM FOLKEBIBLIOTEK 1. INNLEDNING Kulturdepartementet legger med dette frem forslag til endringer i lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek (folkebibliotekloven). Forslaget er i hovedsak en oppfølging av St.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (bibliotekmeldingen), som ble lagt frem i 2009.1 meldingen ble det vist til at det er behov for utvikling i biblioteksektoren mot mer robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggerne bedre bibliotektjenester. Det ble varslet at Kulturdepartementet ville vurdere endringer i folkebibliotekloven for å legge til rette for en slik utvikling. Følgende punkter behandles i dette notatet: - Harmonisering av lovbestemmelser for folkebibliotek og UH-bibliotek - Justeringer i formålsparagrafen Organisering og drift av bibliotektjenester Kompetansekravet i folkebibliotekloven 5 - Fylkesbibliotek - folkebibliotekloven kap. III Lovtekniske endringer Stortinget behandlet bibliotekmeldingen i juni 2009, jf. Innst. S. nr. 320 (2008-2009). Flertallet ga sin tilslutning til departementets forslag. Regjeringens bibliotekpolitikk er nedfelt i bibliotekmeldingen. Forslagene til lovendringer som presenteres i dette høringsnotatet skal bidra til å legge til rette for gjennomføring av politikken som er lagt frem i bibliotekmeldingen. Departementet mener det er viktig at lovteksten er gjenkjennelig. Det har derfor vært et poeng å gjøre så små endringer som mulig i lovteksten. Samtidig foreslår departementet i dette notatet en gjennomgående lovteknisk oppdatering av loven, slik at alle bestemmelser av frivillig karakter foreslås Ijernet. Vi understreker at dette ikke innebærer at departementet mener at samarbeid eller tjenester som er omtalt i disse bestemmelsene ikke bør gjennomføres eller bør opphøre. Dette er nærmere behandlet, særlig i punkt 7 i høringsnotatet. Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon 22 24 90 90 Telefaks 22 24 95 50

Vedlagt følger også gjeldende folkebiblioteklov og forslag til ny lovtekst. 2. HARMONISERING AV BESTEMMELSER FOR FOLKEBIBLIOTEK OG UH- BIBLIOTEK 2.1 Bakgrunn I bibliotekmeldingen drøftet departementet spørsmålet om en felles biblioteklov for alle typer bibliotek. I meldingen mente departementet at det ikke hadde kommet frem tilstrekkelige argumenter som underbygget et behov for en felles biblioteklov. Vurderingen resulterte i at man ikke ville gå videre med et forslag om felles lovverk, men at man i den etterfølgende lovrevisjonen ville vurdere nærmere om det er hensiktsmessig å harmonisere regelverkene for hele sektoren, med sikte på å legge bedre til rette for best mulig utnyttelse av offentlige ressurser. Målsettingen om et tilnærmet sømløst biblioteknettverk ble lansert i St.meld. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving (ABM-meldingen). Man mente at kombinasjonen IKT og et samfunn preget av livslang læring og etter- og videreutdanningstiltak ville kreve tettere samarbeid i et samlet biblioteknettverk. Tanken var at brukerne ikke skulle måtte tenke på hva slags bibliotek de henvender seg til når de trenger bibliotektjenester. Utviklingen har vært at læring skal skje på det sted og til den tid det passer den enkelte, og at bibliotek- og informasjonstjenestene må tilpasses dette. Lånesamarbeidet er selve ryggraden i et velfungerende biblioteknettverk. Dagens folkebiblioteklov hjemler et samarbeidende biblioteknettverk i 1, 3 og 9. Dette skal sikre best mulig utnytting av bibliotekressursene i hele landet. Folkebibliotekloven gjelder imidlertid bare for folkebibliotek. Lånesamarbeidet mellom folkebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek baserer seg på veiledende retningslinjer, som ble oppdatert i 2010. Dagens lånesamarbeid mellom UH-sektoren og folkebibuotekene fungerer godt når det gjelder analogt materiale. IKT-utviklingen gjør imidlertid at UHsektoren bruker stadig større deler av sine mediebudsjetter på lisensavtaler og digitale medier. Deres samlinger består i økende grad av digitalt materiale, både tidsskrifter og bøker, som reiser opphavsrettslige problemstillinger med hensyn til ijernlån. Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvar for universiteter og høyskoler, og deres bibliotek, som forholder seg til lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler. Universitets- og høyskolebibliotekene deltar i et omfattende samarbeid i biblioteknettverket, og de har tradisjon for å dele kunnskap og informasjon. Den nasjonale bibliotekstatistikken for 2010 viser at nærmere 35 % av ijernlånet skjer fra universitets- og høyskolebibuotek. 2.2 Vurdering I bibliotekmeldingen pkt. 8.5 påpekes to sentrale problemstillinger når det gjelder felles regelverk for alle bibliotek; de økonomiske konsekvensene og det reelle behovet. Dette Side 2

