AKTUELT av L. G. TERRAY Kineserne i Sor-@st-Asia I<inesere 11ar det alltid vzzrt lnange ar i de swr-wst-asiatiske land. Son1 folge av horgerkrigen har deres antall okt sterkt i lwpct av de siste 6-8 Qrene. De siste oppgaver som forcligger, ble offentliggjort i tidsskriftet uexterna1 Affairs Reviews SOIII utgis av utenriksdrpartementet i New Zealand. Vi gjengir tallene, etter oktohernum~neret av interllasjonal Politikks. Saml. folketall. Kinesere. Kinesere prosentvis. Nord-Vietnam... 11.500.000 50.000 0,5 Ssr-Vietnam... 9.500.000 950.000 10,O Laos... 2.000.000 5.000 0,25 Camhodja... 4.500.000 300.000 7,0 Burma... 18.000.000 310.000 1,75 Sialn... 19.500.000 3.000.000 15,O Malaya... 5.700.000 2.150.000 38,O Singapore... 1.120.000 860.000 77,U Indonesia... 80.000.000 2.000.000 2,s Filippinene... 21.000.000 300.000 1,5 Brit. Borneo og Sarawak 950.000 240.000 25,O Tilsammcn er det altsa 10 millioncr kinesere so111 lcver i Swr-@st- Asia, utenorn China selv, Hongkong og Formosa. Dc rcprcsenterer el elelnent som i rcgelen skiller seg noksr klart ut fra hefolkningen ellers. De llar ikke let1 for R hli assimilert, og de cr opopulrel~= ogsi av den grllnn at de er flittige og driftige folk, og deres innflytelse er lnngt stsrre enn en skulle anta etter deres prosenttall i befolkningen. Set1 mot denlie I~akgrunn cr det lett forstqelig at det egentligc China stir som et slags droln~ncland for lnange nv de kinesere so~n cr spreclt omkring i Ssr-@st-Asia. Denne lengselen ti1 ~noderlandet gjwr da Peking-regjeringen ogsi mye bruk av. Pi dcnne mbten kan kineserne lett bli ikke bare et frenlmedlegeme, men ogsa et uroelc~nent i Swr- @st-asia. Det er forbausende lite kristen lnisjon l~lant diaspora-kineserne. De
fleste misjoner som has initlet forlate China, har tatt opp al-beid 116 Fomlosa og Hongkong eller i land liror cle ikke kom~ner i heroring med kinesere i det lielc tatt,,lapan, forskjellige land i Afrika osv. uouersj@islc tjertesteu I oktoher 1953 hegrnle (I? hsitiske kirkcrs og misjonsorganisasjo~icrs aovcrsjniske tjenestes (Overseas Serricc) sin rirksonihct (jfr. NOThI 1955, s. 112). I tidsskriftet World Dominion gir sekretieren for dettc nye misjonstiltak el overhlikk over de to forstc irs arl~eid og crfaringer. Formilet med dettc arheid er S konfrontere allc so111 skal i oversjeisk tjenestc, mcd den utfordringen rcrdcn i (lag rcprcsenterer ovel.. for den kristne kirkc. Folk so111 sk;d arhcide i freinmedc verdensdeler, ferst og fremst Asia og Afrika, i a(1ministrative stillinger, i intcrnasjonale organisasjoners tjencste cllcr i prirate foretagendcr, kan gjcnnolngi internatkurser pi 5 i 14 dagcr. Foredragsholderne komnier fra statsadministrasjonen, fra forretningslivct, fm kirkene og fra de forskjellige yrker, - de er enten spcsialistcr pa enkelte omrider eller har farstehands-erfaringcr fra de land knrsenc tar sikte pa, eller hegge deler. Deltagere som fra fer har kristelige intcresscr, far pa knrsene en innf~ring i kristelig tjeneste hlant fargede folk. Men ki~rsene hesnkes orsh ar folk soln ka~isl<je aldri far har satt sin fol i rn kirkc ellcr el ~notelokalc. De hlir gjort oppmcrkson~ 1x7 a1 cle, i og ~ncd at de cr chvitea av dc fargeclc folk hlir hetraktct sotn rcpresent:~ntcr for kris- Icndomnien, enten cle selv vil elel eller ci. I lopet ar de to forstc Rr 1,lc <let arviklet 18 slike kurser med tilsalnmen over 220 dellagere. Kiirsdeltagcrne f%r hjelp ogsa etter at de er ferdige med selve hiirset. De hlir nernlig satt i forhindelse med folk som allerede er hosatti dc omridcne de skal til. Listen over slike aovcrsjoiske vennerz, som har det sa~irme ansvaret, hlir stadig utvidet. Videre planer gar