Kursdagane ved NTNU, januar 2011 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS Januar 2011 1
Krav til betong etter NS-EN 206-1 NS-EN 13670 pkt 8.1: (1) Betongen og spesifiseringen av denne skal være i samsvar med NS- EN 206-1. (2) Spesifikasjonen av betong skal ved bestilling inneholde kravene som er gitt i produksjonsunderlaget, og krav som er knyttet til den valgte utførelsesmetoden. (3) Den faktiske øvre kornstørrelsen D for tilslaget som skal brukes i betongen, skal ikke være mindre enn det som er angitt i produksjonsunderlaget. MERKNAD Se F.8.1. (4) Informasjon om utvikling av betongfasthet skal innhentes fra betongprodusenten når det er nødvendig for utførelsen av betongarbeidene, for eksempel ved bestemmelse av herdeklasse. I Norge gjeld reglane for Egenskapsdefinert betong og Foreskreven betong gitt i NS-EN 206-1 pkt. 6.2 og 6.3 med Nasjonalt tillegg. Det aller meste av den betongen vi brukar er Egenskapsdefinert betong. Januar 2011 2
Krav ved bestilling av betong Egenskapsdefinert betong Grunnleggande krav skal alltid vere med Tilleggskrav skal vere med når det er nødvendig Krav i spesifikasjonen Krav som har med støypeprosess å gjere Prosjekterande spesifiserer, utførande bringar krava vidare til betongleverandør Krav frå spesifikasjon Eigne krav som heng saman med utførelsen Januar 2011 3
Krav ved bestilling av betong Grunnleggande krav (NS-EN 206-1 pkt 6.2.2): Krav om samsvar med NS-EN 206-1 Fasthetsklasse Bestandighetsklasse Om det skal brukast sulfatbestandig sement Største nominelle kornstorleik i tilslaget Kloridinnhaldsklasse Konsistensklasse eller tilsikta konsistensverdi (Konsistensklassane er gitt i NS-EN 206-1 pkt. 4.2.1) Januar 2011 4
Krav ved bestilling av betong Grunnleggande krav for lettbetong og tungbetong: Densitetsklasse eller tilsikta densitet (Klassar for lettbetong gitt i NS-EN 206-1 pkt. 4.3.2) Tilleggskrav (NS-EN 206-1 pkt 6.2.3): Spesielle sementtypar eller klassar (f. eks. sement med låg varmeutvikling under herdeprosessen) Spesielle tilslagstypar eller klassar Eigenskapar som kreves for å motstå fryse-/tineangrep, f. eks. luftinnhald (kravet skal tilfredsstillast ved utstøypingsstaden) Avvikande krav til temperaturen i den ferske betongen (standardkravet er at temperaturen ikkje skal vere lågare enn 5 C på leveringstidspunktet) Fasthetsutvikling (karakterisert med forholdet mellom midlere fasthet ved 2 d og 28 d gitt i NS-EN 206-1 pkt. 7.2 Tabell 12) Januar 2011 5
Krav ved bestilling av betong Tilleggskrav (NS-EN 206-1 pkt 6.2.3): Varmeutvikling under herdeprosessen Forseinka størkning (retardering) Motstand mot vassinntrenging (vanlegvis tilfredsstilt når krav til samansetting av vasstett betong ifølge Nasjonalt tillegg til NS-EN 206-1 pkt. NA.5.5.3 er tilfredsstilt) Motstand mot slitasje Spaltestrekkfasthet Andre tekniske krav (f. eks. krav for å oppnå ei bestemt overflate eller i samband med ein spesiell støypemetode) Spesielle krav til betong for støyping i vatn Spesielle krav til betong for våtsprøyting Januar 2011 6
Konsistensklassar (NS-EN 206-1 pkt 4.2.1) I NS-EN 206-1 er det gitt konsistensklassar basert på ulike metodar for karakterisering av konsistens: Synkklassar: 5 klassar frå 10 til over 220 mm synkmål Vebeklassar: 5 klassar frå meir enn 31 til 3 sekunder vebetid Komprimeringsklasse: 5 klassar frå meir enn 1,46 til mindre enn 1,04 i komprimeringsgrad Utbredingsklasse: 6 klassar frå mindre enn 340 til meir enn 630 mm utbredingsdiameter i mm Vi er mest vant med synkmålet. Utbredingsmål er brukt for sjølvkomprimerande betong (SKB) NS-EN 206-1 Del 9 inneheld klassar for Synkutbredelse Viskositet Passeringsevne Segresjonsmotstand (stabilitet) Januar 2011 7