har å gjøre med bibliotekenes ulike eierskap og formål. UH-bibliotekene er en del av universitetene og høyskolene, og skal støtte opp under forskning og undervisning. Folkebibliotekene har et kulturpolitisk formål, nedfelt i folkebibliotekloven. Ideen om sømløse bibliotektjenester skal underbygge demokratitanken, gjennom fri tilgang for alle til landets felles bibliotekressurser. Den enkeltes tilgang til analogt materiale ved UH-bibliotek ivaretas i dag på en grei måte gjennom innlån via folkebibliotek. De samme låneveiene vil også kunne fungere for digitalt materiale, ut fra de ordninger som til enhver tid er hensiktsmessige. I den grad slikt innlån forutsetter lisensavtaler eller konsortieavtaler, vil det kunne organiseres gjennom et samarbeid mellom CRISTIN (Current Research Information System In Norway) og Nasjonalbiblioteket. Et slikt samarbeid vil kunne sikre at relevant materiale utnyttes på en god økonomisk måte, både i UH-bibliotekene og folkebibliotekene. En internasjonal satsing på Open Access vil i økende grad gjøre digitalisert, faglig materiale offentlig tilgjengelig, også ved folkebibliotekene. Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på web. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til fuuteksten uten å forlange vederlag. Blant annet har Universitetet i Oslo vedtatt en Open Access-policy, som sikrer tilgang til artikler skrevet av ansatte ved universitetet. Departementets erfaring er at samarbeidet mellom UH-sektoren og folkebibliotekene fungerer godt uten at det er nødvendig å regulere dette i lov. 2.3 Departementets forslag Departementet foreslår at det i denne lovrevisjonen ikke gjøres endringer med hensyn til harmonisering av regelverkene for folkebiblioteksektoren og UH-sektoren. 3. JUSTERINGER I FORMÅLSPARAGRAFEN 3.1 Bakgrunn Formålsparagrafen har stått uendret siden 1985. Den inneholder de viktigste elementene som er nødvendige for at folkebibliotekene skal kunne ta hånd om samfunnsoppdraget sitt - å sikre alle fri tilgang til informasjon, kunnskap og kultur. Formidlingsoppgavene og rollen bibliotekene har som møtested og kulturarena er ikke i tilstrekkelig grad synliggjort i den nåværende folkebibliotekloven. Disse oppgavene er til gjengjeld grunnfestet i flere stortingsmeldinger om bibliotek og kultur. Dagens 1 lyder: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Sides

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. I bibliotekmeldingen ble det foreslått å vurdere behovet for å justere formålsparagrafen, særlig med tanke på bibliotekenes ansvar for aktiv formidling og møteplassfunksjon. Det ble også foreslått å spesifisere at digitale medier er en del av det materialet som skal stilles til disposisjon. Stortingskomiteen var positiv til at det i bibliotekmeldingen ble lagt vekt på bibliotekenes funksjon som møteplass og alternative samarbeidsmodeller. Komiteen uttrykte videre at det er viktig å utvikle omstillingsdyktige bibliotek, som kan tilby alle innbyggere bedre bibliotektjenester. Bibliotekene må tilpasse tilbudet til brukerne og utvikle kompetanse og formidlingsformer som er relevante for innbyggerne. Brukerperspektivet må være sentralt i utviklingen av bibliotekenes digitale tjenester. 3.2 Vurdering Formålsbestemmelsen fungerer godt slik den er utformet i dag. Departementet mener at det likevel kan være tjenlig å gjøre noen justeringer, for at bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon skal komme bedre frem. Departementet ser det videre som viktig at bestemmelsen utformes på en slik måte at både den fysiske og digitale møteplassfunksjonen og formidlingsansvaret omfattes av bestemmelsen, samtidig som man sikrer at bestemmelsen holdes teknologinøytral. Hensikten med formålsbestemmelsen er, på et overordnet plan, å angi hvilke funksjoner de kommunale folkebibliotekene skal fylle og hvordan disse tjenestene skal utføres. Den skaper en ramme for hvilke funksjoner og bibliotektjenester innbyggerne i hver enkelt kommune kan forvente seg. Formålsbestemmelsen oppstiller på denne måten en standard for det folkebibliotektilbudet kommunen skal tilby sine innbyggere, selv om den ikke er knyttet til konkrete angivelser av kvalitet eller kvantitet. Folkebibliotekenes oppgave som formidler av kunnskap og kultur fremkommer som nevnt ikke av dagens folkebiblioteklov. Departementet foreslår å ta inn formidlingsoppgavene i formålsparagrafen. I tillegg til at bibliotekene benyttes til individuell fordypning, blir de i stadig større grad benyttet som møtested, kultur- og læringsarena, både på det fysiske og digitale plan. I bibliotekmeldingen fremheves bibliotekenes rolle som et lavterskelsted, der folk kan møtes og samtidig treffe bibliotekarer, som kan veilede i og formidle litteratur og informasjon. Selv i en digital tid, der bøker kan lånes på nett, vil folk ha behov for et slikt fysisk møtested. Samtidig vil bibuotekene også ha en stadig viktigere rolle som digital møteplass, basert på gode, digitale tjenester. Flere eksempler fra folkebibliotek som har utviklet gode, fysiske møteplasser viser at det er et stort behov for dette. Side 4

