Samlet Plan skal videre gi et grurmlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Samlet pfun for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruwevis prioriten rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av 'osjektene skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grurmlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan vil omfatte vannkraftpro~ekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir p'esentert for Stortinget i egne stortingsmeldinger. Miljøverndepanementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og energiverk og andre instanser. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgrup~ for arbeidet med Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hven 'osjekt stilt sammen i vassdrngsrapponer. Foruten utredningene om vannkraft'osjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannfors)'ting, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurden. Vassdrngsrapponene blir fonløpende sendt til høring i berøne kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapponene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG BUSKERUD FYLKE YPEREF0RNGSPROSJEKT VASSDRAGSRAPPORT FOR PROSJEKT NR. 043XX HOL V - RUD '-o ---... "'),--. L... EMSL j Nore og Uvdal D lo Drammen, desember 1990 SBN 82-7243-804-6 T-796

FORORD Arbeidet med Samlet plan for vassdrag ble startet opp i 1980, og det er foreløpig utarbeidet to Stortingsmeldinger om gjenværende vannkraftprosjekter p4 nasjonalt plan. Buskerud er det til sammen utarbeidet vassdragsrapporter for 34 prosjekter. denne rulleringen er det bare to prosjekter som blir vurdert i vart fylke; Hemsil og Hol V - Rud. Disse prosjektene er utarbeidet som alternativer til tidligere prosjekter i Samlet plan. Denne vassdragsrapporten redegjør for mulig opprusting av Holsverkene p4 strekningen fra Stolsmagasinet til Holsfjorden, utbygging av Fl4døla og overføring av nedre del av Uste4ni til Holsvassdraget. Rapporten beskriver brukerinteresser i omr4det og vurderer konsekvensene ved en eventuell kraftutbygging. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektomr4dets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser før en eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. N4r det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle fagomr4det. Særlig n4r det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det nødvendig 4 se prosjektet i sammenheng med andre Samlet plan prosjekter, eventuelt ogs4 vernede vassdrag i nærheten. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret n4r en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et omr4de sammenlignes. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av cand.real. Ole Kristian Spikkeland. En rekke fagmedarbeidere har bidratt p4 ulike fagomr4der i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes p4 høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper mv., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Hol V - Rud prosjektet i Samlet plan. Drammen, desember 1990

NNHOLD Side Forord 1. HOL V - RUD. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN... fli... fli... 1 1.1. 1. 2. Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsutvikling....... 1 5 2. BRUKSFORMER OG NTERESSER VASSDRAGET....... 6 2. O. s og vanntemperatur 6 2.1. Naturvern..... fli...,...... 6 2.2. 2. 3. 2. 4. 2. 5. 2.6. 2. 7. 2. 8. 2.9. 2.10. 2.11. Friluftsliv...,....,....,...,....,...,.... " Vilt og jakt... Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning.,....,.,..... Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport 8 9 10 11 11 12 14 14 15 15 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 16 3. O. Utbyggingsplaner i Hallingdalsvassdraget 16 3.3. A. Utbyggingsplan Hol V - Rud 20 3. 3. 1. Teknisk beskrivelse av prosjektet... 20 3.3.2. Hydrologi - reguleringsanlegg.....,.....,...,... 23 3. 3. 3. Vannveier... ti... 24 3. 3. 4. 3. 3. 5. Kraftstasjonsomr&det.....,. Veier...,...... 26 27

3.3.6. Linjebygging... 3.3.7. Planering av masser Side 27 27 3.3.8. Massetak, løsmasser og steinbrudd...... 27 3.3.9. Kostnader... 27 3.4.A. Hydrologiske endringer i vassdraget... 30 3.5.A. Kompenserende tiltak... 30 3.6.A. Grunnlag/forutsetninger...... 31 4. VRKNNGER AV UTBYGGNGEN...... 60 4.0. Virkninger pa naturmiljøet...... 60 4. 1. Naturvern.................................... 61 4.2. Friluftsliv.................................. 62 4.3. Vilt og jakt... 63 4. 4. 4. 5. Ferkvannsfisk Vannforsyning og fiske..... 64 65 4.6. Vern mot forurensning... 65 4.7. Kulturminnevern... 66 4. 8. Jord- og skogbruk... 67 4.9. Reindrift... 68 4.10. Flom- og erosjonsssikring... 68 4.11. Transport... 68 4.12. Regional økonomi... 68 5. OPPSUMMERNG............................................ 70 5.0. Utbyggingsplan for Hol V - Rud... 70 5.1. Konsekvenser ved eventuell utbygging... 71 6. OVERSKT OVER FAGANSVARLGE...... 76

1 1. BOL V - RUD. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag 1.1.1. Beliggenhet Prosjektet omfatter utbygging i et omr!de nord og øst for Hallingskarvet som strekker seg fra Strandavatn og Stolsvatn i nordvest ned til Holsfjorden/Usteani i øst. Omradet ligger i Hol kommune, unntatt deler av Stolsvatn som tilhører Al kommune. Utbyggingsomr!det har en utstrekning pa ca. 30 km. Utbyggingsplanene gar i hovedsak ut pa a bruke eksisterende magasiner i Strandavatn og Stolsvatn. Ved tilleggsregulering senkes Strandavatn ytterligere 10 meter, ved at det bygges en ny ca. 18 km lang tunnel parallelt med eksisterende tunnel fra Strandavatn til en ny kombinert pumpe-/turbinstasjon Hol V - RUd, som er tenkt plassert i fjell ved eksisterende Hol kraftstasjon i Hovet. Fra Stolsvatn bygges det en ca. 5 km lang tunnel inn pa tilløpstunnelen fra Strandavatn til Hol V Rud kraftstasjon, og ved hjelp av luker i tverrslag ved Kaslegrasmyr kan vann derved tappes direkte fra enten Stolsvatn eller Strandavatn. Tunnelen fra Stolsvatn tar ogsa inn F!døla. Avløpstunnelen fra den nye kraftstasjonen drives ca. 5 km ned til avløpskanal for Hol l kraftstasjon ved Holsfjorden. En ny ca. 5 km lang overføringstunnel tar inn restvannet fra Uste!ni og overfører dette til Hovsfjorden, som vil bli undervann for pumpedrift, med overvann i Strandavatn. nntak i Usteahi er ved Kaupang, ca. 3 km sørvest for Hagafoss. 1.1.2. Geologi Berggrunnsgeologi Omradene har variert berggrunn, som i sørlige og lavereliggende deler hovedsakelig best&r av grunnfjellsbergarter som gneisgranitter og granitter, samt stedvis kvartsitt. Over grunnfjellet forekommer omr&der med sedimentære bergarter fra kambrium-ordovicium. Disse opptrer under skyvedekkene og flere steder ellers pa vidda. Fyllitt dominerer blant disse bergartene. To skyvedekker opptrer. De høyestliggende omradene tilhører det s&kalte Jotundekket, som i nord og vest bestar av overveiende sure dypbergarter, og i øst av mer basiske bergarter, hovedsakelig grønnsteiner. Under Jotundekket opptrer et skyvedekke som bestar aven rekke lag med bl.a. sandstein og fyllitt. Dette dekket er framtredende pa fjellet mot Hemsedal og Valdres. Strandavatn, Sudndalsfjorden, Hovsfjorden, Holsfjorden og Uste!ni ligger samtlige pa grunnfjellsomr!der, og har videre til felles at fyllitter/skyvedekkebergarter finnes innenfor nedbørfeltene. Det meste av nedbørfeltet til Fl!døla og Stolsvatn er dominert av sedimentære bergarter som lengst 1 nord og vest er av overveiende sur opprinnelse, ellers basisk.

