MENIGHETSBLAD. For søndre land NR. 2, ÅRG. 72. sommer 2012

MENIGHETSBLAD For søndre land NR. 2, ÅRG. 72 sommer 2012 «Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Salme 121, 6-8

Det kan bli for mye. Jeg er døgnvill! Kroppen min veit ikke når det er dag og når det er natt. Det er like lyst her hele tida. I godværsnetter skinner sola seg gjennom natta. Jeg tørr nesten ikke si det høyt, men jeg liker det ikke. Mørketida hadde jeg stor sans for, men alt dette lyset Det blir for mye for meg. Det er ikke meningen at vi skal være oppe hele døgnet, og da er det godt og i hvert fall ha litt skumring å roe kroppen ned på. Jeg har skjønt at tingen ikke er å ligge i senga og vri seg. Ofte står jeg opp, går ut på verandaen, hilser på fuglene (som heller ikke sover ) og prøver å overbevise meg selv om at midnattssola er toppen. Og det hender jeg får noen åpenbaringer, i sær om jeg har fri dagen etter! En sollys natt i forrige uke begynte jeg å tenke på David, salmisten i Det gamle testamentet. Jeg synes å huske at han ba Gud om mørke. Jeg gikk inn på www. bibelen.no og søkte på la mørket skjule meg.der fant jeg salmeverset i salme 139. I vers 11 står det; Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.» David var nok ikke døgnvill, men jeg tror han kjente på behovet etter å kunne skjerme seg, få et friminutt fra Gud. Salme 139 handler om at Gud er overalt, at det ikke er mulig å komme seg unna henne. Og det kan være en ganske krevende tanke. «..farer jeg opp til himmelen er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der. Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der.» Hvor i all verden er det mulig, om ikke annet, å få en bitteliten «time-out»? Jeg kjenner mange som har salme 139 som sin favorittsalme. Jeg liker den veldig godt selv også, og bruker den ofte. Den er god å bruke til å formidle at vi mennesker er verdifulle, at vi er skapt av Gud som unike skapninger, at vi hører til hos Gud og alltid vil gjøre det. Bare les hva det står fra vers 13 og utover «For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem» David kan virke dobbel i sitt forhold til Gud. På den ene sida så vil han skjerme seg, og på den andre så nærmest lovpriser han Gud for at hun er tilstede overalt. Jeg tenker at det ikke trenger å være noen motsetning i det. Kanskje det ble for mye for David. Alle disse eksistensielle tankene. Underfulle, skremmende, høye, veldige. De gamle kirkefedrene sa ofte «Deus semper major»»gud er alltid større». Den store sammenhengen kan vi mennesker ikke se, men Gud har oversikt. Jeg tenker at tro kan handle om å få hvile i det. Det er ferietid, tid for å gjøre noe annet enn det vi gjør til daglig. Tid for å slappe av, hente nye krefter og nyte sommeren. Jeg håper du får en god sommer! For meg betyr det at det ikke er så farlig at jeg er døgnvill. For jeg kan sove nesten når jeg vil. Og uavhengig om det er mørkt eller lyst ute, så tror jeg Guds lys skinner! For oss alle. Bønn: Du er evig Du er nær meg Du er lys og jeg er din. Gitte Bergstuen Forsidebilde: Runa Bjone Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71 Kontortid: Man.-fre. kl 10 14. Sogneprest(vikar) Anne-Hilde W. Helland tlf: 61 12 66 62 E-post: anne-hilde@helland.org Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: oystein@wango.no Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74. gerd.michaelsen@sondre-land.kommune.no Kontortid: Hver dag 10.00-14.00 Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@ sondre-land.kommune.no Organist Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75 E-post:gudbrand.tandberg@ sondre-land.kommune.no Mobil 980 13 117 Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76 Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: 920 28 711 Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: 922 57 734 Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008 Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder 2860 Hov, tlf: 61 12 24 68 Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Mikal Myrland, leder. Skute menighetsråd Ann Jorunn Odden, leder. Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,- Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74. Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Redaksjonskomité: Harald Fremstad Runa Bjone Øyvind Sporild Morten Nereng Øystein Wang Thor Johannes Wang (layout) Stoff til neste nummer må være levert innen 10. september 2 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2012

