t*t/l --«r/v- -Jfå STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE «>TV Utgitt 1981 STRÅLEVERNSBESTEMMELSER FOR BRUK OG BEHANDLING AV ÅPNE RADIOAKTIVE KILDER gitt av STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE med hjemmel i Lov av 18. juni 1938 om bruk av røntgenstråler og radium m.v. og tilhørcnde Forskrifter av 23. januar 1976 om tilsyn med og bruk av anlegg, apparater. materiell og stoffer som avgir ioniserende eller annen helsefarlig stråling. 1 GYLDIGHETSOMRÅDE Disse strålevemsbestemmelsene gjelder for bruk og behandling av åpne radioaktive kilder*) og omfatter: - Krav om melding og godkjenning. - Krav til bruker om organisert egetvern og kompetanse. - Krav til arbeidsplasser og utstyr. - Krav til arbeid med åpne radioaktive kilder. - Krav til kontroll med radioaktive stoffer og til påvisning og fjerning av radioaktiv forurensning. - Krav til behandling av radioaktivt avfall. *) Med åpne radioaktive kilder menes radioaktivt stoff som ikke er innkapslet på en måte som tilfredsstiller ISO-standard 1677-1977 E. Åpne radioaktive kilder kan forekomme som gass, aerosol, væske, suspensjon eller fast stoff.
For tracerforsøk') med radioaktivt materiale utenfor godkjent laboratorium kreves spesiell tillatelse i det enkelte tilfelle. For produksjon av radioaktive stoffcr kreves spesielt tillatelse. Spesielle problemer som knytter seg til pasienter som er gitt diagnostiske eller tera* peutiske mengder med radioaktive nuklider er ikke tatt med i disse bestemmelser. Unntak fra disse bestemmelsene fastsettes av Statens Institutt for Strålehygiene. Eksempel på slikt unntak er *'K i naturlig kalium. i 2 MELDING OG GODKJENNING 2.1 All bruk av åpne radioaktive kilder må på forhand være godkjent av Statens Institutt for Strålehygiene. Søknad om tillatelse til å anskaffe og bruke åpne radioaktive kilder skal sendes til instituttet. 2.2 I søknaden skal det spesifiseres hva bruken omfatter og hvor i bedriften/ institusjonen arbeidet skal foregå. Søknaden skal inneholde alle opplysninger om laboratorier, utstyr m.v. som er nødvendige for at Statens Institutt for Strålehygiene skal kunne vurdere og klassifisere arbeidsplassen. 2.3 Søknaden skal inneholde navn på den personen som skal være hovedansvarlig for bruken av åpne radioaktive kilder på arbeidsplassen og opplyse om hvilke kvalifikasjoner vedkommende har. 2.4 Søknaden skal inneholde plan for behandling av radioaktivt avfall. 2.5 Søknaden skal navngi en person, tilsynshavende, som skal være ansvarlig for at de plikter og det ansvar som blir pålagt bedriften vedrørende registrering, planlegging og tilsyn blir ivaretatt. 2.6 Alt kjøp og anskaffelse av radioaktive stoffer skal meldes til Statens Institutt for Strålehygiene. Avsender og mottaker er begge ansvarlige for at slik melding blir gitt i den form som instituttet bestemmer. 2.7 Utvidelse av arbeidet med og prinsippiell forandring av bruk av åpne radioaktive kilder krever ny tillatelse. 3 ORGANISERT EGETVERN OG KOMPETANSE 3.1 Bedriften/institusjonen skal sørge for at både de ansatte og andre, f.eks. pasienter og personer i nærmiljøet, er sikret et egetvern som er i samsvar med de bestemmelser og normer som er gitt av Statens Institutt for Strålehygiene. *) Eksempelvis analyse av industriprosesser, væskebevegelser, metabolisme i dyr m.v.