Undersøkelser^ underbygger at befolkningen i stor grad bruker bibliotekene til annet enn å låne bøker, film og musikk. Personale og samlinger, lokaler og plassering er vesentlige ressurser for at bibliotek skal kunne fylle sin rolle som tilbydere av relevant, aktuelt og variert materiale i form av fysiske og digitale medier, gode tjenester på nett og i det fysiske biblioteket, og fungere som sosial arena og arena for læring og kulturog litteraturformidling. Det er etter hvert naturlig at folkebibliotekene oppfyller sin møteplassfunksjon både på nettet og med gode biblioteklokaler. Ved å spesifisere bibliotekenes møteplassfunksjon i formålsbestemmelsen, vil man kunne bidra til å sikre at kommunene sørger for å utvikle denne viktige funksjonen ved det kommunale bibliotektilbudet, både fysisk og digitalt. Vi vil understreke at den digitale og den fysiske møteplassen er funksjoner som utfyller hverandre. Det er ikke tilstrekkelig å tilby bibliotektjenester på nett, men det er viktig at bibliotekene utvikler gode digitale tjenester, både for å kunne møte morgendagens behov for å formidle informasjon og kunnskap og for å nå frem til flere brukere. Dette er en funksjonsutvikling som bør gjenspeiles i formålsbestemmelsen. Det bør være klart at formidling av digitale medier også er en folkebibliotekoppgave. Noen folkebibliotek har hatt vellykkede pilotprosjekter for utlån av e-bøker. Leverandører tilbyr nå løsninger for distribusjon av e-bøker til bibliotek og digitale løsninger for utlån. Norsk Kulturråd setter i gang med en prøveordning for innkjøp av e-bøker og distribusjon til utvalgte folkebibliotek. Selv om det er viktig å understreke at digitale bibliotektjenester og formidling av digitale medier skal være en del av biblioteket, bør bestemmelsen holdes teknologinøytral. Dette for å sikre at både analoge og digitale tjenester kan leses inn i teksten, samt sørge for at lovteksten ikke blir for raskt teknologisk utdatert. 3.3 Departementets forslag Departementet mener at formålsbestemmelsen bør justeres, slik at den også reflekterer bibuotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon. Bestemmelsen bør holdes teknologinøytral for å gjøre det klart at informasjon og kultur i alle formater skal være del av bibliotektjenestene. 4. ORGANISERING OG DRIFT AV BIBLIOTEKTJENESTER 4.1 Bakgrunn Det følger av lov om folkebibliotek 4 at alle kommuner skal ha et folkebibliotek. Folkebiblioteket kan drives av kommunen alene, eller i helt eller delvis driftsfellesskap med en eller flere andre kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner. ' ABM-utvikling: Hvem er de og hvor går de? Brukeratferd i norske storbybibliotek, Oslo 2008 Nina Kristin Buskoven: Undersøkelse om bibliotekbruk, Statistisk sentralbyrås rapportserie 2006/14, Oslo '2006 Side 5

Departementet kan, for forsøksvirksomhet, gjøre unntak fra kravet om å ha eget folkebibliotek i en kommune. I bibliotekmeldingen omtales de positive effektene av ytterligere samarbeid mellom folkebibliotek, både med hensyn til organisering og spesifikke tjenester. Det gis en omtale av forskjellige modeller for interkommunalt samarbeid, og det oppfordres til samarbeid med fylkesbibliotek og UH-bibliotek. I bibliotekmeldingen beskrives også et fragmentert og sammensatt biblioteklandskap, med forskjeller mellom de kommunale bibliotektjenestene. Mange av bibliotekene har små personalressurser og begrenset åpningstid, og mange kommuner har ikke fagutdannet biblioteksjef. Samtidig finnes det også mange bibliotek med god kompetanse og innovative bibliotektjenester. Siden bibliotekene fremover vil måtte forholde seg til et biblioteklandskap som preges av økende bruk av digital teknologi, er det viktig å stimulere til nye måter å tilby gode bibliotektjenester. Utgangspunktet for bibliotekutviklingen må være de behovene bibliotekets brukere har for bibliotektjenester, og kommunenes plikt til å sikre et adekvat tilbud til sine innbyggere. 4.2 Vurdering Departementet har vurdert om dagens ordlyd åpner for tilstrekkelig fleksibilitet for forskjellige samarbeidskonstellasjoner som kan legge til rette for gode, brukervennlige løsninger, eller om det kan være hensiktsmessig med ytterligere presiseringer og omformulering av bestemmelsen. Departementet mener at det fortsatt bør komme klart frem av lovteksten at hver enkelt kommune har plikt til å sørge for at kommunens innbyggere har tilgang til et godt bibliotektilbud. Samtidig må det fremgå av loven at dette tilbudet også kan sikres gjennom etablering av forpliktende samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Departementet mener at det er viktig å legge til rette for fleksible løsninger og alternative samarbeidsmodeller for større, mer robuste bibliotekenheter, på tvers av kommunale og fylkeskommunale grenser. Noe av hensikten med at man åpner for forskjellige samarbeidsmodeller, er å sikre god ressursutnj^else og mulighet for kompetanseutveksling, og dermed sikre at også kommuner med få innbyggere og små bibliotekbudsjetter får mest mulig ut av de midlene de har til disposisjon. Samarbeid på tvers av kommunegrenser kan være med på å bidra til en bedre samlet ressursutnyttelse og skal ikke være en måte å saldere budsjettene til bibliotekdrift på. De forsøkene som har vært gjort med interkommunalt samarbeid, viser at samarbeidet må være forpliktende og forankret i de politiske organene for å fungere. Bibliotektjenester er et kommunalt ansvar. Selv om kommunen står fritt til å organisere sine bibliotektjenester på den mest hensiktsmessige måten, så kan ikke kommunen organisere seg bort fra at det er et kommunalt ansvar å sørge for at kommunenes innbyggere får et godt bibliotektilbud, i henhold til intensjonen etter loven. Side 6