2 Geomorfologi/storformer OmrAdet inneholder høyfjell, vidder og daler. Høyfjellet har platakarakter og ligger høyere enn 1 600 m o.h. Disse omradene er for en stor del dekket av frostsprengte blokker. Enkelte topper nar sa høyt at det dannes lokale breer, f.eks. Hallingskarvet. PA grunn av skyvedekkene markeres overgangen til viddeomradene ofte med en brattkant med urdannelse nedenunder. Skyvedekkene har tidligere dekket et sammenhengende, større areal, men erosjon har bidratt til! gi brattkantene den naværende beliggenhet. Vidda ligger mellom 800 og 1100 m o.h. og preges av mer rolige former. Berggrunnen er her dekket av morenemateriale av varierende mektighet. Bart fjell finnes bare unntaksvis. Vidda er en gammel landform fra før siste istid, og har sannsynligvis blitt utformet under varmere klimaforhold. Dalene har fatt sin endelige utforming av innlandsisen under siste istid, men ble opprinnelig anlagt pa steder hvor det var sprekkedannelser/svakhetssoner i berggrunnen. Sidedalene er ofte hengende til hoveddalene. Skarpt nedskarne forbindelsesdaler knytter sidedalene sammen med hoveddalen. Selv om typisk tydelige daler. botnform. rolige former dominerer Vidda, er det ogsa her høyfjellet er dalene brepavirket og har ofte Elvene er lite materialførende, bare under store flommer kan bunntransporten være betydelig. Stryk- og fossestrekninger har vært et framtredende landskapselement, men har i mange tilfeller blitt utnyttet til kraftutbyggings formal. Enkelte steder er gjel utviklet, bl.a. ved Hivjufossen, i nedre del av Urunda og ved UsteAni nederst i Ustedalen. Kvartærgeologi Ved klimaforbedringen mot slutten av siste istid ble fjellomradene i Hallingdal isfrie pa et tidligere tidspunkt enn dalomradene. Nede i selve hoveddalføret ble isen liggende igjen i store klumper, sakalt dødis, som mer eller mindre ble overdekket av sand og grus som ble ført med smeltevannet fra fjellomradene omkring. Llsldene er for en stor del dekket av sidemorene som er overdekket av rasmateriale {blokkmarkl pa steder med sterkt kupert terreng. Flere steder har smeltevannet formet avsetninger i rygger (eskere) og hauger. Vest for Stolsvatn under Stolsbergi, og i Bjørkedalen nord for Hallingskarvet, finnes større israndavsetninger av henholdsvis sortert og usortert materiale. Omkring Nedre Flyvatn og i omradet mellom Nedre og Øvre Flyvatn opptrer et større antall rogenmorener. Morenedekket innenfor det planlagte utbyggingsomradet har generelt størst mektighet i lavereliggende deler av terrenget. Viddeomr!dene domineres stedvis av myrjord. Flere spylerenner i løsmassedekket viser at innlandsisens hovedbevegelsesretning mot slutten av istida var fra nordvest mot sørøst.

3 1.1.3. Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Klima UtbyggingsomrAdet har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Absolutt maksimumstemperatur kan komme opp i + 30 grader C, mens minimumstemperaturen kan komme ned i -30 grader C. Antall dager pr. Ar med minimumstemperatur < -10 grader C er ca. 70-75. Nedbøren varierer en del, og er høyest i vestre omrader. Arsverdiene ligger mellom 500 og 750 mm. Hydrologiske forhold Holsfjorden har et naturlig nedbørfelt pa ca. 800 km2. Det er i tillegg overført nedbørfelter fra øvre del av Votna, slik at Holsfjorden na har et samlet nedbørfelt pa ca. 990 km2. Avløpsintensiteten i omradet er pa ca. 28 l/sek./km2, hvilket innebærer at den midlere vannføring gjennom Holsfjorden er pa ca. 28 m3/sek. Det er store høydeforskjeller i omradet, fra Holsfjorden 540 m o.h. og opp til Stolsvatn 1 078-1091 m o.h. Fjelltoppene i omradet nar opp i over 1 900 m o.h. Det er utbygd store reguleringsmagasiner og kraftanlegg i omradet. Magasinene i Stolsvatn og Strandavatn har et areal pa henholdsvis ca. 27 og 18 km2, med ca. 220 mill. m3 i Stolsvatn og 554 m3 i Strandavatn. Sammen med en del andre større og mindre vann er det tilsammen utbygd 873 mill. m3 reguleringsmagasin i dette vassdraget. Strandavatn er et flerarsmagasin, mens Stolsvatns magasinvolum omtrent tilsvarer den Arlige avløpsmengden i nedbørfeltet. Fra Stolsvatn kan flomvann tappes ned i Urunda til inntak Grenifoss pa tilløpstunnelen og videre til Hol l eller til magasinering i Strandavatn. Magasinvann fra Stolsvatn tappes via MjAvatn til Rødungen videre til Varaldsetvatn og derfra til den andre delen av kraftstasjonen Hol. Fra Hol gar vannet i tunnel og kanal til StorAni og Hovsfjorden. Fra Hovsfjorden føres vannet inn pa kraftverket Hol l, som har avløp til Holsfjorden og derfra videre inn pa Hol ll, med avløp til Strandafjorden. Limnologiske forhold Vannet i det meste av nedbørfeltet er lite pavirket av forurensninger fra menneskelig aktivitet. Surhetsgraden er gunstig for fisk og næringsdyr i hele omradet, med en ph pa omkring 7.0. Samtlige vatn kan karakteriseres som næringsfattige. Bare i Hovsfjorden og Holsfjorden er det merkbare virkninger av utslipp fra bebyggelse og virksomhet i omradet. Men siden savidt store vannmengder passerer gjennom vassdraget, er resipientkapasiteten forholdsvis tilfredsstillende.

4 1.1.4. Vegetasjon Naturgeografisk ligger utbyggingsomradet innenfor "fjellregionen", underregion "Hardangervidda". Vegetasjonen i de lavestliggende delene av omradet vest til Hovet bestar av blandingsskog, med bjørk og furu som dominerende treslag. Bjørkeskogen er stedvis rik pa stauder, bl.a. er tystbast konstatert sørvest for Hovsfjorden. Gruntvannsomr&dene i vestre deler av Hovsfjorden, som i 1985 ble fredet som naturreservat (v&tmarkl i henhold til naturvernloven, er hovedsakelig tilvokst med flaskestarr og elvesnelle. Lengre vest, og høyere opp, er dalsidene kledd med tett fjellbjørkeskog av varierende frodighet, som gradvis gar over i &pne hei- og myromr&der i snaufjellet. Einer, dvergbjørk, fjellkrekling og vier er meget vanlig i fjellomr&dene. Hele nedbørfeltet til Fl&døla ligger i snaufjellet. De nedre delene domineres av heier med bl&b.r, lyng og vierkratt, mens øvre deler er noe tørrere. Flyane preges for eksempel av tørre grasheier og snøleievegetasjon pa steder hvor snøforholdene gir kort vekstsesong. Den kalkrike berggrunnen i deler av dette nedbørfeltet er &rsaken til at flere krevende plantearter og vegetasjonssamfunn kan p&treffes. Myrene i omr&det er rike pa vier- og starrarter, spesielt ved Nedre Flyvatn, som ogs& fikk status som naturreservat (v!tmarkl i 1985. Store deler av utmarksomr&dene nyttes til beite. Dette, sammen med restene etter gammel seterdrift, p&virker vegetasjonsbildet flere steder. 1.1.5. Arealfordeling Den planlagte utbygging av Hol V - Hol og Al kommuner. Tab. 1.1 gir en arealfordelingen i de to kommunene. Rud vil berøre arealer i oversikt over den totale Tabell 1.1. Total arealfordeling i Hol og Al kommuner (km2l. Hol kommune Al kommune Totalt areal 1 857.3 1 173.1 Landareal 1 690.9 1 098.4 Ferskvann 166.5 74.7 Jordbruk 16.5 28.0 Produktiv skog 170.0 203.0 Fjell, impediment og annet areal 1 504.9 867.4

5 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling Selve anleggsdriften vil begrense seg til Hol kommune, hvor all tunnelbygging vil skje, og hvor ogsa selve kraftstasjonen vil bli plassert. Til dagpendlingsomradet regnes kommunene Al, Hol og Nore og Uvdal, alle beliggende i Buskerud fylke. Oppdaterte regionaløkonomiske beskrivelser vil ikke bli framlagt i denne rapporten. Det henvises i stedet til kap. 1.2 i vassdragsrapporten som ble utarbeidet for Nye Hol-prosjektet i 1984.

