S T Y R E S A K # 22/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 REVISJON AV RETNINGSLINJER FOR STIPENDIATPROGRAMMET, PROGRAMMET FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID

S T Y R E S A K # 22/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: REVISJON AV RETNINGSLINJER FOR STIPENDIATPROGRAMMET, PROGRAMMET FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering og gir rektor fullmakt til å utforme høringssvar i tråd med styrets anbefalinger. Vedlegg: Saksfremlegg Høringsbrev med vedlegg fra styret i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Bergen, den 11.06.14

REVISJON AV RETNINGSLINJER FOR STIPENDIATPROGRAMMET, PROGRAM FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID Stipendiatprogrammet har eksistert siden 2003. Det sittende programstyret har som siktemål å ferdigstille revisjon av Stipendiatprogrammets reglement før utløp av sin styreperiode (31.12.2014). Ulike behov for dette er kommet fram i de senere år i kommunikasjon mellom programmet og institusjonene, og gjennom programstyrets egne erfaringer. Endringsforslagene vurderes nå i en samlet prosess slik at revisjonen kan bli konsekvent og robust. Som del av revisjonsarbeidet ble institusjonene som er knyttet til programmet bedt om å komme med innspill høsten 2013. Det var en unison tilbakemelding fra institusjonene at alle sentrale elementer i regelverket om mulig samles i ett dokument. Videre ønsket institusjonene at arbeidsdelingen mellom program, institusjon og stipendiat gjøres tydeligere, og at institusjonene får større ansvar knyttet til opptak, gjennomføring og sluttvurdering. Forslag til revidert reglement ble presentert i det årlige møtet mellom programstyret og medlemsinstitusjonene 09.05.2014. Innspill fra institusjonsrepresentantene er innarbeidet i siste versjon av forslag til nye retningslinjer. Reviderte retningslinjer er basert på Universitet- og høgskolerådets mal for PhD-reglement, og skal blant annet bidra til: Ekstern og intern tillit til programmets plass i 3.syklus Kvalitetssikring i alle ledd Bedre gjennomstrømning Økt transparens Vurdering De reviderte retningslinjene gir KHiB sterkere myndighet og større ansvar, slik vi ønsket. En rekke oppgaver overføres fra programmet til medlemsinstitusjonene: Vi skal selv sørge for at stipendiatsøknadene våre er fagfellevurderte før innsending til programmet. Vi får anledning til å foreta en klar prioritering av egne søkere. Dette åpner nye muligheter for tettere kobling mellom stipendiatprosjekter og KU-satsninger innenfor institusjonen. Institusjonene skal selv godkjenne revidert prosjektbeskrivelse og årlige rapporter fra stipendiater og veiledere. Det innføres krav om årlig rapportering fra institusjonen til programstyret. Årsrapporten til programstyret skal blant annet omfatter faktaopplysninger om stipendiater, framdrift og gjennomføring, oppnevning av veiledere og kvalitetssikring av stipendiatprosjektene. 1

Programstyret foreslår at kunstnerisk resultat og dokumentasjon av refleksjon skal vurderes samlet, med flere alternativ for leveringsrekkefølge. Krav om at resultatet skal bidra til å utvikle ny innsikt, kunnskap og/eller erfaring var tidligere tillagt kun det kunstneriske resultat. Dette er nå flyttet opp på overordnet nivå, for å gjelde det samlete prosjekt. Endringen betyr ikke bare en forenkling sammenlignet med dagens prosedyre, men representerer også en reell og relevant faglig utvikling. De områder der institusjonene har ønsket større myndighet i Stipendiatprogrammet, er på områder hvor institusjonsstyrene normalt er tillagt ansvar i følge loven. For KHiBs styre vil dette medføre ansvar for: Opptak: tilsetting av stipendiater og godkjenning av veiledere Gjennomføring: orientering/godkjenning av KHiBs årsrapport til programstyret Sluttvurdering: godkjenning av utstedt diplom /kreering (se styresak #23/14) Økt ansvar og flere oppgaver krever en sterkere samordning internt ved KHiB, på tvers av fagavdelinger og administrasjon. Eksisterende årshjul for rekruttering, oppfølging og sluttvurdering vil bli revidert i tråd med de nye retningslinjene. Overføring av ansvar og oppgaver vil få økonomiske konsekvenser, blant annet i form av utgifter til fagfellevurdering i søknadsprosessen. KHiB vil be programstyret om å invitere institusjonene til en drøfting av økonomiske problemstillinger som vil bli aktualisert av omleggingen. Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering og gir rektor fullmakt til å utforme høringssvar i tråd med styrets anbefalinger. 11.06.2014 Sol Sneltvedt 2

Kopi: Vedlegg: Geir Strøm, om nye retningslinjer for Stipendiatprogrammet høring Ref. 14/149 - an/gs Institusjonene knyttet til Stipendiatprogrammet utviklingsarbeid kunstnerisk Program for / styreeder, formuleringer med henvisning til de aktuelle paragrafene. Vi gjør oppmerksom på at utkastet til studieplan har en del merknader, trenger å bearbeides, samt skrives i norsk utgave. Telefon 55 5873 00 Telefaks 55 58 73 10 www.artistic-research.no Utkast til Retningslinjer for Stipendiatprogrammet Utkast til avtale med institusjonene Utkast til studieplan Representanter for stipendiatene knyttet til Stipendiatprogrammet som kom i dette møtet og innarbeidet dette i revidert utkast. Programstyret behandlet saken på ny i Vi ber om innspill på alle de vedlagte utkast til dokumenter. Innspillene konkretiseres som alternative Bergen, den 28.05.2014 møte 26 mai og sender med dette saken på høring til institusjonene. ble gitt i institusjonsmøte 9 mai i Oslo. Programstyret har tatt til etterretning noen av kommentarene Vi ber om at institusjonene sender inn sine høringssvar innen 22 august 2014 til pku khib.no. av nye Retningslinjer for Stipendiatprogrammet. Med vennli hilsen Programstyret viser til orientering om arbeidet med nye retningslinjer for Stipendiatprogrammet som Program for kunstnerisk utviklingsarbeid - Programstyret legger opp til å vedta nye Retningslinjer for Stipendiatprogrammet i møte 12 september. Tidslinje bedømmelse Programstyret inviterer Institusjonskontaktene til møte 24 september, 12-16, i OsLo for gjennomgang Notat om endring av Retningslinjer for Stipendiatprogrammet cio Kunst- og designhøgskolen I Bergen, Strømgaten 1 5015 Bergen Kunnskapsdepartementet Program for kunstnerisk utviklingsarbeid adm. leder