Departementet mener videre at det er kommunen selv som skal fastsette reglement for sin folkebibliotekdrift, innenfor rammene av loven. Derfor er det unødvendig å si i lovteksten at det kommunale reglementet for bibliotekdrift skal baseres på statlige retningslinjer. Dette avskjærer ikke staten fra å kunne utarbeide veiledende retningslinjer for hva et slikt reglement burde innebære, men det gjør det klarere at fastsetting av reglement for det enkelte folkebibliotek er et kommunalt ansvar og at de veiledende retningslinjene nettopp er veiledende og ikke bindende. 4.3 Departementets forslag Det er viktig at loven sikrer kommunen frihet til å organisere sine bibliotektjenester på den mest hensiktsmessige måten. Dagens bestemmelse legger allerede til rette for alternative samarbeidsformer, både med andre kommuner, fylkeskommuner og statlige institusjoner. Dette åpner for at kommunene kan tenke nytt og selv vurdere hvilken organisering som gir det mest optimale tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Setningen som sier at [dj epartementet kan gjøre unntak fra første ledd for forsøksvirksomhet, dvs. unntak fra pålegget om at alle kommuner skal ha folkebibliotek, foreslås strøket. Denne har ikke praktisk betydning. Kommunene bør dessuten stå fritt til å fastsette reglement for egen bibliotekdrift innenfor folkebiblioteklovens rammer. Det skal ikke være nødvendig at staten utarbeider retningslinjer for regulering av driften. Det foreslås derfor å ^erne henvisningen til veiledende retningslinjer som departementet gir for bibliotekdriften i 4, siste ledd. 5. KOMPETANSEKRAVET I FOLKEBIBLIOTEKLOVEN 5 5.1 Bakgrunn Ifølge folkebibliotekloven 5 skal alle kommuner ha fagutdannet biblioteksjef i henhold til kvalifikasjonskrav fastsatt i forskrift 5. januar 1987 nr. 3 om personale i folkebibliotek. Behovet for fagkompetente biblioteksjefer har vært og er fortsatt vurdert som meget viktig. Biblioteksjefens oppgave er å legge til rette for en mest mulig samordnet og helhetlig bibliotektjeneste. Kravet om fagutdanning skal også bidra til effektiv ressursutnytting og sikre lokale basisfunksjoner i et nasjonalt nettverk. Forskrift om personale i folkebibliotek definerer hva en biblioteksjef er. Det er også fastsatt veiledende retningslinjer for annen faglig kompetanse som oppfyller kvalifikasjonskravet til fagutdannet biblioteksjef. Dessuten inneholder forskriften nærmere bestemmelser om dispensasjonsadgang, dersom kommunen ikke får fagutdannet søker til utlyst biblioteksjefstilling. Det ble innført et kompetansekrav med folkebibliotekloven fra 1971, noe som ble videreført i dagens lov, som er fra 1985.11985 var dispensasjonsordningen primært for Side 7

kommuner med under 3000 innbyggere. Fra 1972 til 1985 var kravet knyttet til kommuner med over 8000 innbyggere. Per i dag er det 307 kommuner som har fagutdannet biblioteksjef, mens 122 ikke har fagutdannet biblioteksjef. De 122 kommunene er kommuner med færre enn 5000 innbyggere. Totalt er det bare mellom 5-7 % av befolkningen som bor i en kommune der folkebiblioteket har biblioteksjef uten bibliotekfaglig utdanning. Det er 60 kommuner som bryter loven og 62 kommuner som har dispensasjon fra kravet. De kommunalpolitiske prinsippene som ble nedfelt i Stmeld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling (oppgavefordelingsmeldingen) står i motsetning til et slikt lovfestet kompetansekrav i kommunal sektor. Prinsippene går ut på å gi kommunene størst mulig fleksibilitet med hensyn til å organisere sine tjenester; «når kommunesektoren er tillagt ansvaret for å løse en oppgave, vil kommunene og fylkeskommunene også være ansvarlig for å ansette nødvendig og tilstrekkelig personell med adekvat kompetanse». I vedlegg 5 til meldingen ble det vist til at Kulturdepartementet ville fremme forslag om at kravet om fagutdannet biblioteksjef skulle ijernes. Høring av forslag om å følge opp oppgavefordelingsmeldingen i 2003, viste at det var stor motstand i biblioteksektoren mot å ^erne kompetansekravet. På bakgrunn av høringen valgte Kulturdepartementet å holde på kompetansekravet til konsekvensene av å Ijerne det var bedre utredet. Departementet ønsket også å se saken i sammenheng med utviklingen mot det sømløse biblioteket, jf. Gt prp. nr. 82 (2002-2003). Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 0. nr. 125 (2002-2003). 5.2 Omtale av kompetansekravet i folkebibliotekloven 5 i bibliotekmeldingen I bibliotekmeldingen fremheves god bibliotekfaglig kompetanse som et bærende element i utviklingen av gode bibliotektjenester. Når det gjelder kompetansekravet i folkebibliotekloven 5, heter det i meldingen at det er god grunn til å drøfte om kompetansekravet har hatt den virkningen som var tenkt. Å opprettholde kompetansekravet i den formen det har hatt i disse årene vil, ifølge meldingen, hindre en nødvendig omstilling og utvikling i biblioteksektoren. Departementet mente at dispensasjonsordningen er lite hensiktsmessig for å sikre god kompetanse i folkebibliotekene. I bibliotekmeldingen skisseres fire mulige løsninger for kompetansekravet, men uten at det konkluderes med hvilken løsning som er mest tjenlig. Det heter i meldingen at departementet vil komme tilbake til drøfting av løsningsalternativene i revisjonen av folkebibliotekloven. Stortinget mente at det faktum at 30 pst. av norske kommuner ikke har fagutdannet biblioteksjef, bekrefter at folkebibliotekloven av 1985 ikke har fungert godt nok, jf. Innst. S. nr. 320 (2008-2009). Samtidig sa komiteen seg enig i at kompetansen blant personalet er en viktig faktor for å tilby en kvalitetsmessig, forsvarlig tjeneste. Side S