Barnevakt med englevakt! Mari og bestefar går tur på golfbanen. Det er en kjølig og vindstille høstdag der moder jord ikke har behov for å gjømme seg bort under grå skyer. Høstfargene lyser opp sammen med sola, grønne golfsletter ligger som et bølgende golv i all denne verdens prakt, og himmelens blåfarge er sjelden så rein og klar som en slik høstdag. Mari og bestefar er enige om at vi har det fint. Bestefar er barnevakt. Han liker for øvrig ikke ordet barnevakt, han mener vel at barn skal en være sammen med og ikke vokte en dag som i dag. Vi krysser bilvegen og stanser på brinken ut mot Randsfjorden. Vi ser Vestsida som i stereo der den speiles i den blåblanke fjorden under oss. Vi går neåt fjorden, sier Mari og er alt på veg. Hun er rask nedover, og stanser først ved rester av det gamle grustaket som ennå kan ses. Her er steiner av ymse slag, og Mari finner mange som betraktes og undersøkes nøye. Sjå på denna, så fint mønster, og så glatt og god den er å ta på! Du skjønner je har itte sett slike før je. Det er mye je itte har sett ennå, fortsetter Mari. Så sant, så sant! Bestefar må lære at småjenter har mye igjen å se i livet sitt. Ved vasskanten er det glatt og delvis isete. Mari må helt ned til vatnet og kjenne, hun bøyer og strekker seg utover for å favne mest mulig når handa glir gjennom vatnet. Pass deg så du itte detter uti, må bestefar si, han ser isete og våte steiner der Mari huker seg ned. Forresten har du vel englevakt, så det går vel bra, legger han til. Mari driver med sitt ved vasskanten ei stund mens begge er tause og lar den fine dagen være i fred. Etter hvert gjør vi oss klare til å rusle oppover, vi må regne god tid også på heimvegen. Bestefar, å er englevakt for noe, låter det plutselig mens vi beveger oss i motbakken. Det er noe vi sier når vi meiner at engler passer på små unger som deg så du itte dett nedi noe eller slår deg stygt når du stuper. Å, je har nå sli meg vondt mange gonger je da. Da hadde itte je englevakt. Nei, det kan vel hende engla hadde mye å gjøra den gongen, må bestefar svare. Eller kanskje det hadde gått enda verre om dom itte var der de gonga, legger han til. Har du sett engler noen gong? spør Mari. Er det slike med venger på ryggen? Ja, dom har venger, men je har aldri sett dom. Dom er vel der likevel. Bestefar føler det kan bli vanskelig å rote seg for langt inn i dette temaet, for ikke å snakke om hvordan komme seg godt ut av det. Men det blir stille, og snart er vi oppe på flata. Praten går om løst og fast. Så kommer det fra Mari: Ja, men da er det itte så farlig da når dom er der likevel. Harald Fremstad. Fiskegudstjeneste på Kula ved Lomsjøen søndag 12. august Fiskegudstjenesten på Kula ved Lomsjøen er blitt en fin sommertradisjon i Skute menighet, et godt samarbeid mellom Jeger og Fiskerforeningen og menighetsrådet. I år er det 10-årsjubileum for denne særegne gudstjenesten som vi kanskje er enestående i landet. 10-årsjubileet blir feiret ved at prost Hans-Erik Raustøl blir med under gudstjenesten, sammen med Øystein Wang. Vi vet at prosten har en egen forkjærlighet for natur og friluftsliv her i Søndre Land, med hytte ved Randsfjorden, der Hans Erik og kona Leila tilbringer mye tid. Jeger og fiskerforeningen lover fersk-røkt fisk fra Lomsjøen og menighetsrådet stiller med tilbehør til kirkekaffen etter gudstjenesten som har start kl 12. Vi ønsker vel møtt til folk fra hele distriktet som ønsker å være med og feire fiskegudstjeneste i Guds frie natur! Sommer 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 3