Notat om revisjon av Retningslinjer for Stipendiatprogrammet (28.05.14) Notat og retningslinjer er utviklet videre etter møte med institusjonene 09.05.2014. Bakgrunn Stipendiatprogrammet har eksistert siden 2003. Sentrale prinsipper som er nedfelt i reglementet, har vært uendret siden starten. Gjeldende reglement var revidert i 2008 (siste versjon er datert 02.09.10), med hovedfokus på justering av kriterier for kritisk refleksjon. Dagens reglement er supplert med - Prosedyre for sluttvurdering (02.09.10) - Retningslinjer for bedømmelseskomiteens arbeid (02.09.10) - Kunst og kvalifikasjon, med vedlegg (mai 2012) I tillegg inngås det etter opptak en Avtale om deltakelse i Stipendiatprogrammet med hver stipendiat. Avtalen undertegnes av programmet, institusjonen og stipendiaten. Denne er også å betrakte som en avtale om veiledning, men institusjonene inngår egne arbeidsavtaler med stipendiat og veileder. Innholdet i de ulike dokumentene er til dels overlappende. Programstyret som har fungert siden 2010, har som siktemål å ferdigstille revisjon av Stipendiatprogrammets reglement før utløp av sin styreperiode (31.12.2014). Ulike behov for dette er kommet fram i de senere år i kommunikasjon med institusjonene og gjennom styrets egne erfaringer, og samles nå i en prosess slik at revisjon kan bli konsekvent og robust. Som del av revisjonsarbeidet ble institusjonene som er knyttet til programmet, bedt om å komme med innspill høsten 2013. Det kom svar fra Griegakademiet ved UiB, Institutt for musikk (Det humanistiske fakultet) ved NTNU, Kunsthøgskolen i Oslo, Kunst og designhøgskolen i Bergen og Det kunstfaglige fakultet ved UiT Norges arktiske universitetet. Norges Musikkhøgskole viste til brev til KD av mars 2013. Institusjonssvarene er i vedlegg. Det er en unison tilbakemelding fra institusjonene som svarte, at alle sentrale elementer i regelverket om mulig samles i ett dokument. Videre ønsker institusjonene at arbeidsdelingen mellom program, institusjon og stipendiat gjøres tydeligere og at institusjonene får større ansvar knyttet til opptak, samt godkjenning av veiledere og bedømmelseskomite. Det pekes også på at kriterier og prosess for sluttvurdering må bli tydeligere. Programstyret oppnevnte i møte 11.11.13 en arbeidsgruppe for evaluering og justering av regelverket: Siri Dybwik, Nina Malterud, Peter Tornquist, og Geir Strøm som sekretær. I mandat ble gruppen bedt om å vurdere om: det bør gjøres endringer i nåværende reglement og sluttprosedyre for Stipendiatprogrammet; det er hensiktsmessig å beholde en egen instruks for bedømmelseskomiteens arbeid; det er overordnede føringer i Kvalifikasjonsrammeverket som bør innpasses i reglementet. Videre skulle gruppen ta hensyn til føringer fra Kunnskapsdepartementet gitt i programmets vedtekter (12.12.2013). Side 1

Arbeidsgruppen gjorde et grunnleggende arbeid som siden har vært gjennomgått i programstyret i flere runder, og ble presentert i møte med institusjonene 09.05.14. Kommentarer fra institusjonsrepresentanter er innarbeidet i dokumentene, og styrets tenkning rundt endringsforslag er nå lagt inn i dette notatet for hver paragraf. Vedtektene og andre føringer I vedtektene fra KD er programstyrets ansvar beskrevet slik: Styret treffer beslutninger om PKUs faglige virksomhet innenfor de rammer og mål som gis av departementet, og innenfor de administrative rammer som gjelder ved KHiB. Styret har det strategiske ansvaret for PKUs framtidige utvikling. Styret har videre ansvaret for følgende saker: for utlysning og opptak av stipendiater til Stipendprogrammet for fellestiltak for alle stipendiater for å godkjenne veiledere og bedømmelseskommisjoner før institusjonene oppnevner slike, og innstille overfor institusjonen om godkjenning evt. ikke godkjenning av sluttvurdering av den enkelte stipendiat for utlysning, tildeling og oppfølging av Prosjektprogrammet for virksomhetsplan, budsjett og for godkjenning av årsberetning og årsregnskap for å innstille kandidat til daglig leder og andre stillinger ved PKU til KHiB, som ansetter for PKUs interne organisering for generelle og prinsipielt viktige spørsmål for virksomheten for å ta saker av prinsipiell og strategisk karakter opp med departementet for å stimulere og fokusere kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge og internasjonalt De tre første punktene er eksplisitte når det gjelder styrets ansvar for Stipendiatprogrammet, og endringsforslagene er utarbeidet med dette som forutsetning. Programstyret har videre lagt til grunn at revisjon av retningslinjer og tilhørende dokumenter for Stipendiatprogrammet skal bidra til - Ekstern og intern tillit til programmets plass i 3. syklus - Kvalitetssikring i alle ledd - Bedre gjennomstrømning - Økt transparens - Mer effektiv saksbehandling - Konstruktiv arbeidsdeling mellom programstyre og institusjonene - Mindre arbeidsbyrde for programstyre og programadministrasjon Programstyret har konsentrert seg om to ulike aspekter: - Prinsipielle sider ved programmet. Dette omfatter de forhold som er beskrevet i programmets vedtekter. - Dokumentenes struktur og oversiktlighet for brukerne. - Programstyret har lagt stor vekt på innspill fra institusjonene med ønske om større myndighet og ansvar. Dette omtales nedenfor knyttet til de ulike fasene i stipendiatprosjektet. Det er identifisert områder hvor delegasjon av oppgaver fra Side 2

