Bachelor s Degree Programme in Applied Computer Technology



Like dokumenter
Bachelorstudium i anvendt datateknologi (ANVDATA) Bachelor s Degree Programme in Applied Computer Technology. 180 studiepoeng Heltid

Bachelor s Degree Programme in Applied Computer Technology

Bachelorstudium i anvendt datateknologi (ANVDATA) Bachelor s Degree Programme in Applied Computer Technology

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Bachelorstudium i informasjonsteknologi (INFORMATIK) Bachelor s Degree Programme in Information Technology. 180 studiepoeng Heltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Bachelorstudium i informasjonsteknologi (INFORMATIK) Bachelor s Degree Programme in Information Technology. 180 studiepoeng Heltid

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Bachelorstudium i informasjonsteknologi (INFORMATIK) Bachelor s Degree Programme in Information Technology. 180 studiepoeng Heltid.

Søknadsfrist

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Bachelorstudium i informasjonsteknologi (INFORMATIK) Bachelor s Degree Programme in Information Technology

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI

STUDIEPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I ANVENDT DATATEKNOLOGI

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

Studieutvalg for teknologi, kunst og design

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Søknadsfrist

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Studieplan 2019/2020

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan for Bachelor i IT og informasjonssystemer Bø. Studieår

Digital økonomi og organisasjon

Interaksjonsdesign og brukervennlighet

Studieplan 2018/2019

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

Studieplan 2018/2019

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Management of textile and laundry services Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning Studiepoeng 15

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan 2017/2018

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Mastergradsprogram i sosiologi

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Studieplan studieår Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan 2010/2011

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

Studieutvalg for teknologi, kunst og design

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

Studieplan 2017/2018

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

Studieplanendringer Bachelorstudium i arkiv og dokumentbehandling og Årsstudium i arkiv og dokumentbehandling

IKT og læring 2. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

Studieplan 2016/2017

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Studieutvalg for teknologi, kunst og design

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Studieplan 2017/2018

Faglig leder av trafikkskole

Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Studieplan 2018/2019

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

Studieplan 2016/2017

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

IKT og læring 1 - Digital dannelse

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2019/2020

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan - KOMPiS Norsk 2 (8-13) - Flerspråklighet og litterære kulturmøter

Studieplan for design og kommunikasjon i digitale medier (60 studiepoeng)

Transkript:

Bachelorstudium i anvendt datateknologi (ANVDATA) Bachelor s Degree Programme in Applied Computer Technology 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen ved HiO 21. mars 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for informasjonsteknologi Programplanen gjelder for studieåret 2012-2013

Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 3 3. Opptakskrav... 3 4. Læringsutbytte... 3 5. Studiets innhold og oppbygging... 4 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 7 7. Internasjonalisering... 7 8. Arbeidskrav... 8 9. Vurdering/eksamen og sensur... 8 10. Emneplaner... 10 1. studieår 2012-2013... 10 2. studieår 2012-2013... 22 3. studieår 2013-2014... 30 Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 2

1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Studiet legger vekt på praktisk bruk av informasjonsteknologi, med et spesielt fokus på webutvikling, menneske-maskin interaksjon (MMI) og universell utforming av IT-systemer. Studiet inneholder både tekniske og samfunnsvitenskapelige emner, og kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og undervisning. Det kvalifiserer til videre utdanning på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel Network and System Administration og Universal Design of ICT ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Anvendt datateknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i anvendt datateknologi. Studenter som har fullført bachelorgraden i anvendt datateknologi har mulighet til å fortsette på masternivå. Høgskolen i samarbeid med Universitetet i Oslo tilbyr master i Network and System Administration. 2. Målgruppe Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en solid og praktisk rettet utdanning i informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som arbeidsområde. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070131-0173.html 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i anvendt datateknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap om brukeraspekter ved IT har kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT har kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for presentasjonslaget har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 3

Ferdigheter Kandidaten: kan planlegge, utvikle og evaluere IT-systemer kan programmere i php kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer kan kommunisere med og presentere løsninger for kunder kan gjennomføre brukertester kan følge gjeldende standarder og utvikle løsninger i henhold til disse behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter kjenner til de virkninger bruk av IT-systemer har for en virksomhet og for den enkeltes arbeidsmiljø kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov kan bidra til at brukere med funksjonshemminger kan bruke IT-tjenester uten spesielle tilpasninger i den utstrekning det er mulig kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og en avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng til sammen 180 studiepoeng. Følgende oversikt viser i hvilken rekkefølge emnene blir undervist. Det er fordelaktig, men ikke et krav, at en student gjennomfører emnene i denne rekkefølgen. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner. Studiet består av samfunnsvitenskapelige emner og tekniske emner. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 4