Søndre Land Menighetsblad krigsårene. Faksimile fra bladet : Nr 1. 1941 Etter at første nummer av Menighetsbladet for Søndre Land kom ut i januar 1937, fortsetter utgivelsen av bladet jevnt og trutt i årene som kommer. Det ser ut til at bladet blir godt mottatt i bygda, og etter hvert kommer bidrag fra flere hold angående menighetsarbeidet. Likevel er det nok prestene som skriver mye av innholdet i bladet, men det finnes mange oppfordringer til leserne om å komme med bidrag. Utviklingen i Europa og krigsutbruddet i 1939 / 40 finner en ikke mye direkte om, men en del av innholdet fra våren 1940 og utover preges nok av den situasjonen som rådde i landet. Menighetsbladet i S. Land kom ikke ut i mai 1940 på grunn av krigen. Det var ikke noe forbud mot å gi ut menighetsblader i Norge i de to første krigsårene, selv om de tyske makthaverne nok kunne reagere på innholdet i en del av disse bladene. I 1942 har vel tyskerne fått nok, nå kommer Terbovens forbud mot å gi ut menighetsblader. Mai-nummeret 1942 blir siste utgave av Søndre Land Menighetsblad under krigen. Først i januar 1946 startes det opp på nytt, da som et fellesprosjekt sammen med flere kommuner i distriktet. Noe av det som engasjerer / foregår i menighetene 1937 1942. I 1937 markeres at det er 400 år siden reformasjonen ble innført i Norge. Allehelgensdagen 7. november holdes festgudstjeneste i Fluberg, senere i måneden i de andre kirkene. Et særskilt rituale som krever et blandet kor til hjelp er fastsatt for disse gudstjenestene, og i novemberutgaven av MB (Menighetsbladet) 1937 leser vi at Peter Skåra har tinget koret i Lausgarda med lærer Holten som dirigent til å løse denne oppgaven. i MB for februar 1938 står det at senkeapparat for likkister er tatt i bruk ved Fluberg kirke. Skåra synes dette hjelpemidlet er med å gjøre gravseremonien både verdig og høytidelig. Det nevnes også at apparatet er av norsk fabrikat og koster kr. 475,-, det meste dekkes av innsamlede midler i bygda. Spørsmålet om et gravsted på Fluberg vestside kommenteres i et innlegg i april 1938, i samme nummer kan en se at «12 interesserte damer i Hov» arbeider med å få til et gravkapell ved Hov. 24. 28. august var det bispevisitas i Søndre Land prestegjeld. Biskop Henrik Hille besøkte alle kirkene i bygda. MB januar 1939: Arkitekt Stein har nå utarbeidet planer og tegninger for restaurering av Enger kapell. Videre en gladnyhet for gifteklare: Kirkedepartementet har bestemt at gebyret for lysing til ekteskap blir satt ned fra 10 kroner til 5 kroner fra og med 01.01.1939. i oktoberutgaven 1939 har signaturen J.K. en minneomtale av kirketjener Petter Pettersen Høibakk som ble gravlagt 13.09.1939. Her går det frem at Høibakk var kirketjener i Hov i 48 år! For øvrig ser vi i januar 1940 at Sverre Høibakk er tilsatt som ny kirketjener i Hov. Han er da den tredje i si slekt som har denne oppgaven. kirkelig statistikk 1939 viser at Søndre Land prestegjeld hadde 139 konfirmanter dette året. krigen gjorde det vanskelig på alle områder i samfunnet. Det å komme seg frem / reise var ikke lenger så enkelt, dette nevnes flere ganger i MB i samband med tilstelninger rundt i bygda. 16. juni 1940 markerte Skute kapell sitt 25 årsjubileum med stor deltagelse på tross av krigssituasjonen. Her var det program det meste av dagen med gudstjeneste, taler, solosang, orgelmusikk og deltagelse av Ligarda sangkor. i kirkelig statistikk august 1940 ser vi at krigshandlingene i våre områder også krevde sine ofre. En kvinne omkom i brann i Holmen den 19. april i forbindelse med kampene ved Fallselva, videre nevnes gravlegging av 2 soldater som falt ved kamper i Vardal og ved Borgund, 2 som falt ved Haga, en frivillig som falt i Østre Gausdal og 2 som omkom ved en ulykke i Holmen. Krigshandlinger kan vel også ligge bak en notis i MB september 1940 fra et ektepar som retter en hjertelig takk for pengene som de mottok etter tapet av sine «kreaturer». det ble satt i gang innsamlinger flere steder i kommunen i løpet av høsten 1940. MB forteller at noe av pengene gikk til folk i Holmen som led skade ved kampene der, ellers gikk innsamlede midler til Nasjonalhjelpen. til slutt i denne omgang: Kirketjener Martin Birkelund ved Enger døde i januar 1941. Han hadde da vært kirketjener i Enger i 30 år, i tillegg til en periode som belgetreder. Harald Fremstad 4 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2012