3.2 Bedriften/institusjonen plikter å skaffe seg den kompetanse som er nødvendig for å gi rid, slik at et tilfredsstillende strålevern blir opprettholdt. 3.3 Bedriften/institusjonen skal sørge for at de som arbeider med stråling får adekvat utdanning. Andre arbciderc skal bli gitt den informasjon som er nødvendig for å forstå og respektere strålevernstiltåkene. 3.4 Statens Institutt for Strålehygiene kan, som vilkår for tillatelse til bruk av radioaktive stoffer, stille konkrete krav om kvalifikasjoner og kompetanse i form av gjennomgåtte kurs eller annen utdanning som er godkjent av instituttet. Disse krav kan stilles til den som tillatelsen er knyttet til, til den som bedriften/institusjonen har satt til å føre tilsyn med strålingsarbeidet, og til den som arbeider med de åpne radioaktive kildene. 3.5 Bedriften/institusjonen skal sørge for at den har til rådighet den service og tekniske bistand som er nødvendig for at de gitte normer for anlegg og utstyr blir overholdl. 3.6 Bedriften/institusjonen skal sørge for at det blir ført kontroll med strålingsmiljø og persondoser på arbeidsplassen slik at en får sikkerhet for at de ansatte ikke blir utsatt for stråling utover fastsatte grenser. Opplysninger om persondoser skal stilles til rådighet for Statens Institutt for Strålehygiene. 3.7 Bedriften/institusjonen skal sørge for ajourførte lister over de nuklider og aktivitetsmengder som er be^iilt, anskaffet, lagrei, i bruk og gått til avfall. Listene skal være tilgjengelige for Statens Institutt for Strålehygiene. 3.8 Bedriften/institusjonen skal sørge for at det blir utarbeidet skrevne instrukser for bruk og behandling av radioaktive stoffer. Instruksene skal som et minimum inneholde: *) 1. Fastlegging av personalets spesielle pdkter i strålevernssammenheng. 2. Instruks om arbeidsrutiner. 3. Liste over praktiske mottiltak ved uhell. 3.9 Bedriften/institusjonen skal sørge for oppslag på arbeidsplassen med opplysninger om: 1. Hvor arbeidet med radioaktivt materiale foregår, og hvor slikt materiale er lagret. 2. Navn på den person som tillatelsen til bruk er knyttet til. Se 2.3. 3. Hva brukstillatelsen omfatter. 4. Navn på tilsynshavende for strålevernet. ) se 5. 3
S 4 KKAV TII. LABORATORIER 4.1 Arbeid med åpne radioaktive kilder skal foregå i isotoplaboratorium som er godkjent til dctlc av Statens Institutt for Strålehygiene for de aktuelle nukildcr og aktivitelsmcngder. Unntatt fra dette kravet er aktiviietsmcngdcr som er mindre enn 4 kbq av nuklider med meget høy *), 40 kbq av nuklider med høy, 400 kbq av nuklider med moderat, 4 MBq av nuklider med lav. Standard for isotoplaboratorium type A, B og C finnes i Appendix II. Følgcnde tabell gir grenser for de aktivitetsmengder som det vil være tillått å arbeide med i ulike typer laboratorier: Radiologisk giftighel 1. Meget høy 2. Høy 3. Moderat 4. Lav Luboralorictypc eller arbeidsplass TypeC TypeB Type A 0,4 MBq el. mindre 4 MBq el. mindre 40 MBq el. mindre 400 MBq el. mindre 0.4 MBq - 0,4 GBq 4 MBq- 4GBq 40MBq- 40GBq 400 MBq-400 GBq 0,4 GBq el. mer 4 GBq el. mer 40 GBq el. mer 400 GBq el. mer 4.2 Områder reservert for arbeid med åpne radioaktive kilder skal være tydelig merket med symbolet for ioniserende stråling og med informerende tekst. 4.3 Når radioaktive stoffer ikke er i bruk, skal de oppbevares på godkjent lagringsplass. Lageret skal være reservert for radioaktive stoffer og merket med standard skilt og med informerende tekst. Lageret skal være skjermet slik at eksposisjonsrater på overflaten er mindre enn 2^iCkg - 't - ' (0,75 mr/t). Hvis lageret ellers er tilgjengelig for uvedkommende, skal det kunne låses. 4.4 Det skal finnes hjelpeutstyr (hansker, tenger, pinsetter, håndpipetter, skjermingsutstyr osv.) i tilstrekkelig mengde slik at arbeidet kan utføres med et minimum av strålerisiko. 4.5 Til lavaktivt fast avfall skal det brukes bøtte med løs plastikkpose. Bøtta skal ha lokk som kan bctjencs med fotpedal, eller likeverdig innretning, og den skal være tydelig merket med symbolet for ioniserende stråling. 4.6 Til væskeavfall skal det brukes beholdere som kan motstå ulike løsningsmidlcr. Bcholdernc skal merkes og plasseres i et ytre kar som er stort nok til å romme innholdet av beholderne i tilfelle uhell. 4.7 Lager for radioaktivt avfall skal være reservert for formålet og være godkjent av Statens Institutt for Strålehygiene. *) Om se Appendix I.