5.3 Vurdering Utgangspunktet er at det er bred enighet om at adekvat kompetanse er grunnleggende for gode, fremtidsrettede bibliotektjenester. Slik departementet ser det er det to mulige alternativer i den videre utviklingen av kompetansekravet i folkebibliotekloven 5. Departementet ønsker å høre begge alternativene. Alternativ 1: Beholde kompetansekravet i folkebibliotekloven, men fierne dispensasjon der kommunen ikke får kvalifisert fagutdannet søker 11985 var det 183 kommuner (43 pst.) som hadde fagutdannet biblioteksjef. I dag har dette økt til 307 kommuner (71 pst.). Det er grunn til å tro at lovbestemmelsen har vært medvirkende til økningen. Over 90 pst. av befolkningen bor nå i kommuner med fagutdannet biblioteksjef. Men lovkravet har ikke medført full dekning. Noe av grunnen til at dette ikke er oppnådd, er at det er vanskelig å få fagutdannete søkere til deltidsstillinger i små kommuner. Det er de små kommunene, med ett årsverk eller mindre i biblioteket, som har problemer med å oppfylle lovkravet. Kulturdepartementet mener likevel at det er riktig å holde på et kompetansekrav knyttet til biblioteksjefen ved folkebibliotekene. Dette kommer av at de fleste bibliotekene som i dag mangler denne kompetansen er små enheter med ett eller færre årsverk. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å tilby en kvalitetsmessig, forsvarlig bibliotektjeneste. Bibliotekenes virksomhet knytter seg ikke bare til driften av en enkelt bibliotekinstitusjon i snever forstand, men omfatter også utvidete og utadrettede oppgaver og funksjoner, blant annet overfor spesielle brukergrupper, når det gjelder skoleverket og som del av et nasjonalt nettverk. Til sammenlikning har både Danmark og Finland krav til kompetanse knyttet til folkebibliotekene. Det er viktig å se kravet til kompetanse i sammenheng med lovens formålsparagraf. Muligheten til å utvikle biblioteket som kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena styrkes gjennom god bibliotekkompetanse på ledernivå i kommunen. Forskrift om personale i folkebibliotek av 5. januar 1987 definerer i 2 hva som kvalifiserer som fagutdanning. Forskriften vil måtte oppdateres slik at kompetansekravet er bedre tilpasset dagens utdanningssystem, som er basert på sammensetning av fag heller enn et gitt studieløp. Departementet mener det kan være riktig å ^erne dispensasjonsordningen i forskrift om personale i kommunale folkebibliotek 3. Denne dispensasjonsordningen, med tilhørende utdanningsopplegg, var i utgangspunktet ment som en overgangsordning frem til alle kommuner hadde fått på plass kompetent biblioteksjef. Erfaringen viser at det ofte er de samme kommunene som søker om dispensasjon igjen og igjen. Utdanningsopplegget som er knyttet til dispensasjonen fra kompetansekravet skufle bidra til å opprettholde god, bibliotekfaglig kompetanse, også for kommunene med dispensasjon. Denne ordningen har gitt få synlige resultater. Det har de siste årene Side 9

vært synkende deltakerantall og få som gjennomfører hele utdanningsopplegget. Dette utdanningsopplegget vil avsluttes i sammenheng med at dispensasjonsordningen ^ernes. Departementet foreslår imidlertid å beholde dispensasjonsadgangen i særlige tilfeller til kommuner med godt utbygd bibliotektjeneste og bred bibliotekfaglig kompetanse, i henhold til forskriften 4. Kompetansekravet vil i praksis skjerpes ved at det ikke kan dispenseres dersom kommunen ikke får fagutdannet søker. Departementet ønsker med dette å oppnå en mer offensiv holdning i kommunene, med hensyn til å oppfylle kravet. Dersom det ved utlysning ikke melder seg kvalifisert søker, må kommunen finne alternative løsninger for å oppfylle kravet, som for eksempel forpliktende interkommunale samarbeidsløsninger om drift av folkebiblioteket. Flere kommuner, med små ressurser og deltidsstillinger, kan inngå driftssamarbeid med en felles biblioteksjef. På denne måten vil lovkravet være oppfylt for alle de samorganiserte folkebibliotekene, og kommunene kan prioritere annen relevant kompetanse for de andre stillingene ved biblioteket. Dette er i tråd med regjeringens bibliotekpolitikk, som sier at det er ønskelig med mer samarbeid bibliotekene imellom, for å skape mer bærekraftige enheter. Alternativ 2: Fjerne kompetansekravet i loven, fastsette funksjonskrav i forskriften Å ijerne lovkravet om bibliotekfaglig kompetanse knyttet til biblioteksjef vil oppfylle de kommunal- og regionalpolitiske prinsippene om større fleksibilitet for kommunal organisering og den kommunale selvbestemmelsesrett. Dersom man samtidig fastsetter et funksjonskrav knyttet til en biblioteksjefstilling i forskrift, vil man i en løsere form sikre relevant kompetanse ved folkebibliotekene. Utgangspunktet er uansett erkjennelsen av at god, relevant kompetanse er grunnleggende for gode bibuotektjenester, men at man må ha tillit til at kommunene selv tar ansvar for å yte gode bibliotektjenester til sine innbyggere, og at staten kan bidra til dette på andre måter enn gjennom et lovkrav. Et funksjonskrav setter krav til resultatet, eller funksjonen, uten å angi måten resultatet skal oppnås på. Det angir hva lovgiver mener resultatet skal være. Å innføre et funksjonskrav fremfor et kompetansekrav innebærer et større ansvar for virksomhetene selv til å finne gode løsninger. Videre unngår en å stivne i gamle gjennomprøvde løsninger, men sørger for god dynamikk og utvikling i positiv retning. Et funksjonskrav knyttet til biblioteksjefstiuingen vil bidra til å legge til rette for fleksibilitet, slik at kommunen kan tilsette gode søkere som ikke nødvendigvis har bibliotekfaglig utdanning. Funksjonskravet til en biblioteksjef må sees i sammenheng med formålsparagrafen som gir et overordnet funksjonskrav for folkebiblioteket som sådan. Side 10