Glimt fra vestsida og skute: 17.-maifeiring og konsert Tradisjonell og fin 17.-maifeiring på Vestsida, med 17.-maitog og aktiviteter på skolen. Skute kirke var fullsatt på nasjonaldagen, der vikarprest Stian Helland forrettet og holdt preken.foto: Runa Bjone Musikk-familien Tandberg bidro alle til en innholdsrik og flott kveld i Skute kirke torsdag den 3. mai. Irene spilte cello, akkompagnert av sin far Gudbrand. Ellisiv spilte på det nye flygelet i Skute kirke, og Margrethe sang. Sommer 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 5

OPPTUR med gro-styrke Navnet på Søndre Lands store snu-operasjons-prosjekt er dristig og målrettet. «Opptur Søndre Land». Konkrete mål er vedtatt, og for et halvt år siden ble prosjektleder Gro Ryum Bråten ansatt i en 2-årig engasjementstilling. Vi spurte henne om et lite intervju og ble møtt med positiv velvilje, og litt senere ankommer vi hennes kontor på Rådhuset der Gro er i full aktivitet foran PCen, men reiser seg, hilser blidt og ber meg sette meg ned. Jeg er vokst opp i Hemsedal og flyttet til Oslo da jeg var 20. Jeg tok bl.annet en bachelor-grad i foretaksjuss og økonomi på BI. Så jobbet jeg en periode som kundekonsulent i DNB Kort og i lån- og finans-avdelingen i en annen bank. De siste 4 årene var jeg innen dagligvare-sektoren og arbeidet i et snus-selskap, der oppgaven min var å forbedre selskapets posisjon og portefølje i samtlige dagligvarekjeder i Norge. Litt forbauset over at den unge, sjarmerende jenta rett foran meg kan ha rukket alt dette, tenker jeg at kommunen må ha gjort noe lurt ved å ansette en person med denne bakgrunnen. (Hennes yrkeserfaring kommer også rent symbolsk til uttrykk i vår hardt prøvede kommune der mye må endres og «snus») Hva fikk deg til å søke jobben? Anders Minaberg, min samboer, er fra Fluberg og det er gjennom han jeg er blitt kjent med regionen og fattet interesse. Tror faktisk Anders sin oldefar var ordfører i tidligere Fluberg kommune, og det gjør det ekstra hyggelig for meg å prøve å gjøre noe for den kommunen Anders kommer fra. Han fikk «drømmejobben» sin på Hamar og derfor ble Gjøvik det geografiske midtpunktet der vi har bosatt oss. Det er vel ingen lett jobb å gå inn i? -Nei, hva skal jeg si? Det er nok en årsak til at vi er kommet i den situasjonen vi er i, både eksternt og internt, uten at jeg har noe mer forklaring på det nå. Den første tiden nå er å kartlegge og analysere situasjonen, og jeg Er det en styrke for deg at du selv har vokst opp i et bygdesamfunn? Ja, det tror jeg absolutt at det er. Det er noe med tryggheten og tilhørigheten du får på et mindre sted som er viktig. Det er oversiktlig og du blir «skånet» fra det store og uoversiktelige. Hemsedal har færre innbyggere enn Søndre Land tror det er rundt 2200, og har over flere år klart å etablere seg som en av Norges beste ski-destinasjoner. Turistnæringen har betydd mye, selv om det også er vanskeligheter og utfordringer forbundet med dette. Men der Hemsedal har klart å gjøre ski-aktivitetene og turismen rund dette til et trekkplaster, gjenstår det mye arbeid i Søndre Land for å kunne utnytte naturen og Randsfjorden på en tilsvarende måte. Men mye av de samme egenskapene er jo å finne her. En stor overgang å komme hit fra Oslo Ja absolutt. Da jeg flyttet til Oslo var tanken på å flytte tilbake til på «landet» nesten utenkelig. Jeg vil ikke si at verdiene mine har endret seg, men prioriteringen har på en måte endret rekkefølge. Jeg ønsker mindre støy enn det storbyen gir. Jeg ser styrken «I prosjektet må vi tenke langsiktig, og vi må også se at vi har et felles ansvar. Jeg som enkeltperson kan ikke løse alt.» føler ting begynner å gå seg bra til. Det viktige er å se de positive mulighetene som er her og holde fokuset på det. Tenke: Hva kan vi gjøre videre, hva kan vi få til sammen? Jeg tenker at Søndre Land er et fint sted. Fantastisk vakkert er det, med Randsfjorden som en perle med mange muligheter. i at ting er enklere på mindre steder. Det er noe av dette jeg evt. ønsker å gi videre til mine barn, for jeg vet hva som betydde mye for meg selv. Her tror jeg Søndre Land kan ha appell til mange men også til de som har savnet en slik tilhørighet i oppveksten. Det gjelder å bygge opp stolthet blant 6 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2012

