Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 97 40 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Silje M Johansen Adresse: Oscar Wistingsvei 18 Postnr: 7020 E-post: silmaj@online.no Utdanning (sett kryss): It-støttet bedriftsutvikling: þ Radiograf: Matteknologi: Klassetrinn per dato 1. klasse 2. klasse 3. klasse þ Navn på institusjon i utlandet: University of Wollongong (UOW) Varighet på utenlandsoppholdet: Dato fra_22/02/2011 til 17/11/2011_ Før utreise Hvilke faktorer var det som gav deg lyst til å reise ut? Kjæresten min hadde lenge hatt lyst, mens jeg i grunn ikke hadde tenkt noe særlig over det, så det var hans forslag som satte meg på ideen. Jeg hadde lenge hatt lyst til å reise for å se verden,men aldri gjort noe for at det skulle skje, så dette ble springbrettet for å få meg engasjert i å få det til. Jo mer jeg leste om ande steder og skoler, jo mer ivrig ble jeg etter å dra.
Hvorfor valgte du akkurat det landet, og den institusjonen? Valget falt på Australia fordi vi ønsket å reise til et engelskspråklig land med et varmere klima enn Norge. Fordi Australia er svært langt unna er det også greit å ha litt tid til å oppleve landet og reise litt rundt, da jeg ikke vet når ellers jeg ville hatt tid og penger til en slik tur. Derfor var det perfekt å kombinere reisedrømmen med studiene. Det gir god tid til å bli kjent med deler av landet om enn ikke så mye penger. En annen viktig årsak til at det ble Australia skyldes at man betaler generelt mindre skolepenger enn i for eksempel USA og Storbritannia, noe som gjorde det mulig å få dekket hele skolepengesummen med støtten fra Statens Lånekasse. Grunnen til at valget falt på akkurat Wollongong og University of Wollongong skyldtes i hovedsak at min utdanningsinstitusjon har en avtale med dette universitetet. Det var slik jeg først fikk vite om skolen. Da kjæresten mins utdanningsinstitusjon også hadde en slik avtale med dem og det fantes fag som passet inn i begges utdannelser og vi fikk 10% avslag på skolepengene på grunn av avtalen, var det i grunn den første skolen som var aktuell for begge. Av andre ting som spilte inn på avgjørelsen var at UOW har et godt rykte på seg som en god skole der studentene er attraktive på arbeidsmarkedet etter endt utdannelse. Skolen hadde godt med fasiliteter som gjorde det enkelt å kombinere studier, trening og sosialliv. I tillegg var beliggenheten gunstig nært til storbyen Sydney som jeg lenge har hatt lyst til å se, nært til strender med surfemuligheter, fjell, et annerledes dyreliv og annet som man ikke har luksuriøsiteten av å ha så nært hjemme. Synes du oppfølging og informasjon fra faglærer og studieveileder hjemme var god nok? Evt. hva savnet du? Erfaringene skolen har med elever som reiser utenlands er ikke store, og derfor blir utveksling heller ikke promotert. Jeg fikk ikke annen beskjed da jeg begynte å lete etter studiesteder enn at de kun hadde hatt studenter i Amsterdam og Wollongong og at studentene var fornøyde der. Det var kun mulig å få hjelp til de stedene skolen min hadde avtale med. Jeg mottok studiekatalogen til UOW fra utenlandsveilederen som var med på å hjelpe meg til å ta avgjørelsen. Oppfølgningen når det kom til fagvalg fungerte bra i begynnelsen da studieveileder hjalp meg med å lage en plan for min utdannelse ved å guide meg gjennom hvilke fag som kunne passe mine interesser. Dette var etter at jeg hadde gjort meg kjent med hvilke fag UOW tilbydde på egenhånd. Utover dette har kommunikasjon med studieveileder vært elendig da jeg aldri mottok et eneste svar på mail i forhold til endringer i den først planlagte fagplanen. Vedkommende fulgte heller aldri opp det som ble sagt at skulle bli gjort, noe som førte også til at ingen av fagene mine var godkjent da jeg kom tilbake. Kommunikasjonen med utenlandsveileder fungerte fint under oppholdet da han svarte raskt på henvendelser i tillegg til å jevnlig spørre hvordan det gikk. Etter endt opphold var utenlandsveileder og nye studieveilder var svært behjelpelig med å rydde opp i problemene med faggodkjenning til tross for at dette ikke var deres jobb. I forkant av utenlandsoppholdet var jeg selv ansvarlig for å få tak i ytterligere informasjon om UOW, omregning av studiepoeng til credit points, hvordan jeg skulle gå fram for å søke osv.