Programstyret til institusjonene kan styrke faglig kvalitet samtidig som programstyrets formelle ansvar ivaretas. Fokus på gjennomføring er sterkt både fra Kunnskapsdepartementet og i programmet. Forenklet saksgang og raskere beslutninger, samt forenklet sluttprosedyre, bør bidra til bedre gjennomføring på normert tid. Programstyret foreslår en revisjon av regelverket der programstyret hovedsakelig forholder seg til institusjonene og der institusjonene har ansvaret for sine stipendiater og deres studieløp. Dette forutsetter en delegasjon av ansvar og kvalitetssikring som ivaretar at kravene i de nye retningslinjene får en lik praktisering i de ulike miljøene, slik det nasjonale fellesprogrammet forutsetter. Det er lagt til grunn for de nye retningslinjene at forståelsen av kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) videreutvikles på tvers av og i dialog mellom de ulike kunstfelt. Programmet skal fortsatt ha ansvaret for de nasjonale felles samlingene og seminarene, og institusjonene skal ha ansvar for de fagspesifikke komponentene, veiledning og integrasjon av stipendiatene i fagmiljøet, som beskrevet i Kunst og kvalifikasjon. Siden Stipendiatprogrammet ble opprettet, har det skjedd store endringer i institusjonenes studiestruktur og kvalitetssikring knyttet til disse. Det er opprettet et nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk som beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført en utdanning på et aktuelt nivå skal ha ved endt utdanning. Videre har KD gitt retningslinjer for akkreditering av studier og institusjoner gjennom Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 01.02.2010. Dette gjelder også for studier på høyeste nivå og kunstnerisk utviklingsarbeid er her i alle sentrale sammenhenger sidestilt med forskning. Institusjonenes ansvarsområder er definert i Universitetsog høgskoleloven. De områder der institusjonene ønsker større myndighet i Stipendiatprogrammet, er på områder hvor institusjonsstyrene normalt er tillagt ansvar i følge loven. I institusjonene som er med i programmet er det imidlertid stor variasjon i størrelsen på KU-miljø og erfaring med dette. En sentral begrunnelse for opprettelsen av det nasjonale programmet i 2003 var nettopp å sikre kritisk masse. Programmet må derfor fortsatt være en støttespiller for utvikling av og kvalitet i KU i deltakerinstitusjonene, men Programstyret vil vise til at også de små KU-miljøene organisatorisk er del av større høgskoler og universitet, med store ressurser og kompetanse. Programstyret har bygget forslag til nye retningslinjer på UHRs mal for PhDreglement med utfyllende kommentarer (2013). UHRs mal er i noen tilfelle mer detaljert enn Stipendiatprogrammets nåværende reglement, og programstyret finner ikke grunn til å fravike UHRs mal dersom det ikke er i strid med programmets egen faglige profil. Mer om dokumentstrukturen sist i notatet. I Kunst og kvalifikasjon ble det tatt utgangspunkt i forståelsen av at «Fagområdet kunst omfatter hele kunstfeltet, slik det manifesterer seg innenfor de norske høyere utdanningsinstitusjonene». Denne begrepsbruken er videreført i de nye retningslinjene. For nivået under: musikk, kunst, film osv., har vi valgt å bruke betegnelsen faggrupper, etter modell fra NIFU (http://www.nifu.no/statistikk/omfou/definisjoner-og-klassifiseringer/fagomrader/). Våre faggrupper er organisert og delt i underkategorier på så ulike måter at NIFUs laveste nivå, disiplin, ikke synes aktuelt som felles term. I retningslinjene anvendes også fag og fagmiljø som betegnelse på faglige steder som ikke er fast avgrenset. Side 3

Kommentarer til de aktuelle paragrafer 1 I Institusjonsavtalen presiseres hvilke faggrupper deltakelsen gjelder for (eks. NTNU pr i dag: musikk og billedkunst). 2 Her foreslår programstyret formuleringen høyt faglig nivå og med nasjonal og internasjonal relevans som erstatning for høyt internasjonalt nivå, som var hentet fra forskrift om førsteamanuensiskompetanse. Endringen har ikke som intensjon å endre selve kravet til prosjektet, men å være lettere å forstå for alle impliserte. Formuleringen blir operativ i 10. Institusjonene må vurdere om ny formulering antas å fungere bedre. 5.1 Programstyret anser at rekruttering for de kunstutdanningene som i dag ikke har mastergrad, skal være godt ivaretatt gjennom formuleringen om godkjenning av annen likeverdig kompetanse som grunnlag for opptak. Tilsvarende utenlandsk utdanning må være NOKUT-godkjent: Formuleringen er hentet fra UHRs dokument. Institusjonene må vurdere om et slikt krav vil gjøre rekrutteringsprosessen bedre. 5.1.1 og 5.1.2 Søknad til institusjon og programstyre Det har vært en kraftig vekst i søknadene, både i primærsøkere og i antallet søknader som institusjonene fremmer til programstyret. I 2014 var det over 200 primærsøkere til institusjonene, som sendte 41 videre til programstyret. Styret har i snitt 7 stipendiatstillinger tilgjengelig hvert år. Vi må forberede programmet på å kunne håndtere også et større volum av søknader og stipendiater. Programstyret foreslår at store deler av opptaksprosessen som i dag gjøres av programstyret, skal overtas av institusjonene i forkant av at søknadene sendes til programmet, og at det tydeliggjøres at det er institusjonen som søker om opptak på vegne av en kandidat. Institusjonene vil få større innflytelse på det endelige opptaket, men styret gjør fortsatt det endelige utvalg, jamfør vedtektene. Programstyret mener at sakkyndige vurderinger av søknader må gjøres av personer utenfor søkerinstitusjonen, for å ha den nødvendige avstand. De kandidater som fremmes til Programstyret etter denne prosedyren anses som kvalifiserte til å bli tatt opp i programmet. Programstyret vil ikke fravike institusjonenes prioritering, men veie søkerne opp mot hverandre på nasjonalt nivå. Søknadsfrist til institusjonene kan være som i dag 1.12. Frist for oversendelse til programstyret kan være senere enn i dag, kanskje 15.4, slik at opptaket kan foretas i Programstyret i juni som i dag. Institusjonene blir da innstillingsnivå i forhold til programstyret som fatter vedtak om opptak. Endringene av opptaksprosedyrer krever ikke endring av PKUs vedtekter, men endringer i retningslinjer, søknadsskjema og veiledning til søkere (norsk og engelsk versjon). Programstyret mener forslaget er i samsvar med ønsker fra institusjonene. 5.4 Bestemmelse om maksimaltid: Eksempelvis NTNU har god erfaring med 6 års maksimaltid. Side 4