Takk til Aud sigrid! de som bor her og få den til å smitte. I prosjektet må vi tenke langsiktig, og vi må også se at vi har et felles ansvar. Jeg som enkeltperson kan ikke løse alt. Det er viktig å dra lasset sammen. Jeg vet ikke hvor store forventningene om «opptur» er, men det skjer ikke noe hvis vi ikke tar tak sammenvi må kjenne på et felles engasjement. Oppturprosjektet er ikke noe en kan sitte stille å betrakte utenfra. Alle må bli en del av det. Jeg er glad for at ordfører Terje Odden er styreleder i prosjektet, og mitt ansvarsområde er forankret i Handlingsplanen for 2012 som styret har vedtatt. Jeg kan prøve å trekke i de riktige trådene så må vi alle forsøke å utnytte det store potensialet som ligger her, avslutter en hyggelig og optimistisk «opptur-general» og blir med ut i naturen for et bilde, der de lysegrønne trærne symboliserer håpet om de gode ting som ligger foran oss. Øystein Wang Party på Gjøvik! Aud Sigrid mottar blomster fra unge, flinke dansere. Kultursjef Aud Sigrid Holst hadde nylig sin siste arbeidsdag i Søndre Land kommune, etter nær 20 års svært aktive tjeneste de siste 8 årene som kultursjef. Mange av oss kjenner bekymring og uro etter Aud Sigrids beslutning om å gå av med tidligpensjon. Hvordan skal det gå med kulturlivet i Søndre Land nå? Vi ser spesielt tilbake på alle hyggelige samarbeidsprosjekter, med konserter i Hov kirke eller i Skute eller en annen av våre fem kirker. Alle gode og spennende arrangementer vi har fått oppleve, ofte etter initiativ fra en energisk og positiv kultursjef. Vi ønsker å takke Aud Sigrid for alt hun har gitt og bidratt til i vår kommune og spesielt i kultur/kirke-samarbeidet. Aud Sigrid har hatt en spesiell evne til å skape samarbeid og samhandling i kulturlivet i Søndre Land, og det blir en stor oppgave å fylle denne rollen framover. Vi unner henne mere tid til familie og hjemlige kulturaktiviteter og håper på fortsatt samarbeid. Tirsdag 22. mai var mange av kommunens kultur-grupper samlet for å hedre Aud Sigrid. Skolekorpset, musikkskolen, dansegrupper, turngruppe, ungdomsklubb, barne- og ungdomsteater, tre av våre kor og mange andre fylte kinosalen for å takke av og vise sin hyllest til en populær kultursjef. Aud Sigrid sammen med sin Lars, en viktig støttespiller for kultursjefen KFUK-KFUM inviterer til Stop Poverty Party og konsert med blant annet Madcon på Gjøvik torsdag 28. juni! Foruten god musikk, vil vi gi deg gode vibber når du får vite mer om hvordan vi kan få slutt på fattigdommen i verden. Hvor: Jernbaneparken, Gjøvik. Når: Torsdag 28.juni kl 19. GRATIS OG RUSFRITT! Arrangementet er en del av TT:12 på Gjøvik, der deltakere fra Popcorn Ten Sing i Søndre Land er med. Søndre Land skolekorps hyllet kultursjefen med ungdommelig korpsmusikk Sommer 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 7

historisk avgjørelse om å skille stat og kirke men stor usikkerhet om hva det vil bety for kirkens framtid Den norske kirke står overfor store utfordringer itiden framover. Relasjonen mellom staten og kirken er i endring. Tirsdag 12. juni inviterte Toten Prosti til folkemøte for å diskutere kirkens framtid. Ca 100 deltagere møtte fram- også mange fra Hadeland og Land, for å drøfte hva endringene vil innebære og for å få mer innsikt i hvordan den framtidige kirken vi se ut. Kirkerådet har utgitt et hefte som menighetsrådene skal arbeide med kommende høst. Vi gjengir nedenfor innledningen til dette refleksjonsnotatet. I et bredt forlik kalt