Kull 2012 År Sem. Emner ADTS1600 Prototyping 10 sp ADTE1400 Grunnleggende 1 programmering 10 sp 1 ADSE1300 IT i praksis 10 sp ADTE1700 Webprogrammering 2 10 sp ADTS1200 Webprosjekt 10 sp ADTE1500 Databaser 10 sp 2 3 Valgemne 10 sp 4 ADSE Informasjonsarkitektur 10sp ADSE Systemutvikling 10 sp ADTS IT-tjenester 10 sp ADSE Menneske maskin interaksjon 10 sp Valgemne 10 sp 3 5 ADTS Universell utforming for IT 10 sp ADSE Visualisering 10 sp Valgemne 10 sp 6 Valgemne 10 sp ADSE3900 Bacheloroppgave 20 sp Kull 2011 År Sem. Emner LO152D Prototyping 10 sp LO118D Grunnleggende 1 programmering 10 sp 1 LO119D IT i praksis 10 sp LO113D Webprogrammering 2 10 sp LO136D Webprosjekt 10 sp LO149D Databaser 10 sp 2 3 Valgemne 10 sp 4 LO125D Informasjonsarkitektur 10sp LO138D Systemutvikling 10 sp LO109D IT-tjenester 10 sp LV125D Menneske maskin interaksjon 10 sp Valgemne 10 sp 3 5 LO122D Universell utforming for IT 10 sp LO124D Visualisering 10 sp Valgemne 10 sp 6 Valgemne 10 sp HO918D Prosjektoppgave 20 sp Kull 2010 År Sem. Emner LO111D LO118D Grunnleggende 1 Informasjonsteknologi 10 sp programmering 10 sp 1 LO119D IT i praksis 10 sp LO113D Webprogrammering 2 10 sp LO138D Systemutvikling 10 sp 3 LO110D Datanettverk 10 sp 2 LO114D Operativsystemer LO807A Engelsk 4 10sp kommunikasjon 10 sp LO122D Universell utforming LO147A Datasikkerhet 10 sp 5 3 for IT 10 sp LO136D Webprosjekt 10 sp LO149D Databaser 10 sp LV125D Menneske maskin interaksjon 10 sp Valgemne 10 sp Valgemne 10 sp 6 LO109A IT-tjenester 10 sp HO918D Prosjektoppgave 20 sp Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 5

1. år - kull 2012 Prototyping... 10 studiepoeng...høst Grunnleggende programmering... 10 studiepoeng...høst Webprosjekt... 10 studiepoeng...høst IT i praksis... 10 studiepoeng...vår Webprogrammering... 10 studiepoeng...vår Databaser... 10 studiepoeng...vår 2. år - kull 2011 Valgemne... 10 studiepoeng...høst Systemutvikling... 10 studiepoeng...høst Menneske maskin interaksjon... 10 studiepoeng...høst Informasjonsarkitektur... 10 studiepoeng...vår IT-tjenester... 10 studiepoeng...vår Valgemne... 10 studiepoeng...vår 3. år - kull 2010 Datasikkerhet... 10 studiepoeng...høst Universell utforming for IT... 10 studiepoeng...høst Valgemne... 10 studiepoeng...høst IT-tjenester... 10 studiepoeng...vår Prosjektoppgave... 20 studiepoeng...vår ADTS1600 ADTE1400 ADTS1200 ADSE1300 ADTE1700 ADTE1500 Se liste LO138D LV125D LO125D LO109D Se liste LO147A LO122D Se liste LO109A HO918D Valgemner Emner som er obligatoriske emner i bachelorstudiene i ingeniørfag data og i informasjonsteknologi og som ikke allerede inngår i bachelorstudiet i anvendt datateknologi, kan tas som valgemner. Det vil også kunne være egne valgemner, men de blir gitt kun hvis det er et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester. Oversikten nedenfor viser de mest aktuelle: Nettverks- og systemadministrasjon... 10 studiepoeng...høst Diskret matematikk... 10 studiepoeng...høst Programmering... 10 studiepoeng...høst Programutvikling... 10 studiepoeng...vår Effektiv kode med C og C++... 10 studiepoeng...vår Apputvikling... 10 studiepoeng...vår Algoritmer og datastrukturer... 10 studiepoeng...høst Datamaskinarkitektur og nettverk... 10 studiepoeng...vår Operativsystemer... 10 studiepoeng...vår Engelsk kommunikasjon... 10 studiepoeng...vår Datasikkerhet... 10 studiepoeng...høst Webapplikasjoner... 10 studiepoeng...høst LO143A FO019A LO127A LO137A LV128A LV129A LO140A LO151A LO114D LO807A LO147D LO139A Studenter som har fullført bachelorgraden i anvendt datateknologi har mulighet til å fortsette på masternivå. Studenter som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterprogrammet i Nettverk- og systemadministrasjon ved HiOA, må velge følgende valgemner: LO143A Nettverks- og systemadministrasjon LO114D Operativsystemer FO019A Diskret matematikk Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 6

