. Åpenbaringsbokens Tall - Symbolikk med henvisninger Vagn Christensen År 2010
2 Åpenbaringsbokens tall. I de aller fleste religioner spiller hellige tall en betydelig rolle. Både i, og bak tallene anes en viss lovmessighet og skjebnemakt. I Bibelen, og særlig i Åpenbaringsboken, anvendes tallsymbolikk i sammenheng med spesiell forkynnelse. For å kunne oppfatte den rette meningen med bruken av nettopp disse tallene, så er det nødvendig å vite mest mulig om tallenes verdi og symbolske uttrykk. Tallene i seg selv kan tolkes på mange forskjellige måter, noe historien viser flere eksempler på. Selv om det i ettertid ikke er vanskelig å se, at mange av tidenes løsninger på tallenes gåter har vært både oppsiktsvekkende og fantasifulle, så har datidens mennesker tolket løsningene som riktige selv om de ofte fikk ulykkelige og fatale utfall. Her skal dog tilføyes at de ulike tolkninger, stort sett har dreiet seg om det i Åpenbaringsboken som har direkte tilknytning til begrepet Endetid. Den rette forståelsen av tallene, så langt det er mulig, får vi uten tvil ved å se hvordan tallene under andre sammenheng er brukt i Bibelen. Både i GT. Og NT. finner vi tall som går igjen i bestemte betydninger og hendelser. I de fleste tilfelle er tallene brukt som rene verditall for å angi en bestemt mengde eller liknende, men ofte sees et symbolsk bilde i nettopp tallet og mengdens art. I andre tilfelle opptrer de samme tallene som rene symbolske tall med en dobbel betydning. Enkelte tall regnes i religionen som Hellige tall. Det er fordi de, alene eller sammen med andre, uttrykker summen, eller fasit ut av et ord, ting eller begreper som har grunnleggende betydning for religionen. Tallene vi oftest møter er 3 4 7 og 12 I tillegg forekommer også tallene multiplisert med 10 - eller med seg selv. På de følgende sider gis en kort orientering om den symbolikk disse tallene uttrykker, og for hvert tall er angitt hvilke steder i Bibelen det er brukt i tilsvarende sammenheng.
3 3 - tallet Tallet regnes som Guds tall fordi det på en særlig måte uttrykker hans guddommelige vesen i Tre-enigheten. Allerede i 4. Mos. 6,24-26 ser vi tallet i form av de tre ledd i den Aronittiske velsignelsen. I 2. Kor. 13,13 ser vi det samme i den Apostoliske velsignelse, og i Jes. 6,3 ser vi det trefoldige Hellig Hellig Hellig. Som Moselovens tre første bud (2. Mos. 20), så dreier de tre første bønnene i Fader vor (Mat. 6,9 13) seg først og fremst om Gud selv. Endelig ser vi tre-tallet i Misjonsbefalingen (Mat. 28,18 20 ). 3 tallet i Åpenbaringsboken: En tre-del av trerne ble oppbrent.. kap. 8,7 En tre-del av skapningene i havet døde.. 8,9 ff Den tredje engel blåste. 8,10 En tre-del av solen ble rammet 8,12 Sto klar til å drepe en tre-del av menneskene 9,15 Dens hale feide en tre-del av himmelens stjerner bort. 12,4 Fra Den falske profetens munn kom tre urene ånder.. 