7.1 (NB: endring fra utkast av 12.04): Oppnevning av veiledere: Vedtektene for PKU tillegger Programstyret ansvar for godkjenning av veiledere før de blir oppnevnt av institusjonen. Programstyret ser ikke at dette ansvaret kan delegeres ut av styret, men vil i Retningslinjer for styrets arbeid (som skal utformes) beskrive en forenklet prosedyre hvor dette hovedsakelig kan foregå på fullmakt mellom styremøter og dermed ikke forsinke fremdriften. Oppnevningene må forankres i institusjonenes styringsorganer. Som i dag har institusjonene ansvar for å inngå avtale med veilederne. Institusjonene har også ansvar for informasjon til og oppfølging av veiledere. Det er et ønske fra institusjonene at programmet viderefører kvalifiseringstiltak for veiledere, slik som de årlige veiledersamlingene, for å sikre at veiledning blir gitt i samsvar med programmets mål. Dette er i tråd med Programstyrets strategi. Innføring av midtveisevaluering har vært drøftet. Programstyret anser at dette er opp til de enkelte institusjoner. 8 Programstyret legger ikke opp til innholdsmessige endringer i obligatorisk del, ettersom dette ble gjennomgått i grundig prosess i samråd med institusjonene 2010-2012. Kravene til obligatorisk del og godkjenningsprosedyrer tydeliggjøres i studieplan. Det tidligere begrepet Fag-prosjektspesifikk del er spisset til Prosjektspesifikk del, ut fra diskusjoner i veilederseminar mars 2014. Kravet om at institusjonene skal tilby årlig kurs på 3. syklus-nivå er tatt bort, fordi det er vanskelig å romme innen de 30 studiepoeng og ikke synes som det mest relevante tilbud. Etter innspill fra flere hold er kravet om undervisningsplikt i det treårige stipendiatløpet tatt bort, men erstattet av formuleringen i 8.2 om prosjektets tilknytning til undervisningsmiljøet. Institusjonene må vurdere om dette er et godt forslag. 9 Ut fra nåværende reglement har Programstyret ansvar for oppfølging av stipendiatenes fremdrift gjennom godkjenning av revidert prosjektbeskrivelse og senere årlige rapporter fra stipendiater og veiledere. Programstyret foreslår å overføre dette ansvaret i sin helhet til institusjonene. Stipendiatenes fremdrift omtales i institusjonenes årsrapport til Programstyret. Programmets administrasjon vil arbeide for å få etablert et felles informasjonssystem for institusjonenes oppfølgning av stipendiater. 10 Programstyret legger ikke opp til reelle endringer i krav til resultat, men foreslår noen omformuleringer ut fra diskusjoner som har vært i miljøet rundt programmet. Man ønsker å tydeliggjøre at refleksjon i prinsippet ikke er atskilt fra kunstnerisk prosess. For å tydeliggjøre at «kritisk refleksjon» ikke betegner en egen pakke som leveres for seg og gjerne i etterkant, er dette foreslått erstattet med «dokumentasjon av refleksjon» - med tilnærmet de samme krav som tidligere. Refleksjon foregår kontinuerlig i det kunstneriske arbeidet, samtidig som det i sluttbedømmelsen fortsatt skal kreves dokumentasjon av særlige aspekter av refleksjonen, omkring kontekst og prosess. Dokumentasjon av refleksjon skal være Side 5

konsekvent formulert gjennom hele dokumentet slik at denne ikke forveksles med dokumentasjon av kunstnerisk arbeid. I seminar om kunstnerisk utviklingsarbeid i NRKU april 2014 ble det foreslått å stryke ordet kritisk i krav til KU i ulike sammenhenger, fordi det har utilsiktede konnotasjoner til særlige områder innen teori. Programstyret vurderer det slik at kravet til refleksjon står like sterkt uten betegnelsen kritisk. Krav om at resultatet skal bidra til å utvikle ny innsikt, kunnskap og/eller erfaring var tidligere tillagt kun det kunstneriske resultat. Dette er nå flyttet opp på overordnet nivå, for å gjelde det samlede prosjekt. Det samme gjelder på høyt nivå og med nasjonal og internasjonal faglig relevans (se kommentar 2). Krav til aktualitet faller da bort. For krav til Dokumentasjon av refleksjon (tidligere Kritisk refleksjon) forslås det å erstatte verbet redegjøre for, med reflektere over, fordi man erfarer at redegjøre for synes å lede mot en fortellende rapportform. Programstyret foreslår også å stryke kravet til Kritisk refleksjon over resultat (egenvurdering i forhold til revidert prosjektbeskrivelse), ettersom dette synes å være for tidlig i en intensiv prosess. 11 Denne kan utvikles videre, vi tar gjerne innspill fra institusjoner hvor dette er klare utfordringer. 13.1 Programstyret foreslår at institusjonen selv skal godkjenne oppmelding til sluttvurdering i henhold til krav i retningslinjene (i dag skal dette gjennom Programstyret). Institusjonene følger her egne regler for delegasjon og vedtak. 14 (NB: endring fra utkast av 12.04): Oppnevning av bedømmelseskomite: Vedtektene for PKU tillegger Programstyret ansvar for godkjenning av bedømmelseskomite før denne blir oppnevnt av institusjonen. Programstyret ser ikke at dette ansvaret kan delegeres ut av styret, men vil i Retningslinjer for styrets arbeid (som skal utformes) beskrive en forenklet prosedyre hvor dette hovedsakelig kan foregå på fullmakt mellom styremøter og dermed ikke forsinke fremdriften. 15 Det foreslås at institusjonene normalt selv tar ansvar for at komiteen blir gjort kjent med regelverk og kriterier for bedømmelse gjennom et oppstartsmøte. Programadministrasjonen kan bistå institusjoner hvor antall stipendiater er få og sluttbedømmelse forekommer sjelden og usikkerhet rundt prinsipper og rutiner kan være stor. 15.3 Komiteen skal organisere sin innstilling slik at hvert av kriteriene omtales. Programstyret anser at denne enkle instruksjonen er nødvendig for å sikre likeverdige bedømmelser for stipendiatene. Vi har sett på UHRs anbefalte Veiledning om bedømmelse (2007) hvor det er mange sider med detaljert instruksjon om innstillingens disposisjon, men finner denne for omstendelig til vårt bruk. Programstyret antar for øvrig at en del nåværende utfordringer med hensyn til jevn kvalitet i bedømmelseskomiteenes innstillinger vil bli løst ved innføring av enklere prosedyrer, se neste paragraf. Side 6