Studenter som ønsker å spesialisere seg innen programmering, er følgende emner spesielt sentrale: LO127A Programmering LO137A Programutvikling LO140A Algoritmer og datastrukturer 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon. Det er forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier. Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet. Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget. 7. Internasjonalisering Fagområdet informasjonsteknologi er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i både vanlig og datafaglig engelsk. Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer. Studiet er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 7

8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon 50 studiepoeng må være bestått hvert år for å kunne begynne på neste studieår. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 8

Oversikt over eksamener og eksamensformer i studieåret 2012-2013 Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 1 ADTS1600 Prototyping 10 sp Mappevurdering A-F 1 ADTE1400 Grunnleggende 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F programmering 1 ADTS1200 Webprosjekt 10 sp Prosjektarbeid i gruppe A-F 2 ADSE1300 IT i praksis 10 sp Prosjektarbeid i gruppe A-F 2 ADTE1700 Webprogrammering 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 2 ADTE1500 Databaser 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 Valgemne 10 sp Se emneplan A-F 3 LO138D Systemutvikling 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 LV125D Menneske maskin 10 sp Mappevurdering A-F interaksjon 4 LO125D Informasjonsarkitektur 10 sp Mappevurdering A-F 4 LO109D IT-tjenester 10 sp Mappevurdering A-F 4 Valgemne 10 sp Se emneplan A-F 5 LO147A Datasikkerhet 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 LO122D Universell utforming 10 sp Prosjektarbeid i gruppe A-F for IT 5 Valgemne 10 sp Se emneplan A-F 6 LO109A IT-tjenester 10 sp Mappevurdering A-F 6 HO918D Prosjektoppgave 20 sp Prosjektoppgave i gruppe A-F Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 9

10. Emneplaner 1. studieår 2012-2013 Emnekode og -navn ADTS1600 Prototyping Engelsk navn Prototyping Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskaper og grunnleggende ferdigheter innen prototyping av IT-systemer og utvikle forståelse av brukeres medvirkning i utviklingen av gode grensesnitt mellom en maskin og en bruker. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kjenner til og forstår den kreative designprosessen kjenner fra case studier til forskjellige måter å implementere enkle prototyper kan forklare teorien og koblingen mellom prototyping, evaluering og agile utviklingsteknikker Ferdigheter Studenten: behersker grunnleggende skisseringsteknikker og verktøy kan utarbeide enkle skisser som kommuniserer ideer kan planlegge, filme og redigere enkle filmer som skisserer ideer kan lage enkle passive prototyper (f.eks. papir) kan lage prototyper med enkel logikk ved bruk av elektronisk verktøy (PowerPoint, Flash, annet) kan lage håndholdte prototyper ved hjelp av hyllevarebyggeklosser (hardware) Generell kompetanse: Studenten: kan jobbe med utvikling av konsepter for gitte problemstillinger kan kommunisere ideer til andre designere, utviklere, ledelse, brukere og kunder kan teste ut ideer på brukere igjennom tidlig prototyping Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 10

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning. Studentpresentasjoner av case studier inngår som en del av undervisningen. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelse er normalt 3 til 4 studenter. Arbeidskrav Det er to arbeidskrav: et som utføres som gruppearbeid og en individuell oppgave. Arbeidskrav i gruppe består av å gi en 10 minutters presentasjon av en case studie innenfor prototyping for de andre studentene. Artikkel tilordnes av lærer. Individuelt arbeidskrav består av en individuell obligatorisk oppgave, arbeidsmengde antas til å være av ca 6 timers omfang. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: Lage en 2 minutters film (skisse) som demonstrerer studentenes ideer og konsepter for en fremtidsrettet interaksjonsform. Filmene vil bli vist i plenum. (teller 20%) Utvikle et konsept og prototype for en desktop/web problemstilling. Arbeidet skal munne ut i en rapport på 2 000 3 000 ord som beskriver problemstillingen, prosessen, verktøy og resultatet. Konseptet og prototypen kan bli trukket ut for å bli vist i plenum. (teller 40%) Utvikle et konsept og prototype for et in-the-wild problemstilling. Arbeidet skal munne ut i en rapport på 2 000 3 000 ord som beskriver problemstillingen, prosessen, verktøy og resultatet. Konseptet og prototypen kan bli trukket ut for å bli vist i plenum. (teller 40%) Sensorordning: To sensorer. Alle deler av mappen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Buxton, Bill. (2007). Sketching User Experience. Morgan Kaufmann Publishers In. 448 sider. Snyder, Carolyn. (2003). Paper Prototyping: The Fast and Easy Way to Design and Refine User Interfaces. Morgan Kaufmann Publishers In. 404 sider. Utvalgte artikler fra ACM Digital Library. TOTALT ANTALL SIDER: ca. 850. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 11