Det jeg savnet var at min utdanningsinstitusjon kunne informere meg mer om hva som kreves for å søke, hvordan jeg går fram i søknadsprosessen, bredere kunnskap om de universitetene de faktisk har avtale med. Jeg ble anbefalt å ta kontakt med NTNU, en annen utdanningsinstitusjon i byen med et bedre tilbud til studenter som ønsker utveksling, noe jeg i grunn ikke føler burde være nødvendig når Hist har egne ansatte som jobber med dette. Synes du oppfølging og informasjon fra vertsinstitusjonen var god nok før utreise? Evt. hva savnet du? Vertsinstitusjonen var upåklagelig. De svarte raskt på alle henvendelser, det vil si innen 12 timer og jeg opplevde dem som svært behjelpelig med alle spørsmål. I tillegg hadde de standard brev med informasjon som ble sendt ut til alle søkere om hvordan de skulle gå frem i en trinnvis liste med beskrivelser, hva man burde huske på før man reiser, hva man må forberede seg på, program for første skoledag, utflukter og bli-kjent-turer man kan melde seg på, bomuligheter, ulike støtteapparater som kan bli nødvendig underveis som hjelper til med alt fra språk, research, sosialisering med mer. Det eneste jeg savnet fra dem var klar informasjon om hvilken referanse-stil som skal benyttes på skolen, hva slags informasjon som finnes i fagoversikten deres som man får utlevert i første forelesning. Det er i grunn naturlig at all informasjon man får utdelt blir lest, men sammen med de 50 andre informasjonsbrosjyrene man får kunne informasjon om hva som iallfall må prioriteres vært greit å få. I tillegg er det en del ting UOW forutsetter at studenter som ikke kommer dit som førsteklassinger skal kunne. I mitt tilfelle kunne ikke jeg alt dette, og fikk noen mindre hyggelige tilbakemeldinger på innleveringer på grunn av det. Ved ankomst Hvordan fungerte mottaket? Ble du hentet på flyplassen? Evt var det lett å finne fram til stedet der du skulle bo? Mottaket fungerte bra og vi ble hentet. Hentingen måtte forhåndsbestilles. Det var sendt ut beskrivelse på epost av hvor man skulle møte opp på flyplassen ved ankomst og hvordan man kom seg dit. Her ble det en del venting på flere studenter ettersom de fyllte opp bussen før de kjørte. Sjåføren kjørte samtlige studenter der de skulle bo. Hvordan fungerte boligformidlingen? Formidlingen av skolens Campuser fungerte veldig bra med bilder, videoer og informasjon fra andre studenter som hadde bodd der. Jeg reiste jo sammen med kjæresten min som et par, og kun en av campusene hadde rom for par.(graduate house) Denne var imidlertid kun for masterstudenter. Selv var jeg bachelorstudent, men vi søkte på denne siden kjærsten min skulle gå master. Vi fikk ikke plass på denne siden den hadde svært få rom, så vi bestilte rom i en uke på skolens midlertidige campus Keiraview i håp om å finne et sted å bo i løpet av første uke privat. Det fantes mange nettsider med boliger til leie som vi tok kontakt med før vi reiste, men alt vi prøvde på var utleid. UOW har flere ansatte som sitter i resepsjonen (Student Central) som hjelper studenter med å finne bolig, både på campus og privat. Vi var i kontakt med disse og
ble tipset om ulike annonser med leiligheter som stemte med våre ønsker om type bolig og møblering. I tillegg henges det daglig opp på veggen inne i kontoret alle de nyeste boligene som legges ut for leie sammen med kopier som studenter kan ta med seg. Vi endte i allerfall med å ringe på en av disse annonsene og fikk visning samme dagen. Vi fikk også tilbud og takket ja. Å bo privat er langt billigere enn Campus må legge til, men mindre sosialt. Hvordan var beliggenheten i forhold til lærestedet evt praksissted? Leiligheten vi endte opp med lå praktisk til nært skolen i fine, rolige omgivelser. 15 minutters rask gange. Det var ikke sentralt til sentrum og strender, men ikke lenger unna enn at det gikk helt fint. Eneste ulempen var bussforbindelsen i området som gjorde at vi var nødt til å gå helt ned til skolen uansett hvor vi skulle fordi det gikk buss så sjeldent der vi bodde, ingen i retning av skolen og ikke i det hele tatt i helgene og skoleferie. Er det evt andre ting som måtte ordnes ved ankomst? Evt hva da? Hvordan gikk dette? Jeg hadde ikke fått alle fagene jeg ønsket meg godkjent av UOW før ankomst, og dermed heller ikke nok til full studiebelastning og til støtte fra lånekassen. Dette fikk jeg ordnet raskt ved å henvende meg først til Student Central som veiledet meg til å ta kontakt med til de aktuelle fakultetene, snakke med ansvarlig for de