15 Programstyret foreslår at kunstnerisk resultat og dokumentasjon av refleksjon skal vurderes samlet, men med flere alternativ for leveringsrekkefølge. Dette vil være en stor forenkling sammenlignet med dagens prosedyre. Dersom det er ønskelig for stipendiaten at komiteen har innsyn i dokumentasjon av refleksjon før presentasjon av det kunstneriske resultat, skal komiteen ha fått tilsendt dokumentasjonen innen fire uker før den offentlige presentasjonen. Dersom stipendiaten ønsker å ferdigstille dokumentasjon av refleksjon etter den offentlige presentasjonen av kunstnerisk resultat, skal dokumentasjon av refleksjon foreligge hos komiteen senest to måneder etter presentasjonen. Tidsplan for dette skal framgå av oppmeldingen. Slik ivaretas både de kandidatene som ønsker at komiteen skal lese det kunstneriske resultat i lys av den dokumenterte refleksjon, og de som ønsker at erfaringer fra det kunstneriske sluttresultat skal inngå i dokumentasjon av refleksjon. 15.3 Det foreslås at bedømmelseskomiteen leverer endelig innstilling før disputas, slik praksis er i ph.d.-løpet. Tidligere interimsrapporter utgår med dette og man får en mer oversiktlig prosess. Mulighet for at komiteen ber om utdyping av dokumentasjon av refleksjon, beholdes. Tidsfristene i ulike faser fra oppmelding til disputas er lagt med intensjon om å styrke gjennomføring på normert tid. 16.3 I følge PKUs vedtekter skal programstyret innstille ovenfor institusjonen om godkjenning, eventuelt ikke godkjenning, av komiteens innstilling i sluttbedømmelsen av det enkelte prosjekt. Programstyret foreslår en forenklet prosedyre, sammenlignet med dagens praksis, som vil bli skrevet inn i nye Retningslinjer for styrets arbeid: - bedømmelseskomiteens innstilling oversendes Programstyret med anbefaling fra institusjonen (som i dag) - Programstyret innstiller ovenfor institusjonen om godkjenning eventuelt ikke godkjenning (som i dag) - Dersom komiteens innstilling er enstemmig og institusjonens anbefaling er klar, kan Programstyrets leder behandle saken på fullmakt (ny forenklet behandling) - I andre tilfeller skal bedømmelseskomiteens innstilling og anbefaling fra institusjonene behandles i samlet Programstyre. 19.1 Programstyret foreslår at medvirkning av to opponenter i disputasen (UHRs mal) erstatter vår tidligere praksis med at hele bedømmelseskomiteen må delta. Dette kan forenkle prosessen med å finne dato som passer alle, og gi tydelig ansvarsfordeling. Programmets nåværende detaljbeskrivelse av disputasens formelle ramme og roller skal oppdateres og fortsatt være veiledende for arrangørene, men legges ikke inn i retningslinjene. 23 Eventuelle klager må gå henholdsvis til institusjon eller program ut fra hvilken av partene som har ansvar for prosessen som påklages. Side 7

Tidslinjen Programstyret har laget en egen framstilling av bedømmelsesprosessen med fokus på å vise tiden fra levering til disputas. Vi forstår det slik at det er tidspunkt for levering av prosjektet til bedømmelse som er avgjørende for om en stipendiat leverer innenfor normert tid. September år 3 er derfor satt opp som normert tidspunkt for prosjektet og levering av dette. Dette er også den tid som finansieringen av prosjektet er satt opp for. Tid til bedømming kommer utenom. Dokumentstruktur og avtaleverk Programstyret ser behov for en ny dokumentstruktur og avtaleverk: Retningslinjer for Stipendiatprogrammet Reglementet fra 2003 var bygget over daværende Ph.d. reglement. Programstyret foreslår at nye retningslinjer bygger på UHRs mal for PhD-reglement med utfyllende kommentarer (2013). Dette er også et innspill fra høringsrunden. Dokumentmalen fra UHR endres og bygges ut for å ta hensyn til programmets organisasjon og de prinsipper som er nedfelt i utredningen om Kunst og kvalifikasjon. Det tas sikte på å samle alle sentrale retningslinjer i ett dokument. Studieplan Kravene til innhold og struktur i den obligatoriske delen forblir hovedsaklig som beskrevet i dokumentet Kunst og kvalifikasjon, men er skrevet inn i en studieplan. Programstyret har vurdert om det er overordnede føringer i Kvalifikasjonsrammeverket som bør innpasses i retningslinjene. Programstyret har tatt utgangspunkt i UHRs mal for retningslinjer og finner at de ønskede føringer er ivaretatt i utkastet. Institusjonsavtale Det er utarbeidet et utkast til avtale mellom Programstyret og institusjonene som regulerer ansvar og arbeidsdeling for forvaltning av retningslinjer og oppfølging, herunder veiledning og sluttvurdering. Institusjonenes ansvar for å opprettholde en nasjonal standard må forankres i avtalen. Programstyret forslår at det i denne avtalen innføres krav om årlig rapportering fra institusjonen til Programstyret. Det inngår i avtalen at Programstyret avholder et årlig møte med institusjonene samlet for dialog og erfaringsutveksling vedrørende stipendiatprogrammet. Årsrapport Programstyret utformer mal til årsrapport med krav om hva rapporten skal inneholde. Årsrapporten må blant annet omfatte: faktaopplysninger om institusjonens stipendiater, framdrift og gjennomføring, oppnevning av veiledere, institusjonenes kvalitetssikring av stipendiatprosjektene mm. Programstyret vil kunne reagere på avvik. Det årlige institusjonsmøtet kan ha en funksjon i denne dialogen. Årsrapport fra institusjonene kan ha frist 01.11 hvert år, altså 1 måned etter avsluttet stipendiatår. Behovet for oppdatert tallmateriale kan ivaretas gjennom bruk av Side 8