Største nominelle kornstorleik To forhold skal tilftredsstillast D maks må ikkje vere for liten for at betongens mekaniske eigenskapar skal vere tilfredsstilt, spesielt skjærfasthet. Grovt tilslag er definert som tilslag med D 4 mm Ofte for lite til å tilfredsstille prosjekteringsreglane i NS-EN 1992-1-1 I NS-EN 1992-1-1 pkt NA.6.2.2(1) heiter det at D maks ikkje skal vere mindre enn 16 mm og skal utgjere meir enn 50 % av samla tilslagsmengde D maks må ikkje vere for stor med tanke på utstøypinga D maks skal vere 5 mm mindre enn minste avstand mellom stenger eller mellom stenger og forskaling. Begge krav blir normalt tilfredsstilt med D maks i storleiksorden 22 mm Januar 2011 8
Førebuing til støyping (pkt 8.2 i NS-EN 13670) (1) Det skal utarbeides en støpeplan der dette kreves i produksjonsunderlaget. Den prosjekterande skal angi om støypeplan skal utarbeidast. Entreprenøren kan utarbeide støypeplan dersom han føler at det er nødvendig. Støypeplan når: Kompliserte støypearbeid Vanskeleg geometri eller utstøypingsforhold Tett armering Langvarig og stor støyp Vanskelege værforhold osv Innhald i støypeplan er gitt i NA.8.2 (2) Der det kreves i produksjonsunderlaget, skal prøvestøping med valgt støpeteknikk gjennomføres. Resultatene av disse prøvingene skal dokumenteres før støpearbeidet starter. Den prosjekterande skal angi om prøvestøyping skal utarbeidast. Entreprenøren kan utarbeide prøvestøyp dersom han føler at det er nødvendig Januar 2011 9
Førebuing til støyping (pkt 8.2 i NS-EN 13670) (3) Før støpearbeidet starter skal alle forberedende arbeider ferdigstilles, kontrolleres og dokumenteres, slik det er krevd for den aktuelle utførelsesklassen. (4) Støpeskjøtene skal klargjøres i samsvar med kravene gitt i produksjonsunderlaget; de skal være rene, uten sementslam og svakt sugende. (5) Formen bør være fri for rusk, is, snø og stående vann. (6) Der betongen plasseres direkte på grunnen, skal den ferske betongen beskyttes mot innblanding fra underlaget. Når grunnen er fast, er det vanleg å støype direkte på grunnen, men overdekninga bør aukast i samsvar med krav i NS-EN 1992-1-1, punkt 4.4.1.3 med nasjonalt tillegg. Der heiter det at minste betongoverdekning bør vere minst 40 mm når betongen blir støypt mot avretta grunn eller avrettingslag og minst 75 mm for betong støypt mot grunnen. Når grunnen ikkje er fast, er det ofte vanleg å støype ut eit lag med magerbetong for å hindre at betong og underlag blir blanda saman. Januar 2011 10
Førebuing til støyping (pkt 8.2 i NS-EN 13670) (8) Grunn, berg, forskaling eller konstruksjonsdeler som er i kontakt med fersk betong, skal ha en temperatur som ikke fører til at betongen fryser før den har tilstrekkelig fasthet til å unngå frostskader. (9) Der omgivelsestemperaturen er lav eller antas å være lav på støpetidspunktet eller i herdeperioden, skal det tas forholdsregler for å beskytte betongen mot frostskader. (10) Hvis omgivelsestemperaturen forventes å være høy på størkningstidspunktet og i herdeperiodene, skal det tas forholdsregler for å beskytte betongen mot skadevirkninger. Dette omfattar låge eller høge temperaturar. Støyping mot frosen grunn bør ikkje foregå utan at spesielle prosedyrar blir sette i verk. Overflatetemperatur på konstruksjonsskøytar bør vere over 0 C når støypinga startar. Generelt vil det vere nyttig å gjennomføre herdeteknologiske berekningar som ein del av planleggingsarbeidet når det er fare for frysing av fersk/ung betong, eller når det kan bli høge temperaturar i betongen. Herdeteknologiske berekningar er eit hjelpemiddel til å planlegge nødvendige tiltak for å unngå problem. Januar 2011 11
Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen (pkt 8.3 i NS-EN 13670) (1) Mottakskontrollen skal omfatte kontroll av følgeseddelen før lossing. Ved mottakskontroll bør følgeseddelen signerast som dokumentasjon på at den er kontrollert (2) Betongen skal kontrolleres visuelt under lossing. Lossingen skal stoppes hvis utseendet, ut fra erfaring, virker unormalt. Dersom lossinga blir stansa fordi betongen verkar unormal, må grundigare kontroll gjennomførast. (3) Skadelige endringer av den ferske betongen, for eksempel separasjon, vannutskillelse, tap av sementpasta eller andre endringer, skal holdes på et minimum under lasting, transport og lossing og under transport på byggeplassen. Januar 2011 12
Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen (pkt 8.3 i NS-EN 13670) (4) Der det kreves i produksjonsunderlaget, skal det tas prøver på støpestedet eller ved leveringsstedet hvis det gjelder ferdigbetong. Ved mottak av fiberarmert betong, skal det gjennomførast ein visuell kontroll av betongen, av fibertype og angitt fibermengde på følgeseddelen MERKNAD Prøvemetoder og kriterier for å bestemme samsvaret og identiteten til betong i henhold til NS-EN 206-1 er gitt i den standarden. (5) Fersk betong skal ikke komme i kontakt med aluminiumslegeringer med mindre dette tillates i produksjonsunderlaget, og utvikling av gass vurderes å ikke være et problem. Januar 2011 13
Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen (pkt NA.8.3 i NS-EN 13670) (4b)Ved utførelse i utførelsesklasse 3, skal det tas følgende prøver ved mottak av betongen for hver betongtype: for identitetsprøving av trykkfasthet for minst hver påbegynt 200 m 3 eller påbegynt støpeskift; av støpelighet for minst hver påbegynt 200 m 3 eller påbegynt støpeskift; der det er krav til luftinnhold, skal dette måles ved oppstart og senere minst hver påbegynt 50 m 3 og minst hver 3. time. Prøving av trykkfasthet skal utføres på et betongprøvelaboratorium underlagt en sertifiseringsordning og under tilsyn av en person som er uavhengig av betongprodusenten MERKNAD 1 Bestemmelser for identitetsprøving er gitt i NS-EN 206-1:2000, tillegg B. MERKNAD 2 Et støpeskift regnes som maksimum 12 timer sammenhengende støpearbeid Januar 2011 14
Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen (pkt 8.3 i NS-EN 13670+NA) Identitetsprøving av trykkfasthet Dokumentasjon av at betongvolumet tilhøyrer same betongvariant ( populasjon ) der det er dokumentert samsvar med krava til karakteristisk fasthet Identitetsprøving er ingen samsvarsdokumentasjon Betong produsert med produktsertifisering er det mest aktuelle Krava står i NS-EN 206-1, tabell B.1 Dokumentasjonsreglane er som i tidlegare NS 3465 Skal utførast for kvar påbegynt 200 m 3 Kven støyper / prøver?? Januar 2011 15
Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen (pkt 8.3 i NS-EN 13670) Støpelighet Skal målast for kvar påbegynt 200 m 3 eller påbegynt støypeskift Utført på byggeplass av den utførande Også for korreksjon på blandeverk Luftinnhald (berre når luftinnføring er foreskreve) Skal målast ved oppstart og seinare minst kvar 50 m 3 og minst kvar 3. time Utført på byggeplass av den utførande Også for korreksjon på blandeverk Januar 2011 16
Utlegging og komprimering (pkt 8.4.1 i NS-EN 13670) (1) Betongen skal støpes og komprimeres slik at all armering og alt innstøpingsgods blir tilstrekkelig omstøpt, og slik at betongen oppnår sin tiltenkte fasthet og bestandighet. (2) Det skal legges spesiell vekt på å sikre riktig komprimering ved endringer i tverrsnitt, i trange tverrsnitt, ved tett armeringsføring, ved utsparinger og ved støpeskjøter. Betongen skal leggast ut nær sin endelege posisjon Vibrasjon er ingen transportmetode Vibratorstaven skal førast raskt ned og trekkast langsomt opp Overdreven vibrasjon kan gi separasjon Tykkelse av utlagt betong bør vere mindre enn stavens lengde Ekstra komprimering i vanskelege punkt (tett armering) Overflatebehandling må ikkje føre til separasjon Januar 2011 17