5.4 Departementets forslag Departementet mener at bibliotekfaglig kompetanse i folkebibliotekene er grunnleggende for å sikre gode bibliotektjenester. På denne bakgrunn anbefaler vi at man holder på kompetansekravet, jf. alternativ 1. Den generelle dispensasjonsordningen foreslås jernet. Folkebibliotek med bred bibliotekfaglig kompetanse i personalet vil fortsatt kunne ansette bibliotekleder uten krav om formell bibliotekfaglig utdanning, jf. forskriften 4. 6. FYLKESBIBLIOTEK - FOLKEBIBLIOTEKLOVEN KAP. III 6.1 Bakgrunn I folkebibliotekloven 2 blir det slått fast at fylkeskommunen har ansvar for fylkesbibliotek, mens det i kapittel III lovfestes hvordan fylkeskommunen skal organisere et fylkesbibliotek og hvilke oppgaver det skal utføre. Arbeidsoppgavene spesifisert i loven omfatter i hovedsak organisering av ijernlån, lånesamarbeid og rådgivningstjenester for folkebibliotek. Allerede i ABM-meldingen (St.meld. nr. 22 (1999-2000)) ble det tatt til orde for å gi fylkeskommunene større frihet med hensyn til å organisere sine bibliotektjenester. I meldingen ble det påpekt at en styrking og utvikling av depotbibliotekfunksjonen til Nasjonalbiblioteket ville medføre effektive endringer for gjennomføring av ^ernlån. Det har lenge vært et politisk siktemål å styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, dette er blant annet omtalt i oppgavefordelingsmeldingen. Utredningen Et nytt løft: Fylkesbiblioteket - revitalisert, ikke utrangert fra daværende Statens bibliotektilsyn i 2002, om fylkesbibliotekets fremtidige rolle, gikk i samme retning: større frihet med hensyn til organisering og en satsing på rådgivning, kompetanseutvikling, samordning og forsøks- og utviklingsarbeid. 6.2 Omtale i bibliotekmeldingen I bibliotekmeldingen ble det tatt til orde for å følge opp utviklingen, slik at man i lovverket legger vekt på å definere de oppgavene som skal løses på fylkeskommunalt nivå, og ikke hvilken institusjon som skal løse dem. Oppgavene bør knyttes til fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, også for bibliotekfeltet, slik at fylkesbiblioteket i sin opprinnelige form kan opphøre dersom det er hensiktsmessig. I meldingen tas det til orde for at det på fylkeskommunalt nivå bør legges vekt på utviklingsarbeid som kan bidra til å styrke folkebibliotekene og stimulere til samarbeid mellom dem på tvers av kommunegrensene for å utvikle tjenestene som bibliotekene kan yte. Nasjonalbiblioteket er i dialog med fylkesbibliotekene om hvordan dette kan følges opp, og bidrar både med kompetanse og utviklingsmidler i dette arbeidet. I Stortingets komitéinnstilling til bibliotekmeldingen (Innst. S. nr. 320 (2008-2009)) merket komiteen seg at meldingen tar til orde for å ta bort kravet om fylkesbibliotek i folkebibliotekloven. Komiteens flertall understreket at bibliotekkompetanse i fylkeskommunen vil ha stor betydning for å realisere målene som ligger i meldingen. Side 11

Videre mente flertallet i komiteen at fylkeskommunens oppgaver fortsatt bør forankres i lovverket, selv om oppgavene dreies mot utvikling og rådgivning. 6.3 Vurdering Fylkesbibliotektjenestene i våre 19 fylker er organisert svært forskjellig og omfatter veldig ulike oppgaver. Noen fylker har organisert fylkesbiblioteket som en integrert del av fylkesadministrasjonen. Andre fylkesbibliotek er organisert sammen med et folkebibliotek, mens andre er mer frittstående institusjoner. Som nevnt i bibliotekmeldingen har den teknologiske utviklingen ført til nye samarbeidsformer i biblioteksektoren, blant annet ved IKT-basert søk etter bibliotekmateriale og organisering av utlån. Dette har ført til at fylkesbibliotekets oppgaver har endret seg over tid. Fra å bruke store ressurser på lånesamarbeidet i fylket, arbeider fylkesbibliotekene i dag i større grad med kompetanseutvikling, samordning og utviklingstiltak. Fylkesbibliotekets rådgivningsroue går begge veier, de yter både bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i fylket, og gir råd til de lokale myndighetene og bibliotekeierne. Mange folkebibliotek har god nytte av fylkesbiblioteket som rådgiver og av å kunne delta i ulike utviklings- og kompetansetiltak. Departementet mener det regionale meflomleddet er viktig for å få til en god forankring av den statlige bibliotekpolitikken. Stadig flere fylkesbibliotek tar en mer aktiv og offensiv rolle overfor folkebibliotekene i regionen. Blant annet er det flere fylkeskommuner som utarbeider egne bibliotekplaner eller tar bibliotek inn som del av andre regionale planer, for eksempel plan for livslang læring. Det er gode erfaringer med regionale og kommunale bibliotekplaner som har sammenheng med den fylkeskommunale bibliotekplanen. Det gir sammenhengende mål og innsatsområder for den samlede bibliotekvirksomheten i både fylkeskommune, region og kommuner. Alle bibliotekplanene behandles politisk, slik at det er god forankring av de ulike satsingene. Fylkesbibliotekene kan se statlig politikk i sammenheng med kommunale vedtak og de reelle forholdene i kommunen, slik at man får en mer smidig utvikling av sektoren. Fylkesbibliotekene bør i tillegg ha en sentral roue når det gjelder å bygge opp nettverk og kompetanse. Fylkesbibliotekene fungerer rådgivende for Nasjonalbiblioteket når det gjelder nasjonal folkebibliotekutvikling. Departementet mener det bør legges til rette for en mest mulig fleksibel lovbestemmelse, som tar høyde for de forskjellene som eksisterer i dag. Det bør ikke være et lovkrav om en organisatorisk enhet, men et krav om hvilke bibliotekoppgaver fylket skal ivareta. Fylkeskommunen må selv ta stilling til hva som er den beste organisatoriske løsningen. Dersom fylkeskommunen skal kunne yte god, relevant veiledning både til kommunen som bibliotekeier og til folkebibliotek og skolebibliotek, er det viktig at fylkeskommunen har bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå. Et velfungerende samarbeid forutsetter fellestenkning for eksempel om transportordninger, tekniske løsninger og samlingspleie. Begrepet lånesamarbeid er Side 12