5 5 INSTRUKS FOR ARBEIDE MED RADIOAKTIVE STOFFER Generelt Det er vanskelig å gi detaljerte bcstemmclscr for arbeidsregler som skal dekke alle typcr arbeide med radioaktive stoffer. Slike regler vil være avhengige av mange fakturer, spesielt mengden av aktivitet som brukes, den e cn, den spesifikke aktiviteten, hvor komplekst arbeidet er og erfaring og kunnskap hos den som utfører arbeidet. Slike detaljerte arbeidsregler gis best av en kompetent person som kjenner arbeidet i detalj. Når tillatelse er gitt til et spesiell arbeide, skal ansvarshavende forsikre seg om at arbeidet er planlagt slik at det er tatt hensyn til faktorer som stabens erfaring, ekstra utstyr i laboratoriet, mulighet for hurtig hjelp i tilfelle uhell og andre faktorer som ikke kan gis numerisk verdi. Arbeidsprosedyren bør være så gjennomprøvd at når en tar i bruk det radioaktive stoffet, skal arbeidet kunne gjennomføres raskt med et minimum av risiko for uhell. 5.1 Bedriften/institusjoncn skal sørge for at det på basis av disse strålevernsbestemmelsene blir utarbeidet intruks for arbeidet med radioaktive stoffer. 5.2 Instruksen skal inneholde forbud mot munn-pipettering i et kontrollområde. (Se fotnote til Appendix II, II.3.1.1.) 5.3 Instruksen skal inneholde forbud mot å spise, å røyke og å legge på kosmetikk under opphold i et kontrollområde. 5.4 På steder der det arbeides med radioaktive stoffer skal overflatene være tildekket hvis dette ikke hindrer arbeidet, gjør oppstillangene mer ustabile etc. Under samme forutsetning skal de mer kritiske deiene av arbeidet utføres over et kar dekket med absorberende papir. 6 KONTROLL AV RADIOAKTIV FORURENSNING 6.1 Det skal være utarbeidet intern instruks for varsling om og handtering av radioaktiv forurensning og for nødsituasjoner. Denne instruksen skal gjøres kjent for alt personell som kan bli involvert, og den skal være slått opp på arbeidsplassen på et iøynefallendc sted. 6.2 Et visst basisutstyr skal være tilgjengelig for rutincmålinger og for å klare av en situasjon med forurensning med radioaktive stoffer, både uhell og kronisk forurensning. Slikt utstyr vil normalt omfatte hansker, overtrckksko og måleutstyr for kontroll av radioaktiv forurensning og måling av ytre strålenivå. 6.3 Det skal etableres rutiner for systematisk kontroll av mulig forurensning i alle områder og av alt utstyr som har vært i kontakt med de radioaktive stoffene. Det skal også føres kontroll med strålenivået på arbeidsplassene. Det skal føres journal over kontrollmålingene og over alle forhold av bctydning for strålevernet.