kirkeforliket, vedtok Stortinget i april 2008 å endre Grunnloven på viktige områder som berører kirken. Først og fremst fører grunnlovsendringene til at staten ikke lenger skal være konfesjonsbundet staten skal selv ikke lenger ha en «offentlig religion». Disse endringene skjedde våren 2012 og er en viktig milepæl i Den norske kirkes historie. For staten medfører dette at statens særskilte kirkestyre avvikles. Det skal ikke lenger avholdes «kirkelig statsråd». Det vil ikke være krav om medlemskap i Den norske kirke for statsråder. Staten skal ikke lenger drive religiøs virksomhet, men understøtte Den norske kirke som folkekirke, og andre tros- og livssynssamfunn på linje med den. Den norske kirke vil etter dette måtte forholde seg til en konfesjonsfri stat. For kirken medfører dette i første omgang at biskoper og proster ikke lenger skal utnevnes av regjeringen (kirkelig statsråd), men tilsettes av kirkelige organer. De nødvendige endringer i kirkeloven på disse punktene ble foretatt samtidig med grunnlovsendringene våren 2012. Grunnlovsendringene innebærer etter hvert også at den statlige styringen av kirken opphører. Kirken 2 og 16 i «gammel» grunnlov Grl. 2: Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme. Grl. 16 Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer. blir med dette mer selvstendig, og kan fastsette sine egne ordninger og styre sin egen virksomhet. For kirken gjelder det å være forberedt på disse endringene og finne de organisatoriske løsninger som løser kirkens oppgaver på beste måte. Kirken bør i tillegg gjøre endringer for å utnytte ressursene bedre, slik at strukturen på best mulig måte tjener evangeliet og menighetene. Hensikt med refleksjon og innspill Hensikten med dette heftet er å igangsette en bred refleksjon i menigheter, kirkelige organer og kirkelige organi- 2 og 16 i «ny» grunnlov Grl. 2. Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne. Grl. 16 Alle Indvaanere af Riget have fri Religions øvelse. Den norske Kirke,en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved lov. Alle Trosog Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje. 8 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2012

sasjoner om fremtidig kirkeordning. Heftet skal danne grunnlag for en drøfting av viktige temaer innen kirkelig organisering. Arbeid med kirkeordning skal skje i en bred og åpen prosess hvor det gis god anledning til å komme med innspill til Kirkerådets videre arbeid. Noen utvalgte kirkesamfunn vil også inviteres til å gi innspill. Stortinget og regjeringen har den avgjørende myndighet til å vedta endringer i kirkeloven som regulerer Den norske kirke. Kirkemøtet har i dag ikke myndighet til å fastsette regler for kirkens ordning. For å komme dit må kirkeloven endres en gang etter utløpet av avtaleperioden for kirkeforliket i 2013. Det er imidlertid innarbeidet praksis at Storting og regjering er lydhøre for kirkelige organers synspunkter på egen organisering. Kirkerådet forventer at det vil være bred kontakt med Stortinget og regjeringen om kirkelig organisering i årene som kommer. Fra statens side er det lagt opp til at den videre utviklingen av Den norske kirkes ordninger skal skje skrittvis, (se eventuelt Stortingsmelding nr. 17 (2008) på www.kirken.no/kirkeordning). En framtidig kirkeordning skal verken avgjøres eller fastsettes nå. Når avtaleperioden for Stortingets kirkeforlik utløper, bør imidlertid kirken ha gjort seg noen tanker om veien videre. Kirkerådet legger opp til at Kirkemøtet våren 2013 kan fatte et En lokal gruppe i Hadeland og Land prosti er i gang med å drøfte de konsekvenser en ny kirkeordning vil få for vårt prosti. Her ser vi fra v. Grethe Sveen Rundhaug, kirkeverge i N.Land, Marit Tingelstad, Hans-Erik Raustøl, prost og Jon Skeie, kirkeverge i Gran. foreløpig vedtak om hvordan kirkeordningen kan og bør utvikles i årene framover. Det vil særlig bli lagt vekt på hva Stortinget kan vedta i en rammelov, og hva som bør være Kirkemøtets oppgave å vedta. Det vil senere komme høringer både om forslag