Utlegging og komprimering (pkt 8.4.1 i NS-EN 13670) (3) Utstøpingshastigheten og komprimeringsarbeidet skal være tilpasset, slik at det ikke oppstår kaldskjøter, og uten at det oppstår for store setninger eller overbelastning på forskalingen eller understøttelsen for denne. MERKNAD En kaldskjøt kan oppstå under støping dersom betongen i støpefronten binder av før det neste betonglaget legges ut og komprimeres. Det er nødvendig å være ekstra oppmerksom der det ikke er mulig å revibrere skjøten. Minste utleggingshastighet avhengig av avbindingstid (normalt større enn 30 cm per time) Stor stigehastighet kan gi setningar, oppsprekking, store forskalingstrykk, store deformasjonar Stigehastighet under 2 m per time går vanlegvis bra Støyping av tjukke dekke lagvis Januar 2011 18
Utlegging og komprimering (pkt 8.4.1 i NS-EN 13670) (4) Det kan være nødvendig med tilleggskrav for støpemetoden og støpehastighetene når det er spesielle krav til overflatens utseende. (5) Separasjon skal holdes på et minimum under utstøping og komprimering. (6) Betongen skal beskyttes mot ugunstige virkninger av solstråling, sterk vind, frost, vann, regn og snø under utstøping og komprimering. Separasjon avhengig av betongen og støypearbeidet Velgradert tilslag og nok finstoff bidrar til stabil betong Separasjon verst i mager betong Separasjon aukar med blautare konsistens for alle kvalitetar Overdreven komprimering kan føre til separasjon Januar 2011 19
Betong med lette tilslag (pkt 8.4.2 i NS-EN 13670+NA) I NS-EN 13670 punkt 8.4.2 heiter det: (1) Der betong med lett tilslag skal pumpes, skal det foreligge tilgjengelig dokumentasjon som viser at pumpingen ikke vil ha noen vesentlig negativ innflytelse på betongens trykkfasthet. MERKNAD Tap av fasthet vil indikere en svekkelse av overgangssonen mellom sementlimet og de lette tilslagskornene på grunn av at vann har presset seg inn og ut av tilslaget under og etter pumping. Etterblanding av betongen etter pumping kan kompensere for virkningen. Pumpetrykket pressar vatn inn i det porøse tilslaget Redusert konsistens fare for propp ved pumping Vatnet kjem ut att etter pumping Stalite er bedre enn Leca og Liapor NBP 22 kan brukast i produksjonsunderlaget Januar 2011 20
Sjølvkomprimerande betong (NS-EN 13670, pkt 8.4.3) I NS-EN 13670 punkt 8.4.3 heiter det: (1)Ved bruk av betong som betegnes som selvkomprimerende, oppnås komprimering av den flytende betongen ved hjelp av tyngdekraften. Arbeidsprosedyrer skal utarbeides for den aktuelle støpingen, basert på entreprenørens erfaring og/eller forhåndsprøving, for å sikre at den nødvendige komprimeringen oppnås. Eventuelle tilleggskrav, ut over de som er gitt i NS-EN 206-1 for egenskapene til fersk betong og samsvarskriterier, skal avtales med produsenten. Største utfordring med SKB er å unngå separasjon SKB er frå 2010 dekka av NS-EN 206-9 NBP 29 om SKB er ei god veiledning ved bruk av SKB Bør unngå fritt fall, vibrering og lang transport fare for separasjon Januar 2011 21
Sprøytebetong (NS-EN 13670, pkt 8.4.4+NA) I NS-EN 13670 punkt 8.4.4 heiter det: (1)For sprøytebetong skal utførelsen av arbeidet oppfylle kravene gitt i NS-EN 14487 del 1 og del 2, og som angitt i produksjonsunderlaget. MERKNAD NS-EN 14487-2 angir hvilken informasjon og hvilke tekniske krav som skal inngå i produksjonsunderlaget. NS-EN 14487-1: Definisjonar, spesifikasjonar og samsvar NS-EN 14487-2: Utførelse NS-EN 14488-fleire deler Prøvemetodar Produksjonsunderlag skal foreligge NBP 7 kan brukast i produksjonsunderlaget Kan brukast til: Bergsikring Betongrehabilitering Nye betongkonstruksjonar (alternativ til overforskaling) Januar 2011 22