6.4 Før man forlatcr urbcidsstcdct skal man kontrollere at bender, sko og klxr ikke er forurenset med radioaktive stoffer og vaske hendene med såpe og vann. Del kan gis pålegg om undersøkelse av indre forurensning. f.cks. opptak av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen. 6.5 Den som har tilsyn med arbeidet på laboratoriet skal varsles når: - huden fortsatt er forurenset seiv elter flcrc omgangcr med vask. - huden skades under arbeid med radioaktive stoffer. - det ved uhell tas inn radioaktive stoffer (inhalasjon, oralt inntak) som kan gi stråledoser av bctydning. 6.6 Ved alvorlig forurensning av personer, område og utstyr, og ved brann, skal Statens Institutt for Strålehygiene varsles snarest. 6.7 Hvis utstyr eller arbeidsplass er blitt forurenset, og når en arbeidsplass skal omdisponeres til andre formål, skal spesielle renseprosedyrer (dekontaminering)*) gjennomføres. Dekontamineringen skal fortsette så lenge den gir effektiv aktivitetsreduksjon. Forurensningcn må ikke overstige følgende verdier etter endt dekontamincring: Dele; av kroppen. Aktivt område, verneklsrr, klær, inaktivt område glassartikler ele. a : 0,4 Bq/cm 2 a : 4 Bq/cm 2 j3 og y: 4 Bq/cm 2 g og y: 40 Bq/cm 2 Målingene kan midles over 100 cm 2. En dekontamincring bør starte med konvensjonelle rensemetoder, men spesielle tiltak kan bli aktuelle. Utstyr kan ofte bli rengjort ved hjelp av rensemidler og om nødvendig etterfulgt av rengjøring med kompleksdannende stoffer eller ultralydmetodcr. Hvis forurensningen ikke ennå er tilfredsstillende fjernet, bør en forurenset overflate fjernes eller dekkes til. Det siste er særlig aktuelt hvis forurensningen skyldes kortlivede nuklider. Utstyr som ikke kan bli tilfredsstillende dekontaminert eller oppbevart til aktiviteten har avtatt tilstrekkelig, bør håndteres som radioaktivt avfall. Det er viktig å planlegge dekontamineringen slik at dette arbeidet ikke medfører spredning av radioaktive stoffer. Bedriften/institusjonen bør søke råd eller bistand fra Statens Institutt for Strålehygiene hvis det blir nødvendig å utføre omfattende dekontamineringsarbcide. 9 7 BEHANDLING AV RADIOAKTIVT AVFALL 7.1 Radioaktivt avfall skal behandles i samsvar med disse bestemmelsene og/eller i samsvar med særlig tillatelse gitt av Statens Institutt for Strålehygiene. *) Gode arbeidsrutiner og regelmessig renhold er viktige dementer i arbeidet med å holde et lavt forurensningsnivå på arbeidsplassen. Spesielle renseprosedyrer (dekontamincring) vil imidlertid være nødvendige, for eksempel ved uhell eller når en arbeidsplass omdisponeres til andre formål. 6
7,2 Radioaktivt avfall skal lagrcs på godkjent lagerplass eller sendes lii Institutt for Energiteknikk etter avtale. Følgcndc unntak gjelder: 7.2.1 Ekskreta fra pasient kan tilføres kloakken uten hensyn til aktivitets-, grenser. 7.2.2 Én og samme bruker (laboratorium) kan tilføre både kloakken og det vanlige faste avfallet følgende aklivitctsmcngder (se Appendix I om : Giflighetsgruppe Pr. mined Maksimali utslipp Pr. dag 1 2 3 4 0,4 MBq (for 226R a, 228Ra 0,04 MBq) 4 MBq (for*>sr 0,4 MBq) 40 MBq 400 MBq (for'29[ 0,4 MBq) 0,04 MBq (for 22fiRa, 228R a 0.004 MBq) 0,4 MBq (for*>sr 0,04 MBq) 4 MBq 40 MBq (forl29 0,04 MBq) Til kloakken er det bare tillått å tilføre vannløseligc sioffer. Før og etter utslippet må det spyles med rikelige mengder vann. Fast avfall som skal gå sammen med annet laboratorieavfall, skal samles i spesielle avfallsbøtter. Disse skal være merket med strålingssymbol og tekst: «RADIOAKTIVT AVFALL». Lokket skal kunne betjenes med fotpedal eller likeverdig innretning. Fjerning av avfallet fra laboratoriet skal ikke utføres av rengjøringspersonalet, men av brukeren eller personell med spesiell opplæring i dette. Væske-scintillasjons telleprøver utgjør normalt ikke noe strålingsproblem når de går til forbrenning. 