6 2. BRUKSFORMER OG NTERESSER VASSDRAGET denne vassdragsrapporten er det ikke tatt med temakart som viser den nøyaktige lokalisering av ulike bruks former og interesser som knytter seg til de berørte vassdragsavsnittene. Denne type materiale ble presentert i kartbilag som fulgte vassdragsrapporten for Nye Hol-prosjektet i 1984. 2.0. s og vanntemperatur Dagens isforhold Urunda, som er den naturlige avløpselv fra Stolsvatn, har sterkt redusert vannføring, og isforholdene er stabile ned til Storani og til avløpet fra Hol, 1-2 km ovenfor Hovsfjorden. Elvestrekningen mellom Hol og Hovsfjorden gar apen, og isforholdene i øvre del av Hovsfjorden er noe ustabile og stort sett lite egnet for trafikk. Holsfjorden er apen et stykke nedover fra utløpet av Hol l, men nedre halvdel av Holsfjorden er islagt med trafikksikker is over lengre perioder. Strandafjorden gar mye apen det meste av vinteren. Det kan danne seg noe is langs land og pa den nederste og dypeste delen, men isen kan aldri betraktes som trafikkbar. Magasinene ellers er islagte med trafikksikker is med unntak av omradene ved utløpsosene og utløpstunnelene, og over grunne terskler, med eller uten kanaler. Der strendene er bratte kan sprekkene i strandisen skape vansker for trafikk til og fra isen etter hvert som magasinene blir tappet ned. 2.1. Naturvern Omr&dets egenart, verneverdige og interessante omrader og forekomster Fl&døla Topografien og de geologiske formene i Fladølas nedbørfelt rna karakteriseres som typiske for regionen. Størstedelen av feltet er preget av viddelandskap med &pne daldrag. Høyfjellsformer kommer inn lengst i nord og vest med frontformer og urer. Nordvest for Nedre Flyvatn ligger et deltaomr&de hvor elva har et fint meandrerende forløp. Dette utpeker seg som særpreget, og er fredet som naturreservat for a sikre et uberørt vatmarkssystem med tilhørende plantesamfunn, dyreliv og fugleliv. Vegetasjonsmessig utgjør nedbørfeltet et stykke urørt østnorsk snaufjell, beliggende vesentlig i mellomalpin og høyalpin sone~ Den lavalpine vlerregionen er representert 1 omradets lavestliggende deler. Nedbørfeltet inneholder representative plantesamfunn for overgangene lavalpin/mellomalpin/høyalpin sone. Stedvis forekommer vegetasjonssamfunn med arter knyttet til kalkrike miljø i fjellet. Nedbørfeltet er urørt av kraft-

7 utbygging og praktisk talt urørt av annen kulturp!virkning. Urørte nedbørfelt er sjeldne i Buskeruds fjellstrøk, og dette bidrar til a heve omr!dets landskapsmessige verdi, særlig sett pa bakgrunn av at tilstøtende omrader er sterkt preget av utbygging. Hovsfjorden Hovsfjorden er en typisk dalsjø, ca. 3 km lang og omgitt av bratte dalsider. Fjorden er meget grunn, spesielt i vestre deler. Omradet har her karakter avelvedelta som har bygd seg opp til et stort gruntvannsomrade med enkelte mindre øyer. Disse omradene har en interessant flora og er ellers meget viktige hekke- og trekkbiotoper for en rekke vatmarkstilknyttede fuglearter. Vestre deler av Hovsfjorden har derfor blitt fredet som naturreservat etter naturvernloven. elveløpet mellom Hovsfjorden og Holsfjorden er det dannet jettegryter. Usteani Ved planlagt inntaksdam ved Kaupang gar Usteani i et dypt gjel som har stor landskapsmessig verdi. Referanseomrader Fladøla og Hovsfjorden Fladøla representerer et urørt vassdrag i et forholdsvis gjennomregulert fjellomrade. Dette styrker nedbørfeltets verdi som referanseomrade. Plante- og dyrelivet ved Nedre Flyvatn har av samme arsaker stor referanseverdi. Vestre deler av Hovsfjorden er til sammenligning forholdsvis sterkt pavirket av inngrep og har derfor lavere referanseverdi. Begge omradene har imidlertid pedagogisk verdi, bade lokalt og regionalt. Jettegrytene i elveleiet øst for Hovsfjorden egner seg godt som lokale ekskursjonsobjekt. Vurdering i regional og nasjonal sammenheng Fl!døla Fl!døla synes! inneholde vegetasjonssamfunn som representerer samtlige faser i overgangen fra lavalpin til høyalpin sone. Landskapet er stort sett typisk for regionen, med vidde og høyfjellsformer. Nedbørfeltet er praktisk talt urørt av inngrep, hvilket forhøyer omradets verdi i en fjellregion som fra før av er sterkt preget av kraftutbygging og andre former for tekniske inngrep. Nedbørfeltet omfatter ogsa deltaomradet ved Nedre Flyvatn som er fredet som naturreservat pa grunn av interessant plante- og dyreliv, spesielt vatmarkstilknyttede fuglearter.

8 Hovsfjorden De vestre delene av Hovsfjorden som er vat har regional verneverdi, først og trekkbiotop for ender og vadefugler, botaniske forekomster. fredet som naturreserfremst som hekke- og men ogs! p! grunn av 2.2. Friluftsliv Egnethet for friluftsliv Fl!døla og Urunda Nedbørfeltet til Fl!døla utgjør sammen med omr!det ved Urunda en del av et betydelig større sammenhengende fjellomr!de med stort potensiale for friluftsliv. Med unntak av kraftutbygging er omr!det lite berørt av inngrep. Fl!dølas nedbørfelt er uregulert og velegnet for fotturer, skiturer, bærsanking, jakt og fiske. Deler av omr!det har høy opplevelsesverdi, spesielt gjelder dette Nedre Flyvatn, Fl!døla og Urunda. Kaslegrasmyr og Strandavatn Omr!dene langs Rv 288 fra Myrland mot Strandavatn egner seg godt for friluftsliv. Det er ogs! lokalisert en del hytter og turi5tbedrifter i dette omr!det. Uste!ni Omr!dene lang5 men har flere i5ke forhold. U5te!ni er relativt godt egnet for friluft5liv, steder van5kelig adkomst p! grunn av topograf- Dagen5 bruk av omr!dene Fl!døla og Urunda Omr!det er forhold5vis lite benyttet. Bruken knyttes først og fremst til adkomstmulighetene fra vegforbindelsen over fjellet mot Buvatnet like øst for vassdraget, og fortsettelsen av denne videre innover mot Djup. Vegforbindelsen er ogs! viktig for brukergrupper hvor naturopplevel5en fra bil og fra ra5teplasser langs vegen spiller en viktig rolle. Sommer løyper og vinterløyper knytter omr!det til Myrland, ungsdalen og Ve5tredalen. Viktige aktiviteter er fotturer, 5kiturer, bær5anking, jakt og fi5ke. Uste!ni Dagens bruk er knyttet til langs vas5draget, men omrldet omfang. 5port5fi5ke og opplevel5e5verdi blir bare benyttet i be5kjedent