16,13 Tre porter vendte mot Øst Vest Syd og Nord 21,13 3-tallet i Bibelen: 1. Mos. 40,12 2. Mos. 23,14-17 4. Mos. 22,28 ff Jos. 18,4 Dom. 16,15 1. Sam. 30,12 2. Sam. 23,8 ff 1. kong. 9,25 2. Kong. 2,17 Job. 33,29 Ordsp. 30,15,18,21.29 Esek. 14,14 ff Dan. 1,5 6,11 Amos 1,3 Sak. 11,8 Mat. 12,40 15,32 17,4 26,34 26,61 27,63 Mark. 9,5 14,30.72 14,58 8,31 Luk. 2,46 9,33 12,52 22,34.61 3-tusen: Jos. 7,4 1. Sam. 13,2 24,3 26,2 1. Kong. 4,32 Apg. 2,41 Tre-del: 2. Krøn. 23,4 Esek. 5,2,12 Sak. 13,8
4 4 tallet. Fire-tallet regnes som verdens tall, det som har med alt det skapte å gjøre. Det er fire elementer, fire årstider og fire verdenshjørner. I Åpenbaringen 5,9 omtales menneskeslekten i fire former, og i Mat. 24,31 leser vi hvordan Guds utvalgte til slutt skal samles fra de fire vedenshjørner. Det er fire bokstaver i navnet ADAM, som betyr menneske. Kanskje er det en tilfeldighet at nettopp disse fire bokstavene er de første bokstaver i de greske ordene: Anatole Dysos Arktos og Mesembria, som h.h.v. betyr: Øst Vest Nord og Syd. Fire tallet møter vi også i Fader vor siste fire bønner som har med mennesket å gjøre. 4-tallet i Åpenbaringsboken: Fire livsvesner for Guds trone 4,6 5,6.8.11.14 6,1.3.6 7,11 14,3 15,7 19,4 Fire ryttere. 6,2 Makt over en fire-del 6,8 Fire engler fra verdens fire hjørner.. 7,1 Løs de fire engler som er bundet.. 9,14 Folkene ved de fire verdenshjørner 20,8 4-tallet i Bibelen: 1. Mos. 2.10 Ordsp. 30,15 Jes. 11,12 Jer, 15,3 Esek. 1,5.6.8.10-18 10,9f 14,21 Dan. 7,3.6.17 8,8.22 11,4 Sak. 2,1,3 6.1,5 Mat. 24,31 Mark. 2,3 13,27 Joh. 4,35 Apg. 12,4 21,9 Fire hundre: 1. Kong. 22,6 2. Krøn. 18,5 Apg. 5,36 Fire tusen: 2. Krøn. 9,25 Mat. 15,38 16,10 Mark. 8,9,20 Firedobbel: 2. Sam. 12,6 Luk. 19,8 Firkantet: 2. Mos. 27,1 30,2 37,25 38,1 Esek. 43,16
5 7 tallet. Sju-taller er særlig viktig ettersom det består av Guds tall, tre og verdens tall, fire. Dermed betegner det forbindelsen mellom Gud og Verden. Allerede i skapelsesberetningen (1.Mos. 1 og 2), stifter vi bekjentskap med 7-tallet. I beretningen om syndefallet (1. Mos. 7). I Faraos drøm (1. Mos. 41) og i Josvas erobring av Jeriko (Jos. 6), har 7-tallet en overordnet plass og viser tydelig forholdet: Tre pluss Fire. Et forhold vi i dag blir minnet om i regnbuens 7 farger, - tegnet Gud satte på himmelen som et tegn på sin pakt mellom seg og alt levende (1. Mos. 9). Forholdet Tre pluss Fire, minnes vi også om i de sju bønnene i Fader vor (Mat. 6). 7 tallet i Åpenbaringsboken (brukt 54 ganger). Kap, 1,4 - de sju menigheter i Asia (1,11-20). 1,12 - så jeg sju lysestaker (1,20 2,1). 1,16 - i sin høyre hånd hadde han sju stjerner (1,20 2,1 3,1). 1,20 - hemmeligheten med de sju stjerner. 4,5 - sju ildfakler som er Guds sju Ånder (1,4). 5,1 - en bokrull, forseglet med sju segl (5,5 6,1). 5,6 - sju horn og sju øyne, sju Guds Ånder (4,5). 