7.3 Bruker skal sende en årlig oversikt til Statens Institutt for Strålehygiene med oppgave over hvordan avfallet er blitt behandlet. S 8 IKRAFTTREDELSE Disse bestemmelsene trer i kraft I. juli 1981. Statens Institutt for Strålehygiene kan fråvike eller skjerpe disse bestemmelser når særlige grunner foreligger. 7
APPENDIX I KLASSIFIKASJON AV RADIOAKTIVE NUKLIDER ETTER RADIOLOGISK GIFTIGHET Den relative e til de neste radioaktive nuklider som er aktuelle til bruk i forskning og medisin er gitt i følgende tabell. Hvis en ønsker å bruke nuklider som ikkc er tatl med i tabellen, må en rådføre seg med Statens Institutt for Strålehygiene før bruk. blcmcnl Nuklidc Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Meget høy Høy Moderat Lav giflighct H 7[k t,f 14C so..f mp..na 22Na 24Na l4si 3iSi isp 32p ifts 3SS ITCI MCI 38CI ixar ti Ar "Ar 42K.43K IMK ait'a >5Ca «Ca 2 Sc *Sc «Sc, -«Sc > 4«V 24<> 51 Cr 2?Mn ' «Mn 52Mn. 5»Mn 2(> F< -" 52 Fc,55Fe,5«Fe -17C0 SfiCo, Co -"Co, '«Co SKmCo 2«Ni «Ni, ^Ni 5*»Ni 2^«<*Cu 3,,Zn «Zn,niZn WZn Ga 72Ga 32 <ic 7IGe As 7.lAs,74 As 76As, 77As Ml ISO
Element Nuklide Gruppe I Megct høy Gruppe 2 Høy Gruppe 3 Moderat giflighet Gruppe 4 Lav 34Se.«Br *,Kr 3 7 RI> 38 Sr»Y 41Nb 42M0 43 T c 4 4Ru 45Rh 4ftPd 47^g 48Cd 49 ln 5(,Sn 51Sb 52 Te 53' WSr.WSr 9ly «Zr I06R U I lumag II5niCd H4m n 124Sb, 12'Sb l27mt e, 129mXe 1241, 1251, 12<", Ml I, I33J 75Se»2Br 85mKr,i"Kr «5Sr,9ISr,»2Sr 9»Y,92Y,93Y "Zr 93mNb, «Nb «Mo %Tc, "7mTc, 97Tc, WJc "Ru,»»Ru, ""Ru '«"Rh 103pd, I09pd 105Ag, IHAg HWCd, H5Cd I15m "3Sn. "'Sii!22Sb l25mte. l27 Te '29Te, Blmje. l-l2te 1301, 132[, 134, 1351 «5Kr «Rb «SmSr 91mY «Zr «Nb 96mTc, WmTc!03mRh H.imln. "'ln 1291 54Xe 55CS 56Ba 57 L a 5«Ce 5 9Pr «)Nd 134Cs, 137Cs i4<»ba l44ce i35xe I3ICS, I36CS "3IBa " «'La HlCe, '«Ce I42p r, I43p r!47nd. '«Nd l.ilmxe. l33xe l34mcs. I35Cs WNd 6 Pm 6 2Sm 63E» 152Eu(l3å), ISlEu I47p m, 149p m ISISm. 15-lSm '52Eu(9t), ISSEu WSm 9
Element Nuklide Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Meget høy Høy Moderat Lav giftighel giftighel «Gd 65 6&Dy «Ho 160Tb IS3Gd. 'J'Gd 16SDy, l«6dy I66H0 IftVEr. "ler NiEr 69 T m 170Tm "itm 70Yb "5Yb 71 Lu 177LU 72Hf 73Ta ISlHf i82ta 74W I81W,'8SW,187W 75Re l83r e, 18ftR e, l88r e 7ftOs 77lr 7 8PI 79Au 1850s, "«'OS, iwos I92 r 190i r, 194i r I9lpt > 193pt t I97pt l%au, 198Au, l87 Re l9lmos l93mpt, 197mP( 80Hg 8lT" «Pb 83»' 84P0 85At SftR" 8RR a I97Hg, l97mhg, 203Hg 204JI 200TI, 201T1, 202JI 2IOpb 212Pb 203pb 207Bi, 210Bi 206Bi, 2I2BJ 2l0p o 223Ra, 226Ra, 228R a 2HAt 224Ra 220R,222Rn H9Ac 227AC 228AC 9,,Th 227Th, 228Th, 230Th 234J1, 231Th 232Th, Th-nat. 9 Pa 231 Pa 23»Pa 233 Pa «u 230U,232U, 233U,234u 23*U 235U.238U, U-nal. ID
Element Nuklide Gruppe 1 Meget høy Gruppe 2 Høy Gruppe 3 Gruppe 4 Moderat Lav 93NP 23'Np»»Np 94Pu 238p Ur 239p u> 240p u> 24tp u, 95A111 242p u 2«iAm,2«Am % Cm 242Cm, 2«Cm, 2«Cm, 2«Cm, 97Bk 98Cf 2«i>Cm 249Cf, 250Cf, 252Cf 2«Bk
