VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner



Like dokumenter
Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S

VÅTROM KRAV, SKADER OG FEIL. Ing Vidar Aarnes

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak

Fuktskadet regelverk? Forskriftsformuleringer som ikke er vanntette

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

TEK 10 - Miljø og helse

Innspill TEK Ingve Ulimoen

Nye byggeforskrifter ( TEK 10 ) Strengere krav til isolasjon og tetthet

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10

Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

Våtrom og fuktskader

PROSJEKT NR: Skogvollveien 35 Bygningsfysisk premissnotat Fuktsikring. UTFØRT : Tor Kristensen. OPPDRAGSGIVERS NAVN: Omsorgsbygg Oslo KF

RØRFÔRING= RØRFORNYING = RØRRENOVERING= RELINING Karolina Stråby

Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs

Uavhengig kontroll våtrom- boliger

Nasjonalt Fuktseminar 2014

TRYGGE BAD MED LITEX

Vannskadesikre løsninger, hva innebærer det?

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI , Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

PIE lekkasjestopper med magnetventil.

Hvordan har Nordisk vannskadegruppe påvirket forskrifter og installasjonsteknikk i Norge

FG-norm for lekkasjestoppere FG-600

Nordisk vannskadeseminar 2015

informerer Nr Legge fliser på fliser på vegger.

: Endringer i veiledningstekst til TEK10

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Gjennomgang av foreslåtte endringer fra TEK 10 til 17 Sortert etter kapittel. Hvilke endringer påvirker fritidsbolig?

Lindesnes Kommune. Premissnotat bygningsfysikk. Utgave: 1 Dato:

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Hvordan kvalitetsikre og dokumentere ikke preaksepterte løsninger. NAL kurs Pål Kjetil Eian, Bygningsfysiker MRIF, Norconsult AS

11-7. Brannseksjoner

Oslo Søknadsplikt for våtromsarbeider når inntreffer det?

Protokoll i sak 875/2017. for. Boligtvistnemnda

Vannskadesikre og tilgjengelige installasjoner i bygninger. NBS vannskader Seminar 8.oktober i Reykjavik Oddvar Stensrød, Gjensidige

Inneklima og materialbruk 05:01 SIDE Utgave

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker?

Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys på bruk av gipsplater i våtrom.

Slik er fallreglene på våtromsgolv

Utgave U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Peace of tile piece of cake. Arne Nesje SINTEF Byggforsk. Fall Storformat Våtromsdagene SINTEF Byggforsk 1

Termografi som et verktøy i FDV

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

VS 30. Vanntettingsmembran. -når det bygges på kvalitet!

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg?

Kap. VIII Miljø og helse

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK

11-7. Brannseksjoner

VELKOMMEN TIL KURS I BYGGTEKNISK FORSKRIFT. ing Vidar Aarnes

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

MONTERINGSANVISNING TB BOARD

Sanitærinstallasjoner og vannskadesikkerhet Bruk av lekkasjestoppere

Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann

MONTERINGSVEILEDNING PROTAN TOPPMEMBRAN TIL VÅTROM

Reklamasjonstakst - Eierskifte

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Krav til dokumentasjon ved prosjektering av "ikke preaksepterte" løsninger

Molliesafe og oppvekst av muggsopp inne i vegg og gulv. Spørsmålet er ikke om det oppstår fuktskade, men når!

Våte og tørre soner De fleste våtrom kan deles inn i våte og tørre soner. I våtsonene skal veggene kunne tåle

OVERFLATER OVERFLATER

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

Bygningsfysikk badeanlegg

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp

WINDPROOF DALTEX FNS 125

Fliser i tørre og våte rom

Nye krav Fuktsikre løsninger

FG-regler for automatiske lekkasjestoppere

VÅTROMSDOKUMENTASJON

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Feilfrie bygg Er det realistisk?

informerer No Moderne hjørnesluk for våtrom Slukplasseringen teller

Automatiske vannstoppere

Hva kan vi gjøre med vannskadene?

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MONTERINGSANVISNING HUNTON SUTAK HUNTON SUTAK

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

05. APRIL 2017 RAMSUND VURDERING AV KJØLE- OG FRYSEROM

Vindu og andre glassfelt

FG-regler for automatiske lekkasjestoppere

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Veiledning om tekniske krav til byggverk Rømningsvei

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt

Automatisk vannstopper

Til slutt Rengjøring, spesialmidler og impregnering

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK 18 / 25 HUNTON UNDERTAK TG 2190 UTNO - 01/18

Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009]

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer

V Å T R. Monteringsanvisning. Jackon våtrom. Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging.

informerer No Moderne sluk- og renneløsninger i våtrom Slukplasseringen teller

Automatiske vannstoppere

Transkript:

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer. 13-15. Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. 13-16. Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. 13-17. Nedbør (1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. (2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. (3) I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekking eller taktekking ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrenging av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett undertak. 13-18. Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av kondensert vanndamp fra inneluften. 13-19. Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med mugg- og soppdannelse, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. 13-20. Våtrom og rom med vanninstallasjoner (1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann og kondens. a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. b) I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal. c) I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller

tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer. d) Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres. e) Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet. 13-20. Våtrom og rom med vanninstallasjoner (1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann og kondens. 1. Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. 2. I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal. 3.Veiledning 4.Til første ledd 5. Vannskader i våtrom er et økende problem. De fleste skader skyldes utettheter rundt gjennomføringer i gulv og vegg samt manglende fall til sluk. Med våtrom menes bad, dusjrom og vaskerom, det vil si rom hvor overflater på vegger og gulv jevnlig eller av og til blir utsatt for fritt vann (vannsøl). Vannsøl på gulv og vegger fra dusjing, bading og klesvask øker sannsynligheten for at fukt trenger inn i konstruksjoner og materialer. Tilsvarende kan lekkasjer fra vannledninger, avløpsledninger og vanninstallasjoner gi vannskader selv ved små vannmengder når disse foregår over lengre tid. 6. Våtrom må derfor prosjekteres slik at fuktbelastningene ikke fører til skade. Viktige virkemidler er bl.a. kontinuerlige vanntette sjikt, omhyggelig tetting rundt gjennomføringer, inspiserbare og reparerbare vannførende installasjoner, sluk i gulv og fall til sluk samt tilstrekkelig ventilasjon. 13-20. Våtrom og rom med vanninstallasjoner (1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann og kondens. a. Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i

brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. b. I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal. c. I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer. d. Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 24.02.2012 32 e. Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet. Veiledning Til første ledd Vannskader i våtrom er et økende problem. De fleste skader skyldes utettheter rundt gjennomføringer i gulv og vegg samt manglende fall til sluk. Med våtrom menes bad, dusjrom og vaskerom, det vil si rom hvor overflater på vegger og gulv jevnlig eller av og til blir utsatt for fritt vann (vannsøl). Vannsøl på gulv og vegger fra dusjing, bading og klesvask øker sannsynligheten for at fukt trenger inn i konstruksjoner og materialer. Tilsvarende kan lekkasjer fra vannledninger, avløpsledninger og vanninstallasjoner gi vannskader selv ved små vannmengder når disse foregår over lengre tid. Våtrom må derfor prosjekteres slik at fuktbelastningene ikke fører til skade. Viktige virkemidler er bl.a. kontinuerlige vanntette sjikt, omhyggelig tetting rundt gjennomføringer, inspiserbare og reparerbare vannførende installasjoner, sluk i gulv og fall til sluk samt tilstrekkelig ventilasjon. Til annet ledd bokstav a 1. Tilfredsstillende fall vil være 1:50 minimum 0,8 m ut fra sluket såfremt dusjen er over sluket. Hvis dusjen ikke er over sluket, må det også være fall 1:50 fra og med dusjens nedslagsfelt og til sluket. Med dusj menes også stedet hvor det er tiltenkt mulighet for trinnfri dusjing som krevd i 12-9, første ledd bokstav b og annet ledd bokstav d. 2. Alternativ ytelse til et fall 1:50 minimum 0,8 m ut fra sluket: Laveste punkt på gulvets vanntette sjikt må minimum være 25 mm høyere enn overkant slukrist. Da må det også være fall mot sluk på hele gulvet. Fallet må være jevnt fordelt i rommet. 3. Lekkasjevann skal kunne renne til sluk fra ethvert sted i våtrommet. Dette medfører at det i de fleste tilfeller må være fall til sluk på hele gulvet. Til annet ledd bokstav b