9 Alternative områder For de fleste av de ovenfornevnte friluftsaktivitetene finnes det alternative områder lokalt og regionalt. Vurdering av områdenes verdi for friluftsliv Flådøla og Urunda Nedbørfeltet til Flådøla og områdene ved Urunda utgjør en del av et større sammenhengende fjellområde med stort potensiale for friluftslivet. Gjennom stier og løypenett knytter dette omradet sammen Hardangerviddas fjellomrader og de store fjellområdene som strekker seg over mot Hemsedal og videre opp mot Jotunheimen. Deler av omradet har høy opplevelsesverdi. Ved flomvannføring utgjør spesielt Nedre Flyvatn, Flådøla og Urunda viktige landskapselementer. Tilgjengeligheten av området er god, dels fra fjellovergangen i øst, dels fra Rv 288 ved Myrland og Strandavatn i sør. Området er godt egnet for fotturer, skiturer, bærsanking, jakt og fiske. Flådølas nedbørfelt er urørt av kraftutbygging, og nesten helt urørt av annen kulturpåvirkning. Området står således i sterk kontrast til de tilgrensende fjellområder. 2.3. Vilt og jakt Generelt Over barskoggrensen i alle delområder finnes villrein, lirype og fjellrype. Jerv streifer i fjellområdene. barskogen og bjørkeskogbeltet finnes elg og enkelte rådyr samt en del orrfugl. pa myrer og i og ved store vann påtreffes de vanlige arter av vadere og ender som er utbredt i de høyereliggende indre deler av Østlandet. Av Sjeldne eller interessante fuglearter i fylkes sammenheng er det i områdene registrert kongeørn, fjellvåk, jordugle, trane, svømmesnipe, dobbeltbekkasin, temmincksnipe, dvergsnipe, brus hane og smalom. Alle disse artene er registrert hekkende i rimelig nærhet av de områder som vil bli berørt av planlagt utbygging. Enkelte mindre lokaliteter langs bredden av Stolsmagasinet har en viss ornitologisk interesse i fylkessammenheng. De mest spesielle eller interessante ornitologiske lokalitetene er imidlertid omradene ved Nedre Flyvatn Fladølas nedbørs felt og vestre deler av Hovsfjorden. Begge disse områdene ble fredet som naturreservat i 1985, blant annet pa grunn av rik forekomst av våtmarkstilknyttede dyre- og fuglearter. Referanseverdi Fladølas nedbørfelt er lite påvirket av menneskelige inngrep, hvilket medfører at dyre- og fuglelivet som er tilknyttet deltaområdene ved Nedre Flyvatn har stor referanseverdi. Vestre deler av Hovsfjorden er til sammenligning forholdsvis

10 sterkt plvirket av inngrep, og har derfor mindre verdi som refera~seomrllde. Begge lokal! tetene )ar imicller1;.l" itor- pedagogisk verdi. Produksjonsverdi Flere av delomradene har forholdsvis høy produksjon avarter som lirype, ender og vadefugler, eller er oppvekstomrader for sjeldne eller truete dyre- og fuglearter. Omradene inngar som viktige vinterbeiteomrlder for villrein. Bruksverdi Bruksverdien av de planlagte utbyggingsomradene er stor ved at de inngllr i viktige omrllder for smlviltjakt, villreinjakt og tildels elgjakt. Enkelte omrllder har dessuten stor opplevelsesverdi. Omrlldene er ogsa forholdsvis lett tilgjengelige. Samlet verdivurdering Hele omradet har stor verdi i viltsammenheng. flere av delomradene tilholdssted for sjeldne arter. Blant annet er eller truete 2.4. Ferskvannsfisk og fiske Generelt Nedre Flyvatn er det en god ørretbestand med forholdsvis normal kvalitet og størrelse. Fllldøla er ørretbestanden middels tett og av normalt god elvekvalitet. Urunda og Storani har pil grunn av tidligere regulering minimal betydning som fiskeelver. Ogsa Strandavatn og Stolsvatn har tapt verdi som fiskevann som følge av omfattende reguleringer. Ustellni har en god ørretbestand av brukbar kvalitet. Representativitet Fiskefaunaen i omradet bestlr av ørret og muligens ørekyte i Strandavatn, ørret og ørekyte i Stolsmagasinet og ørret, ørekyte og røye i Hovsfjorden og Holsfjorden. lustedalsfjorden, som renner ut i Usteani, finnes ogsll sik i tillegg til ørret, røye og ørekyte. Alle høyereliggende vassdrag er rene ørretvassdrag, unntatt Urunda og Storllni som ogsll har ørekyte. Referanseverdi Flere av vassdragene har allerede fatt nedsatt referanseverdien pl grunn av tidligere reguleringer.

11 Produksjonsverdi Produks-3-onen alt ilsk,er-9odi -Nedre Flyvatn og deler av Fl& døla, men liten i Urunda og Stor!ni. l de regulerte elvene kan produksjonen økes ved! p!legge minstevannføring, bygge terskler og sette ut fisk. Utsetting av fisk vil kunne øke produksjonen av fisk i alle vann og elver hvor bestanden ikke er for tett fra før. Bruksverdi Sportsfiske er ikke organisert i noen av vassdragene, unntatt i Holsfjorden og Hovsfjorden med Stor!ni. Den generelle bruken av elvene til fiske er begrenset, men vil kunne økes gjennom kultiveringstiltak som organisering, bygging av terskler og utsetting av fisk. 2.5. Vannforsyning øvre enden av Sudndalsfjorden finnes det forskjellige turistanlegg, med hotell, skiheis og annen virksomhet. Anleggene har i det vesentlige grunnvannsforsyning. Videre nedover langs Storani mot Hovet finnes det neppe vannforsyningsinteresser i tilknytning til vassdraget. Det meste av tettbebyggelsen i Hovet og Hol tettsted forsynes fra hvert sitt vannverk med inntak fra overflatevannkilder i fjellomradene nord for bebyggelsen. Det foreligger planer for utbygging av grunnvannsforsyningsanlegg for Hol og Hovet. Det tas ikke vann til vannforsyning fra Uste!ni elva fra Holsfjorden eller Hallingdalselva ned fjorden. Vannforsyning til spredt bebyggelse omr!det ved Kleivi tas trolig fra løsavsetninger vassdraget. eller utløpstil Strandaog industrii nærheten av 2.6. Vern mot forurensning Fra turistanleggene og boligbebyggelsen i Sudndalen er det anlagt spredte avløpsanlegg, for det meste med infiltrasjon i grunnen. Det er gitt utslippstillatelse for et større mekanisk-kjemisk renseanlegg for omr!det, med utslipp til Sudndalsfjorden. Anlegget har en kapasitet pa 2 000 pe., men eksisterende turistvirksomhet, boliger og hytter utgjør ca. 720 pe. N!r dette anlegget er utbygd, vil infiltrasjonsanleggene bli nedlagt. Det er anlagt biologisk-kjemisk renseanlegg for Hovet, med avløp til Store!ni nedenfor kraftstasjonen Hol l. Renseanlegget har kapasitet for 550 pe., og den naværende belastningen er pa ca. 350 pe. En del av bebyggelsen i ytterkanten av tettstedomradet er foreløpig ikke tilknyttet det felles avløpsanlegget.