Glideforskaling (NS-EN 13670, pkt 8.4.5+NA) I NS-EN 13670 punkt 8.4.5 heiter det: (1) Betong for glideforskaling skal ha en hensiktsmessig konsistens og avbindingstid. Glideforskaling skal utføres med hensiktsmessig utstyr og metoder som sikrer at den spesifiserte armeringsoverdekningen, betongkvaliteten og overflatebeskaffenheten oppnås. (2) Produksjonsunderlaget (for eksempel detaljering av armeringen) og det aktuelle utstyret for glideforskalingen skal være forenlige. Utfordring med riktig avbindingstid / glidehastighet Produksjonsunderlag skal foreligge NBP 25 gir veiledning og anbefaling Januar 2011 23
Støyping i vatn (NS-EN 13670, pkt 8.4.6+NA) I NS-EN 13670 punkt 8.4.6 heiter det: (1) Støping i vann skal utføres med hensiktsmessig utstyr og metoder som sikrer at kravene angitt i produksjonsunderlaget oppfylles. (2) Produksjonsunderlaget (for eksempel detaljering av armeringen) og det aktuelle støpeopplegget skal være forenlige. Produksjonsunderlag skal foreligge NBP 5 kan brukast i produksjonsunderlaget Januar 2011 24
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (1) Betong skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: a) for å minimere plastisk svinn; b) for å sikre tilstrekkelig fasthet i overflatesjiktet; c) for å sikre tilstrekkelige bestandighetsegenskaper for konstruksjonens overflatesjikt; d) mot skadelige værforhold; e) mot frysing; f) mot skadelige vibrasjoner, støt og skade. (2) Der betong i en tidlig fase må beskyttes mot skadelig kontakt med aggressive stoffer (for eksempel klorider), skal slike krav være angitt i produksjonsunderlaget. (3) Herdetiltakene skal sikre lav fordamping fra betongoverflaten, eventuelt ved at overflaten holdes permanent fuktig. Veiledning er gitt i tillegg F. Det er tilstrekkelig med naturlig herding når forholdene gjennom hele den foreskrevne herdeperioden er slik at fordampingen fra betongoverflaten er lav, for eksempel i regn, tåke eller fuktig vær. Januar 2011 25
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (4) Når komprimering og etterbehandling av betongen er ferdig, skal herdetiltak iverksettes så raskt som mulig. Hvis det er nødvendig for å hindre oppsprekking på grunn av plastisk svinn, skal frie overflater beskyttes midlertidig før brettskuring eller glatting. (5) Der det brukes betong med lav vannutskillelse, for eksempel selvkomprimerende betong og betong med høy fasthet, skal det tas spesielle hensyn for å hindre opprissing på grunn av plastisk svinn. Dette gjelder også støping under værforhold som forårsaker høy fordamping, for eksempel varmt vær, vind og kald og tørr luft. Januar 2011 26
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) Må skille mellom herdetiltak i Tidleg fase for å unngå plastiske svinnriss Etterfølgande herdefase for å gi gode herdevilkår Tidleg fase: Frie overflater (dekke) Kritisk fase fram til avbinding Høgfast betong mest utsett (lågt v/c-tal, mykje finstoff, silikastøv (diameter 1/100 av sementkorn) M40 og MF40 må vernast minutt etter utstøyping Hindre avdamping frå overflata Herdemembran (ca 0,5 døger), plastfolie, tåkelegging Januar 2011 27
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) Etterfølgande herdeperiode Sikre nok fuktighet til god herding (overflatesjiktet) Herdemembran mindre aktuell pga kort virkningstid Plastfolie, presenning, damptette flak, fuktige matter, halde forskalinga på plass, vatning Høgfast betong må dekkast (vatning lite aktuelt) Indre svinn pga kjemisk reaksjon vatn/sement Kan resultere i oppsprekking, spesielt ved fasthalding Januar 2011 28