Våtrom må ha vanntett gulv. Gulv, inkludert overgangen til vegg, må alltid regnes som våtsone. Tilsvarende må vegger som regelmessig kan bli utsatt for vannsøl være vanntette. Dette er minst alle veggflater som er definert som våt sone i figur 1. Sluk i gulv må være tilpasset membranen og festet i gulvet på en slik måte at det ikke oppstår bevegelse mellom membran og sluk. Vanntette sjikt må bl.a. være bestandig mot vannbelastning, temperaturvariasjoner, alkalisk belastning samt ha tilstrekkelig vanndampmotstand dersom sjiktet vender mot utetemperatur og kalde rom. Vanntett sjikt kan være egne membranprodukter som banemembran og påstrykningsmembran, eller det kan være overflatematerialer med dokumentert tettefunksjon som vinylbelegg, baderomspaneler og våtromsmalinger. Gjennomføringer i tettesjikt må utføres med spesiell oppmerksomhet slik at tettefunksjonen opprettholdes over tid. Sjiktet må ha dokumentert vanntetthet. Mot kalde rom og på konstruksjoner mot uteklima (f.eks. yttervegger) må sjiktet også ha dokumentert damptetthet. Ved gjennomføring av rør i tettesjiktet, må man benytte mansjetter tilpasset gjennomføringen og typen tettesjikt. Det må benyttes fuktbestandige overflatematerialer på gulv, vegg, himling og andre flater som er i berøring med romlufta. Fugemasse i forbindelse med fliskledning må kunne aksepteres i et våtrom, og muggvekst kan derfor ikke helt unngås. Det må velges produkter som reduserer faren for muggvekst mest mulig. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 24.02.2012 33 13-20 Figur 1: Minste utstrekning på vanntett sjikt i våtrom. Gulvmembranen bør føres minimum 50 mm over ferdig gulv for å få god overlapp med veggmembranen. Anbefalinger I tillegg til vanntett sjikt på hele gulvet, bør man i de fleste tilfeller ha vanntett sjikt på alle veggflater i rommet. Til annet ledd bokstav c Dagens bygninger har i økende grad fått flere vanninstallasjoner. Med vanninstallasjoner i denne sammenheng menes alle installasjoner som er tilsluttet trykkvann, som oppvaskmaskin, is(vann)maskin, kaffemaskin og lignende. Sprinkleranlegg som er en forlengelse av de ordinære vanninstallasjonene og utført med tilsvarende produkter som disse, omfattes av definisjonen. Alle vanninstallasjoner skal være sikret mot utilsiktet vannutstrømming. Benyttes det vanninstallasjoner uten overløp, må det være montert automatisk lekkasjestopper. Med automatisk lekkasjestopper menes en fuktføler som gir signal til en magnetventil som stenger vanntilførselen når den mottar signal. Sprinkleranlegg utført i samsvar med NS-EN 12845 eller NS-INSTA 900 utgjør normalt ingen fare for fuktskader i den tiden anlegget ikke er utløst. Det vil derfor ikke være krav til særskilt sikring mot fuktskader ved utilsiktet vannutstrømning fra anlegget. Gulv i rom med vanninstallasjon som ikke har sluk og vanntett gulv, må utføres med materialer som ikke er fuktømfintlige.

Dette innebærer at gulv og ev. vegger må ha fuktbestandige materialer i den forstand at overflaten må kunne tåle en begrenset fuktpåkjenning over kortere tid og rengjøring med våte metoder. Fliser, banevare, heltre (ubehandlet og malt/beiset/lakkert) og parkett (som er lakket etter legging) vil vanligvis tåle dette. Parkett som ikke er lakkert etter legging, høytrykkslaminat på trefiberstamme og andre overflater som er fuktømfintlige eller hvor fuktighet lett kan trenge inn til fuktømfintlig materiale, er ikke godt nok, med mindre forventet fuktbelastning er lav og overflaten lokalt er beskyttet med ekstra utstyr som lekkasjetrau. Til annet ledd bokstav d Vanninstallasjoner må tilpasses og utføres slik at lekkasjer oppdages raskt og gjør minst mulig skade. Installasjoner, rørføringer mv. må være slik utført at en eventuell lekkasje raskt kan avsløres ved at vannet kommer frem på synlig sted. Før man har oppdaget og stanset lekkasjen er som oftest den umiddelbare skaden allerede skjedd. En bedre løsning er å benytte automatisk lekkasjestopper som både varsler og stanser vanntilførselen. Til annet ledd bokstav e Innebygde sisterner eller lignende skal monteres slik at eventuelt lekkasjevann ikke fører til oppfukting og skade på omsluttende konstruksjoner. Innebygde vanninstallasjoner skal utføres slik at eventuelt lekkasjevann raskt blir synliggjort og slik at installasjonen lett kan skiftes. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 24.02.2012 34 I våtrom må sisterner og lignende monteres i en prefabrikkert kassett med vanntette overflater eller i et hulrom. Våtrommets vanntette sjikt må dekke gulv og vegger inne i hulrommet og være kontinuerlig med resten av sjiktet for vegg og gulv. Eventuelt lekkasjevann må dreneres ut i våtrommet slik at lekkasjen raskt blir synlig. I andre rom enn våtrom må sisterner og lignende plasseres i prefabrikkert kassett med vanntett overflate eller i et hulrom med vanntett sjikt. Det må være en automatisk lekkasjestopper inne i hulrommet. Selv om det vanntette sjiktet danner et trau som kan ta opp noe lekkasjevann, må trauet ha overløp inn i rommet slik at ytterligere lekkasjevann ikke trekker inn i konstruksjonene. Dersom vannmengden ved lekkasje er større enn trauet kan fange opp, må overskytende vann ledes ut i rommet og ikke inn i konstruksjonen. Henvisninger Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk Endringshistorikk 02.03.11 Til annet ledd bokstav c: Uteglemt avsnitt lagt inn.