Bildebredden må være 23,4cm
Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.
Hvem samtykker til omsorgstjenester eller tvangsinngrep? Den som trenger helsehjelp skal i de aller fleste tilfeller selv samtykke, der han eller hun har samtykkekompetanse. Rettslig handleevne må være fratatt på det personlige området om det skal være aktuelt for vergen å samtykke. Du kan heller ikke samtykke til tvangsinngrep på vegne av den du er verge for, når hun eller han ikke selv samtykker og er over 18 år, og ikke er fratatt rettslig handleevne på det personlige området. Beslutning om innleggelse i psykiatrisk institusjon, tvangsmedisinering eller lignende ligger på samme måte utenfor vergens myndighetsområde.
Det personlige området Vergemål kan omfatte fratakelse av handleevnen på det personlige området. Som eksempel kan nevnes beslutninger når det gjelder: institusjonsopphold, søknad om ulike helse- og omsorgstjenester og goder på bestemte områder Det vil fremgå av domstolens beslutning om fratakelse av personlig handleevne hvilket område fratakelsen gjelder.
Pasientens og brukerens rett til medvirkning Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven. Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.
3-1 Pasientens og brukerens rett til medvirkning Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.
3-3 Informasjon til pasientens nærmeste pårørende Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i 3-2.
Hvem er «nærmeste pårørende»? Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, 1 personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.
Samtykkekompetanse vilkår for gyldig samtykke Samtykkekompetanse er en forutsetning for å velge selv og for å kunne gi et gyldig samtykke. Studier tyder på at manglende eller redusert samtykkekompetanse hos pasienten er relativt hyppig forekommende når beslutninger om helsehjelp skal fattes. Med mindre det for helsepersonellet fremstår som åpenbart at pasienten ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, skal pasienten ha rett til å samtykke til behandlingen, eventuelt til å nekte å motta behandling.
Når samtykkekompetansen svikter (pasrl. 4-3) Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av Fysiske eller psykiske forstyrrelser Senil demens eller psykisk utviklingshemming Åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter
Vurdering av samtykkekompetansen «Den som yter helsehjelp» avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke til den konkrete helsehjelpen det er behov for. Skal være begrunnet og skriftlig og om mulig straks legges fram for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Dersom pasienten mangler pårørende skal avgjørelsen legges fram for annet kvalifisert helsepersonell. Det bør innhentes opplysninger fra en som kjenner pasienten godt, som pårørende eller verge.
Ved vurderingen av samtykkekompetanse skal følgende sjekkes: evne til å forstå informasjon som er relevant i forhold til beslutning om helsehjelp, jf. 3-5 evne til å anvende informasjonen i forhold til egen situasjon (hva er konsekvensen hvis jeg ikke tar medisinen?) evne til å velge mellom ulike former for helsehjelp på grunnlag av relevant informasjon uttrykke valg
Beslutning om helsehjelp når pasienten ikke har samtykkekompetanse (pasrl. 4-6) Tas av «den som yter helsehjelp» når «lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet» Tas av «den som er ansvarlig for helsehjelpen» i samråd med pårørende og kvalifisert helsepersonell når «alvorlig inngrep for pasienten» Der det er mulig skal det innhentes informasjon om hva pasienten ville ha ønsket - antatt samtykke fra pårørende, evt. verge «i pasientens interesse» «sannsynlig at pasienten ville gitt samtykke til slik hjelp» «kan ikke gis hvis pasienten motsetter seg dette» uten særlig hjemmel i lov
Tvungen somatisk helsehjelp Pasrl. kap. 4A, fra 1.1.2009. Bruk av tvungen helsehjelp til pasienter over 16 år som mangler samtykkekompetanse og som uttrykker motstand Formålet: å yte nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Må ses i lys av menneskerettighetene
Bruk av tvang (pasrl. kap. 4 A) Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg, treffes av det helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen. Inkluderer også behandling av pasienter uten samtykkekompetanse som ikke motsetter seg slik, men hvor det ikke er sannsynlig at pasienten ville ha gitt samtykke ( 4-6 andre avsnitt) Men må forstås som et antatt samtykke: Pasienten ville samtykket hvis han eller hun hadde hatt samtykkekompetanse Jf. 4A-1 «så langt som mulig i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett»
Vilkårene for å yte tvungen helsehjelp Hovedregel: Tillitskapende tiltak må ha vært forsøkt før bruk av tvang Tilpasset informasjon God kommunikasjon Gi pasienten tid Tilrettelegging av pleie- og omsorgsmiljø Unntak: Kan unnlates når det er åpenbart formålsløst
Vilkår for å yte tvungen helsehjelp Unnlatelse av å gi helsehjelp kan gi vesentlig helseskade Helsehjelpen anses nødvendig Tiltaket (tvangstiltaket) må stå i forhold til behovet for helsehjelpen Skal være klart best for pasienten Må fatte et tvangsvedtak
Pårørendes rett til informasjon For at den nærmeste pårørende skal kunne sikre rettighetene og interessene til pasienten, må vedkommende få tilgang til informasjon om helsetilstanden til pasienten. Nærmeste pårørende har rett til informasjon når pasienten ikke kan ta vare på sine egne interesser.
