Badevannsrapport 2008 2012 FREDRIKSTAD KOMMUNE MILJØ OG LANDBRUK
Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad. Fredrikstads rike kyst, de utallige viker og odder, flotte svaberg og hundrevis av øyer og holmer, blir flittig benyttet til rekreasjon og bading. Etter Folkehelselovens 1 bestemmelser har de lokale helsemyndighetene tilsynsansvar når det gjelder vannkvalitet på de lokale friluftsbadene 2. Bakgrunnen for dette er at mange områder mottar utslipp av avløpsvann fra omkringliggende bebyggelse, industri eller jordbruk. Slike påvirkninger kan gi synlige forurensninger, økt næringstilførsel, som kan føre til algeoppblomstring og gjengroing, samt mulig overføring av smittsomme sykdommer og fremkalling av allergiske reaksjoner. Fredrikstad kommune har tatt badevannsprøver på utvalgte badesteder fra 1997 til 2012, med unntak fra 2009. Det er ellers i perioden 1997-2012 tatt prøver ved: Lervik, Solviken, Dypeklo, Foten, Faratangen, Bjørndal dam 3, Tangen, Enhuus, Bevø og Vispen. Ved Glufsa ble det tatt prøver fra 1999 til 2002. Ved Merrapanna ble det tatt prøver fra 1997 til 2005, og 2008 til 2012. På Slevikstranda ble det tatt prøver fra 2006-2007 og ved Samhold startet prøvetakingen i 2003. Figur 1: Oversikt over badeplassene i Fredrikstad kommune hvor det er tatt badevannsprøver i perioden 2008-2012. Se større og tydeligere utgave av oversiktskartet på siste side. 1 Lov om folkehelsearbeid av 1.1.2012 2 Med friluftsbad menes ikke bare tilrettelagte badeplasser. Også andre steder som benyttes av allmennheten til bading og rekreasjon i saltvann, elver eller innsjøer, er et friluftsbad. 2
Gjennomføring og vurderingsgrunnlag I Fredrikstad kommune er det Miljø og landbruk som fører tilsyn med badeplasser. For de fleste mennesker vil valg av badeplass i stor grad være betinget av hygieniske forhold ved badevannet og de estetiske sidene ved badeplassen. Vann som er påvirket av flytestoffer, uønskede bunnavleiringer, høyt partikkelinnhold, uønsket farge, lukt eller smak, og uønsket akvatisk liv kan ikke karakteriseres som estetisk tilfredsstillende. Det er vist at risikoen for å bli syk ved bading i forurenset vann øker med økende innhold av tarmbakterier i vannet. Vi har derfor valgt tarmbakteriene termotolerante koliforme bakterier (TKB) som analyseparameter ved kontroll av badevannskvaliteten. Dette er bakteriegrupper som normalt forekommer i stort antall i tarmkanalen hos mennesker og varmblodige dyr. Når de blir påvist i større mengder i badevannet, tyder det på at vannet er forurenset. I badesesongen 3 tar vi vannprøver hver 14. dag på 13 av kommunens mest populære badesteder (se figur 1) og resultatene legges ut på: www.fredrikstad.kommune.no. Prøvene har blitt analysert av Østfold Mat- og Miljølaboratorium (ØMM-Lab AS) i Sarpsborg frem til 2010. I oktober 2010 byttet Fredrikstad kommune laboratorium til Eurofins på Kambo. Ved vurdering av prøveresultatene benytter vi oss av veiledere gitt ut av Folkehelseinstituttet og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) 4. Tabell 1 gjengir gjeldende normer for badevannskvalitet med hensyn på tarmbakterier. Tabell 1: Vurderingsgrunnlag for vannkvalitet ved friluftsbad. Termotolerante koliforme bakterier (TKB)er gitt som antall per 100 ml badevannsprøve. *Grenseverdiene er hentet fra Rundskriv IK21/94 Vannkvalitetsnormer for friluftsbad, utgitt av Folkehelseinstituttet. God Mindre god Ikke akseptabel TKB* <100 100-1000 >1000 Ved resultater som viser at badevannet inneholder > 500 TKB, tas det ut ny prøve uken etter. Hvis vannet viser en ikke akseptabel kvalitet (> 1000 TKB) tas det ny prøve umiddelbart. Dersom resultatet av flere påfølgende vannprøver har kommet i kategorien ikke akseptabel vannkvalitet, bør stenging av badeplassen vurderes. Da settes det opp skilt med advarsel mot bading samtidig som media blir informert om at bading frarådes på den, eller de, aktuelle badeplassene. 