felles informasjonssystem og rapportering fra dette til Database for høyere utdanning. Dette vil også nødvendig innspill til Programstyrets rapport til KD 15.03. Stipendiatavtale Institusjonene inngår avtale med stipendiatene. Programstyret er ikke part i denne avtalen, men kan utarbeide krav til elementer i den. Det er ved institusjonene at stipendiatene søker om opptak, er tilsatt og melder seg opp til sluttvurdering. Denne omleggingen vil for stipendiatene tydeliggjøre rollefordelingen mellom institusjon og program. Det må i avtalene med stipendiatene gå klart fram hva som er den enkelte stipendiats forpliktelser knyttet til deltakelse i programmets aktiviteter. Veilederavtale Institusjonene inngår avtale med veiledere. Programstyret er ikke part i denne avtalen, men kan utarbeide krav til elementer i den. Framdrift og implementering Ca 01.06: Nytt utkast til retningslinjer, studieplan og institusjonsavtale sendes på høringsrunde til institusjonene 22.08: Frist høringsrunde 12.09: Programstyret vedtak. Oversettelse til engelsk iverksettes. 24.09: Programstyret inviterer institusjonsansvarlige til seminar om implementering av nye retningslinjer og kvalitetssikring. Hovedtema vil være spørsmål om arbeidsdeling, kvalitetssikring og lik nasjonal praksis, ut fra nye retningslinjer. Nye retningslinjer tas i bruk for stipendiatopptaket i 2015 (første søknadsfrist 01.12.2014) Konklusjon Programstyret mener de endringer som her foreslås, imøtekommer innspill fra institusjonene både høsten 2013 og i møte mai 2014, samtidig som programstyrets ansvar i henhold til vedtektene er ivaretatt. Programstyrets intensjon har vært at både inneværende og nye stipendiater kan følge nye retningslinjer. NM/GS 28.05.2014 Side 9

Utkast av 28.05.2014 Retningslinjer for Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Vedtatt av Programstyret xx.xx.xxxx DEL I INNLEDENDE BESTEMMELSER 1 Retningslinjenes virkeområde Disse retningslinjene gjelder utdanning som fører frem til diplom fra Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, heretter Stipendiatprogrammet. Retningslinjene fastsetter regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av utdanningen. Stipendiatprogrammet har en egen organisering gjennom Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). I henhold til vedtektene fra Kunnskapsdepartementet (KD) av 12.12.2013 skal PKU gjennom Stipendiatprogrammet [ ) stimulere til og legge til rette for at det gis utdanning innen kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå (tilsvarende Ph.D) [ ]. PKU er fra 2014 organisert som en nasjonal fellesoppgave, jf. lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 1-4 fjerde ledd. PKU ledes av et programstyre oppnevnt av KD. Kunstnerisk utviklingsarbeid som en kunstnerisk parallell til forskning, er nedfelt i lov om universiteter og høgskoler, jf. 1.1, som et felles mål for institusjonene innen høyere utdanning i Norge. Fagområdet kunst omfatter hele kunstfeltet, slik det manifesterer seg innenfor de norske høyere utdanningsinstitusjonene. Institusjoner som tilbyr én eller flere skapende og/eller utøvende kunstutdanninger kan søke Programstyret om å få knytte seg til Stipendiatprogrammet. Institusjonene inngår institusjonsavtale med Programstyret. Programstyret disponerer gjennom Stipendiatprogrammet ressurser til opptak av stipendiater som tilsettes ved institusjonene knyttet til programmet, og som deltar i en felles forskerskole driftet av Programstyret. For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til utdanningen, vises det til Lov om universiteter og høyskoler (2005), Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR, 2011), Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent (2006), Forskrift om grader og beskyttede titler (2005), Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (F-08-10). 2 Omfang, innhold og målsetting for utdanningen Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid skal kvalifisere for kunstnerisk virksomhet, undervisnings- og forskningsstillinger innen høyere kunstutdanning og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk kompetanse og innsikt. I programmet skal en stipendiat gjennomføre et selvstendig kunstnerisk prosjekt på høyt nivå og med nasjonal og internasjonal faglig relevans. Samtidig er fokus på ulike former for refleksjon sentralt. Prosjektet skal bidra til å utvikle ny innsikt, kunnskap og/eller erfaring. Stipendiatprogrammet skal gi stipendiaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med tredje syklus i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Gjennomført prosjekt som er godkjent i samsvar med retningslinjene her, gir førsteamanuensiskompetanse på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner ved tilsetting i undervisnings- og forskerstilling ved norsk universitet eller høgskole. 1

Stipendiatprogrammet er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en obligatorisk del av 30 studiepoengs omfang. Prosjektet skal gjennomføres under aktiv veiledning. Diplom for gjennomført stipendiatprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid tildeles på grunnlag av: a) godkjent gjennomføring av den obligatoriske del b) godkjent prosjekt på grunnlag av kravene i 10 c) godkjent offentlig disputas (viva voce) 3 Ansvaret for Stipendiatprogrammet Programstyret har det overordnede ansvaret for programmet, både formelt, driftsmessig og for å tilrettelegge den obligatoriske fellesdelen av utdanningen. Institusjonen har arbeidsgiveransvar for stipendiatene og ansvaret for å tilrettelegge prosjektgjennomføringen og veiledningen, følge opp stipendiatens framdrift og sikre relevante rammer for sluttpresentasjoner, dokumentasjon og formidling. Ansvarsdeling mellom institusjon og Programstyret går fram av institusjonsavtalen. 4 Kvalitetssikring Stipendiatenes virksomhet ved institusjonen omfattes av den enkelte institusjonens kvalitetssystem. Institusjonene som deltar i Stipendiatprogrammet rapporterer til Programstyret slik det framgår av institusjonsavtale. DEL II OPPTAK 5 Opptak 5.1 Vilkår for opptak For opptak til Stipendiatprogrammet må søkeren normalt ha en mastergrad, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Tilsvarende utenlandsk utdanning må være NOKUT-godkjent. Institusjonen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig kompetanse som grunnlag for opptak. Institusjonen kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med institusjonens rekrutteringspolitikk og faglige profil. Fordi formålet med Stipendiatprogrammet er å føre fram til kompetanse på førsteamanuensisnivå, vil søkere med allerede dokumentert førstestillingskompetanse ansees som overkvalifisert for opptak til programmet, jf. «forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat», 1-3. Søknad til Stipendiatprogrammet foregår i to etapper: 5.1.1 Søknad til institusjon Søknaden skrives i programmets søknadsskjema og sendes en av de norske institusjonene som er tilknyttet programmet gjennom institusjonsavtale. Programstyret fastsetter søknadsskjema og fastsetter krav til dokumentasjon og formater. Når søkeren har søkt til en institusjon innen søknadsfristen, skal institusjonen vurdere om søknaden skal bearbeides med intensjon om søknad til Programstyret. Institusjonene utarbeider egne kriterier og prosedyrer for dette. 2