5,12 - Åndens sju gaver, kraft, rikdom, visdom, styrke, pris, ære og lov. 8,2 - sju engler som står for Gud (8,6). 10,3 - talte de sju tordener med sine røster (10,4). 11,13 - sju tusen menn ble drept i jordskjelvet. 12,3 - et dyr som hadde sju hoder (13,1 17,3.7.9.11). 15,1 - sju engler hadde de sju siste plager (16,1 21,9). 15,7 - ga de sju engler sju gullskåler. 17,3 - et dyr som hadde sju hoder og ti horn. 17,9 - de sju hoder er sju fjell. 17,10 - de er sju konger. 17,11 - dyret er selv det åttende og dog av de sju. 7 tallet i Bibelen: 1. Mos. 29,18 2. Mos. 12,15.19 3. Mos. 4,6.17 4. Mos. 28,17 5. Mos. 7,1 Jos. 6,4 18,2 Dom. 14,12 Ruth. 4,15 1. Sam. 2,5 10,8 1. Kong. 6,38 8,65 2. Kong 5,10 1. Krøn. 9,25 Job 1,2 2,13 Ordsp. 6,16 9,1 24,16 26,16 26,25 Fork. 11,2 Jes. 4,1 11,15 Jer. 15,9 Esek. 39,9 Dan. 4,23 Mik. 5,4 Sak. 3,9 Mat. 12,45 15,34 15,37 18,21 22,25 Mark. 16,9 Luk. 17,4 Apg. 6,3 19,14 21,8 21,27 Hebr. 11,30 2.Pet. 2,5 Sju-dobbel: Ordsp. 6,31 Sjuende: 1. Mos. 2,2.3 2. Mos.12,16 3. Mos. 13,5 Job 5,19
6 10 tallet. Tallet 10 er det siste og det største av grunntallene, og fremstilles ofte som fullstendighetens tall. Dette uttrykkes i De 10 Budene, - De 10 egyptiske plager og i spørsmålet om 10 rettferdige i Sodoma. I Jesu liknelse om De 10 brudepikene og i beretningen om De 10 sølvpenger. En egen betydning ser vi også i de andre hellige tallene, 3 4 7 og 12, når disse multipliseres med 10 (se også 100 1000 og 10000). I omtrent samtlige av beretningene i Bibelen, hvor tallet ti forekommer, gjenspeiles den samme følelsen av noe fullstendig. 10 tallet i Åpenbaringsboken: Kap. 2,10 - skal ha trengsel i ti dager. 11,13 - stort jordskjelv, og en ti-del av byen falt. 12,3 - ildrød drake med sju hoder og 10 horn. 13,1 - de sju hoder hadde 10 kroner (17,3.12). 10 tallet i Bibelen: 1. Mos. 18,31 31,7 2. Mos. 18,21 34,28 3. Mos. 26,26 4. Mos. 29,23 Jos. 21,5 Dom. 20,10 1. Sam. 1,8 2. Sam. 19,43 2. Kong. 20,9 Fork. 7,19 Am. 5,3 Mat. 20,24 25,1 Mark. 10,41 Luk. 15,8 17,12 19,13 Tiende (subst.): 1. Mos. 14,20 28,22 3. Mos. 27,30 4. Mos. 18,21 18,24.26 5. Mos. 12,17 26,12 1. Sam. 8,15 2. Krøn. 31,5 Mal. 3,8 3,10 Mat. 23,23 Luk. 11,42 18,12 Hebr. 7,2ff Tiende (adv): Neh. 5,18 Job 19,3 Joh. 1,39 Ti - del: 4. Mos. 18,26 Neh. 11,1 Jes. 6,13
7 12 tallet. Dette er et sammensatt tall hvor tværsummen er tre Guds tall. 12 tallet uttrykker på en overordnet måte, det som hører Gud til. I Den Gamle Pakten Israels 12 stammer. I Den Nye Pakten Herrens 12 apostler. I Åpenbaringsboken er tallet knyttet til Den nye Jord med Jerusalems 12 (3 x 4) porter, og murens12 grunnsteiner. I 12 tallet sees samtidig noe bestemt og urokkelig, men likevel foranderlig. Som årets 12 måneder og dagens 12 timer. Tallet er det samme, men enhetene er ulike. Mens 7 tallet symboliserer Guds forbindelse med verden (3 + 4), så peker 12 tallet i særlig grad mot fullkommenheten i den nye verden hvor Gud er alt i alle. Altså ikke 3 + 4, men 3 x 4. 