12 For Hol tettsted er det et renseanlegg med kapasitet for 850 pe., med biologisk-kjemisk rensing. Belastningen fra tettstedet tilsvarer ca. 550 pe. øst og vest for Hol tettsted er det en del bebyggelse og virksomhet som vil bli tilknyttet avløpsanlegget pa lengre sikt, men bebyggelsen ved Hagafoss i øst.eooen--av ~ HG15ft&l'*n vu~ -neppe-b11 UJmytt~t-HQl rea8~anlegg innen overskuelig framtid. tillegg til avløp fra tettsteder og spredt bebyggelse, far vassdraget en del tilførsler fra landbruk og turistvirksomhet i omradet. Usteani tilføres avløpsvann fra tettsteder (Geilo med eget renseanlegg for 8 000 pel og spredt bebyggelse, samt landbruks- og turistnæring fra Ustaoset (eget renseanlegg for Ustaoset med kapasitet for 1 000 pel til Kleivi. Det er tale om betydelige forurensnings tilførsler og sterkt redusert vannføring, slik at det er høyst merkbare ulemper av forurensninger i dette vassdragsavsnittet. lomradet fra det planlagte inntakssted for overføring av Usteani til Holsfjorden er det imidlertid forholdsvis beskjedne avløpsmengder fra spredt bebyggelse, landbruk og turisme, samt et institusjonsbygg. Holsfjorden mottar avløp fra bebyggelse og virksomhet i Hol og Hovet, og det oppstar periodevis lokale ulemper pa grunn av disse utslippene. Det er bygget renseanlegg for tettstedene Hol og Hovet, men det mangler utbygging aven del ledningsanlegg for overføring av kloakkavløp til renseanleggene. Ved Kleivi er det utslipp av sanitæravløp fra industribedriftene, og det er anlagt et søppelforbrenningsanlegg for HallingdalSkommunene i dette omradet. 2.7. Kulturminnevern Omradet generelt Hallingdal finnes det en rekke kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder. Tallrike funn i Hallingdalsfjellene viser at steinalderfolk har utnyttet fjellressursene gjennom tusenvis av ar. De fleste spor etter steinalderbosetning finnes ved de større vannene. Gyrinosvatn og Buvatn er eksempler pa funnrike steder. Funnene ved Gyrinosvatn er blant de eldste som er gjort i norsk høyfjell. Boplassene er neddemt ved tidligere kraftutbygging, men det finnes trolig liknende boplasser i omradet. Dalføret hadde fast gardsbosetning fra jernalderen av. Det er gjort gravfunn og det er bevart flere gravhauger. middelalderen var det kirkesteder bl.a. i Hol, Al og Hemsedal. Denne bosetningen er bakgrunn for tallrike spor etter utmarksbruk i form av dyregraver, tufter og jernutvinningsanlegg. Det finnes to typer dyregraver, og flere dateringer viser at de ble benyttet i middelalderen. Tufter i fjellomradet er ogsa datert til middelalder og kan trolig knyttes til fangst og beitebruk. En stor tuft ved Stolsvatn er spesielt interessant fordi den viser fast bosetning i middelalderen. Tufta er demmet ned ved tidligere regulering.

13 de øvre delene av fjelldalene finnes mange spor etter jernutvinning i form av slaggforekomster, kullgroper og tufter. Flere interessante spørsmål knytter seg til jernutvinninga. Hvor viktig var jernutvinninga for økonomien i Øvre Hallingdal? Var det spesialister som drev produksjon, og ble jernet videre bearbeidet i dalen? Mange steder i fjellbygdene i Al, Hol og Hemsedal har byggeskikken på gardene fortsatt bevart mye av det før-industrielle preget. Her er tun med forholdsvis mange upanelte, laftede hus, og en kan enna oppleve de tradisjonelle hus typene som tidligere var vanlige i store deler av Hallingdal. Eksempler pa godt bevarte gardstun i Sudndalen i Hol er Veslegard (fredet), Gudbrandsgard (fredet>, Dokken og Hivjubakken. Til gardene hører et stort antall sager, kverner og andre vassdrevne anlegg. Det er bevart et stort antall støler som inngar i et omfattende flyttesystem. Heimestølen ble brukt vår og høst og langstølen om sommeren. En stor del av stølshusene har preg av 1800-tallet. Her er forholdsvis store, laftede sel, fjøs og løer. Store deler av omradene med gammel bebyggelse er allerede sterkt berørt av utbygging, dels av kraftutbygging, dels av turistanlegg og hyttebebyggelse. Dette har redusert kulturminneverdiene og det er pavist at interessante kulturminner er demmet ned. Men flere steder kan enna den gamle gards- og stølsbebyggelsen oppleves i sitt opprinnelige miljø. Dette gjelder bl.a. Grøndalen i Hemsedal, Krakhamarstølen i Al og området ved Hivjufossen og langs Sudndalsfjorden i Hol. Disse peker seg ut som kulturhistorisk særlig viktige omrader. Det kan være minner etter tamreindrift i området. Vurdering Kulturminnene i området er varierte og dekker et langt tidsrom. De er typiske for området og har store opplevelsesverdier og kunnskapsverdier i regional sammenheng. Flere kulturminner er Sjeldne. Mange kulturminner er nært knyttet til elver og vann. Store deler av Øvre Hallingdal er allerede berørt av store moderne inngrep som kraftutbygging, turistanlegg og hyttebebyggelse. nteressante kulturminner er demmet ned ved tidligere reguleringer. Dette øker verdien av de gjenværende omr!dene hvor kulturminnene fortsatt kan oppleves i sitt opprinnelige miljø.

14 2.8. Jord- og skogbruk Tabell 2.1. Næringsmessig oversikt, basert pa landbrukstellinga 1979. Hol kommune Al kommune Driftsenheter > 5 daa Jordbruksareal, 1 000 daa Prod. barskog, 1 000 daa Prod. lauvskog, 1 000 daa Skogsavvirkning, 1 000 m3 Storfe, antall Sau og lam, antall Geit, antall Vanningsanlegg, antall Areal som kan vannes med eksisterende anlegg, daa Nettoinntekt landbruket: OVer 90 (antall bruk) 50-89 (antall bruk) 266 16.3 66.3 104.0 7. O 948 12 926 27 705 56 57 391 27.7 116.6 86.1 14.5 2 396 16 432 1 040 65 1 792 161 78 Jordbruk Jordbruket i kommunene er avgjørende for sysselsetting/ bosetning. Det er tradisjonelt husdyrhold som preger driften. Forgrunnlag basert pa intensiv bruk av tilgjengelige dyrkede arealer er avgjørende for opprettholdelse og økning av aktiviteter i jordbruket. 97. av dyrket areal nyttes til eng. Det er registrert dyrkingsarealer i kommunene. Disse er lokalisert til omrader der utbyggingen kan skape konflikter. Kunstig vanning er nødvendig i distriktet. Skogbruk Barskogarealene er av lav og middels bonitet. Det er betydelige lauvskogsomrader. Skogsdriften er ofte preget av vanskelige driftsforhold. Det er vanskelig a forsvare store investeringer i vegbygging mv. for a øke avvirkning i marginale omrader. 2.9. Reindrift Det er ikke reindriftsinteresser 1 dette omradet etter at driften i østre Hol Tamreinlag ble nedlagt 1 1981.