nt 5 arrangere nrepetisjonskursern for deltagcre som om noen Rr kommer hjen~ pi sin forste ferie. Ogsi i Holland har Inan begynt merl likneridc kurser vcd misjonsinstituttet i Oegstgeest. Det cr ganske natorlig at cle farslr forsok med dennc ~oversjeiske tjeneste~ hle gjort i land som selv liar kolonier. Nadvendigheten av en slik for1,ercdelse av lckmenn pi ansvarsbevisst tjeneste i Asia og Afrika her imidlertid ogsi innsees ar eohver kristen i cthvert land. Det sies at Sveits har 300 sprofesjonelles misjon~rer, - rnens antallet sveitsere i ssivile yrker, i oversjeiske land gar opp i titusener. Det ville vrere av stor interesse i fs undcrs@kt hvor mange usivile~ nordmenn det er som arbeider i oversjoiske land ved siden av vire 777 137
uprofesjonellca iiiisjonaxer. Resultalcl kuone sikkert bli mcgct tankevekkende. Egcde Instituttet has i lopet av de siste inincdenc kunnct forniidle lloe av en oversjeisk tjeneste i to rnkelttilfeller, 111~11 <let spors om ikke tiden n;ermer seg dn cn mcr orgnnisert norsk uoversjwisk tjcnesten ikke hare vil hli cn ~~~uligllct, n~rn en Lristen nodvendighet. Welyisk rnsepolifikk Rascsporsmilct i Afrili:i liar fill y:mskc stor p~iblisilct i Norgr i dcl siste Hret. Dagbladet scndtc rgcn koi~rrspondent ti1 Sor-Afrika, son1 i en rekke artikler I~ehandlet den sar-afrikanske regjerings ~ipartheirlpolitikk. Og i Verdens Gang fan1 en frisk replikkvekscl sled nielloni Hans Jorgcn Lemhourn - son1 ipciihnrt skrcv i den visshel nt ha11 var meget liberal overfor afrikanernc - og en ung afl-ikansk student fra Uganda, S.S. Kigonya, som studercr ved Universitetet i Oslo op son1 plukkct Lernhouriis artikliel i smhbiter og piviste forfalterens inangcl pb rirkelighetssans, ovcrlcgenhctskoni~~lekscr osr. (\'csdrns Gangs kronikk 22. angost og i(i. septemher). Det ssr-afrikanskc, hritiske og franskc synet pi koloni- og rasespersmilet i Afrika kon~ klart ti1 sync unrlcr dc sistc irs begive~iheter: de nye regjeringstiltakene i Ssr-hfrika, hegivcnlictene i Kenya og Uganda og uroligl~etcnc i Tunis og Blarokko. Mindrc kjent er det helgiske synet pi disse sporsmilcne. Dctte synet fikk et klart uttrykk i den talen generalguvermer Leo Petillon 11oldt i juli 1955 ph 6rsmotct for regjeringsridet i Rclgisk Kongo. RcgjcringsrHdet (Conseil dc Gouvernement) fongcrcr som rhdgivendc organ Tor administrasjonc~~ i Kongo og ogsh for rcgjcringcn i Hrussel. Taleren kom inn ph rascsporsmilrt i tilknytoing ti1 en uttalelsc ar kong Baiidoin oin at landet ikke hare trengte wkonornisk utvikling, men ogsi et sunt forhold n~elloni sorte og livite. Generalgovernoren inente at det var tre mbtrr S lose rasesporsmblet ph. Den fsrste losningen var segregasjonspolitikken, men den avviste han bestcmt. Den svarcr ikke ti1 Relgias syn og er dessutcn upraktisk i det lange lop. Den andre vegen var en san~menhlaiiding slik at de to rasene skulle gh opp i &n rase. Dcnne vcgen var mer i sarnsvar med Belgias demokratiske idealer, nien den var lieller ikke farbar. En slik sanimenblanding kan nenilig ikke gjennoinforcs eplanniessigw og vil hare resultere i at den ene gruppen absorberer den andrc. Det er den tredje muliglieten so111 er Belgias politikk: det intime sa~iiarbeid inellom de to rasenr, aassociationn. Dcnne politikk vil gjensidig anerkjenne hrerandres rettigheter og plikter og er utvilsomt ogsb etter befolkningens wnsker. 138