derfor mer dekkende enn «:Qernlån» når det gjelder fylkesbibliotekenes aktivitet på området. Fylkesbiblioteket bør fortsatt kunne ta ansvar for lånesamarbeidet gjennom arbeid med samordning og utviklingsarbeid, herunder kan det innebære å koordinere nevnte regionale transportordninger. Når det likevel ikke foreslås noen lovfesting av fylkeskommunens ansvar på dette området, kommer det av at den teknologiske utviklingen har ført til at de fleste folkebibliotek nå tar ansvar for sine egne ^ernlån, og bestiller disse uten å gå veien om fylkesbiblioteket. I henhold til dagens retningslinjer har folkebibliotekene anledning til dette. Det synes derfor ryddigere ikke å lovfeste ansvaret for lånesamarbeidet, når man i dag har retningslinjer som i praksis plasserer sentrale deler av ansvaret annetsteds. På nasjonalt nivå vil dessuten Nasjonalbiblioteket ha ansvar for lånesamarbeidet gjennom videreutvikling av tjenestene fra Depotbiblioteket og nasjonalt biblioteksøk. Det er i dag lovfestet at fylkesbiblioteket skal stå ansvarlig for sin del av den felles plan for anskaffelse og oppbevaring av litteratur, jf. folkebibliotekloven 9 første ledd. Denne bestemmelsen henger igjen fra tidligere, da fylkesbibliotekene bygget opp egne samlinger for å kunne dekke Ijernlånsbehovet, og der de forskjellige fylkesbibliotekene var ansvarlige for forskjellige emner (emnefordelingsplan). Emnefordelingsplanen ble avskaffet for flere år siden og bestemmelsen foreslås derfor Ijernet. Bestemmelsen om at fylkeskommunen skal gi rådgivende uttalelser vedrørende fordeling av statlige midler i folkebibliotekloven 11 første leddsetning, foreslås Ijernet. Denne bestemmelsen er utdatert. 6.4 Departementets forslag Et av siktemålene med denne lovrevisjonen har vært å rydde opp i lovteksten. Dette innebærer blant annet at man Ijerner bestemmelser som har frivillig karakter, det vil si at det ikke er en pålagt oppgave. På denne bakgrunn foreslår departementet å ijerne bestemmelsen om at fylkesbiblioteket kan drive direkte utlån fra bokbuss/bokbåt. Dette innebærer ikke en innholdsmessig endring, da fylkeskommunen selvsagt fremdeles kan utføre slike tjenester. Slike tjenester vil, sammen med for eksempel koordinering av lånesamarbeid, inngå i den nye formuleringen om at fylkeskommunenes bibliotekoppgaver blant annet vil omfatte regionale bibliotekoppgaver. Departementet mener også at bestemmelsen om at det skal være et organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse bør ^ernes. Det bør være opp til fylkeskommunen å utnytte sine ressurser på en best mulig måte ved å etablere godt samarbeid. Departementet mener at slikt samarbeid må være grunnleggende for gode bibliotektjenester samlet i fylket, men at det bør være unødvendig å pålegge to enheter innefor samme organisasjon å samarbeide. Dette blir ekstra tydelig når man i loven J^erner fylkesbiblioteket som organisatorisk enhet. Samtidig ^ernes også bestemmelsen om at «[sjamarbeidet mellom fylkesbiblioteket og de statlige skolemyndighetene i fylket skal sikres ved avtaler, slik at fylkesbibliotekets Side 13

faglige kompetanse stifles til rådighet for skolemyndighetene». Innholdsmessig ivaretas bestemmelsen i ny paragraf 6, der det heter at fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og bibliotekutvikling. Dette vil også gjelde i tilknytning til regionale statlige organer, som Fylkesmannen. Departementet foreslår følgende endringer i folkebibliotekloven kap. III om fylkesbibliotek: Folkebibliotekloven 8 endres slik at det ikke er pålegg om å ha eget fylkesbibliotek. Fylkeskommunens bibliotekoppgaver knyttes til veiledning og utvikling, samt regionale bibliotekoppgaver (som lånesamarbeid og bokbuss/bokbåt). Fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Folkebibliotekloven 9 første ledd, om plikten til å ivareta ^ernlånsvirksomheten i fylket, og om felles plan for anskaffelse og oppbevaring av litteratur, foreslås ijernet. Folkebibliotekloven 9 andre ledd, om at fylkesbiblioteket kan drive direkte utlån fra bokbuss/bokbåt ^ernes. Folkebibliotekloven 11 endres ved å ijerne formuleringen om at fylkeskommunen skal gi uttalelser vedrørende fordeling av statlige midler. Folkebibliotekloven 10 annet ledd, om samarbeid mellom fylkesbibliotek og fylkeskommunens skoleledelse og om avtaler med de statlige skolemyndighetene, foreslås Ijernet. 7. LOVTEKNISKE ENDRINGER Departementet vil anbefale en del andre, mer tekniske endringer, som følger: Folkebibliotekloven.^ 2 andre ledd Bestemmelsen lyder: Folkebibliotekvirksomheten omfatter også bibliotektjenester for pasienter i sykehus og helseinstitusjoner og andre som har spesielle vansker med å bruke biblioteket. Bestemmelsen bør endres slik at ikke bibliotektjenester til pasienter fremheves blant de som har spesielle vansker med å bruke biblioteket. Pasientbibliotek skal likevel fremdeles være en del av folkebibliotekvirksomheten, dette er kun en lovteknisk endring. Folkebibliotekloven 4 andre ledd Bestemmelsen lyder: Kommunen fastsetter reglement for folkebiblioteket på grunnlag av veiledende retningslinjer som departementet gir for bibliotekdriften. Side 14