3 Badesesongen varierer fra år til år avhengig av været. Prøvetakingen starter vanligvis rundt uke 25 og avsluttes rundt uke 35. 4 Rundskriv IK21/94 Vannkvalitetsnormer for friluftsbad utgitt av Statens helsetilsyn, Rapport 2003:9 Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase utgitt av Folkehelseinstituttet, Veiledning 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann og Veiledning 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, begge utgitt av Klif. 3
Andre parametre Under prøvetakingen, blir det gjort en helhetsvurdering av badeplassen. Ved mistanke om uregelmessigheter, blir det vurdert om det er behov for å gjøre ekstra undersøkelser av andre parametre. Andre viktige parametre er vannets surhetsgrad (ph), vannets farge 5, siktedyp 6 og turbiditet 7. Det kan nevnes at turbiditeten kan være noe høyere på de badeplassene som blir direkte påvirket av Glomma fordi elva bringer med seg store mengder partikler (Bevø, Humlekjær, Tangen, Enhuus, og Faratangen). Videre vil bunnforholdene ha stor betydning for turbiditeten. Der bunnen består av leire vil leirpartikler bli virvlet opp under badingen, og vannet vil oppnå en høy turbiditet. Dette er blant annet tilfellet ved Vispen badeplass. Turbiditeten i vannet før bading er lav, men leirpartikler virvles raskt opp når det bades. Til slutt er selvfølgelig temperaturen en viktig parameter i forhold til når man kan forvente at folk bader. Temperaturen blir målt ved hver prøvetaking. Cyanobakterier (tidligere kalt blågrønnalger) finnes naturlig i jord, luft og vann, men under visse forhold kan det bli en synlig oppblomstring av disse bakteriene i elver og innsjøer, og av og til i havet. Oppblomstring forekommer oftest i næringsrike innsjøer og skjer helst i perioden juni-oktober. Cyanobakteriene kan produsere toksiner (giftstoffer) og lukt- og smaksstoffer og kontakt med toksinene kan gi hudirritasjoner og forgiftninger. Cyanobakteriene er bare et problem når det er mange av dem, det vil si når vi har en oppblomstring, og kan sees som farget vann, fargede flak, klumper eller skum i vannet. Vispen badeplass har bruksulemper som følge av en årlig algeoppblomstring. I tillegg til å føre til dårlig sikt i vannet kan algeoppblomstringen medføre et luktproblem når algemassene blir liggende på land. Det understrekes at denne algeoppblomstringen er uten betydning for den hygieniske vannkvaliteten. Men dersom det blir skikkelig varmt sommervær, er det mulig for cyanobakteriene å blomstre opp i tillegg. Så lenge det er varmt og det er mye næring i vannet, kan man forvente slike oppblomstringer. For å lære mer om årsaksforholdet har Miljø og landbruk engasjert Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) for å gjøre en tilstandsundersøkelse av Hunnebunn. En av konklusjonene fra rapporten 8 er at Hunnebunn er et spesielt ømfintlig område for næringstilførsler fordi det er en svært avlukket del av Singlefjorden. Det ble registrert en oppsamling av næringsstoffer og oksygenfritt bunnvann som tyder på lav omskiftning av vann i Hunnebunn. Stor tilgang på 5 Fargen på vannet bestemmes stort sett av hvor mye humus det er i vannet. 6 Siktedyp er et mål på hvor dypt man kan se ned i vannet og avhenger i stor grad av vannets farge. Siktedypet finnes ved at en hvit skive blir senket i vannet. Det punktet der skiven ikke lengre er synlig, kalles siktedypet. 7 Turbiditet er et mål på hvor grumsete vannet er. 8 NIVA: Vannutveksling og vannkvalitet i Hunnbunn. Vurdering av utgravning av Thalbergsundet som tiltak for å forbedre vannkvaliteten. Rapport L. NR. 5874 2009. 4