Emnekode og navn ADTE1400 Grunnleggende programmering Engelsk navn Programming Fundamentals Studieprogrammet Bachelorstudium i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskap om grunnleggende programmering. Videre skal studentene innøve bruk av grunnleggende algoritmer ved programutvikling og tilegne seg ferdigheter i feilretting. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for programmers oppbygging og struktur forklare prinsippene ved programmeringsstrukturer som valgsetninger, løkker og arrays gjøre rede for webarkitektur inkludert Apache server gjøre rede for grunnleggende objekt orienterte strukturer Ferdigheter utvikle, teste og feilsøke programmer kjørende i nettleser uten persistente data utvikle, teste og feilsøke programmer som lager data på flate filer sette programkoden sammen med HTML og CSS for å utvikle gode brukergrensesnitt bruke innebygde funksjoner i PHP i egendefinerte programmer. Generell kompetanse utvikle programmer som kan inngå som deler av større webapplikasjoner forstå grunnleggende programutvikling i PHP for å kunne anvende dette i mer kompleks webprogrammering. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studentene vil arbeide individuelt. Arbeidskrav Fire obligatoriske arbeider må være godkjent. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved semesterstart. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 12

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Horgen, Svend Andreas. Webprogrammering i PHP, Gyldendal Akademisk. Antall sider: 300. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 13

Emnekode og -navn ADTS1200 Webprosjekt Engelsk navn Web Project Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning: Web og internett har i dag en viktig og sentral samfunnsmessig rolle og er av fundamental betydning for de som skal ha databehandling og IT som profesjon. I dette emnet vil web være en plattform for å etablere kunnskap om og ferdigheter i ideer, teknologi og metodikk som er sentrale for yrkesområdet data og IT. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har grunnleggende kunnskap om og erfaring med prosjekt som arbeidsform kjenner til den sentrale rollen som web og internett har i moderne databehandling har kjennskap til områdets samfunns-, sikkerhets- og miljømessige aspekter og utfordringer kan se denne delen av informasjonsteknologien både i et historisk og i et fremtidsrettet perspektiv Ferdigheter Studenten: behersker de sentrale teknologiene for web (HTML, CSS, JavaScript) kan benytte aktuelle utviklingsverktøy kan planlegge, organisere og gjennomføre mindre webbaserte IT-prosjekter kan lage brukervennlige og universelt utformede løsninger kan rapportere muntlig og skriftlig ved hjelp av aktuelle presentasjonsteknikker Generell kompetanse Studenten: kan kommunisere med brukere, utviklere og andre involverte i et utviklingsarbeid kan samarbeide i grupper Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Studentene arbeider dels individuelt og dels i grupper (gruppestørrelse på fire). Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 14

Arbeidskrav: Tre arbeider to gruppeoppgaver og en individuell oppgave. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes Sensorordning: To sensorer Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Thomas A. Powell. HTML & CSS - The Complete Reference. McGraw-Hill Bob Hughes and Mike Cotterell. Software Project Management. McGraw-Hill Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 15

Emnekode og -navn ADSE1300 IT i Praksis Engelsk navn Systems in the Workplace Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studentene tilegne seg forståelse for informatikkfagets samfunnsmessige betydning, og kunne se utvikling og bruk av datasystemer i en bred, organisasjonsmessig sammenheng. Studentene skal gjøre seg kjent med teknikker for systembeskrivelse og evaluering av datasystemer. I emnet legges det vekt på etiske og juridiske aspekter ved anvendelse av informasjonssystemer. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Bygger på datafaglige emner fra 1. semester. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kjenner til etiske prinsipper og profesjonelt ansvar kjenner til lover om arbeidsmiljø: helse, miljø og sikkerhet forstår lover og regler for bruk av datasystemer behersker begrepene opphavsrett, ytringsfrihet, personvern Ferdigheter Studenten: kan benytte intervjuteknikk og kommunisere med brukere kan gjøre datainnsamling og analysere informasjonen kan lage systembeskrivelser og modellere systemkrav Generell kompetanse Studenten: innehar en forståelse for informatikkfagets samfunnsmessige betydning ser utvikling og bruk av datasystemer i en bred, organisasjonsmessig sammenheng Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer i klasserom. Studentpresentasjoner om sentrale emner inngår som en del av undervisningen. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelse er normalt 3 til 4 studenter. Arbeidskrav En individuell obligatorisk oppgave må være godkjent. Den obligatoriske oppgaven anslås til å være av 8 timers omfang. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 16