til ny kirkelov og om konkrete og konsekvensutredede forslag til kirkeordning. Dette er likevel en viktig anledning til å sette seg inn i de aktuelle problemstillingene, og den gir mulighet til å påvirke retningen på det videre arbeid. Heftet inneholder stoff til refleksjon og konkrete spørsmålsstillinger som menighetsrådene skal drøfte denne høsten. Aksel Hagen talte til en lydhør forsamling De fire innlederne hadde forskjellige innfallsvinkler i de 20 minutter lange innledningene. Ole I. Bekkelund fra Kirkerådet gav en oppsummering av prosessen. Stortingsrepresentanten Aksel Hagen (SV) bragte inn de politiske perspektivene, mens de to siste: presteforeningens leder, Gunnar Mindestrømmen, og leder i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA), Frank Grimstad står bemerkelsesverdig langt fra hverandre i synet på hvordan den fremtidige kirken skal organiseres. Her fra paneldebatten. Sommer 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 9

søndre land Kirkekor i Praha Flotte dager i Den Gylne by Som om alt var gjort klart for oss; En Praha i nydelig vårblomstring og med temperaturer som minnet om sommer av beste sort, satte oss i god stemning fra det øyeblikket vi ankom byen denne dagen i slutten april. Fem flotte dager i en historisk spennende by ventet Søndre Land kirkekor med sitt reisefølge. Tidlig morgen, onsdag 25.april startet bussturen med Helge ved «spakene» til Gardermoen og derfra med fly videre til Praha. 42 forventningsfulle turdeltakere hadde på forhånd hutret seg gjennom kjølige vårdager på Østlandet og var veldig klare for det flotte og varme været som var varslet i Mellom-Europa. Og den fine følelsen av vår var det som møtte oss idet vi begynte å gå inn for landing. Skylaget slo sprekker og knallgule rapsåkre lyste mot oss, og en solfylt Praha lå der som et prospektkort under oss med teglrøde hustak, gylne spir og med elven Moldau (Vltava) som slynget seg med sine vakre broer gjennom byen. Og der skimter vi Petrin-høyden og den berømte Prahaborgen. Snart var vi der! Dobr? den! Vi hilser pent god dag og sjekker inn på Hotell Maria Falkensteiner som ligger litt inne i den såkalte Nybyen Nove Mesto. Hotellpersonalet aksepterte heldigvis min engelsk selv om landings-aksenten ikke i særlig grad forbedret engelskforståelsen. Alternativet var ikke noe bedre, nemlig det komplekse tsjekkiske språket. Men selv om noen av oss hadde terpet dagen lang på enkle ord som god dag, takk, farvel, ja, nei, øl og vann, så tror jeg de fleste manglet opplevelsen av å oppnå den gode flyten i samtalen med tsjekkerne på deres eget slaviske språk. «Alle byers mor» Ikke rart at Praha også blir kalt «Alle byers mor». Få europeiske byer er like vakre som denne byen med sin rundt 600 år gamle og godt bevarte arkitektur som ikke kriger og naturkatastrofer har ødelagt. Middelalderens byplan er i stor grad beholdt med et mangfold av bygninger i barokk, rokokko og art nouveau. Men også innslag av kreativ, modernistisk tenkning finnes og også kubistisk arkitektur fra tidlig på 1900-tallet. Vi var så heldige å oss så kunnskapsrike, engasjerte og dyktige guider som vi hadde i Kathrine og Cornelius, ja det gjorde dagene til spennende oppdagelsesreiser for oss alle. Petrin-høyden Dagene var fulle av inntrykk og opplevelser, men for meg personlig var kanskje turen til Petrin-høyden den beste. Koret hadde friluftskonsert med et sommerpreget repertoar utenfor den nydelige kirken der oppe. En behagelig ro preget området. Folk ruslet forbi i det fine parklandskapet, noen stoppet opp for å høre og til og med applaudere korsangen, Etter en vellykket konsert slappet vi av med litt forfriskninger før vi ruslet tilbake for å ta kabel-banen ned Petrinåsen mot elven og en velsmakende lunsj. Mens noen tok trikken tilbake, 10 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2012