aktuelle fagene og da fikk jeg det godkjent av dem. Under oppholdet Hvordan vurderer du det faglige opplegget? Det faglige opplegget var jeg svært fornøyd med. Opplegget var variert, utfordrende, viste flere aspekter ved læring ved at man blir bedømt på både skriveferdigheter gjennom skriftlige rapporter, essay eller case study. Muntlige ferdigheter blir vurdert gjennom både individuelle og gruppepresentasjoner, muntlig aktivitet i timene og deltakelse i gruppe diskusjoner. Man blir også bedømt på evnen til samhandling med andre, kreativitet, research og valg av kilder med mer. I forhold til hva jeg var vant med hjemmefra sørget UOW for at studentene ikke kun blir vudert på et skriftlig grunnlag. Man får muligheten til å få poeng for andre ferdigheter også, eventuelt miste poeng om man ikke er like flink til alt. Opplegget føles variert og rettferdig iallerfall for engelskspråklige. Mer enn halvparten av vurderingen skjer i løpet av semesteret, slik at eksamen har mindre betydning. Jeg vil likevel dra fram at arbeidmengden er betydelig større enn hjemme, det er mer skriving og lesemengden lå i snitt på 200-250 sider i uken. Så læringsutbyttet er større, men det er vanskeligere å oppnå gode karakterer. På UOW blir man ikke forberedt på eksamen gjennom resten av arbeidet i semesteret ettersom de vektlegger research i større grad. Så man vil ikke
bli spurt om ting på en eksamen som man har jobbet mye med allerede i løpet av året. Eksamene er korte og mengden som skal skrives er enorm, så uten engelsk som førstespråk er dette utfordrende. Hvordan vurderer du oppfølgingen faglig sett? UOW er en stor skole og oppfølgningen blir dermed mindre personlig. Man blir ikke innkalt til statusmøter, men må ta initiativ til dette selv om man trenger hjelp. Det er også nødvendig å ha avtalt møte på forhånd eller komme i konsultasjonstiden deres da det virker som lærerne har hendene fulle utenom dette. Fagene består stort sett av en forelesning som hovedansvarlig for faget har ansvar for der alle studentene er tilstede samtidig, men i tillegg har de tutorials som er obligatoriske, mer praktiske timer i mindre oppdelte grupper, og disse ledes av en annen lærer. Mesteparten av kontakten vil foregå med denne personen siden vedkommende følger elevene i mindre grupper ukentlig. I disse timene er det større rom for å stille spørsmål, og det er denne personen som gjør mesteparten av vurderingen av elevene. Det er likevel i stor grad opp til en selv å ta kontakt for å få svar på spørsmål. Evt. hva savnet du? Jeg savnet ingenting. Jeg synes det er greit å bli tvungen til å ta mer initiativ selv, det har gjort meg mer selvstendig, selvhjulpen og mindre redd for å be om hjelp om jeg trenger det. Hvordan hadde du det i forhold til det sosiale? Fikk du noen venner, fra landet eller andre internasjonale? Var du med på noen sosiale aktiviteter, evt. hva da? Det sosiale var fantastisk. Jeg hadde nok ikke like mange venner som de som bor på campus, men det var heller ikke nødvendig. De fleste vennene mine møtte jeg gjennom et par organiserte turer i begynnelsen av semesteret til Jervis Bay og 7mile Beach på Surf Camp. Deretter fikk jeg flere venner gjennom de jeg allerede har møtt. I skolesammenheng var det vanskeligere å få venner, da det ikke er lagt opp til at man skal bli kjent med klassen sin. Jeg hadde fire forskjellige klasser hvert semester bestående av flere hundre elever, så man blir bare en i mengden. Dersom man er heldig med hvem man havner på gruppe med i gruppearbeid kan vennskap oppstå der. De fleste jeg ble kjent med var andre internasjonale studenter fra alt fra USA, Belgia, Frankrike, Tyskland, Iran, Colombia, men også en del fra Australia. De australske ble jeg mest kjent med andre semesteret mitt. Hvordan gikk det i forhold til språket? Hadde du språkkurs? Hadde du utbytte at dette? Jeg hadde ikke noe språkkurs før jeg dro, men jeg prøvde å forberede meg ved å se filmer uten tekst og lese litt engelsk. I bakhånd hadde jeg kun en god engelskkarakter fra videregående og trengte derfor ikke ta kurs. Men dette var nesten 9 år siden, så det var ikke akkurat friskt i minnet da jeg har snakket lite siden. Det var ubehagelig å snakke engelsk i begynnelsen, men det kom seg raskt. Etter en måned var jeg ikke nervøs eller ukomfortabel med å snakke i det hele tatt, men det akademiske språket tok tid å sette seg inn i. Ordboken