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (6) Varigheten av herdetiltakene skal være tilpasset utviklingen av betongens egenskaper i overflatesjiktet. Denne utviklingen beskrives ved herdeklasser definert av herdeperioden eller prosentandelen av den spesifiserte karakteristiske trykkfastheten etter 28 døgn, ifølge tabell 4. Tabell 4 Herdeklasser Herdeklasse 1 Herdeklasse 2 Herdeklasse 3 Herdeklasse 4 Periode (timer) 12 a Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Prosentandel av spesifisert karakteristisk trykkfasthet etter 28 døgn Ikke aktuelt 35 % 50 % 70 % a Forutsatt at avbindingstiden ikke overskrider 5 timer, og betongens overflatetemperatur er lik eller høyere enn 5 C (7) Herdeklassen som skal brukes, skal være angitt i produksjonsunderlaget. Januar 2011 29
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (8) Spesielle krav til herding (større enn 70 %) kan være gitt i produksjonsunderlaget. (9) Anbefalinger om herdemetoder og minimumstider for herding er gitt i informativt tillegg F. Varighet av herdetiltak er avhengig av Eksponeringsklasse Avbindingstid Kor raskt betongen utviklar seg Temperatur i overflatesjiktet (40 mm) Januar 2011 30
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) I Nasjonalt tillegg heiter det at i Norge brukar vi berre Herdeklasse 1 (for eksponeringsklasse X0) 12 timar under visse forutsetningar Herdeklasse 3 (for alle andre eksponeringsklassar) Tid til betongen har oppnådd 50% av spesifisert karakteristisk fasthet Tillegg F gir metodar for utrekning (basert på samanheng mellom trykkfasthet og modenhet) Tabellar i tillegg F gir herdetider på sikker side for dei ulike herdeklassane Tabell F.2 gjeld i Norge Betongens utvikling uttrykt med r = f cm2 / f cm28 Blandeverket skal gi informasjon om r for aktuelle reseptar r avhengig av sementtype og retarderande tilsettingsstoff Kan interpolere i tabell F.2 Verne- og herdetiltak er inkludert i utstøypingsprisen Januar 2011 31
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) Januar 2011 32
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (10) Herdemembraner er ikke tillatt på støpeskjøter, på overflater som skal behandles, eller på overflater der det skal limes andre materialer på flaten, med mindre herdemembranen fjernes helt før det påfølgende arbeidet, eller det er dokumentert at herdemembranen ikke har noen skadelige virkninger på de påfølgende arbeider. (11) Herdemembraner skal ikke brukes på overflater med spesielle krav til overflatens utseende, med mindre det er dokumentert at herdemembranen ikke har noen skadelige virkninger. Bruk av herdemembran kan medføre problem med heft i støypeskøytar og på flater der det skal limast på belegg eller malast. Når det er nødvendig å fjerne herdemembran før påfølgande arbeid, er det tryggast å bruke sandblåsing eller høgtrykksspyling. Det beste er å unngå bruk av herdemembran, dersom det er mogeleg. Januar 2011 33
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (12) Betongens overflatetemperatur skal ikke synke under 0 C før betongens overflate har fått en trykkfasthet på minst 5 MPa. Betong skal ikkje fryse i fersk tilstand, dvs før den har oppnådd ei trykkfasthet på minst 5 MPa. Dette er for å hindre at det skal danne seg islinser frå overflata og innover i betongen. I dei områda der dette skjer, blir betongen svært porøs og kan ikkje reknast som ein del av overdekninga. Låg temperatur resulterer også i langsam fasthetsutvikling, som kan gå ut over framdrift, eller skadar dersom ein riv forskalinga for tidleg. I NS 3420-LG8.1 LG8.3 er det gitt kostnadsberande postar for varmeisolering og oppvarming av betong i herdefasen og tilstøytande konstruksjonsdeler. Slike aktivitetar er med andre ord ikkje inkludert i utstøypingsjobben. Januar 2011 34