15 2.10. Flom- og erosjonssikring Planene for nye vannkraftprosjekter i Hallingdalsvassdraget vil i stor utstrekning berøre vassdrag som tidligere er utbygd til kraftproduksjon. En er ikke kjent med større flom- og erosjonsproblemer i de elver som blir berørt. 2.11. Transport En kjenner ikke til at elveisen strekninger der reguleringen har antas dette A være mulig. sen av skiløpere. blir trafikkert, men pa elveført til redusert vannføring, pa fjellmagasinene blir brukt

16 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3.0. UTBYGGNGSPLANER 012.CZ HALLNGDALSVASSDRAGET Bilag 3.A - Kraftverkene i Hallingdalsvassdraget. " 3.B - Skjematisk oversikt over Hallingdalsanleggene. Vannkraftkildene i Hallingdal er tatt i bruk over en sammenhengende anleggsperiode i tiden 1940-1967, hvor det ble bygget i alt 9 kraftstasjoner i Oslo Lysverkers regi. Hol kommunes anlegg ørteren kraftverk (1967) og Ustekveikja (1983) utnytter eksisterende reguleringer i nedslagsfeltet for Usta kraftverk. Al kommune har modernisert Al kraftverk, og utnytter nå restvannføringen i Hallingdalselven etter at Nes kraftverk ble igangsatt. 3.0.1 HOLSUTBYGGNGEN februar 1940 vedtok Oslo bystyre å søke om konsesjon på utbygging av Holsvassdraget, og om å sette anleggsarbeid igang høsten 1940 eller så snart konsesjon forelå. Konsesjon ble gitt, men på grunn av krigen ble anleggsarbeidene ved Holsanleggene forsinket. Først i 1949 kom de første aggregater igang ved Hol, med drift av Vatnasiden. årene 1955-56 kom aggregatene i drift på Strandevannsiden. Hol l kraftverk fulgte i 1957, og deretter Hol i 1958. alt er det i Halselven og Vatna etablert magasiner på 873 mill.m3 for et nedbørsfelt på 721 km 2 som har et midlere årsavløp på 748 mill.m3, beregnet for normalperioden 1930/60. 3.0.2 HEMSLUTBYGGNGEN Samtidig med at anleggsvirksomheten pågikk i Hol, planla Oslo Lysverker utbygging av Hemsilvassdraget. Planene ble her vedtatt av Stortinget i 1956. Anleggsarbeidene pågikk i årene 1957-60. Først ble det bygget to mindre kraftverk, Brekkefoss og Gjuva, for å skaffe kraft til anleggsdriften for Hemsil og Hemsil l. Hemsil kraftverk har hovedrnagasin som utgjør 205 mill.m3, med et nedbørsfelt på 225 km 2 og 217 mill.m3 i midlere årsavløp. Hemsil l kraftverk har inntaksmagasin i Eikrebekken. Her samles vannet fra Gjuva og Hemsil kraftverker, samt det uregulerte tilsig fra et 631 km 2 nedbørsfelt, i alt 711 mill.ro3 årlig avløp. På grunn av det store avløp, 451 mill.m3 fra uregulert nedbørsfelt, renner det hvert år store vannmengder forbi inntaksdammen ved Eikrebekken. 8(16-f)korr/not/nol-128-ojw-s8

17 3.0.3 USTE-/NES-UTBYGGNqEN Ved siden av de kraftkilder som Oslo Lysverker hadde ervervet i Hol og Hemsedal, var det store utbyggingsmuligheter i Usta og Hallingdalselven, men rettighetene var fordelt på flere. Fallrettseierne Oslo, Buskerud og Akershus ble i 1959 enige om en felles utbygging. Av kraften fra Uste- og Nes-utbyggingen er Oslo Lysverkers andel på 4/7, Buskerud og Akershus fylker henholdsvis 2/7 og 1/7. Planlegging og utførelse av anleggene er utført av Oslo Lysverker. Usta kraftverk kom på nettet i 1965, mens Nes kraftverk med sine fire aggregater ble satt i drift i 1967. Ved Ustereguleringen ble det etablert 474 mill.m3 magasinkapasitet med årlig tilløp 608 mill.m3 til Usta kraftverk fra et nedbørsfelt på 544 km 2 Nes kraftverk utnytter et stort uregulert felt samt regulert vannføring fra Hol - og Usta kraftverker, men er pålagt å avgi en minstevannføring til Hallingdalselven fra dam Strandefjord. Magasinkapasitet for Nes kraftverk er på i alt 1245 mill.mj, det totale årstilløp utgjør 1838 mill. m 3 og av dette avgis 158 mil1.m3 for minstevannføring. 3.0.4 PRODUKSJONSVERK HALLNGDAL l nedenstående tabell er angitt hoveddata for Oslo Lysverkers anlegg samt Hol og Al kommunes kraftstasjoner i Hallingdal. Alle tall er referert kraftstasjon: KRAFTSTASJON ytelse Midlere Eier- Disp.prod. for OL fra- (navn) produk- andel trukket kons.kraft sjon OL Andel Bestemmende år MW GWh (%) % MW GWh Hol 189 712 100 90 170 578 Hol l 26 95 100 90 23 65 Hol 60 228 100 90 54 184 Hemsil l 70 293 100 90 63 220 Hemsil l 83 518 100 90 75 396 Gjuva 9 32 100 90 8 24 Brekkefoss 2 9 100 90 2 7 Usta 180 781 57,1 51,4 93 363 Nes 250 1. 367 57,1 51,4 129 585 SUM 869 4.035 (60) 617 2.422 ørteren 10 23 Ustekveikja 41 100 Al 2 10 SUM Hallingdal 922 4.168 a ( 16- f ) kor r not n o l - 1 28- o j w - s a

3.1 TDLGERE PROSJEKTER 18 Planlegging av nye vannkraftprosjekter i Hallingdalsvassdraget vil i stor utstrekning bli influert av de kraftanlegg som allerede er etablert. Ved konsesjonsbehandlinger og i prosedyrer ved reguleringsskjønnene har det vært lansert en rekke alternativer og småprosjekt for utbygging, mens andre prosjekter har vært vurdert i forbindelse med "Verneplan for vassdrag" og "Samla Plan". utbyggingsetappene i Hallingdal har vært tilpasset forbruket i Oslo, og anleggsperioden strekker seg derfor over en rekke år. Forutsetningene og begrunnelsene for de eldste kraftanlegg er preget av den tids teknologi og behov. dag ville kraftverkene kanskje blitt prosjektert og bygget med andre dimensjoner og utnyttelsesgrader. 3.1.1 forbindelse med "Samla Plan" er det utarbeidet en rekke prosjekter. Oslo Lysverker har sett på de mest lovende utbyggingsprosjekter som er nær knyttet til dagens produksjonsanlegg. Ved undersøkelse av nye prosjekter, inngår det i tillegg vurdering av alternativ med modernisering av eksisterende kraftanlegg, overføringer og reguleringsanlegg. St.meld. nr. 63 (1984-85) og fylkesvis omtale for Buskerud (Del l: MD okt. 84) inneholder følgende prosjekter ovenfor Nesbyen i Hallingdal: Prosjekt 04365 04370 04374 04380 " " " " " " " " " 04382 04386 Hemsil ll: utbygging Eikrebekkdam- Sjong. Hemsil Overf. Bjøbergåni til Flævatn. Hol Usta overf. Hol ll. Nye Hol utbygging fra Stolsvatn. " "/Hivju: Overf. til Strandevatn. " "/Votna: " Breåni til Rødungen. Lengjedalen: Overf. Ustekveikja. Rukkedal. 3.1.2 Vassdragsdirektoratet har gjennomført en landsomfattende kartlegging av gjenværende vannkraft, som er publisert i VU/V.23 "Mulig vannkrafttilgang frem til år 2005". Hallingdalsprosjektene er klassifisert således: l.c Kategori l - kan konsesjonsbehandles: Hol (26 GWh) 2.a Kat. l/ll - Videreføring i SP-systemet/ Verneplan l: Nye Hol (91 GWh) Prioritetsgruppe 6 Nye Hol Hivju (45 GWh) Nye Hol Votna (65 GWh) Hemsil (169 GWh) Lengjedalen (35 GWh) Rukkedal (45 GWh) " 12 " 10 " " 8 14 " 11 VU/V.23 angir: Hol og Hemsil som utvidelses/opprustningsprosjekter, Nye Hol Votna hvor ny plan vil bli utarbeidet, mens Nye Hol Hivju og Lengjedalen er prosjekter - som vurderes i Verneplan V. 8(16-flkorr/not/nol-128-ojw-sa