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes. Gruppestørrelse er normalt 4-5 studenter. Sensorordning: To sensorer Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Courage, Catherine and Kathy Baxter. (2005). Understanding Your Users A Practical Guide to User Requirements Methods Tools and Techniques. Morgan Kaufmann Publishers In. ISBN 1558609350. s. 94-104, 144-196, 246-298, 312-359. 161 sider. Larsson, Nicholas og Sanderson, Norun C., (2010). Kompendium IT i Praksis. HIO. 188 sider. Webressurser og fagartikler. Antatt ca 10 sider. TOTALT ANTALL SIDER: ca 360. Endelig litteratur fastsettes ved emnestart. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 17

Emnekode og -navn ADTE1700 Webprogrammering Engelsk navn Web Programming Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om webservere og om hvordan de virker. Videre skal de utvikle ferdigheter og innsikt i programmering av dynamiske websider i objekt orientert PHP som kommuniserer med en database. Forkunnskapskrav Bestått emne LO118D Grunnleggende programmering og LO136D Web-prosjekt. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for grunnleggende programmeringsstrukturer i PHP forklare prinsipper for webarkitekturer og klient/tjener-arkitektur gjøre rede for objektorientering forklare ulike sikkerhetsutfordringer og hvordan disse kan håndteres gjøre rede for tilstandsbevaring via sessions og cookies Ferdigheter utvikle dynamiske websider ved hjelp av PHP knytte dynamiske websider til en relasjonsdatabase Generell kompetanse utvikle objekt orienterte programstrukturer i PHP utvikle et større dynamisk nettsted med persistent datalagring Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studentene vil arbeide individuelt. Arbeidskrav Tre obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge slutteksamen. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved semesterstart. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 18

Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Gilmore, W. Jason. Beginning PHP 5 and MySQL 5 From Novice to Professional. Apress: Antall sider 597. David Flanagan, JavaScript: The Definitive Guide, O Reilly: Antall sider 502. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 19

Emnekode ADTE1500 Databaser Engelsk navn Databases Studieprogram emnet Bachelor i anvendt datateknologi inngår i Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskaper om databasedesign og ferdigheter i bruk av relasjonsdatabaser. Videre skal de utvikle ferdigheter i konstruksjon og vedlikehold av databaser samt innsikt i flerbruker og flerlags databasearkitektur. De skal få kjennskap til XML og innsikt i programmering mot databaser. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for hva et databasesystem er og hvilke deler det består av gjøre rede for hva XML er og hvor dette benyttes forklare hva transaksjoner er og hvordan de utføres gjøre rede for bruk av indekser og ulike måter å lagre filene fysisk forklare hva et datavarehus er og hvordan dette skiller seg fra et databasesystem gjøre rede for hvordan ER-modellering kombinert med normalformer gir relasjonsdatabaser med god struktur Ferdigheter designe databaser ved hjelp av ER-modellering opprette databaser og benytte disse ved hjelp av språket SQL tegne ER-modeller og generere databasescript ved bruk av software Generell kompetanse formidle hvordan databaser dokumenteres og designes med ER-modeller Organisering og arbeidsmåter: Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. Arbeidskrav: Tre obligatoriske innleveringer må være godkjente. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 20

Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Kristoffersen, Bjørn: Databasesystemer. Utvikling og administrasjon med fokus på SQL, 2007 Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 21

2. studieår 2012-2013 Emnekode og -navn LO138D Systemutvikling Engelsk navn Software Engineering Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning: I dette emnet skal studentene utvikle forståelse, kunnskap og ferdigheter knyttet til utvikling av programvaresystemer, og tilegne seg innsikt i hvordan systemets egenskaper defineres, hvilke rammer som gjelder for utviklingen, og hvordan utviklingsprosessen styres. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Emnet bygger på LO127I Programmering og LO137I Programutvikling. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for ulike faser i systemutviklingen og hvilke aktiviteter som inngår i disse beskrive funksjonelle og ikke-funksjonelle krav og hva som kjennetegner disse anvende metoder for objektorientert analyse og design gjøre rede for retningslinjer for design av brukergrensesnitt beskrive ulike metoder og tester for kvalitetssikring og validering Ferdigheter anvende metoder og teknikker for å analysere brukerkrav utføre/gjennomføre en kravanalyse og spesifisere krav til et system kjenne til modellering av brukerkrav og programvare design vurdere designvalg på grunnlag av retningslinjer for god design vurdere anvendbarhet av og ta i bruk designmønster lage systemdesign på grunnlag av utført kravanalyse Generell kompetanse formidle muntlig og skriftlig grunnleggende systemutviklingsmetoder og ulike faser i systemutviklingen Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Prosjektarbeid i grupper med del-innleveringer. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 5 studenter. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 22