5.1.2 Søknad fra institusjon til Programstyret De søknadene som institusjonene ønsker å sende inn til Programstyret, skal være forelagt minst to eksterne sakkyndige til vurdering. De sakkyndige må ha relevante kvalifikasjoner og ikke være knyttet til institusjonen. Så langt som mulig bør de samme sakkyndige vurdere flere søkere. De eksterne sakkyndige skal hver for seg gi en vurdering av prosjektet i forhold til følgende kriterier: Har prosjektet et relevant/interessant tema med betydning for faget Har søkerens plassert prosjektet i forhold til relevante fagdiskurser/tradisjoner Hvordan ivaretar prosjektet kravet om refleksjon og dokumentasjon Er prosjektet realiserbart innenfor fastsatt tidsramme og angitt budsjett Har søkeren angitt et adekvat format for offentliggjøring Vil prosjektet kunne føre frem til et kunstnerisk resultat på høyt nivå og med nasjonal og internasjonal relevans Har søkeren de faglige forutsetninger som skal til for å gjennomføre prosjektet Hvert av punktene omtales separat. Med utgangspunkt i vurderingen av de enkelte punkter ovenfor og Programstyrets generelle kriterier for opptak (jfr. reglement og utlysningstekst), skal omtalen av den enkelte søker konkludere med om søkeren bør innstilles til videre vurdering for opptak. De utvalgte søknadene som institusjonen anbefaler, oversendes samlet fra institusjonen til Programstyret sammen med øvrig dokumentasjonsmateriale. De eksterne sakkyndige vurderingene følger søknadene. Programstyret skal ha innsyn i hvem som har foretatt de sakkyndige vurderingene. I oversendelsen må institusjonen videre gjøre rede for - prosjektets plassering i og relevans for institusjonenes fagmiljø - søkerens faglige nivå og potensiale - hvordan søkerens egnethet til deltakelse i programmet er vurdert - forslag på minst én veileder - om prosjektet er realiserbart innenfor angitt budsjett og hvordan institusjonen bidrar til prosjektbudsjettet De søkere som fremmes til Programstyret etter denne prosedyren anses som kvalifiserte til å bli tatt opp i programmet. Dersom institusjonen sender inn flere søknader skal disse være klart prioritert. Institusjoner med flere faggrupper kan prioritere søkere innen hver faggruppe. 5.2 Infrastruktur Stipendiaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av prosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av institusjonen. For stipendiater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom institusjon og ekstern part i forbindelse med det enkelte prosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle stipendiaten fattes, eller umiddelbart etterpå. Stipendiatene finansieres med en felles sats, uavhengig av faggruppe. Institusjonene kan søke Programstyret om tilskudd til finansiering av ressurskrevende produksjoner som inngår i stipendiatenes sluttresultat. Det forventes da også et bidrag fra institusjonen selv. 3

5.3 Opptaksvedtak Programstyret har ansvaret for et felles opptak basert på nasjonal konkurranse, der en ivaretar høy kvalitet i prosjektene og samtidig tar hensyn til en rimelig fordeling av stipendiatstillinger over tid mellom de ulike faggruppene og de deltagende institusjonene. Programstyret gjør vedtak om fordeling av programmets disponible stillinger på grunnlag av søknaden, øvrig dokumentasjon, intervju av utvalgte søkere og prioriteringene fra institusjonene. Programstyret meddeler sin beslutning til institusjonene, og overfører midler for stipendiatstillingene til de respektive institusjoner. Etter at Programstyret har foretatt fordelingen av programmets disponible stillinger, kan den enkelte institusjon be om at flere av søkerne fra institusjonen tas opp til programmet, men da med egen finansiering, fra institusjonen eller eksternt. 5.4 Avtaleperiode Stipendiatprogrammet er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Institusjonen kan treffe bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner. Avtalen inngås mellom institusjonen og stipendiaten. Avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til stipendiatens finansieringsgrunnlag. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Institusjonen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan institusjonen sette ytterligere betingelser. Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til avtalen, slik at stipendiaten normalt mister sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til institusjonens infrastruktur. Stipendiaten kan likevel søke om å få levere inn prosjektet til bedømmelse. 5.5 Avslutning før avtalt tid Frivillig avslutning: Stipendiaten og institusjonen kan avtale at prosjektet avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater med videre skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes stipendiatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal stipendiaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. Tvungen avslutning: Institusjonen kan vedta tvungen avslutning av prosjektet før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger: - Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av den obligatoriske delen, grunnet forhold som stipendiaten selv rår over. - Gjentatte eller vesentlige brudd fra stipendiatens side på informasjons-, oppfølgingseller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport til institusjonen, jf. 9. - Forsinkelse i fremdriften av prosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om stipendiaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som stipendiaten selv rår over. 4

- Opptreden fra en stipendiat bryter med den tillit som må foreligge mellom institusjonen og stipendiaten under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av utdanningen. Vedtak om tvungen avslutning fattes av institusjonen som melder dette til Programstyret. Stipendiater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn 9 og 10, eller avskjediges i henhold til 15. 6 Stipendiatavtalen Stipendiaten inngår skriftlig avtale med den institusjon som stipendiaten er tatt opp ved. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at stipendiaten deltar regelmessig i et aktivt fagmiljø og legge til rette for at prosjektet i Stipendiatprogrammet skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Institusjonen fastsetter avtaleskjema. Veileder skal også undertegne avtalen. For stipendiater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom stipendiaten, institusjonen og den eksterne part. I tilfeller hvor stipendiaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må institusjonens retningslinjer for slikt samarbeid følges. DEL III GJENNOMFØRING 7 Veiledning Prosjektarbeidet skal foregå under individuell veiledning. Institusjonen og veilederne skal sammen sikre at stipendiaten deltar i et aktivt fagmiljø. Institusjonen inngår avtal med veilederne for stipendiaten. 7.1 Oppnevning av veiledere Stipendiaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør oppnevnes samtidig med tilsetting av stipendiaten. Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for stipendiaten. Dersom institusjonen oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes biveileder fra institusjonen. Biveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for stipendiaten med hovedveileder. Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel Om ugildhet ( 6-10) gjelder for veilederne. Alle veiledere skal normalt ha minst førsteamanuensiskompetanse. Hovedveileder skal ha kunstnerisk kompetanse innen det relevante feltet. Det er ønskelig at én av de oppnevnte veilederne har tidligere erfaring fra veiledning av kunststipendiater. Institusjonen sender begrunnet forslag til Programstyret om oppnevning av veiledere. Programstyret skal godkjenne forslag til veiledere før institusjonen oppnevner disse. Stipendiat og veileder kan be institusjonen om å oppnevne ny veileder for stipendiaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og stipendiats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved institusjonen. 5