12- tallet kalles med rette for menighetens tall. 12 tallet i Åpenbaringsboken: Kap. 4,4 - jeg så 24 (2 x 12) troner og 24 eldste. 7,4 - de beseglede, 12 x 12000. 12,1 - en krans av 12 stjerner. 21,14-12 grunnsteiner, 12 apostler. 21,21 - de 12 portene var 12 perler. 22,2 - livsens tre som har frukt 12 ganger. 12 tallet i Bibelen: 1. Mos. 35,22 49,28 2. Mos. 15,27 24,4 4. Mos. 1,44 Jos. 4,3 1. Kong. 4,7 11,30 19,19 1. Krøn. 25,9 Esra 8,24 Dan 4,29 Mat. 9,20 10,1.5 11,1 14,20 19,28 26,14.20 Mark. 3,14 5,42 Luk. 2,42 8,3 Joh. 6,70 11,9 20,24 Apg. 6, 2 19,7 1. Kor. 15,5 Jak. 1,1
8 30 tallet. Guds tall tre, multiplisert med fullstendighetens tall ti. 2. Sam. 5,4 David ble konge da han var tretti år. Sak. 11,12 De betalte min lønn, tretti sekel sølv. Luk. 3,23 Jesus var omkring tretti år gammel da han. Matt. 26,15 De betalte Judas tretti sølvpenger Se også Est. 4,11 Dan 6,8 2.Sam. 23,19 og Ordsp. 22,20 40 tallet. Verdens tall fire, multiplisert med fullstendighetens tall ti. 1. Mos. 7,4 Regne i førti dager og førti netter. 1. Mos. 50,3 Førti dager og førti netter gikk det med til dette.. 2. Mos 16,35 Israel ventet i ørkenen i førti år. 2. Mos.24,18 Moses var på Sinai fjell i 40 dager og førti netter. Mat. 4,2 Apg. 1,3 Jesus fastet i førti dager og førti netter. Mellom Jesu oppstandelse og himmelfart var det førti dager. Se også Dom. 3,11 Salm. 95,10 Esek. 29,11 1.Kong. 19,8 5. Mos. 2,7 25,3 Dom. 3,11 2. Sam. 5,4 Apg. 7,30 70 tallet. Guds tall tre, pluss verdens tall fire, multiplisert med fullstendighetens tall ti. 1. Mos. 50,3 Og egypterne gråt over ham i sytti dager. 2. Krøn. 36,21 Landet hadde hvile i sytti år. Salm. 90,10 Vårt Livs tid. Jer. 25,11 Tjene Babels konge i sytti år. Luk. 10,1 Utvalgte Herren også sytti andre, Luk. 10,17 De sytti kom glade tilbake og sa. Se også 2. Mos. 15,27 4. Mos. 11,25 5. Mos. 10,22 Dom. 1,7 9,4f. 2. Kong. 10,1 Jes. 23,15 Dan. 9,2.24 Mat. 18,22 Tallet 666. Tallet kjennes fra Åpb.13,18 og er ikke noe hellig tall, men derimot en betegnelse på Antikrist. Fra oldtiden kjennes skikken med å angi et hemmelig navn, med navnets tallverdi. Bokstavene i alfabetet hadde alle sin bestemte verdi, slik vi til en viss grad kjenner til fra romertallene: I V X L C D M. Tallet 666 har mer en noe annet tall, satt fantasien i sving hos menneskene opp gjennom tidene. Mange er blitt utpekte som den aktuelle personen bak om tallet. Da det er usikkert om forfatteren har anvendt det hebraiske eller det greske alfabetet, så lar det seg bl.a. av den grunn ikke gjøre å forutsi et bestemt navn. Sikkert er det dog, at det til alle tider har eksistert forløpere til Antikrist, og det vil nok fortsette i økende grad. Men, når tiden er inne, vil ingen være i tvil om hvem personen er for det er et menneskes tall.