Arbeidskrav: Tre obligatoriske del-innleveringer av et prosjektarbeid utført i gruppe. Prosjektarbeidet består i å lage et systemdesign, med tilhørende dokumentasjon. Del-innleveringene består av milepæl-leveranser av dokumentasjonen i prosjektet, samt prosjektplan og prosjekthjemmeside. Mal for prosjektplan og prosjektrapport gis ved undervisningsstart. Det totale arbeidsomfang for prosjektarbeidet anslås til 100 timer. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Sommerville, I. (2010). Software engineering. Ninth edition: Addison Wesley. 792 sider. Scott, K. (2001). UML Explained: Addison-Wesley.176 sider Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 23

Emnekode og -navn LV125D Menneske maskin interaksjon Engelsk navn Human Computer Interaction Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i anvendt datateknologi og bachelor i informasjonsteknologi Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg kjennskap til den terminologien, problemstillinger og teknikker som brukes i forbindelse med utvikling og evaluering av brukergrensesnitt med hovedvekt på grensesnitt for web. Studenten skal utvikle ferdighet i å analysere systemer fra en brukers ståsted, og argumentere for om systemer vil fungere eller feile i lys av menneskelig mangfold. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap forklare hva brukersentrert utvikling innebærer forklare fenomener rundt interaksjonen mellom menneske og maskin ved hjelp av handling og evalueringssyklus anvende relevante resultater fra kognitiv psykologi til å forenkle brukergrensesnitt i forhold til menneskets minnekapasitet, oppmerksomhet og grensesnittets kompleksitet forklare hvordan utformingen av tekst og fonter påvirker leseren forklare affordance (bruksmulighet) begrepet i interaksjonsdesign anvende teorier og begreper fra designforskning knyttet til representasjon av alternative løsningsforslag, såkalt design space analyse Ferdigheter utføre behovsanalyser skissere, forvalte og kommunisere designideer organisere innhold organisere informasjon visuelt evaluering av brukergrensesnitt vha. heuristiske regler utføre brukertester dokumentere designforslag med question-option-criteria (QOC) teknikken Generell kompetanse teoretiske prinsipper bak gode brukergrensesnitt kjenne til ulike teknikker for design i utviklingen av interaktive systemer kjenne til ulike teknikker for evaluering i utviklingen av interaktive systemer utvikle brukergrensesnitt med fokus på brukeren dokumentere og kommunisere designvalg ovenfor oppdragsgivere og brukere Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 24

Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og veiledningstimer. Studenten arbeider individuelt og i grupper. Arbeidskrav: Gruppene presenterer sine arbeider for de andre studentene med muntlig plenumspresentasjon. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering. Mappen består av tre prosjekter: En individuell oppgave og to gruppearbeider. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deler av mappen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Benyon, D. (2010). Designing Interactive Systems: People, Activities, Contexts, Technologies Addison Wesley; 2nd Revised edition. Kap. 1-15, 17, 19, 21 (18 kapitler) Og to kapitler fra: MacLean, A., Young, R.M, Bellotti, V.M.E. and Moran, T.P. (1991). Questions, options, and criteria (QOC): Elements of design space analysis. Human-Computer Interaction 6(3), 201-250. Norman, D.A. (1998). The Psychopathology of Everyday Things. Ch. 1 in Norman, D. (1998). The Design of Everyday Things. Reading, MA: Addison-Wesley. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 25

Emnekode og -navn LO124D Informasjonsarkitektur Engelsk navn Information Architecture Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg kunnskap og innsikt i grunnleggende begreper og anvendelser for informasjonsarkitektur. De skal også tilegne seg praktiske ferdigheter for å kunne vurdere og designe informasjonsarkitektur for nettsteder. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for ulike strategier og metoder for informasjonssøk og navigering av nettsteder kjenne til og bruke modeller for organisering av informasjon på et nettsted kjenne til og bruke klassifisering og struktur av nettsteder forstå hvilken rolle informasjonsarkitektur har ved design av nettsteder Ferdigheter modellere informasjonsstruktur for et nettsted lage ulike dokumenter for å kommunisere design av informasjonsarkitektur sammelikne, analysere og bedømme ulike informasjonsarkitekturer Generell kompetanse forstå hvordan organisering av informasjon og innhold på et nettsted kan ha innvirkning på brukeropplevelse og anvendbarhet (eng: usability) til et nettsted. Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og veiledningstimer. Studenten arbeider individuelt og i grupper. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: et individuelt prosjekt som teller 60 % et gruppeprosjekt som teller 40 % Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deler av mappen må være vurdert til karakteren E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 26

Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Rosenfeld, L., & Morville, P. Information architecture for the World Wide Web, 3. utg., O'Reilly. ISBN: 0596527349. 456 sider. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 27