ville andre gjerne gå tilbake til hotellet langs elva opp mot Karlsbroen, en fin spasertur i den grønne parken langs elven. Snart er vi oppe på den flott dekorerte broa. Elva Moldau deler byen i to; Gamlebyen, Staré Mesto på ene siden og på den andre siden Petrin-høyden og den mektige Praha-borgen oppe på åsen. Nedenfor borgen ligger Malá Stranas brolagte gater med «hemmelige hager» bak høye murer. Lite er forandret siden Wolfgang Amadeus Mozart vandret der under sine besøk i byen. Karlsbroen Det er mange broer over Moldau, men den mest kjente er Karlsbroen som ble påbegynt bygget allerede i 1357, og som er selve symbolet på Praha. Spaserturen over den 520 meter lange Karlsbroa med sine 28 flotte skulpturer var en helt spesiell opplevelse. Vi ruslet rolig i folkemengden hvor musikere og kunstnere overalt krydret stemningen og der et og annet brudepar kanskje hadde latt seg «overdrysse» av røde roseblader midt ute på broa. Vi passerer det rikt dekorerte brotårnet inn mot Gamlebyen (Staré Mesto) med sine trange gater og suvenir-forretninger hvor tsjekkisk krystall i edle (og kanskje noe mindre edle utgaver) blir tilbudt nysgjerrige turister.gamlebyens torg med rådhusets astronomiske ur som var ferdiggjort i 1490 er også et spennende skue. Rundt omkring i gatene deles det ut reklame for byens kultur-tilbud av ulike slag. Guidene våre tok oss med på en spennende «historisk reise» gjennom byen der vi stadig stoppet opp og ble «overfylt» med både hyggelige, men også sterke beretninger om byens dramatiske historie. Helt spesielt var det for meg å stå på Václav-plassen og høre Cornelius beretning om invasjonen i august 1968 (Nettopp den natten og morgenen var jeg selv på vakt i Heggelia leir i Troms da beskjeden om invasjonen kom. Permisjonsnekt og politisk usikkerhet preget dagen og dagene en periode da). Vandringen går videre gjennom nydelige hager og innom historiske steder. Det vil være umulig å nevne alt. Men vi passerer Stavoske teater («Mozarts eget teater») der han uroppførte Don Giovanni i 1787. Dette kjente teatret ligger i enden av markedsplassen «Fruktmarkedet» som også har vært arena for innspillingen av filmen om Mozart. Etter å ha spist nydelige kaker og is på Obecni dûm (Kommunehusets eksklusive kafe) stoppet vi opp ved den hvitmalte St. Havelkirken hvor vi skulle synge under den katolske gudstjenesten neste dag og ha vår kirkekonsert der. Dette hadde vi øvd for hele våren. Men nå er det på tide å finne tilbake til hotellet og gjøre oss klare til Folkloreaften. Båttur på Moldau Vi skal reise med elvebåt og i nydelig vær går vi om bord på en av Moldaus mange turistbåter. Vi hygger oss oppe på dekk og synger sommersanger med all vår «stemmeprakt», og jammen er det ikke folk som lar seg begeistre. På broene står de å lytter og vinker. Så flott å se byen fra elva! Folklore Vi ankommer målet og der venter tsjekkisk folkedans, musikk, mat og drikke på oss og alle de andre turistene som også har ankommet hallen. Et yrende liv der turistene lar seg lokke ut på scenen i folkedansens spesielle rytmer og utfordringer. Jammen var ikke noen av våre også ute å testet sine ferdigheter på golvet. Og midt oppi dette folkelivet kommer Gerd, rett fra flyplassen i taxi. Hun får knapt nok i seg litt mat før hun og koret blir utfordret til et par sanginnslag på scenen. Jo da, vi sang og fikk høflig applaus. Likevel hadde vi opplevd bedre arena å synge på, men god stemning manglet absolutt ikke Fredag etter frokost drar vi til St. Havelkirken for å ha vår konsert der etter først å ha sunget under gudstjenesten i den rikt utsmykkede kirken. Fint å være i det flotte kirkerommet, Med et variert repertoar og med våre egne gode solister, Lisbeth og Håkon i front ledet Gerd oss trygt gjennom konserten, som også hadde en mannskorsavdeling som ble ledet av Håkon. En helt spesiell stemning der konserten ble avsluttet med Brudeslått fra Øre (Arr.:Sommerro). Opera På kvelden gjorde vi oss klare og omstille hjernen for kveldens operaforestilling «La Traviata» i Prahas statsopera som bare var et «steinkast» fra hotellet vårt. Det ble en flott forestilling i en flott opera. Men det skulle bli mer opera neste dag. Sommer 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 11