Fylkesmannens oppgaver Helse- og omsorgstjenesten sender kopi av vedtak til Fylkesmannen, jf 4 A-8 (168 innkomne vedtak i 2014). Hensikten er at Fylkesmannen skal kunne føre tilsyn med bruken av tvang ved å overprøve og etterkontrollere vedtak. Drive opplæring/veiledning av helsepersonell i kommune og helseforetak Klagebehandling, jf. 4 A-7 Tilsyn, og oppfølging inntil forholdene er rettet opp
Pasientens rett til innsyn i journal Hovedregelen er at pasienter har innsyn i sin egen journal. Dette er fastsatt i pasient- og brukerrettighetsloven 5-1. unntak fra hovedregelen: innsyn begrenses bare der det er nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv eller det er helt klart utilrådelig å gi innsyn av hensyn til personer som står pasienten nær. I helsepersonelloven 41 er det fastsatt at helsepersonell plikter å gi innsyn i journal for den som har rett til innsyn etter pasient- og brukerrettighetsloven.
Andres rett til innsyn i journal.. Reglene i 3-3 - pårørendes rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal.
Har vergen innsynsrett i journal? Hvorvidt en verge vil ha innsynsrett vil i utgangspunktet bero på vergens mandat (innhold og omfang). Vergemålet kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Et vedtak om vergemål skal uttrykkelig ta stilling til omfanget av vergemålet, herunder om det skal begrenses saklig eller i tid. Vergemålet skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Konklusjonen: nødvendig med en konkret vurdering knyttet til vergens mandat som det uttrykkelig skal tas stilling til ved oppnevningen. Ved samtykke fra tjenestemottaker kan det også gis innsyn i journal til verge der det ikke ligger naturlig i verges mandat.
Hpl. 41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven 5-1. I helseinstitusjoner skal den som har det overordnede ansvaret for journalen etter 39, sørge for at det gis innsyn etter første ledd.
Forskrift om pasientjournal 11 (Innsyn) Pasienten eller en representant for pasienten, og pårørende har rett til innsyn i journal etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven 5-1, jf. helsepersonelloven 41.
Forskrift om pasientjournal Til 11, andre ledd: I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven 3-5 skal informasjon som gis pasient og pårørende etter lovens kapittel 3 være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Man må også i en viss utstrekning legge til rette for at mottakere med spesielle forutsetninger kan nyttegjøre seg retten til innsyn i journal.
Hva har pasienten rett til innsyn i? Pasienter har krav på en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk og lignende som er brukt i journalen dersom de ber om det. Når en pasient ber om innsyn kan det i en del tilfelle være naturlig at helsepersonellet tilbyr seg å gå gjennom journalens innhold sammen med pasienten, men pasienten må kunne avslå et slikt tilbud. Pasienter har rett til kopi av journalen dersom de ber om det. Ved bruk av elektronisk journal gis det da normalt en papirutskrift av journalopplysningene. Se 12 første ledd om betaling for kopi/utskrift.
Oppsummering Hvorvidt verge har Rett på informasjon Rett til medvirkning Rett til innsyn i journal må vurderes konkret i forhold til mandat for oppnevning og om pasienten har nærmeste pårørende. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, er det helsepersonell som avgjør hva slags helsehjelp pasienten skal få.
CASE Gudrun f. 1932 uspesifisert demens. Nekter å ta medisiner oralt både tabletter og flytende. Oppegående, men er mest i ro på rommet. Har tidligere vært paranoid, mye sinne og vrangforestillinger uten medisiner. Treg mage. Motsetter seg hjelp til personlig hygiene. Ukritisk i forhold til å ha på seg klær eller ikke. Er informert om hva hun får medisiner for. Gir medisiner i maten. Legen fatter vedtak om tvungen helsehjelp i samråd med sykepleier. Tidsramme ett år. Pårørende har gitt informasjon om hva de tror Gudrun hadde ønsket om hun hadde forstått. Ansvarlig: lege Kari Vold. Annet kvalifisert: spl. Anne Eng
Case - Samtykkevurdering Foretatt av tilsynslegen All behandling i sykehjemmet skal i utgangspunktet skje med pasientens samtykke. Gudrun har langtkommen demens med påfølgende sviktende evne til å vurdere egen situasjon og behandling. Hun har dermed ikke samtykkekompetanse og det er nå aktuelt med tvang for å kunne ivareta pasientens behov for optimal legemiddeladministrering.