APPENDIX II KLASSIFISERING AV OG KRAV TIL ISOTOPLABORATORIER 11.1 Klassifisering av laboratorier. II. 1.1 En h<er bruk av radioaktive stoffer vil medføre at det stilles bestemte krav til te.boratoriestandarden. Da det er mange faktorer som påvirker disse krav, er det vanskelig å spesifisere disse kravene for hver type anvendels<2 av radioaktive stoffer. Av praktiske grunner har en valgt ut tre hovedgrupper av laboratorier, beskrevet disse nærmere r>g angitt grenser for de aktivitetsmengder det der kan arbeides med. Disse tre hovedtyper av laboratorier er betegnet med type A, type B og type C etter som det arbeides med høye, middels høye eller lave ak!ivitetsmengder. Tar en utgangspunkt i et bestemt arbeid med radioaktive stoffer, der det er spesifisert hvilke nuklider som brukes, aktivitetsmengdene og arbeidsoperasjonene, så kan en ved hjelp av sklassifikasjonen i Appendix 1, tabellen i II. 4. 1 og modifikasjonsfaktorene i II. 5. 2, få en antydning om hvilke krav dette arbeid stiller til laboratoriet. 11.2 Generelle krav til laboratorier. 11.2.1 For alle typer isotopiaboratorier er der visse felles krav angående innvendig innredning og utstyr. Gulvene skal være tette og jevne og lette å vaske. Kantene på gulvbelegget skal være bøyd opp mot vegger, rør og søylesokler. Gulvet må være resistent mot syrer og kjemikalier som er i vanlig bruk i laboratorier. Tak og vegger skal også ha jevne ikke-absorberende flater som er lette å vaske. 11.2.2 Benker og bord skal ha overflater som er ugjennomtrengelige for væsker og som er lette å vaske og holde rene. Overflatene skal fortrinnsvis være fri for skjøter. Hvor skjøter er uunngåelig, skal de plasseres der hvor risiko for søl og sprut er liten. Hvis mulig, bør skjøter fylles med et tett materiale. Overflatene bør ha god resistens mot de kjemikalier og oppvarminger som vanligvis forekommer i laboratorier. 12
IIJ U.3.1 Spesielle krav til laboratorier. Type C iaboratoriam. 11.3.1.1 El lype C laboratorium skal ha en standard som tilsvarer et vel planlagt kjemi-laboratorium. En del av laboratoriet skal være reservert for arbeid med radioaktive stoffer. Denne delen skal normalt omfatte et avtrekkskap. Kontrollområdet*) kan i dette tilfellet være en mindre del av laboratoriet, f. eks. avtrekkskapet. 11.3.2 Type B laboratorium. 11.3.2.1 Type B er et laboratorium som er generel! anvendelig til arbeid med radioaktive stoffer, og det er dette som er hovedtypen av isotoplaboratorier ved sykchus og forskningsinstitusjoner. I mange tilfeller er type B det samme som vi kalier høyaktivitetslaboratorium eller «hot lab» og der isotoparbeidet uiføres, og der radioaktivt materiale blir oppbevart. Når nye laboratorier for medisinsk analyse og for^kning skal planlegges, bør de innredes som et type B-laboratorium. 11.3.2.2 Hovedkravet til et type B laboratorium er at det skal være reservert for arbeid med radioaktive stoffer. 11.3.2.3 Laboratoriet skal være adskilt fra tilstøtende rom med en gang som er avsatt til skifting av frakk og sko. I denne gangen skal det være plassert kontamineringsmonitor og handvask. Det bør være barriere ved inngangen til det aktive området. II.3.2.4 11.3.2.5 Gulv, vegger, tak og benker skal oppfylle de generelle krav. Gulvflaten skal bestå av et helt dekke uten skjøter. Et type B laboratorium skal ha redusert luft-trykk i forhold til o.ngivelsene, og ventilasjonen skal foregå gjennom et avtrekksskap soiii har separat ventilasjonskanal med vifte plassert nær utløpet. Det skal være plass til et absoiutt filter mellom avtrekket og ventilasjonskanalen. Filteret skal være slik plassert at det lett kan skiftes og slik at trykkfallet kan males. Det skal være en måler i laboratoriet som viser om viften virker. Lufthastigheten i avtrekket skal være minst 0,5 m/sek. med normal arbeidsåpning. ) Et kontrollområde er definert som et område hvor augungen er begrenset slik at uvedkommende ikke biir utsatt -.- stråling. Utenfor kontrollområdet skul det virre meget liten sannsynlighet for at en person blir utsatt for mer enn 3/10 av doscgrensen. 13