næringsstoffer og sjiktning av vannmassene fører til en kraftig algeoppblomstring om våren. I undersøkelsene til NIVA ble det funnet algeoppblomstring og en høy primærproduksjon gjennom hele sommeren. Ved sammenlikning av undersøkelser som ble gjort i 1999, varte algeproduksjonen kortere i 1999. Dette tyder på at situasjonen i forhold til uønsket algevekst er blitt verre de siste 10 årene. Resultater Badevannsresultater for hele perioden 1997-2012 Tabell 2 viser prosentvis fordeling av badevannsprøver fordelt i klassene god, mindre god og ikke akseptabel i forhold til TKB ved hver badeplass i tre 5-års perioder. Nederst i tabellen oppsummeres et gjennomsnitt av prosentvis andel gode, mindre gode eller ikke akseptable resultater for alle badestedene innenfor hver periode. Totalt sett har perioden 2008-2012 2 % færre prøver i klassen god enn perioden mellom 2003-2007, men 3 % flere enn perioden mellom 1997-2002. Tabell 2: Prosentvis fordeling av badevannsprøver analysert på termotolerante koliforme bakterier (TKB) i perioden 1997-2002, 2003-2007 og i 2008-2012 fordelt i klassene god, mindre god, og ikke akseptabel. God Mindre god Ikke akseptabel Badested 1997-2002 2003-2007 2008-2012 1997-2002 2003-2007 2008-2012 1997-2002 2003-2007 2008-2012 Lervik 85 89 87 15 7 13 0 4 0 100 Solviken 84 86 100 16 14 0 0 0 0 100 Slevikstranda 82 18 0 100 Dypeklo 97 93 100 3 7 0 0 0 0 100 Foten 97 93 100 3 3,5 0 0 3,5 0 100 Faratangen 66 64 44 34 32 56 0 4 0 100 Bjørndalsdam 3 92 93 94 8 7 6 0 0 0 100 Merrapanna 82 94 92 12 6 8 6 0 0 100 Samhold 76 75 21 15 3 100 Tangen 35 63 63 63 37 35 2 0 2 100 Enhuus 76 89 65 24 11 35 0 0 0 100 Bevø 79 72 83 21 28 17 0 0 0 100 Vispen 88 93 71 12 7 22 0 0 7 100 Glufsa 63 33 4 100 Humlekjær 89 11 10 Gjennomsnitt 79 84 82 20 15 17 1 1 1 100 Sum 5
% Figur 2 viser prosentvis fordeling av badevannsprøver innenfor klassen god for de tre 5- årsperiodene. Dette gjenspeiler den grønne delen av tabell 2. Faratangen, Tangen, Enhuus, Bevø, Vispen og Samhold ser ut til å ha færre prøver innenfor god badevannskvalitet. Disse stedene, utenom Vispen, er i ulik grad påvirket av Glomma. Dette kan være en årsak til at disse badeplassene viser færre gode prøver. Andre årsaker til enkelttilfeller der vannet har mindre god badevannskvalitet diskuteres under kapitlet Enkelttilfeller av uakseptabelt badevann i perioden 2008-2012. 100 90 80 70 60 50 40 30 1997-2002 2003-2007 2008-2012 20 10 0 Figur 2: Prosentvis fordelig av badevannsprøver analysert på termotolerante koliforme bakterier (TKB) i perioden 1997-2002, 2003-2007 og 2008-2012 i klassen god. 6
2008 - uke 25 uke 27 uke 29 uke 31 uke 33 uke 35 2010- uke 24 uke 26 uke 28 uke 30 uke 34 2011- uke 25 uke 27 uke 29 uke 31 uke 33 uke 35 2012 - uke 25 uke 27 uke 29 uke 33 uke 35 TKB/100ml Resultater innenfor perioden 2008-2012 Figurene 3 og 4 viser ukentlige resultater av TKB ved badestedene henholdsvis vest og øst i Fredrikstad i perioden 2008-2012. I 2009 ble det ikke tatt prøver av TKB. For badestedene på vestsiden, fig. 3, har det ikke vært noen tilfeller av uakseptabel badevannskvalitet (>1000 TKB) innenfor perioden. De aller fleste resultatene ligger under 500 TKB, utenom et par enkelttilfeller på Faratangen. 900 800 700 600 500 400 300 200 Lervik Solviken Merrapanna Dypeklo Foten Faratangen 100 0 Figur 3: Badevannsresultater Fredrikstad vest. Ukentlige resultater fra badevannsprøver analysert på termotolerante koliforme bakterier (TKB per 100ml) i perioden 2008-2012. 7