Hva disse rettigheter og plikter bestir i, hle ikke presisert av gencralguverneren, og uttrykkct kl~nnc dcrfor innebrere litt av hvert. Noc selvstyre for den afrikanskc hefolkning er det jo ikke talc oin i Kongo, all den stnnd generalguverneren med sin vetorett kan gjennomfere de 70.000 hvites vilje mot de 14 Gillioner sortes. Men at Petill011 talte i beste mening, sees ogsb av at han plaserte kraftige adrarsler bade ti1 hvlyre og ti1 venstre: de hvite advarte han mot i oppfere seg son1 i et beseiret land, den afrikpnske hefolkningen advarte ha11 mot i hetraktc seg som martyrer n&r det ikke er grunn ti1 det. Av referatet i tidsskriftet Congo Mission News fremgar det at guvernerens talte vakte tilfrcdshet hlant misjona?rene i Belgisk Kongo. Kirke og rnisjorl under ao1;umenisk. synsp~tnlct Vart arhundre ble nylig kalt for gkirkeunioncnes Brhundren. Riktignok hle dennc betegnelse forsynt lned ct forsiktig spersm8lstegn i det blade1 soln valgte den ti1 artikkeloverskrift. Men stnndom fir man det inntrykket at kirkeunionen av mange hlir hetraktet som kristendommens sterste og viktigste oppgave i vir tid. En aekumenisk* betraktning av kristendommen hcstar da i B rose de kirkene so111 har et klart unionsprogram. (Og slike kirker er det ikke helt f& av. Oktohernummeret av The Ecumenical Review heretter om ikke mindre enn 34 tilfelle hvor enhetsforhandlinjier mcllom forskjellige kirker er i gang for tiden.) Mer nekternt og realistisk ser DB snkcn den wst-tyske misjonspro. fessor Arno Lehmann i sin nylig utkomnc bok Gottes Volk in vielen Landern, som nrermest ev en aekumenisk antologiu. I bokens sluttkapitel retter forfatteren sekelysct mot aeknmene'cn~. Hvordan ser egentlig uden hebodde verdenw ut7 I lepet av de siste 40 Br er 14 millioner hedningcr hlitt dept og lagt ti1 kristenheten. hlen i sanlme tidsrom ekte jordens hefolkning med 474 millioner. Arlig vokser kirken med 1-2 millioner, de ikke-kristne religionene med 20-25 millioner. Dnglig hlir det fedt 55.000 mennesker pa jorden som ikke hlir dept. ade unge kirkern, dc sagnotnsuste, beundrede unge kirker, er smb minoriteter i sine respektive land. I India og Burma utgjer de 3 %, i China 1 %, i Japan lh %, i Afrika riktignok 15 %, i dc mnhammedanske landene 0,05 %. I lepet av det 19. Arhundre, som man gjerne kaller for atnisjonsbrhlllldretn, har Islam fat1 cn sterre utbrcdelse enn den kristne kirke. Enda klarere trer denne situnsjonen fram hvis vi brukcr tallene den andre vegen: bak de smb kristne gmpper mi vi se 97 % hedninger i India og Burma, 99,5 % i Japan. Og bak hver omvendt mnhammedaner 99,95 % ikke-omvendte muhammedanere. 139
Forst pi dcn~~c 1115len far \,i rl rc:ilislisk syn ~ I A kristcnrlon~l~~c~ slilli~lg i nrlen heboddc vcrdrnr, i r~kun~cnc'cna. Og tlcnne situasjon cr p& ingcn ~urtc noe som 11;tre angnr nmisjoncnr. Den 11ar ell klar 111- fordring ti1 prestcne, teologene, kinkene og dercs ledere 0111 lrerc og llarldle SOIII rni,sjo~zer~~rz~lr kirke. nkirh.cn cr lil lor rleres skyld so111 enni ikke tilhorer den.2 (William Temple.) Ogsi dettc realistiske situasjonshilrlc horcr 111cc1 ti1 rlcl rul~u~~leniskc~ synet pa kirke og inision i dn~~. Nytt frn Egede I~~stitnttef Egede Institutlcts nyc rcl~rr,se~~t;~~~tsk;ll, l~oldt silt konstitucrcndc 111ete den 31. oktohcr under lctlelsc av for~n;~nncli, hiskop Johanncs Smelno. Ti1 ~lcstfor~nann 1,lc vulgt tilsynsl~~;ino hlfrctl Andt.Csen. I henl~old ti1 statuttcnc val~tc rel~~~cscntanlsl~:y~ct ytterligere trc rncrllemmcr og to varalllenn. Disse hlc: sokneprest Henrik Vika, As, rrlctor Nils Engelsen, Oslo, og professor Einar.\lolland, Oslo; frli. liditl~ Skjoldmo, Oslo, og sokncprest Aog. 31. Bolstad, S:lrpshorg. I.:llcrs v:tr det rlivcrsc spnrsm81 i forhindelse ~nrtl instit~lttels ekonolni og nyc publikasjoner so111 sto pi dagsorclencn. hianilskriptct ti1 dr. hlartin Osnes' arheid: lielscundcrsekelsc av norske misjon;el.cr, er levcrt ti1 Lrykkeriet og rcntcs fcrdig 0111 kart tid.