Bestemmelsen bør endres, slik at kommunen stilles friere med hensyn til å fastsette bibliotekreglementet. Det bør altså fremdeles være et krav at kommunen fastsetter reglement. Nasjonalbiblioteket ga nye veiledende retningslinjer i 2010, som vil kunne legges til grunn når kommunene utarbeider nye retningslinjer. Folkebibliotekloven S 6 Samarbeid med skoler Bestemmelsen lyder: Det skal være et organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene. Departementet gir veiledende retningslinjer for slikt samarbeid. Bestemmelsen bør ^ernes. Kommunene bør stilles friere med hensyn til samarbeid internt i kommunen. Det er unødvendig at man i lovs form bestemmer at to enheter i samme kommune skal samarbeide. Det bør være opp til kommunen å optimalisere bruken av kommunens ressurser, ved å etablere et godt samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek. Lovkravet vil heller ikke ha særlig betydning, ved at det kun er folkebiblioteket som er pålagt å samarbeide. Det er ikke noe tilsvarende krav i opplæringslova for skolebibliotekene. Folkebibliotekloven S 14 Særlige statstilskudd Bestemmelsen lyder: Det kan gis særlige statstilskudd til visse bibliotekformål som ikke naturlig hører inn under den enkelte kommunes ansvarsområde, eller som er av særlig betydning for opprettholdelse av et nasjonalt biblioteksystem. Departementet gir nærmere bestemmelser. Bestemmelsen bør endres slik at det fremdeles fremgår hva som er statlige folkebibliotekoppgaver, men at man ijerner at staten kan gi særlige statstilskudd. Departementet kan og gir tilskudd tfl overordnete bibliotekformål og bibliotekutvikling ved tildelinger via Nasjonalbiblioteket, og vil fortsette med dette selv om det ikke er lovfestet. Side 15

HØRINGSLISTE - FORSLAG TIL ENDRINGER I FOLKEBIBLIOTEKLOVEN D epartementene Fylkeskommunene Kommunene KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Fylkesmennene Høyskolene Universitetene Biblioteksentralen A/L Abelia Akademikerne Bibliotekarforbundet BIBSYS Bokhandlerforeningen CRISTIN Den norske Forleggerforening Elevorganisasjonen Fagforbundet Forbrukerrådet Foreningen Les Forskerforbundet Helseforetakene Delta Kulturforbundet Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Leser søker bok Norges forskningsråd Norsk Bibliotekforening Norsk fagbibliotekforening Norsk Kulturråd Norsk tjenestemannslag NOKUT Tekna Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Universitets- og høyskolerådet I

Forslag til endringer i lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek Kapittel I. Folkebibliotekenes formål og virksomhet. 1. skal lyde: Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. 2. skal lyde: Lovens virkeområde Loven gjelder for den offentlige folkebibliotekvirksomheten, herunder de lokale folkebibliotekene som kommunen har ansvaret for (lovens kap. II), fylkeskommunens bibliotekoppgaver {\ower\s kap. Ill), og særlige bibliotekformål som staten har ansvaret for (lovens kap. IV). Folkebibliotekvirksomheten omfatter bibliotektjenester for alle som har spesielle vansker med å bruke biblioteket. 3. skal lyde: Lånesamarbeid, registrering m.v. Bibliotekene skal følge felles regler om lånesamarbeid og registrenng, og for innlevering av statistikk. Departementet kan gi nærmere forskrifter. Kapittel II. Kommunale folkebibliotek. 4. skal lyde: Generelt Til formål nevnt i kapittel I skai alle kommuner ha et folkebibliotek. Folkebiblioteket kan drives av kommunen alene, eller i helt eller delvis driftsfellesskap med annen kommune, fylkeskommunen eller statlig institusjon.

Kommunen fastsetter reglement for folkebiblioteket. 5. skal lyde: Alternativ 1 Kompetanse Alle kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef. Departementet gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav. Alternativ 2 Personell Alle kommuner skal ha biblioteksjef Departementet gir nærmere forskrifter om funksjonsjonskrav knyttet til biblioteksjefstiuingen. Kapittel III. Fylkeskommunens bibliotekoppgaver 6. skal lyde: Generelt Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner. 7. skal lyde: Kompetanse Fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Departementet gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskra v. Kapittel IV. Statlige oppgaver. 8. skal lyde: Statlige bibliotekoppgaver

Departementet eller den departementet bestemmer, ivaretar statlige bibliotekoppgaver etter denne lov. 9. skal lyde: Særlige bibliotekformål Statlige oppgaver om/after bibliotekformål som ikke natudig hører inn under den enkelte kommunes ansvarsområde, eller som er av sædig betydning for opprettholdelse av et nasjonalt biblioteksystem. Kapittel V. Lovens ikrafttreden. Endringer i andre lover. 10. skal lyde: Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.