Emnekode og -navn LO109D IT-tjenester Engelsk navn IT services Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal utvikle kunnskaper om og forståelse for anvendelse av IT systemer i virksomheter, samt hvordan virksomheter går til anskaffelse av og implementerer informasjonssystemer. Det legges spesielt vekt på kunnskap om og forståelse av tjenestebegrepet i virksomheter, og hvordan tjenester kan utføres ved bruk av informasjonsteknologi. IT-tjenestenes egenverdi skal kunne analyseres og IT-avdelingens leveranse av tjenester vurderes. Studentene skal kunne sette opp en tjenestenivåavtale (SLA) mellom to parter. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på LO149D Databaser. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap gjøre rede for en virksomhets organisasjon og hvilke IT-tjenester som kan støtte de ulike nivåer og funksjoner benytte modeller og analyseverktøy for å finne nyttig IT-verktøy for en gitt virksomhet prioritere IT-tjenester ut fra kost/nytte forstå viktigheten, og hvordan beslutningsstøttesystemer, CRM, Datavarehus og datamining blir brukt, i ulike virksomheter beskrive hvilke IT-tjenester som er levert av IT-avdelingen i en virksomhet gjøre rede for mobile tjenester forstå viktigheten og bruken av tjenestenivåavtaler (SLA) Ferdigheter analysere og beskrive problemstillinger knyttet til en virksomhets bruk av IT-tjenester foreslå ulike måter å videreutvikle og optimalisere en virksomhets IT-tjenester Generell kompetanse definere en virksomhets IT-tjenester, finne utfordringer i disse og foreslå forbedringer Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 28

Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og gruppearbeid. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Gruppestørrelse normalt 3 til 5 studenter. Emnet har et omfang på totalt 66 timer. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: prosjektrapport gruppearbeid individuelt arbeid Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle delene i mappe vektlegges likt. Alle deler av mappen må være vurdert til karakteren E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Christensen, Bo Hjort (2003): Effektiv anvendelse av IKT: Elektronisk Forretningsdrift, SND side 20-278. Karlsen, Jan Kristian og Marius Langseth (2005): Hvor skal jeg sitte?, Cappelen Akademisk side 13 119. Forlag. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 29

3. studieår 2013-2014 Emnekode LO147A Datasikkerhet Engelsk navn Computer Security Studieprogram emnet Bachelor i ingeniørfag data inngår i Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse av datasikkerhetsbegrepet med de tilhørende teknologier og teknikker. De skal videre kunne anvende noen sikringsverktøy. Studentene skal kunne analysere en virksomhets behov for datasikring i relasjon til alternative sikringsløsninger. Den teoretiske kunnskapen blir benyttet i praktiske oppgaver gjennom emnet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap gjøre rede for aktuelle sårbarheter, trusler og kontroller på datamaskiner og i datanettverk forklare hensikten med risikoanalyser og sikkerhetspolitikker Ferdigheter anvende programmer til kryptering og signering konfigurere og sette regler i en brannmur Generell kompetanse formidle muntlig og skriftlig hvilke trusler som eksisterer ved bruk av dataprogram og hvilke mottiltak som kan benyttes for å få kontroll over disse Arbeids- og undervisningsformer: Forelesning og arbeid i form av ukeoppgaver. Dette vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringer. Arbeidskrav: Tre obligatoriske innleveringer. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 30

Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: William Stalling, Lawrence Brown. Computer Security: Principles and Practice. Prentice Hall. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 31

Emnekode og -navn LO122D Universell utforming av IKT Engelsk navn Universal Design Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal kunne designe, evaluere og teste hverdagsteknologi utformet etter prinsipper for almen tilgjengelighet. De skal kjenne norsk og internasjonalt lovverk om inkludering av alle brukergrupper i samfunnet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike funksjonshemmende IKT-barrierer, og kunne designe universelt utformede IKT-løsninger sammen med brukere. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på LV125D Menneske maskin interaksjon. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap kjenne nasjonalt og internasjonalt lovverk og anbefalte retningslinjer for tilgjengelighet til og universell utforming av IKT planlegge en utviklingsprosess med prototyping, validering / evaluering og brukermedvirkning Ferdigheter utføre produktutvikling med prototyping, validering / evaluering og brukermedvirkning benytte frihåndstegning som første prototyping utføre intervjuer og observasjon av brukere evaluere tilgjengelighet og brukbarhet i brukergrensesnitt, nettsider og nettapplikasjoner gjøre brukertesting Generell kompetanse: Studenten: har forståelse for at mennesker er ulike, og at det derfor må tas høyde for mangfold i brukergruppen, ved planlegging og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har forståelse for rekkevidden av det digitale skillet forstår og kan identifisere IKT-barrierer ulike mennesker og hjelpemiddeteknologi kan møte og finne løsninger på slike IKT-utfordringer Arbeids- og undervisningsformer: Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 32