11.3.2.6 Overflatene i avtrekkskap og ventilasjonskanal tkal vere jevne og ikkeabsorberende og bestå av materiale som kan motstå kjemikalier som vanligvis brakes i avtrekk. Hvis flere avtrekk er plassert i samme rom eller i tilstøtende type B laboratorium, kan avtrekkene ha felles utløpskanat. Isotop-avtrekk i forskjellige etasjer bør ikke tilkoples felles uiløpskanal. 11.3.2.7 Gass, vann og elektriske brytere skal kontrollens fra utsiden av avtrekket. Avtrekket må ha vanntilførsel og avløp. 11.3.2.8 I mange tilfeller er det nødvendig å bygge opp beskyttende blyskjerming mot stråling fra kilder eller apparater i avtrekk. Avtrekket må derfor være solid bygget. Bunnen i avtrekkskapet skal ha en innebygget skjerming som tilsvarer 5 cm bly. Veggen bak avtrekket må ha tilstrekkelig skjerming mot naborom. Dette kan bety at veggen må ha tilsvarende skjerming som bunnen i avtrekkskapet opp til en meter over bunnen i skapet. 11.3.2.9 Laboratoriet skal ha spesiell handvask med kraner som kan styres med fot, kne eller albu. I noen tilfeller kan det være nødvendig med egen dusj for et type B laboratorium, men normalt vil det være tilstrekkelig med en hånddusj tilknyttet handvasken. 11.3.2.10 I noen laboratorier er det nødvendig å arbeide i spesielt sterilt miljø. Det er ofte hensiktsmessig å utstyre medisinske høyaktivitetslaboratorier med en luke i veggen for transport av terapeutiske eller sterke diagnostiske preparater til pasient eller sykehusstab i det tilstøtende rom. 11.3.2.11 Skal det arbeides med nuklider i de høyeste sklasser, kan det være nødvendig at laboratoriet er utstyrt med hanskeboks. 11.3.2.12 Det skal være vaskemuligheter for glassutstyr slik at alt utstyr som er reservert til bruk på laboratoriet, kan vaskes der. 1.3.3 Type A laboratorium. II.3.3.1 Et type A laboratorium er for arbeide med store mengder radioaktive stoffer, f. eks. isotopproduksjonslaboratorium med dets medfølgende spesielle krav til innredning og utstyr. Planlegging av slike laboratorier skal i hvert enkelt tilfelle gjøres i samråd med Statens Institutt for Strålehygiene. 14
11.4 AMMMtfrcMer. 11.4.1 I tabellen nedenfor er skissert aktiviletsgrenser for de forskjellige typer laboratorier. Radiologisk l.megethøy 2. Høy 3. Moderat 4. Lav Laboratorietype eller arbeidsplass TypeC TypeB Type A 0,4 MBq el. mindre 4 MBq el. mindre 40 MBq el. mindre 400 MBq el. mindre 0,4MBq- 0,4GBq 4 MBq- 4 GBq 40MBq- 40GBq 400 MBq-400 GBq 0.4 GBq el. mer 4 GBq el. mer 40 GBq el. mer 400 GBq el. mer 11.5 Modifiserende faklorer. [1.5.1 En klassifisering av arbeide utelukkende basert på den aktiviteten som er involvert, må bli meget grov. Hvis en spesiell prosess skal vurderes i detalj, må en hel serie faktorer tas i betraktning f. eks. flyktighet av stoffet som skal bearbeides, typen av kjemisk forbindelse, spesifikk aktivitet, hyppighelen og kompleksiteten av prosessen, etc. (Erfarne utøvere kan arbeide trygt med utstyr og mengder av radioaktivitet som i hendene på en uøvet kan være farlig.) II.S.2 For arbeide i type B og C laboratorium er der visse modifiserende faktorer som kan anvendes når det gjelder mengden av forskjellige radionuklider som kan bli brukt i forskjellige typer arbeide. Eksempel på modifiserende faktorer er gitt nedenfor: Lagring x 100 Meget enkle arbeider med løsninger x 10 Vanlig kjemisk arbeide x! Kompliserte arbeider med løsninger med risiko for søl x 0, \ Enkle arbeider med tørre stoffer x 0,1 Arbeide med tørre stoffer og pulver x 0,01 15