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) (13) Med mindre annet er angitt, skal ikke betongens maksimumstemperatur i en komponent som utsettes for våt eller syklisk våt eksponering, overskride 70 C, med mindre det fremlegges dokumentasjon som viser at høyere temperaturer ikke vil ha noen vesentlig negativ innflytelse på betongens langtidsegenskaper for den aktuelle betongsammensetningen. MERKNAD Hvis betongen utsettes for høy temperatur over en viss periode i en tidlig fase, kan det oppstå forsinket ettringitt-dannelse, avhengig av fuktigheten og betongsammensetningen (alkalieinnhold, kjemisk sammensetning av sementen, bruk av tilsetningsmaterialer osv.). (14) Krav relatert til akselerert herding ved bruk av utvendig eller innvendig varme er ikke gitt i denne standarden. (15) Det må tas hensyn til et mulig tap av fasthet der herding skjer ved høy temperatur. (16) Produksjonsunderlaget kan angi krav for å redusere muligheten for termisk opprissing i tidlig fase (for eksempel bruk av lavvarmebetong, kjølerør, isolasjon osv.). Januar 2011 35
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) Høge temperaturar kan medføre at fastheta blir lågare og porøsiteten blir høgare enn den kunne ha blitt ved ein lågare herdetemperatur. Optimal herdetemperatur med tanke på høg fasthet frå 28 døger og seinare, er så låg som 5 10 C når vanleg sement blir brukt utan tilsetting av silikastøv, flygeaske eller slagg. Høg temperatur medfører også fare for såkalla forseinka ettringitt-danning. Dette betyr at det over år utviklar seg ettringitt, eit stoff som bind til seg store mengder vatn og som kan verke sprengande på betongen på same måten som alkalireaksjonar. Høge temperaturar aukar også risikoen for store temperaturdifferansar over tverrsnitt og mellom støypeetappar, berg og liknande, som igjen aukar risikoen for oppsprekking. Januar 2011 36
Verne- og herdetiltak (NS-EN 13670, pkt 8.5+NA) NS-EN 13670 seier at maksimal herdetemperatur normalt ikkje skal overskride 70 C. Ved bruk av pozzolane tilsettingsmaterialar (normalt silikastøv i Norge), er det dokumentert at det ikkje oppstår problem om temperaturen kjem opp i 70 75 C. I NS 3420-LG8.4 er det gitt kostnadsberande postar for aktivitetar som skal hindre for høge temperaturar i betongen i herdeperioden. Slike aktivitetar er med andre ord ikkje inkludert i utstøypingsjobben. Simulering av temperaturutvikling eller spenningsanalysar er heller ikkje inkludert i utstøypingsjobben utan at det i produksjonsunderlaget er tatt med kostnadsbærande postar for dette. Postar for gjennomføring av spenningsanalyser finn ein i NS 3420-LG8.424. Januar 2011 37
Arbeid etter støyping (NS-EN 13670, pkt 8.6) I NS-EN 13670 punkt 8.6 heiter det: (1)Etter riving av forskalingen skal alle overflater kontrolleres i henhold til utførelsesklassen for vurdering av samsvar med kravene. (2)Overflaten skal ikke skades eller misfarges under byggearbeidene. Denne delen av støypearbeidet er vi ofte ikkje flinke nok til å ivareta. Vi ser ofte at betongoverflater som var pene ved riving av forskaling seinare blir øydelagde av rennande sementslam frå overliggande arbeid. Januar 2011 38
Støyping av samvirkekonstruksjonar (NS-EN 13670, pkt 8.7) I NS-EN 13670 punkt 8.7 heiter det: (1) Støping av samvirkekonstruksjoner skal utføres i samsvar med denne standarden. Samvirkekonstruksjonar er ein kombinasjon av stål (vanlegvis) og betong. Dette er for å påpeike at støypearbeidet skal følgje krava i NS-EN 13670. Januar 2011 39