19 3.2 NYE UTBYGGNGSPLANER For oppdatering av prosjektene i SP-systemet, har Oslo Lysverker sett nærmere på kraftpotensialet knyttet til Nye Hol, Hol og Hemsil ll. Videreføringsprosjekter er utarbeidet og foreligger i rapportene: A) B) C) Hol V-Rud, Hemsil ll, Hol V-Kleivi, datert 15. januar 1990. " 24. februar 1989. " 15. januar 1990. Prosjekt A, Hol V - Rud og prosjekt B, Hemsil med sine tre utløpsalternativer i Hallingdalselven er separate uavhengige utbyggingsprosjekter, mens prosjekt C, Hol V - Kleivi er derimot et fellesalternativ. 3.2.A. Prosjektbeskrivelse Hol V - Rud: For å få en oversikt over hvilket energipotensiale Oslo Lysverker kan utnytte i Hol, er det laget en forstudie på forskjellige nyanlegg i Hol. En ny pumpekraftstasjon kalt Hol V - Rud er tenkt å delvis erstatte Hol og Hol l. Stasjonen er plassert i fjell bak eksisterende Hol l kraftstasjon. Kraftverket vil ha Strandevatn og Stolsvatn som hovedmagasiner, og utløp i Holsfjorden. Pumpedrift er tenkt med undervann i Høvsfjord og overvann istrandevatn. Usteelva vil bli overført til Høvsfjord for pumping opp i flerårsmagasinet Strandevatn, som er prosjektert med tilleggsregulering ved 10 m synkning til LRV = 940. 3.2.B. Prosjektbeskrivelse Hemsil ll: Det er foretatt en forstudie på forskjellige utvidelsesmuligheter for Hemsil l kraftstasjon. Den nye stasjonen er kalt Hemsil ll, og blir beliggende i nær tilknytning til Hemsil l kraftstasjon. Tre ulike valg av utløp er vurdert. Disse gir henholdsvis 124, 152 og 173 GWh ny kraft. utbyggingskostnadene er tilsvarende 543, 723, 812 mill.kr. prisnivå 01.01.89. Andre verdier/kostnader enn de rene utbyggingskostnader er ikke lagt frem i denne rapport. Ved 7% rente blir utbyggingskostnadene 492, 655 og 736 mill.kr. 3.2.C. Prosjektbeskrivelse Hol V - Kleivi: Som et alternativ til prosjekt A Hol V - Rud i fjell bak Hol kraftstasjon, er det vurdert en plassering i fjell i nær tilknytning til Hol kraftstasjon i Kleivi. Stasjonen er tenkt å delvis erstatte Hol, Hol l og Hol ll. Kraftverket vil ha Strandevatn og Stolsvatn som hovedrnagasiner, og utløp i Strandefjorden. Pumpedrift er tenkt med undervann i Holsfjord og overvann i Strandevatn. Som i prosjekt A er det tenkt tilleggsregulering ved 10 m senkning. a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa

20 Usteelva vil bli overført til Holsfjord og en overføringstunnel fra Eikrebekkdamrnen i Hemsedal overfører Hemsil. tillegg til Hemsil, vil overføringen ta inn elvene Lya, Votna og Kvinda via nye inntaksdammer. 3.2.3 Sam men dra g: Nøkkeldata for nye kraft (prisnivå 01.01.89): Prosjekt MW GWh Utb.- nvestering kostnad s v år mill.kr. kr/kwh A. B. c. Hol V - Rud 270-167 818 651 1205 1,85 (O) (-30) (65) (25) Hemsil - alt.l 90 318 298 616 492 0,80 - alt.2 95 329 315 644 655 1,02 - alt.3 100 338 327 665 736 1,11 Hol V - Kleivi 320-311 1088 92 2022 2,60 (O) (-20) (45) (35) Tall i parentes er antatt gevinst i nedenforliggende verk. Av tabell "Nøkkeldata for ny kraft", ser en at prosjekt Hemsil og Hol V - Rud for en lavere investering vil gi større årsproduksjon enn fellesalternativet Hol V- Kleivi. Basert på marginalbetraktningen, faller fellesprosjektet uheldig ut, men tilføres verdier ved modernisering/opppussing og forhøyet levetid av eldre kraftverk samt fordeler ved lavere driftsomkostninger endres nytteverdiene. 3.3.A UTBYGGNGSPLAN HOL V - RUD. Bilag 3.l.A Bilag 3.2.A VU-skjema. Tunneloversikt, kraftstasjonsområdet. 3.3.1.A TEKNSK BESKRVELSE AV PROSJEKTET Prosjektet går i hovedsak ut på å bruke magasiner i Strandevatn og Stolsvatn. Ved tilleggsregulering senkes Strandevatn 10 m. Vannet kan tappes direkte fra enten Stolsvatn eller Strandevatn, ved hjelp av luker i tverrslag, Kaslegrasmyr. En ny kombinert pumpe/turbin kraftstasjon, Hol V - Rud, plasseres i fjell ved eksisterende Hol kraftstasjon. Avløpstunnelen drives ned til Holsfjorden ved Hol l kraftstasjon. En ny overføringstunnel fra Kaupang, 3 km sydvest for Hagafoss, tar inn restvannet fra Usteelva, og overfører dette til Høvsfjorden. Høvsfjord vil bli undervann for pumpedrift, med overvann i Strandevatn. Nedenfor beskrives prosjektet i detalj fra inntak via kraftstasjon til utløp. Tabell Al gir data for det nye Rud kraftverk og virkningen av Rud på HOlsverkene og Nes kraftverk. Tabell A2 viser endringer i forhold til eksisterende system. a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa

21 TABELL Al: DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGNG: ALT. R.18 K raf t v e r k år 2005/06 Hol l-v Hol l-s Hol 2 Hol 3 Rud Nes Total 1.0 TLLØPSDATA H= 333.5 L~ 289.0 Nedbørfelt (km 2 ) 98,4 289,0 429,2 1124,9 622.5 2421,3 - Midlere tilløp (mill.m3 ) 115,4 67,4 334,7 H= 336,0 1136,9 L= 33L1. 2208,4-673.1 Midl.prod.vann (mill.m3 ) 115,0 67,3 296,1 1126.3 804,0 2025,2 - Magasin (mill.m3/%) O 679,0 O O - 198,9 O 2.0 STASJONSDATA H = 544 Midlere brt.fallhøyde(m) 406 371 47 97 L.. 427 287-1,089/ Midl. energiekv. (kwh/m3 ) 0.965 0,869 0,120 0,228-1,129 0,683 - Maks.ytelse ved midlere 90 100 27 62 + - 270 250 799 fallhøyde (MW) Maksimal slukeevne ved 26 30 70 75 60/ 110 - midlere fallhøyde (m3/s) - 40 Brukstid (timer) 1233 680 1630 4048 3011 5460-3.0 PRODUKSJON Midl. vinterprod.(gwhjår) 104 55 28 228 818 1071 2303 Midl. pumping (--"---) O O O O - 224 O - 224 Midl. sommerprod.(gwh/år) 7 4 8 29 57 311 417 Midl. produksjon (GWh/år) 111 59 36 257 875 1383 2496 4.0 UTBYGGNGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetid, mill kr - kostn.nivå 1/1-89 *) 1205 - " " 1/1-86 *) 941 Netto utb.kostn. (kr./kwh) - kostn.nivå 1/1-89 *) - - " " 1/1-86 *) - 0konomiklasse pr. 1.1.89 - Byggetid (ca. år) 5 5.0 NEDENFORLGGENDE VERK Midl. energiekv.(kwhjm3 ) Økt produksjon (GWh/år) *) Totale utbyggingskostnader er inkludert med mill kr. som en foreløpig antatt verdi for nåværende Hol 1-3. a(16-f)korrjnotjnol-128-ojw-sa