ble min beste venn i lang tid når skolebøker skulle leses, så det gikk tregt. Word rettet de fleste grammatiske feilene mine da grammatikk reglene for lengst var glemt. Takket være dette har det språklige utbyttet mitt har vært enormt, og har gitt lyst til å lære mer. Hvordan gikk det økonomisk sett? Vurderer du prisnivået som høyere eller lavere enn i Norge? Ingenting er dyrere enn Norge, og iallerfall ikke enn Trondheim, så billigere var det naturligvis, men likevel dyrt. Noe er billigere, mens andre ting er dyrere. Alkohol og taxi som mange studenter der hadde høyt forbruk av var langt billigere enn i Norge, mens klær vil jeg si er dyrere fordi de ikke har noen store billigkjeder som H&M. Eneste som er billigere på klesfroten er de kjente Australske surfemerkene som Rip Curl, Quicksilver, Billabong osv.. Mat er både og, fisk er utrolig dyrt, mens kjøtt er noe billigere. Bokostnader varierer veldig ut i fra lokalisering, standard og lignende. Strømforbruket er naturligvis lavere da oppvarming ikke er like nødvendig når det ikke blir minusgrader på vinteren. Enkelte busser er faktisk også gratis (alle som går fra campuser til universitet og sentrum). Det kan bli billigere enn i Norge eller dyrere. Campus er svært dyrt, så private kollektiv er billigste løsning. Jo nærmere Sydney man bor, jo mer vil prisen stige iallerfall. Jeg hadde spart en del penger før jeg dro, og det kom godt med. Det er som overalt opp til en selv hvor stort forbruk man vil ha, men hvis man har planer om å reise litt for å se andre steder (anbefales!!) så bør man ha litt ekstra. Det man får fra lånekassen holder til at det går rundt, men ikke stort mer enn det. Overdreven shopping slik jeg gjorde kan bli veldig dyrt da ikke alle flyselskaper lar deg betale for en ekstra koffert, og da må det sendes med post, og det kostet meg nesten 5000kr for nesten 40kg. Kan bli billigere om man er villig til å vente 3 måneder på at det skal komme uten sporingsmuligheter. Etterpå På en skala fra 1 10, hvordan vil du vurdere det faglige utbyttet du hadde? 10 På en skala fra 1-10, hvordan vil du vurdere det sosiale utbytte du hadde? 10 Vil du anbefale andre studenter å gjøre det samme, hvorfor evt. hvorfor ikke? Definitivt gjør det. Det høres ut som en klisjé, men det er en fantastisk opplevelse. Man er omgitt av en haug med folk som har sin livs beste opplevelse og det er utolig givende med så mange positive mennesker som bare er der for å ha det bra, og disse kan bli venner for livet. Studietilbudet er bra, lærerne det samme, fasilitetene på skolen er utrolige, stedet er nydelig, avstandene er korte og veien også kort til andre steder som også er verdt å se. Livsstilen er behagelig avslappet, folk er mye triveligere og høfligere enn i Norge og Wollongong er passe lite til at man lett møter igjen folk, men nært til storbyen om man ønsker det. I tillegg lærer man mye om andre kulturer, blir flink i engelsk som er svært viktig å beherske godt i dag, og
faktisk ser man Norge me nye øyne når man kommer hjem igjen. Andre ting du ønsker å formidle? - Wollongong føles forholdsvis trygt, selv om det ikke anbefales å spasere alene når det er blitt mørkt, spesielt ikke som jente. Man blir advart mye mot at det er en del kriminalitet og hovedgaten i byen, Crown Street er ansett for å være det mest risikable stedet på kveldstid, særlig i kjøpesenterområdet. Jeg var ikke spesielt forsiktig, men opplevde ikke noen problemer av den grunn. - Om man liker å trene så er byen et treningsparadis med stor variasjon i terreng; bakker, fjell, slette veier, stier osv. - Byen ligger langt sør i Australia og dermed langt unna Ekvator, noe som gjør at det ikke er tropeklima der. Sommeren er behagelig varm, tidvis for varm, men veldig mye lengre enn i Norge. Badetemperaturen er overaskende kald, men for nordmenn bør det være upåklagelig, jeg hadde bare sett for meg at det skulle være varmere. Vinteren byr naturligvis ikke på snø og minusgrader, men den er kald. Helt nede i 6 grader på det kaldeste, så det trengs en god jakke og langbukser, for det er ikke en behagelig temeperatur. Vinteren kan likevel by på varmere perioder der man kan gå i t-skjorte og shorts, men det er ikke en selvfølge. Wetsuit er dermed et must om man skal surfe på vinteren. - Det er vanskelig å få seg jobb i Wollongong da det er byen i Australia med størst arbeidsledighet. Så man bør heller belage seg på å jobbe ekstra før man drar enn å finne seg jobb der. - Ta med blazer/finskjorte når du skal studere, for det er forventet at man kler seg profesjonelt under skolepresentasjoner for å unngå trekk i karakter.