Betongoverflater (NS-EN 13670, pkt 8.8) I NS-EN 13670 punkt 8.8 heiter det: (1) Eventuelle krav til forskalte og frie overflater skal være gitt i produksjonsunderlaget. I tillegg F er det nevnt at krav til betongoverflater bør omfatte (når det er aktuelt): (a) Forskalingshuda (b) Fargen (c) Porer (d) Sprang og grater (e) Flikk og reparasjon Ein tabell F.4 er vist i tillegg F i NS-EN 13670 der typiske krav til overflater som kan spesifiserast i produksjonsunderlaget er gitt. Det pågår eit arbeid i COIN og Norsk Betongforening for å definere krav til betongoverflater. Prøvestøyp av referansefelt kan vere aktuelt når det er ønskeleg. Januar 2011 40
Prøving av trykkfasthet i ferdig konstruksjon Dersom betongens trykkfasthet ikkje har tilfredsstilt krava ved samsvarskontrollen i NS-EN 206-1 ikkje har tilfredsstilt identitetsprøvinga etter NS-EN 13670 det er tvil om fastheta i ferdig utstøypt konstruksjon kan det gjennomførast prøving for å dokumentere fastheta i konstruksjonen. Prøving av trykkfasthet i ferdig konstruksjon er ikkje dekka i NS-EN 13670 slik det tidlegare var i NS 3465. Rett nok har NS-EN 13670 eit punkt 4.4 som omhandlar tiltak i tilfelle avvik. Dette punktet er rimeleg generelt og tar ikkje opp dette temaet spesielt Januar 2011 41
Prøving av trykkfasthet i ferdig konstruksjon I NS-EN 1992-1-1, tillegg A, punkt A.2.3 er det gitt reglar for reduksjon av partialfaktorar for betongen når betongfastheta er målt i konstruksjonen. Overgangsfaktoren η er sett lik 0,85. Dette betyr at krav til fasthet er tilfredsstilt når karakteristisk fasthet, målt i konstruksjonen, er lik eller større enn 85% av spesifisert krav til karakteristisk fasthet. Standarden som skal brukast for dokumentasjon av trykkfasthet i konstruksjonen er NS-EN 13791 Vurdering av betongens trykkfasthet i konstruksjoner og prefabrikkerte betongelementer. Januar 2011 42
Toleransar Toleransar er ikkje tatt opp spesielt i kapittel 8 i NS-EN 13670. I kapittel 10, punkt 10.1 heiter det at: (1) Den ferdige konstruksjonen skal være innenfor de tillatte største avvikene for å unngå skadelige virkninger på: a) bæreevnen og stabiliteten ved midlertidig og permanent bruk; b) bruksegenskapene for byggverket; c) montasjeforenlighet for oppføring av konstruksjonen og de ikke-bærende komponenter For å tilfredsstille dette, må ein sørge for at forskalinga har riktig posisjon og at den er stiv nok og sterk nok slik at deformasjonane under støyping ikkje blir for store. Januar 2011 43
Toleransar I NS 3420 Del LG, punkt d) heiter det: d1) Toleransene skal tilfredsstille toleranseklasse 1 i NS-EN 13670+NA med unntak av innvendige vegger i bygninger, se punkt d2) under. d2) Innvendige vegger av betong i bygninger skal tilfredsstille relevante toleransekrav i NS 3420-1, punkt 4, d). Dette betyr generelt at toleransekrava i NS-EN 13670 gjeld, bortsett frå innvendige vegger i bygningar. Dette er for å sikre seg at helning og planhet blir tilfredsstillande med tanke på brukseigenskapar. Det er til dømes ikkje enkelt å møblere inntil ein vegg som er for mykje ute av lodd. Krava i NS 3420-1, punkt 4, d) er strengare enn tilsvarande krav i NS-EN 13670. Januar 2011 44
Toleransar Vidare heiter det i NS 3420-LG, punkt y): y1.2) Toleransekravene i NS-EN 13670+NA er konstruksjonstoleranser og gir, for dekker, ikke alltid godt nok resultat til å tilfredsstille normalkravene til ferdig overflate i henhold til NS 3420-1, punkt 4, d). Dersom dette er ønskelig, må det tas med poster for etterbehandling som sikrer dette (se LP1 for sliping eller TA for avretting/sparkling) eller spesifiseres andre toleransekrav. Dette er tatt med som ei påminning om at toleransekrava for betongarbeida ofte ikkje tilfredsstiller dei krav som gjeld for maling og belegg. I slike tilfelle må det spesifiserast eit mellomarbeid, og ein prisbærande post for slikt arbeid. Vi har ofte sett eksempel på at dette blir gløymt av den prosjekterande, og det har lett for å medføre diskusjonar om kven som er ansvarleg for kostnadene med dette mellomarbeidet. Januar 2011 45