22 TABELL A2: DATA FOR ENDRNGER' KRAFTVERKENE ETl'ER UTBYGGNG: ALT. (X1.B-R1.B) K raft v e r k Ar 2005/06 Hol l-v Hol l-s Hol 2 Hol 3 Rud Nes 1.0 TLL0PSDATA H" 333,5 L= 28~!0 Nedbørfelt (km 2 ) - 293,7-29,8 186,6 186,6 622,5 O - H= 336,0 Midlere tilløp (mill.m3 ) - 297,7-38,3 132,4 132,4 L= 331!1 673,7 Midl.prod.vann (mill.m3 ) - 337,9-258,3-602,8 97,5 722/-136-0,8 - Magasin {mill.m3/%} O 125,0 O O 125,0 O 2.0 STASJONSDATA H = 544 Midlere brt.fallhøyde{m) 406 371 47 97 L = 427 287 - - 1,102/ Midl. energiekv. (kwh/m3 ) - 0,011 0,020 0,008-0,001-1,141-0,002 - Total Maks.ytelse ved midlere 90 100 27 62 + - 270 250 + 270 fallhøyde (MW) Maksimal slukeevne ved 26 30 70 75 60/ 110 + 60 midlere fallhøyde (m3/s) - 40 Brukstid (timer) - 2400-3220 - 2444 322 3011-116 - 3.0 PRODUKSJON Midl. vinterprod.(gwh/år) ( " ) - 168 356-65 40 818 101 370 Midl. pumping O - O O O - 224 O - 224 Midl. sommerprod.(gwh/år) - 17 3-10 - 14 57-116 - 96 Midl. produksjon (GWh/år) - 185-353 - 75 27 875-15 50 4.0 UTBYGGNGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetid. mill kr - kostn.nivå 1/1-89 *) 1205 -.. " 1/1-86 *) 944 Netto utb.kostn. (kr./kwh) - kostn.nivå 1/1-89 *) - -.. " 1/1-86 *) - Økonomiklasse pr. 1.1.89 - Byggetid (ca. år) 5 5.0 NEDENFORLGGENDE VERK Midl. energiekv.(kwh/m3 ) Økt produksjon (GWh/år) *) Totale utbyggingskostnader er inkludert med mill kr. som en foreløpig antatt verdi for nåværende Hol 1-3. a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa

3.3.1.1.A FALLHØYDER 23 Hol V Rud kraftverk Overvann max./min. (kote) 1091/1078 x) Undervann max./min. (kote) 542/541 xx) Brutto fall. middel (m) 545 Netto fall, middel (m) 525 Pumpedrift undervann (kote) 589 xxx) x) Reguleringsgrenser i Stolsvann. xx) Reguleringsgrenser i Holsfjord. xxx) ---------"-------- i Høvsfjord. 3.3.1.2.A DRFTSVANNVEER Bilag 3.2A - Rud kraftverk Bilag 3.3A - Område ved Flådøla På første del av tunnel systemet nedenfor Stolsvatn tas Flådøla inn, og tilløpstunnelen følger samme dalside til kryssing med Urunda ved Greinefoss/inntak Urunda. Videre går den nye tilløpstunnelen parallelt med Strandevannstunnelen frem til fordelingsbasseng ved Rudetoppen, deretter trykksjakt ned til kraftstasjonen og videre avløpstunnel til Holsfjord i området ved avløp for Hol l. Driftsvannveiene har følgende data: Fra Til Type Lengde Tverrsnitt (m) (m3 ) Holsvatn Kaslegrasmyr Tunnel 5 000 40 Strandev. Randen Tunnel 11 200 45 Rudetoppen Kraftstasjon Trykktunnel 6 130 45 Kraftstasjon AvlØp Hol l Tunnel 5 440 45 3.3.l.3.A OVERFØRNGER Foreslåtte prosjekter har følgende data for overføringstunneler: Fra Til Type Lengde Tverrsnitt (m) (rn3 ) Flådalen Stolsvatn Tilløpstunnel 100 19 usteåni Høvsfjord Tunnel 5 100 19 3.3.2. A HYDROLOG - REGULERNGSANLEGG 3.3.2.1.A VANNMERKER. Alle data om nedbørsfelt knyttet til tidligere konsesjoner og vannmerker er brukt direkte, mens de nye delfelter er planimetrert fra N.G.O.kart i målestokk 1:50000. Bilag 3.B viser oversikt over vannmerker med tilhørende nedbørsfelter, samt delfelter som har vært naturlig oppdeling for nye kraftverksprosjekter i Hallingdal. a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa

24 Fordeling av tilsiget innen nedbørsfelter er foretatt på grunnlag av Hydrologiske avdelings isohydatkart 0tlandet for normalperioden 1930-60, utgitt september 1978. på bilag 3C er vist nedbørsfelter, avløpsintensitet, eksisterende kraftverker og nye utbyggingsprosjekter. 3.3.2.2.A MAGASN For Hol V - Rud kraftverk vil en bruke Strandevatn og Stolsvatn magasiner for Holsreguleringen. Strandevatn reguleres ytterligere ved 10 m senkning til LRV = 940. 3.3.2.3.A NEDBØRS FELT - AVLØP Nye overførte nedbørs felter i nedenstående tabell, bidrar til økt produksjon i kraftverkene. Feltets nntaks- Areal Spesifikt Midlere avløp navn kote avløp m.o.h. km 2 1/s/km 2 m3 /s millom3 Til Stolsvatn: L Flådøla 39,8 30,0 1,21 38,3 Til Høvsfjord: 2. usteåne l 186,6 22,5 4,20 132,4 3.3.3.A VANNVEER 3.3.3.0.A TLLØPSTUNNELEN Tilløpstunnelen drives fra 2 arbeidssteder, tverrslag - Kaslegrasmyr, og tverrslag l - Randen. 3.3.3.1.A TVERRSLAG - KASLEGRASMYR Tverrslag er plassert 300 m sørøst for eksisterende tverrslag på Kaslegrasmyr. Tverrslagstunnelen på 800 m og 35 m 2 krysser under eksisterende tilløpstunnel til Hol, og inn til nytt tunnelkryss. Fra tunnelkryss og vestover drives tilløpstunnelen 3850 m og 45 m 2 frem til inntaket i Strandevatn, der det monteres en inntaksluke i åpen sjakt. nntaksgrind monteres inne i tunnelen nedstrøms luka. Fra Tverrslag drives også en 5200 m, 40m 2 tunnel nordover til Stolsvatn, der det monteres en inntaksluke i åpen sjakt. nntaksgrind monteres også her nedstrøms luka. nntaket er plassert ved vestre damfeste av eksisterende Stolsvannsdam. Flådøla blir tatt inn i Stolsvanntunnelen via en 60 m lang sjakt. driftstunnelene mot Stolsvatn og Strandevatn monteres det ved Tverrslag doble pakkboksluker. Fra Tverrslag drives tilløpstunnelen ca 2300 m med areal 45 m 2 mot Tverrslag l, Randen. a(16-f)korr/not/nol-128-ojw-sa