Teknologi for kystkabling av optiske nettverk Ragnar Vogt
Disposisjon Teknologi for kystkabling rundt 1920-30 Utvikling hjelpemidler Planlegging og gjennomføring av fiber sjøkabel anlegg Noen eksempler på løsninger
Kystkabling historisk tilbakeblikk Den norske kystlinjen med mange øyer og fjorder gjør sjøen til en naturlig fremføringsvei Mye av kompetansen etablert i.f.m. elektrifisering og telefoni utbygging i Norge: o Sjøkabler for kraft o Telekabler med kobber ledere (par/firere) Relativt små kabler og korte strekk Installasjonsteknologien basert på enkelt utstyr, men ofte med stor bemanning, spesielt i.f.m. inntrekk i landtak Kabelbeskyttelse konsentrert om landtakene, åpne løsninger
Stanelco moderne i 1947
Stanelco første fartøy for kabel legging
Stanelco
Kystkabel
Skagerak etter diverse påbygg Kabelinstallasjon krever satellitt navigasjon og dynamisk posisjonering
Fjernstyrt spylemaskin for nedgraving
Fjernstyrt rock cutter for nedgraving i fjell
Vippetangen 1920 antrekk caps, hatt og frakk NB!!: før HMS ble oppfunnet
Utleggsteknologi anno 1920
Drammen 2015 (??)
Enkel og effektiv mobilisering
Hvorfor velge sjøkabel i.f.m. fiber utbygging? Med nyere tids utbygging av bredbånd er fiberoptikk et selvsagt valg, i Norge har >96% Internet tilgang. Utfordring: hvordan etablere nytt nettverk både raskt og effektivt for å nå ut med fiber til hver husstand? Mange land har dette som nasjonal målsetning. Norges topografi krever fantasi for å skape lønnsomhet i utbyggingen, spesielt hovednettene: o Sjøkabel er i mange sammenhenger løsningen Pr. i dag er det installert ca. 8.000 km sjøkabel langs norskekysten fordelt på mange korte forbindelser. I tillegg kommer et nettverk på 2.500 km i Nordsjøen.
Cable routes: geographics
Accumulated (km x years)
Fra plan til installert anlegg Utgangspunkt: vurdere ulike alternativ for fremføringsvei Ved valg av sjøkabel: start med sjøkart for å velge beste trase, en grundig desk top studie er vel anvendt tid og penger, dagens sjøkart gir mange, nøyaktige detaljer, obs! på interessekonflikter/andre brukere av sjøen/havbunnen Avklar spesielt fiskeaktivitet i området Gunstig å velge etablerte traseer for andre kabler, unngå kryssinger, spesielt av kraftkabler/rørledninger Tillatelser: o Kystverket dersom anlegget går over flere kommuner o Kommunens havnevesen dersom innen kommunen Lønnsomt å sikre og beskytte i landtakene
Eksempel på trasevalg
Kabelvalget: Nexans sjøkabel URC-1 Stort utvalg armeringstyper: Fra LW1.9 til DA4,2/5,0, strekkstyrke 50 400 kn (NTTS), i alt 12 varianter Konstruert for vanndyp 4000m. Beregnet for systemlengder opp til 550 km Opptil 96 fibre i et stålrør. Flere stålrør kan snos sammen for 192 eller 384 fiber løsning. Stort utvalg kabelutstyr (skjøter, avgreningsenhet, terminering etc.)
Nexans repeater kabel ROC-2 5 varianter fra LW til DA Strekkstyrke fra 55 til 300 kn (NTTS) Konstruert for 8.000 m vanndyp Kobberrør for 10 kv kraftmating Opptil 12 fibre Med dagens teknologi kan ett kabelsystem ha transmisjonskapasitet 90 Tbit/s
Kvalifisering av kabler og skjøter Alle kabler og skjøter har vært igjennom grundige tester inklusive utleggsprøver i tidsrommet 1999-2014. Ca. 40.000 km kabel levert.
Ilandføring
Ilandføring anno 2015
Kledd for været!
Inntrekk fra Fjordkabel
Allsidig bruk av gravemaskin
Sikring i landtaksbrønn
Du er advart, tukling med kabel kan koste deg dyrt
Oppsummering Teknologiutvikling siste 20 år: o Sjøkabel: tilnærmet uendret, stålrørsteknologi dominerende som hydrogen og trykkbeskyttelse av fibrene o Flere fibertyper utviklet for HDW, Tbit/s-løsninger pr. fiber par o Sjøkart med vesentlig større detaljrikdom og nøyaktighet o Traseundersøkelser med større oppløsning o Vesentlig bedre navigasjonssystemer, utleggsnøyaktighet innen +/- 1 meter o Horisontalboring i landtak for økt beskyttelse i utsatte områder
Takk til bidragsytere