7.2 Veiledningens innhold Stipendiat og hovedveileder skal innen tre (3) måneder etter tilsetting sammen gå igjennom og revidere prosjektbeskrivelsen. Stipendiat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Veilederne har ansvar for å følge opp stipendiatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige rapporteringen til Programstyret. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i stipendiatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. 5.1. Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring, slik at prosjektet kan fullføres innenfor normert tid. Veilederne skal gi råd om avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere metoder, drøfte resultater i prosessen, drøfte opplegg for og presentasjon av sluttresultat, herunder dokumentasjon med videre, og gi hjelp til orientering i faglige referanser. Videre bør veilederne gi kandidaten veiledning i etiske spørsmål knyttet til prosjektet. 8 Den obligatoriske del 8.1 Formål, innhold og omfang Stipendiatprosjektet skal være lagt opp slik at det skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme. Stipendiatprosjektet er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en obligatorisk del av 30 studiepoengs omfang. Den obligatoriske del av programmet skal bidra til å styrke arbeidet med det kunstneriske prosjektet og sette det inn i en videre kontekst. Gjennom denne delen av programmet tas det sikte på å stimulere deltakerne til egen kunstnerisk refleksjon og innsikt, oppøve evne til formidling og anspore til kritisk debatt. Programmets obligatoriske deler vil bestå av: - 6 stipendiatsamlinger og 4 stipendiatseminar, i regi av Programstyret, som til sammen utgjør 20 studiepoeng. - prosjektspesifikk del utgjør 10 studiepoeng. Planlegging og godkjenning av denne delen er institusjonenes ansvar Den obligatoriske del er nærmere beskrevet i studieplan og skal sammen med det individuelle prosjektarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. I studieplanen fastsettes nærmere krav til hva som kan godkjennes som gjennomført obligatorisk del. Programstyret skal etter samlinger og seminarer i sin regi rapportere om godkjent deltakelse for hver enkelt stipendiat til institusjonene. Når det gjelder den prosjektspesifikke del må veileder gå god for gjennomføringen og rapportere til institusjonen som skal godkjenne. Godkjent obligatorisk del dokumenteres ved oppmelding til sluttvurdering. Gjennomføring av denne godkjennes av institusjonen. 8.2 Tilknytning til undervisningsmiljø For treårige stipendiatprosjekt er det ingen formalisert undervisningsplikt innen obligatorisk del, men det forutsettes at stipendiatene gjennom de tre år skal bidra til institusjonens fagmiljø gjennom faglig aktiviteter relevante for stipendiatprosjektet, eksempelvis organisering eller deltakelse i aktuelle seminar, workshops som inkluderer studenter, veiledning for studenter med relaterte prosjekt m.m. Institusjon og veileder skal følge opp at kontakten med undervisningsmiljøet planlegges og ivaretas. 6

8.3 Stipendiatens rettigheter under permisjon Stipendiater som har foreldrepermisjon fra utdanningen, kan likevel følge undervisning og kurs som skal inngå som en del av stipendiatens obligatoriske del under permisjonstiden, i tråd med Lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, 14-10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til 14-10, fjerde ledd av 18.12.2006, sist endret 30.06.2009. 9 Rapportering Institusjonens system for kvalitetssikring av deltakelsen i Stipendiatprogrammet skal omfatte tiltak for å avdekke og avhjelpe manglende progresjon i prosjekt og obligatorisk del, og mangler ved veiledningen. Stipendiat og veiledere har et likeverdig ansvar for rapportering til institusjonen. Systemet skal normalt omfatte årlig og separat rapportering fra stipendiat og veiledere, og utformes slik at dobbeltrapportering unngås. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra stipendiaten kan medføre tvungen avslutning før avtaleperiodens utløp, jf. 5.5. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten, kan bli fratatt veilederansvaret. Institusjonen kan ved behov kreve særskilt rapportering. Institusjonene rapporterer til Programstyret om stipendiatenes framdrift i årlige rapporter. Programstyret utformer en mal for den institusjonelle årsrapporten med krav om hva rapportene skal inneholde. 10 Prosjektet Prosjektet skal bidra til å utvikle ny innsikt, kunnskap og/eller erfaring. Prosjektet skal være et selvstendig kunstnerisk arbeid på høyt nivå og med nasjonal og internasjonal faglig relevans når det gjelder originalitet uttrykk konsistens formidling. Det skal leveres kunstnerisk resultat og dokumentasjon av særskilte områder for refleksjon, samt eventuell annen dokumentasjon. Det kunstneriske resultat skal være ett frittstående og selvstendig arbeid, eventuelt bestående av flere deler, eller en samling arbeider som utgjør et hele. Normalt skal bare arbeider som er produsert i programperioden inngå, men unntaksvis kan arbeider produsert før opptak inngå dersom det har vært en forutsetning i prosjektbeskrivelsen. Dersom prosjektet består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem. Det kunstneriske resultat skal presenteres offentlig, jfr 18. Refleksjon inngår i det kunstneriske resultat, men skal dokumenteres særskilt når det gjelder: plassering av eget kunstnerisk ståsted/arbeid i forhold til eget fagfelt nasjonalt og internasjonalt; hvordan prosjektet bidrar til fagutviklingen i feltet; prosess (kunstneriske valg og vendepunkt, bruk av teori, dialog med ulike nettverk og fagmiljø mm.); 7