9 1000 tallet. Grunntallet 10, forsterket ti hundre eller tusen ganger, - eller 1000 gange 12. 1000 tallet Åpenbaringsboken: Kap. 5,11 - tallet på dem var titusen gange titusen. 7,4 - etthundre og førtifire tusen beseglede. 7,5f - av Juda stamme tolv tusen beseglede. 9,17 - rytterhæren var to gange titusen gange titusen. 14,1 - Lammet sto på Sions berg og 20,2 - og bant ham for tusen år. 20,4 - regjere med Kristus i tusen år. 20,5 - ikke levende før tusen år var til ende. 20,7 - Når de tusen år er til ende 21,16 - målte staden til tolv tusen stadier. 1000 tallet i Bibelen: 1. Mos. 24,60 2. Mos. 34,7 5. Mos 1,11 32,30 2. Sam. 18,1 Salm. 84,11 90,4 91,7 105,8 119,72 144,13 3,7 60,2 68,18 Fork. 7,28 Jes. 30,17 60,22 Dan. 7.10 Am. 5,3 1.Kor. 4,15 10,8 Jos. 22,14 Dom. 8,10 20,17.21.35 1. Sam. 4,10 18,8 1.Kong. 20,29.30 2. Kong. 19,35 1. Krøn. 5,21 22,14 29,4.7 2. Krøn. 13,17 14,9 28,6.8 Job. 9,3 33,23 Prd. 6,6 7,28 Jes. 30,17 60,22 Jon. 4,11 Mat. 14,21 15,38 Luk. 14,31 Apg. 2,41 4,4 21,20 2. Pet. 3,8 Jud. 14
10 Tid. Begrepet Tid, er på mange måter uforståelig. Så lenge det tales om tid som enten vises på urskiven eller på kalenderen, så har oftest kontroll over det, Men når vi beveger oss inn på begrepet Fra evighet til evighet, og det som ligger der i mellom, så slutter vår fatteevne å fungere. Det samme gjør seg gjeldende med tidsbegrepene om endetiden. Noe står fast og klart mens annet nok er angitt i bestemt form, likevel er dekket på en slik måte at uansett matematisk kløkt, så stopper vi ved Jesu ord: Den dag eller time kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ja ikke engang Sønnen, kun Faderen (Mark. 13,32 og Apg. 1,7) Likevel, vi skal ikke dermed la gåtene ligge, de er gitt oss med det for øye å holde oss våkne. Slik at når begivenhetene ruller over oss, så skal det ikke komme overraskende på oss. Tid - Tiden - Tider i Åpenbaringsboken: Kap. 1,3 Tiden er nær. (22,10) 2,21 Jeg har gitt henne tid til å vende om. 10,6 Tiden er ute. 12,12 Fordi han vet han kun har kort tid igjen. 12,14 Mat, og det hun trengte i en tid, to tider og en halv tid. 19,7 Tiden er kommet for Lammets bryllup. 20,3 Etter den tid skal han slippes løs en kort stund. 11,2 Nedtrede Den Hellige stad i 42 måneder (1260 dager = tre og et halvt år). 11,3 Profetere i 1260 dager. 11,11 Men etter tre og en halv dags forløp. 12,6 Sørge for henne i 1260 dager. 12,14 Sørge for henne i en tid, to tider og en halv tid. En tid = 1 år = 360 dager To tider = 2 år = 720 dager En halv tid = 1/2 år = 180 dager Til sammen 1260 dager 13,5 Makt til å virke i 42 måneder = 1260 dager 18,8 Hennes plager kommer på en og samme dag. 18,17 På en time er så stor en rikdom lagt øde. Tid - Tiden - Tider i Bibelen: 1. Mos. 2,4 6,4 25,24 2. Mos. 9,5 13,10 21,19 3. Mos. 6,11 23,2 26,4 4. Mos. 23,23 5. Mos. 15,17 29,29 1. Sam, 13,11 13,13 2. Sam. 7,13 7,24 Est. 1,13 Job. 17,1 Salm. 9,8 69,14 72,17 Ordsp. 15,23 Fork. 3,1 3,11 8,5 9,12 Jes. 63,18 Jer. 2,32 8,7 Klag. 3,31 Dan. 4,16 6,27 7,25 11,27 Mat. 4,17 8,29 16,3 24,22 Mark. 1,15 6,31 Luk.1,20 12,56 16,16 Joh. 7,6 16,25 Apg. 14,16 17,30 Rom. 5,6 8,18 13,11 Gal. 4,4 6,9 2.Tim. 3,1 4,3 Hebr. 2,7 9,26 13,8 Pet. 1,5 1.11 Jud. 18 og 25 Ordet Tid Tiden og Tider er brukt ca. 185 steder i GT., derav ca. 64 ganger i de fem Mosebøkene alene. Tilsvarende er de brukt ca. 160 steder i NT., og derav 7 i Åpenbaringsboken..