2008 - uke 26 uke 28 uke 30 uke 34 uke 36 uke 36 uke 37 2010 - uke 25 uke 27 uke 29 uke 31 uke 33 2011 - uke 26 uke 28 uke 30 2012 - uke 24 uke 25 uke 26 uke 28 uke 29 uke 30 uke 34 uke 34 TKB/100 ml Ved badestedene på østsiden av Fredrikstad, fig. 4, har det vært enkelte tilfeller med uakseptabel badevannskvalitet (>1000 TKB). Dette gjelder Tangen og Vispen. Tangen, Vispen og Samhold har også noen høye verdier innefor klassen mindre god (100-1000 TKB). Ellers er de aller fleste resultatene innenfor god badevannskvalitet i perioden 2008-2012. 4000 3800 3600 3400 3200 3000 2800 2600 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 Tangen Enhuus Humleskjær Bevø Vispen Samhold Bjørndalsdam 3 1000 800 600 400 200 0 Figur 4: Badevannsresultater Fredrikstad øst. Ukentlige resultater fra badevannsprøver analysert på termotolerante koliforme bakterier (TKB per 100ml) i perioden 2008-2012. 8
Enkelttilfeller av uakseptabelt badevann i perioden 2008-2012 Det hender at det oppstår enkelttilfeller der vannet ikke har hatt en akseptabel kvalitet. Årsaker til at enkeltprøver ikke har hatt akseptabel kvalitet kan for eksempel være påvirkning fra dyr eller enkeltutslipp fra båter. Tørt vær etterfulgt med mye nedbør før badevannsprøvene ble tatt kan også være en årsak da dette vil føre til stor avrenning fra nærområdene. I 2009 fikk kommunen flere meldinger om misfarget vann ved Vispen badeplass. Det ble dermed tatt prøver av vannet for Cyanobakterier og det ble funnet oppvekst av disse. Det ble også antatt at man kunne bli syke av dette, slik at kommuneoverlegen gikk ut og frarådet folk å bade ved Vispen. En oppfølgingsprøve ble gjort for å se om det var giftstoffer fra Cyanobakteriene i vannet og algegiften microcystin ble funnet. En ny prøve uken etter var fri for giftstoffer. Siden det ikke lenger var antydning til algegift i vannet, ble badeplassen åpnet igjen. Tidlig på sommeren i 2012 ble det tatt noen prøver med høyt TKB-innhold ved Tangen på Kråkerøy. På bakgrunn av dette ble det frarådet å bade ved badeplassen mens det ble tatt oppfølgingsprøver. Kommunen antok at de høye verdiene kom fra gåsemøkk i området. Bakgrunnen for dette var at det ble observert en god del gåsemøkk på land og det ble ikke funnet noe feil med ledningsnettet. Utover sommeren holdt resultatene seg under 500 TKB. På slutten av sommeren 2012 hadde Vispen høye TKB-verdier. Dette undersøkte vi ved å ta en oppfølgingsprøve, og denne var innenfor god kvalitet. Uken etterpå var det høyt igjen! Teknisk drift undersøkte ledningsnettet og fant da ut at en fille, som noen hadde spylt ned i do, hadde ført til pumpestans i pumpestasjonen ved Hunnebunn, og kloakken hadde gått i overløp i et par dager. Årsaken til at verdiene varierte var nok at det var partikler som sporadisk ble virvlet opp. Dette ble ordnet opp i og badevannsresultatene ved Vispen normaliserte seg igjen. 9
Konklusjon Miljø og landbruks erfaring fra å ta ukentlige badevannsprøver og befaringer ved Fredrikstads badesteder, er at vi har et godt tilsyn med badestedene våre. Vi får kjennskap til problemer som oppstår, har dermed mulighet for å finne årsaken og å gjøre tiltak. I tillegg til dette kan vi, via kommunens nettsider, sosiale medier og lokalavis, få informert befolkningen slik at færre blir syke av å bade. Ut fra resultatene for periodene 1997-2002, 2003-2007 og 2008-2012, er konklusjonen at badevannskvaliteten er generelt god. Det oppstår noen enkelttilfeller av dårligere vannkvalitet der det er noen badeplasser som utpeker seg med større sannsynlighet for å få mindre god badevannskvalitet i forhold til TKB. Disse tilfellene hører allikevel til sjeldenhetene så med utgangspunkt i vannkvalitet er det derfor trygt å bade i Fredrikstad. Populære badesteder i Fredrikstad. Foten til venstre, Solviken til høyre. 10