Forelesninger og øvelser med gruppepresentasjoner. Studentdrevne aktiviteter med gruppepresentasjoner av sentrale temaer. Ressursforelesninger ved gjesteforelesere. Studentene arbeider i grupper under veiledning av lærer. Gruppestørrelser normalt 3 til 4 studenter. Testing og praktiske forsøk utført i laboratorium. Arbeidskrav: To gruppeinnleveringer En muntlig presentasjon Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes Sensorordning: To sensorer Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings og tilgjengelighetsloven) Funka nu. (2010). Sammanfattning av tillgänglighetsanalys av fem banker 2010. Lokalisert på http://www.pts.se/upload/rapporter/funktionshinder/2010/2010-24- sammanfattning-internetbank-funka.pdf Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. (2008). Kapittel 3: Unge synshemmede og IKT. I 08 Statusrapport: Samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Lokalisert på http://www.ldo.no/global/daisy/dok2008.htm Rømen, D. & Svanæs, D. (2010). Validating WCAG 1.0 and WCAG 2.0 through usability testing with disabled users. I F. E. Sandnes (Red.), Proceedings of Unitech 2010. Trondheim: Tapir. Lokalisert på http://www.iu.hio.no/~frodes/unitech10/021-romen/index.html Sandnes, Frode Eika (2011) Universell utforming av IKT systemer: brukergrensesnitt for alle Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01491-3 side 13-227 Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Tilgjengelige nettsteder: Anskaffelse og kvalitetskriterier. Lokalisert på http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00019/tilgjengelige_nettst _19664a.pdf Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Tilgjengelige nettsteder: Design og koding. Lokalisert på http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00013/is- 1417_13558a.pdf Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Tilgjengelige nettsteder: Oversikt og innholdsproduksjon. Lokalisert på http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00010/tilgjengelige_nettst _10365a.pdf Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 33

Specialpedagogiska skolmyndigheten. (2009). Granskning av teknisk tillgänglighet i tolv utbildningsplattformar. Lokalisert på http://www.butiken.spsm.se/produkt/katalog_filer/00288.pdf Tøssebro, J. (2010). Hva er funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget. [Pensum er kapittel 1-3 & 5] UN. (2006). Convention on the rights of persons with disabilities. Lokalisert på http://www.un.org/disabilities/default.asp?id=259 [Norsk oversettelse er også tilgjengelig: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/nedsatt_funksjonsevne/fnkonvensjon-om-rettighetene-til-mennes.html?id=511768] W3C. (2008). Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0. Lokalisert på http://www.w3.org/tr/wcag20/ Øvrebø, O. A. (2008). På nett?: Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren. Oslo: ABM-utvikling. Lokalisert på http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift- 50 Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 34

Emnekode og -navn LO109A IT-tjenester Engelsk navn IT-Services Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal utvikle kunnskaper om og forståelse for anvendelse av IT systemer i virksomheter, samt hvordan virksomheter går til anskaffelse av og implementerer informasjonssystemer. Det legges spesielt vekt på kunnskap om og forståelse av tjenestebegrepet i virksomheter, og hvordan tjenester kan utføres ved bruk av informasjonsteknologi. IT-tjenestenes egenverdi skal kunne analyseres og IT-avdelingens leveranse av tjenester vurderes. Studentene skal kunne sette opp en tjenestenivåavtale (SLA) mellom to parter. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på LO149D Databaser. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap gjøre rede for en virksomhets organisasjon og hvilke IT-tjenester som kan støtte de ulike nivåer og funksjoner benytte modeller og analyseverktøy for å finne nyttig IT-verktøy for en gitt virksomhet prioritere IT-tjenester ut fra kost/nytte forstå viktigheten, og hvordan beslutningsstøttesystemer, CRM, Datavarehus og datamining blir brukt, i ulike virksomheter beskrive hvilke IT-tjenester som er levert av IT-avdelingen i en virksomhet gjøre rede for mobile tjenester forstå viktigheten og bruken av tjenestenivåavtaler (SLA) Ferdigheter analysere og beskrive problemstillinger knyttet til en virksomhets bruk av IT-tjenester foreslå ulike måter å videreutvikle og optimalisere en virksomhets IT-tjenester Generell kompetanse definere en virksomhets IT-tjenester, finne utfordringer i disse og foreslå forbedringer Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og gruppearbeid. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Gruppestørrelse normalt 3 til 5 studenter. Emnet har et omfang på totalt 66 timer. Bachelor i anvendt datateknologi studieåret 2012-2013 Side 35